Nærings- og handelsdepartementet foreslår i proposisjonen
å endre tjenestetiden for styremedlemmer i Innovasjon Norges hovedstyre
fra fire til to år. Dette krever en endring i lov om Innovasjon
Norge § 15.
Videre har departementet, bl.a. i forbindelse
med implementering av delt eierskap i Innovasjon Norge og forslag
fra Kommunal- og regionaldepartementet om en ny distriktsrettet
garantiordning, identifisert behov for å tydeliggjøre enkelte paragrafer
i loven. Departementet legger derfor fram forslag til endringer
av §§ 6, 8 og 9, slik at loven uttrykkelig hjemler en garantiordning. Presiseringene
gjelder også den eksisterende distriktsrettede risikolåneordningen
som finansieres av fylkeskommunene.
Endelig foreslår departementet enkelte oppdateringer
og språklige endringer i loven for å gjøre den lettere tilgjengelig.
Nærings- og handelsdepartementet sendte forslag
til endringer i lov om Innovasjon Norge på alminnelig høring 26. mars
2010, med høringsfrist 28. juni 2010.
Etter lov om Innovasjon Norge § 15 er tjenestetiden
for styremedlemmer i Innovasjon Norges hovedstyre fire år. Ved opprettelsen
av Innovasjon Norge overtok selskapet oppgavene til Norges Turistråd,
Norges Eksportråd, Statens nærings- og distriktsut-vik-lingsfond
(SND) og Statens Veiledningskontor for Oppfinnere (SVO). Fire års
tjenestetid ble ansett å gi hovedstyret gode forutsetninger for
å utøve sitt virke i et selskap med en så vidt bred portefølje av virkemidler.
Også i tidligere lov om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond
var tjenestetiden for styremedlemmer fastsatt til fire år.
Departementet mener at tjenestetiden for styremedlemmer
i Innovasjon Norges hovedstyre bør endres fra fire til to år, i
samsvar med bestemmelsene om styremedlemmenes tjenestetid i aksjeloven,
allmennaksjeloven og statsforetaksloven. Selv om selskapet har en
bred portefølje av virkemidler, antas ikke porteføljen å være mer
krevende å styre enn mange andre selskapers porteføljer. Departementet
legger til grunn at både styrets kompetansebehov og styremedlemmers
tilknytning til selskapet/eierne (uavhengighetsforhold) kan endres
i løpet av en toårsperiode, og at eierne bør foreta en vurdering av
hvert enkelt eiervalgt styremedlem minst hvert annet år.
Med bakgrunn i dette foreslo departementet i høringsbrevet
at lov om Innovasjon Norge § 15 endres slik at tjenestetiden for
styremedlemmer i hovedstyret settes til to år. Forslaget er ikke
til hinder for at styremedlemmer kan gjenoppnevnes etter utløpet
av toårsperioden.
Det er ikke kommet inn merknader til forslaget
i høringsrunden. Departementet opprettholder derfor sitt forslag
om å endre lov om Innovasjon Norge § 15 slik at tjenestetiden for
styremedlemmer i hovedstyret settes til to år. Departementet er
enig med Innovasjon Norge i at dette vil gi fleksibilitet, samtidig
som det ikke er til hinder for ønsket kontinuitet i hovedstyrets
arbeid.
Etter lov om Innovasjon Norge § 8 første og
andre punktum kan Innovasjon Norge finansiere sin virksomhet ved
lån, garantier og tilskudd fra staten. Fra fylkeskommunene og andre
offentlige aktører kan selskapet finansiere sin virksomhet ved lån
og tilskudd. Slik § 8 er formulert, kan den fremstå som et hinder
for at fylkeskommunene og andre offentlige aktører kan finansiere
Innovasjon Norges virksomhet gjennom garantier og for etablering
av garantiordninger.
I forbindelse med Kommunal- og regionaldepartementets
forslag om opprettelse av en ny distriktsrettet garantiordning hvor fylkeskommunene
vil være ansvarlig for eventuelle tap, er det følgelig reist tvil
om opprettelsen av en slik ordning er forenlig med lov om Innovasjon
Norge § 8. Den samme problemstillingen gjelder også for den eksisterende
distriktsrettede risikolåneordningen.
Kommuneloven § 51 om garantier stiller opp begrensninger
i fylkeskommunenes adgang til å påta seg garantiansvar for annet
enn fylkeskommunens egne forpliktelser. Kommuneloven § 51 nr. 2
stiller opp et forbud mot garantistillelse knyttet til andre rettssubjekters
næringsvirksomhet. Garantistillelse knyttet til andre rettssubjekters
virksomhet er, etter § 51 nr. 1, betinget av departementets godkjennelse.
Fylkeskommunene ble fra 1. januar 2010 deleiere
av Innovasjon Norge med til sammen 49 pst. Dette ble besluttet ved
endringslov 9. januar 2009 nr. 4, jf. Ot.prp. nr. 10 (2008–2009)
som ligger til grunn for lovvedtaket.
Det fremgår av uttalelsene i forarbeidene til
lov 9. januar 2009 nr. 4 at eierskap i Innovasjon Norge kan medføre
økonomiske forpliktelser for fylkeskommunene, og at det i den forbindelse kan
oppstå forpliktelser på grunnlag av solidaransvar.
Fylkeskommunenes inntreden i Innovasjon Norge
som eier med tilhørende ansvar for selskapets forpliktelser i samsvar
med § 9, må således anses særskilt lovhjemlet, og reiser dermed
ikke spørsmål om godkjenning etter kommuneloven § 51.
Det som fremstår som mer uavklart mht. hjemmel,
er fylkeskommunenes økonomiske forpliktelser når det gjelder løpende
drift, herunder adgangen til å medvirke i låne- og garantiordninger
innenfor Innovasjon Norges virksomhet og påfølgende ansvar dersom
selskapets kapital og avsetninger i tapsfond ikke er tilstrekkelige. Det
er ønskelig å tydeliggjøre at ansvarsfordelingen i en slik situasjon
ikke kan baseres på et forholdsmessig solidaransvar på alle eierne,
men fordeles mellom de eiere som er ansvarlige for den enkelte ordning.
For låne- og garantiordninger finansiert av fylkeskommunene vil
en eventuell etterfylling av tapsfond skje etter en fordelingsnøkkel
basert på andelen fylkeskommunene har av porteføljen per siste 31. desember,
uavhengig av hvor tapet har oppstått.
Det hører under Innovasjon Norges virkemidler å
stille garantier, jf. lov om Innovasjon Norge § 10 første ledd.
Som eier og medansvarlig for selskapets totale forpliktelser er
fylkeskommunene i utgangspunktet medansvarlige også for denne delen
av virksomheten, jf. §§ 2 og 9. Det står ikke noe i forarbeidene
til loven som tilsier at det har vært lovgivers mening å gjøre innskrenkninger
i den ene eiergrupperingens finansieringsvirkemidler. På denne bakgrunn
foreslo departementet i høringsbrevet at lov om Inno-vasjon Norge
§ 8 om selskapets finansiering endres slik at det klart fremgår
at selskapet kan finansiere sin virksomhet ved lån, garantier og tilskudd
fra staten, fylkeskommunene og andre offentlige aktører. I tillegg
bør det gis et klart unntak i lov om Innovasjon Norge § 6 slik at kommuneloven
§ 51 ikke gjelder for indirekte garantier som fylkeskommunene stiller
overfor selskapet.
Departementet foreslo videre i høringsbrevet
at det i loven tas inn et nytt andre ledd i § 9 som klart regulerer
ansvar som kan oppstå under løpende drift. Dersom det oppstår forpliktelser for
selskapet under én eller flere ordninger som ikke dekkes av selskapet,
tapsfondet for den enkelte ordning eller administrativ beslutning
om effektivisering av selskapets drift av den aktuelle ordningen,
er eierne pliktig til å tilføre den enkelte ordning ny kapital.
Denne plikten fordeles mellom de eierne som er ansvarlig for den
enkelte ordning, ut fra deres andel av porteføljen for ordningen.
Dette reguleres nærmere i eieravtalen mellom eierne.
Kommunal- og regionaldepartementets foreslåtte
garantiordning vil innebære at Innovasjon Norge kan stille garantier,
basert på tilskuddsrammer gitt av fylkeskommunene. Garantiordningen
vil ha som formål å sikre finansiering av prosjekter der risikoen
i utgangspunktet er stor, og Innovasjon Norges medvirkning har betydning
for om prosjektet gjennomføres. Garantiene stilles som en tapsgaranti,
normalt basert på at banken og Innovasjon Norge deler risikoen.
Kommunal- og regionaldepartementet har foreslått
å opprette et felles nasjonalt tapsfond for risikolån og garantier
bevilget fra samme post, for alle årganger av ordningen som Innovasjon
Norge forvalter. Hver gang det stilles garantier, skal Innovasjon
Norge sette av midler til det nasjonale tapsfondet, basert på kalkulert risiko
knyttet til hver enkelt garanti.
Garantiordningen forutsettes utformet i tråd
med EØS-avtalen.
Den eksisterende distriktsrettede risikolåneordningen
finansieres av fylkeskommunene. Fylkeskommunene kan bevilge tilskudd
til Innovasjon Norge til avsetning til tapsfond for risikolån. Risikolån
kan også bli gitt som betingede lån, dvs. med mulighet for ettergivelse
av en del av lånet dersom et prosjekt i en bedrift mot formodning
skulle vise seg å bli mislykket. Risikolån kan gis som ansvarlige
lån, gjeldsbrevlån og pantelån.
Departementet foreslo i høringsbrevet at lov
om Innovasjon Norge § 8 endres slik at det klart fremgår at selskapet
kan finansiere sin virksomhet ved lån, garantier og tilskudd også
fra fylkeskommunene og andre offentlige aktører. Videre foreslo
departementet at det tas inn en presisering i lov om Innovasjon
Norge § 6 om at kommuneloven § 51 ikke gjelder for garantier som
fylkeskommunene stiller overfor selskapet. Departementet foreslo
også at lov om Innovasjon Norge § 9 endres slik at bestemmelsen
regulerer det ansvar som kan oppstå under løpende drift.
Det er ikke kommet inn merknader til forslagene i
høringsrunden. Departementet har derfor opprettholdt forslagene
i høringsbrevet, i proposisjonen.
Departementet har gjennomgått loven i sin helhet
og foreslo i høringsbrevet enkelte oppdateringer og språklige endringer
i loven.
Det kom ikke inn merknader til forslagene i høringsrunden,
og departementet har derfor opprettholdt sine forslag i proposisjonen.
Valg av hovedstyre i Innovasjon Norge forberedes
av en valgkomité, jf. selskapets vedtekter. Det ventes ikke at valgkomiteens
arbeid vil øke vesentlig som følge av at tjenestetiden for styremedlemmer
i Innovasjon Norges hovedstyre endres.
Endringsforslagene i §§ 6, 8 og 9 medfører at loven
uttrykkelig vil hjemle en garanti- og risikolåneordning finansiert
av fylkeskommunene. Fylkeskommunene kan dermed bevilge avsetning
til tapsfond både for garantier og risikolån. Dersom tapsfondet
avviker negativt fra vurdert risiko med mer enn ti prosentpoeng, skal
tapsfondet fylles opp inntil avviket er innenfor denne grensen.
I tilfeller hvor etterfylling av tapsfondet skulle bli aktuelt,
må fylkeskommunene gi føring om dette i oppdragsbrev til Innovasjon
Norge.