I dokumentet fremmes følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen
utarbeide tydeligere retningslinjer for nasjonale prøver generelt, og
for fritaksreglementet spesielt.
2. Stortinget ber regjeringen praktisere
full åpenhet om fritaksprosenter og prøveresultatene fra de nasjonale
prøvene som et ledd i kvalitetsutvikling i norsk skole.
3. Stortinget ber regjeringen gjennomføre
kontroll og stikkprøver av skoler, og bidra til at skoler med særskilte
avvik følges spesielt opp.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tor Bremer, Svein Gjelseth, Anna Ljunggren, Hadia Tajik, Truls Wickholm
og lederen Marianne Aasen, fra Fremskrittspartiet, Jon Georg Dale, Tord
Lien og Bente Thorsen, fra Høyre, Elisabeth Aspaker, Svein Harberg og
Henning Warloe, fra Sosialistisk Venstreparti, Aksel Hagen, fra
Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Kristelig Folkeparti,
Dagrun Eriksen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til
representantforslaget.
Komiteen mener at nasjonale prøver
gir viktig informasjon om deler av det faglige innholdet i skolen.
Komiteen er opptatt av at nasjonale
prøver skal være et godt verktøy for den enkelte skole, at flest
mulig elever skal delta, og at prøvene skal avvik-les på en ryddig
måte som gir sammenlignbare resultater.
Komiteen påpeker at for å få
til dette må forståelsen av fritaksreglene være noenlunde sammenfallende
hos skoleeierne.
Komiteen er kjent med at fjorårets
gjennomføring av nasjonale prøver har gått bra. Ifølge kunnskapsministerens
brev av 11. januar 2011 til komiteen har Utdanningsdirektoratet
rapportert at de ved forrige gjennomføring har hatt færre henvendelser
fra sektoren enn ved tidligere gjennomføringer.
Komiteen viser til at det i forskrift
til opplæringsloven § 2-4 annet ledd er presisert hva vilkårene
for fritak fra plikten til å gjennomføre nasjonale prøver er.
Komiteen påpeker at det i 2011
er planlagt tilsyn med nasjonale prøver. Dette vil gi en bedre oversikt
over praksis hos flere skoleeiere når det gjelder påmelding og registrering
av elever.
Komiteen mener at dette vil gi
et godt grunnlag for videre oppfølging av problemstillinger knyttet
til gjennomføringen av nasjonale prøver.
Komiteen vil understreke nasjonale
prøvers betydning i oppbygging av et kvalitetsvurderingssystem for
norsk grunnopplæring. Sammen med internasjonale undersøkelser PISA,
PIRLS, TIMSS og ICCS som Norge deltar i, danner nasjonale prøver
grunnlag for at skolemyndigheter på ulike nivåer gradvis kan få
mer kunnskap om norske elevers læringsutbytte.
Komiteen mener at økt kunnskap
om utviklingen i skolen er en forutsetning for å kunne gjøre forbedringer
i skolen og legge til rette for at alle elever skal kunne tilegne
seg nødvendige grunnleggende ferdigheter som er en forutsetning
for å mestre videre skolegang og deltakelse i arbeids- og samfunnsliv.
Komiteen vil peke på at nasjonale
prøver er en viktig kilde til styringsinformasjon om resultater i
den norske skolen og et virkemiddel for større innsikt i elevprestasjoner.
Etter komiteens oppfatning er det derfor viktig å
sikre kvaliteten på gjennomføring av nasjonale prøver, slik at flest mulig
elever deltar og for å unngå at det reises tvil om resultatene er
sammenlignbare. Også etter prøvene i 2010 har media satt søkelys
på betydelige forskjeller når det gjelder andel elever som er fritatt,
og utdanningsdirektøren i Troms har påpekt det samme og varslet
en gjennomgang. Komiteen har også merket seg at divisjonsdirektør
for analyse og vurdering i Utdanningsdirektoratet, Hege Nilsen, 1. november
2010 uttalte til Aftenposten at direktoratet har registrert debatten
rundt fritakspraksisen knyttet til nasjonale prøver, og at direktoratet
derfor vil undersøke om det er ulik praksis i forhold til hvilke
elever som kan fritas og de som blir fritatt.
Komiteen anser det å være av
vital betydning å kvalitetssikre fritakspraksis ved gjennomføring av
nasjonale prøver, og mener det er viktig at flest mulig elever deltar
slik at vi får et så fullstendig bilde som mulig når det gjelder
elevenes læringsutbytte. Skolen bør i større grad invitere foreldre
til dialog om prøvenes betydning, om resultatet og hvordan skolen
vil følge dette opp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener erfaringer
fra nasjonale prøver tilsier at det er behov for å utarbeide tydeligere retningslinjer
for nasjonale prøver generelt og for fritaksreglementet spesielt.
Åpenhet om fritaksprosent vil også bidra til å forbygge feilslutninger
om resultater og kan i seg selv virke til at flere elever deltar
på prøvene. Skoler med store avvik i fritakspraksis bør følges særskilt
opp.
Disse medlemmer fremmer på bakgrunn
av dette forslagene 1 og 3 i representantforslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre fremmer i tillegg forslag 2 om full åpenhet
om fritaksprosenter og prøveresultater.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen utarbeide tydeligere retningslinjer
for nasjonale prøver generelt, og for fritaksreglementet spesielt.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen gjennomføre kontroll og
stikkprøver av skoler, og bidra til at skoler med særskilte avvik
følges spesielt opp.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre:
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen praktisere full åpenhet om
fritaksprosenter og prøveresultatene fra de nasjonale prøvene som
et ledd i kvalitetsutvikling i norsk skole.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og råder Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument 8:43 S (2010–2011) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Elisabeth Asp-aker, Svein Harberg,
Henning Warloe og Ingjerd Schou om tydeligere retningslinjer for
nasjonale prøver for å sikre sammenlignbare resultater mellom skolene
og at flest mulig elever deltar – vedlegges protokollen.
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 10. februar 2011
Marianne Aasen |
Hadia Tajik |
leder |
ordfører |