I dokumentet fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere om det er
behov for endringer i lov om bustadsbyggjelag eller i annet lovverk,
regelverk eller retningslinjer for å forhindre innsidehandel og
spekulasjon, eller at det reises mistanke om slikt.»
Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse
for forslaget.
Kommunal- og forvaltningskomiteen ba i brev av
10. desember 2010 om kommunal- og regionalministerens vurdering
av forslaget. Statsrådens svarbrev av 10. januar 2011 følger vedlagt.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Håkon Haugli, Hilde Magnusson, Ingalill Olsen
og Eirik Sivertsen, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Gjermund
Hagesæter og Anne June Iversen, fra Høyre, Elizabeth Skogrand og
Michael Tetzschner, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Heikki
Holmås, fra Senterpartiet, Ola Borten Moe, og fra Kristelig Folkeparti,
Geir Jørgen Bekkevold, viser til at forslagsstillerne i
Dokument 8:45 S (2010–2011) tar opp en konkret sak, knyttet til
et boligbyggelag i Tønsberg, og dens tildeling av borettsleiligheter
i St. Olavs borettslag til interesserte kjøpere.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener forslagsstillerne reiser en generell problemstilling av stor betydning
for kommunesektoren. Å forhindre innsidehandel og spekulasjon er
viktig i seg selv, men også viktig for å sikre tillit til politiske beslutningsorganer.
Flertallet viser til vedtak i
Tønsberg bystyre 19. mai 2010 der bystyret sluttet seg til kontrollutvalgets
vedtak. I vedtaket heter det blant annet:
«Kontrollutvalget finner å kritisere at intensjonene
i vedtak om etablererleiligheter i St. Olav Borettslag i formannskapet
og bystyret av 1999 ikke er fulgt opp av Tønsberg kommunes ledelse.
Styret i Tønsberg Omegn Boligbyggelag (TOBBL) kan heller ikke fritas
helt for ansvar. Videreføring av avtalen som forutsatt mellom partene
av 03.01.2000, har kommet etter tildelingen av leilighetene og dermed
alt for sent. Følgen av dette er at føringene ikke er ivaretatt
vedr. etablererleiligheter for unge. Resultatet av dette er at målgruppen
er for dårlig profilert i markedsføringen og har banet vei for at
enkeltpersoner med nær tilknytning til og informasjon om saken har
kunnet kjøpe leiligheter som opprinnelig var tiltenkt kjøpere under
35 år.
Politikere og andre med nær tilknytning til
styret og saken bør av prinsipp være tilbakeholdne med å være delaktige
i kjøp og salg som kan innebære risiko for kritikk. I så måte vil
kontrollutvalget hevde at de impliserte kjøpere ikke har begått direkte
feil, men ikke utvist behørig etisk skjønn i sine verv i denne saken.»
Flertallet vil understreke den
enkelte tillitsvalgtes og ansattes selvstendige ansvar for å foreta
en etisk vurdering av egne handlinger. Selv om man rent juridisk
opptrer korrekt, legger flertallet til grunn at tillitsvalgte
og ansatte i en kommune også selv må foreta avveininger mellom egne
økonomiske interesser og fellesskapets interesser. Flertallet viser
i den sammenheng til uttalelsen fra Kommunesektorens Etikkutvalg:
«Når en tillitsvalgt eller ansatt i en kommune på egne
vegne inngår økonomiske avtaler som har nær tilknytning til offentlig
virksomhet, må det vises høy grad av lojalitet overfor de kommunale formål.
Det er ikke tilstrekkelig at en avtale er juridisk korrekt. De tillitsvalgte
må handle slik at egne særinteresser ikke får fortrinn fremfor de kommunale
fellesinteressene.
Etter utvalgets syn må det stilles
særlig høye krav til den øverste lederen, i dette tilfellet ordføreren.
Ordføreren hevder at han kjøpte leiligheten med sikte på datterens
behov. Det er ikke uvanlig at en far kjøper en leilighet til en
datter, selv om hun ikke har et umiddelbart behov for leiligheten.
Men en posisjon som tillitsvalgt vil i mange tilfelle innebære bånd
på handlefriheten, som for eksempel i dette tilfellet.»
Flertallet har også merket seg
at blant annet OBOS har interne etiske regler når det gjelder ansattes
mulighet til kjøp av boliger i byggeprosjekter de selv er med på
å utvikle.
Flertallet vil peke på de endringene
i lovverket som er iverksatt den senere tiden. Loven for å hindre
såkalte spekulasjonsavtaler trådde i kraft fra 1. januar 2011. I
brevet til komiteen fra kommunal- og regionalministeren slår hun
fast at:
«spekulantane» kan til dømes vere ein juridisk person
som ikkje har rett til å bli andelseigar i burettslaget, eller ein
fysisk person som ikkje har rett til å eige meir enn ein andel.
Eit hovudformål med forslaget er å verne andelseigarar i burettslag.
Formålet er også å sikre brukareigeprinsippet.»
Flertallet har merket seg at
leilighetene, som i 2005 ble kjøpt av flere sentrale politikere
i Tønsberg samt av personer med tilknytning til boligbyggelagets
sitt styre eller direktør – med ett unntak – ble solgt noen år senere,
uten at kjøperne selv hadde bodd der og med varierende fortjeneste.
Det omtalte brukereierprinsippet skal sikre at kjøperen av en bolig
selv skal bruke boligen. Flertallet mener dagens
lovverk ville hindret kjøp av den karakter som er bakgrunnen for
dette representantforslaget.
Flertallet vil også peke på at
Stortinget har gjort endringer i habilitetsreglene i forvaltningsloven.
Det sikrer at det fra 1. november 2011 er de samme habilitetsreglene
for engasjement i offentlige selskap som for private selskap.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener det har vært nødvendig å gå
nærmere inn i saken i Tønsberg.
Disse medlemmer viser til at
Tønsberg kommune solgte en tomt til Tønsberg-Nøtterøy Boligbyggelag
(TNBBL; siden januar 2010 OBOS) for kostpris uten konkurranse i
1999/2000. Som ledd i Tønsberg kommunes ønske om å tilgodese unge
boligsøkere ble det bestemt at 24 av leilighetene i St. Olav Borettslag
skulle tilbys unge mellom 18 og 35 år i Tønsberg som hadde bodd i
kommunen minst 2 år. Under ellers like vilkår ville ungdom med lengst
ansiennitet i TNBBL gå foran.
Kommunen overlot til TNBBL å forestå tildelingen
på basis av kontraktsforutsetningene fra kommunen. Etter at forkjøpsfristen
for unge mennesker mellom 18 og 35 år var utløpt, ble flere (6)
av «etablererleilighetene» kjøpt av personer som var bystyremedlemmer
(3 personer), herunder ordfører og/eller andre som hadde nær tilknytning
til boligbyggelagets ledelse.
Disse medlemmer viser videre
til at ledelsens kjøp av leilighetene ble tatt opp av Tønsberg Blad,
som har hatt en rekke oppslag om saken. Den har også vært behandlet
i Tønsberg bystyre og i kommunens kontrollutvalg. Kontrollutvalget
bestilte en rapport fra KPMG som forelå i april 2010.
I KPMG-rapporten heter det bl.a.:
«På bakgrunn av foreliggende informasjon fremstår
det som (NN, NN, NN etc.). ervervet sine respektive boliger i tråd
med de retningslinjer og prosedyrer som TNBBL hadde etablert i forbindelse
med tegning av bolig. I forhold til kommunens etiske retningslinjer
foreligger det ikke konkrete holdepunkter for brudd på disse. På bakgrunn
av den informasjon som er fremkommet i løpet av undersøkelsen kan
det på objektivt grunnlag ikke sies at ervervene representerer brudd
med fattede vedtak, eller at de omtalte personene har forholdt seg
illojalt til vedtak som er truffet.
Det vil være
en skjønnsmessig vurdering om ervervene eventuelt er med på å undergrave
innbyggernes tillit og holdning til kommunen, som beskrevet i punkt
2. i de etiske retningslinjene.»
Tønsberg bystyre vedtok 19. mai 2010 å be Kommunesektorens
Etikkutvalg om å se på saken. Utvalget ble bedt om en vurdering
av de etiske retningslinjene.
I juni 2010 konkluderte Etikkutvalget med bl.a. følgende:
«Det må presiseres at det her ikke er tale om utnyttelse
av fortrolig informasjon, leilighetene var lagt ut for salg, og
alle vesentlige opplysninger var tilgjengelige.»
«Men
(...) som medlem av styret i TNBBL har (han) som oppgave å bidra
til at de forutsetningene som lå til grunn for tomtesalget, faktisk
blir realisert. Det synes klart at det her dreiet seg om attraktive
leiligheter som var rimelige i forhold til boligmarkedet på den
tiden. Det var leiligheter som kommunen hadde ønsket skulle gå til
unge etablerere. Fristen for forkjøpsretten var kort, og det var
lite fokus på disse etablererleilighetene i annonsene. I stedet
for å søke å bidra til at leilighetene gikk til unge mennesker i etableringsfasen
slik meningen var, valgte de politiske tillitsmennene selv å kjøpe
leilighetene til tross for at de ikke tilhørte målgruppen.»
«Det
er ikke tilstrekkelig at en avtale er juridisk korrekt. De tillitsvalgte
må handle slik at egne særinteresser ikke får fortrinn fremfor de
kommunale fellesinteressene.»
«Det er utvalgets oppfatning
at alle de tre tillitsvalgte politikerne burde unnlatt å kjøpe leilighetene,
og at de dermed ikke har opptrådt fullt ut etisk forsvarlig. Etter
utvalgets mening kan det også hevdes at de ved sine handlinger har vært
med på å undergrave innbyggernes tillit og holdning til kommunen,
og for så vidt har handlet i strid med punkt 2 i de etiske retningslinjene for
Tønsberg kommune.»
Disse medlemmer viser til at
Tønsberg kommune ikke har hatt eierandel i TNBBL. TNBBL er et selvstendig
rettssubjekt som Tønsberg kommune i noen grad har valgt å bruke
som gjennomføringsorgan for et kommunalt ønske om å gjøre det lettere
for ungdom å etablere seg i bolig. I dette tilfellet fikk TNBBL
en tomt til kostpris uten konkurranse, mot å øremerke 24 leiligheter
i et boligbyggelag til en målgruppe. Husbanken har ytet ordinær
finansiering. Kommunen overlot også til TNBBL å administrere tildelingen
til unge boligsøkere. Forholdet mellom kommunen og TNBBL hviler
på et rent avtalemessig grunnlag.
Disse medlemmer vil peke på at
TNBBL kjente til at det for kommunen var en grunnleggende forutsetning
at 24 leiligheter skulle tildeles unge under 35 år med minst 2 års
botid i kommunen. Den korte fristen og annonseringen peker klart
i retning av at TNBBL administrerte tildelingen med tanke på egne
medlemmer som allerede fylte kriteriene, mens det av bystyrevedtaket
fremgår at man hadde tenkt en fortrinnsrett for alle kommunens unge
med oppfylt botid. Under enhver omstendighet skulle lojalitetsplikten
i avtaleforhold tilsi at TNBBL av eget tiltak hadde orientert kommunen
om at det kunne bli prob-lematisk å oppfylle hele kommunens forutsetning
om 24 klausulerte leiligheter. Dette ville gitt kommunen anledning
til å overveie hvordan tilbudet kunne gjøres kjent for målgruppen,
eller eventuelt overfor andre svakerestilte på boligmarkedet.
Disse medlemmer mener at dersom
kommunen hadde frafalt sin interesse i prosjektet, hadde det vært
naturlig at tilbudet om å kjøpe de resterende leilighetene hadde
gått ut til medlemmene på nytt uten alderskriterier, men etter vanlig
ansiennitet. Det er ingen grunn til å oppstille noen begrensning
i boligbyggelagets styremedlemmers mulighet til å kjøpe leiligheter,
hvis de når opp i prioritet i likestilt konkurranse med alle andre
medlemmer av laget. Hvis det er flere leiligheter til salgs enn
medlemmene etterspør, er det selvfølgelig først-til-mølla-prinsippet
som gjelder. Dette forutsetter selvsagt at det er gjort en ordinær
offentlig annonsering slik at de som har nær kontakt med selskapet,
ikke får urimelige fordeler.
Det kan tenkes at boligbyggelaget har ment «kommunen»
var informert i og med at fremtredende representanter fra kommunen
satt i styret. Slik uformell kunnskap vil ikke kunne erstatte behovet
for en formell henvendelse til rett instans i kommunen i egenskap
av avtalepart.
Disse medlemmer mener saken er
en påminnelse om hvor viktig det er å unngå dobbeltrepresentasjon
som kan skape uklarhet om roller.
Disse medlemmer viser til at
problemet i det foreliggende tilfellet ikke synes å være at styremedlemmene
har mottatt fordeler på bekostning av det selskap de leder, men
at man i for liten grad har fulgt opp kommunens forutsetninger ved
tomtetildelingen.
Disse medlemmer viser for øvrig
til de uttalelser som er avgitt av Kommunesektorens Etikkutvalg.
I brev av 10. januar 2011 viser Kommunal- og regionaldepartementet
til at det allerede fra 1. januar 2011 har trådt i kraft lovendringer
som skal motvirke spekulasjon i kjøp av borettsleiligheter, bl.a.
at de før ferdigstillelse bare kan eies av fysiske personer som
vil kunne oppfylle kriteriene for å bli borettshavere, og at det
i mellomtiden er kommet strengere habilitetskrav i kommunale selskaper.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
forundret over at denne saken er fremmet for landets nasjonalforsamling. Disse medlemmer mener
her at Stortinget ikke bør gå inn i saksbehandling av enkeltsaker,
men bør styre med lovverk og budsjetter. Disse medlemmer antar
at det er politisk populisme som er motivene for forslaget og synes
derfor det er ekstra spesielt at det er representanter for noen av
regjeringspartiene som har tatt initiativ til dette forslaget. Disse
medlemmer viser til at KPMG på oppdrag fra kontrollutvalget
i Tønsberg bystyre har gjennomgått fakta i den aktuelle saken. På
bakgrunn av den informasjon som er fremkommet i løpet av undersøkelsen,
kan det på objektivt grunnlag ikke sies at ervervene representerer
brudd med fattede vedtak, eller at de omtalte personene har forholdt
seg illojalt til vedtak som er truffet, slik forslagsstillerne har
lagt til grunn. Disse medlemmer har tillit til rapporten
fra KPMG og viser til at tomten som er grunnlaget for prosjektet
er solgt til over kostpris, samt at Fremskrittspartiet stemte mot
et salg som gikk på utsiden av det ordinære markedet. Det vises
videre til at Tønsberg kommune ikke har deltatt i dette prosjektet,
noe som betyr at det ikke er gitt økonomisk støtte fra kommunen
eller gjennom statlige tilskuddsordninger.
Disse medlemmer viser videre
til at de omtalte leilighetene ble kjøpt i det åpne markedet, samt
at disse hadde vært gjenstand for omfattende annonsering, noe TBBL
bekrefter i underlagsmaterialet til KPMG-rapporten.
Disse medlemmer ser videre grunn
til å påpeke at en av de involverte i saken kjøpte leiligheten til
sin datter, som tilfredsstilte kravene for målgruppen i prosjektet.
Dette i motsetning til representanter fra andre partier som forslagsstillerne
representerer.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at forslagsstillerne har valgt å overse viktige elementer fra KPMG-rapporten,
som i realiteten frikjenner de involverte i saken, både juridisk
og etisk. Dette underbygger bare det faktum at motivet for å fremme
et slikt representantforslag i landets nasjonalforsamling fremstår
som merkelig. Spesielt sett i lys av at forslagsstillerne kommer
fra partier som utgjør en flertallsregjering, og dermed har mulighet
til å endre landets lover, som samtlige innbyggere er forpliktet
å forholde seg til.
Disse medlemmer kan ikke se at
det er fremmet lovendringsforslag i tråd med det syn som forslagsstillerne
åpenbart innehar, noe som muligens skyldes forslagets svake innholdmessige karakter.
Disse medlemmer viser til at
det er en lang rekke saker der det er reist spørsmål ved enkeltpolitikeres
handlinger knyttet til lovlighet.
Disse medlemmer har registrert
en rekke enkeltsaker der media har reist kritikk mot politikere
som på ulikt vis er beskyldt for å ha satt opp byggverk uten tilstrekkelig
godkjenning. Disse medlemmer mener dette representerer
et alvorlig tillitsbrudd overfor befolkningen, all den tid det gjøres
av personer som selv er tilhengere av en streng bygge- og arealpolitikk.
Når fremtredende folkevalgte gjør seg skyldig i slike brudd, kan
det reise spørsmål ved om regelverket er for strengt, og om Stortinget
på bakgrunn av disse bør vurdere loven på nytt. Dette er tema som
er sentrale for Stortinget.
Disse medlemmer mener slike saker
er særlig alvorlige når de involverer ordførere i kommuner som er
spesielt berørt av strenge utbyggingsregler.
Disse medlemmer viser blant annet
til at SV-ordføreren på Nesodden innrømmet å ha satt opp en carport
ulovlig, til tross for at eiendommen i sin helhet lå innenfor 100-meterssonen
og grenset direkte til fjorden. Til Akershus Amtstidene 15. september
2009 innrømmet ordføreren på direkte spørsmål at han bevisst hadde
omgått lovverket.
«– Betyr dette at du bevisst har omgått lovverket?
–
Ja, i praksis så gjør det det.
– Er ikke det veldig
alvorlig for en ordfører?
– Ja, det er det.»
(Kilde:
http://www.amta.no/lokale_nyheter/article4587306.ece)
Disse medlemmer viser videre
til at Arbeiderpartiets nestleder Helga Pedersen til Dagbladet 26. august
2009 innrømmet at det var «pinlig» at ikke alle papirer rundt bruksendringen
av boligen hennes var i orden. Saksbehandleren i Tana kommune bekreftet
til samme avis at det var «... brudd på loven at det ikke er søkt om
ferdigattest …(..) før boligen ble tatt i bruk.»
Disse medlemmer peker på at de
nevnte enkeltsakene viser at det finnes forhold hvor det er grunnlag
for å reise spørsmål på bakgrunn av oppslag i media. Det er imidlertid
ikke alltid at medienes referat av sakene er fullgode som bevis på
at det er grunnlag for å gå videre med saken i Stortinget. Disse
medlemmer mener at i dette tilfellet er motivasjonen bak
forslaget ene og alene en politisk markering mot en politisk motstander,
og ønsket om å spre negative påstander.
Disse medlemmer er glad for at
Norge så langt har vært spart for ensidige, negative kampanjer mot
enkeltpolitikere, der løsrevne påstander blir brukt i et systematisk
angrep på personlig integritet.
Disse medlemmer advarer mot en
slik utvikling i det politiske klimaet.
Komiteen slutter seg
til Kommunal- og regionaldepartementets vurderinger.
Komiteen foreslår på denne bakgrunn
at forslaget vedlegges protokollen.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:45 S (2010–2011) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Sonja Mandt, Inga Marte Thorkildsen
og Steinar Gullvåg om å vurdere endringer i lov om bustadbyggjelag
– vedlegges protokollen.
Eg viser til brev frå Stortingets Kommunal-
og forvaltningskomité dagsett 10. desember 2010 til Kommunal- og
regionaldepartementet, der komiteen ber departementet vurdere eit
representantforslag frå stortingsrepresentantane Sonja Mandt, Inga
Marte Thorkildsen og Steinar Gullvåg (Dokument nr. 8:45 S (2010-2011)). Forslaget,
som er dagsett 30. november 2010, lyd slik:
”Stortinget ber regjeringen vurdere om det er
behov for endringer i lov om bustadbyggjelag eller i annet lovverk,
regelverk eller retningslinjer for å forhindre innsidehandel og
spekulasjon, eller at det reises mistanke om slikt.”
Det har vore mange presseoppslag med fokus på kjøp
av bustader i eit byggeprosjekt i Tønsberg. Eg vil nemne nokre av
faktaopplysingane om saka. Framstillinga byggjer på opplysingar
i nyheitene og ein rapport frå KPMG AS. Rapporten er dagsett 15. april
2010. KPMG AS vart engasjert av kontrollutvalet i Tønsberg kommune for
å undersøkje saka.
Tønsberg kommune gjorde i 1999 vedtak om å selje
ei tomt til Tønsberg-Nøtterøy boligbyggelag (TNBBL). Vedtaket hadde
ulike føringar, mellom anna om at det skulle byggjast 24 rimelege
bustader for ungdom under 35 år. Prosjektet fekk ikkje direkte økonomisk
støtte for å sikre rimelege bustader.
Bustadene vart organisert i St. Olav burettslag. Burettslagsbustadene
vart først tilbydd medlemmer av bustadbyggjelaget (BBL-medlemmer) som
oppfylte kriteria. Det viktigaste kriteriet var at kjøparen skulle
vere under 35 år. Teikningsfristen var 31. mai 2005. Etter at teikningsfristen var
gått ut vart alle bustadene lagt ut på den opne marknaden slik at
også personar utanfor den eigentlege målgruppa kunne kjøpe.
Fleire sentrale politikarar samt personar med tilknyting
til bustadbyggjelaget sitt styre eller direktør kjøpte bustader
i St. Olav burettslag i 2005 etter utløpet av teikningsfristen.
Desse personane - med eitt unntak - selde bustaden nokre år seinare
utan å ha budd der sjølv, og med varierande forteneste.
Den siste ”ungdomsbustaden” vart selt 9. mai 2006.
Det var altså bustader til sals i det same prosjektet nesten eit
år etter at politikarane hadde kjøpt bustadene.
Kontrollutvalet i kommunen sette i verk undersøking
av gjennomføringa av vedtaket om å selje St. Olav-tomta til Tønsberg-Nøtterøy
Boligbyggelag. KPMG AS avla 15. april 2010 rapporten ”Bistand til undersøkelse i forbindelse med etableirerleiligheter
i St. Olav Borettslag”.
Ein av konklusjonane i rapporten var:
”På bakgrunn av den informasjonen som er fremkommet
kan det på objektivt grunnlag ikke sies at ervervene av boliger
ved politikere i Tønsberg representerer brudd på vedtakene. Hvorvidt
ervervene eventuelt er med på å undergrave innbyggernes tillit
og holdning til kommunen forblir en skjønnsmessig vurdering.”
Tønsberg kommune bad på bakgrunn av KPMG-rapporten
KS sitt etiske utval om å sjå på Ungbo-saka som ei prinsippsak for
kommunesektoren. Eg gjengir følgjande frå utvalet sin uttale:
”Når en tillitsvalgt eller ansatt i en kommune på egne
vegne inngår økonomiske avtaler som har nær tilknytning til offentlig
virksomhet, må det vises høy grad av lojalitet overfor de kommunale formål.
Det er ikke tilstrekkelig at en avtale er juridisk korrekt. De tillitsvalgte
må handle slik at egne særinteresser ikke får fortrinn fremfor de kommunale
fellesinteressene. Etter utvalgets syn må det stilles særlig høye
krav til den øverste lederen, i dette tilfellet ordføreren. Ordføreren hevder
at han kjøpte leiligheten med sikte på datterens behov. Det er ikke
uvanlig at en far kjøper en leilighet til en datter, selv om hun
ikke har et umiddelbart behov for leiligheten. Men en posisjon som
tillitsvalgt vil i mange tilfelle innebære bånd på handlefriheten,
som for eksempel i dette tilfellet.
Det er utvalgets
oppfatning at alle de tre tillitsvalgte politikerne (Per Arne Olsen,
Pål Wilhelm Olsen, Rolf Storm-Solberg) burde unnlatt å kjøpe leilighetene,
og at de dermed ikke har opptrådt fullt ut etisk forsvarlig. Etter
utvalgets mening kan det også hevdes at de ved sine handlinger har
vært med på å undergrave innbyggernes tillit og holdning til kommunen,
og for så vidt har handlet i strid med punkt 2 i de etiske retningslinjene
for Tønsberg kommune.”
Det er ikkje opp til meg å vurdere om enkeltpersonar
har handla etisk forsvarleg. Derimot vil eg gje ei oversikt over
og ei vurdering av det lovverket vi har. Eg vil også kort orientere
om framlegg til forbetringar som allereie ligg føre.
Spørsmålet er om det er behov for lovendringar for
å hindre innsidehandel og spekulasjon ved kjøp av burettslagsbustader.
I Noreg har vi eit godt utbygd regelverk på
området. Det finnes mange lovreglar som set grenser for kven som
kan kjøpe burettslagsbustader, også reglar som avgrensar mogelegheitene
for spekulasjon med burettslagsbustader. I tillegg har vi habilitetsreglar
og etiske reglar for kommunal verksemd. For å styrke regelverket
ytterlegare, har regjeringa det siste året teke initiativ til fleire
tiltak. Vi har gjort framlegg om fleire regelendringar som kan ha
betyding for den kommunale verksemda og mogelegheitene for spekulasjon
med burettslagsbustader.
Mi vurdering så langt er difor at det ikkje
er behov for ytterlegare regelendringar for å hindre spekulasjon
med burettslagsbustader. Nedanfor vil eg gi ei oversikt over ein
del reglar som gjeld i slike saker.
Høg etisk standard i kommunal verksemd legg grunnlaget
for tillit frå innbyggarane og eit godt omdømme. Gjennom eit hensiktsmessig regelverk
kan staten leggje til rette for etisk forsvarleg praksis i kommunal
verksemd. Det viktigaste arbeidet for å skape tillit lokalt må likevel skje
i den enkelte kommune.
Forvaltningslova har inhabilitetsreglar. Ein
offentleg tenestemann er inhabil til å tilretteleggje grunnlaget
for ei avgjerd eller til å treffe avgjerd i ei forvaltningssak når
han er medlem av styret for eit selskap som er part i saka og som
ikkje heilt ut eigast av stat eller kommune, jf. forvaltningslova
§ 6 første ledd litra e. ”Selskap” vil også omfatte bustadbyggjelag.
Denne regelen vil kunne hindre at ein styremedlem i eit bustadbyggjelag
stemmer for å selje ei tomt frå kommunen til bustadbyggjelaget samstundes
med at vedkommande er styremedlem i det same bustadbyggjelaget.
Til dette kjem den generelle habilitetsregelen
i forvaltningslova § 6 fjerde ledd:
”Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger
som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet
skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel,
tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig
tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er
reist av en part.”
Det er vedtatt skjerpa habilitetsreglar for styremedlemmer.
Stortinget gjorde10. juni 2009 vedtak om endringar i habilitetsreglane
i forvaltningslova § 6. Vedtaket byggjer på regjeringa sitt forslag
i Ot.prp. nr. 50 (2008-2009) og vil tre i kraft 1. november 2011,
jf. kongelig resolusjon 19. juni 2009.
Lovendringa inneber at folkevalte og tenestemenn
ikkje kan handsame ei sak i kommunen som gjeld eit offentleg eid
selskap, når dei sjølve har ei leiande stilling eller sit i styret
eller bedriftsforsamlinga i selskapet. Etter § 6 første ledd litra
e i forvaltningslova er det i dag eit unntak frå inhabilitetsreglane
for styremedlemmer i selskap som er fullt ut offentleg eigd. Frå 1. november
2011 vil det altså gjelde same habilitetsreglar for engasjement
i offentlege selskap som for private selskap.
Lovendringa byggjer på synspunktet om at det bør
gjelde same reglar for folkevalte og tenestemenn sitt engasjement
i offentleg eigde selskap som i private selskap. Endringa skal gjere
rollene innanfor kommunal verksemd tydelegare, noko som er viktig
for innbyggjarane sin tillit til kommunesektoren. Om ein folkevalt
eller tenestemann har fleire roller i ei sak, kan det stillast spørsmål
ved vedkommande sin habilitet og nøytralitet. Lovendringa vil bidra
til at det blir klarare kva for interesser vedkommande skal ivareta
når saker som gjeld eit aktuelt selskap skal handsamast i kommunen.
Etiske retningslinjer kan famne tilfelle som
ikkje vert ramma av forvaltningslova sine habilitetsreglar. Det
er ikkje lovfesta krav om at kommunar skal ha eigne etiske retningslinjer, men
mange kommunar har slike. Til dømes har Tønsberg kommune slike retningslinjer.
KS sentralt gir etikk i kommunesektoren stor merksemd
i sitt arbeid. I si etikkrettleiing oppmodar KS alle kommunar til
å arbeide bevisst med etikk og til å utarbeide sitt eige etiske
regelverk. Eg viser til omtala av KS sitt etikkutval sin uttale ovanfor.
Bustadbyggjelag kan også ha etiske retningslinjer
for si verksemd. Eg er kjend med at nokre bustadbyggjelag har retningslinjer
som gjeld for styremedlemmer og tilsette. Til dømes har OBOS reglar
som forbyr tilsette å kjøpe bustader i prosjekt den tilsette er
med å utvikle. Det aktuelle bustadbyggjelaget i Tønsberg er no fusjonert med
OBOS.
Burettslagslova har reglar om kjøp av andelar. Utgangspunktet
er at berre fysiske personar kan kjøpe bustad i burettslag og at
berre fysiske personar kan vere andelseigarar. Andelseigar kan ikkje
overlate bruken av bustaden til andre utan å søkje samtykke frå
styret. Ein seier difor at det gjeld eit brukar-eigeprinsipp i burettslag.
Kjøparen skal bruke bustaden sjølv. Enkelte reglar tillèt likevel
at andre disponerer bustaden, mellom anna kan slektningar i rett
opp- og nedstigande linje disponere burettslagsbustaden.
Eit lovforslag om å forby såkalla spekulasjonsavtaler
i burettslag er vedteke av Stortinget. Lovendringa trådde i kraft
1. januar 2011. Med ”spekulasjonsavtaler” meiner ein kjøpsavtaler som
gir kjøpar rett til å overta ein bustad som er eller skal knytast
til andel i burettslag, til tross for at burettslagslova ikkje tillèt
denne kjøparen å bli andelseigar, eller ikkje tillèt at kjøpar blir eigar
av det talet på andeler som avtalen omfattar. ”Spekulantane” kan
til dømes vere ein juridisk person som ikkje har rett til å bli andels-eigar
i burettslaget, eller ein fysisk person som ikkje har rett til å
eige meir enn ein andel. Eit hovudformål med forslaget er å verne
andelseigarar i burettslag. Formålet er også å sikre brukareigeprinsippet.
Brot på denne regelen skal etter forslaget føre til at seljar eller
kjøpar kan bli erstatningsansvarleg for tap som burettslaget eller
dei andre andelseigarane måtte li. Dersom ein av bystyrerepresentantane
hadde kjøpt meir enn ein bustad i det prosjekterte burettslaget, ville
kjøpet i dag ha vore ramma av dette forbodet. Det same ville gjelde
dersom bustadene hadde vore klausulerte for ”ungdom”, og bystyrerepresentanten
hørte til eit anna alderssegment.
Min konklusjon blir etter dette at ein neppe
gjennom ytterlegare lovregulering utover det regjeringa har fått
på plass dei siste åra, kan hindre at enkeltpersonar i kommunesektoren
opptrer etisk tvilsamt og eventuelt også i strid med bindande lovreglar.
Fleire nye lovreglar har sett grenser for mogelegheitene for innsidehandel
og spekulasjon med burettslagsbustader. Eg meiner at det alt i alt
står fram som lite føremålstenleg å skjerpe eksisterande reglar
enda meir eller foreslå nye reglar på dette feltet no, ettersom
lovverket har vorte skjerpa dei siste åra.
Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 24. februar 2011
Heikki Holmås |
Michael Tetzschner |
leder |
ordfører |