Fritaksmetoden skal hindre at inntekt blir beskattet
flere ganger i selskapskjeder. Sammen med aksjonærmodellen bidrar
fritaksmetoden til at inntekt beskattes én gang i selskapssektoren, og
at aksjeinntekt ut over en avkastning tilsvarende risikofri rente
beskattes når den tas ut av selskapssektoren. Etter departementets
syn har fritaksmetoden stort sett virket i tråd med forutsetningene,
og departementet foreslår at hovedtrekkene i fritaksmetoden videreføres.
Departementet vil imidlertid arbeide videre med enkelte endringer
som kan avskjære tilpasningsmuligheter eller bidra til forenkling.
Selskapene kan gjennom visse tilpasninger utnytte
forskjellene mellom de særskilte reglene for beskatning av aksjeinntekter
i selskaper og de alminnelige skattereglene. For eksempel kan et selskap
foreta investeringer gjennom et datterselskap som etableres med
lite egenkapital og med lån fra morselskapet. Går virksomheten i datterselskapet
dårlig, kan morselskapet få fradrag for store deler av investeringen
som tap på fordring. Hvis selskapet går godt, vil derimot avkastningen
komme som skattefri aksjeinntekt. Dette kan tale for å avskjære
fradrag for tap på fordring mellom nærstående selskaper. Departementet
vil arbeide videre med forslag til en slik regel.
Tilsvarende skaper fritaksmetoden insentiver
til å tilpasse overdragelsesform avhengig av om skattyterne er i
en gevinst- eller tapsposisjon. Ved tap kan det lønne seg å selge
eiendelene i et selskap slik at en får fradrag, mens det ved gevinst
kan lønne seg å selge aksjene for å komme under fritaksmetoden.
I forbindelse med innføringen av fritaksmetoden ble det vurdert tiltak
for å motvirke effektene av at gevinster realiseres i form av skattefritt
aksjesalg under fritaksmetoden, mens tap kan realiseres med fradragsrett
innenfor det alminnelige systemet for realisasjonsbeskatning. Det
ble imidlertid ikke foreslått slike tiltak. Departementet går heller
ikke nå inn for særskilte tiltak på dette området.
Treprosentregelen i fritaksmetoden er en sjab-long-regel
som pålegger selskapene å inntektsføre tre prosent av inntekter
som er skattefrie etter fritaksmetoden, som en motvekt til at kostnader
knyttet til de skattefrie inntektene er fradragsberettigede. Departementet
går inn for å endre treprosentregelen slik at bare utbytter omfattes
av regelen. Det vil forenkle regelverket betydelig fordi selskapene
dermed slipper å beregne gevinst og tap ved realisasjon av aksjer. Departementet
vil også vurdere behovet for enkelte justeringer i anvendelsesområdet
for treprosentregelen.
For at fritaksmetoden skal gjelde når et selskap realiserer
en andel i et deltakerlignet selskap, må minst 90 pst. av aksjebeholdningen
i det deltakerlignede selskapet kvalifisere under fritaksmetoden.
Denne sjablongregelen åpner for tilpasningsmuligheter. Departementet
vil vurdere regelendringer som reduserer rommet for slike tilpasninger.
Fritaksmetoden har vært kritisert fordi den
ikke har krav til størrelse på eierandel for investeringer innenfor
Norge og øvrige EØS-stater. Departementet har vurdert hvorvidt det
bør innføres en slik begrensning i fritaksmetoden. Departementet
konkluderer imidlertid med at hensynet til å unngå kjedebeskatning
er like relevant ved porteføljeinvesteringer, og at det derfor ikke
bør innføres et slikt eierkrav som ville komplisere systemet og
åpne for tilpasninger.
Departementet har også vurdert enkelte rettslige problemstillinger
knyttet til anvendelse av fritaksmetoden på grenseoverskridende
investeringer, herunder vilkårene for at inntekter som stammer fra,
eller mottas av, selskaper hjemmehørende i utlandet, skal kvalifisere
under fritaksmetoden. Gjennomgangen viser at EØS-avtalen og tilhørende
EU-/EØS-praksis setter skranker for hvilke begrensninger man kan
foreta i fritaksmetodens anvendelse overfor selskaper hjemmehørende
i EØS. Departementet vil imidlertid vurdere nyere trekk i rettsutviklingen
og tilpasse regelverket dersom dette skulle anses formålstjenlig.
Fritaksmetoden er nærmere omtalt i kapittel
9 i meldingen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at sammen
med aksjonærmodellen bidrar fritaksmetoden til at inntekt beskattes
én gang i selskapssektoren, og at aksjeinntekt ut over en avkastning
tilsvarende risikofri rente beskattes når den tas ut av selskapssektoren.
Dette sørger for at man ikke får en kjedebeskatning, noe som ville
ført til at inntekter kunne blitt beskattet flere ganger i eierkjeder.
Det er etter flertallets syn viktig å unngå dette
fordi man da kan få uheldige intensiver for omorganiseringer som
er skattemotiverte, og ikke en vurdering som er basert på en rasjonell
selskapsstruktur etter forretningsmessige vurderinger.
Flertallet er enig med regjeringen
i at fritaksmetoden stort sett har fungert i samsvar med de forutsetninger
man la til grunn, men at man støtter de varslede endringene i meldingen.
Det er positivt for næringslivet at man kan få til flere forenklinger,
samtidig som det må lages regler som avskjærer uønskede tilpasningsmuligheter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader i denne innstillingens avsnitt 1.2.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre vil understreke at treprosentregelen er en grov
sjablongregel som kompliserer fritaksmetoden som kom i 2008. Den
er ikke knyttet til selskapets reelle kostnader, men er ment å nøytralisere
kostnader knyttet til forvaltning av eierskapet via inntektsføring
av en 3-prosentandel av de skattefrie inntektene selskapet mottar. Disse
medlemmer støtter forenklingene som regjeringen foreslår
ved at gevinst- og tapsberegningene ikke lenger skal omfattes av treprosentregelen,
og hadde helst sett at regelen ble fjernet helt.