Det vises til Prop. 1 S (2010–2011). Folkehelseinstituttet har etter smittevernloven ansvar for landets vaksineforsyning og -beredskap, og har som ledd i dette selv produsert ulike typer vaksine for bruk i Norge. Kravene til moderne vaksineproduksjon er så omfattende at dette nå bare er lønnsomt i stor skala for et internasjonalt marked. Produksjonsanlegget ved instituttet er ikke dimensjonert for dette. Samtidig er den kommersielle kapasiteten for vaksineproduksjon vesentlig forbedret de siste årene. Den nasjonale vaksineberedskapen kan ivaretas uten at instituttet driver egen produksjon. Avvikling av produksjonen vil ikke få konsekvenser av betydning for det øvrige fagmiljøet ved instituttet. Vaksineproduksjonen omfatter i dag primært vaksine mot gruppe B meningokokksykdom basert på en kontrakt med Frankrike. Med en nyutviklet kommersiell vaksine mot meningokokk B vil det ikke lenger være grunnlag for produksjon av denne vaksinen ved instituttet. Når kontrakten løper ut og inntekter fra salg av vaksinen faller bort, vil det være mer lønnsomt å inngå innkjøpsavtaler med kommersielle aktører enn å opprettholde produksjonen, også når det tas hensyn til beredskapen. Helse- og omsorgsdepartementet tar på denne bakgrunn sikte på å avvikle vaksineproduksjonen ved Nasjonalt folkehelseinstitutt. Avviklingen vil ikke få bevilgningsmessige konsekvenser i 2011.
Komiteen tar redegjørelsen til orientering.
Det foreslås 21,25 mill. kroner i økt bevilgning til utstyrsinvesteringer knyttet til kontrollsystem for å fastsette påvirkningsgraden ved kjøring under påvirkning av andre rusmidler enn alkohol, jf. Prop. 9 L (2010–2011) og Innst. 105 L (2010–2011) om endringer i vegtrafikkloven. Kjøring under påvirkning av annen rus enn alkohol er et økende trafikksikkerhetsproblem. Formålet med lovendringen er å bedre trafikksikkerheten og legge til rette for mer effektiv ressursbruk for politi, påtalemakt og domstoler. Regelendringene bidrar til at forbudet i vegtrafikkloven mot å føre motorvogn under påvirkning av alkohol eller andre rusmidler i stor grad likebehandles. Det innføres bl.a. lovfastsatte minstegrenser for når en person regnes som påvirket av andre rusmidler enn alkohol.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.