Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Anne Marit Bjørnflaten, Susanne Bratli, Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli,
Magne Rommetveit og Tone Merete Sønsterud, fra Fremskrittspartiet,
Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne
Sortevik, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Lars Myraune og Ingjerd
Schou, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra
Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Kristelig Folkeparti,
lederen Knut Arild Hareide, vil peke på at det har vært
et stort lokalt engasjement for å få frem for Stortinget denne utbyggingen
av E18 i Vestfold. Komiteen viser i denne forbindelse
til behandlingen av Nasjonal transportplan 2010–2019 der strekningen
også ble prioritert høyt. Utbyggingen vil innebære at det vil være
sammenhengende firefelts motorvei på E18 fra Oslo til Larvik.
Komiteen vil peke på at det store
lokale engasjementet for å få frem denne utbyggingen til Stortinget,
også har sammenheng med at denne strekningen er en del av hovedferdselsåren
mellom Oslo og Kristiansand og Stavanger. Den aktuelle delstrekningen
er nå en av flaskehalsene som gjenstår på strekningen mellom Oslo
og Larvik. Komiteen vil videre peke på at når denne
strekningen nå blir bygget ut, gjenstår bare parsellen Bommestad–Sky
før hele E18 igjennom Vestfold har firefelts motorvei. Komiteen vil
peke på at denne utbyggingen er en del av fire delprosjekter på
strekningen mellom Gulli i Vestfold og Langangen i Telemark. Komiteen vil
peke på at den totale utbyggingen er på ca. 50 km og strekningen
Gulli–Langåker er på ca. 25,5 km. Komiteen har merket
seg at utbyggingen av Gulli–Langåker skal gjennomføres ved at dagens
E18 rehabiliteres og omgjøres til nordgående felt, mens det skal
bygges ny sørgående kjørebane.
Komiteen har merket seg at dagens
vei har en årsdøgntrafikk på mellom 20 000 og 25 000 biler, og at
hastigheten varierer mellom 80 og 90 km/t. I perioder er det noe
kødannelse og fremkommelighetsproblemer. Dette gjelder spesielt om
sommeren og i utfartshelger. Komiteen mener derfor
at utbyggingen vil innebære at kødannelser og andre fremkommelighetsproblemer blir
redusert kraftig på E18.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, vil peke på at bygging av midtdelere
kan være et fornuftig trafikksikkerhetstiltak, og viser til at det
er bygget midtdeler på deler av dagens trasé med godt resultat. Flertallet viser
til at denne utbyggingen vil bidra til ytterligere økt trafikksikkerhet,
spesielt fordi de siste 10 km av strekningen som i dag ikke har
midtdeler, nå får fysisk adskilte kjøreretninger.
Et annet flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil
peke på at det siden 2002 har blitt bygget midtdelere på ca. 15
km av dagens trasé, noe som har bidratt til en markant nedgang i
ulykkene på strekningen. Ved utbyggingen vil trafikksikkerheten
ytterligere forbedres. Dette flertallet viser til
at trafikksikkerhetsansvarlig i Statens vegvesen, Finn Harald Amundsen,
har uttalt at man ved å bygge ut ny firefelts vei reduserer antallet
drepte på veien med 80-90 pst. Dette flertallet mener
derfor at utbyggingen vil bidra til en kraftig forbedring av både
trafikksikkerheten og fremkommeligheten for brukerne av veien.
Dette flertallet viser til følgende
tall fra Trygg Trafikk som viser at Norge sakker akterut i trafikksikkerhetsarbeidet
i forhold til våre naboland:
| 2007 | 2008 | 2009 | 2010* | Prosentvis endring
07–10* |
Sverige | 471 | 397 | 358 | 270 | -42,7 pst. |
Danmark | 406 | 406 | 303 | 272 | -33,0 pst. |
Finland | 380 | 344 | 279 | 270 | -28,9 pst. |
Norge | 233 | 255 | 212 | 210 | -9,9 pst. |
Totalt | 1 490 | 1 402 | 1 152 | 1 022 | -31,40 pst. |
* Tallene for 2010 er foreløpige
Kilde: http://www.tryggtrafikk.no/?module=Files;action=File.getFile;ID=7894
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre påpeker at E18 flere ganger har blitt kåret til
en av Norges farligste veistrekninger, med mange hardt skadde og drepte
på veien opp igjennom årene. Disse medlemmer viser
også til at det tidligere var mange dødsulykker på E18 i Nordre
Vestfold og E6 i Østfold, men at disse strekningene nå er blant
de tryggeste veistrekningene i landet etter at disse veiene ble
oppgradert til 4-felts motorveier. Disse medlemmer viser
til at tilsvarende utbygging på langt flere strekninger kunne ha
spart mange liv.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiets fraksjon gikk inn for sammenhengende
motorvei på strekningen E18/E39 Oslo–Kristiansand–Stavanger i sitt
forslag til Nasjonal transportplan i Innst. S. nr. 300 (2008–2009),
med full statlig finansiering og null kroner i bompenger. Disse
medlemmer påpeker at Fremskrittspartiets forslag til motorveistamnett
er ryggraden i partiets infrastruktursatsing, og at E18 er blant
veiene med aller høyest prioritet. Disse medlemmer ser prosjektet
E18 Gulli–Langåker som en del av den nødvendige opprustingen av
veinettet i Norge som er viktig for å styrke den langsiktige verdiskapingen,
forbedre trafikksikkerheten og redusere miljøulemper. Disse
medlemmer ønsker i motsetning til regjeringen full statlig
finansiering, og stiller seg avvisende til bompengefinansiering.
Disse medlemmer er glade for
at Sosialistisk Venstreparti ikke fikk flertall for sitt forslag
om vingeklipping av prosjektet E18 Kopstad–Gulli i Innst. S. nr.
15 (2003–2004).
Disse medlemmer påpeker at utbyggingen
av E18 Gulli–Langåker til full firefelts motorvei er et svært målrettet
og viktig tiltak for å nå målene i nullvisjonen om 0 drepte og hardt
skadde i trafikken. 4-felts motorveier reduserer antallet hardt
skadde og drepte i trafikken med hele 80 til 90 prosent. Dette er
viktige forhold som gjør utbyggingen svært samfunnsøkonomisk lønnsom når
man i tillegg tar med redusert reisetid og økt fremkommelighet som
styrker næringslivets konkurransekraft. Disse medlemmer vil
for øvrig vise til sitt representantforslag Dokument 8:149 S (2009–2010),
om endringer i beregningsmetode for samfunnsmessig nytte av investeringer
i vei og jernbane.
Disse medlemmer viser til at
staten ifølge «Bil og vei – statistikk 2010» hentet 46 mrd. kroner
fra avgifter på bil i 2009. Disse medlemmer viser
til at avgiftsanslagene for 2011 i Prop. 1 LS (2010–2011) innebærer
store økninger på blant annet engangsavgift (+3,8 mrd. kroner i forhold
til regnskap 2009) og dieselavgift (+1,6 mrd. kroner). Disse
medlemmer viser til at Statens vegvesens budsjett for 2011
i Prop. 1 S (2010–2011) bare er 15 mrd. kroner, og at dette dermed
utgjør under en tredjedel av det staten henter fra avgifter på bil. Disse
medlemmer mener derfor det er urimelig at bilistene i tillegg skal
betale bompenger.
Disse medlemmer påpeker at bompenger
er en dyr finansieringsløsning. Disse medlemmer vil
i den forbindelse vise til statsrådens svar på spørsmål 1 fra Stortingets
transport- og kommunikasjonskomité vedrørende Prop. 56 S (2010–2011),
der det kommer frem at kapitalkostnadene på strekningen Gulli–Langåker
vurderes å utgjøre mindre enn 20 pst. av 4,25 mrd. kroner, anslagsvis
i størrelsesorden 800 mill. kroner. Disse medlemmer viser
til at det i statsrådens svar også kommer frem at innkrevingskostnadene
for 4 automatiske bomstasjoner lokalisert på strekningen, er beregnet
å utgjøre 300 mill. kroner. Disse medlemmer viser
til at de 800 mill. kronene i kapitalkostnader og 300 mill. kroner
i innkrevingskostnader kommer på toppen av de 1 760 mill. kronene
som bompenger bidrar med i finansieringsplanen for Gulli–Langåker,
og at dette utgjør et påslag på 62,5 pst. Pengene fra mer enn hver
tredje bompassering går altså til andre ting enn å finansiere veien. Disse
medlemmer registrerer at Samferdselsdepartementet legger
til grunn et takstnivå på 77 kroner for lette kjøretøy og 154 kroner
for tunge kjøretøy, og påpeker at dette for mange bilister vil innebære
betydelige merutgifter.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget samtykker i at det gjennomføres
utbygging av E18 på strekningen Gulli–Langåker slik det er redegjort
for i Prop. 56 S (2010–2011). Stortinget ber regjeringen sørge for
forskuttering av midler hvis det er nødvendig for å holde fremdrift
i saken, og innarbeide full statlig finansiering av prosjektet i
sluttsalderingen av statsbudsjettet for 2011.»