Følgende forslag fremmes i dokumentet:
«I
Stortinget ber regjeringen i løpet av vårsesjonen 2011
legge frem for Stortinget evaluering av forsøksprosjektet med utvidet
kommunalt selvstyre i 8 utvalgte kommuner i perioden 2000–2005.
II
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer
i lov om motorferdsel i utmark slik at kommunene får økt myndighet
– innenfor nasjonale retningslinjer – og der erfaringene fra forsøksprosjektet
med økt lokalt selvstyre legges til grunn.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bendiks H. Arnesen, Marianne Marthinsen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne
Strøm og Eirin Sund, fra Fremskrittspartiet, Oskar J. Grimstad,
Henning Skumsvoll og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Nikolai Astrup,
Bjørn Lødemel og fung. leder Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti,
Snorre Serigstad Valen, fra Senterpartiet, Knut Magnus Olsen, og
fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, viser
til Dokument 8:68 S (2010–2011) – representantforslag fra stortingsrepresentantene
Svein Harberg, Frank Bakke-Jensen, Linda C. Hofstad Helleland, Lars
Myraune og Gunnar Gundersen om motorferdsel i utmark.
Komiteen viser til at forsøksprosjektet
med ny forvaltningsordning for motorferdsel i utmark i 8 kommuner
startet i år 2000, og ble evaluert av Norsk institutt for naturforskning
(NINA) i 2005 (jf. NINA Rapport 90). Erfaringene fra forsøksprosjektet
utgjør en del av underlagsmaterialet for Direktoratet for naturforvaltnings
tilrådning i 2008 til Miljøverndepartementet – om forslag til nytt
motorferdselregelverk.
Komiteen viser også til at lokale
myndigheter – i medhold av nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer
i utmark og på islagte vassdrag § 5 etter skriftlig søknad – kan
gi tillatelse til bruk av snøscooter til nærmere angitte formål.
Dersom slik løyve blir gitt og det klages på vedtaket, er fylkesmannen
ankeinstans og kan overprøve det lokale skjønnet.
Komiteen er òg kjent med at det
i forskriften § 5 første ledd bokstav c er presisert at tillatelse til
bruk av snøscooter til hytte kun kan skje når det ikke er mulighet
for leiekjøring i området.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, vil også peke på at i den politiske plattformen
for flertallsregjeringen (Soria Moria II) står det at regjeringen
vil fullføre gjennomgangen av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag.
Flertallet er òg kjent med at
Miljøverndepartementet arbeider med å gjennomgå og vurdere gjenstående
problemstillinger knyttet til Direktoratet for naturforvaltnings
tilrådning fra 2008. Evalueringsrapporten fra 2005, rapporten Motorferdsel
og Samfunn (NIBR-rapportene 2006:15 og 2006:16) og resultatene fra
barmarksprosjektet i Finnmark vil inngå i totalvurderingen.
Et annet flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil
peke på at forsøksprosjektet i de 8 kommunene nå har pågått i svært
mange år, og forventningene til en konklusjon er stor.
Dette flertallet viser til at
forsøksordningen med utvidet lokalt selvstyre i 8 utvalgte kommuner
ble iverksatt i 2000 og formelt avsluttet i 2005. Forsøksordningen
er grundig evaluert i de tre rapportene 90, 91 og 99 fra Norsk institutt
for naturforskning (NINA) 2005. I tillegg har Hattfjelldal kommune
laget en egen evalueringsrapport «Forsøk med ny forvaltningsordning
for motorferdsel i utmark».
Dette flertallet har merket seg
at rapportene fra NINA kan vise til en rekke positive effekter av
prøveprosjekter. I mange av kommunene har det blitt mindre ulovlig
kjøring, mer taxi- og turistkjøring, mindre kjøring i de mest sårbare
områdene, bedre kommunal planlegging og sterkere indrejustis i scootermiljøene.
De kommunene som har vært med i prosjektet, har hatt anledning til
å etablere både turistløyper og rekreasjonsløyper, som har latt
både tilreisende og lokalbefolkningen komme seg ut i marka.
Dette flertallet viser til at
ikke alle deltakerkommunene har etablert slike løyper, for eksempel
har Sirdal ikke etablert slik rekreasjonsløype. Fauske kommune er
en av kommunene som har etablert løype, den ligger i Sulitjelma. Ordningen
med rek-reasjonsløyper har gjort at eldre og funksjonshemmede har
kunnet komme seg ut i naturen også på vinterstid. Likeens har det
ført til at reiselivsbedriftene i kommunene har kunnet tilby sine
gjester naturopplevelser på snøscooter, slik alle svenske og finske
reiselivsbedrifter har mulighet til. Stor-Elvdal har etablert en
rekreasjonsløype, men den er bare for medlemmer av den lokale scooterklubben.
Dette flertallet peker på at
disse tre tilnærmingene til rekreasjonsløyper viser at det er gjort
lokale tilpasninger til beste for det lokale miljøet, fritidstilbudet
og næringslivet. Alle kommunene har til felles at det bare er marginale deler
av kommunene som har blitt regulert med mulighet for snøscootertrafikk
i medhold av regelverket for prøveprosjektet og det lokale planverket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til følgende konklusjon vedrørende prøveordningen:
«Prøveordning med lokalt vedtatte snøscooterløyper
etter plan- og bygningsloven viste at alle seks delmål for bedre
motorferdsel ble helt eller delvis innfridd i forsøkskommunene.»
– Norsk institutt for naturforskning (NINA), på oppdrag fra MD.
Disse medlemmer viser til at
det over lang tid er etterlyst en oppmyking av regelverket, og en ser
mange eksempler på enkeltpersoner og frilufts-/velferdsorganisasjoner
som må stenge ned tilbud grunnet et svært restriktivt lovverk som har
sviktende legitimitet blant innbyggere. Av mange eksempler kan nevnes
Salangen jeger- og fiskerforenings populære turhytte, som må ha sine
forsyninger brakt inn med snøscooter. Dagens lovverk fjerner muligheten
for turinteresserte og friluftsfolk til aktivt å bruke naturen og samtidig
beholde et serveringstilbud med overnatting.
Disse medlemmer viser til brev
fra miljø- og utviklingsministeren til energi- og miljøkomiteen,
datert 5. mai 2009. I brevet skriver statsråden:
«Regjeringen arbeider med et forslag til en ny motorferdsellov
i utmark og vassdrag, men det vil ikke bli lagt fram en proposisjon
for Stortinget i inneværende sesjon. Regjeringen tar sikte på å
fremme en lovproposisjon i løpet av inneværende år.»
Disse medlemmer har registrert
at regjeringen ikke har fulgt opp løftet fra statsråden om å legge
frem en lovproposisjon om motorferdsel i utmark innen utgangen av
2009. Disse medlemmer er likevel glad for at regjeringen
ikke valgte å gå videre med en lovproposisjon basert på lovutkastet
fra Direktoratet for naturforvaltning fra mars 2008, til tross for
at dette lovforslaget var utarbeidet på oppdrag fra Miljøverndepartementet. Disse
medlemmer registrerer at det har skjedd et politisk linjeskifte i
regjeringen i disse spørsmålene.
Disse medlemmer viser til brev
fra miljø- og utviklingsministeren til energi-. og miljøkomiteen,
datert 13. april 2010, der statsråden viser til den politiske plattformen
for regjeringen, og der det står at regjeringen vil fullføre gjennomgangen
av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Gjennomgangen vil gi
grunnlag for å vurdere hvorvidt det er ytterligere behov for endring
av regelverket knyttet til mo-torferdsel i utmark. Forsøksordningen
med alternativ forvaltning av motorferdsel i enkelte kommuner fortsetter
inntil videre.
Disse medlemmer mener at det
er behov for en ny lov eller endringer i dagens lov, og som er basert
på erfaringene fra forsøksprosjektet med blant annet større frihet
for den enkelte kommune når det gjelder regelverket for motorisert ferdsel. Disse
medlemmer støtter forskriftsendringene fra regjeringen,
men mener at disse ikke er tilstrekkelige. Disse medlemmer viser blant
annet til at fylkesmannen i Hedmark har varslet omgjøring av vedtak
gjort av Åsnes kommune om å tillate Dæsbekken Villmarksenter å utvikle
en snøscooterled. Fylkesmannen begrunner varsel om omgjøring blant
annet i rundskriv T-1/96 pkt. 7.3.1, hvor det framgår at snøscootersafari
og lignende ikke kan tillates etter nasjonal forskrift § 5 første
ledd bokstav d. Disse medlemmer peker på at dette
viser at det er behov for en lovendring som åpner for at kommunene
kan tillate rekreasjonskjøring i egne traseer, slik det i dag kun
er adgang til i de 8 utvalgte forsøkskommunene.
Disse medlemmer peker på at det
har vært et betydelig utredningsarbeid de siste 10 årene rundt dette
spørsmålet, og at dette har vist at det er behov for en ny lov eller
større endringer i dagens lov om motorferdsel i utmark. Disse medlemmer mener
derfor at det synes unødvendig å ytterligere vurdere hvorvidt det
er behov for endring av regelverket knyttet til motorferdsel i utmark.
Det bør være tilstrekkelig dokumentasjon på de positive effektene
av økt lokalt selvstyre hva gjelder motorferdsel i utmark.
Disse medlemmer viser til at
i en spørreundersøkelse gjennomført av TNS Gallup i august 2007
i de syv mest scooterrike fylkene i landet, sier folket:
80 pst. sier det
må være lov å bruke scooter til og fra egen hytte
75 pst. sier kommunene må kunne merke opp egne
scooterløyper
68 pst. sier snøscooterkjøring på skogsbilveier bør
være lov
65 pst. sier snøscooterkjøring på islagte
vann bør være lov
62 pst. sier at kommunene skal overta reguleringen
av snøscootertrafikken.
Disse medlemmer mener at det
nå er på tide å vise handlekraft.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
alle kommuner gjennom plan- og bygningsloven bør få retten til å
forvalte motorisert ferdsel i utmark. Dette vil medføre økt vilje i
kommunene til å gjennomføre god kommunal planlegging og kartlegging
av de mest sårbare naturområdene, og vil utmerket godt kunne ivareta
alle interessene tilknyttet forvaltningen av motorferdsel i utmark.
Disse medlemmer viser til tidligere
fremmet forslag til endringer i loven, gjennom Dokument 8:79 L (2009–2010).
Forslagene i dette dokumentet tar utgangspunkt i de positive erfaringene fra
forsøksprosjektet. Ved å legge disse endringsforslagene til grunn
kan regjeringen spare mye tid og krefter på ytterligere utredninger,
og i stedet avslutte saken til glede for det norske folk og seg
selv.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag
til ny lov om motorferdsel i utmark, basert på de positive erfaringene
fra forsøksprosjektet.»
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
gi kommunene større frihet til å regulere snøscooterkjøring og revidere
lov om motorferdsel i utmark. Barmarkskjøring bør ha sterke begrensninger
for å hindre skade på naturen.
Disse medlemmer fremmer forslagene
i Dokument 8:68 S (2010–2011).
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen legge frem forslag
til ny lov om motorferdsel i utmark, basert på de positive erfaringene
fra forsøksprosjektet.
Forslag fra Høyre:
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen i løpet av vårsesjonen 2011
legge frem for Stortinget evaluering av forsøksprosjektet med utvidet
kommunalt selvstyre i 8 utvalgte kommuner i perioden 2000–2005.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer
i lov om motorferdsel i utmark slik at kommunene får økt myndighet
– innenfor nasjonale retningslinjer – og der erfaringene fra forsøksprosjektet
med økt lokalt selvstyre legges til grunn.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:68 S (2010–2011) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Svein Harberg, Frank Bakke-Jensen,
Linda C. Hofstad Helleland, Lars Myraune og Gunnar Gundersen om
motorferdsel i utmark – vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev 20. januar 2011 fra energi-
og miljøkomiteen vedlagt representantforslag 68 S (2010-2011). Representantforslaget
gjelder forslag om å legge frem for Stortinget evalueringen fra
2005 av forsøksprosjektet med ny forvaltningsordning for motorferdsel
i utmark i 8 kommuner, samt forslag om at regjeringen fremmer forslag
om endringer i lov om motorferdsel i utmark slik at kommunene får
økt myndighet, med grunnlag i erfaringene fra forsøksprosjektet.
Forsøksprosjektet med ny forvaltningsordning for
motorferdsel i utmark i 8 kommuner startet i år 2000 og ble evaluert
av Norsk institutt for naturforskning (NINA) i 2005 (NINA Rapport 90).
Erfaringene fra forsøksprosjektet utgjør en del av underlagsmaterialet
for Direktoratet for naturforvaltnings tilrådning i 2008 til Miljøverndepartementet
om forslag til nytt motorferdselregelverk.
I den politiske plattformen for flertallsregjeringen
(Soria Moria II) står det at regjeringen vil fullføre gjennomgangen
av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. I dette ligger at det
ikke skal utarbeides en ny lov om motorferdsel i utmark og vassdrag,
men at det skal foretas en vurdering av gjenstående behov for eventuelle endringer
i eksisterende lov og forskrifter.
Som ledd i gjennomgangen av motorferdselregelverket
ble det i juni 2009 gjort enkelte endringer i forskrift 15. mai
1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte
vassdrag. Samtidig med behandlingen av forskriftsendringen bestemte
regjeringen at det ikke skal gjøres endringer i lov eller forskrift
om reglene for bruk av motorkjøretøy på snødekt mark i Finnmark
og Nord-Troms. Disse forblir derfor uendret.
Miljøverndepartementet arbeider nå med å gjennomgå
og vurdere gjenstående problemstillinger knyttet til Direktoratet
for naturforvaltnings tilrådning fra 2008. Evalueringsrapporten
fra 2005, rapporten Motorferdsel og Samfunn (NIBR-rapportene 2006:
15 og 2006: 16) og resultatene fra barmarksprosjektet i Finnmark
– som sluttføres nå i februar 2011 – vil inngå i vurderingen.
Først når denne gjennomgangen er utført vil regjeringen
ha grunnlag for å vurdere hvorvidt det er ytterligere behov for
å gjøre endringer i regelverket knyttet til motorferdsel i utmark.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 29. mars 2011
Siri A. Meling |
Oskar J. Grimstad |
fung. leder |
ordfører |