Stortinget slutta seg gjennom behandlinga av St.prp.
nr. 57 (2006–2007) til delvis bompengefinansiering av Haugalandspakka.
Gjennom behandlinga av St.prp. nr. 45 (2007–2008) blei Haugalandspakka
utvida med prosjekt og tiltak i Karmøy kommune. Det var i utgangspunktet
ikkje planlagt å ta opp lån ut over lån til å etablere bomstasjonar
og kjøpe Autopassbrikker.
Styret i bompengeselskapet Haugalandspakken AS
har søkt om å ta opp lån på inntil 210 mill. kroner i samband med
planlagt gjennomføring av prosjekta E134 Skjold–Solheim og fv. 47 Austrheimsringen
(Kvala)–Fagerheim. Det er nødvendig med Stortinget sitt samtykke
til å ta opp lån. Rogaland fylkeskommune har i møte i fylkestinget
7. desember 2010 vedteke å stille garanti for lån på 210 mill. kroner.
Komiteen støtter regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til partiets forslag og merknader i Innst. S. nr. 214 (2006–2007),
jf. St.prp. nr. 57 (2006–2007).
Prosjektet er m.a. omtalt i St.meld. nr. 16
(2008–2009), side 244, Prop. 70 S (2009–2010), og Prop. 1 S (2010–2011),
side 104. Prosjektet er vedteke finansiert delvis med bompengar,
jf. St.prp. nr. 59 (2008–2009).
I Prop. 1 S (2010–2011) orienterte Samferdselsdepartementet
om at det ville gjennomføre ei ekstern kvalitetssikring av Statens
vegvesen sitt nye og reviderte kostnadsoverslag for dei elementa
i prosjektet som ikkje inngår i hovudentreprisen. Det er nå rekna
med at kostnadene vil auka med 60 mill. 2009-kroner samanlikna med rammene
i Prop. 70 S (2009–2010). Samferdselsdepartementet legg etter dette
til grunn ei ny styringsramme omrekna til 2011-prisnivå på 1 255
mill. kroner og kostnadsramme 1 329 mill. kroner.
I Prop. 70 S (2009–2010), jf. St.prp. nr. 59 (2008–2009),
er det føresett at kostnadsauke ut over prisstigning skal dekkjast
i samsvar med gjeldande retningsliner for bompengeprosjekt. Dette
fører til at staten skal dekkje 55,3 mill. kroner av kostnadsauken
på 60 mill. 2009-kroner, medan fylkeskommunen skal dekkje 4,7 mill. kroner.
Komiteen støtter regjeringens
forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til de respektive partiers forslag og merknader i Innst. S. nr.
270 (2008–2009), St.prp. nr. 59 (2008–2009).
Gjennom behandlinga av St.prp. nr. 38 (2005–2006),
jf. Innst. S. nr. 95 (2005–2006), slutta Stortinget seg til eit
opplegg for delvis bompengefinansiering av fastlandssamband til Finnøy
(Finnfast). Det blei lagt til grunn ein periode med etterskotsinnkrevjing
av bompengar på vel 20 år. I tillegg kjem forskotsinnkrevjing på
ferja fram til trafikkopning. I tråd med vanlege prinsipp for bompengeprosjekt
blei det i St.prp. nr. 38 (2005–2006) lagt til grunn at betre økonomi
skal føre til kortare innkrevjingsperiode.
I 2010 var ÅDT om lag 740 køyretøy. Trafikken i
2010 var nesten 60 pst. høgare enn tidlegare lagt til grunn. Gjennomsnittleg
inntekt pr. passering er så langt om lag 8 pst. lågare enn lagt
til grunn i St.prp. nr. 38 (2005–2006).
På bakgrunn av den gunstige utviklinga har bompengeselskapet
søkt om få å redusere takstane med 25 pst., til 150 kroner for lette
køyretøy og 590 kroner for tunge køyretøy.
Med dagens takstar og trafikk er perioden med etterskotsinnkrevjing
no rekna til vel 12 år. Med ein reduksjon av takstane på 25 pst.
er bompengeperioden rekna til 17–18 år, dvs. to–tre år kortare enn
lagt til grunn i St.prp. nr. 38 (2005–2006).
På bakgrunn av den gunstige utviklinga i økonomien
til bompengeselskapet har Statens vegvesen tilrådd å støtte søknaden
om å redusere takstane med 25 pst. Samferdselsdepartementet sluttar
seg til Statens vegvesen sine vurderingar og vil gi bompengeselskapet
løyve til å redusere takstane i Finnfast med 25 pst. frå 1. juli
2011.
Komiteen støtter regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til partiets forslag og merknader i Innst. S. nr. 95 (2005–2006),
jf. St.prp. nr. 38 (2005–2006).
Prosjektet er m.a. omtalt i St.meld. nr. 16
(2008–2009) og Prop. 1 S (2010–2011). Prosjektet inngår i Oslopakke
3, jf. m.a. St.meld. nr. 17 (2008–2009).
I Prop. 1 S (2010–2011) er det lagt til grunn
at det skal gjennomførast ekstern kvalitetssikring (KS2) av prosjektet.
Finansdepartementet har inngått ein ny rammeavtale om ekstern kvalitetssikring.
I denne avtalen er kostnadsgrensa for ekstern kvalitetssikring auka
til 750 mill. kroner. Det er derfor vedteke at det likevel ikkje
skal gjennomførast KS2 for dette prosjektet. Samferdselsdepartementet
legg etter dette til grunn ei styringsramme for prosjektet (i 2011-prisnivå)
på 484 mill. kroner og kostnadsramme 533 mill. kroner. Dette er
i samsvar med dei førebelse rammene som blei lagde til grunn i Prop.
1 S (2010–2011). Det er lagt opp til anleggsstart på prosjektet
i desember 2011. Prosjektet er venta opna for trafikk i 2014.
Komiteen støtter regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til partiets forslag og merknader i Innst. S. nr. 301 (2008–2009),
jf. St.meld. nr. 17 (2008–2009) Oslopakke 3 trinn 2.
Prosjektet er m.a. omtalt i St.meld. nr. 16
(2008–2009) og Prop. 1 S (2010–2011). I Prop. 1 S (2010–2011) er
det lagt til grunn at det skal gjennomførast ekstern kvalitetssikring
(KS2) av prosjektet. Finansdepartementet har inngått ein ny rammeavtale
om ekstern kvalitetssikring. I denne avtalen er kostnadsgrensa for
ekstern kvalitetssikring auka til 750 mill. kroner. Det er derfor
vedteke at det likevel ikkje skal gjennomførast KS2 for dette prosjektet.
Samferdselsdepartementet legg etter dette til grunn
ei styringsramme for prosjektet på 501 mill. 2011-kroner og ei kostnadsramme
på 531 mill. 2011-kroner. Dette inneber nokre mindre endringar samanlikna
med dei førebelse rammene som blei lagde til grunn i Prop. 1 S (2010–2011).
Det er lagt opp til anleggsstart på prosjektet hausten 2011. Prosjektet
er venta opna for trafikk i 2014.
Komiteen støtter regjeringens
forslag.
Prosjektet er m.a. omtalt i St.meld. nr. 16
(2008–2009) og Prop. 1 S (2010–2011). Prosjektet inngår i miljøpakka
for transport i Trondheim, jf. St.prp. nr. 85 (2008–2009).
Prosjektet rv. 706 Sluppen–Stavne, tidlegare omtalt
som eitt prosjekt på arm av E6, inngår i planane for utbygging av
hovudvegnettet rundt Trondheim og vil medverke til at gjennomgangstrafikken
kan førast utanom Trondheim sentrum. Strekninga Dorthealyst–Stavne
omfattar kryssområdet på Stavne og inneber ei vidareføring av utbygginga
sørover frå Marienborg der prosjektet Nordre avlastningsveg blei
avslutta.
I Prop. 1 S (2010–2011) er det lagt til grunn bompengar
til førebuande arbeid på strekninga Dorthealyst–Stavne i 2011. Det
er no lagt opp til å starte hovudarbeida i september 2011. Prosjektet
er planlagt opna for trafikk i 2012. Samferdselsdepartementet legg
til grunn ei styringsramme på 205 mill. kroner og ei kostnadsramme
på 226 mill. kroner. Det er rekna med eit bompengebidrag på 60 mill.
kroner til prosjektet i 2011. Det samla bompengebidraget til miljøpakka
i 2011 vil ikkje auke.
Komiteen støtter regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til partiets forslag og merknader i Innst. S. nr. 347 (2008–2009),
jf. St.prp. nr. 85 (2008–2009).
Bygging av ny bru over Dolmsundet og vegløysing
over Dolmøya var ein del av prosjektet Hitra–Frøya fastlandssamband.
Hitra kommune la inn motsegn til planane om ei høgbru over Dolmsundet
på grunn av at ei slik bru ville skape problem for Kvernhusvik Skipsverft. Miljøverndepartementet
gav kommunen medhald. Ny bru over Dolmsundet og vegløysing over
Dolmøya blei derfor tekne ut av prosjektet, jf. St.prp. nr. 1 (2000–2001)
og St.prp. nr. 76 (2000–2001).
Etter dette blei det utarbeidd reguleringsplan
for bygging ny bru over Dolmsundet ved sida av eksisterande bru
ved Vettastraumen og ny veg over Dolmøya basert på dette. Gjennom
behandlinga av St.prp. nr. 24 (2008–2009) slutta Stortinget seg
til vidareføring av innkrevjingsordninga for Hitra–Frøya fastlandssamband
i 14 månader for å delfinansiere denne løysinga. Prosjektet var kostnadsrekna
til om lag 100 mill. 2008-kroner.
Ved behandling av reguleringsplanen for prosjektet
sommaren 2009 blei det avdekt at eit hubropar hekka tett inntil
den tilrådde traseen over Dolmøya. Sommaren 2010 blei det avklart at
den regulerte traseen måtte fråfallast. Dermed står ein att med
den opphavlege løysinga med høgbru over Dolmsundet. Hitra kommune
har opna for denne løysinga etter at det er inngått avtale med skipsverftet
om ein kompensasjon på 25 mill. kroner for ulemper ved even-tuell
bygging av bru aust for verftet.
Prosjektkostnaden basert på ei slik bruløysing
er førebels vurdert til om lag 240 mill. kroner, inkl. avtalt kompensasjon
til skipsverftet. Kostnadsoverslaget er ei oppjustering av tal frå
2007. Det blir no arbeidd med reguleringsplan for prosjektet.
Finansieringsplanen ser slik ut (før endeleg
reguleringsplan ligg føre):
| Mill. kroner |
Statleg bidrag | 100 |
Bompengebidrag | 40 |
Fylkeskommunalt bidrag | 95 |
Lokale tilskot | 5 |
Sum | 240 |
Dersom reguleringsplanen blir vedteken sommaren
2011 og finansieringa blir avklart, kan det vere mogleg med anleggsstart
i løpet av 2012 og fullføring i 2014. Samferdselsdepartementet vil kome
tilbake til saka i samband med statsbudsjettet for 2012.
Komiteen mener det
er viktig med god framdrift i prosjektet, og er enig i at staten
har et betydelig ansvar for å bidra til en løsning. Komiteen viser
til at det nå er 16 år siden det ble bestemt at det skal bygges
en ny bru over Dolmsundet på Hitra i Sør-Trøndelag. Komiteen tar
til etterretning at den regulerte traseen måtte frafalles da det
i 2009 ble avdekket at et hubropar hekket tett inntil den anbefalte
traseen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, viser til at det på Hitra og Frøya
blant annet produseres laks som må transporteres til markedet på
svære trailere. Disse trailerne kjører på veier som dessverre er
svært ulykkesutsatte. Bru over Dolmsundet vil gi kortere reisevei
og bedre trafikksikkerheten. Flertallet imøteser
regjeringens videre orientering om saken i forbindelse med statsbudsjettet
for 2012.
Et annet flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, har
merket seg at løsningen som nå foreslås, er den samme som opprinnelig inngikk
i prosjektet Hitra–Frøya fastlandssamband. Dette flertallet har
videre merket seg at Hitra kommune fikk medhold i sin klage og at bruløsning
ble tatt ut av opprinnelig prosjekt. Ny bru ble deretter planlagt
ved siden av eksisterende bru ved Vettastraumen og ny vei over Dolmøya.
Dette flertallet mener det er
oppsiktsvekkende at det er et hekkende hubropar som nå sørger for
at innbyggerne i Hitra kommune får en bedre bruløsning med kortere
reisevei og bedre trafikksikkerhet i hele prosjektet Hitra–Frøya fastlandssamband.
Dette flertallet har merket seg
at hele denne prosessen har medført betydelig forsinkelse i bygging
av ny og trafikksikker vei. Dette flertallet peker
på at saken illustrerer behovet for at planprosessen for bygging
av nye veier må moderniseres for å korte ned planleggingstid og forenkle
planleggingen.
Dette flertallet har merket seg
opplysninger i saken om de problemer som ny broløsning antas å påføre
Kvernhusvik Skipsverft, skal kompenseres gjennom en avtale med skipsverftet
på 25 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg svar på spørsmål om prosjektet gitt i brev fra Samferdselsdepartementet
datert 25. mai 2011. Disse medlemmer har merket seg
at prosjektet som nå skal realiseres, ikke medfører økning i innkrevings-
og finansieringskostnader som skal dekkes med bompenger. Disse
medlemmer har også merket seg at det gjennom forskuttering
av bompenger er midler til disposisjon gjennom tidligere vedtak
om videreføring av innkreving av bompenger med 14 måneder. Ikke
minst har disse medlemmer merket seg fra svarbrevet at
brutto bompenger i innkrevingsperioden 1991–2010 til sammen utgjorde
521 mill. kroner i løpende priser, at finansieringskostnader utgjorde
56 mill. kroner og kostnader til drift av bompengeselskapet inkl.
avvikling av bompengeinnkrevingen utgjorde 73 mill. kroner. Disse
medlemmer minner om at Fremskrittspartiet ønsker statlig
finansiering av både fylkesvei- og riksveinettet, og at bruk av bompenger
er en ekstra dyr finansieringsform for bilistene der det ofte avkreves
forskuddsbetaling.
Statens vegvesen går inn for at ordninga med gjenbruk
av stolne og tapte kjennemerke på køyretøy blir endra. I staden
blir det tildelt kjennemerke med nye bokstav- og talkombinasjonar. Endringa
vil bli innført så snart dei systemmessige endringane er på plass,
venteleg før sommaren 2011.
Komiteen viser til
at det er bred tilslutning til forslaget blant høringsinstansene,
tar proposisjonens omtale av saken til orientering, og har ellers
ingen merknader.