4.33.1 Sammendrag

Motorvogner som berre nyttar elektrisitet til framdrift (elbilar), har i dag fritak for eingongsavgift. Dette følgjer av Stortingets vedtak om engangsavgift § 5 første ledd bokstav i. Fritaket gjeld ikkje bilar der ein kan lade batteriet av ein separat forbrenningsmotor under kjøring.

I Stortingets vedtak om engangsavgift § 4 første ledd er det gitt ei særlig lemping i avgifta for hybridbilar (bilar som nyttar både elektromotor og forbrenningsmotor) ved at vekta av elektromotor og batteri, samt effekten frå elektromotoren ikkje er med i berekningsgrunnlaget. Ordninga gjeld i dag berre motorvogner som nyttar stempeldrevet forbrenningsmotor i samvirke med elektrisk motor til framdrift. Motorvogner som utelukkande nyttar elektromotoren til framdrift, mens forbrenningsmotoren berre lader bateria, fell utanfor. Lempinga for hybridbilar som kan ladast gjennom straumnettet, såkalla «plug-in» hybridar, gjeld i dag berre når både elektromotor og forbrenningsmotor verkar direkte på drivlinja, elles ikkje.

Avgrensinga i § 4 blei laga ut frå dei hybridbilane som var på marknaden då regelen blei innført. Forskjellsbehandlinga mellom hydridbilar der forbrenningsmotoren verkar direkte på drivlinja, og dei kor forbrenningsmotoren bare nyttast som generator, var derfor ikkje tilsikta. Departementet foreslår no å endre vedtaket § 4 slik at kravet om at forbrenningsmotoren må vere til framdrift, blir tatt ut. For å sikre teknologinøytralitet blir også kravet om at forbrenningsmotoren må vere stempeldrevet tatt bort. Fritaket for elbilar i vedtaket § 5 første ledd bokstav i anna punktum blir justert tilsvarande.

Endringa inneber store lettingar i eingongsavgifta for dei bilane det gjeld. Til dømes kan dei bilane som er venta å komme på marknaden i 2011, få ei avgiftslette på opp mot 70 000 kroner. Total eingongsavgift for desse bilane kan då komme ned i omkring 15 pst. av gjennomsnittleg eingongsavgift, noko som tilsvarar 15 000–20 000 kroner. Desse tala avheng av dei endelige spesifikasjonane bilane får. Det er usikkert kor mange slike bilar det vil bli selt i år. Dersom det til dømes blir selt 100 slike bilar i løpet av dei to siste månadene av 2011, kan ein anslå at endringa gir eit provenytap på 2 mill. kroner påløpt og 1 mill. kroner bokført i 2011. Dette utgjer 12 mill. kroner i heilårsverknad. Det er i anslaget antatt at dei som kjøper desse bilane, ville kjøpt ein annan tilsvarande bil dersom endringa ikkje vart gjennomført. Den framtidige utviklinga i denne typen teknologi er usikker, til dømes når det gjeld utviklinga i kostnader og priser. Provenytapet kan bli større over tid dersom slike bilar får ein større del av marknaden.

4.33.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Flertallet viser til at utvidelsen av definisjonen av hybridbiler som foreslås av regjeringen, vil redusere engangsavgiften for enkelte nye bilmodeller som har både elektrisk motor og motor drevet av fossil energi. Gjennom et sjablongfradrag på vekt og fradrag for motoreffekten fra elmotoren kompenseres disse bilene for ekstra vekt og to sett med motorer. Sammen med det generelle CO2-elementet i engangsavgiften medfører dette en betydelig økonomisk stimulans av biler som forurenser langt mindre enn gjennomsnittet. Det er viktig å gi de enkelte avgiftene en prinsipiell forankring og sikre ulike aktører forutsigbarhet med hensyn til utviklingen i framtidige avgifter. Flertallet viser til at regjeringen i nasjonalbudsjettet for 2011 varslet en helhetlig gjennomgang av avgiftene på både kjøretøy og drivstoff, og vil følgelig komme tilbake til spørsmålet om avgiftsmessig behandling av de minst forurensende bilene i kommende budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet betrakter det som positivt at regjeringen foreslår lettelser i engangsavgiften på nye plug-in hybridbiler. Disse medlemmer mener imidlertid avgiftsreduksjonen er for liten og tror ikke den i tilstrekkelig grad vil gi insentiver til å anskaffe slik bil. I dag reduseres engangsavgiften for hybridbiler sjablongmessig ved at vektkomponenten i engangsavgiften reduseres med 10 pst. for å kompensere for vekten av batteri og elektrisk motor. Disse medlemmer foreslår å øke denne sjablongreduksjonen til 50 pst. for plug-in hybridbiler og 30 pst. for andre hybridbiler. Reduksjonen foreslås differensiert ettersom plug-in hybridbiler har tyngre batteripakke og elmotorvekt. Disse medlemmer er klar over at reduksjonssatsene ikke korrekt reflekterer vekten av batteri og elektrisk motor, men disse medlemmer anser dette som en praktisk tilnærming for å redusere engangsavgiften for slike biler.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I Stortingets vedtak 25. november 2010 om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2011 Om avgift på motorvogner mv. I. Engangsavgift (kap. 5536 post 71) gjøres følgende endring:

§ 4 første ledd nytt annet punktum ledd skal lyde:

Sjablongmessig reduksjon i avgiften for elektromotor og batteripakke settes til 50 pst. for plug-in hybridbiler og 30 pst. for øvrige hybridbiler.»

Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag i kapittel 19 i denne innstillingen under budsjettkapittel kap. 5536 post 71.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er glade for at regjeringen følger opp det påtrykk som er kommet bl.a. gjennom skriftlig spørsmål fra representanten Kambe i Dokument 15:1234 (2010–2011). Disse medlemmer ser imidlertid på de foreslåtte regelendringene som et foreløpig tiltak for å bøte på at avgiftsreglene ikke holder tritt med den teknologiske utviklingen. Disse medlemmer har merket seg at vektkomponenten i avgiftssystemet, som allerede gjør viktig sikkerhetsutstyr urimelig dyrt, også er til hinder for salg av minimumsutslippsbiler. Disse medlemmer ser frem til en helhetlig gjennomgang av avgiftssystemet for kjøretøy og drivstoff i forbindelse med statsbudsjettet 2012, og ber regjeringen særlig se på om det er hensiktsmessig å opprettholde vektkomponenten i et fremtidsrettet avgiftssystem.