Regjeringen har i lengre tid gjort det klart
at nytt nasjonalmuseum skal oppføres på Vestbanetomten i Oslo, og
omfatte Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet og Museet for samtidskunst.
Debatten omkring denne saken har vist at det er et stort engasjement
for nasjonalmuseet, og særlig er det mange meninger knyttet til
lokaliseringen av Nasjonalgalleriet.
Forslagsstillerne viser til at argumentene for flytting
etter hvert begynner å bli bedre kjent, og selv om de spriker alt
ettersom hvordan debatten føres, så er det en rekke både bygningsmessige, arkitektoniske
og kommersielle årsaker som legges til grunn for at en flytting
er nødvendig. På den andre siden står kritikerne, som mener å kunne
dementere de ulike argumentene som fremsettes.
Den kanskje viktigste kritikken som går igjen når
det gjelder samlokalisering, er ifølge forslagsstillerne imidlertid
det demokratiske aspektet, eller snarere mangelen på sådant. Ifølge forslagsstillerne
er mange misfornøyde med flyttingen i seg selv, og enda flere er
misfornøyde med at regjeringen fatter avgjørelser i lukkede rom
uten noen som helst hensyn til offentlig debatt, demokrati eller
landets folkevalgte.
Forslagsstillerne mener derfor det i lys av
dette er høyst betimelig å få en debatt omkring hele mu-seumssaken
generelt, men mest presserende er saken om flytting eller bevaring
av Nasjonalgalleriet spesielt. Fremtiden til en av landets vakre,
nasjonale institusjoner er en sak som fortjener bred, demokratisk
behandling. Stortinget har fortsatt ikke fått delta i prosessen,
og store fagmiljøer sitter ifølge forslagsstillerne foreløpig igjen
med en følelse av å ha blitt overkjørt og ignorert av myndighetene.
Slik skal det ikke være, og forslagsstillerne mener derfor det er
på høy tid å la Stortinget få behandle en sak som har både kulturelle
og økonomiske konsekvenser for landet.
Forslagsstillerne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme en helhetlig sak
om fremtidig struktur og lokalisering for nasjonalmuseet – herunder
Nasjonalgalleriets fremtid – for å sikre en bred, demokratisk behandling
hvor alle sider av saken kan bli belyst.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild
Stokkan-Grande og Lene Vågslid, fra Sosialistisk Venstreparti, Gina
Knutson Barstad, og fra Senterpartiet, Christina Nilsson Ramsøy,
viser til at spørsmålet om nytt nasjonalmuseum har vært gjenstand
for bred debatt en rekke ganger. Flertallet viser
blant annet til Budsjett-innst. S. nr. 2 (2008–2009):
«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene Fremskrittspartiet,
mener at det neste store nasjonale byggeprosjektet i hovedstaden,
når operaen nå er ferdigstilt, skal være et nytt nasjonalmuseum.
Flertallet viser til at Regjeringen arbeider med å forberede en
arkitektkonkurranse. Samtidig er det viktig at Nasjonalmuseet sikres
gode og forsvarlige forhold i årene før et nybygg er på plass.»
Flertallet mener derfor at intensjonene
i forslaget allerede er ivaretatt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, vil peke på
at Nasjonalgalleriet er et kulturminne i ordets mest fyldige betydning.
Bygningen er et av landets fremste arkitektoniske monumenter og
en stående og synlig fortelling om nasjonsbyggingen og kunstens
betydning.
Disse medlemmer mener at å tømme
denne bygningen for sitt innhold er kulturminnevandalisme, bygning
og samling er ett.
Disse medlemmer er oppmerksom
på og støtter det forslaget til løsning for Nasjonalmuseet som lenge
har vært skissert, «et nytt museum for samtidskunst bygges på Vestbanen.» Disse medlemmer mener
det foreliggende prosjektet er svært lovende. Nasjonalgalleriets
særlige klenodium, Munch-salen slik Munch selv var med og skapte
den, må bevares og kunne studeres også i fremtiden, sammen med den
kunsten som dette museet er skapt for.
Disse medlemmer beklager at det
er en dyp splittelse i fagmiljøet når det gjelder fremtiden for
Nasjonalgalleriet. Det har diskusjon i komiteen vist, både når det
gjelder sammenhengen mellom kunsten og bygningen og bygningens egnethet
for oppbevaring av kunst i moderne tid.
Disse medlemmer peker på at Nasjonalgalleriet
er en viktig del av landets historie. Det finnes ingen nasjonalgalleri
i hele Europa som har forlatt en tilsvarende bygning for å flytte
inn i et nybygg. Det har vært satset på utvikling og tilrettelegging
i de historisk viktige bygningene. Også i Norge bør en erkjenne
behovet for å føre denne delen av historien med inn i fremtiden
og ta ansvaret for at dette kan skje.
Disse medlemmer mener at det
nye nasjonalmuseets romprogram kan reduseres, om Nasjonalgalleriet
organisasjonsmessing opprettholdes som visningssted for våre historiske
samlinger, og nødvendige midler til oppgradering av Nasjonalgalleriet
blir frigjort. En slik løsning vil være kostnadsbesparende.
Disse medlemmer mener at Oslo
vil være en rikere by om de enkelte delene av Nasjonalmuseet får
tre frem med sine særtrekk og i sine enestående bygninger, slik
vil Oslo bli mer interessant å leve og bevege seg i.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremlegge en helhetlig
vurdering av at Nasjonalgalleriet organisasjonsmessing opprettholdes
som visningssted for våre historiske samlinger.»
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, og fra Kristelig
Folkeparti, Øyvind Håbrekke, viser til at beslutningen om
flytting av Nasjonalmuseet fra Tullinløkka til Vestbanentomten ble
gjort uten at dette ble fremmet som egen sak for Stortinget. Stortinget
har etter press fra opposisjonen behandlet spørsmålet ved ulike
anledninger, men aldri i forbindelse med en egen sak basert på en helhetlig
og grundig saksfremstilling. Dette har ført til at sentrale spørsmål
knyttet til Vestbanetomtens egnethet, økonomi og dagens bygningsmasse
ikke er tilfredsstillende belyst. Disse medlemmer mener
dette gir en svak politisk forankring som over tid er til skade
for Nasjonalmuseet og byggeprosjektet på Vestbanen. Disse
medlemmer tar til etterretning at arbeidet med Nasjonalmuseets
nybygg likevel går videre og ønsker å bidra til best mulige løsninger
ut fra de fremdriftsmessige forutsetninger som nå foreligger.
Komiteens medlemmer fra Høyre står derfor
fortsatt på de standpunkter Høyre i lang tid har fremført, og støtter
således byggeprosjektet på Vestbanen, men etterlyser fortsatt akseptable
løsninger for videre bruk av Nasjonalgalleriets gamle bygning.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak
om den fremtidige bruk av Nasjonalmuseets gamle bygningsmasse.»
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen fremlegge en helhetlig vurdering
av at Nasjonalgalleriet organisasjonsmessing opprettholdes som visningssted
for våre historiske samlinger.
Forslag fra Høyre:
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen legge frem en sak
om den fremtidige bruk av Nasjonalmuseets gamle bygningsmasse.
Komiteens tilråding fremmes av komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Komiteen viser til
representantforslaget og til sine merknader og rår Stortinget til
å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:57 S (2010–2011) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Ib Thomsen og Trine Skei Grande om
fremtidens nasjonalmuseum og en demokratisk behandling av Nasjonalgalleriets
skjebne – vedlegges protokollen.
I brev av 14. januar 2011 fra Familie- og kulturkomiteen
bes departementet vurdere representantforslaget fra stortingsrepresentantene
Ib Thomsen og Trine Skei Grande. De viser i sin framstilling til
debatten om nybygget for Nasjonalmuseet på Vestbanen, spesielt til
det forholdet at museet skal flytte dagens utstillinger i Nasjonalgalleriet
til nybygget på Vestbanen. Representantforslaget konkluderer med
følgende forslag:
”Stortinget ber regjeringen fremme en helhetlig sak
om fremtidig struktur og lokalisering for nasjonalmuseet — herunder
Nasjonalgalleriets fremtid — for å sikre en bred, demokratisk behandling
hvor alle sider av saken kan bli belyst.”
Helt siden ideen om Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur
og design ble lansert i St.meld. nr. 22 (1999-2000), har Stortinget
vært jevnlig informert om prosjektet, noen ganger i tilleggsnummer
til St.prp. nr. 1, jf. vedlegg med oversikt over de aktuelle dokumentene.
Museets utilfredsstillende bygningsforhold har vært spesielt omtalt.
Fra første stund var det en forutsetning at museet måtte få helt
andre bygningsmessige rammevilkår enn det dagens lokaler kan gi.
Fra første stund har hovedkonseptet vært at museet skulle samle
aktivitetene på ett sted, bl.a. for å få til mer rasjonelle driftsforhold
og mye bedre sikrings- og utstillingsforhold. Nødvendige prosesser
ble satt i gang i 2004/2005 i samsvar med statens kvalitetssikringsordning
for store, statlige investeringsprosjekt (KS 1 og KS 2), og det
ble informert i budsjettproposisjonene om framdriften i prosjektet.
Stortinget har siden den gang gitt klar støtte
til prosjektet; noen ganger gjennom merknader fra en samlet komité,
andre ganger mot Fremskrittspartiets stemmer. Som eksempel kan nevnes
kommentaren i Busjettinnst. S. nr. 2 (2008-2009):
”K o m i t e e n vil understreke at Nasjonalmuseets
kjerneansvar består i å være en nasjonal kunnskapsbank og en serviceinstitusjon
for de visuelle kunstartene i hele landet med ansvar for landsdekkende
formidlingsprogrammer.
Komiteens f l e r t a l l,
alle unntatt medlemmene Fremskrittspartiet, mener at det neste store
nasjonale byggeprosjektet i hovedstaden, når operaen nå er ferdigstilt,
skal være et nytt nasjonalmuseum. F l e r t a l l e t viser til
at Regjeringen arbeider med å forberede en arkitektkonkurranse.
Samtidig er det viktig at Nasjonalmuseet sikres gode og forsvarlige
forhold i årene før et nybygg er på plass.”
De første årene ble det planlagt å bygge ut
i Tullinløkka-området med utgangspunkt i de eksisterende bygningene
Nasjonalgalleriet og Historisk museum. Disse bygningene skulle oppgraderes
og suppleres med et nybygg som delvis skulle ligge på og under Tullinløkka
og i Kristian Augusts gate. De utfordringene som ble avdekket i
dette prosjektet, er beskrevet i St.prp. nr. 67 (2008-2009). Bl.a.
har Riksrevisjonen i to rapporter hatt anmerkninger til den tekniske standarden
i Nasjonalgalleriet. Takkonstruksjonens beskaffenhet når det gjelder
brannsikkerhet, er svært problematisk, og Nasjonalmuseet fant det
derfor nødvendig i 2007 å flytte all kunst fra tredje etasje i bygningen. Klimaproblemene
har vært kjent i mange år. Statsbygg og deres rådgivere har reist
berettiget tvil om bygningen vil tåle at det etableres klimaforhold
som kan forhindre at samlingene ikke tar skade av å være utstilt
eller oppbevart i bygningen. I Tullinløkka-prosjektet var dette
tenkt løst ved at store deler av de utstilte kunstverkene i Nasjonalgalleriet
skulle flyttes over i nybygget, mens Nasjonalgalleriet skulle benyttes
til utstillingsformål som kunne la seg realisere innenfor de klimaforholdene
som var mulig å etablere uten for store tekniske inngrep i bygningen.
Da en samlet løsning på Vestbanen kom opp som et
alternativ til Tullinløkka-prosjektet våren 2008, ble det umiddelbart
satt i gang en utredning der løsningsforslagene ble sammenlignet
og analysert i samsvar med KS 1-ordningen. Ekstern kvalitetssikrer
støttet entydig opp om den anbefalte løsningen fra utredningsarbeidet;
en samlet løsning på Vestbanen er den klart beste løsningen, både
museumsfaglig og økonomisk. Regjeringen besluttet på dette grunnlaget
å utlyse en internasjonal, åpen arkitektkonkurranse våren 2009 med
tanke på å realisere et nybygg for Nasjonalmuseet på Vestbanen.
Resultatet av konkurransen var klart i november 2010, og det ble
bestemt at prosjektet ”Forum Artis” skal realiseres som nybygg for
Nasjonalmuseet på Vestbanen. I løpet av 2012 vil det foreligge et kvalitetssikret
forprosjekt, som grunnlag for behandling i regjeringen og Stortinget.
I all hovedsak er det enighet om at Nasjonalmuseet
har sterkt behov for helt andre bygningsmessige rammevilkår enn
det museet har i dag. Dette gjelder for alle funksjonene i museet,
men spesielt for utstillinger og magasiner med tilhørende verksteder.
Enkelte har imidlertid funnet det vanskelig å akseptere at utstillinger
og annen virksomhet i Nasjonalgalleriet skal flyttes til nybygget
på Vestbanen. De hevder at den historiske kunsten ikke bør flyttes
fra Nasjonalgalleriet. Motstanderne av flytting vil at Nasjonalgalleriet
skal utgjøre det faste punktet i en bygningskabal for Nasjonalmuseet.
Det pekes på at bygningen har en helt spesiell symbolverdi i framveksten
av nasjonalstaten Norge og som arena for kunst, og de vil at bygningen
skal ha samme innhold og funksjoner som i dag.
Regjeringen valgte å følge den anbefalingen
som lå i utredningsmaterialet, og som også Nasjonalmuseet har gitt
sin fulle tilslutning til. Hensynet til samlingene, som er selve
kjernen i Nasjonalmuseet, tilsier at de får plass i et nybygg der
det kan legges til rette for best mulige utstillings- og sikringsforhold.
Å flytte museets virksomhet inn i et nybygg er den løsningen som
uten tvil gir de beste rammevilkårene for en rasjonell og sikker forvaltning
av museets rike samlinger. Utredningsarbeidet viste dessuten at
alle former for delt løsning, der utstillinger og annen virksomhet
er fordelt på ulike bygninger, gir betydelig høyere driftskostnader
og større sikkerhetsrisiko på grunn av høyere transportfrekvens
av gjenstander mellom ulike bygninger.
Det er dessuten en kvalitet i seg selv at et
nybygg kan gi Nasjonalmuseet bygningsmessige rammevilkår som gjør
det mulig å se ulike deler av den visuelle kunsten i sammenheng,
på tvers av etablerte perioder og sjangrer.
Debatten om Nasjonalgalleriet har medført at saken
også har blitt debattert i Stortinget flere ganger, første gang
i forbindelse med Dokument nr. 8:65 (2008–2009) fra stortingsrepresentantene
Olemic Thommessen, Hans Olav Syversen og Trine Skei Grande. Deres
forslag var at ”Stortinget ber Regjeringen snarest, og senest i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett for 2009, å fremme sak for Stortinget
om Nasjonalmuseets fremtidige innretning og lokalisering mv.”. Forslaget
var med andre ord ikke så ulikt det forslaget som presenteres i
Dokument nr. 8:57 (2010-2011). Regjeringen ga en fyldig omtale av
saksforløpet og grunnlaget for beslutningen om nybygg på Vestbanen
i St.prp. nr. 67 (2008-2009).
Høsten 2010 stilte representanten Hans Olav
Syversen et spørsmål om Nasjonalgalleriet, som ble besvart av statsråd
Huitfeldt i ordinær spørretime den 20. oktober 2010. Videre ble
det holdt en interpellasjonsdebatt den 2. desember 2010 om Nasjonalgalleriet
og Nasjonalmuseet med utgangspunkt i en interpellasjon fra representanten Ib
Thomsen.
Felles for alle initiativene er at de vil ha
en drøfting av hva som skal skje med Nasjonalgalleriet, og mer eller
mindre eksplisitt innbefatter initiativene et ønske om at bygningen
skal brukes på samme måte som i dag.
Selve Vestbane-prosjektet planlegges som et
nybygg der Nasjonalmuseet skal samle sin virksomhet. Det er ikke
aktuelt å endre forutsetningene for dette prosjektet. Det har nå gått
inn i en forprosjektfase, som etter planen skal være avsluttet fra
Statsbyggs side våren 2012.
Etterbruk av Nasjonalgalleriet som bygning blir behandlet
som et separat prosjekt. Statsbygg har satt i gang en prosess der
ulike alternative funksjoner i bygningen skal vurderes. Inkludert
i disse alternativene er også fortsatt bruk som arena for kunstutstillinger,
eventuelt i samspill med annen aktivitet. Et viktig poeng i den
sammenheng er at Nasjonalgalleri-bygningen også må vurderes i sammenheng
med andre statlige bygninger i området, som er, eller kan komme
til å bli fraflyttet. Det gjelder Historisk museum (Frederiks gate
2), dersom Kulturhistorisk museum på et tidspunkt skal flytte sin
virksomhet. Da vil det også omfatte Frederiks gate 3. I tillegg
er det naturlig at også gamlebygget til Norges geografiske oppmåling
(St. Olavs gate 32) tas med i en slik samlet vurdering.
Et annet viktig element i Statsbyggs utviklingsprosjekt
er å vurdere hvordan Tullinløkka, både på kort og lang sikt, kan
utvikles til en bedre hovedstadsarena i samspill med Universitetshagen
og Universitetsplassen. Det vurderes også hva kontakt og samspill
mellom Tullinløkka og bygningene Nasjonalgalleriet og Historisk
museum kan bety for bruken av henholdsvis bygningene, plassen og
de statlige eiendommene i området totalt sett.
Nasjonalmuseets hovedoppgave er å formidle kunnskap
om og å forvalte de viktigste visuelle kunstsamlingene i Norge.
Gode bygningsmessige rammevilkår utgjør en grunnforutsetning for at
forvaltning og formidling av samlingene kan skje på en hensiktsmessig
og trygg måte. Hensynet til samlingene tilsier entydig at dette
best kan gjennomføres i et nybygg der det kan legges til rette for
en sikker forvaltning og god formidling av samlingene. Departementet
vil sterkt understreke at den valgte løsningen med et nybygg for Nasjonalmuseets
samlede virksomhet representerer en kraftig satsing på visuell kunst.
Museet får nesten en dobling av utstillingsarealet, sammenlignet
med dagens situasjon. Publikumsfasilitetene vil bli mye bedre og,
ikke minst, museet vil for første gang få bygningsforhold som muliggjør
en god og sikker formidling og forvaltning av landets viktigste
samlinger innenfor visuell kunst.
Oslo, i familie- og kulturkomiteen, den 14. april 2011
Gunn Karin Gjul |
Arild Stokkan-Grande |
leder |
ordfører |