Regjeringen legger opp til realvekst i kommunesektorens
samlede inntekter i 2012 på mellom 5 og 6 mrd. kroner. Av veksten
i samlede inntekter legges det opp til at mellom 3 3/4 og 4 1/4 mrd.
kroner kommer som frie inntekter. Det tilsvarer en realvekst i frie
inntekter på om lag 1 1/2 pst.
Beregninger utført av Det tekniske beregningsutvalg
for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) indikerer at kommunesektoren kan
få merutgifter i 2012 på om lag 2 1/2 mrd. kroner knyttet til den
demografiske utviklingen. Av dette vil om lag 2,1 mrd. kroner måtte
finansieres innenfor veksten i frie inntekter.
Det legges opp til at fylkeskommunene får mellom
1/2 og 3/4 mrd. kroner av den samlede veksten i frie inntekter.
Av denne veksten er 400 mill. kroner begrunnet med behovet for å
styrke satsingen på drift og vedlikehold av det fylkeskommunale
veinettet. Resterende del av veksten i frie inntekter går til kommunene.
I statsbudsjettet for 2012 kommer regjeringen tilbake
med endelig forslag om størrelsen på beløpet som skal overføres
til kommunene i forbindelse med samhandlingsreformen.
Regjeringen foreslår at midler til kommunal medfinansiering
av spesialisthelsetjenesten og utskrivningsklare pasienter fordeles
som rammetilskudd etter en ny kostnadsnøkkel.
Regjeringen vil i statsbudsjettet 2012 foreslå
et øremerket tilskudd til etablering av dagaktivitetstilbud for
demente, slik at 5 000 mennesker med demens i 2012 kan få et aktivitetstilbud
deler av uken.
Ved forvaltningsreformen i 2010 overtok fylkeskommunene
ansvaret for om lag 17 000 km offentlig vei fra staten. Se nærmere
omtale i kapittel 4.5.1 i proposisjonen.
I det nye inntektssystemet for kommunene fra 2011
er kriteriet for psykisk utviklingshemmede under 16 år falt bort
og verdien på kriteriet for psykisk utviklingshemmede 16 år og over
redusert.
I statsbudsjettet til høsten vil regjeringen
komme tilbake med en ytterligere konkretisering av inntektsrammene
og oppgavene for kommunesektoren i 2012. På vanlig måte legges det
opp til at de kommunale og fylkeskommunale skattørene fastsettes
ved behandlingen av statsbudsjettet. Skattøren fastsettes bl.a.
på grunnlag av gjeldende målsetting om at skatteinntektene skal utgjøre
40 pst. av kommunesektorens samlede inntekter.
Staten vil innenfor rammen av konsultasjonsordningen
ha dialog med kommunesektoren om det økonomiske opplegget for kommunesektoren
i 2012.
Kommunal- og regionaldepartementet fordeler årlig
en del av rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter
skjønn. Formålet med skjønnstilskuddet er å kompensere kommuner
og fylkeskommuner for lokale forhold som ikke fanges opp i den faste
delen av inntektssystemet. Departementet fordeler skjønnstilskuddet til
fylkeskommunene og fastsetter fylkesrammer for skjønnstildelingen
til kommunene. Fylkesmannen fordeler fylkesrammen til kommunene
i forbindelse med utarbeidelsen av statsbudsjettet, etter retningslinjer
gitt av departementet.
Kommunal- og regionaldepartementet foreslår at
den samlede skjønnsrammen for 2012 blir satt til 2 442 mill. kroner.
Av denne rammen fordeles 2 033 mill. kroner til kommunene, mens
409 mill. kroner går til fylkeskommunene.
Basisrammen utgjør hoveddelen av skjønnstilskuddet.
Basisrammen til kommunene fordeles av fylkesmannen, uten andre føringer
enn retningslinjene for skjønnstildeling gitt av departementet.
Retningslinjene publiseres årlig på departementets hjemmesider etter
framleggelsen av statsbudsjettet.
Departementet foreslår en basisramme på 1 026 mill.
kroner for kommunene og 341 mill. kroner for fylkeskommunene i 2012.
Dette er samme nominelle nivå som i 2011.
Fra 1. januar 2007 ble ordningen med differensiert
arbeidsgiveravgift (DAA) gjeninnført for flertallet av kommunene
i Norge, og kompensasjonen gjennom skjønnstilskuddet for disse kommunene
og fylkeskommunene falt bort. Kommuner og fylkeskommuner som fremdeles har
høyere sats på arbeidsgiveravgiften enn de hadde før omleggingen
i 2004, får kompensert differansen mellom den nye satsen og satsen
i 2003. Samlet utgjør kompensasjonen i 2012 382 mill. kroner for
kommunene og 68 mill. kroner for fylkeskommunene.
I statsbudsjettet for 2009 ble skjønnsrammen
til kommunene utvidet med 100 mill. kroner til inntektssvake kommuner
i Sør-Norge som ikke mottar regionalpolitiske tilskudd. Departementet foreslår
å videreføre tilskuddet i 2012. Departementet fordeler midlene på
fylkesrammer, som fylkesmennene fordeler videre til kommunene. Kriteriene
for tilskuddet er at det fortrinnsvis skal gå til kommuner med et
lavt nivå på de frie inntektene, som ikke kvalifiserer til andre
regionalpolitiske tilskudd.
I forbindelse med endringene i inntektssystemet som
gjelder fra og med 2011, ble det fordelt 400 mill. kroner til kommuner
som taper mer enn 100 kroner per innbygger på summen av endringene.
Fordelingen vil ligge fast med samme kronebeløp inntil neste revisjon
av kostnadsnøkkelen.
Departementet foreslår at det settes av 70 mill. kroner
innenfor skjønnsrammen til kommuner som får uforutsette utgifter
i løpet av 2012. Søknader fra kommunene om ekstraordinære skjønnsmidler
går via fylkesmannen. Departementet kan også bruke noen av disse
midlene til å dekke engangskostnader ved kommunesammenslåinger.
Innenfor skjønnsrammen ligger tilskudd til utviklings-
og utredningsprosjekter. Prosjektskjønnet utgjør 129 mill. kroner
i 2011. Departementet foreslår at prosjektskjønnet settes til 56
mill. kroner i 2012.
E-valgsprosjektet blir finansiert innenfor prosjektskjønnsrammen.
I 2012 er det budsjettert med 25 mill. kroner til prosjektet.
Kriteriene for prosjektskjønnet er uendret fra 2011.
Disse omtales nærmere i proposisjonen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at regjeringen
legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter
i 2012 på mellom 5 og 6 mrd. kroner. Av veksten i de samlede inntekter
legges det opp til at mellom 3 3/4 og 4 1/4 mrd. kroner kommer som
frie inntekter.
Av samlet vekst i frie inntekter legges det
opp til at fylkeskommunene får mellom 1/2 og 3/4 mrd. kroner.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener det samlede økonomiske opplegget for kommunesektoren for 2012
gir rom for å bygge ut de kommunale tjenestene i takt med befolkningsøkningen.
Dette flertallet viser til at
det er store variasjoner i skattegrunnlag mellom kommunene, noe som
skaper store forskjeller i inntektsnivå. Forskjeller i inntektsnivå
er den viktigste årsaken til ulikt tjenestetilbud. For å sikre en
jevnere fordeling av inntekter mellom landets kommuner og utjevne
uønskede forskjeller, viser detteflertallet til
at Stortinget har vedtatt å redusere skattens andel av kommunenes
samlede inntekter fra 45 til 40 pst. Dette flertallet viser
til at redusert skatteandel kompenseres med økt innbyggertilskudd
og at skatt fortsatt er den viktigste inntektskilden for kommunene.
Stortinget har tidligere sørget for større omfordeling gjennom å
øke skatteutjevningsprosenten i inntektssystemet.
Dette flertallet vil understreke
at redusert skatteandel og økt utjevningsprosent er et viktig omfordelingsgrep.
Med dette overføres midler fra skattesterke til skattesvake kommuner.
Dette flertallet viser til merknader
i Innst. 16 S (2010–2011), jf. Prop. 1 S (2010–2011), om skjønnstilskuddet
og ressurskrevende tjenester. Flertallet vil understreke
at det er av stor betydning med forutsigbarhet i tildelingen av skjønnstilskudd
begrunnet i antallet ressurskrevende tjenestemottakere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at et enstemmig
landsstyre i KS 28. mai 2010 uttaler:
«Regjeringen foreslår at skatteinntektenes andel av
kommunesektorens inntekter reduseres fra 45 pst. til 4 pst. Skattesvake
kommuner vil tjene på det, mens kommuner hvor innbyggerne bidrar med
mer skatt taper. Landsstyret i KS mener at lokal forankring av inntektene
er viktig for det lokale selvstyret.»
Disse medlemmer deler denne oppfatningen, og
mener at kommunene må få beholde minst halvparten av egne skatteinntekter.
Det er viktig at kommunene stimuleres til å drive aktivt nærings-
og utviklingsarbeid slik at man bidrar til økt verdiskapning og
vekst i skatteinnektene. Ved stadig å redusere skatteinnektenes
betydning for kommunene, motvirker regjeringen en slik utvikling.
Disse medlemmer mener det er
svært viktig at kommunene får beholde deler av selskapsskatten lokalt.
Det skaper et viktig grunnlag for kommunene å føre en positiv og fremtidsrettet
næringspolitikk. Med regjeringens opplegg hvor man reduserer skatteandelen
til kommunene til 40 pst. og heller ikke lar kommunene beholde en
del av selskapsskatten, er insentivene for utvikling av en vekstkraftig næringspolitikk
i kommunene effektivt fjernet. Dette er svært uheldig, og sender
signaler om at kommunenes innsats på dette området er av liten betydning.
Dette er stikk i strid med hva disse medlemmer mener.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at 4,25 pst.
av selskapskatten tilbakeføres til kommunene.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre registrerer at kommunene vil få en økning i sine
frie inntekter på mellom 3,75 og 4,25 mrd. kroner i 2012. Disse
medlemmer påpeker at kostnader knyttet til den demografiske
utviklingen på om lag 2,1 mrd. kroner må dekkes av veksten i frie
inntekter. Disse medlemmer vil påpeke at KS forventer en
høyere utgiftsvekst enn hva regjeringen forutsetter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti peker på at befolkningsveksten fører
til at kommunene har blitt tvunget til å dimensjonere sin tjenesteproduksjon
deretter uten at dette er blitt kompensert i tilstrekkelig grad,
og dermed spist opp det regjeringen beskriver som en inntektsvekst
for kommunene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at regjeringen siden 2006 konstant har undervurdert befolkningsveksten,
og at dette har sin bakgrunn i at regjeringen legger SSB midlere
alternativ når det gjelder folkevekst (MMMM-alternativet) til grunn,
heller enn å ta i bruk et høyere alternativ (HHMH-alternativet). Disse
medlemmer er kritisk til at regjeringen ikke tar høyde for
en befolkningsvekst som ligger over det midlere alternativet.
Disse medlemmer viser til brev
fra Kommunal- og regionaldepartementet av 1. juni 2011 som viser
at om man legger HHMH-alternativet til grunn, kan de samlede merutgiftene
i 2012 anslås til om lag 3,2 mrd. kroner, av hvilke 2,8 mrd. kroner
vil måtte finansieres av de frie inntektene. Disse medlemmer mener regjeringen
ved ikke å ta høyde for HHMH-alternativet, ikke gir kommunene det
økonomiske handlingsrommet innenfor det eksisterende inntektssystemet
som trengs for å sikre en forsvarlig tjenesteproduksjon som holder
god kvalitet.
Disse medlemmer viser til at
det også blir flere eldre innbyggere i kommunene, og at spesielt
antallet eldre over 90 år øker.
Disse medlemmer mener at rammefinansieringssystemet
for kommunene ikke gir kommunene de økonomiske virkemidlene som
skal til for å kunne legge til rette for lokal tjenesteproduksjon
på en god nok måte, og vil derfor ha et annet finansieringssystem,
basert på behovsstyrt statlig finansiering av grunnleggende velferdstjenester,
kombinert med at deler av selskapsskatten tilbakeføres til kommunene
og at kommunene får en reell mulighet til fritt å utskrive skattøre,
samt et mer objektivt differensiert rammetilskudd.
Disse medlemmer vil derfor understreke
at de merknader som fremmes i forhold til det økonomiske opplegget
i proposisjonen er å anse som sekundærpolitikk.
Disse medlemmer mener de rammene
som legges for kommunene i proposisjonen ikke tar høyde for en rekke
konkrete problemstillinger som Kommune-Norge sliter med til daglig. Disse
medlemmer registrerer at eldreomsorgen fortsatt er en av
de største utfordringene kommunene sliter med og mener at midler
til en god og verdig eldreomsorg som det skinner av, må øremerkes
drift innenfor rammefinansieringssystemet.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet
for 2012 om å foreslå en økning i inntektene til kommunene med 1,5
mrd. kroner utover det regjeringen har signalisert i kommuneproposisjonen 2012
og at disse midlene øremerkes som driftsmidler til kommunal eldreomsorg.»
Disse medlemmer registrerer at
det er bred enighet om at norsk økonomi i en fremtid med mindre
inntekter fra olje- og gassektoren, må dreie over til å få inntekter
gjennom kunnskap og kompetanse. Denne kunnskapen og kompetansens
grunnmur er et skolesystem som gir morgendagens ledere et godt utgangspunkt
til å møte global konkurranse. Disse medlemmer mener
skolen skal være et sted å lære, ikke bare et sted å være, og slik
at den enkelte elevs evner og muligheter ivaretas på en best mulig
måte.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet ønsker et annet finansieringssystem for skolene,
og et annet fokus i utdanningspolitikken. Disse medlemmer ønsker
at finansieringsansvaret for skolen legges til staten gjennom en
differensiert stykkprisfinansiering. Disse medlemmer mener
likevel at de må forholde seg til det rammefinansieringssystemet
som ligger til grunn i proposisjonen, og fremmer derfor merknader
og forslag som er å anse som sekundærpolitikk.
Disse medlemmer registrerer at
norsk skole etter mange år med reformforsøk scorer dårlig i internasjonale
komparative undersøkelser. Det hjelper lite å være sosialt integrert
hvis ikke kunnskap og basisferdigheter sitter. Selv om problemstillingen
er sammensatt, mener disse medlemmer at kommuneøkonomi
er en viktig forklaringsfaktor på den ujevne kvaliteten i både undervisning
og undervisningsmateriell. Disse medlemmer mener
at en ledende kunnskapsnasjon ikke kan avspise grunnskolen, og at
dårlig kommuneøkonomi ikke skal stå i veien.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet
for 2012 om å foreslå en økning i inntektene til kommunene med 1,0
mrd. kroner utover det regjeringen har signalisert i kommuneproposisjonen 2012
og at disse midlene øremerkes til grunnskolen.»
Disse medlemmer registrerer at
det har vært en markant økning i antall barn med barnevernstiltak. Disse
medlemmer mener det er bra at mange kommunale barnevernstjenester
er blitt bedre drevet og organisert, og at økningen kan forklares
med dette, men realøkningen i kostnadene har da også vært markant
i de senere år. Disse medlemmer viser til høringsnotat
fra KS i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2012 som viser
at kostnadsveksten fra 2009 til 2010 var på 330 mill. kroner, og
at det er langt mer enn hva lønns- og prisstigningen alene skulle
tilsi. Disse medlemmer mener aktivitetsveksten neppe
vil avta eller vil bli nevneverdig avdempet i løpet av 2012, og
at denne utviklingen må følges nøye.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet
for 2012 om å foreslå en økning i inntektene til kommunene med 200
mill. kroner utover det regjeringen har signalisert i kommuneproposisjonen
2012 og at disse midlene øremerkes som driftsmidler til kommunal
barnevern.»
Disse medlemmer registrerer at
opptil 4 000 rusmiddelavhengige står i kø for å få livsviktig behandling,
og at mange som sliter med rus ikke får et verdig tilbud. Disse
medlemmer viser til oppslag på TV2-nyhetene 22. mai 2011
som viser at det er ledig behandlingskapasitet, men at spesialisthelsetjenesten,
gjennom helseforetakene ikke ønsker å kjøpe plasser. Disse
medlemmer mener det er foruroligende at dette omfatter hele
behandlingskjeden enten man snakker om avrusning, psykiatri, korttidsbehandling,
langtidsbehandling eller ettervern. Disse medlemmer kan
ikke akseptere at man overlater rusmiddelavhengige til seg selv
i et av verdens rikeste land, og at de opplever seg selv som rettsløse.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet
for 2012 om å foreslå en økning i inntektene til kommunene med 300
mill. kroner utover det regjeringen har signalisert i kommuneproposisjonen
2012 og at disse midlene øremerkes som driftsmidler til kommunal
rusomsorg og psykiatri som kan gi et verdigere liv til rusmiddelavhengige.»
Disse medlemmer viser til at
regjeringen har forsøkt å gi fylkene som forvaltningsnivå økt legitimitet
ved å tilføre forvaltningsnivået nye oppgaver, herunder ansvaret
for over 17 000 kilometer med dårlig vedlikeholdte riksveier fra 1. januar
2010. Disse medlemmer påpeker at fylkene ikke har
ressurser til å ivareta disse veiene på en tilfredsstillende måte,
og at regjeringen i det økonomiske opplegget for 2012 kun foreslår
en økning på 400 mill. kroner i økt drift og vedlikehold på fylkesveinettet,
der disse midlene ikke engang øremerkes. Disse medlemmer peker
på at både omfanget av vedlikeholdsetterslepet på de veiene som
er overført, og fylkeskommunenes økonomi, vil føre til at det kan
ta lang tid å ruste opp tidligere riksveier til akseptabel veistandard.
Disse medlemmer viser til Samferdselsdepartementets
svar på spørsmål 223 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon
av 6. oktober 2010, der det kommer frem at Statens vegvesen ikke
har gjennomført analyser av vedlikeholdsetterslepet på fylkesveinettet
etter 2004. Dette er svært uheldig.
Disse medlemmer viser til at
det de siste årene har vært en kraftig økning i prisene på asfaltering
av veier. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise
til SSBs kostnadsindeks for drift og vedlikehold av veger, der indeksen
for materialkostnad for asfaltering av veier har økt fra 128,9 første
kvartal 2009 til 178,0 første kvartal 2011.
Disse medlemmer viser til at
dette tilsvarer en kostnadsvekst på 38,1 pst. i løpet av de to siste årene,
og at indeksen økte med hele 7,5 pst. bare fra 4. kvartal 2010 til
1. kvartal 2011. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
representantforslag, Dokument 8:133 S (2010–2011), om 4 mrd. kroner
ekstra i straksbevilgning til vedlikeholdstiltak på veinettet, herunder
2 mrd. kroner til veivedlikehold av dagens fylkesveinett.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen om å foreslå en
økning i inntektene til fylkeskommunene med 2,0 mrd. kroner utover
det regjeringen har signalisert i kommuneproposisjonen 2012 og at
disse øremerkes til vedlikehold og oppgradering av fylkesveinettet.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at en vekst på 5–6 mrd. kroner kun vil
være tilstrekkelig til å opprettholde drift og til å dekke de økte
utgifter i forbindelse med befolkningsutviklingen og de økte lønns-
og pensjonskostnader i kommunene. Det vil bli lite rom til fortsatt
utbygging og heving av kvaliteten i det kommunale tjenestetilbudet.
Dette medlem merker seg at regjeringen foreslår
en ramme for vekst i frie inntekter på 3–3 3/4 mrd. kroner. Dette
medlem viser til at det i KS’ høringsuttalelse kommer frem
at mange forhold tilsier at kommunenes utgifter vil øke langt mer
enn de rene befolkningsendringene tilsier. Dette medlem ønsker
blant annet å vise til at antall personer som mottar ressurskrevende
pleie- og omsorgstjenester har økt sterkt over flere år, og at mange
flere kommer inn under ordningen med brukerstyrt personlig assistent
(BPA). Dette medlem mener denne utviklingen gir et
større behov for frie midler til kommunene enn det regjeringen legger
opp til.
Dette medlem mener det krever
en betraktelig økning i kommunenes frie inntekter for å få til en satsning
på økt kvalitet i helsetilbudet, skolen og eldreomsorgen, og for
å gi et økonomisk handlingsrom for kommunene. Dette medlem mener
at en økning på 1 mrd. kroner i frie inntekter utover det regjeringen
foreslår, i større grad vil innfri forventningene i kommunene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre påpeker at en forenkling fra dagens system til
en tonivåmodell med kun stat og kommune, vil bidra til effektivisering,
særlig når dette kombineres med stykkpris som legger til rette for
konkurranse og innovasjon.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre nødvendig lokal
sammenheng mellom finansieringsgrunnlaget, næringsutviklingen og
tjenesteproduksjonen i kommunesektoren. I statsbudsjettet for 2012
må derfor skatteinntektene som andel av samlede inntekter ligge
på om lag 50 pst., og Stortinget ber regjeringen fremme forslag
til kommunalt skattøre som ivaretar denne målsettingen.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at kommunene under den
borgerlige regjeringen hadde en realvekst i snitt på 4,2 pst., mens
den under den rød-grønne regjeringen kun har vært på under 2,8 pst. Disse
medlemmer mener at kommunene burde beholde en større del
av egne skatteinntekter lokalt. Høyre og Kristelig Folkeparti vil
gi kommunene større frihet og la dem beholde en større del av verdiskapingen
lokalt.
Disse medlemmer viser til at
kommunene under regjeringen Bondevik II fikk beholde 50 pst. av
skatteinntektene. Nå har regjeringen redusert andelen til 40 pst.
Disse medlemmer støtter et inntektssystem for
kommunene som i størst mulig grad baserer seg på rammefinansiering.