Vern av Vefsna ble vedtatt i juni 2009. Vassdraget
er prioritert høyest i den gjeldende nasjonale handlingsplanen for
bekjempelse av Gyrodactylus salaris. I desember 2010 ble det bekreftet
tilstedeværelse av en type Gyrodactylus salaris som er dødelig for
laks i tre store vann øverst i Fustavassdraget, et vassdrag som
inngår i Vefsn-regionen. Det er nødvendig å endre planene for gyro-behandling
slik at ikke bare elvene, men også vannene i vassdraget omfattes. Dette
fordyrer gyro-behandlingen av Vefsn-regionen vesentlig.
Det er utarbeidet et forslag til revidert plan
for behandling av Vefsn-regionen. Den reviderte planen innebærer
at førstegangsbehandling av elvene foretas som planlagt i 2011,
men at vannene tas i sammenheng med annengangsbehandling av elvene
i 2012. Den største kostnaden ved gyrobehandlingen vil være innkjøp
av giftstoffet rotenon. De infiserte vannene er store i areal og
volum, og behovet for rotenon øker derfor tilsvarende.
Det foreslås økte utgifter på 57,2 mill. kroner
under kap. 1427 post 21. Dette omfatter 12,2 mill. kroner til planlegging
og forberedelse av hovedbehandlingen i 2012 og 45 mill. kroner til
innkjøp av rotenon for behandlingen i 2012, som vil bli levert og
betalt fortløpende i 2011. Det foreslås også en bestillingsfullmakt
på 40 mill. kroner for å dekke bestilling av rotenon som leveres
og betales i 2012, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter
seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og III under
kapittel 23 Komiteens tilråding.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at regjeringen i revidert budsjett for 2011 øker bevilgningen
til gyrobekjempelse i Vefsnområdet. Disse medlemmer er
positive til dette, og viser til at Fremskrittspartiet allerede
i sitt alternative budsjett for 2011, hadde en økning i gyrobekjempelse
i forhold til regjeringen. Disse medlemmer er bekymret
for at en stadig underbevilgning på dette området kan få alvorlige
konsekvenser, gjennom økt spredning, og at dette kan bli kostbart
å rydde opp i.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Stortinget i 2008 ga sin enstemmige
tilslutning til en langsiktig oppbygging av vannforvaltningen i
Norge (St.prp. nr. 75 (2007–2008)). I statsbudsjettet for 2011 foreslo regjeringen
en bevilgning på til sammen 48 mill. kroner til oppfølging av Vanndirektivet,
mens nivået ifølge den vedtatte opptrappingsplanen skulle vært på
89 mill. kroner i 2011. Få år etter implementeringen av vanndirektivet
har Norge altså et etterslep på 41 mill. kroner.
Dette medlem viser til at det
har blitt utarbeidet grundige beregninger av kostnadene ved å oppfylle
vanndirektivets krav. Manglende ressurser vil blant annet medføre
begrenset mulighet til å innhente tilstrekkelig kunnskap om vannmiljøet,
som igjen medfører at beslutningsgrunnlaget blir lidende. Det kan
med andre ord bli vanskelig å følge opp prinsippet om kunnskapsbasert
forvaltning og det vil være sannsynlig at Norge ikke oppfyller kravene
til kartlegging og overvåking. Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn en samlet økning i bevilgningene til vannforvaltning
under kap. 1400, 1410 og 1427 på 20 mill. kroner, herunder en økning
på 15 mill. kroner på denne posten.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1427 | | Direktoratet for naturforvaltning | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, forhøyes med | 72 200 000 |
| | fra kr 279 644 000
til kr 351 844 000» | |
Komiteens medlem fra Venstre har
merket seg mange organisasjoners bekymring for manglende bevilgninger
til tiltak for bevaring av villak-sen. Levende lakseelver er viktige
for å bevare det biologiske mangfoldet og for reiselivet og turismenæringen
i distriktene. Dette medlem deler denne bekymringen,
og vil understreke at Norge har et særlig ansvar for å forvalte våre
unike villaksstammer. Dette medlem foreslår derfor
en økning for å iverksette ytterligere tiltak overfor blant annet
villaksstammene med 50 mill. kroner.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1427 | | Direktoratet for naturforvaltning | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, forhøyes med | 107 200 000 |
| | fra kr 279 644 000
til kr 386 844 000» | |
Komiteens medlem fra Venstre vil
understreke betydningen av friluftslivet også som et ledd i en styrking
av folkehelsen og arbeidet for en bærekraftig utvikling. Det er
viktig å sikre friluftslivets utfoldelse gjennom arealer for friluftsliv,
rettighet for ferdsel, aktiviteter og liknende. Dette medlem foreslår
til sammen en økning av bevilgning til friluftslivstiltak med 20
mill. kroner utover regjeringens forslag.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1427 | | Direktoratet for naturforvaltning | |
| 31 | Tiltak i friluftsområder, kan overføres, forhøyes med
| 20 000 000 |
| | fra kr 24 500 000
til kr 44 500 000» | |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det er behov for å styrke det offentlige
bidraget til friluftslivstiltak. Friluftslivet er ikke lenger selvrekrutterende
og trenger derfor offentlig støtte. Lavere deltagelse i friluftsliv
er dårlig nytt for folkehelsen, og stikk i strid med målsettingen
om økt fysisk aktivitet i befolkningen.
Dette medlem foreslår derfor
å øke tilskuddet til friluftslivstiltak rettet mot barn, unge, funksjonshemmede
og minoriteter med 2,5 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1427 | | Direktoratet for naturforvaltning | |
| 74 | Tilskudd til friluftslivstiltak, kan overføres, forhøyes
med | 2 500 000 |
| | fra kr 23 693 000
til kr 26 193 000» | |