I dokumentet fremmes følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen
sikre at Holocaust-dagen blir en obligatorisk minnedag som markeres
årlig på alle skoler.
2. Stortinget ber regjeringen sikre at
lærerundervisningen får en sterkere vektlegging av kunnskap om antisemittisme
og holocaust.
3. Stortinget ber regjeringen bedre undervisningen
i skolen med sikte på forebygging av jødehat, herunder obligatorisk
undervisning om holocaust i relevante fag, bedre læringsmateriell og
bedre økonomiske støtteordninger slik at alle klasser får mulighet
til å dra på studietur til konsentrasjonsleire.
4. Stortinget ber regjeringen gjennomføre
målrettede tiltak mot mobbing av jødiske elever i skolen.
5. Stortinget ber regjeringen gjennomføre
tiltak for å bedre dialogen mellom jøder og muslimer i Norge.
6. Stortinget ber regjeringen imøtekomme
ønske fra Det mosaiske trossamfund om støtte til fornyelse av eksisterende
sikkerhetsutstyr og støtte til kontinuerlig dagvakt ved de jødiske
institusjonene i Norge.
7. Stortinget ber regjeringen sikre bedre
kontinuerlig overvåking av antijødiske nettsteder og ekstreme miljøer.
8. Stortinget ber regjeringen vurdere endringer
i straffeloven for å sikre sterkere reaksjoner mot hatkriminalitet.
9. Stortinget ber regjeringen se nærmere
på et juridisk grunnlag for å få et forbud mot den volds-agiterende
og sterkt antisemittiske organisasjonen Hizb ut-Tahrir.
10. Stortinget ber regjeringen invitere
Islamsk Råd til en reell dialog om tilknytningen til Det europeiske
fatwarådet og dets leder, Yusuf al-Qaradawi.»
I representantforslaget pekes det på at Kristelig Folkeparti
har menneskeverdet i sentrum, og kjemper mot enhver form for diskriminering. Det
vises i forslaget til at jødene opp gjennom historien har blitt
utsatt for forskjellsbehandling, rasisme og overgrep, mer enn de
fleste andre folkegrupper. Forslagsstillerne mener at det nå er
tegn til at historien er i ferd med å gjenta seg i dagens Norge.
Forslagsstillerne viser til at Karl Johans gate 8. januar
2009 ble forvandlet til nærmest en krigssone. En støttemarkering
for Israel foran Stortinget ble møtt med trusler og vold fra motdemonstranter.
De som sto bak, var i hovedsak unge personer oppvokst i Norge med
etnisk bakgrunn fra arabiske og muslimske land.
I forslaget vises det videre til at noe av det samme
skjedde lørdag 10. januar 2009. 12-åringer som var med, forteller
til Dagbladet at de fikk beskjed av eldre ungdommer om å «dra til Blindern
og jakte på jøder».
Forslagsstillerne peker på at mange ikke klarer
å skille mellom saklig kritikk av staten Israels politikk og en
hatsk holdning til jøder generelt. I Morgenbladet 14. januar 2011
kan man lese om Daniel Vatsvåg, en student fra Stavanger, som havnet
i bråk med en kvinne på et utested i Trondheim da hun fikk vite
at han var fra en israelsk familie.
I forslaget vises videre til at lørdagsrevyen 13. mars
2010 formidlet resultatet av NRK-reporter Tormod Strands arbeid
med å kartlegge jødehat blant norske muslimer. Strand hadde snakket
med flere jødiske foreldre, som kunne fortelle om grov trakassering
av barna sine.
Lørdagsrevyen hadde også intervjuet flere lærere
fra videregående skoler med mange muslimske elever. Av frykt for
represalier ønsket ingen av lærerne å stå fram med fullt navn. De
kunne fortelle om utbredt hat mot jøder blant elevene.
Forslagsstillerne viser videre til at TV2-reporter Kadafi
Zaman har sagt at han er urolig for noe av det unge norske muslimer
skriver på ulike nettsteder. Forslagsstillerne peker på at Politiets
sikkerhetstjeneste (PST) og forskere bekrefter dette inntrykket,
og advarer mot at sint, norsk minoritetsungdom kan bli rekruttert
til islamistisk terror.
I forslaget pekes det på at Norge ikke er alene
om et voksende jødehat i befolkningen. Det blir vist til at en undersøkelse
fra amerikanske Pew Research Center viser at antijødiske holdninger
er på fremmarsj i Europa.
Forslagsstillerne peker på at det er på høy
tid at regjeringen nå sier at man vil få kartlagt omfanget av jødehat
i befolkningen. Forslagsstillerne vet dessverre at det er utbredt
skepsis til jøder i mange overveiende muslimske land. Dette er holdninger
som flyktninger og asylsøkere fra disse landene ikke nødvendigvis
legger fra seg når de kommer til Norge.
Forslagsstillerne mener at regjeringen snarest må
utarbeide en handlingsplan mot jødehat.
I forslaget pekes det på at skolen er sentral
i dette arbeidet.
Det vises i forslaget til at det mosaiske trossamfund
er blant dem som i størst grad merker det nye jødehatet. Synagogen
har vært utsatt for terrorforsøk, og sikkerhetstiltakene rundt de
jødiske institusjonene er strenge. Den siste tiden har trossamfunnet
opplevd at politiet er mindre synlig til stede enn før.
Forslagsstillerne viser til at den sterkt antisemittiske
organisasjonen Hizb ut-Tahrir er en av de organisasjonene som krever
spesiell oppmerksomhet. Forslagsstillerne peker på at organisasjonen
har vist seg å fungere som inngangsport til terrorgrupper som Al-Qaida. Den
er forbudt i en rekke land, blant annet Tyskland. Forslagsstillerne
mener at et slikt forbud bør vurderes også i Norge, på bakgrunn
av organisasjonens sterkt antisemittiske karakter.
Forslagsstillerne mener at norske muslimske ledere
også må ta ansvar. Det er positivt at Islamsk Råd deltok i arbeidsgruppen
mot antisemittisme, og på mange måter deltar positivt i den norske
samfunnsdebatten.
For øvrig vises til dokumentet for nærmere redegjørelse
for forslaget.
Kommunal- og forvaltningskomiteen ba i brev av
25. februar 2011 om fornyings-, administrasjons- og kirkeministerens
vurdering av forslaget. Barne-, likestillings- og inkluderingsministerens svarbrev
følger vedlagt.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Håkon Haugli, Hilde Magnusson, Ingalill Olsen
og Eirik Sivertsen, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Gjermund
Hagesæter og Åge Starheim, fra Høyre, Trond Helleland og Michael Tetzschner,
fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Heikki Holmås, fra Senterpartiet,
Heidi Greni, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold,
viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans
Olav Syversen, Dagrun Eriksen, Rigmor Andersen Eide, Geir Jørgen
Bekkevold og Kjell Ingolf Ropstad om å iverksette en handlingsplan
mot jødehat i Norge.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
deler forslagsstillernes syn om menneskeverdet og arbeidet med å bekjempe
enhver form for diskriminering. Flertallet mener
det er alvorlig hvis det er slik forslagsstillerne uttrykker, at
det er en voksende antisemittisme i Norge. Flertallet registrerer at
politiet og andre mener omfanget av hatkriminalitet er større enn
det som i dag registreres. Det er usannsynlig at problemet er mer
enn ti ganger så stort i Sverige, slik en kan få inntrykk av dersom
en kun ser på den kriminaliteten som politiet registrerer i dag.
Etter flertallets syn er det en viktig oppgave å
sikre riktig registrering og bidra til å senke terskelen for å anmelde slik
kriminalitet. Flertallet mener forslaget om en egen
handlingsplan må vurderes i sammenheng med den kunnskap som er beskrevet
i brev til komiteen av 1. april 2011. Barne-, likestillings- og
inkluderingsministeren viser der til at man ønsker mer kunnskap
om den faktiske situasjonen vedrørende antisemittisme. Statsråd Lysbakken
viser til at han i samarbeid med Justis- og politidepartementet
og Utenriksdepartementet har tatt initiativ til å sette i gang en undersøkelse
om den norske befolkningens holdninger til jøder og jødedom. Den
er ifølge brevet allerede under utarbeidelse og forventes ferdig
våren 2012.
Flertallet registrerer, med sterk
bekymring, at det i brevet fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
opplyses at tilsvarende undersøkelser, slik man nå utfører ved Senter
for studier Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) og som
er utført i andre land, viser en økende utbredelse av negative holdninger
til jøder i Europa. Flertallet understreker at om en
slik trend er situasjonen i Norge, bør det utvikles målrettede tiltak. Flertallet merker
seg at HL-senteret i et større prosjekt som er finansiert av Norges
Forskningsråd, «Jøden som kulturell konstruksjon 1814–1940», har
som mål å kartlegge hovedfaktorene som bidro til å konstruere bildet
av jøden i norsk offentlighet i denne perioden, og at de har et
underprosjekt for å legge grunnlaget for en mulig sammenlikning mellom
tendenser i nåtiden og de historiske funnene. Av andre tilnærminger
finner flertallet at det er verdt å merke seg at
Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA)
gjennomfører en kunnskapsstatus (1990–2010) om «Forskning om etnisk
diskriminering av barn og unge». Flertallet mener
studien som snart blir ferdigstilt, i så måte vil kunne gi verdifull
informasjon.
Flertallet merker seg at Det
Mosaiske Trossamfunn har fått midler for å øke kunnskapen om situasjonen
for jødene i Norge. Det Mosaiske Trossamfunn vil undersøke hvorfor
det forsvinner så mange fra de jødiske menighetene og vil derigjennom
dokumentere jødisk ungdoms erfaringer med antisemittisme i Norge.
Av brevet 1. april 2011 fra statsråd Lysbakken opplyses
det i tillegg at det er gitt midler til å videreføre et undervisningsprosjekt
ved Jødisk museum.
Flertallet merker seg opplysningene
om at Kunnskapsdepartementet la fram rapporten «Det kan skje igjen»,
laget av en arbeidsgruppe ledet av Inge Eidsvåg, i januar 2011.
Rapporten inneholder flere forslag til hvordan skolen kan jobbe
mot antisemittisme og rasisme.
Når det gjelder forslag 7 i representantforslaget, viser flertallet til
brev av 1. april 2011 fra statsråd Lysbakken og besvarelsen på skriftlig spørsmål,
Dokument 15:817 (2010–2011), fra representanten Håkon Haugli fra
Arbeiderpartiet til justisministeren om dette temaet. I svaret fra justisministeren
avgitt 8. februar 2011 påpekes blant annet følgende:
«Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har som hovedoppgave
å forebygge og etterforske lovbrudd mot nasjonens sikkerhet og selvstendighet.
Målet for tjenestens kontraterrorarbeid er både å forebygge at det
planlegges og utføres terrorhandlinger i Norge, og å forhindre at
Norge blir brukt som utgangspunkt for planlegging av terrorhandlinger
i andre land. Politiets sikkerhetstjenestes arbeid med å forebygge
islamistisk radikalisering er særdeles utfordrende ettersom denne
virksomheten retter seg mot personer som opererer i en gråsone mellom
legitim politisk og religiøs agitasjon, og propaganda og ulovlig
oppfordring til vold som politisk virkemiddel.»
Flertallet registrerer regjeringens
brede tilnærming til problemstillingen og registrerer flere adekvate
tilnærminger som på sikt vil gi viktig tilfang av kunnskap for å
både vurdere behovet for tiltak og eventuelt utforme aktuell oppfølgingspolitikk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti er på lik linje med forslagsstillerne
skremt over at jødehatet fortsatt lever i det norske samfunnet. Disse medlemmer mener
derfor at arbeidet mot denne formen for intoleranse mot en folkegruppe
som gjennom historien har gjennomlidd trakassering, pogromer og
industriell tilintetgjørelse, er viktig.
Disse medlemmer mener uenighet
med religiøse doktriner og praksis aldri rettferdiggjør vold mot
noen gruppering, men at når det gjelder jøder, er det spesielt viktig
å lære av historien og ha virkningsfulle tiltak som motvirker vold
og hatefulle ytringer.
Disse medlemmer mener man må
se at det jødehat som gir seg uttrykk i vår tid, har en forhistorie
man ikke har klart å belyse på en tilfredsstillende måte. Selv om
det tidligere har blitt lagt ned betydelig arbeid både av jøder
som har opplevd forfølgelse som fanger i nazistiske konsentrasjonsleire
eller har mistet slektninger under holocaust, og av organisasjoner
som har kjempet mot antisemittisme og for å føre dem som har påført
jøder grusomme lidelser til rettegang, synes ikke dette å ha vært
tilstrekkelig.
Disse medlemmer mener historieundervisningen
på en bedre måte skal formidle grundig dokumentasjon på hvilke forferdelige
tragedier jøder, også norske, har gjennomlevd som følge av det irrasjonelle
hatet som lever også i vår tid.
Disse medlemmer imøteser en mer
aktiv rolle fra regjeringen når det gjelder å beskytte jødiske forsamlinger,
institusjoner og borgere i Norge.
Disse medlemmer merker seg at
regjeringen i svarbrev til komiteen redegjør for tiltak mot antisemmitisme.
Hvorvidt slike tiltak har ønsket effekt mot den antisemittisme som
jøder i Norge opplever, er uklart, og disse medlemmer imøteser
en redegjørelse fra regjeringen om dette.
Disse medlemmer mener det er
oppsiktsvekkende at Islamsk Råd Norge pleier kontakter med en instans
hvis uttalelser og oppfatninger er stikk i strid med sentrale norske
verdier og som legitimerer jødehat, slik Yusuf al-Qaradawi gjør.
Disse medlemmer er også forbauset
over at Islamsk Råd Norge ikke etter tre år har kunnet gi et tilfredsstillende
svar på om det støtter dødsstraff mot homofile som praktiserer sin legning,
da Rådet etter sigende venter på å få svar fra Det europeiske fatwarådet.
Disse medlemmer mener det bør
være problematisk for moderate og liberale muslimer i Norge å være
representert av en paraplyorganisasjon som opptrer på en slik måte
og som legger for dagen det som kan beskrives som en tvilsom kobling
til sentrale norske verdier som frihet, demokrati, humanisme, likestilling
og likeverd.
Disse medlemmer viser til det
alvorlige bildet som tegnes i representantforslaget fra Kristelig
Folkeparti. Disse medlemmer understreker at lærerutdanningen
må vektlegge kunnskap om holocaust og antisemittisme sterkere enn
i dag. Det må bli obligatorisk og grundig undervisning om holocaust
i historiefaget og i andre sammenhenger, bedre læringsmateriell
om dette temaet og økonomiske støtteordninger som gjør at alle klasser
kan dra på studieturer til konsentrasjonsleire. Det må også komme
målrettede tiltak mot mobbing av jødiske elever. Dessuten må det
gjøres mer på andre arenaer for å bedre dialogen mellom unge jøder
og muslimer i Norge.
Disse medlemmer mener det er
behov for kontinuerlig overvåking av nettsteder og ekstremistiske
miljøer hvor jødehat er utbredt, samt sterkere reaksjoner på hatkriminalitet
mot jøder, inkludert det som skjer på ulike nettsteder.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti tar derfor til orde for at det bør vurderes endringer
i straffeloven og at politiet bør gis mer ressurser til dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til forslag nr. 1 i representantforslaget. Disse medlemmer viser
videre til Innst. 346 S (2010–2011), jf. Dokument 8:97 S (2010–2011), og
forslag 2 i denne fra Kristelig Folkeparti:
«Stortinget ber regjeringen gjøre den internasjonale
holocaustdagen 27. januar til en nasjonal mobiliseringsdag.»
Forslaget ble ikke bifalt av Stortinget. Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn et forslag som avviker fra forslag nr. 1 i representantforslaget:
«Stortinget ber regjeringen sikre at Holocaust-dagen
markeres årlig på alle skoler.»
Disse medlemmer fremmer videre
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at lærerundervisningen
får en sterkere vektlegging av kunnskap om antisemittisme og holocaust.»
«Stortinget ber regjeringen bedre undervisningen
i skolen med sikte på forebygging av jødehat, herunder obligatorisk
undervisning om holocaust i relevante fag, bedre læringsmateriell og
bedre økonomiske støtteordninger slik at alle klasser får mulighet
til å dra på studietur til konsentrasjonsleire.»
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre målrettede
tiltak mot mobbing av jødiske elever i skolen.»
«Stortinget ber regjeringen imøtekomme ønske fra
Det mosaiske trossamfund om støtte til fornyelse av eksisterende
sikkerhetsutstyr og støtte til kontinuerlig dagvakt ved de jødiske
institusjonene i Norge.»
«Stortinget ber regjeringen sikre bedre kontinuerlig
overvåking av antijødiske nettsteder og ekstreme miljøer.»
«Stortinget ber regjeringen se nærmere på et
juridisk grunnlag for å få et forbud mot den voldsagiterende og
sterkt antisemittiske organisasjonen Hizb ut-Tahrir.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet stiller
seg bak forslagene i representantforslaget, med unntak av henholdsvis
5, 8 og 10. Bakgrunnen for disse medlemmers reservasjoner
mot forslag 5 er at man vanskelig kan se hvordan regjeringen kan
løse interreligiøse utfordringer mellom to grupper på et generelt grunnlag.
En dialog mellom medlemmer eller ledere i ulike religiøse trossamfunn
bør forankres i et ønske om dette mellom disse, og der regjeringens
plass synes uklar.
Disse medlemmers reservasjoner
vedrørende forslag 8 har sin bakgrunn i at vernet mot hatefulle
ytringer er blitt skjerpet de siste årene, noe også regjeringen
redegjør for i sitt svarbrev til komiteen. Disse medlemmer understreker
også at lovbrudd som har sin bakgrunn i andres religion eller livssyn,
hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, seksuell legning,
funksjonsevne eller andre forhold som støter an mot grupper som
har et særlig behov for vern, synes ivaretatt i den nye straffeloven,
og forventer at lovgivers intensjon følges opp gjennom rettsvesenet.
Disse medlemmers reservasjoner
vedrørende forslag 10 handler ikke om forslagets intensjon, men
om det er hensiktsmessig for regjeringen å gå i dialog med enkeltorganisasjoner
om deres tilknytning til andre organisasjoner.
Disse medlemmer mener Islamsk
Råd Norge gjennom å pleie kontakter med Det europeiske fatwarådet
og dets leder, Yusuf al-Qaradawi, synliggjør en tilknytning som
bør medføre at regjeringen revurderer hensiktsmessigheten av å ha
dialog med denne organisasjonen samt utbetalingen av offentlig støtte
til denne.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til viktigheten av det generelle menneskeverdet for alle grupper,
retten til å være annerledes og retten til å bli respektert som
den en er, uavhengig av trosretning.
Disse medlemmer viser til at
det dessverre ikke finnes noen god oversikt over den faktiske situa-sjonen
vedrørende antisemittisme. Disse medlemmer ønsker
derfor først og fremst å avvente den undersøkelsen Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet har satt i gang i samarbeid med Justisdepartementet
og Utenriksdepartementet om den norske befolkningens holdninger
til jøder og jødedom. Dette for å få et bredere beslutningsgrunnlag
med hensyn til konkrete tiltak.
Disse medlemmer vil understreke
at man har forståelse for forslagsstillernes bekymring, og ber regjeringen
merke seg behovet for å styrke undervisningen på områdene forslagsstillerne peker
på. Videre må det vurderes tiltak for å sikre at ingen grupper blir
mobbet i skolen på bakgrunn av tro. Disse medlemmer mener det
er nødvendig med en sterk grad av kunnskapsbasert tilnærming, og
vil avvente HL-senterets rapport, slik at man kan sette inn virkningsfulle
tiltak for å bekjempe antisemittisme og andre nedbrytende tendenser.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at dialog mellom regjeringen og Islamsk
Råd om tilknytningen til Det europeiske fatwarådet er naturlig ettersom
Islamsk Råd mottar statlig støtte. Dette medlem mener
dialog kan være fruktbart dersom det er en reell og åpen dialog
som også åpner for å fremføre kritiske synspunkter, i dette tilfellet
når det gjelder Det europeiske fatwarådet og dets leder Yusuf al-Qaradawi.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre tiltak for
å bedre dialogen mellom jøder og muslimer i Norge.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere endringer
i straffeloven for å sikre sterkere reaksjoner mot hatkriminalitet.»
«Stortinget ber regjeringen invitere Islamsk
Råd til en reell dialog om tilknytningen til Det europeiske fatwarådet
og dets leder, Yusuf al-Qaradawi.»
Komiteens utkast til innstilling har vært forelagt justiskomiteen
og kirke-, utdannings- og forskningskomiteen til uttalelse, jf.
vedtak i Stortinget av 22. februar 2011.
Justiskomiteen uttaler følgende i brev av 31.
mai 2011:
«Justiskomiteens medlemmer slutter seg til kommunal-
og forvaltningskomiteens innstilling og sine respektive partiers
merknader til proposisjonen og har ingen ytterligere merknader.»
Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen uttaler
følgende i brev av 1. juni 2011:
«Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen har ingen
merknader.»
Forslag fra Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen sikre at Holocaust-dagen
markeres årlig på alle skoler.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen sikre at lærerundervisningen
får en sterkere vektlegging av kunnskap om antisemittisme og holocaust.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen bedre undervisningen i
skolen med sikte på forebygging av jødehat, herunder obligatorisk
undervisning om holocaust i relevante fag, bedre læringsmateriell
og bedre økonomiske støtteordninger slik at alle klasser får mulighet
til å dra på studietur til konsentrasjonsleire.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen gjennomføre målrettede
tiltak mot mobbing av jødiske elever i skolen.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen imøtekomme ønske fra
Det mosaiske trossamfund om støtte til fornyelse av eksisterende
sikkerhetsutstyr og støtte til kontinuerlig dagvakt ved de jødiske
institusjonene i Norge.
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen sikre bedre kontinuerlig
overvåking av antijødiske nettsteder og ekstreme miljøer.
Forslag 7
Stortinget ber regjeringen se nærmere på et
juridisk grunnlag for å få et forbud mot den voldsagiterende og
sterkt antisemittiske organisasjonen Hizb ut-Tahrir.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 8
Stortinget ber regjeringen gjennomføre tiltak
for å bedre dialogen mellom jøder og muslimer i Norge.
Forslag 9
Stortinget ber regjeringen vurdere endringer
i straffeloven for å sikre sterkere reaksjoner mot hatkriminalitet.
Forslag 10
Stortinget ber regjeringen invitere Islamsk
Råd til en reell dialog om tilknytningen til Det europeiske fatwarådet
og dets leder, Yusuf al-Qaradawi.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:95 S (2010–2011) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen, Dagrun Eriksen,
Rigmor Andersen Eide, Geir Jørgen Bekkevold og Kjell Ingolf Ropstad
om å iverksette en handlingsplan mot jødehat i Norge – vedlegges
protokollen.
Det vises til representantforslag fra stortingsrepresentantene
Hans Olav Syversen, Dagrun Eriksen, Rigmor Andersen Eide, Geir Jørgen Bekkevold
og Kjell Ingolf Ropstad om å iverksette en handlingsplan mot jødehat
i Norge, dokument 8:95 S (2010-2011), datert 24. februar 2011.
De konkrete forslagene som fremsettes omhandler
i hovedsak Kulturdepartementets (KUD), Kunnskapsdepartementets (KD)
og Justisdepartementets (JD)ansvarsområder.
Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet
(BLD) koordinerer arbeidet med å fremme likestilling og hindre diskriminering
på ulike diskrimineringsgrunnlag, herunder religion.
Jeg deler bekymringen over at jøder i Norge
opplever antisemittisme og det er alvorlig hvis det er en voksende
antisemittisme i Norge. Jøder som gruppe skal heller aldri holdes
ansvarlig for staten Israels politiske holdninger og handlinger. Dette
er uakseptabelt.
Innledningsvis vil jeg formidle at forslaget
om en egen handlingsplan må vurderes i sammenheng med den kunnskap
vi innhenter om fenomenet antisemittisme i dag, hvem det er som diskriminerer
jøder og om diskriminering av jøder er av en annen karakter enn
annen type diskriminering. Videre må spørsmålet ses i sammenheng
med eksisterende handlingsplan for å fremme likestilling og hindre
etnisk diskriminering. Etnisk diskriminering brukes i denne planen som
et samlebegrep for den diskriminering som særlig innvandrere og
deres barn, samer og nasjonale minoriteter opplever på grunn av
etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamming, hudfarge, språk, religion
og livssyn. Planen er således basis for å styrke arbeidet mot antisemittisme
og jeg ser behov for en rekke nye tiltak.
Vi trenger mer kunnskap om den faktiske situasjonen
vedrørende antisemittisme.
Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet
har derfor i samarbeid med Justisdepartementet og Utenriksdepartementet
igangsatt en undersøkelse om den norske befolkningens holdninger
til jøder og jødedom. Det er Senter for studier av Holocaust og
livssynsminoriteter (HL-senteret) som gjennomfører studien. HL-senteret
vil gjennomføre undersøkelsen i tett samarbeid med internasjonale
eksperter på feltet. Studien ferdigstilles våren 2012. Tilsvarende
undersøkelser i andre land viser at utbredelsen av negative holdninger
til jøder er økende i Europa. Om en slik trend er situasjonen i
Norge bør det utvikles målrettede tiltak. HL-senteret har også et
større prosjekt som er finansiert av Norges Forskningsråd - ”Jøden som kulturell konstruksjon 1814 – 1940”.
Prosjektet har som mål å kartlegge hovedfaktorene som bidro til
å konstruere bildet av jøden i norsk offentlighet i denne perioden,
og har et underprosjekt for å legge grunnlaget for en mulig sammenlikning mellom
tendenser i nåtiden og de historiske funnene. Norsk institutt for
forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) gjennomfører også en
kunnskapsstatus (1990-2010) om Forskning om
etnisk diskriminering av barn og unge. Denne studien er snart
ferdigstilt. Videre har Det Mosaiske Trossamfund fått midler for
å øke kunnskapen om situasjonen for jødene i Norge. Det Mosaiske
Trossamfund vil undersøke hvorfor det forsvinner så mange fra de
jødiske menighetene og dokumentere jødisk ungdoms erfaringer med
antisemittisme i Norge. I tillegg er det gitt midler til å videreføre
et undervisningsprosjekt ved Jødisk museum.
Kunnskapsdepartementet framla rapporten ”Det kan
skje igjen”, laget av en arbeidsgruppe ledet av Inge Eidsvåg, i
januar 2011. Rapporten inneholder flere forslag til hvordan skolen
kan jobbe mot antisemittisme og rasisme (se nærmere pkt. 1-4 under).
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO)
har informert om at man kun har registrert én klagesak vedrørende
antisemittisme. Saken dreide seg om at tidspunkt for avsluttende embetseksamen
sammenfalt med en jødisk helligdag. Datoen ble endret og saken ble
derfor henlagt. I tillegg har Likestillings- og diskrimineringsombudet
hatt to veiledningssaker som gjelder matvarer/merking av mat og
en som gjelder religiøs slakting av dyr. Kosher/jødedom var nevnt
i sakene.
Representantforslagene er delt opp i ti konkrete forslag
og forslagene besvares etter en tilsvarende inndeling.
”Stortinget ber regjeringen sikre at Holocaust-dagen
blir en obligatorisk minnedag som markeres på alle skoler.”
Holocaustmarkeringen den 27. januar er allerede integrert
i mange skolers undervisning omkring antisemittisme og rasisme.
Denne dagen sammenfaller også med markeringen av det rasistisk motiverte
drapet på Benjamin Hermansen og utdelingen av minneprisen i hans
navn. Jeg er enig med representantene i at Holocaustdagen den 27. januar
bør løftes ytterligere fram som en nasjonal mobiliseringsdag mot
antisemittisme, rasisme og diskriminering i skolen. Dette vil ikke bli
pålagt skolene som en obligatorisk ordning, men de oppfordres til
å følge opp dagen lokalt. Arbeidsgruppen som kunnskapsministeren
nedsatte for å se på antisemittisme og rasisme i skolen, har også
i sin rapport (Eidsvågrapporten) trukket fram behovet for en nasjonal
mobiliseringsdag denne datoen.
”Stortinget ber regjeringen
sikre at lærerundervisningen får en sterkere vektlegging av kunnskap
om antisemittisme og holocaust.”
Som en del av oppfølgingen av Eidsvågrapporten
ser Kunnskapsdepartementet på ulike muligheter for skolering av
både lærerstudenter og lærere i skolen. Dette vil Kunnskapsdepartementet
komme nærmere tilbake til når den samlede oppfølgingen av Eidsvågrapporten foreligger
i løpet av våren.
”Stortinget ber regjeringen
bedre undervisningen i skolen med sikte på forebygging av jødehat,
herunder obligatorisk undervisning om holocaust i relevante fag,
bedre læringsmateriell og bedre økonomiske støtteordninger slik
at alle klasser får mulighet til å dra på studietur til konsentrasjonsleire.”
Det er allerede utarbeidet mye digitalt undervisningsmateriale
vedrørende jødisk religion, kultur og historie, samt stoff om antisemittisme
og diskriminering. Kunnskapsdepartementet vil se nærmere på eventuelle
ytterligere tiltak for å styrke lærerens kompetanse i oppfølgingen
av Eidsvågrapporten. Jeg vil imidlertid minne om at departementet
ikke lenger har noen godkjenningsordning for lærebøker til bruk
i skolen. Når det gjelder turer til tidligere konsentrasjonsleirer foreslår
Eidsvågrapporten at alle skoleklasser skal kunne søke om økonomisk
støtte til at en lærer skal kunne følge klassens forberedelser,
reise og etterarbeid. Dette er et tiltak som vil bli vurdert sammen
med de øvrige forslagene som er kommet fra arbeidsgruppen. Forøvrig
kan det informeres om at menneskerettigheter, diskriminering og
antisemittisme allerede er godt forankret i kunnskapsløftets kompetansemål
og læreplaner.
”Stortinget ber regjeringen
gjennomføre målrettede tiltak mot mobbing av jødiske elever i skolen.”
Utdanningsdirektoratet står bak et omfattende arbeid
rettet mot bedring av læringsmiljøet i skolen gjennom den femårige
satsingen ”Bedre læringsmiljø (2009-2014)”.
Jeg minner om Manifest mot mobbing (2011-2014) som
nylig ble undertegnet av Regjeringen, Kommunesektorens interesse-
og arbeidsgiverorganisasjon (KS), Utdanningsforbundet, Fagforbundet, Norsk
Skolelederforbund, Skolenes landsforbund, Foreldreutvalget for grunnopplæringen
og Foreldreutvalget for barnehager. Alle tiltak for å bedre skolemiljøet
må sees i en sammenheng. Kunnskapsdepartementet vil komme nærmere tilbake
til konkretiseringen av tiltak i forbindelse med oppfølgingen av
Eidsvågrapporten.
”Stortinget ber regjeringen
gjennomføre tiltak for å bedre dialogen mellom jøder og muslimer
i Norge.”
For Regjeringen er det viktig å bidra til dialog
og samarbeid mellom tros- og livssynssamfunn i Norge. Åpenhet og
samtale fremmer gjensidig forståelse og bidrar til respekt for både
ulikheter og de felles verdier som samfunnet skal bygge på. I Norge
har vi et godt klima for dialog på tvers av religioner og livssyn.
Regjeringen ønsker å bidra til at det gode klimaet vedvarer. På denne
bakgrunn gis det tilskudd til tre råd for tro og livssyn som bidrar
aktivt til dialog og samarbeid: Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn
(STL), Norges Kristne Råd og Islamsk Råd Norge (IRN). Tilskuddet
til STL inkluderer midler til lokale dialogtiltak. Både Det Mosaiske Trossamfund
og IRN er medlem av STL og Kulturdepartementet avholder jevnlige
møter med STL. Kulturdepartementet disponerer i tillegg midler til
lokale dialogprosjekt på tros- og livssynsområdet. Kulturdepartementet
vil i 2011 vurdere å gi tilskudd til prosjekt som kan bidra til dialog
for å bekjempe antisemittisme i Norge.
”Stortinget ber regjeringen
imøtekomme ønske fra Det Mosaiske Trossamfund om støtte til fornyelse
av eksisterende sikkerhetsutstyr og støtte til kontinuerlig dagvakt
ved de jødiske institusjonene i Norge”.
Justisdepartementet har 21.01.11 mottatt en
henvendelse fra Det Mosaiske Trossamfund, der det søkes om økonomisk
støtte til omfattende sikringstiltak. Søknaden er til vurdering,
både med hensyn til det faktiske behovet for ytterligere sikringstiltak
og med hensyn til departementets anledning til å gi støtte til denne
type tiltak. Justisdepartementet vil om kort tid fatte vedtak i saken.
”Stortinget ber regjeringen
sikre bedre kontinuerlig overvåkning av antijødiske nettsteder og ekstreme
miljøer”.
Det er Politiets sikkerhetstjeneste (PST) som
i samarbeid med politiet utarbeider trusselvurderinger mot ekstreme
miljøer, og eventuelt fremmer forslag om forebyggende tiltak i slike saker.
Politiet har til rådighet flere lovregulerte arbeidsmetoder innenfor
overvåkning og spaning, og dette er et prioritert arbeidsområde
i den daglige tjenesteutførelsen.
”Stortinget ber regjeringen
vurdere endringer i straffeloven for å sikre sterkere reaksjoner
mot hatkriminalitet”.
De siste årene har det strafferettslige vernet
mot hatkriminalitet blitt skjerpet. Etter norsk rett gjelder det
i utgangspunktet en rett til fritt å gi uttrykk for sine meninger.
Ytringsfriheten er nedfelt i blant annet Grunnloven § 100 og Den europeiske
menneskerettskonvensjon artikkel 10. En revisjon av Grunnloven
§ 100 i 2004 åpnet for at diskriminerende og hatefulle ytringer kan
straffes i større utstrekning enn før, jf. St.meld. nr. 26 (2003–2004)
side 72–74 og side 185. Ved lov 3. juni 2005 nr. 33, i kraft 1.
januar 2006, fikk straffeloven 1902 § 135 a som oppstiller straff
for diskriminerende eller hatefulle ytringer, sitt nåværende innhold.
Bestemmelsen ble gitt en større rekkevidde, skyldkravet ble endret
slik at også grov uaktsomhet rammes, og den øvre strafferammen ble
hevet til fengsel inntil 3 år. Hovedformålet med endringen av bestemmelsen
var å gi utsatte grupper et bedre vern mot grove rasistiske og visse
andre kvalifisert krenkende ytringer, jf. St.meld. nr. 26 (2003–2004),
Innst. S. nr. 270 (2003–2004), Ot.prp. nr. 33 (2004–2005) og Innst.
O. nr. 69 (2004–2005). I forbindelse med arbeidet med tredje og
siste delproposisjon om straffeloven 2005, ble utformingen av bestemmelsen
mot hatefulle ytringer på ny gjennomgått. På bakgrunn av blant annet
de nylige revisjonene av straffeloven 1902 § 135 a, foreslo Justisdepartementet
i Ot. prp. nr. 8 (2007–2008) ingen vesentlige realitetsendringer,
se straffeloven 2005 § 185 som rammer hatefulle ytringer. I proposisjonen
punkt 10.7.4 er det imidlertid understreket at slike lovbrudd, på
samme måte som annen hatkriminalitet, gjennomgående bør straffes
noe strengere enn i dag. Justisdepartementet presiserte at departementet
vil følge med i utviklingen i rettspraksis, og i lys av denne vurdere
om det bør foreslås ytterligere endringer. Det er også understreket
i forarbeidene til straffeloven 2005 § 186, som viderefører straffeloven
1902 § 349 a om diskriminering, at slike lovbrudd gjennomgående
bør straffes noe strengere enn i dag. I Innst. O. nr. 29 (2007–2008)
punkt 4.2 understreket komiteens flertall at “Volden mot utsatte grupper
skaper frykt og begrensninger i livsutfoldelsen hos dem som er rammet
og hos andre med samme bakgrunn. Slike straffbare handlinger må
det reageres strengt mot.”
I straffeloven 2005 er det også tydeliggjort
at det ved straffutmåling har betydning at et lovbrudd er motivert
av andres religion eller livssyn mv. I straffeloven 2005 § 77 bokstav
i) går det uttrykkelig fram at det i skjerpende retning skal tas
i betraktning ved straffutmålingen om et lovbrudd har sin bakgrunn
i andres religion eller livssyn, hudfarge, nasjonale eller etniske
opprinnelse, homofile orientering, funksjonsevne eller andre forhold
som støter an mot grupper som har et særlig behov for vern. En slik
motivasjon kan virke straffskjerpende på alle typer lovbrudd, for eksempel
økonomisk kriminalitet som begås med sikte på å støtte rasistiske
aktiviteter. Også i merknaden til denne bestemmelsen går det fram at
straffbare handlinger som er motivert av slike hensyn bør straffes
strengere enn i dag.
Som nevnt har det strafferettslige vernet mot hatefulle
ytringer blitt skjerpet de siste årene. Regjeringen vil følge nøye
med på om utviklingen i rettspraksis tilsier at det bør foreslås
endringer i det strafferettslige vernet mot hatefulle ytringer,
dersom det likevel skulle vise seg at terskelen for straff ikke
er senket i tråd med det som er lagt til grunn i Ot.prp. nr. 8 (2007–2008)
punkt 10.7.4. I Innst. O. nr. 29 (2007–2008) punkt 10.2 viste komiteen
til revisjonen av Grunnloven § 100 som åpner for at rasistiske ytringer
kan straffes i større utstrekning enn før, jf. St.meld. nr. 26 (2003-2004),
og uttalte at “Ytterligere realitetsendringer knyttet til dette
må derfor vurderes først dersom det viser seg at denne endringen
ikke gir det ønskede utslag i rettspraksis”. Samme sted understreket
komiteens flertall at de nye straffebestemmelsene klart skal signalisere
at samfunnet ikke tolerer vold og diskriminering på bakgrunn av
fordommer og hat.
”Stortinget ber regjeringen
se nærmere på et juridisk grunnlag for å få et forbud mot den voldsagiterende
og sterkt antisemittiske organisasjonen Hizb ut-Tahrir”.
Jeg vil først understreke at jeg tar sterk avstand fra
grunnholdingene til organisasjonen Hizb ut-Tahrir. Samtidig vil
jeg bemerke at norsk strafferett bygger på en tradisjon der straffansvar knytter
seg til konkrete handlinger, og ikke til deltakelse i en organisasjon.
Spørsmålet om det skal innføres forbud mot bestemte
organisasjoner, eller om det skal innføres straff for medlemskap
i bestemte organisasjoner, har vært drøftet flere ganger, se for eksempel
Innst. O. nr. 29 (2002–2003) om lov om endringer i straffeloven
og straffeprosessloven (rasistiske symboler, besøksforbud og strafferammen
ved sammenstøt av lovbrudd) punkt 3.1. og Ot. prp. nr. 8 (2007–2008)om
lov om endringer i straffeloven 20. mai 2005 nr. 28 mv. (skjerpende
og formildende omstendigheter, folkemord, rikets selvstendighet,
terrorhandlinger, ro, orden og sikkerhet, og offentlig myndighet)
punkt 8.8.2.
Som argumenter mot å forby bestemte organisasjoner
er det blant annet vist til at det kan bli vanskeligere å stoppe
rekruttering om organisasjonen i større grad operer i det skjulte,
og at et organisasjonsforbud kan gi uønsket oppmerksomhet. Synspunktet
har altså vært at det er mer hensiktsmessig å rette eventuelle forbud
mot selve virksomheten som utøves av organisasjoner/fellesskap,
fremfor mot organisasjonen/fellesskapet i seg selv. I tillegg kommer
at jo lengre en går i å oppstille straff for handlinger som står
i et fjernt forhold til konkrete alvorlige straffbare handlinger,
jo større er sjansen for å utsette personer for strafforfølging selv
om de ikke har gjort noe straffverdig.
I stedet for å forby organisasjoner som sådan, oppstiller
norsk rett adgang til å straffeforfølge handlinger som en organisasjon
eller det enkelte medlemmet av en organisasjon foretar seg, se for eksempel
straffeloven 1902 § 104 a.
I tillegg har straffeloven flere bestemmelser
som rammer den som inngår forbund (avtale) om å begå nærmere angitte
forbrytelser, se straffeloven §§ 147 a tredje ledd, 159, 223 tredje ledd
og 233 a. Dertil kommer straffebestemmelser som rammer spesielt
farlige eller krenkende utsagn, for eksempel straffeloven § 135 a (rasistiske
utsagn) og straffeloven § 147 c (oppfordring, rekruttering og opplæring
til terrorhandlinger), straffebestemmelser som rammer svært farlige
eller skadelige forberedelseshandlinger, for eksempel straffeloven
§ 161 (anskaffelse mv. av skytevåpen og lignende), og det alminnelige forsøks-
og medvirkningsansvaret.
”Stortinget ber regjeringen
invitere Islamsk Råd til en reell dialog om tilknytningen til Det
europeiske fatwarådet og dets leder, Yusuf al-Qaradawi.”
Islamsk Råd Norge (IRN) har ved flere anledninger
tatt kategorisk avstand fra antisemittisme. Rådet har også klargjort
at det verken har noen organisatorisk eller ideologisk tilknytning
til Det europeiske fatwarådet. Regjeringen mener at det således
ikke er grunnlag for en særskilt dialog med IRN om tilknytning til
Det europeiske fatwarådet. IRN er for øvrig en selvstendig organisasjon
og avgjør selv hvilke aktører de vil ha kontakt med.
Avslutningsvis kan det poengteres at nåværende handlingsplan
for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering utløper
i 2012. I 2013, etter en oppsummering, vil vi ha solide erfaringer
fra igangsatte og gjennomførte tiltak, samt inneha mer kunnskap
om antisemittisme i Norge. Jeg mener dette tidspunktet vil være
riktig for å vurdere en videre oppfølging og behov for ytterligere
og målrettede tiltak mot antisemittisme.
Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 7. juni 2011
Heikki Holmås |
Per-Willy Amundsen |
leder |
ordfører |