Det vises til brev av 17. november d.å. fra
Stortingets energi- og miljøkomité vedrørende representantforslag
nr. 32 S (2010–2011) fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen
m fl om kraftsituasjonen i Trøndelag og Møre og Romsdal. Representantene
fremmer følgende forslag:
”Stortinget ber regjeringen i løpet av vårsesjonen
2011 fremme en sak for Stortinget om kraftsituasjonen i Trøndelag
og Møre og Romsdal med konkrete tiltak for å sikre en sikker og effektiv
energiforsyning med akseptable priser til husholdninger og industri
i regionen i årene fremover.”
Kraftsituasjonen i Midt-Norge ble kraftig forverret
først på 2000-tallet som en følge av sterk vekst i etterspørselen
etter kraft i regionen. Dette var særlig knyttet til utvidelsene
av aluminiumsfabrikken på Sunndalsøra og idriftsettelsen av Ormen
Lange. Den daværende regjering gjennomførte i liten grad tiltak
som kunne motvirke konsekvensene for situasjonen i kraftmarkedet av
denne sterke forbruksøkningen.
Denne regjeringen har tatt kraftsituasjonen
i Midt-Norge på alvor. Det er imidlertid en omfattende oppgave
å få gjenopprettet kraftsituasjonen i regionen etter de alvorlige
ubalanser som var skapt. Regjeringen har etter tiltredelsen høsten
2005 iverksatt omfattende tiltak for å bedre situasjonen i regionen.
Det er to hovedelementer i Regjeringens politikk:
Tiltak i regi av Statnett.
Det er i regi av Statnett gjennomført omfattende investeringer for
å bedre situasjonen. Statnett har idriftsatt en rekke nettanlegg
som skal bidra til å holde spenningen i kraftnettet innenfor akseptable
grenser og for å bedre importkapasiteten til området. Videre har Statnett
idriftsatt 9 kondensatorbatterier og 2 SVC-anlegg.
Det viktigste tiltaket i det siste året er idriftsettelsen
av overføringsforbindelsen Nea – Järpströmmen. Svenska kraftnät
gjennomførte de avsluttende arbeidene uken før påske. Dette tiltaket
for å bedre kraftsituasjonen i Midt-Norge har økt overføringskapasiteten
inn til området betydelig. Denne er nå mellom 1800 og 2200 MW.
Statnett har videre i tillegg til nettinvesteringer satt
i verk tiltak for å sikre strømforsyningen i utsatte områder før
nye ledninger er på plass, ut fra en risiko for nye kalde og tørre
vintre. Blant tiltakene er økt bruk av energiopsjoner i forbruk, innsigelser
mot tilknytning av nytt forbruk i utsatte områder og økt beredskap
for å utbedre feil i overføringsnettet. I tillegg vil NordPool nå
innføre nye regler som innebærer at produsenter og netteiere må
gi bedre informasjon om forventet varighet for kapasitet som er
ute av drift. Dette kan ha betydning for magasindisponeringen.
Det andre hovedelementet i Regjeringens politikk
for å bedre kraftsituasjonen i regionen er satsingen på fornybar
energi og energiomlegging. De sentrale elementer i politikken på
dette området er:
Økning av kapasiteten
i konsesjonsbehandlingen. Siden 2005 er kapasiteten i NVE doblet.
NVE prioriterer saker i områder med stort
kraftunderskudd. Midt-Norge er ett slikt område.
Bevilgningene og overføringene til Enova
har økt sterkt. I 2011 får Enova samlet sett overført 1,85 mrd kr.
til sitt arbeid.
NVE prioriterer konsesjonsbehandling av prosjekter
som raskt kan bidra til å styrke forsyningssikkerheten, særlig i
utsatte regioner. Dette er presisert i Prop. 1 S (2009–2010) og
i tildelingsbrevet til NVE. Tilsvarende presisering om Midt-Norge
og/eller utsatte regioner er også gjort i tre tidligere budsjettproposisjoner.
Prioriteringen har gitt resultater i Midt Norge.
I perioden 2006–2009 er det gitt endelig konsesjon til om lag 720
GWh/år vannkraft og om lag 1 TWh/år vindkraft innenfor området NO3
– Midt-Norge. For vindkraft er også prosjekter lokalisert utenfor
kysten av Møre og Romsdal inkludert. I perioden 2002–2005 ble det
gikk konsesjon tilsvarende en årlig produksjon på om lag 240 GWh
vannkraft og 380 GWh vindkraft. I tillegg kommer nye fjernvarmeprosjekter.
For vindkraft har altså mengden endelige tillatelser gitt (målt
i GWh/år) økt med en faktor på 2,5 fra perioden 2002–2005 til perioden
2006–2009. Mengden tillatelser til vannkraft er tredoblet i samme
periode.
I tillegg har NVE hittil i 2010 allerede gitt
konsesjon til åtte småkraftverk i Midt-Norge som i et normalår vil
produsere om lag 60 GWh (15MW). NVE har i 2010 også gitt konsesjon
til fire vindkraftverk som samlet kan produsere 2 TWh (770 MW).
NVEs vedtak kan bli og er til dels allerede påklaget i en del av
konsesjonssakene.
Enovas formål er å fremme en miljøvennlig omlegging
av energibruk og energiproduksjon. Enova skal sørge for en kostnadseffektiv
og målrettet forvaltning av midlene i Energifondet. Departementet
styrer Enova gjennom en fireårig avtale, der det blant annet er
satt overordnede resultatmål for virksomheten. Enova styrer midlene
etter disse resultatmålene og prioriterer enkeltprosjekter som gir
høyest kostnadseffektivitet. Enova forholder seg derfor til prosjekter over
hele landet på en ikke-diskriminerende måte.
For 2008 og 2009 er om lag 15 prosent av de
totale bevilgningene til markedsområdene varme, industri og vindkraft
gått til prosjekter i Midt-Norge.
Det er i 2008 og 2009 gitt 123 millioner kroner
i støtte til fjernvarme og nærvarme i en rekke byer og tettsteder
i Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene. Dette gjelder både nyetablering
og utvidelse av fjernvarme samt mindre nærvarmeanlegg eller lokale
varmesentraler. Enova har gitt støtte til anlegg blant annet i Trondheim,
Molde, Ålesund, Klæbu, Grong, Levanger, Namsos, Steinkjer, Verdal,
Orkdal, Ørsta, Volda, Tingvoll, Stjørdal, Midtre Gauldal, Rissa,
Røros, Stranda, Meråker, Sula, Giske, Inderøy, Namsos, Meldal, Selbu,
Osen, Hitra, Flatanger, Orkdal, Oppdal, Frøya, Åfjord, Træna, Sunndal,
Haram og Snåsa. Disse anleggene har en forventet varmeproduksjon
på over 218 GWh/år.
I 2008 ble det tildelt 6,5 millioner kroner
til energieffektivisering og energigjenvinning i industrien i Midt-Norge
med et forventet energiresultat på 59 GWh/år. I 2009 ble det tildelt
50 millioner kroner i støtte til industrien og energiresultatet
fra dette forventes å være på 106 GWh/år. Dette innebærer støtte
til blant annet Norske Skog, Tine Meierier, Hoff Norske Potetindustrier,
Ekornes ASA og Elkem Thamshavn.
Elkem Thamshavn har nylig besluttet å gjennomføre
energigjenvinningsprosjektet. Det er forventet at det vil gi om
lag 70 GWh/år. Prosjektet har fått 39 mill kroner i støtte fra Enova.
Hittil i 2010 har det blitt bevilget 228 millioner kroner
til utbygging av vindkraftanlegget på Ytre Vikna. Dette vil gi en
forventet produksjon på om lag 110 GWh/år. Fiborgtangen Biokraft AS
på Skogn i Nord- Trøndelag har fått tilsagn om støtte på 120 millioner
kroner i støtte fra Enova til bygging av et anlegg for produksjon
av blant annet varme og elkraft basert på høytemperatur gassifisering
av biomasse. Dette prosjektet har et forventet energiresultat på
100 GWh/år elkraft og 170 GWh/år fornybar varme.
I 2010 har et større energieffektiviseringsprosjekt
blitt sluttført. I 2007 fikk Norske Skog Skogn 50 millioner kroner
i støtte til et energieffektiviseringsprosjekt i papirfabrikken.
Dette prosjektet har redusert forbruket av elektrisitet med 250
GWh/år. Totalinvesteringen har vært på 350 millioner kroner.
Fremover vil det viktigste enkelttiltaket i Regjeringens
arbeid for å bedre kraftsituasjonen i Midt-Norge være å få på plass
en ny overføringsforbindelse mellom Sogn og Møre. Statnett har fått
konsesjon av NVE, men vedtaket er påklaget til Olje- og energidepartementet.
Saken er nå til behandling i departementet. Statnett er av departementet
anmodet om å utrede og konsesjonssøke ytterligere alternativer for
fremføring av kraft mellom Sogn og Sunnmøre. For å sikre en nødvendig
fremdrift i saken vil departementet fatte delvedtak for to delstrekninger.
En realisering av denne overføringsforbindelsen vil bedre kraftsituasjonen
i Midt-Norge vesentlig.
Onsdag 8. desember ble det undertegnet en protokoll
over arbeidet med å utforme et felles elsertifikatmarked i Norge
og Sverige. I protokollen avklares de elementene som må være på
plass for at elsertifikatmarkedet skal fungere godt, og den har
dannet grunnlag for utarbeidelse av et lovutkast om elsertifikater
som nå er på høring i Norge. Det er enighet om å starte elsertifikatmarkedet
fra 2012. Til sammen skal landene finansiere 26,4 TWh ny kraftproduksjon
i perioden 2012 til 2020. Dette øker krafttilgangen med omlag 10
prosent i Norge og Sverige over en periode på 8–9 år. Det er en
stor økning som vil kunne få stor betydning også i Midt-Norge. Det vil
komme både vannkraft, biokraft og vindkraft som følge av satsingen.
Kraftsituasjonen i Midt-Norge er ikke tilfredsstillende,
og regjeringen vil arbeide videre med aktuelle tiltak for å styrke
forsyningssikkerheten i regionen. Stortinget vil bli holdt orientert
på en hensiktsmessig måte.