Kunnskapsdepartementet la 29. april 2011 fram Meld.
St. 22 (2010–2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter. Meldingen
legger opp til at opplæringen skal være mer praktisk, variert og utfordrende.
En styrking av opplæringen på ungdomstrinnet er vesentlig for blant
annet senere å forhindre frafall i videregående opplæring. I meldingen
blir det varslet at det tas sikte på å gi tid til valgfag, tilsvarende
1,5 timer per uke i hvert årstrinn. De totale kostnadene vil bli
i overkant av 470 mill. kroner.
Kunnskapsdepartementet la 8. april 2011 fram Meld.
St. 18 (2010–2011) Læring og fellesskap om tidlig innsats og gode
læringsmiljøer for barn, unge og voksne med behov for særskilt hjelp
og støtte i opplæringen. I meldingen gis en samlet framstilling
av behovet for spesialpedagogiske tiltak i barnehage og grunnopplæring med
særlig vekt på kvalitet.
Kunnskapsdepartementet la 15. april 2011 fram Prop.
96 L (2010–2011) Endringar i opplæringslova og privatskolelova (politiattest
m.m.). Det foreslås her en bestemmelse som regulerer eventuelle
fylkeskommunale videregående tilbud i utlandet. For elever ved private
videregående skoler foreslås innført en rett til utvidet opplæringstid
i særlige tilfeller, tilsvarende det som allerede finnes for elever
ved fylkeskommunale skoler. Videre foreslås innført regler om politiattest
ved skolelignende aktivitetstilbud som sommerskole, justeringer
i reglene om politiattest for øvrig i forbindelse med ny politiregisterlov,
samt en oppdatering av tilsynsbestemmelsen i tråd med kommunelovens
generelle bestemmelser om statlig tilsyn med kommuner og fylkeskommuner.
Kunnskapsdepartementet inviterte i 2010 alle landets
fylkeskommuner og Oslo kommune til et treårig samarbeid for å få
ned frafallet i videregående opplæring. Et prosjekt i Ny GIV handler
om å sikre overgangen mellom ungdomsskole og videregående opplæring.
Et annet prosjekt handler om å styrke samarbeidet
mellom skoler, den fylkeskommunale oppfølgingstjenesten (OT), fagopplæringen
og Nav.
I forbindelse med Forvaltningsreformen ble drifts-
og finansieringsansvaret for fagskolene overført til fylkeskommunene
i 2010, og tilskuddet ble innlemmet i rammetilskuddet. For 2010 og
2011 ble det gjort en særskilt fordeling av tilskuddet utenfor utgiftsutjevningen,
på basis av antall registrerte studenter. Det foreslås at midlene
også for 2012 gis som en særskilt fordeling basert på studenttall.
Grunnlagstallene vil imidlertid bli oppdatert, slik at det er antall registrerte
studenter høsten 2010 som legges til grunn for fordelingen av midler
i 2012.
Det vises til Prop. 1 S (2010–2011) for Kunnskapsdepartementet,
hvor ble det varslet at regjeringen vil vurdere å innføre en ny
ordning for finansiering av nye landslinjetilbud fra 2012. Etter
en nærmere vurdering er Kunnskapsdepartementet kommet til at en
ikke ønsker å gjøre endringer i finansieringen av landslinjer, og
at dagens ordning videreføres.
Kunnskapsdepartementet skal legge fram en stortingsmelding
om utdanning for velferdstjenestene høsten 2011. Meldingen skal
med utgangspunkt i arbeidslivets behov for kompetanse vurdere endringer
knyttet til helse-, sosial- og velferdsfaglige utdanninger på alle
nivåer i utdanningssystemet, samt forskning som støtter opp under
utdanningene og tjenesteutøvelsen. Målet med meldingen er at utdanningene
skal samsvare bedre med kompetansebehovene i tjenestene, herunder
å utdanne kandidater med relevant kompetanse for kommunesektorens helse-
og velferdstjenester. Kommunesektorens rolle som praksisarena for
elever og studenter, og som mottaker av nyutdannede, vil bli vurdert.
Komiteen viser til
at regjeringen har lagt fram en stortingsmelding om ungdomstrinnet.
Komiteen viser til at det der
varsles at det tas sikte på å gi tid til valgfag, tilsvarende to
skoletimer i hvert årstrinn. Valgfag innføres på 8. trinn fra høsten
2012, og det tas sikte på å utvide tilbudet til 9. og 10. trinn
fra henholdsvis høsten 2013 og høsten 2014.
Komiteen viser til at midlene
til fagskolene også for 2012 gis som en særskilt fordeling basert på
studenttall. Tallene er oppdatert slik at antall registrerte studenter
høsten 2010 legges til grunn for fordelingen av midler i 2012.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,viser
til sine merknader i Innst. S 16 (2010–2011), jf. Prop. 1 S (2010–2011).
«Flertallet vil understreke fagskolens betydning som
en viktig del av utdanningskjeden. Flertallet viser til at ansvaret
for finansieringen ble overført til fylkeskommunen fra 1. januar
2010. Flertallet mener regjeringen må høste erfaringer fra dagens
finansieringsorganisering og foreslå utbedringer av eventuelle svakheter,
for å sikre en forutsigbar og god finansiering av fagskolens ulike
linjer.»
Flertallet ber regjeringen komme
tilbake med en slik vurdering av videre finansiering av fagskolene
i kommuneproposisjonen for 2013.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, registrerer
at Kunnskapsdepartementet har kommet til at en ikke ønsker å gjøre
endringer i finansieringen av landslinjer, og at dagens ordning
videreføres.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil vise
til at en rekke fylker driver linjer med smalt rekrutteringsgrunnlag
fra eget fylke, men bredere rekrutteringsgrunnlag nasjonalt. Et
eksempel er skiskytingslinjen i Sirdal. Slike linjer kan ha nasjonal
betydning, men uten at det er naturlig at de får finansiering som
landslinjer. Flertallet viser i den sammenheng til
ordningen med landsdekkende linjer. Landsdekkende tilbud opprettes
etter avtale mellom fylkeskommunene, og fylkene gjør opp for elevutveksling seg
imellom.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til sine respektive merknader i Innst. 125
S (2010–2011). Disse medlemmer er av den oppfatning
at fagskolene i likhet med andre utdanninger på høyere-/tertiært
nivå bør finansieres med årlige bevilgninger over Kunnskapsdepartementets budsjettkapitler.
Disse medlemmer vil vise til
at Stortinget har sluttet seg til strategien om å øke antallet studieplasser
både i maritime og teknologiske utdanningsløp. På denne bakgrunn
kan det etter disse medlemmers syn fremstå som noe
underlig at skolene er finansiert etter studieplasser to år tilbake
i tid. Disse medlemmer mener at innenfor dagens finansieringsregime
bør finansieringen baseres på antallet studieplasser siste studieår,
noe som er spesielt viktig for maritime fagskoler hvor veksten har
vært betydelig fra år til år.
Som følge av ny plan- og bygningslov (plandelen)
i 2008 skal kommunene og fylkeskommunene utarbeide og vedta kommunale
og regionale planstrategier i løpet av 2012. Regjeringen vil i 2011
presentere en sammenstilling av nasjonale forventninger til regional
og kommunal planlegging som skal legges til grunn i arbeidet med
planstrategiene.
I kommuneproposisjonen for 2011 ble det pekt på
behovet for å styrke kompetansen i kommunene innenfor plan- og miljøområdet.
Det ble videre vist til at Miljøverndepartementet har til vurdering
ulike tiltak for å fremme kommunal kompetanse og kapasitet på plan-
og miljøområdet.
Som en oppfølging av dette har Klima- og forurensningsdirektoratet
fått i oppdrag av Miljøverndepartementet å lede et prosjekt for etablering
av et nettsted med veiledning til kommunene på hele plan- og miljøområdet.
Planlagt oppstart er i januar 2012. Det er bevilget 2 mill. kroner
til prosjektet over Miljøverndepartementets budsjett for 2011.
Geodataloven pålegger kommunale og statlige myndigheter
å etablere og operere et felles nettverk av geodatatjenester, gjøre
geodata tilgjengelig i harmonisert form, og å etablere og holde dokumentasjon
om tilgjengelige geodata à jour. Utfyllende regler om dette var
sendt på høring våren 2011, og ventes satt i kraft i løpet av 2011. Hensynet
til oppfyllelse av EØS-forpliktelsene tilsier ikraftsetting 1. juli
2011. Kommunene vil ha nytte av å samordne tiltak etter geodataloven med
tiltak de er forpliktet til å gjennomføre etter plan- og bygningsloven.
Lovens krav om at kommunene skal kunne dele geodata seg i mellom
og med statlige myndigheter gjelder fra 2010, og håndteres i praksis
gjennom forvaltningssamarbeidet Norge digitalt.
Et forslag til ny lov om kommunale vann- og
avløpsanlegg vil bli lagt fram for Stortinget våren 2011. Målet
med lovforslaget er å sikre offentlig eierskap til vann- og avløpsinfrastruktur.
For kommunen innebærer forslaget en plikt til
å vurdere om kommunen selv skal etablere nye vann- og avløpsanlegg
eller om private aktører skal gis adgang til dette. Hovedregelen
er at kommunen selv skal sørge for disse tjenestene.
Ordningen med krav om tillatelse fra kommunen til
sammenslåing, vesentlig utvidelse eller nyetablering av private
vann- og avløpsanlegg innebærer at kommunene får en ny forvaltningsoppgave.
Det antas imidlertid ikke at dette blir en vesentlig administrativ
oppgave for kommunene.
Miljøverndepartementet tar sikte på å legge
fram en stortingsmelding om avfallspolitikken. Hensikten er å utrede
hvordan en kan redusere avfallsmengden, styrke retursystemene og
utnytte avfallet enda bedre i samspill med andre sektorer, som energisektoren.
I stortingsmeldingen vil det foretas en gjennomgang av avfallsbehandlingssituasjonen
i Norge, med tanke på en helhetlig avfallspolitikk hvor kommunal
sektor har en sentral rolle.
Komiteen viser til
komiteens tur til Bergen i mai 2011 der komiteen fikk en presentasjon
av «Bossnett»– et moderne system for avfallshåndtering. Komiteen vil
peke på de positive effektene av redusert bilbasert henting av avfall
og fjerning av avfallsdunker i trange bygater samt på positive HMS-aspekter
for arbeidstakere ved mindre tunge oppgaver knyttet til avfallsinnsamling.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, vil peke på at engangskostnadene
ved etablering av slik infrastruktur er høye og forutsetter høyest
mulig benyttelsesgrad for å redusere kostnadene per bruker mest mulig.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil derfor
be regjeringen, i tilknytning til arbeidet med stortingsmelding
om avfallspolitikken, vurdere om byutvikling og avfallshåndtering
er ivaretatt på en tilfredsstillende måte, herunder vurdere å gi kommunen
den samme mulighet til å pålegge næringsaktører tilknytning og bruk
innenfor konsesjonsområde, som for ved fjernvarmeinfrastruktur.
Komiteen viser til
«Graveklubben» i Bergen som samordner graving fra alle aktører for
å sikre en samfunnsøkonomisk effektiv gjennomføring av graveoppdrag. Komiteen vil
samtidig peke på at på langt nær alle kommuner er kommet like langt
som Bergen i dette arbeidet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, vil be regjeringen i samarbeid
med KS om å gå igjennom hva som kan gjøres for å sikre større samordning
av graving i landets kommuner og vurdere tiltak som hindrer at statlige
og kommunale etater velger å la være å delta i slik samordning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at regjeringen vil fremme forslag om ny lov om kommunale vann- og
avløpsanlegg våren 2011, og at målet med lovforslaget er å sikre
offentlig eierskap til vann- og avløpsinfrastruktur. Disse
medlemmer mener det offentliges ansvar bør begrenses til
leveringssikkerhet og tilsyn med kvaliteten på vannet som leveres.
Disse medlemmer mener regjeringens
intensjon om at hovedregelen om at kommunen selv skal sørge for
disse tjenestene ikke er å betrakte som et insentiv for private
leverandører og at dette kan få utilsiktede økonomiske konsekvenser,
for eksempel dyrere tjenester og at tilsynet blir mer lemfeldig.
Det er etablert et samarbeid mellom KS, Sametinget,
Kommunal- og regionaldepartementet og Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet hvor målsetningen blant annet er å kartlegge
hvilke utfordringer kommunesektoren møter med hensyn til å oppfylle
nasjonale og internasjonale forpliktelser knyttet til likeverdige tjenester
for den samiske befolkningen. I Innst. 345 S (2009–2010) ble Fornyings-,
administrasjons- og kirkedepartementet bedt om å vurdere hvordan
man kan gi kommuner med samisk befolkning bedre rammevilkår for
å ivareta sine nasjonale og internasjonale forpliktelser, spesielt med
hensyn til hvordan språklige og kulturelle behov ivaretas i velferdstilbudet.
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
la i Prop. 81 L (2010–2011) Endringer i gravferdsloven og enkelte
andre lover fram forslag til endringer i gravferdsloven. Det sentrale
formål med endringsforslagene er å legge bedre til rette for å ivareta
de behov som religiøse og livssynsmessige minoriteter har i forbindelse
med gravferd.
Det foreslås tatt inn i gravferdsloven § 1 en bestemmelse
som klargjør at gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion
eller livssyn. Bestemmelsen innebærer at spørsmålet om det må anlegges
særskilte tilrettelagte graver i kommunen vil være avhengig av hvor
mange innbyggere det er i vedkommende kommune som må forventes å
ha behov for særskilt tilrettelagt grav. For mindre kommuner vil
behovet for slike graver kunne ivaretas i et samarbeid mellom flere
kommuner. En foreslått endring i gravferdsloven § 6 annet ledd innebærer
at når personer uten bopel i kommunen gravlegges i slike særskilt
tilrettelagte graver, dekkes kostnadene av kirkelig fellesråd i
hjemkommunen når denne ikke selv har anlagt slike graver.
Et nytt direktiv om håndhevelse av offentlige
anskaffelser ble vedtatt i EU i 2007, direktiv 2007/66/EF. Formålet
med det nye direktivet er å forbedre effektiviteten i håndhevelsen
av anskaffelsesregelverket, bl.a. ved å sikre leverandører bedre
inngrepsmuligheter før kontrakt inngås.
Et regjeringsoppnevnt utvalg ga i NOU 2010:2 Håndhevelse
av offentlige anskaffelser sin anbefaling om hvordan direktivet
bør gjennomføres i norsk rett. Utvalget vurderte samtidig behovet for
endringer i andre deler av anskaffelsesretten som ble berørt av
direktivet, og ba i den forbindelse lovgiver vurdere å innføre et
unntak fra lovlighetskontroll etter kommuneloven § 59 for saker
som gjelder offentlige anskaffelser.
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
følger opp forslagene fra utvalget og tar sikte på å fremme forslag
til lovendringer i løpet av 2011.
Kommunale tjenester blir i sterkere grad IKT-baserte.
Det er en økende sammenheng mellom kvaliteten på de elektroniske
støttetjenestene og kvaliteten på primærtjenestene. I samarbeid
med KS ses det nærmere på eventuelle mulige tiltak for å bedre samordningen
av IKT i kommunal sektor og mellom stat og kommune.
Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har etablert
standarden EHF (Elektronisk Handelsformat) for elektronisk faktura.
Standarden blir obligatorisk for statlige virksomheter fra 1. juli 2011.
Regjeringen tar sikte på at alle elektroniske fakturaer til det
offentlige skal leveres på standard format innen 1. juli 2012. Økonomiske og
administrative konsekvenser for kommunal sektor blir utredet i år,
og danner grunnlag for vurdering av eventuelle unntak.
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
samarbeider med Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) om utarbeidelse
av en forskrift til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 11
om plikten til universell utforming av IKT-løsninger. Forskriften
omfatter både privat og offentlig sektor.
Kommunene og fylkeskommunene har et viktig samfunnsansvar
for å legge til rette for framføring av elektronisk kommunikasjon
over hele landet, både som planmyndighet, som utviklingsaktør og
som grunneier. Kommunene og fylkeskommunene råder over viktige framføringsveier
for elektronisk kommunikasjon, slik som bygninger, stolperekker,
veier og arealer. Kommunal- og regionaldepartementet har sammen
med Samferdselsdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og
kirkedepartementet påpekt behovet for tilrettelegging for framføring
av bredbånd i et felles brev til kommuner og fylkeskommuner datert
27. september 2010.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at regjeringen
følger opp komiteens merknad i forbindelse med behandlingen av kommuneproposisjonen
2011 om rammevilkårene for den samiske befolkningen. Flertallet er
fornøyd med at det er etablert et samarbeid mellom KS, Kommunal-
og regionaldepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet for
å kartlegge hvilke utfordringer kommunesektoren møter med hensyn
til å oppfylle nasjonale og internasjonale forpliktelser knyttet
til likeverdige tjenester for den samiske befolkningen. Flertallet viser
til at problemstillingen ble tatt opp i forbindelse med kommuneproposisjonen 2011,
jf. Innst. 345 S (2009‑2010).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til merknader fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre når det gjelder behandlingen
av Prop. 81 L (2010–2011) Endring i gravferdsloven og enkelte andre
lover. Disse medlemmer ser muligheten for at det
å dekke kostnad i forbindelse med kjøp av gravplass i annen kommune
enn bostedskommunen kan gå utover det ordinære driftsbudsjettet
til kirkelig fellesråd. Disse medlemmer mener på
denne bakgrunn at det økonomiske ansvaret må legges direkte til
kommunen.
Disse medlemmer foreslo gravferdsloven
§ 6 annet ledd som synliggjør at ansvaret for å dekke kostnadene
til særskilt tilrettelagte graver er kommunens og ikke kirkelig
fellesråds sitt ansvar.
Disse medlemmer fremmet derfor
forslag om at § 6 andre ledd tredje punktum i gravferdsloven skulle
lyde:
«Ved gravlegging i grav som er særskilt tilrettelagt
for å imøtekomme religiøse og livssynsmessige minoriteters behov,
dekkes kostnadene av hjemkommunen når denne ikke selv har anlagt slike
graver.»
Med bakgrunn i dette, støtter ikke komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet regjeringens forslag om at ved gravlegging
i grav som er særskilt tilrettelagt for å imøtekomme religiøse og
livssynsmessige minoriteters behov, pålegges kirkelig fellesråd
i hjemkommunen å dekke kostnadene når denne ikke selv har anlagt
slike graver.
Disse medlemmer mener at bredbånd
er en forutsetning for variert næringsliv og bosetting i hele landet.
Bredbåndsutbygging gjennom fibertilgang er svært kostbar i Norge
med den geografien og bosettingen vi har. De kommersielle aktørene
finner det derfor ikke økonomisk forsvarlig å bygge ut slikt bredbånd
til alle innbyggerne. Disse medlemmer viser til at
det tidligere ble gitt tilskudd gjennom Høykom-programmet til utbygging
av bredbånd i områder av landet der kommersielle aktører ikke ønsker
å etablere seg. Disse medlemmer viser til at Høykom-programmet
ble avviklet i 2007, fordi regjeringen ifølge en bredbåndsdefinisjon
på med en oppsiktsvekkende lav hastighet på 640/128 kbit/s allerede
den gang hadde oppnådd høy bredbåndsdekning.
Disse medlemmer mener at 640/128
kbit/s ikke kan omtales som bredbånd, og viser til at denne utdaterte
bredbåndsdefinisjonen stammer fra St.meld. nr. 49 (2002–2003) Breiband
for kunnskap og vekst. Disse medlemmer viser til
at Finland har lovfestet retten til 1 mbit/s for alle i landet,
noe som skal utvides til 100 mbit/s innen 2015. Den lovfestede rettigheten
i Finland omfatter hele landet bortsett fra 2 000 personer i svært
avsidesliggende områder, og spesifiserer også avstand til tilknytningspunkter.
Disse medlemmer ønsker at Norge
skal ha samme ambisjonsnivå som Finland, med målsetting om 100 mbit/s
innen 2015. Disse medlemmer vil i den forbindelse
vise til Dokument 8:71 S (2010–2011) om høyhastighetsbredbånd i hele
Norge, der Fremskrittspartiet fremmet følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2011 legge frem
handlingsplan med finansieringsløsning for å gjennomføre et nasjonalt
bredbåndsløft med målsetting om høyhastighetsbredbånd i hele Norge.»
Disse medlemmer vil for øvrig
vise til at Fremskrittspartiet fremmet forslag om å bruke betydelige
beløp i sitt alternative statsbudsjett for 2011, jf. Innst. S 13
(2010–2011), herunder 50 mill. kroner til bredbåndsutbygging på
den gamle Høykom-posten i statsbudsjettets kap. 1561 IKT-politikk
post 50 Bredbånd, og en rentekompensert investeringsramme på 750 mill.
kroner, jf. forslag under kap. 1382 Rentekompensasjon transporttiltak
post 65 Bredbånd.
Kommunene kan velge å skrive ut eiendomsskatt
på kraftproduksjonsanlegg på verk og bruk, herunder kraftproduksjonsanlegg.
Eiendomsskatt kan skrives ut på inntil 0,7 pst. av eiendomsskattegrunnlaget.
Maksimums- og minimumsreglene setter en øvre og nedre grense i eiendomskattegrunnlaget
for store kraftverk (kraftverk med påstemplet merkeytelse over 10 000
kVA).
I Prop. 1 LS (2010–2011) Skatter og avgifter 2011
ble virkningene av å avvikle de såkalte maksimums- og minimumsreglene
i eiendomsskatten for kraftverk beskrevet. Samtidig ble det varslet
en høring der ulike parter, først og fremst vertskommuner, eierkommuner
og kraftprodusenter, ville bli trukket inn. Finansdepartementet
har hatt et møte med berørte parter i januar 2011 og har mottatt
skriftlige innspill.
Finansdepartementet foreslår i et høringsnotat
av 15. april 2011 med frist 15. juli 2011 at maksimums- og minimumsreglene
justeres i årene framover. I høringsnotatet diskuterer departementet også
kapitaliseringsrenten for verdsettelse av kraftanlegg, og departementet
ber om innspill på en heving av risikotillegget. Finansdepartementet
vil komme tilbake til omfanget av justeringene i 2012 i statsbudsjettet
for 2012.
I forbindelse med statsbudsjettet for 2011 fikk Skattedirektoratet
fullmakt til å legge ned skattekontorer med færre enn fem ansatte.
Ved nedlegging av kontorer skal skatteetaten ha dialog med berørte
kommuner om serviceavtale eller annen form for lokalt servicetilbud. Nedleggelser
skal ikke føre til økt sentralisering til de største byene, og ingen
ansatte skal sies opp som følge av endringer i kontorstrukturen.
De kommunale skatteoppkreverne har ansvaret for
fellesinnkrevingen av inntekts- og formuesskatt og avgifter til
folketrygden, mens det er staten ved skatteetaten som fastsetter
hvor mye skatt og folketrygdavgifter som skal betales. Til bruk
i skatteinnkrevingen bestiller skatteoppkreverne en del dokumenter
fra skatteetaten. Etter gjeldende ordning faktureres skatteoppkreverne
månedlig for de produksjons- og portoutgiftene som utskrivning og
forsendelse av dokumentene gir. Per år faktureres det for om lag
26 mill. kroner.
Faktureringen av skatteoppkreverne vil opphøre fra
2012. Skatteetaten vil da bære alle dokumentkostnadene og skatteoppkreverne
får en tilsvarende utgiftsreduksjon. Rammetilskuddet til kommunene
for 2012 vil bli foreslått redusert tilsvarende dette utgiftsbortfallet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg regjeringens beslutning om å åpne for nedleggelse
av mindre skattekontor. Dette skal bidra til økt likebehandling
av skatteytere, større kompetansemiljøer og en vridning av ressurser
til veiledning og kontroll. Flertallet har videre merket
seg at Skatteetaten ved nedlegging av skattekontor skal legge opp
til å styrke nærliggende kontor og at prosessen ikke skal føre til økt
sentralisering til de største byene. Ingen ansatte skal sies opp
som følge av nedleggelse av små skattekontor, og ansatte ved berørte
kontorer skal få tilbud om arbeid ved annet kontor. Flertallet har
også merket seg at Skatteetaten som del av prosessen vil vurdere
avstand til nærmeste skattekontor, spesielle næringsforhold og særskilte
personalmessige forhold. Skatteetaten skal også ha dialog med berørte
kommuner om serviceavtale eller annen form for lokalt servicetilbud.
Avslutningsvis merker flertallet seg at Finansdepartementet
i brev av 24. mai 2011 har justert fullmakten slik at den gjelder skattekontor
som før 1. januar 2011 hadde færre enn fem ansatte. Flertallet er
tilfreds med dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer gjentatte ganger har tatt
til orde for å fjerne eigedomsskattelova.
Kompensasjonen til fylkeskommunene ble gitt som
rammetilskudd, med fratrekk av økningen i momskompensasjon som fylkeskommunene ville
få ved anskaffelser av varer og tjenester knyttet til veiene. Ved
en feil ble det ikke tatt hensyn til momskompensasjon for bompengefinansierte
veiprosjekter som ble overført til fylkeskommunene. Det vil derfor
bli foretatt et trekk i fylkeskommunenes inntektsramme i 2012 for
å rette opp denne feilen. Departementet vil komme tilbake med størrelsen
på trekket og fordelingen på fylkeskommunene i statsbudsjettet 2012.
Det har pågått et arbeid i regi av Vegdirektoratet med
å se på behovet for permanente og komplette nasjonale føringer for
fylkesvegnettet, jf. Ot.prp. nr. 68 (2008–2009). Det har vært en
arbeidsgruppe med representanter fra fylkeskommunene, næringslivet
og vegbrukere ledet av Statens vegvesen. Arbeidsgruppens sluttrapport om
nasjonale føringer er ferdigstilt og ble sendt på høring i regi
av Vegdirektoratet med frist 15. april 2011.
Samferdselsdepartementet fastsatte i desember 2010
en vegdataforskrift. En forskrift om tunnelsikkerhet for fylkesvegene
er til vurdering i departementet. Vegdirektoratet arbeider med et utkast
til brusikkerhetsforskrift (bru, ferjekai og bærende konstruksjoner).
På denne bakgrunnen foreslås det enkelte endringer
i fordelingen av rammetilskudd til fylkeskommunene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at regjeringen ønsker å redusere fylkeskommunenes rammetilskudd
for å få finansiere momskompensasjon knyttet til fylkenes investeringer
i bompengefinansierte fylkesveier, men at det ikke er noen direkte
sammenheng mellom hvor mye det enkelte fylke vil bli trukket i rammetilskudd,
og hvor mye det enkelte fylke vil få i kompensasjon.
Disse medlemmer viser til at
trekket skal baseres på et anslag for hvor mye momskompensasjon
fylkeskommunene ville fått i 2009 om de den gang hadde hatt ansvar
for «øvrige riksveier», og at trekket i inntektsrammen vil fordeles
mellom fylkeskommunene etter prosentvis andel av samlet momskompensasjon
knyttet til investeringer i bompengefinansierte veiprosjekter i
2010.
Disse medlemmer mener at det
mest optimale hadde vært å bruke så nye tall og mest mulig sammenlignbare
tall som overhode mulig. Disse medlemmer vil for
øvrig vise til Fremskrittspartiets representantforslag Dokument
nr. 8:84 (2006–2007) og tilhørende innstilling Innst. S. nr. 71
(2007–2008) om et konkurransenøytralt merverdiavgiftsregelverk for
å gjøre det lettere for kommunal sektor å føre en markedsorientert politikk
med utfordringsrett, stykkpris og konkurranseutsetting.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det finnes en rekke lover, forskrifter og sanksjonsmuligheter
knyttet til trafikant og kjøretøy, og at dette medfører at bilister
kan fratas førerkortet og bilene kan avskiltes. Disse medlemmer viser
til at det ikke finnes noen tilsvarende sanksjonsmuligheter dersom
det er veien som skaper de trafikkfarlige situasjonene. Disse
medlemmer viser til at Statens havarikommisjon for transport
(SHT) i rapporten «Vei 2010/03» konkluderte som følger:
«SHT mener det er behov for kriterier som definerer
når en vei er sikkerhetsmessig uforsvarlig for trafikantene, og
foreslår at arbeidet med nasjonale føringer knyttet til veienes
tiltaks- og tilstandsstandard kan inkludere dette. Det er SHTs oppfatning
at lignende ulykker som følge av veidekkets tilstand kan skje, så
lenge det ikke er definert hvor store spordannelser som gir en uakseptabel
sikkerhetstilstand.»
Disse medlemmer vil i den forbindelse
vise til Fremskrittspartiets representantforslag Dokument 8:2 S
(2010–2011) om å innføre målbar veistandard og etablering av selvstendig
transportsystem der det ble fremmet følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide og ta i bruk konkrete
mål for hva som er god vei for henholdsvis stamvei og fylkesvei
i form av minstestandard. Stortinget legger til grunn at veiene jevnlig
blir målt av tilsynsmyndighet i henhold til fastlagt standard, og
at brudd på krav møtes med sanksjoner.»
Disse medlemmer påpeker at de
nasjonale føringene som er under utarbeidelse for fylkesveinettet,
ikke ser ut til å oppfylle vilkårene i disse medlemmers representantforslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ønsker å reversere forvaltningsreformen, og viser
til at Fremskrittspartiet og Høyre fremmet felles forslag i Innst.
13 S (2010–2011) til statsbudsjettet for 2011 om å reversere forvaltningsreformen
på samferdselsområdet, og at dette forslaget vil medføre at enkelte fylkesveifergesamband
vil tilbakeføres til staten. Disse medlemmer ønsker
som kjent gratis riksveiferger, og viser til følgende forslag i
Innst. S. nr. 300 (2008–2009) om Nasjonal transportplan 2010–2019:
«Stortinget legger til grunn at ferjesamband klassifisert
som riksvegferje, får full statlig finansiering over statsbudsjettet,
inkludert ferjer som etter forvaltningsreformen vil omklassifiseres
fra riksvegferjer til fylkesferjer.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti understreker at det fortsatt må
være statens ansvar å sørge for at fylkeskommunene er i stand til
å vedlikeholde og drifte fylkesvegnettet på en god måte. Disse medlemmer mener
det er viktig at fylkene gis mulighet til å investere i et sikkert
og effektivt vegnett. Disse medlemmer mener det økonomiske
opplegget knyttet til ansvarsoverføringen må bidra til å møte de
store utfordringene fylkene nå står overfor, all den tid fylkene
må ta igjen et stort vedlikeholdsetterslep. Regjeringen har lovet
at det skulle følge tilstrekkelig med penger med når store deler
av riksveinettet overføres til fylkeskommunen. Disse medlemmer er
skuffet over at regjeringen fremdeles ikke innfrir på et så viktig
område, og at fylkene dermed blir sittende igjen med ansvaret for
et stort vedlikeholdsetterslep uten at det stilles nødvendige statlige
midler til rådighet. Disse medlemmer mener fylkene
må settes bedre i stand til å ta igjen etterslepet på vei, slik
at vi raskere oppnår en standard på veiene som på en bedre måte
ivaretar enkeltmenneskers og næringslivets behov for effektive og
sikre veier.
Rapporten Kostnadsutvikling i det kommunale barnevernet
utgitt av Telemarksforskning på oppdrag fra KS i 2010 viser at det
har vært en realøkning i kommunenes totale nettoutgifter til barnevern
på 24 pst. fra 2002 til 2009. I samme periode har antall barn med
tiltak fra barnevernet økt med 35 pst.
For å bidra til at barnevernet over hele landet skal
kunne gi rett hjelp tidlig til utsatte barn og unge foreslo regjeringen
i statsbudsjettet 2011 å øremerke 240 mill. kroner til en styrking
av det kommunale barnevernet.
Det er et mål innenfor dagens bosettingsordning å
sikre at alle flyktninger blir bosatt i en kommune innen 6 måneder
og at enslige mindreårige blir bosatt innen 3 måneder. Siden ordningen
ble innført i 2002 har det vært vanskelig å innfri disse målene.
På denne bakgrunn sendte Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
i januar 2011 på høring et forslag til endring av bosettingsordningen
for flyktninger. Høringsfristen gikk ut den 29. april 2011, og departementet
vurderer nå de innspill som er kommet i høringsrunden.
I Prop. 79 L (2010–2011) Endringer i introduksjonsloven
og statsborgerloven la Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
fram for Stortinget forslag om å innføre obligatorisk avsluttende
prøve i norsk og samfunnskunnskap. Retten og plikten til opplæring
i norsk og samfunnskunnskap foreslås utvidet fra 300 til 600 timer.
Det foreslås også å utvide introduksjonsordningen til å gjelde personer
som etter samlivsbrudd har fått opphold på grunnlag av mishandling
i samlivsforholdet eller fordi ekteskapet ble inngått med tvang.
Departementet foreslår også å innføre statlig tilsyn og plikt til internkontroll
med kommunenes oppgaver etter introduksjonsloven.
Ved rekruttering til stillinger i staten der
det er kvalifiserte søkere med minoritetsbakgrunn, skal minst én
innkalles til intervju. Enkelte kommuner har innført tilsvarende
intervjuordninger på eget initiativ. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
har gitt Integrerings- og mangfoldsdirektoratet i oppdrag å systematisere erfaringene
i Kommune-Norge, og på bakgrunn av dette, og i tett samarbeid med
KS, arbeide for at kommunene innfører slike ordninger på frivillig
basis.
Komiteen viser til den kraftige
økningen i antall barn med barnevernstiltak. Komiteen mener
denne økningen er foruroligende sett i lys av at gruppen barn i
alderen 0–17 langt fra har vokst like raskt. Komiteen mener
det er grunn til å ha en gjennomgang av oppgave- og ansvarsforholdene
mellom kommunene og staten på barnevernområdet, for å få et helhetlig
barnevern som ivaretar barnas interesser på en god måte. Komiteen vil
peke på de innspillene KS har gitt til det regjeringsoppnevnte panelet
som skal se på organisering, innhold og ressursbehov i barnevernet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det fortsatt
er store behov for økte ressurser, økt kapasitet og økt kompetanse
i det kommunale barnevernet. Disse medlemmer mener
det er behov for å styrke barnevernet og trappe opp innsatsen for
å sikre full dekning i alle ledd, og viser i denne sammenheng til forslag
fra Kristelig Folkeparti i Dokument 8:21 S (2009–2010) om en opptrappingsplan
for barnevernet som sikrer full barnevernsdekning innen 2017, en
plan som blant annet også må sikre nok behandlingskapasitet i det
kommunale barnevernet.
Disse medlemmer viser til at
kommunenes rapportering viser at det i 2010 var en fortsatt stor
økning i antall bekymringsmeldinger og undersøkelsessaker i det
kommunale barnevernet. Ifølge rapporteringen er det ansatt flere
i det kommunale barnevernet, men økningen i stillinger er mindre
enn økningen i saksmengden. Det er fortsatt store forskjeller mellom
fylkene, både når det gjelder saksmengde, kapasitet, kompetanse
og fristbrudd.
Disse medlemmer viser til at
antallet stillingshjemler økte med 3,2 pst. fra 2. halvår 2009 til 2. halvår
2010, det vil si 106 stillinger i 2010. Disse medlemmer viser
til at rapporteringen viser at den reelle økningen i antall stillingshjemler
er lavere enn den planlagte økningen som var 164 stillinger i 2010. Disse
medlemmer vil peke på at økningen også fortsatt er lavere
enn økningen i meldinger og undersøkelsessaker fra 2009 til 2010,
som var på henholdsvis 10,1 og 8,9 pst.
Disse medlemmer viser til at
andelen undersøkelsessaker som henlegges har økt med knappe 2 prosentpoeng
sammenlignet med 2009. Barneverntjenestene mottok i alt nesten 46 000
meldinger. Av disse ble nesten 19 pst. henlagt. Disse medlemmer viser
videre til at det er store fylkesvise forskjeller når det gjelder henleggelser
av saker og fristoversittinger på undersøkelsessaker. Andelen fristoversittinger
er stabil, men fortsatt høy. Kommunene brøt denne fristen i nesten
18 pst. av tilfellene.
Disse medlemmer vil videre peke
på at rapporteringen, til tross for bedring fra 2009 til 2010, viser
at mange barn og unge mangler gyldige tiltaks- og omsorgsplaner.
Dette gjelder spesielt for barn med hjelpetiltak. Kun 77 pst. av disse
hadde gyldig tiltaksplan i 2010. Kommunerapporteringen viser også
store forskjeller mellom fylker når det gjelder å innfri kravene om
antall tilsynsbesøk for barn som er i fosterhjem. I noen fylker
rapporterer kommunene om svært dårlig oppfølging. Rapporteringen
viser at tilsynet med barn i fosterhjem ikke har bedret seg siden
2009. Tallene viser at kravene om antall tilsynsbesøk bare blir
oppfylt for 61 pst. av de barna som har vært i fosterhjem mer enn
ett år.
Disse medlemmer vil understreke
at kommunenes rapportering med stor tydelighet viser fortsatt store
uløste utfordringer i det kommunale barnevernet.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget vedtok i statsbudsjettet 2011 å øremerke 240 mill. kroner
til en styrking av det kommunale barnevernet. Disse medlemmer viser
til at 93 pst. av alle kommuner/bydeler har søkt om stillinger.
I øremerkingen ble det også satt av penger til kompetanseløft for
ansatte i det kommunale barnevernet. Flere kommuner har søkt om
og fått innvilget midler til å øke kompetansen. 81 pst. av kommunene
har fått tilsagn om stillinger eller midler til kompetanseheving.
81 pst. av landets kommuner har altså fått styrket sin barneverntjeneste,
enten med flere ansatte eller med økt kompetanse på andre måter. Disse
medlemmer viser til at kommunene i utgangspunktet søkte
om 674 stillinger. Nå er 400 nye stillinger fordelt. Dette gir en
økning i antall ansatte på om lag 12 pst. dersom alle stillingene
besettes. Disse medlemmer vil understreke at øremerkingen
av disse midlene er et svært viktig tiltak og et skritt i riktig
retning.
Disse medlemmer vil understreke
at situasjonen i barnevernet i dag er at det er store mangler og
utfordringer i nesten alle ledd. Disse medlemmer viser
til fylkesmennenes rapporteringer om det kommunale barnevernet.
Kommunene har for liten kapasitet, for få ansatte til å løse alle
arbeidsoppgavene og for lite tid og ressurser til å skaffe tilstrekkelig
kompetanse. Det kommunale barnevernet har en sterk vekst i antall
bekymringsmeldinger som kommer inn. Det er kraftig underbemannet
og legger til side saker som burde blitt undersøkt.
Det er svært viktig at barnevernet har de ressurser
og den kompetanse som er nødvendig for å sikre de aller svakeste
i vårt samfunn.
Disse medlemmer viser til behandlingen
av Dokument 8:21 S (2009–2010) jf. Innst. 186 S (2009–2010) hvor
Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmet følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget
om en opptrappingsplan for barnevernet som sikrer full barnevernsdekning
innen 2017. Full barnevernsdekning innebærer blant annet:
Nok behandlingskapasitet
i det kommunale barnevernet.
Nok fosterhjemsplasser og institusjonsplasser
til å gi alle barn et tilbud tilpasset den enkeltes behov.
Nok kapasitet i fylkesnemndene til å sikre
rask saksbehandling.
Tilstrekkelig antall tilsynsførere.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre noterer seg videre veksten i netto driftsutgifter
per innbygger innen barnevernstjenesten, og mener dette er et område
det er viktig å prioritere med tilstrekkelige midler for å oppnå
et forsvarlig nivå på tjenestene. Disse medlemmer viser
til at Barneombudet i 2009 avdekket grove mangler innen den kommunale barnevernstjenesten,
hvor tilfeller av kommuner som i perioder var fullstendig uten barnevernsdekning
ble avslørt.
Disse medlemmer presiserer at
dette ikke kan lastes små kommuner med en allerede presset økonomi,
men vil like fullt få frem at slike brudd er uholdbare i en situasjon
hvor norske kommuner har fått ekstra midler til barnevern.
Disse medlemmer mener det trengs
vilje og handlekraft for å løse utfordringene, og ber regjeringen
ta de nødvendige grep for å ivareta et kommunalt barnevern over
hele landet som har en forsvarlig bemanning hver dag.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen mener veksten i kommunenes frie inntekter gir rom for
styrking av det kommunale barnevernet med 400 stillinger i 2010.
Mye tyder på dette ikke skjer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti vil gi ros til statsråden og samtidig
peke på de fortsatt store udekte behovene som kommunenes søknader
og kommunenes rapporteringer viser.
Disse medlemmer vil imidlertid
påpeke at 240 mill. kroner ikke var nok til å dekke behovet, og
understreke at disse medlemmer forventer at regjeringen
foreslår videreføring og opptrapping av de øremerkede midlene til
det kommunale barnevernet i 2012. Disse medlemmer vil
påpeke at regjeringen kunne varslet en slik videreføring og opptrapping
allerede i kommuneproposisjonen for 2012, og på den måten unngått
fortsatt usikkerhet for kommuner som ønsker å planlegge opptrapping
av barnevernsinnsatsen i 2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er regjeringens ansvar å påse at midlene i kommunene går til
å opprettholde et fast barnevernstilbud, og mener krav om minimumsbemanning
i barnevernet må inn snarest mulig.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til representantforslag fra Kristelig Folkeparti
om en opptrappingsplan for å nå full barnevernsdekning innen 2017,
jf. Dokument 8:21 S (2009–2010). Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti er glad for at barne-, likestillings-
og inkluderingsminister Audun Lysbakken gir uttrykk for at barn
og unge ikke skal vente på å få hjelp hvis de trenger det.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til målsetningen om å sikre at alle flyktninger blir bosatt i en
kommune innen 6 måneder og at enslige mindreårige blir bosatt innen
3 måneder. Disse medlemmer vil advare mot å bruke
tvang, gjennom å gi fylkesmannen en tilvisningsrett over kommunene. Disse medlemmer peker
på at de ulike kommunenes muligheter og ressurser for å bosette
flyktninger varierer svært mye, og at en tilvisningsrett vil være
med på å uthule lokaldemokratiet. Disse medlemmer mener
det er grunn til å be regjeringen justere sin asyl- og familiegjenforeningspolitikk,
samt tilskuddsordninger, slik at kommunene er i stand til å starte
og gjennomføre integreringsarbeidet på en forsvarlig måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til sine merknader i
forbindelse med behandlingen av Prop. 79 L (2010–2011) om endringer i
introduksjonsloven og statsborger loven, der disse medlemmer uttrykte
sin støtte til forslaget om å innføre obligatorisk avsluttende prøve
i norsk og samfunnskunnskap. Disse medlemmer finner
grunn til å påpeke at en utvidelse av rett og plikt til opplæring
i norsk og samfunnskunnskap fra 300 til 600 timer, samt at flere
grupper inkluderes i ordningen, kan bli en økonomisk utfordring
for Kommune-Norge. Disse medlemmer mener dette blir
en utvidet oppgave som kommunene må løse innenfor stramme budsjetter,
og som krever en god oppfølging.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt ideologiske grunnsyn om å ikke akseptere diskriminering
med bakgrunn i kjønn, religion eller etnisk tilhørighet. Disse medlemmer mener
at alle mennesker er likeverdige, og at det derfor ikke bør innføres
lover, forskrifter og regler som forskjellsbehandler gjennom kvotering
i arbeidsmarkedet og i næringslivet for øvrig. Disse medlemmer mener
det er rettsapparatet som bør avgjøre hvorvidt en handling er diskriminerende,
ved ansettelser til stillinger i staten. Disse medlemmer betoner
at det ikke er en persons minoritetsbakgrunn, enten det er kjønn,
religion eller etnisk tilhørighet, som skal være avgjørende for
om vedkommende innkalles til jobbintervju eller ikke, men den enkeltes
kompetanse. Disse medlemmer mener at arbeidet med
innføring av slike ordninger i kommunene på frivillig basis til
slutt lovfestes og at diskriminering settes i system.
Disse medlemmer mener kravene
til kompetanse bør spisses slik at personer med relevant yrkesbakgrunn
og utdanning kalles inn til intervju. Disse medlemmer finner
grunn til å påpeke at krav til og dokumentasjon av språkkunnskaper,
frivillige trainee-ordninger og/eller internship og redegjørelse
for hvilke arbeidsoppgaver fremtidige søkere til ulike stillinger
i staten forventes å løse, innebærer en bedre HR-metodikk som gjør
at man får riktig person i riktig stilling.
Samhandlingsreformen er omtalt i kapittel 10
i proposisjonen og i innstillingens kapittel 10.
I St.meld. nr. 25 (2005–2006) Mestring, muligheter
og mening, la Helse- og omsorgsdepartementet fram fem langsiktige
strategier og en egen omsorgsplan for å møte framtidens omsorgsutfordringer.
Gjennom en avtale mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre ble Omsorgsplan 2015
utvidet og konkretisert, blant annet med temaene verdighet, kompetanse
og aktiv omsorg. Avtalen legger opp til en årlig statusrapportering
som en del av kommuneproposisjonen, i tillegg til den behandling
spørsmålene vil få i statsbudsjettet.
Regjeringen hadde ut fra nivået i 2004 et mål
om å øke bemanningen i de kommunale omsorgstjenestene med 10 000
årsverk innen utgangen av 2009. Tall fra Statistisk sentralbyrå
(SSB) viser at personellinnsatsen i perioden 2004–2009 er økt med
om lag 14 800 årsverk. Ureviderte tall for 2010 viser en vekst på
om lag 3 300 årsverk.
Om lag 80 pst. av veksten er personell med helse-
og sosialfaglig utdanning. Dette har gitt en økning i andelen personell
med helse- og sosialfaglig utdanning i helse- og omsorgssektoren
fra 66,4 pst. i 2005 til 68,3 pst. i 2009.
Kompetanseløftet 2015 skal bidra til å sikre
omsorgstjenestene tilstrekkelig, kompetent og stabil bemanning gjennom
å bidra til 12 000 nye årsverk, å heve det formelle utdanningsnivået,
sikre bruttotilgang på om lag 4 500 helsefagarbeidere per år, skape
større faglig bredde og styrke veiledning, internopplæring og videreutdanning.
Om lag 6 300 personer gjennomførte grunn-, videre-
eller etterutdanninger eller annen opplæring med støtte fra Kompetanseløftet
i 2010, og om lag 13 000 er under opplæring i 2011. Tall fra Statens
autorisasjonskontor for helsepersonell viser at det i 2010 ble gitt
autorisasjon til om lag 3 600 helsefagarbeidere, hjelpepleiere og omsorgsarbeidere.
Det ble i 2009, 2010 og 2011 gjennomført rekrutteringskampanjer.
For tredje året på rad økte i 2011 tallet på søkere til helse- og
sosialfag i videregående opplæring.
Husbankens tilskuddsordning til bygging og fornyelse
av heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger ble etablert
i 2008 som en del av Omsorgsplan 2015.
Det er lagt til grunn en målsetning om tilsagn
om tilskudd til 12 000 heldøgns omsorgsplasser i perioden 2008–2015.
Alle kommuner som har gode prosjekter kan motta investeringstilskudd innenfor
gitte statlige budsjettrammer og kriterier for tilskudd.
For tilsagn som gis i 2011 er maksimalsatsen
for en sykehjemsplass økt fra om lag 670 000 kroner til om lag 890 000
kroner. Tilsvarende er satsen for en omsorgsbolig økt fra i overkant
av 440 000 kroner til om lag 670 000 kroner. Endringene medfører
en oppjustering av tilsagnsrammen for 2000 enheter i 2011, fra 1 111 mill.
kroner til 1 555 mill. kroner.
Det er åpnet for at kommunene selv kan bestemme
hvilke aktører de eventuelt ønsker å samarbeide med ved etablering
av heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger.
I 2010 ble det gitt tilsagn til 92 prosjekter
med 301 sykehjemsplasser og 647 omsorgsboliger, hvorav om lag 60
pst. gjaldt botilbud til eldre over 67 år og om lag 40 pst. til
beboere under 67 år. Om lag 20 pst. av de innvilgede søknadene var
knyttet til personer med demens, og 82 pst. av tilsagnene ble gitt
til etablering av langtidsplasser.
Det gjøres en løpende vurdering av behovet,
og de årlige rammer som gis for ordningen. Regjeringen vil utvide
rammene ytterligere dersom søknadsinngangen fra kommunene tilsier det.
Demensplan 2015 skal bidra til å styrke kvaliteten,
kompetansen og kapasiteten i tjenestene til personer med demens
og deres pårørende.
Over 9 200 ansatte i 310 kommuner deltar i opplæringsprogrammet
Demensomsorgens ABC, for å sikre ansatte økt kunnskap og kompetanse om
demens. Det er etablert tre nye modellutviklingsprogram: miljøbehandling,
yngre personer med demens og personer med samisk bakgrunn med demens.
Midler til pårørendeskoler ble betydelig styrket i 2011 og vil bidra til
at flere kommuner kan etablere pårørendeskoler i 2011 og 2012.
Regjeringen har som mål å innføre en lovfestet plikt
til å tilby dagtilbud til demente når tilbudet er bygget videre
ut. Målsettingen i Demensplan 2015 er at kommunene innen 2015 skal
kunne tilby dagaktivitetstilbud til demente.
For å sikre utbygging av dagaktivitetstilbudet, foreslås
det å opprette et nytt øremerket tilskudd. Det skal gi rom for at
5 000 demente i 2012 kan gis et tilbud om dagaktivitet deler av
uken. Årsverkskostnadene knyttet til utvidelse av tilbudet vil inngå
som en del av veksten i kommunenes frie inntekter i 2012. Etter
endt oppbyggingsperiode skal tilskuddet innlemmes i inntektssystemet
til kommunene som frie inntekter. Helse- og omsorgsdepartementet
vil komme tilbake med forslag om utforming av tilskuddet i statsbudsjettet
for 2012. Midler til videre utbygging av dagaktivtetstilbud til
demente i kommunene vurderes i budsjettproposisjonen for det enkelte år.
Personer med multippel sklerose, cerebral parese,
Parkinsons sykdom, hjerneslag, epilepsi og hjerneskader etter ulykker
mv. har ofte behov for et langvarig og svært omfattende tjenestetilbud. Denne
gruppen tjenestemottakere har hatt den sterkeste veksten i den kommunale
omsorgstjenesten de siste årene, men har i motsetning til de andre
større tjenestemottakergruppene ikke vært omfattet av handlingsplaner
eller reformer. For å løfte fram og synliggjøre personer med nevrologiske
lidelser er det under utarbeidelse en egen Nevroplan 2015.
Der er i 2010 og 2011 bevilget 10 mill. kroner
til Nevroplan 2015. Midlene er i hovedsak benyttet til tiltak for
økt kunnskap og kompetanse blant pårørende og fagfolk, samt informasjonsarbeid.
For å sikre at eldre ikke kommer urimelig ut
i forhold til den generelle innsatsen i pleie- og omsorgstjenesten
har regjeringen utarbeidet en egen forskrift som nærmere spesifiserer
kommunenes plikter innenfor eldreomsorgen (verdighetsgarantien).
Brudd på regelverket kan påklages til fylkesmannen, og vil kunne
være gjenstand for statlig tilsyn.
På bakgrunn av St.meld. nr. 7 (2008–2009) Et nyskapende
og bærekraftig Norge, oppnevnte regjeringen et utvalg for innovasjon
og omsorg. Utvalget skal utrede muligheter og nye løsninger på framtidas
omsorgsutfordringer, med vekt på teknologi, boformer, eier- og driftsformer,
samt forskning og utvikling. Utredningen er ventet fremlagt før
sommeren 2011, og regjeringen vil komme tilbake til oppfølgingen
av utvalgets forslag.
Som en del av Omsorgsplan 2015 vil Helse- og omsorgsdepartementet
be Helsedirektoratet utarbeide et faglig grunnlag for implementering av
velferdsteknologi i de kommunale omsorgstjenestene og samtidig støtte
noen av de initiativ som er tatt for å ta i bruk slik teknologi.
Lov om tannhelsetjenesten er under revisjon. Lovarbeidet
omfatter blant annet en vurdering av behovet for harmonisering av
tannhelsetjenesteloven i tråd med endringer i lov om folkehelsearbeid
og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Andre temaer er
fylkeskommunenes ansvar for tannhelsetilbud til befolkningen, samarbeid
med øvrig helse- og omsorgstjeneste, ansvar og rolle i utdanning
og forskning og rettigheter til nødvendig tannhelsehjelp. Helse-
og omsorgsdepartementet tar sikte på å sende utkast til lovendringer
på høring i løpet av 2011.
Helse- og omsorgsdepartementet har lagt fram forslag
til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Her foreslås
en videreføring av gjeldende rett for ordningen med brukerstyrt personlig
assistanse. Departementet vil framover legge til rette for at kommunene
kan bygge dette tilbudet videre ut.
Det er behov for økt kompetanse om ordningen hos
mottakere, assistenter og kommunens saksbehandlere. Helse- og omsorgsdepartementet
vil derfor vurdere om tilskuddet til opplæring og rekruttering,
kap. 761 post 66, bør legges om for å kunne ivareta dette bedre.
Helse- og omsorgsdepartementet har til vurdering
en mulig omlegging av turnustjenesten for leger. Det vurderes å
etablere en ny modell med begynnerstillinger for nyutdannede leger.
Til grunn for arbeidet ligger forslag og utredning fra Helsedirektoratet
og gjennomført høringsrunde. En eventuelt ny modell vil tidligst
iverksettes i løpet av høsten 2012.
Ett av flere sentrale hensyn som blir vurdert,
er å sikre fortsatt god legerekruttering til distriktene.
Regjeringen foreslo i statsbudsjettet 2011 å
forlenge planperioden til Opptrappingsplanen for rusfeltet ut 2012.
For å legge til rette for en grundig behandling av regjeringens
samlede ruspolitikk i Stortinget vil Helse- og omsorgsdepartementet
legge fram en stortingsmelding om rusfeltet i løpet av 2011.
Det er i dag 43 vertskommuner for i alt 48 fengsler.
Vertskommunene får tilskuddsmidler for å ivareta sitt ansvar for
primærhelsetjenesten for innsatte ved fengslene. Fylkeskommuner
mottar tilskudd for å ivareta tannhelsetjenester for innsatte. Eventuelle
endringer i fordelingen av tilskuddsmidler til kommuner og fylkeskommuner
vil bli drøftet med berørte aktører, bl.a. gjennom konsultasjonsordningen.
Komiteen viser til
at Stortinget i april 2011 vedtok en økning av den statlige tilskuddsandelen til
omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Komiteen vil
også peke på at av hensyn til likebehandling av kommunene er økningen
i tilskuddsandel gitt tilbakevirkende kraft.
For å sikre utbygging av dagaktivitetstilbudet
til demente, viser komiteen til at det foreslås å
opprette et nytt øremerket tilskudd. Komiteen støtter
dette og at det gis rom for at 5 000 demente i 2012 skal gis et
tilbud. Komiteen vil understreke at årsverkskostnadene
knyttet til en slik utvidelse vil inngå som en del av veksten i
de frie inntektene i 2012.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at økningen i investeringstilskudd til omsorgsboliger
og sykehjemsplasser er et viktig bidrag for å sikre at kommunene
kan gi et godt omsorgstilbud for mennesker med behov for heldøgns
tjenester. Endringene i regelverket sikrer også større fleksibilitet
og tydelighet i hvordan tilskuddet kan brukes. Flertallet viser
ellers til sine merknader i Innst. 285 S (2010–2011).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Brukerstyrt
personlig assistanse (BPA) skal bidra til at personer med omfattende funksjonsnedsettelser
skal kunne få et mer aktivt og mest mulig uavhengig liv tross funksjonsnedsettelsen. Disse
medlemmer slår fast at regjeringen ikke foreslår å lovfeste
en slik rett, men ønsker å videreføre gjeldende rett. Disse medlemmer har
merket seg at det pågår et arbeid med å beregne kostnadene for en
rettighetsfesting av BPA-ordningen. Disse medlemmer mener
det er av vesentlig betydning at brukergruppens organisasjoner trekkes med
i dette arbeidet, og at det også legges vekt på alternativ kostnad,
brukerens livskvalitet samt den samfunnsøkonomiske siden.
Disse medlemmer viser til at
ikke alle er fornøyd med tradisjonelle tjenester. Mange mener det
ikke legger til rette for et uavhengig og selvstendig liv. Det kan
bryte med grunnleggende menneskerettigheter om at alle mennesker
er født frie og med samme menneskeverd. Disse medlemmer mener
at alle skal oppleve valgfrihet gjennom å gjøre egne valg og prioriteringer,
både i eget hjem og i samfunnet. De som trenger brukerstyrt personlig
assistanse, BPA, for å gjøre egne valg og prioriteringer, og er
i stand til å lede egne assistenter, må ha rett til å få tjenesten
organisert som BPA.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
veksten i antall personell med helse- og sosialfaglig utdanning
innen helse- og omsorgssektoren er positiv, men at det gjenstår mye
før omsorgstjenestene i kommunene har en tilstrekkelig, kompetent
og stabil bemanning.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen heller ikke i forbindelse med Omsorgsplan 2015 legger
opp til en rettighetsfesting i eldreomsorgen og at det fortsatt
blir en ordning med rasjonering av grunnleggende omsorgstjenester avhengig
av den enkelte kommunes økonomi og prioritering.
Disse medlemmer mener at eldre
pleietrengende skal ha juridisk rett til sykehjemsplass når behovet
oppstår, finansiert via folketrygden.
Disse medlemmer viser til at
hovedutfordringen ved utbygging av sykehjemsplasser etter dagens
ansvarsmodell er manglende driftstilskudd til kommunene og at dette
må på plass for å sikre utbygging og full drift. Disse medlemmer viser
for øvrig til merknader i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet
for 2011, Innst.11 S (2010–2011), spesielt når det gjelder demensomsorg
og brukerstyrt personlig assistanse.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Verdighetsgarantien, som er avtalen
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre fra 2007,
er vedtatt i Verdighetsgarantiforskriften, som trådte i kraft 1. januar
2011. Forskriften slår fast at den enkelte eldre skal ha en forsvarlig
boform, et variert og tilstrekkelig kosthold, normal døgnrytme og
noen å snakke med.
Dette medlem mener at det, dersom
verdighetsgarantien reelt skal fungere som en garanti, kreves både
nok bemanning og god kompetanse, og at eldreomsorgen må tilføres tilstrekkelig
med ressurser. Dette medlem viser til at Verdighetsgarantien
pålegger kommunen en plikt til å gi sykehjemsplass ut fra en medisinsk
vurdering, å tilby samtaler om eksistensielle spørsmål, å gi tilbud
om enerom og å gi tilstrekkelig og variert kosthold og tilpasset
hjelp ved måltider. Dette medlem kan ikke se at regjeringen
i stor nok grad tilfører kommunene midler for å dekke de utgiftene
som følger av de pålagte oppgavene som kommer av Verdighetsgarantien. Dette
medlem mener at en økning i frie midler på 1 mrd. kroner
i større grad vil følge opp de forventningene til kommunene som
er uttrykt gjennom Verdighetsgarantien.
Alle kommuner har fra 1. januar 2010 hatt plikt til
å tilby kvalifiseringsprogram, og ved utgangen av 2010 var det om
lag 8 800 deltakere i programmet.
Bevilgningen til dekning av kommunale merkostnader
til kvalifiseringsprogrammet er fra 2011 innlemmet i rammetilskuddet
til kommunene (kap. 571 Rammetilskudd til kommunene, post 60 Innbyggertilskudd).
Det innlemmede beløpet er i 2011 gitt en særskilt fordeling i inntektssystemet.
Regjeringen foreslår at midlene også i 2012 gis en særskilt fordeling.
I de kommunale pensjonsordningene benyttes det
levealdersforutsetninger utarbeidet i 2005 for beregning av pensjonsforpliktelser.
Disse levealdersforutsetningene tar ikke i tilstrekkelig grad høyde
for økningen i levealder. Leverandørene av kommunale tjenestepensjoner gjennomgår
nå i fellesskap disse forutsetningene. Oppdateringen av levealdersforutsetningene
vil isolert sett innebære kostnadsøkninger for de kommunale pensjonsordningene.
I kommuneproposisjonen 2011 ble det varslet
at konsekvensene for kommunesektoren av pensjonsreformen og nye
levealdersforutsetninger ville bli vurdert i kommuneproposisjonen
for 2012. For at konsekvensene av pensjonsreformen for de kommunale
pensjonsordningene skal kunne vurderes fullt ut, kreves det at nytt regelverk
for alle årskull er fastsatt. Nytt regelverk for årskull fra og
med 1954-kullet vil ikke være på plass i tide til at dette kan tas
hensyn til i arbeidet med kommuneopplegget for 2012. Arbeidet med
nye levealdersforutsetninger tar samtidig lenger tid enn tidligere
antatt. På denne bakgrunn utsettes den varslede vurderingen av konsekvensene
for kommunesektoren av pensjonsreformen og endringer i levealdersforutsetningene.
Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til spørsmålet i forbindelse med
kommuneproposisjonen for 2013.
Komiteen viser til
at den varslede vurderingen av konsekvensene for kommunesektoren
av pensjonsreformen og endringer i levealdersforutsetningene utsettes.
Komiteen støtter regjeringens
forslag om å komme tilbake til spørsmålet i forbindelse med kommuneproposisjonen
for 2013.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at kvalifiseringsprogrammet ble iverksatt høsten 2007, og er
hevdet å være regjeringens viktigste tiltak mot fattigdom.
Disse medlemmer mener at overføringene
til kvalifiseringsprogrammet skal være øremerkete midler og ikke
rammefinansiert, da det vil gå utover tilbudet til brukerne, grunnet
mange kommuners stramme økonomi. Disse medlemmer har
merket seg at andelen som klarer å få jobb etter å ha deltatt på
kvalifiseringsprogrammet er synkende.
Disse medlemmer henviser til
rapporter fra Arbeids- og velferdsdirektoratet som viser at flere
brukere ikke får det tilbudet de har krav på, og/eller blir skrevet
ut av programmet for tidlig. Disse medlemmer har
støttet innføringen av kvalifiseringsprogrammet og mener at dette
er et godt virkemiddel for å bidra til at personer, som i en periode
er henvist til økonomisk sosialhjelp, får anledning til å være i
aktivitet og styrke sine muligheter til å vende tilbake til yrkeslivet.
Disse medlemmer har ikke støttet
innføring av kvalifiseringsstønaden, slik den er utformet, men mener
at stønaden fortsatt skal gis som økonomisk sosialhjelp basert på
tilnærmet like, normerte satser i hele landet.
Disse medlemmer har valgt å stå
utenfor pensjonsforliket. Disse medlemmer peker på
at levealdersjustering, fjerning av besteårsregelen, innføring av
alle år som tellende og årlig underregulering vil bidra til at mange
pensjonister for fremtiden vil få lavere ytelser, sett i forhold
til lønns- og prisutviklingen, enn de ville fått med dagens system.
Alderspensjon fra folketrygden er etter disse medlemmers mening
en opparbeidet rettighet som ikke kan fratas pensjonistene, mens
mange av de sosiale ytelsene som folketrygden inneholder er bedre
egnet for politiske, skiftende prioriteringer til enhver tid. Disse
medlemmer viser til sine merknader i Innst. 15 S (2010–2011)
om bevilgninger på statsbudsjettet, kapitler under Arbeidsdepartementet, Barne-
likestillings- og inkluderingsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet
(rammeområde 7) samt forslag om å utsette gjennomføringen av pensjonsreformen
inntil man har fått avklart blant annet ny uførepensjon, permanent
regelverk for korttidsytelser og forholdet til alderspensjon. Disse
medlemmer er av den oppfatning at denne reformen har blitt
innført alt for tidlig, og mener at alle forhold burde vært avklart
innen reformen ble iverksatt.
Stortinget vedtok våren 2010 ny vergemålslov. Loven
innebærer at dagens overformynderier i kommunene skal avvikles og
at ny lokal vergemålsmyndighet blir fylkesmennene i det enkelte
fylke. Også kommunenes finansieringsansvar for verger og vergemålsoppgavene
vil bli overført til staten.
Utkast til forskrifter til vergemålsloven er
på høring våren 2011. Tidspunkt for ikrafttredelse av den nye loven
er ikke fastlagt.
Ved lov 17. desember 2010 nr. 87 fikk politiloven
§ 14 et nytt tredje ledd som fastslår at kommunale vedtekter om
renhold og vintervedlikehold av fortau kan håndheves av kommunen eller
personer utpekt av kommunen. Ved overtredelse av slike kommunale
vedtekter kan kommunen, eller dens utpekte, ilegge overtredelsesgebyr.
Kommunal håndhevelse har vært gjennomført som
en prøveordning i Oslo, Bergen og Trondheim de siste årene. Prøveordningen
har vært vellykket, og det er derfor grunn til å tro at ordningen
vil bli innført flere steder.
Lovendringen trer ikke i kraft før Justisdepartementet
har utarbeidet en sentral forskrift som vil sikre både ensartethet
og forutsigbarhet i de ulike kommunene.
Komiteen har ingen
merknader.
Ved utvidelsen av bostøtten i 2009 ble det anslått at
den nye bostøtten ville gi innsparinger på kommunenes budsjetter
til sosialhjelp og kommunal bostøtte på om lag 30 pst. av kostnaden. Av
den grunn har det blitt foretatt uttrekk fra rammetilskuddet til
kommunene i 2009, 2010 og 2011 på hhv. 90, 150 og 45,2 mill. kroner.
Norsk institutt for by- og regionforsk-ning (NIBR) ferdigstilte
våren 2011 en evaluering av det kommunale finansieringsbidraget.
Departementet tar sikte på å komme tilbake til saken i statsbudsjettet
for 2012.
Kommunal- og regionaldepartementet arbeider med
en melding til Stortinget om bygningspolitikken. Bakgrunnen er behovet
for en helhetlig gjennomgang av virkemidler, tiltak og erfaringer for
å utvikle en framtidsrettet bygningspolitikk. Bærekraftig kvalitet
i ny og eksisterende bebyggelse, effektive byggeprosesser, det offentlige som
forbilde og kunnskap og utvikling i byggsektoren, vil være blant
temaene som blir drøftet i meldingen.
Et offentlig utvalg gjennomgår den sosiale boligpolitikken.
Utvalget skal legge fram sin utredning i juni 2011. Det tas sikte
på å følge opp utvalgets utredning med en egen stortingsmelding
om sosial boligpolitikk.
Fra og med 2011 er kriteriet for psykisk utviklingshemmede
under 16 år falt bort, og kriteriet for psykisk utviklingshemmede
16 år og over er vektet ned i inntektssystemet. Isolert sett vil
dette føre til at kommunene vil få kompensert et høyere beløp enn
tidligere i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester
når de i 2012 skal søke om refusjon for en andel av netto lønnsutgifter
for 2011. Effekten av den økte kompensasjonen er beregnet til om
lag 250 mill. kroner. Denne inntektsøkningen for kommunene vil i
2012 bli motsvart av en tilsvarende reduksjon i rammeoverføringene
til kommunene. Regjeringen vil komme tilbake til en oppdatert beregning
i forbindelse med statsbudsjettet for 2012.
Det fremkommer i proposisjonen at departementet
våren 2011 vil sende på høring et forslag om at amortiseringstiden
for årlige premieavvik skal kortes ned fra 15 til 10 år. Det vil
bli foreslått at dette skal tre i kraft fra regnskapsåret 2012,
med virkning for premieavvik oppstått i 2011 og senere. En nedkorting
av amortiseringstiden vil bidra til at premieavvik oppstått i 2011
og senere vil bli bygget ned noe raskere enn etter dagens femtenårsregel.
Den økonomiske betydningen vil ha på de samlede amortiseringskostnadene fra
2012 vil avhenge av fortegnet og størrelsen på premieavviket i det
enkelte år fra 2011 og framover. Forslaget innebærer at premieavvik
fra perioden 2002 til 2010 fortsatt skal amortiseres etter gjeldende
regler. Forslaget innebærer ikke endringer i muligheten til å amortisere
premieavvik over ett år.
Departementet vil også sende på høring et forslag
til hvordan virkningene av regelendringene knyttet til pensjonsreformen
og effekten av endringer i levealdersforutsetningene skal implementeres
i regnskapene til kommuner og fylkeskommuner.
Komiteen viser til
at Kommunal- og regionaldepartementet våren 2011 vil sende på høring et
forslag om at amortiseringstiden for årlige premieavvik skal kortes
ned fra 15 til 10 år. Komiteen vil peke på at forslaget
innebærer at premieavvik fra perioden 2002 til 2010 fortsatt skal amortiseres
etter gjeldende regler. Det vil også fortsatt være slik at kommunene
har mulighet til å amortisere premieavvik over ett år.
En departementsoppnevnt gruppe har gjennomgått
kriteriene for fordeling av spillemidler til idrettsformål til fylkeskommunene,
som igjen viderefordeler spillemidlene til ordinære idrettsanlegg
i kommunene. Arbeidsgruppens rapport ble sendt på bred høring blant
annet til alle kommuner og fylkeskommuner med høringsfrist til 1. mai
2010. Kulturdepartementet tar sikte på å legge fram en sak om fordelingskriteriene
i løpet av 2011.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til den betydningen idrettsanlegg har for aktivisering av
barn og unge, for breddeidrett, talentutvikling og folkehelse. Flertallet viser
videre til den store differansen mellom godkjente søknader til idrettsanlegg
og disponible spillemidler. Endringer i tippenøkkelen vil derfor
bli drøftet i den varslede stortingsmeldingen om idretten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det er et etterslep
på idrettsanlegg, og at dette er en stor utfordring når det gjelder
å gi barn og unge et godt idrettstilbud i nærmiljøet. Det er stor
mangel på idrettsanlegg i flere deler av landet, og det tar i dag
lang tid å få utbetalt midlene. Disse medlemmer viser
til de kommende endringer i spillemidler til idrettsformål/idrettsanlegg
vil bli drøftet i den varslede stortingsmeldingen om idretten og
ønsker at det foretas en helhetlig gjennomgang av anleggspolitikken
og finansieringssystemet for fordelingen av spillemidler. Disse
medlemmer er av den oppfatning at dagens regelverk for tildeling
i for stor grad baserer seg på en tradisjonell tilnærming der det
i liten grad legges til rette for andre private eller offentlige
samarbeidspartnere. Disse medlemmer mener at en i større
grad må finne frem til måter som gjør det mer attraktivt for flere
å investere i ulike typer offentlige anlegg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar
til orientering at regjeringen legger frem en sak om fordelingskriteriene
i løpet av 2011, og at statsråden har varslet at en ny idrettsmelding
fremlegges i løpet av høsten 2011. Disse medlemmer viser
til forslag fra Fremskrittspartiet om å endre tippenøkkelen for å
fjerne etterslepet til idretten, samtidig med at staten forskutterer
restbeløp fra Norsk Tipping slik at lag og foreninger som bygger
idrettsanlegg og kulturbygg, får tilskuddet når anlegget blir tatt
i bruk. Disse medlemmer mener det er viktig å stimulere
til større privat støtte til kultur og idrett, ved at innslagspunktet
for skatteplikt økes.
Det ble 17. desember 2010 fastsatt forskrifter om
midlertidig unntak fra konkurranseloven for klinisk veterinærvakt.
Unntaket gjelder til 30. juni 2012. Unntaket gjør det mulig for
veterinærene å samarbeide om sentrale avtaler med KS om priser og
vilkår ved levering av veterinære vakttjenester. De berørte departementene ser
behov for en gjennomgang av rammene for organisering av de veterinære
vakttjenestene før en finner fram til en mer permanent løsning for hvordan
organisering av veterinærvakt skal håndteres etter konkurranseloven.
Det gjelder bl.a. utforming av statens tilskudd til kommunene til
dette formål. En opphevelse av unntaket vil kunne ha betydning for
hvordan kommunene skal ivareta sitt ansvar for at det foreligger
veterinærvaktordninger.
Komiteen har ingen
merknader.