Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Hilde Magnusson, Ingalill Olsen, Eirik Sivertsen
og Karin Yrvin, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Gjermund
Hagesæter og Åge Starheim, fra Høyre, Trond Helleland og Michael Tetzschner,
fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Heikki Holmås, fra Senterpartiet,
Heidi Greni, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold,
viser til representantforslaget fra stortingsrepresentantene Kjell
Ingolf Ropstad, Geir Jørgen Bekkevold, Knut Arild Hareide og Rigmor
Andersen Eide om å gjøre «leie før eie»-ordningen til en nasjonal
ordning for å sikre vanskeligstilte en mulighet på boligmarkedet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, deler forslagsstillernes
ønske om å styrke vanskeligstiltes mulighet til å etablere seg på
boligmarkedet og er derfor tilfreds med at regjeringen har foreslått
en ny og hensiktsmessig modell for «leie før eie»-prosjekter.
Det er et mål at flest mulig har anledning til
å etablere seg i egen bolig, og flertallet er derfor opptatt
av at kommunene skal ha et bredt spekter av virkemidler til disposisjon
for å kunne bistå vanskeligstilte i boligmarkedet. Ordningen er ikke
et statlig pålegg, men et godt verktøy som tilbys kommunen i deres
arbeid med vanskeligstilte på boligmarkedet. Flertallet mener
det kan bli aktuelt å vurdere andre modeller for «leie før eie»
i forbindelse med den varslede stortingsmeldingen om sosial boligpolitikk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
opptatt av at alle mennesker skal ha et trygt sted å bo. Likevel
er disse medlemmer opptatt av at boligpolitikken
ikke detaljreguleres i den enkeltes hverdag. De aller fleste husstander
i Norge besittes av personer som eier egen bolig, mens et mindretall
leier bolig eller bor hos familie eller venner. Selv om disse medlemmer har
forståelse for forslagets intensjon, fremstår forslaget som en inngripen
i et avregulert boligmarked der det er lite ønskelig å skape forventninger
om et boligeierskap gjennom offentlige støtteordninger.
Disse medlemmer mener det er
et gode å eie egen bolig. Likevel er det langt fra alle som evner
å eie egen bolig. En ordning som forslagsstillerne illustrerer,
kan vanskelig ses å ha den ønskede effekt, nemlig å eliminere all bostedsløshet. Disse
medlemmer mener anslaget til forslagsstillerne om at det
finnes 6 000 bostedsløse i Norge, er et unøyaktig anslag, og innebærer
ikke at 6 000 mennesker ikke har et hjem. Dette er en meget mangfoldig gruppe
mennesker som har et langsiktig, uklart boforhold, og like godt
kan befinne seg i en situasjon der de er i ferd med å skaffe en
egen bolig.
Disse medlemmer skylder å gjøre
oppmerksom på at en slik ordning er svært vanskelig å administrere,
og medfører betydelige kostnader for en effekt som fremstår som
uklar. Det er ikke en naturlov at boligsosiale ordninger avskaffer bostedsløshet
eller på sikt forbedrer boligsituasjonen for de gruppene som forslagsstillerne
sikter til.
Disse medlemmer velger derfor
ikke å støtte forslaget.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener forslaget
fra representanter fra Kristelig Folkeparti for å sikre en mer fleksibel
boligpolitikk for vanskeligstilte og bostedsløse, er bygget på gode
intensjoner. Disse medlemmer vil imidlertid understreke
viktigheten av at kommunene kan velge å utvikle en slik ordning
dersom dette finnes formålstjenlig i den respektive kommune, og
ikke en statlig pålagt ordning. Disse medlemmer ønsker
å understreke viktigheten av at kommunene selv får velge virkemidler
tilpasset lokale utfordringer både på dette og andre områder.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at en god boligsituasjon er en viktig forutsetning
for et godt liv. Dette medlem peker på at det er
omtrent 6 000 bostedsløse i Norge i dag. Over 60 pst. av disse lever
enten på sosialbidrag eller pensjon. Dette medlem viser
til at vanskeligstilte ofte er avhengig av offentlige støtteordninger
for å kunne eie egen bolig, og mener at det er uheldig at det ikke
i større grad er lagt opp til støtteordninger og boligtiltak som gir
vanskeligstilte en mulighet til selv å eie egen bolig.
Dette medlem viser til at Fræna
kommune har hatt positive erfaringer med «leie før eie»-ordningen. Dette
medlem viser til at ordningen er ment å fange opp personer
som har for lav inntekt til å kunne forsvare et boliglån. Målet
er å gi flyktninger, rusmiddelmisbrukere og sosialt eller økonomisk
vanskeligstilte en mulighet i boligmarkedet de ellers ikke ville
hatt. Kommunen mener ordningen har gitt en mulighet til å treffe en
gruppe man ikke har klart å nå med andre tiltak.
Dette medlem mener det unike
med ordningen er at den har med seg elementer av både boligsosialt
arbeid, økonomisk rådgiving, oppfølging i hjemmet, rustiltak, arbeidsmestring med
mer.
Dette medlem viser til at statsråden
viser sin støtte til forslaget både i en pressemelding 7. april
2011, og i hennes vurdering av forslaget av samme dato. Dette
medlem forventer dermed at denne ordningen gjøres til en
nasjonal ordning som kan brukes for å sikre vanskeligstilte en mulighet
på boligmarkedet.