Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tove Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari Henriksen
og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, lederen Robert Eriksson,
Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen, fra Høyre, Sylvi Graham
og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen,
fra Senterpartiet, Geir Pollestad, og fra Kristelig Folkeparti,
Kjell Ingolf Ropstad, viser til at sykefraværet i Norge
er høyt sammenliknet med andre land. Bortsett fra en reduksjon i
2004 har det vært en jevn økning i sykefraværet siden midten av
1990-tallet.
Komiteen viser videre til at
sykefraværet utover «arbeidsgiverperioden» har samlet sett økt med
23 pst. fra 1989 til 2009 (justert for sykepengegrad). Økningen
dreide seg først og fremst om lengden på hvert fravær, ikke om antallet
fravær.
Komiteen vil påpeke at verdien
av vår samlede arbeidsinnsats, nå og i fremtiden, utgjør om lag 80
pst. av vår nasjonalformue. Det er derfor viktig å ta godt vare
på arbeidskraften. I den forbindelse mener komiteen det
er av vesentlig betydning å forebygge og redusere sykefraværet, samt
styrke inkluderingen i arbeidslivet.
Komiteen viser til at de foreslåtte
endringer i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven er en del av den
nasjonale intensjonsavtalen som partene i arbeidslivet ble enige
om, vedrørende et mer inkluderende arbeidsliv for perioden 1. mars
2010 til 31. desember 2013. Det ble også nedtegnet en protokoll
om felles innsats for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke
inkluderingen i arbeidslivet.
Komiteen viser videre til at
partene ble enige om å opprettholde målsettingen om å redusere sykefraværet
med 20 pst.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil peke på at erfaring fra tidligere IA-arbeid ga en ny og forsterket IA-avtale
fremforhandlet i 2010, der man bygger videre på det som har vist
seg å virke tidligere, og iverksetter det raskere og sterkere. Gjennom de
fremlagte lovendringene er målet å oppnå en tydeligere god praktisering
i alle virksomheter og på alle nivå. Flertallet understreker
at det er avgjørende med tidlig og relevant oppfølging av sykmeldte
arbeidstakere for å redusere både kort og langvarig sykefravær. Flertallet mener tidligere
innsats, arbeidsgivers plikt til tilrettelegging og medvirkning,
arbeidstakers medvirkningsplikt, sykmelders plikt til å medvirke
i oppfølgingsarbeidet, økt bruk av gradert sykmelding, samt nye
regler om sanksjoner, vil bidra til redusert sykefravær.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at de respektive
partier gjennom mange år har understreket at sykefraværet i Norge
er for høyt, og at det har store menneskelige og økonomiske konsekvenser.
Ikke minst er langtidsfraværet et problem. Det er fortsatt slik
at langtidsfravær i svært stor grad fører folk varig ut av arbeidslivet.
Å få ned sykefraværet er derfor svært viktig for å bekjempe utenforskapet. Disse
medlemmer vil også peke på nedgangen i sykefraværet som
kom under regjeringen Bondevik II da reglene for sykmelding ble
endret i 2003. Disse medlemmer er glade for at regjeringen
understreker at sykefraværet er altfor høyt og at målene i IA-avtalen
langt fra er nådd.
Disse medlemmer er bekymret for
en økende byråkratisering og økende skjemavelde i velferdspolitikken.
Det er grunn til å minne om at det avgjørende ikke er hvilke innsatsfaktorer
man har, men hva slags resultater man får. Det er med andre ord
av mindre betydning hvor mange møter man har, eller hvor mange planer
man pålegges å sende inn, dersom ikke resultatene forbedres. Disse
medlemmer minner om at de respektive partier ved flere anledninger
har stilt spørsmål ved om Nav i for stor grad måles på innsats og
i for liten grad på oppnådde resultater. Disse medlemmer er
bekymret for at også endringene i Prop. 89 L (2010–2011) vil føre
til økt byråkratisering, men ikke forbedrede resultater. Det er
også grunn til å minne om at det langt fra er gode nok økonomiske
incentiver for arbeidsgivere og arbeidstakere til å få sistnevnte raskt
tilbake i arbeid.
Disse medlemmer vil derfor igjen
understreke behovet for å gi arbeidsgiverne økt økonomisk ansvar
ved langtidssykmelding, og mener en slik reform må gjennomføres
så raskt som praktisk mulig. Disse medlemmer viser
også til enigheten mellom IA-partene om dette punkt.
Disse medlemmer mener mye peker
i retning av at dagens sykmeldingspraksis ikke fungerer godt nok.
Dette kompliseres ytterligere av at sykmelding ikke utelukkende
baseres på «objektive» dia-gnoser, men ofte kan være en konsekvens
av subjektive plager. Derfor er det avgjørende å skjerpe legenes
sykmeldingspraksis.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til praksisen med en norm for sykmelding som er blitt praktisert
i Sverige med stort hell.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti støtter, på tross av betenkningene,
regjeringens fremlagte forslag, men understreker at tiltakene ville
blitt mer virkningsfulle dersom de ble kombinert med økt finansielt
ansvar i sykmeldingsperioden for arbeidsgiver, som skissert av IA-partene. Disse
medlemmer mener forslagene kan være nyttige for å etablere
en klar kultur for oppfølging av sykmeldte fra både arbeidsgivers og
sykmelders side, samtidig som klare «stopp-punkter» også bidrar
til å ansvarliggjøre og bevisstgjøre arbeidstaker. Samtidig er det avgjørende
at man hele tiden holder et våkent øye på farene for overadministrasjon. Disse medlemmer mener
også det kan vurderes om tiltakene bør ha en midlertidig karakter
all den tid deres fremste formål er å endre praksis og kultur i
arbeidslivet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
understreke at man har tro på og forventninger til at mer bruk av
gradert sykmelding er et hovedgrep som kan bidra til å få redusert sykefraværet.
Disse medlemmer mener samtidig
det er viktig å ha et realistisk syn på arbeidsgivers rolle i sykefraværsarbeidet.
Statens arbeidsmiljøinstitutt viser til at kun 40 pst. av sykefraværet
er direkte knyttet opp til arbeidsplassen. I tillegg viser en nylig
publisert undersøkelse fra Proba at mellom 6 og 8 pst. av alle sykepengeutbetalingene
(34 mrd. kroner i 2010) fra folketrygden etter 16 dager er misbruk.
Disse medlemmer viser til at
hvis det samme gjelder for de nesten 20 mrd. kroner arbeidsgiverne
betaler årlig, beløper misbruket seg til over 3 mrd. kroner totalt
per år.
Disse medlemmer mener det er
god grunn til å tro at uten misbruk hadde målet om reduksjon i sykefraværet
med 20 pst. vært betydelig nærmere.
Komiteen er kjent
med at kravet om oppfølgingsplan ble nedfelt i loven i 2003, og
at regelen den gang var at planen skulle utarbeides etter åtte uker
etter at sykefraværet inntrådte.
Komiteen viser til at fristen
ble redusert til seks uker ved lovendring i 2007.
Komiteen viser videre til at
regjeringen foreslår å endre arbeidsmiljøloven § 4-6 tredje ledd
slik at fristen for å utarbeide oppfølgingsplan fremskyndes fra
seks til fire uker, og at det inntas en henvisning til folketrygdloven
§ 25-2 om arbeidsgivers plikt til å utlevere planen til Arbeids-
og velferdsetaten.
Komiteen vil understreke at oppfølgingsplanen
skal utarbeides i samarbeid med arbeidstaker for å vektlegge arbeidsevne
og aktivitet, slik at man i størst mulig grad oppnår at arbeidstakeren
kommer raskere tilbake i arbeid og at gradert sykmelding derfor
tas i bruk etter en individuell vurdering.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil peke
på at planen fortsatt skal utarbeides så tidlig som mulig, og at
4-ukersfristen er en tydelig sistefrist.
Flertallet mener gradert sykmelding
er et viktig virkemiddel for å redusere sykefravær og mener det
er viktig med lovfesting av «dialogmøte 1» også for arbeidstakere
med gradert sykmelding.
Komiteen er enig i
at arbeidsgiver skal sende planen til sykmelder når den er utarbeidet,
og senest etter 4 uker.
Komiteen er videre enig i at
arbeidsgiver også i fremtiden skal sende inn opplysninger og oppfølgingsplaner
til Arbeids- og velferdsetaten.
Komiteen har merket seg at regjeringen foreslår
at opplysninger og oppfølgingsplaner skal sendes inn til Arbeids-
og velferdsetaten innen 9 uker, mot 12 uker som er dagens krav.
Komiteen mener det er svært viktig
at oppfølgingsplanen utarbeides så tidlig som mulig, slik at arbeidstaker
opprettholder nærkontakt med virksomheten og unngår unødvendig passivitet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ber derfor regjeringen stramme inn kravene ytterligere
slik at opplysninger og oppfølgingsplaner skal sendes inn til etaten
innen 8 uker.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
Ǥ 25-2 andre til femte ledd skal lyde:
Arbeidsgiver plikter å utarbeide oppfølgingsplan og
gjennomføre dialogmøte etter arbeidsmiljøloven § 4-6 tredje og fjerde
ledd og delta i dialogmøte etter folketrygdloven § 8-7 a andre og
tredje ledd.
Senest når arbeidstaker har vært helt eller
delvis borte fra arbeidet i åtte uker, skal arbeidsgiver gi skriftlig
melding til Arbeids- og velferdsetaten om hvorvidt reglene om oppfølgingsplan
og dialogmøte etter arbeidsmiljøloven er overholdt. Det skal også
gis opplysninger om sykmelder er innkalt til og har deltatt i dialogmøtet.
Arbeids- og velferdsetaten kan bestemme i hvilken form opplysningene
skal gis. Arbeidsgiver skal til samme tid sende oppfølgingsplanen
til Arbeids- og velferdsetaten.
Arbeidsgiver skal sende oppdatert oppfølgingsplan
til Arbeids- og velferdsetaten senest en uke før det avholdes dialogmøter
etter folketrygdloven.
Etter krav fra Arbeids- og velferdsetaten skal
arbeidsgiver utlevere oppfølgingsplan som eventuelt er revidert
etter lovbestemte dialogmøter.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener det
er viktig å se oppfølgingsplan og 8-ukers sykmelding i sammenheng,
og støtter lovforslaget om innsending av oppfølgingsplanen til Arbeids-
og velferdsetaten innen 9 uker.
Komiteen vil påpeke
viktigheten av at både arbeidsgiver og arbeidstaker har ansvar for
å delta i arbeidet med å oppdatere planen.
Komiteen er videre enig i en
ytterligere innskjerping, slik at hovedregelen blir at sykmelder
skal delta på «dialogmøte 1». Etter dagens regler skal sykmelder
delta i «dialogmøte 1» dersom både arbeidsgiver og arbeidstaker, eller
arbeidstaker alene, ønsker det.
På denne bakgrunn støtter komiteen regjeringens
forslag til endring i arbeidsmiljøloven § 4-6 tredje ledd.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter praksisen
med at tillitsvalgte/verneombud deltar i dialogmøtene når den sykmeldte
ønsker det, og flertallet understreker behovet for
at det legges til rette for dette i alle dialogmøter.
Komiteen har merket
seg at «dialogmøte 2» kan avholdes tidligere enn lovens sistefrist
på 26 uker, etter initiativ fra arbeidstaker, arbeidsgiver, sykmelder
eller Arbeids- og velferdsetaten.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, understreker
at dialogmøte 2 skal gjennomføres senest når arbeids-uførheten har
vart i 26 uker. Alle deltakere kan med fordel ta initiativ til å kreve
«dialogmøte 2» på et tidligere tidspunkt. For å oppnå gode rehabiliteringsprosesser
også under omfattende behandlingsløp og sikre god utprøving av tiltak
som er besluttet, støtter flertallet at sistefrist
for å gjennomføre «dialogmøte 2» settes til 26 uker. Flertallet støtter
den nye bestemmelsen om at «dialogmøte 3» skal gjennomføres ved
initiert behov fra en av aktørene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener dagens sistefrist for å gjennomføre «dialogmøte
2» på 26 uker er for lang tid, da faren for å ikke komme tilbake
er forholdsvis stor.
Disse medlemmer mener det er
helt avgjørende at arbeidsevnevurdering og avklaring skjer så raskt
som mulig, og vil derfor be regjeringen endre bestemmelsene slik
at «dialogmøte 2» avholdes innen 16 uker, og ikke etter 6 måneder
som er dagens krav.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forlag:
«Ny § 8-7 a skal lyde:
§ 8-7 a oppfølging mv. i regi av Arbeids- og
velferdsetaten
Arbeids- og velferdsetaten skal så tidlig som
mulig vurdere om arbeidsrettede tiltak skal prøves dersom dokumenterte
bedriftsinterne tiltak ikke fører frem eller medlemmet ikke har
et arbeidsforhold.
Senest når arbeidsuførheten har vart i 16 uker, skal
Arbeids- og velferdsetaten avholde et dialogmøte mellom den sykmeldte
arbeidstaker og arbeidsgiver, unntatt når et slikt møte antas å være
åpenbart unødvendig. Arbeidstaker, arbeidsgiver, sykmelder eller
Arbeids- og velferdsetaten kan kreve at det avholdes slikt møte
på et tidligere tidspunkt. Sykmelder eller annet helsepersonell
skal delta i dialogmøtet hvis Arbeids- og velferdsetaten mener det
er hensiktmessig, jf. § 25-5 a. Arbeids- og velferdsetaten skal
sende innkalling til berørte parter tre uker før dialogmøtet avholdes.
I innkallingen skal det opplyses om arbeidstakers, arbeidsgivers
og sykmelders plikter og varsles om mulige sanksjoner ved overtredelse
av pliktene.
Arbeidstaker, arbeidsgiver, sykmelder eller
Arbeids- og velferdsetaten kan kreve at det avholdes nytt dialogmøte
mellom den sykmeldte og arbeidstaker og arbeidsgiver. Bestemmelsene i
annet ledd tredje til femte punktum gjelder tilsvarende for et slikt
møte.
Senest ved utløpet av sykepengeperioden skal Arbeids-
og velferdsetaten igjen vurdere om arbeidsrettede tiltak skal prøves.
Departementet gir forskrift om tilskudd til
tilretteleggingstiltak på arbeidsplassen.»
Komiteen har merket
seg at regjeringen foreslår å oppheve bestemmelsene i folketrygdloven
§ 8-6 tredje ledd, slik at ordningen med aktiv sykmelding avvikles.
Komiteen er kjent med at bruken
av aktiv sykmelding har blitt redusert siden 2003, og var i 2010
nede i 1,2 pst. av sykefraværstilfellene. Ekspertgruppen foreslo
å avvikle ordningen med aktiv sykmelding, som et ledd i overgangen
til økt bruk av gradert sykmelding.
Komiteen viser til at ordningen
med forhåndsgodkjenning av bruk av aktiv sykmelding var ett av virkemidlene
forbeholdt IA-virksomheter. Når dette virkemidlet faller bort, er
det helt avgjørende at de gjenværende fungerer etter hensikten.
Komiteen mener at fortsatt kontakt
med arbeidsplassen og bruken av gjenværende arbeidsevne ved sykdom
kan være avgjørende for å forebygge varig utstøting fra arbeidslivet.
Komiteen vil understreke behovet
for at ordningen med tilretteleggingstilskudd gir rom for nødvendige
tiltak og at regjeringen vurderer behovet i de årlige budsjettene.
På denne bakgrunn støtter komiteen regjeringens
forslag om å oppheve reglene i folketrygdloven § 8-6 tredje ledd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
kjent med at IA-virksomhetene, som over år har jobbet systematisk
med sykefraværsarbeid og redusert fraværet betydelig, melder om
store geografiske forskjeller og ulik skjønnsmessig vurdering fra
både lokale Nav-kontor og arbeidslivssentrene.
Disse medlemmer er tilfreds med
at gradert sykmelding skal tas i bruk som hovedregel, men vil samtidig
påpeke at dette fører til at behovet for tilrettelegging øker.
Disse medlemmer er videre kjent
med at den økonomiske rammen til tilretteleggingstilskudd flere
steder går tom midt i året, og mange opplever at de ikke får den
hjelp i vanskelige enkeltsaker som de har behov for.
Disse medlemmer mener det er
helt avgjørende at de årlige bevilgningene for tilrettelegging økes,
slik at man ikke havner i en situasjon der folk, mot sin vilje,
blir gående passiv på grunn av systemet og manglende bevilgninger.
Disse medlemmer vil videre be
regjeringen om å vurdere å gjøre tilretteleggingstilskuddet om til
en overslagsbevilgning, og at tilskuddet også utvides til å gjelde
alle virksomheter, ikke bare IA-virksomhetene.
Komiteen viser til
at manglende oppfølging fra arbeidstaker, arbeidsgiver, sykmelder
og Arbeids- og velferdsetaten kan bidra til unødvendig langvarige
sykefraværsløp.
Komiteen mener dette er uheldig
for den enkelte, for arbeidslivet som går glipp av verdifull arbeidskraft,
og for samfunnet som helhet.
Komiteen har merket seg at regjeringen foreslår
å endre sanksjonsreglene overfor arbeidsgivere og sykmelder. Forslagene
innebærer blant annet at arbeidsgivere får 5 000 kroner i gebyr
for hver gang de unnlater å utarbeide oppfølgingsplaner eller stille
på dialogmøte. For leger foreslås det et gebyr på 10 000 kroner
hvis de uteblir fra dialogmøter syv ganger, og etter to slike gebyrer
mister de retten til å skrive ut sykmelding i ett år.
Komiteen er tilfreds med at forslaget
etter høringsrunden innebærer at arbeidsgivere skal gis et varsel
på tre uker, og dermed gis anledning til å rette opp forhold, før
gebyr ilegges.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det må foreligge
en rimelighetsvurdering fra Navs side bak en beslutning om å ilegge
gebyr, og understreker at hensikten med et gebyrregime er at det
skal fungere bevisstgjørende og forebyggende. Det er derfor avgjørende
viktig at det gis advarsler slik som skissert i forslaget fra regjeringen,
slik at aktørene får en sjanse til å rette opp feil som er begått.
Komiteen vil understreke
viktigheten av at det i lovforslaget legges til grunn at det ikke
skal ilegges sanksjoner i tilfeller der det er utenfor arbeidsgivers
kontroll at oppfølgingsplan er utarbeidet eller dialogmøte ikke
er avholdt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
et helt sentralt spørsmål i denne sammenheng er hvilken bevisbyrde
man legger til grunn. I proposisjonen uttales det at:
«arbeidsgivere, i tilfeller der manglende medvirkning
fra arbeidstaker vanskeliggjør oppfølgingen, har mulighet til å
informere om dette i forbindelse med innsending av informasjon til Arbeids-
og velferdsetaten etter § 25-2».
Disse medlemmer mener dette må
tolkes slik at arbeidsgivers opplysninger i utgangspunktet skal
legges til grunn og kun overprøves i de tilfellene opplysningene
åpenbart er uriktige.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det vil vektlegges om møter og plan har hatt reelt
innhold.
Komiteen mener videre
at en del konfliktsi-tuasjoner også kunne vært unngått dersom man hadde
endret sykmeldingsskjemaet, slik at sykmelder var nødt til å krysse
av på sykmeldingen om den ansatte ansees som frisk nok til å delta
på dialogmøter.
Komiteen ber regjeringen legge
til rette for dette.
Komiteen vil understreke at dersom
oppfølging vanskeliggjøres fordi arbeidstaker, lege eller Nav ikke
medvirker, må ordningen utøves slik at arbeidsgiver ikke får straffen
for den manglende oppfølgingen.
Komiteen mener det må legges
til grunn at Nav må evne å gjøre en rimelighetsvurdering av ansvarsoppfølgingen
fra hver part i den enkelte sak.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at varsling om mulig sanksjon og mer fortløpende oppfølging
vil klargjøre saksforholdene. Videre vises det til at arbeidsgiver
gis en frist på 3 uker til å rette opp mang-lende oppfølging av
pliktene.
Flertallet legger vekt på at
nivået for overtredelsesgebyrene må stå i forhold til hvor viktig det
er å sikre konkret sykefraværsoppfølging for arbeidstaker, arbeidsgiver
og fellesskapet. Tidlig oppfølging er viktig, og kostnadene ved
manglende oppfølging kan være store. På denne bakgrunn støtter flertallet at
arbeidsgiver samlet for hvert sykmeldingstilfelle kan ilegges gebyr tilsvarende
12 rettsgebyr (om lag 10 000 kroner) i første del av sykefraværsløpet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er behov for at enkelte arbeidsgivere
kan få en sanksjon som faktisk oppleves som reell, og vil derfor
gå inn for at det innføres et gebyr for manglende oppfølgingsplan
og «dialogmøte 1» som maksimalt kan utgjøre 5 000 kroner for hvert
sykefraværstilfelle, og nytt gebyr for manglende oppfølgingsplan
og «dialogmøte 2» maksimalt kan utgjøre 5 000 kroner for hvert sykefra-værs-tilfelle.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
Ǥ 25-3 femte ledd skal lyde:
Dersom arbeidsgiver ikke innen fristen i § 25-2 tredje
ledd har gitt skriftlig melding til Arbeids- og velferdsetaten om
at reglene om oppfølgingsplan er overholdt, herunder sendt inn planen eller
gitt melding om at reglene om dialogmøte er overholdt, skal det
gis varsel med tre ukers frist for overholdelse av pliktene. Dersom
pliktene overholdes innen varslingsfristen, kan Arbeids- og velferdsetaten
fatte vedtak om gebyr. Arbeids- og velferdsetaten kan også fatte
vedtak om gebyr dersom arbeidsgiver ikke utleverer oppdatert oppfølgingsplan
etter innkalling til dialogmøter etter folketrygdloven eller ikke
deltar i slike møter, jf. § 25-2 annet og fjerde ledd. Gebyr etter
denne paragrafen kan utgjøre seks rettsgebyr for hvert sykefraværstilfelle.
Ilagt gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.»
Komiteen vil også
understreke betydningen av arbeidsgivers plikt til å hindre at arbeidstakerne blir
sykmeldte gjennom å gjennomføre de rette tiltak der både fysiske
og psykiske faktorer blir ivaretatt. Dette bør skje fortrinnsvis
i samarbeid med bedriftshelsetjeneste, det offentlige og andre aktører
som kan bidra til en best mulig løsning.
Videre vil komiteen understreke
viktigheten av at arbeidsgiver også har gode ordninger for å sørge
for at arbeidstakere som blir sykmeldte får god nok oppfølging og
tilbud om behandling der både fysiske og psykiske faktorer blir
tatt hensyn til. For å få sykmeldte tilbake til arbeid er det også
viktig å legge til rette for gode rehabiliteringstilbud i den grad
det er nødvendig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti vil understreke behovet for å gi
arbeidsgivere og arbeidstakere sterkere økonomiske insentiver for å
sikre at dialogmøtene blir avholdt, men at de blir gjennomført slik
at arbeidsgivere og arbeidstakere som bidrar til samarbeidet om
et inkluderende arbeidsliv, ikke får svekket sine rettigheter. Det
er et betydelig problem at mange av dialogmøtene ikke avholdes.
Dette er beklagelig, all den tid sykefraværet stiger markant, og
dialogmøtene er ment å være et viktig redskap for å få sykefraværet
ned.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis forslag i forbindelse
med behandlingen av Prop. 1 S (2010–2011). jf. Innst. 15 S (2010–2011)
om å ta i bruk økonomiske insentiver for å sikre at det viktige
arbeidet med oppfølging av sykmeldte blir gjennomført. Dette
medlem er derfor glad for at regjeringen følger opp intensjonen
i forslagene, men dette medlem ønsker en annen innretning.
Som et tiltak for å få opp antallet dialogmøter ønsker dette
medlem å innføre en betinget rett for arbeidsgivere til
å fortsatt belaste folketrygden med 100 pst. av sykepengeansvaret
i perioden etter at det første dialogmøtet skal være avholdt etter
7 uker, men under forutsetning av at dette faktisk er gjennomført.
Tilsvarende ønsker dette medlem at retten til 100
pst. dekning av sykepenger fra folketrygden beholdes av arbeidstaker
etter 26. uke, betinget av at Arbeids- og velferdsetaten faktisk
har avholdt dialogmøtet, eller arbeidstaker har gjort etaten oppmerksom
på at slik innkalling ikke er kommet innen rimelig frist. Dersom
det er åpenbare grunner til at dialogmøtene ikke må avholdes, skal
retten fortsatt være ubetinget for arbeidsgiver/arbeidstaker. Dersom
betingelsene for fortsatt rett ikke er til stede, ønsker dette
medlem å sette ned folketrygdens dekningsansvar til 90 pst,
inntil pliktene for hhv. arbeidsgiver og arbeidstaker er oppfylt.
Samtidig viser dette medlem til
Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2011 der bevilgningen
til Arbeids- og velferdsetaten ble økt med 25 mill. kroner for å
forbedre oppfølgingen av sykmeldte, herunder øke ressursbruken på
dialogmøter etter 26. uke. Det understrekes at arbeidsgivere og
arbeidstakere som bidrar til at dialogmøtene holdes i henhold til
intensjonen bak IA-arbeidet, fortsatt vil få dekket sykepengeutgiftene
via folketrygden.
Dette medlem mener at disse forslagene
vil være et viktig bidrag for å gjøre oppfølgingen av sykmeldte
mer forpliktende for begge parter. Disse forslagene tydeliggjør
også at det å overskride lovens stopp-punkter får økonomiske konsekvenser
for begge parter.
Komiteen mener sykmelder
har en viktig rolle i sykefraværsarbeidet og at det derfor er viktig
å stimulere sykmelder til å prioritere dette arbeidet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at et reelt
forpliktende og tettere samarbeid mellom aktørene er nødvendig dersom
målet om økt bruk av gradert sykmelding der dette er hensiktsmessig,
skal nås. Flertallet viser til at Arbeidstilsynets
tilsyn fra 2008 og 2009 avdekket at sykmelder kun deltok på 32 pst.
av dialogmøtene. Flertallet er derfor opptatt av
at proposisjonens tiltak for å øke sykmelders deltakelse skal virke.
I forslaget til fornyet og forsterket sanksjonsregime
rettet mot sykmelder i forslag til ny § 25-5 a annet ledd fremgår
at det, sitat:
«ved vurdering om det skal ilegges gebyr skal det
tas hensyn til sykmelders arbeidssituasjon og andre forhold av betydning
som kan ha vanskeliggjort deltagelse i dialogmøtene.»
Flertallet vil understreke at
det må foreligge noe ekstraordinært for at sykmelder skal kunne påberope
seg gyldig forfall, og at generell stor arbeidsbelastning ikke skal
regnes som gyldig grunn til å ikke prioritere deltakelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den formening at det fremlagte forslaget ikke i tilstrekkelig
grad vil motivere sykmelder til å bidra i oppfølgingsarbeidet, da sykmelder
har en betydelig mulighet til selv å definere hva som skal være
gyldig fravær for ikke å delta på dialogmøtene.
Disse medlemmer mener sanksjonsmidlene overfor
sykmelder bør innrettes slik at gebyr på 10 000 kroner kan ilegges
når sykmelder har unnlatt å delta i tre dialogmøter i løpet av en
periode på 24 måneder. Sykmelder som er ilagt to gebyrer for mang-lende
deltakelse innenfor en periode på 24 måneder, kan i opptil til tolv måneder
utelukkes fra å utstede sykmelding som grunnlag for ytelser fra
folketrygden.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forlag:
«Ny § 25-5 a skal lyde:
§ 25-5 a Sanksjoner ved sykmelders brudd på plikt
til å delta i dialogmøter
Sykmelder som unnlater å delta i tre dialogmøter,
jf. arbeidsmiljøloven § 4-6 fjerde ledd og folketrygdloven § 8-7
a andre og tredje ledd, i løpet av en pe-riode på 24 måneder, kan
ilegges et gebyr tilsvarende tolv rettsgebyr. Arbeids- og velferdsetaten
skal sende varsel om slikt gebyr dersom det registreres at sykmelder
har uteblitt fra fem dialogmøter i løpet av en periode på 24 måneder.
Ilagt gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.
Ved vurdering av om det skal ilegges gebyr,
skal det tas hensyn til sykmelders arbeidssituasjon og andre forhold
av betydning som kan ha vanskeliggjort deltakelse i dialogmøtene.
Sykmelder som er ilagt to gebyrer for manglende deltakelse
innenfor en periode på 24 måneder, kan i opptil tolv måneder utelukkes
fra å utstede sykmeldinger som grunnlag for ytelser fra folketrygden.»
Komiteen har merket
seg at regjeringen foreslår en presisering av sanksjonsbestemmelsene
for arbeidstakere i folketrygdloven § 8-8, ved at det for arbeidstakere
som ikke følger opp i henhold til bestemmelsene, vil sykepengene
kunne stoppes inntil vilkårene igjen er oppfylt.
Komiteen støtter dette.
Komiteen understreker varslingsregler
og mulighet til å komme med innsigelser før stans i sykepenger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
understreke at man er helt avhengig av at Nav oppfyller sine forpliktelser
etter avtale og lovverk om man skal lykkes med sykefraværsoppfølgingen,
og for å nå målene i IA-avtalen. Dette innebærer blant annet å gjennomføre
«dialogmøte 2» innenfor fastsatte frister, tidlig avklare arbeidsmuligheter
i eller utenfor arbeidsplass, samt ta i bruk arbeidsevnevurdering
i god tid før utløpet av sykemeldingsperioden.
Disse medlemmer mener videre
det er særlig viktig at Navs rådgivnings- og oppfølgingsapparat
fungerer overfor små og mellomstore bedrifter uten profesjonell
HMS-apparat, slik at ikke mang-lende kunnskap utløser gebyrer eller
stopp i sykepengeutbetalingene før Nav har gjennomført sitt informasjonskrav.
Disse medlemmer ber regjeringen
sørge for at det stilles krav til arbeids- og velferdsetatens informasjon
og at etaten blir bedt om å utarbeide retningslinjer og prosedyrer
for ileggelse av sanksjoner slik at det blir en mest mulig enhetlig praksis.
Disse medlemmer registrerer at
det ikke stilles noen form for sanksjoner overfor Nav om de ikke
oppfyller sine forpliktelser i sykefraværsoppfølgingen. Riktig nok
vil et sanksjonsregime overfor Nav kunne være svært vanskelig å realisere
i praksis.
Disse medlemmer ber regjeringen
om å utarbeide et system i tilfeller der Nav uteblir fra sine forpliktelser
i sykefraværsoppfølgingen, som skal kunne kvalifisere for at arbeidsgiver
får redusert sin arbeidsgiverperiode, og at sykmelder kan få en
større kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste. For at det skal
kunne utløse noen økonomisk gevinst for arbeidsgiver og sykmelder,
forutsettes det at disse parter har gjennomført sine forpliktelser.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en ordning der
arbeidsgiver kompenseres økonomisk med kortere arbeidsgiverperiode,
og sykmelder kompenseres med en høyere sats for tapt arbeidsfortjeneste,
i tilfeller der Nav uteblir fra sine forpliktelser i sykefraværsoppfølgingen.»
Komiteen viser til
at folketrygdloven i dag ikke gir hjemmel for å stille krav til
obligatorisk opplæring i sykmeldingsarbeid for leger.
Komiteen har merket seg at regjeringen foreslår
at det gis en hjemmel i folketrygdloven til å gi forskrift om obligatorisk
opplæring i sykmeldingsarbeid for sykmeldere. Forslaget innebærer
at sykmeldere som ikke gjennomfører den obligatoriske opplæringen,
ikke vil ha rett til å sykmelde.
Komiteen ser det som vesentlig
at alle profesjoner med sykmeldingsrett skal ha obligatorisk opplæring
i sykmeldingsarbeid og det lovpålagte systemet for oppfølging. Komiteen legger
vekt på at relevante fagmiljøer tas med i utformingen av innholdet
i opplæringen.
Komiteen støtter forslaget fra
regjeringen, men vil understreke betydningen av at opplæringen blir
målrettet slik at den sikrer en mer ensartet sykmeldingspraksis.
I dag er det stor variasjon i legenes sykmeldingspraksis for identiske
tilfeller.
Komiteen registrerer at det er
stor forskjell når det gjelder kompetanse relatert til å foreta
arbeidsevnevurdering fra den enkelte sykmelder, og vil understreke
betydningen av at en slik opplæring bidrar til å sikre at sykmelder
gis nødvendig kompetanse for å kunne foreta reell arbeidsevnevurdering
i hvert enkelt tilfelle.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.