Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre mener det er viktig å gi ungdom en
mulighet til å spare nødvendig egenkapital for kjøp av egen bolig
og mener at BSU-ordningen må styrkes om den skal gi reell mulighet
til å møte egenkapitalkravet i dagens boligmarked. BSU-ordningen
er svært målrettet, og må forbedres.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
det ikke er noen grunn til å opprettholde grensen for totalt sparebeløp
og heve skatteprosenten fra 20 pst. til 28 pst. Disse medlemmer foreslår
samtidig at årlig sparebeløp heves til 25 000 kroner.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 16-10 annet ledd første punktum skal lyde:
Skattefradrag for boligsparing gis med 28 prosent av sparebeløp.
§ 16-10 tredje ledd skal lyde:
Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 25 000 kroner pr. inntektsår.
For ektefeller som lignes under ett for begges samlede formue og
inntekt, gjelder beløpsgrensen i dette
ledd for hver av dem. Sparebeløp fra barn som lignes under ett med
foreldrene, jf. § 2-14, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt
som lignes særskilt.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti foreslår å øke maksimalt årlig sparebeløp i BSU-ordningen
til 25 000 kroner og samlet sparebeløp til 225 000 kroner. Dette
medlem peker på at en slik heving av beløpsgrensene vil stimulere
til økt sparing blant unge i etableringsfasen. Spesielt i en tid
hvor det synes som om det blir vanskeligere å få fullfinansiert
egen bolig er dette viktig.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og
inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 16-10 tredje ledd skal lyde:
(3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 25 000
kroner pr. inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan
ikke overstige 225 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett
for begges samlede formue og inntekt gjelder beløpsgrensene i dette
ledd for hver av dem. Sparebeløp fra barn som lignes under ett med foreldrene,
jf. § 2-14, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes
særskilt.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlem fra Venstre mener
det er viktig å gi ungdom en mulighet til å spare nødvendig egenkapital
for kjøp av egen bolig. BSU-ordningen er svært målrettet, og dette
medlem mener at det ikke er noen grunn til å opprettholde grensen
for totalt sparebeløp. Ordningen bør kun begrenses av årlig sparebeløp
og alder. Dette medlem foreslår videre å øke fradragsprosenten
i ordningen fra 20 til 28 pst. slik at dette fradraget prosentvis
blir sidestilt med øvrige fradrag og samtidig oppheve det maksimale samlede
sparebeløpet i ordningen. Dette medlem viser i så
måte til den smule manglende logikk det er i at man (i enkelte tilfeller)
kan måtte betale 28 pst. kapitalskatt av renteinntektene på BSU-innskuddene.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 16-10 annet ledd skal lyde:
(2) Skattefradrag for boligsparing gis med 28 prosent
av innbetalt sparebeløp. Fradraget avrundes nedover til nærmeste
kronebeløp.
§ 16-10 tredje ledd skal lyde:
(3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 20 000
kroner pr. inntektsår. For ektefeller som lignes under ett for begges
samlede formue og inntekt, gjelder beløpsgrensen i dette ledd for hver
av dem. Sparebeløp fra barn som lignes under ett med foreldrene,
jf. § 2-14, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes
særskilt.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener at kunnskapsutvikling,
herunder forsknings- og teknologiutvikling, er blant de viktigste drivkreftene
for økonomisk utvikling. Å styrke bedriftenes konkurransekraft er
av stor betydning for å sikre fremtidig velferd gjennom økonomisk
vekst. Vi er på vei inn i en tid med fokus på kunnskaps- og tjenesteøkonomi
og virksomheter må omstille og/eller utvikle nye produkter kontinuerlig
for å overleve.
Disse medlemmer viser til at
Skattefunn raskt etablerte seg som en populær og effektiv ordning
som bidrar til at næringslivets forskningsinnsats øker etter at
den ble innført av regjeringen Bondevik II i 2002. Dette er evaluert av
SSB i rapport nr. 2 2008. Evalueringen viste at hver krone som gis
under Skattefunn øker FoU-innsatsen i bedriftene med det dobbelte,
at verdiskapingen og innovasjon økte som følge av Skattefunn og
frem til tidspunktet for rapporten, og at mange bedrifter som ikke
har noen FoU-aktivitet er stimulert til å starte et langsiktig arbeid.
Forskningsinnsatsen i bedriftene ble i 2005 2,4 mrd. kroner høyere
enn uten Skattefunn.
Disse medlemmer har vært imot
innstramminger og forsøk på byråkratisering av ordningen fra den
sittende regjering.
Disse medlemmer ønsker å styrke
Skattefunn-ordningen utover regjeringens forslag og viser derfor
til forslag om å øke grensen for egenutført FoU til 8 mill. kroner
og ekstern FoU til 12 mill. kroner, forslag om å fjerne regelen
om maksimal timesats på og fjerne regelen om at kostnader ved personal
og indirekte kostnader antall timer for egne ansatte begrenses til
maksimalt 1 850 timer pr. år, samt å etablere en ordning som indeksregulerer
beløpene for hhv. egenutført og innkjøpt FoU i Skattefunn-ordningen
hvert år.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og
inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I
§ 16-40 annet ledd skal lyde:
(2) Følgende kostnader gir grunnlag for fradrag, dersom
de også er fradragsberettiget etter kapittel 6:
a. Skattyters
kostnader til egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt, begrenset
til 8 mill. kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges
forskningsråd.
b. Skattyters kostnader til forsknings-
og utviklingsprosjekt utført av forskningsinstitusjoner godkjent
av Norges forskningsråd, begrenset til 12 mill. kroner i inntektsåret.
Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag
etter bokstav a og b skal ikke overstige 12 mill. kroner i inntektsåret.
II
§ 16-40 annet ledd ny bokstav c skal lyde:
Kostnadsrammene i bokstav a og b skal oppreguleres
årlig i henhold til konsumprisindeksen.
III
Endringene under I og II trer i kraft straks
og med virkning fra og med inntektsåret 2011.
IV
Stortinget ber regjeringen fastsette en endringsforskrift
til forskrift 19. november 1999 nr. 1158 (forskrift til skatteloven),
som opphever regelen om maksimal timesats på 500 kroner og maksimal
antall timer per år for egne ansatte på 1 850 timer fra og med 1. juli
2011.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre ønsker også å gjeninnføre tilskuddsordningen
for ulønnet arbeid som ikke omfattes av den ordinære Skattefunn-ordningen,
samt gjøre ordningen mer attraktiv for større virksomheter.
Komiteens medlem fra Venstre ønsker
et politisk skifte i skattepolitikken; et grønt skatteskifte hvor
beskatningen vris fra skatt på arbeid til skatt på forbruk og miljøskadelig
adferd. Med Venstres skattepolitikk blir det mer lønnsomt å arbeide
og investere i norske bedrifter og arbeidsplasser, og mindre lønnsomt
med forbruk og forurensning. En slik grønn skattepolitikk er derfor
både framtidsrettet, bra for miljøet og bra for næringslivet. I
følge svar på Venstres spørsmål nr. 29 i forbindelse med behandlingen av
revidert nasjonalbudsjett 2011 anslår departementet i samarbeid
med Norges forskningsråd at om lag 10 pst. av utgiftene til Skattefunn
kan relateres til miljø, klima og energieffektivisering. Dette
medlem ønsker å styrke denne innsatsen og vil innføre et
ekstra tilleggskriterium i Skattefunn hvor det gis adgang til å
utgiftsføre ytterligere 2 mill. kroner ut over det som er angitt i
§ 16-40 annet ledd bokstav a og 4 mill. kroner ut over det som er
angitt i § 16-40 annet ledd bokstav b for FoU knyttet til klima,
miljø og energieffektivisering.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 16-40 annet ledd ny bokstav c skal lyde:
c. Skattyters
kostnader til egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt vedrørende
klima, miljø eller energieffektivisering begrenset til 10 mill. kroner,
eller 14 mill. kroner for tilsvarende prosjekt utført av forskningsinstitusjon
godkjent av Norges forskningsråd. Prosjektet må være godkjent av
Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag etter denne bestemmelse
skal ikke overstige 14 mill. kroner i inntektsåret.
II
Endringene under I trer i kraft straks og med virkning
fra og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til et politisk ønske om å få flere til
å kjøpe og benytte elbiler. Elbilene er for øvrig allerede fritatt
for engangsavgift og årsavgift, og har nullsats for merverdiavgift.
Til tross for dette synes dette medlem at antall
elbiler på norske veier er for lavt. Dette medlem ønsker
derfor å stimulere arbeidsgivere og arbeidstakere til å velge elbiler
som firmabil ved å frita elbiler for fordelsbeskatning.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og
inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 5-13 skal lyde:
§ 5-13. Særlig om privat bruk av arbeidsgivers bil
(1) Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers
bil fastsettes til 30 pst. av bilens listepris som ny, inntil et
beløp fastsatt av departementet i forskrift, og 20 pst. av overskytende
listepris. For biler eldre enn 3 år per 1. januar i inntektsåret, regnes
det bare med 75 pst. av bilens listepris. Vederlag for bruk av arbeidsgivers
bil påvirker ikke fordelsfastsettelsen. Tilsvarende gjelder for når
arbeidstaker selv dekker bilkostnader. Fordel ved privat bruk av
arbeidsgivers nullutslippsbil settes til null kroner.
(2) Departementet kan gi forskrift til utfylling
og gjennomføring av første ledd. Herunder kan det gis forskrift
om særregler for biler med særlig omfattende yrkeskjøring.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2011.»
Komiteen medlem fra Kristelig
Folkeparti vil understreke betydningen av arbeidet som utføres
av de frivillige organisasjonene. Frivillig sektor er av stor samfunnsmessig
verdi. Fradraget for gaver til frivillige organisasjoner er en måte
å sikre finansieringen av frivilligheten på som utvilsomt har utløst
vekst i gavene til disse organisasjonene. Frivilligheten bør stimuleres
ytterligere. Dette medlem foreslår at fradragsrammen
økes til 24 000 kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-50 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf
med til sammen 24 000 kroner årlig.
II
Endringsloven trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlem fra Venstre ønsker
å styrke frivillige organisasjoner på en rekke områder i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett 2011. Som et ledd i en slik målrettet
styrking vil dette medlem øke den maksimale fradragsgrensen
for gaver til frivillige organisasjoner fra 12 000 kroner til 15 000
kroner.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«I
I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og
inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-50 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf
med til sammen 15 000 kroner årlig.
II
Endringen trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at ordningen med
individuell pensjonssparing under de rød-grønne er redusert til
et årlig sparebeløp på 15 000 kroner. Disse medlemmer vil
reversere innstrammingene og øke beløpet tilbake til nivået som
var under regjeringen Bondevik II. Det er viktig å stimulere privat
sparing til egen pensjon ved siden av folketrygdens ordninger og pensjoner
i arbeidsforhold. Disse medlemmer vil derfor øke
det årlige sparebeløp til 40 000 kroner, samtidig som det innføres
en symmetrisk beskatning av innskudd i sparingen og utbetalinger
fra pensjonen.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«I
I lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning
gjøres følgende endring:
§ 1-3 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Samlet årlig innbetaling av innskudd, premie
og vederlag for administrasjon av pensjonsavtalen, herunder vederlag
for forvaltning av årets innskudd og premie, kan for hver person
ikke overstige 40 000 kroner.
II
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-47 første ledd bokstav c annet punktum skal lyde:
Samlet fradrag kan ikke overstige 40 000 kroner.
III
Endringen under I trer i kraft med virkning
fra og med 1. juli 2011.
Endringen under II trer i kraft med virkning
fra og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlem fra Venstre mener
det er viktig at flest mulig skal kunne påvirke sin egen situasjon
gjennom representasjon og demokratisk deltagelse. Medbestemmelse
er også viktig når det gjelder eierskap i egen arbeidsplass, slik
at man ikke bare er medarbeider, men også utvikler eierskap. Dette
medlem viser til at slike ordninger er svært utbredt i mange
andre land, og at resultatene der entydig viser økt produktivitet
og dermed økt konkurransekraft.
Dette medlem mener at et viktig
incitament til medeierskap vil være skattestimulans ved kjøp av
aksjer i egen bedrift og vil heve fribeløpet til 10 000 kroner.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 5-14 første ledd bokstav a skal lyde:
a) Fordelen
settes til differansen mellom den verdien som kan oppnås ved reelt
salg av aksjen, redusert med 20 prosent, og det den ansatte betaler
for aksjen. Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige 10 000
kroner pr. inntektsår.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning
fra og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at skattefradraget for fagforeningskontingent under den rød-grønne
regjeringen har økt betydelig mye mer enn andre fradrags- og beløpsgrenser
i skatteloven. Dette innebærer en uakseptabel forskjellsbehandling
av skattytere, og dette medlem vil derfor redusere
fradraget til det nivået det var på i forbindelse med regjeringen
Bondevik IIs siste statsbudsjettforslag, 1 800 kroner pr. år.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-20 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Fradrag kan samlet gis med inntil 1 800 kroner eller
med en forholdsmessig del av dette beløpet når fradragsberettiget
kontingent er betalt for bare en del av året.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlem fra Venstre er
spesielt opptatt av rammevilkårene for de minste bedriftene, gründere
og selvstendig næringsdrivende. Dette medlem ønsker
et nyskapende Norge. Det er et selvstendig mål for Venstre at flere starter
egen bedrift og at flere tar makten over egen arbeidsdag. Også av
hensyn til maktspredning er det viktig med selvstendig næringsdrivende
og flere små bedrifter.
Dette medlem viser til at det
i Venstres alternative statsbudsjett for 2011 derfor er foreslått en
rekke forbedringer som bidrar til at rammebetingelsene for disse
bedres. Det gjelder både skatteforslag, bedre sosiale rettigheter
og direkte støtteordninger over statsbudsjettets utgiftsside.
Dette medlem viser videre til
en høringsuttalelse som Facebook-gruppen «Selvstendige arbeidere
krever like rettigheter» overleverte nærings- og handelsdepartementet 17. september
i år angående rapporten «Prosesskartlegging av bedriftsetablering».
Her framgår det at svært mange selvstendig næringsdrivende opplever
dagens regelverk knyttet til forskuddsskatt som et stort problem.
Ved dagens regelverk må skatt innbetales før pengene fysisk er tjent,
basert på antatt/historisk inntektsnivå. Overholdes ikke denne innbetalingen
kan skatteoppkrever utstede såkalt framskyndet forfall av etterfølgende
terminer av forskuddsskatt, dvs. at det kreves inn skatt for hele
inntektsåret selv om det «bare» er forfall for første termin som misligholdes.
Dette er en praksis dette medlem er
sterkt skeptisk til. Dette medlem mener at selvstendig
næringsdrivende må likebehandles med ordinære arbeidstakere også
på dette området, slik at skatt innbetales etter hvert som inntekt opptjenes,
og at ordningen med såkalt framskyndet forfall avvikles.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og
inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
Skattebetalingsloven § 10-20 fjerde ledd nytt
annet punktum skal lyde:
Dette gjelder ikke forskuddskatt for personlige skattytere.
II
Endringen under I trer i kraft straks, med virkning
fra og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlemmer fra Høyre er bekymret
over at kostnadsveksten i Norge medfører at konkurranseutsatt virksomhet
står i fare for å bli utkonkurrert eller å måtte flytte virksomheten
ut av Norge. Disse medlemmer ser også med bekymring
på at produktivitetsveksten i Norge ikke utvikler seg i tråd med
forventningene. Disse medlemmer vil understreke at økt
produktivitet er en viktig forutsetning for at konkurranseutsatte
virksomheter skal kunne leve og videreutvikles med lønnskostnader
som er vesentlig høyere enn i andre land. Disse medlemmer ser
det som sentralt å stimulere til økte investeringer og foreslår
derfor 10 pst. startavskriving for saldogruppe d.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og
inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 14-43 tredje ledd skal lyde:
(3) Driftsmiddel som nevnt i saldogruppe d og som
er ervervet etter 30. juni 2011 kan i ervervsåret, i tillegg til
avskrivning etter første ledd, avskrives med inntil 10 prosent av
kostpris. Tilsvarende gjelder påkostning på driftsmiddel i saldogruppe
d foretatt i 2010, jf. § 14-40 tredje ledd.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for
inntektsåret 2011»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at avskrivningssatsen for driftsbygninger
i landbruket er på 4 pst., noe som impliserer en svært lang avskrivningstid
for dette driftsmiddelet. Dette medlem mener at avskrivningssatsen
må økes, både for å gjenspeile reell levetid for investeringen,
og for å øke investeringslysten i landbruket.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og
inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 14-43 annet ledd skal lyde:
(2) Forhøyet avskrivningssats gjelder for saldo for
a. bygg med
så enkel konstruksjon at det må anses å ha en brukstid på ikke over
20 år fra oppføringen. Saldo for slikt bygg kan avskrives med inntil
8 pst.
b. driftsmidler som omfattes av første
ledd bokstav h og som eies av næringsdrivende i jordbruk og skogbruk
som med hjemmel i lov 19. juni 1969 nr. 66 § 31 skal eller kan levere
årsoppgave for beregning av merverdiavgift, og for bortforpaktere
som med hjemmel i forskrift 6. juni 2001 nr. 117 kan registreres
i merverdiavgiftsmanntallet. Saldo for disse driftsmidlene kan avskrives
med inntil 6 pst.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre
skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.
Som et ledd i en slik miljømessig omstilling av skattesystemet hvor
det skal både lønne seg å arbeide, investere og eie i norske arbeidsplasser
og norsk næringsliv og samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig
retning og stimulere til et sunnere kosthold/livsstil, foreslår dette
medlem en økning i avskrivningssatsene i saldogruppe d)
fra 20 til 25 pst. Dette medlem viser til at Norge
er blant de land med lavest avskrivningssatser. For ytterligere
å underbygge et grønt skatteskifte foreslår dette medlem en
egen avskrivningssats på ytterligere 5 pst. for investeringer med
påvist miljøeffekt og/eller som medfører økt energieffektivisering.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og
inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:
d. personbiler,
traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv. – 25 prosent.
§ 14-43 nytt fjerde ledd skal lyde:
(4) Driftsmiddel omfattet av første ledd som
har påviselig miljø- og klimamessig effekt, kan i ervervsåret, i
tillegg til avskrivning etter første eller annet ledd, avskrives
med inntil 5 prosent av kostpris. Tilsvarende gjelder for påkostning på
driftsmiddel som nevnt, jf. § 14-40 tredje ledd. Departementet kan
gi forskrifter til utfylling og gjennomføring av dette ledd, herunder om
kravet til påviselig miljø- og klimamessig effekt.
II
Endringene under I trer i kraft straks og med virkning
fra og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre peker på at småskala vannkraftverk representerer
et betydelig potensial for ny fornybar kraftproduksjon i Norge. Disse medlemmer har
merket seg at NVE anslår et potensial på landsplan på 25 TWh ny
kraftproduksjon fra småkraftverk. Dette utgjør mer enn 20 pst. av
dagens kraftproduksjon i et normalår, og dekker mer enn 80 pst.
av strømforbruket til norske husholdninger. Det gir investeringer
i distriktene for om lag 80 mrd. kroner. Dette vil ha betydning
for flere tusen gårdsbruk og rettighetshavere, i tillegg til leverandørindustri
og annet næringsliv.
Disse medlemmer viser til at
i tillegg til en styrking av forsyningssikkerheten og økt mulighet
for å forsyne Europa med fornybar, utslippsfri elektrisk kraft,
kan inntekter fra salg av kraft fra småkraftverk på deres eiendom
gi en viktig inntekt for gårdbrukerne og andre grunneiere. Dette
kan innebære viktige alternative inntektskilder eller tilleggsinntekter
i landbruket.
Disse medlemmer peker på at bygging
av småkraftverk kan gi en kraftig økning i investeringene i distriktene.
Det vil danne grunnlag for økt optimisme og økt sysselsetting i
distriktene, både direkte og indirekte gjennom at underleverandører,
etc. også gjerne befinner seg i distriktene. Bygging av småkraftverk
innebærer at verdier bygges for fremtidige generasjoner og gir grunnlag
for næringsdrift og bosetting i distriktene.
Disse medlemmer viser til at
det i dag betales full grunnrenteskatt for alle kraftverk med påstemplet
merkeytelse på over 5 500 kVA, noe som tilsvarer om lag 5 MW produksjonseffekt, mens
det for kraftverk under denne grensen ikke betales noen grunnrenteskatt. Disse
medlemmer peker på at denne grensen gjør at det blir lønnsomt
å tilpasse småkraftverk slik at de kommer under 5 MW installert
effekt, selv om det hadde vært teknisk mulig med et noe større kraftverk. Disse
medlemmer peker på at en dobling av grensen fra 5 500 kVA
til 11 000 kVA vil innebære at alle kraftverk som defineres som
småkraftverk, slipper grunnrenteskatt. Det vil innebære at en vesentlig
skattemessig barriere mot å utnytte det potensialet for økt fornybar
kraftproduksjon som ligger i småkraftverk, vil fjernes. I tillegg
vil en slik endring medføre at inntektsgrunnlaget for grunneierne
fra småkraftverk vil øke.
Disse medlemmer viser til svar
fra Finansdepartementet på spørsmål nr. 35 fra finanskomiteen/Høyres
fraksjon av 13. mai 2011, der det fremkommer at en slik skattemessig
endring vil ha en provenyeffekt på om lag 90 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og
inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 18-3 tiende ledd skal lyde:
10) Av produksjon i kraftverk med generatorer som
i inntektsåret har en samlet påstemplet merkeytelse under 11 000 kVA,
fastsettes ikke grunnrenteinntekt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at klimautfordringen krever en overgang fra fossile til fornybare
energikilder.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at bedriftene bør stimuleres sterkere til
å ta inn nye lærlinger, og vil derfor halvere arbeidsgiveravgiften
for nye lærlinger.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 23-2 tiende ledd skal lyde:
For lønnet arbeid som lærling som det ytes tilskudd
for etter forskrift til opplæringslova 23. juni 2006 § 11-4, skal
arbeidsgiveravgift svares med 50 pst. av den arbeidsgiveravgift
som ellers følger av gjeldende regler og satser, når lærlingen tiltrer
1. juli 2011 eller senere.
Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte
til fjortende ledd.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
for lønn mv. som opptjenes fra og med 1. juli 2011.»
Komiteens medlemmer fra Venstre viser til
de store utfordringer konkurranseutsatt næringsliv har og prognoser
om økt arbeidsledighet, redusert oppdragsmengde og lavere lønnsomhet. Dette
medlem er opptatt av å legge forholdene til rette for at
bedrifter ikke velger bort inntak av nye lærlinger i denne situasjonen. Det
er viktig å sikre trygghet for praktiske yrker og at fremtidige
elever har tillit til at de får lærlingeplass når de trenger det.
Det er også slik at manglende lærlingeplasser medfører økte kostnader
for fylkeskommunene som da må opprette ordinær undervisning som
kompensasjon. Dette medlem vil også understreke viktigheten
av at det offentlige øker antall lærlinger. Dette medlem viser
videre til at det er svært mange som denne høsten står uten lærlingeplass
og at det tafatte svaret fra enkelte regjeringspartier er at lærlingeplass
skal lovfestes. Dette medlem har ingen tro på å lovfeste
en plass som bedrifter ikke kan tilby – ei heller lovfestes å tilby,
men å stimulere bedriftene til å ta inn lærlinger ved bruk av varige
skatteinsentiver.
Dette medlem foreslår derfor
at arbeidsgiveravgiften fjernes for nye lærlinger med virkning fra
1. juli 2011.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
§ 23-2 nytt tiende ledd skal lyde:
Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift for
lønnet arbeid som lærling som det ytes tilskudd for etter forskrift
til opplæringslova 23. juni 2006 § 11-4, når lærlingen tiltrer 1. januar
2011 eller senere.
Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte
til fjortende ledd.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
for lønn mv. som opptjenes fra og med 1. juli 2011.»
Komiteens medlem fra Venstre er
spesielt opptatt av rammevilkårene for de minste bedriftene, gründere
og selvstendig næringsdrivende. Dette medlem ønsker
et nyskapende Norge. Det er et selvstendig mål for Venstre at flere starter
egen bedrift og at flere tar makten over egen arbeidsdag. Også av
hensyn til maktspredning er det viktig med selvstendig næringsdrivende
og flere små bedrifter.
Venstre har de siste månedene gjennomført nær 1 000
bedriftsbesøk. Tilbakemeldingene fra bedriftsledere og ansatte er
at det er spesielt to ting de er opptatt av. Det første er en kraftfull
reduksjon i skjemaveldet og det andre er å gjøre det enklere (og
billigere) å ansette flere, spesielt i oppstartsfasen. Svært mange
peker på at en reduksjon i arbeidsgiveravgiften ville være et svært
velegnet virkemiddel. Dette medlem foreslår derfor
å innføre en ordning der det kun betales halv arbeidsgiveravgift
for ansatte i nystartede bedrifter med inntil 5 ansatte i de tre første
årene etter første gangs registrering av bedriften/virksomhetenDette
medlem viser til at det i Venstres alternative statsbudsjett
for 2011 derfor er foreslått en rekke forbedringer som bidrar til
at rammebetingelsene for disse bedres. Det gjelder både skatteforslag,
bedre sosiale rettigheter og direkte støtteordninger over statsbudsjettets
utgiftsside.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
§ 23-2 nytt tidende ledd skal lyde:
For nyetablerte foretak med færre enn fem ansatte,
skal arbeidsgiveravgift svares med 50 prosent av den arbeidsgiveravgift
som ellers følger av gjeldende regler og satser i etableringsåret
og de to påfølgende årene.
Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte
til fjortende ledd.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
for virksomheter som registreres for første gang 1. juli 2011 eller
senere.»
Komiteens medlem Kristelig
Folkeparti vil understreke betydningen av arbeidet som utføres
av de frivillige organisasjonene. Frivillig sektor er en stor samfunnsmessig
verdi. Det er viktig å stimulere til aktivitet i de mange små lag og
foreninger gjennom å fjerne byråkratiske barrierer for de som ikke
har fast ansatte i en administrasjon. Dette medlem vil
derfor heve grensen for arbeidsgiveravgiftsplikt i enkeltforeninger
til 500 000 kroner totalt og 50 000 kroner per ansatt.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 23-2 åttende ledd annet punktum skal lyde:
Fritaket etter første punktum gjelder bare dersom
institusjonens eller organisasjonens totale lønnsutgifter er opp
til 500 000 kroner, og bare for lønnsutbetalinger opp til 50 000
kroner per ansatt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til ordninger som
finnes i flere land om at såkalt «herreløs arv» tilfaller ideelle
og samfunnsnyttige organisasjoner, og fremmer forslag om at dette
skal gjelde også i Norge.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv
og visse gaver gjøres følgende endring:
I
§ 4 femte ledd skal lyde:
Arv og gave som nevnt i § 2 første ledd bokstav b)
og § 2 annet ledd, til juridisk person med allmennyttig formål er
unntatt fra avgiftsplikt. Det samme gjelder
arv etter arveloven § 46. Utdeling av midler fra institusjon
eller organisasjon som har mottatt avgiftsfri arv eller gave etter
reglene i dette ledd til noen som er fortrinnsberettiget på grunn
av slektskap, regnes som arv eller gave direkte fra giveren eller
arvelateren. Avgiftsfrihet etter dette ledd gis ikke hvis giver eller
arvelater har gitt bestemmelse om bruk av arve- eller gavemidlene
som ikke faller inn under et allmennyttig formål. Departementet
kan i forskrift gi regler til utfylling og gjennomføring av reglene
i dette ledd, herunder gi regler om krav til vedtekter, regnskap
og revisjon.
II
Endringsloven trer i kraft straks. Endringen
av § 4 gjelder likevel med virkning for arv og gave hvor rådigheten,
jf. arveavgiftsloven §§ 9 og 10, går over 1. juli 2011 eller senere.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til de mange utfordringer som arveavgiften
gir for små og mellomstore bedrifter. Disse medlemmer viser
til at dette er avgift på aktiva som tidligere har vært fullt ut beskattet
gjennom flere generasjoner, enten det er næringsbygg, hytter, biler
eller løsøre, kontanter og verdipapirer. Disse medlemmer mener på
prinsipielt grunnlag det er feil å beskatte eierandeler til døde
mennesker en gang til. I tillegg fører arveavgiften med seg unødig
byråkrati i forbindelse med arveplanlegging, juridisk bistand samt
arbeid for allerede travle ligningsansatte. Disse medlemmer ønsker
å forenkle arveoppgjørene og ønsker derfor å fjerne arveavgiften
for både næringslivet og for privatpersoner.
Disse medlemmer vil avskaffe
arveavgiften i sin helhet fra 1. juli 2011, og fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«I
Lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse
gaver oppheves.
II
Denne loven trer i kraft straks og med virkning for
arv og gave hvor rådigheten, jf. andre til sjette ledd, anses ervervet
av arve- og gavemottaker 1. juli 2011 eller senere.
Hvis ikke annet følger av arvelaters eller givers bestemmelse
eller av reglene i femte og sjette ledd, ansees rådigheten ervervet
slik:
a. Over arvemidler
som ikke har vært under offentlig skifte: ved arvelaters død.
b. Over midler som har vært behandlet av
tingretten: når de utloddes eller utleveres uten utlodning eller
boet tilbakeleveres, med mindre et høyere avgiftsgrunnlag har vært
lagt til grunn ved tidligere avgiftsfastsettelse, jf. bokstav a,
og fristen for å påklage den tidligere verdsettelse er utløpet ved
åpningen av offentlig skifte, jf. §§ 35 og 37.
c. Over forsvunnet persons midler som ikke
undergis offentlig skifte: når dødsformodningsdagen er endelig fastsatt
i henhold til lov om forsvunne personer mv. av 23. mars 1961 § 8,
jf. samme lovs §§ 1 og 12.
d. Over gavemidler: når gaven i henhold
til § 2 tredje ledd ansees ytet.
Bestemmelsene under a–d foran medfører ikke at
rådigheten ansees ervervet så lenge gjenlevende ektefelle beholder
midlene i uskiftet bo i henhold til lov, testament eller samtykke
fra førstavdødes arvinger.
Ved fastsettelsen av tiden for rådighetservervet sees
det bort fra arvelaters eller givers bestemmelse om at midlene skal
behandles som umyndiges midler eller være undergitt lignende rådighetsinnskrenkning.
Rådigheten over midler som består i inntektsnytelse
(livrente, løpende kapitalavkastning, bruksrett, grunnavgift mv.)
ansees i sin helhet å være ervervet ved første termins forfall eller
ved bruksrettens inntreden. Når det er forbundet med særlige vansker
å fastsette kapitalverdien av inntektsnytelsen, og når avgiftsmyndigheten finner
det hensiktsmessig av andre grunner, kan rådigheten ansees ervervet
etterskuddsvis for hvert enkelt års verdi av inntektsnytelsen.
Ved erverv av livsforsikringspoliser som ikke kan
kreves gjenkjøpt, og av andre midler hvis vesentlige verdi er avhengig
av en betingelse, ansees rådigheten over midlene ikke ervervet før betingelsen
er inntrådt. Rådigheten over livsforsikringspoliser som ikke kan
kreves gjenkjøpt, ansees heller ikke å være ervervet, så lenge det
er uvisst hvilken form eller størrelse selskapets ytelser vil få.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til viser til at Stortinget i 2001 endret merverdiavgiftsloven slik
at virksomheter med omsetning som ikke overstiger 1 mill. kroner
i løpet av et kalenderår kunne sende inn omsetningsoppgaver årlig
i stedet for annen hver måned. Det ble den gang lagt vekt på at
det var et forenklingstiltak. Det er bred enighet om at vi i Norge
trenger ytterligere forenklingstiltak, og en økning av denne grensen
er etter dette medlems syn et viktig og bra tiltak. Dette
medlem viser derfor til Dokument 8:102 (2010–2011) fra Borghild Tenden
og Trine Skei Grande hvor det ble foreslått å øke denne grensen
til 2 mill. kroner og gjøre om regelverket slik at det ble en tilnærmet rett
for alle virksomheter som kom under en slik omsetning å få rett
til årlig omsetningsoppgave.
Ved behandling av forslaget i Stortinget 19. mai i
år viste flertallet (regjeringspartiene) til at en heving vil ha
budsjettmessig virkning, og disse mener prinsipielt at forslag om
denne type endringer i størst mulig grad bør behandles i den ordinære
budsjettprosessen.
Dette medlem fremmer derfor forslaget
på nytt og regner med bred støtte da forslaget både er et godt og
målrettet forenklingsforslag og har en begrenset provenyeffekt all
den tid det kun dreier seg om noen måneders forsinkelse for når momsoppgjør
finner sted og at det i beste fall dreier seg om et lite rentetap
for staten. Dette medlem har lagt til grunn at dette
maksimalt kan dreie seg om 25 mill. kroner gitt at ordningen innføres
fra 1. juli 2011 og viser til slikt bevilgningsforslag i kap. 19.
i Innst. 420 S (2010–2011).
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endring:
§ 15-3 første ledd skal lyde:
1. Dersom merverdiavgiftspliktig omsetning og uttak
i løpet av et kalenderår ikke overstiger to mill. kroner, merverdiavgift
ikke medregnet, kan skattekontoret samtykke i at omsetningsoppgave skal
leveres en gang i året. Oppgaveterminen er kalenderåret.
II
Endringene under I trer i kraft fra 1. juli
2011.»
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til et politisk ønske
om å konvertere bilparken til mer miljøvennlig generelt, samt at
flere skal kjøpe og bruke elbiler. Disse medlemmer mener
at utviklingen går for tregt og ønsker derfor å legge forholdene
til rette for at det skal bli enda billigere å bruke elbiler.
Disse medlemmer foreslår at det
innføres fritak for merverdiavgift for leasing av elbiler og batterier
til elbiler, samt for batteriskift i elbiler, både for privat bruk
og for bruk som firmabil, og fremmer følgende forslag:
«I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 6-6 første ledd skal lyde:
(1) Omsetning og utleie i yrkesmessig utleievirksomhet,
herunder leasing av kjøretøy som bare bruker elektrisitet til fremdrift,
er fritatt for merverdiavgift. Fritaket gjelder bare kjøretøy som
omfattes av Stortingets vedtak om engangsavgift § 5 første ledd
bokstav i og som er registreringspliktige etter vegtrafikkloven.
II
§ 6-6 nytt annet ledd skal lyde:
(2) Utleie, herunder leasing av batterier til kjøretøy
som omfattes av første ledd er fritatt for merverdiavgift. Fritaket
omfatter også tjenester som leveres som ledd i utleien.
Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.
III
Endringsloven trer i kraft 1. juli 2011.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre
skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.
Som et ledd i en slik miljømessig omstilling av skattesystemet hvor
det skal både lønne seg å arbeide, investere og eie i norske arbeidsplasser
og norsk næringsliv og samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig
retning og stimulere til et sunnere kosthold/livsstil, foreslår dette
medlem en omlegging av merverdiavgiftssystemet kombinert
med høyere tobakksavgifter. Konkret foreslår dette medlem at
det ikke blir moms på frukt og grønt (0 pst.), mens det blir full
merverdiavgiftssats (25 pst.) på brus og sterkt sukkerholdig drikke
og at den generelle matmomsen økes med ett prosentpoeng.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 5-2 skal lyde:
1) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert
sats ved omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler. Det skal
likevel beregnes merverdiavgift med alminnelig sats for næringsmidler
som omsettes som en del av en serveringstjeneste. Det samme gjelder
ved omsetning, uttak og innførsel av brus og sterkt sukkerholdige
drikkevarer.
2) Som næringsmiddel anses enhver mat- eller drikkevare
og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker.
(3) Som næringsmiddel anses ikke legemidler, tobakkvarer,
alkoholholdige drikkevarer og vann fra vannverk.
(4) Departementet kan gi forskrift om hva som menes
med næringsmidler, serveringstjenester, brus og sukkerholdige drikkevarer
og omsetning av næringsmidler.
II
Ny § 6-16 a skal lyde:
§ 6-16 a Frukt og grønnsaker
Omsetning av frukt og grønnsaker er fritatt
for merverdiavgift.
III
§ 7-1 skal lyde:
Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel
av varer som nevnt i § 3-6 bokstav d, § 3-7 fjerde ledd, § 3-18,
§§ 6-1 til 6-3, § 6-6 første ledd, § 6-15 og § 6-16 a.
IV
Endringene under I, II og III trer i kraft 1. juli 2011.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Stortingets behandling av Prop. 119 LS (2009–2010) Endringer
i merverdiavgiftsloven hvor det bl.a. ble foreslått (og vedtatt)
å innføre mva, lav sats på billetter til de to øverste divisjoner
for fotball, menn, øverste divisjon ishockey, menn og enkelte andre
idrettslag med særskilt høy omsetning av billettsalg (forutgående
år).
Dette medlem fant den gang denne
grensedragning søkt og mente at konsekvensene kun blir dyrere billetter
og større administrative byrder for de få klubbene/lagene dette
gjelder. Erfaringene så langt har vist at det nettopp ble tilfellet.
Dette medlem viser også til brevet
fra Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite (NIF)
til finanskomiteen datert 5. mai i år, hvor det framgår at NIF mener
at regjeringens forslag har i seg elementer som medfører usikkerhet
rundt de økonomiske virkningene og som tegner til å bli et komplisert
momssystem og en betydelig mer byråkratisk hverdag for idrettens organisasjonsledd.
Dette medlem viser videre til
at Venstre i Innst. 344 L (2009–2010) fremmet følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge fram en ny sak om
å innlemme idretts- og kulturvirksomheter, samt øvrige frivillige
lag og organisasjoner i merverdiavgiftssystemet. Det nye forslaget
må utformes slik at all idrett blir unntatt moms på billettsalg,
kjøp, utleie og salg av spillere og at det for museer, gallerier,
fornøyelsesparker og opplevelsessentra må være mulig å ha gratis
inngang, men allikevel komme inn i det nye merverdiavgiftssystemet.»
Dette medlem konstaterer at dette
forslaget ikke fikk flertall. Dette medlem mener
fortsatt at alle de argumenter Venstre framførte mot innlemmelsen
av billettomsetning på enkelte idrettsarrangement fortsatt har gyldighet. Dette medlem foreslår
derfor å avvikle mva på denne type billettsalg.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)gjøres
følgende endring:
§ 2-1 annet ledd oppheves. Nåværende tredje
til syvende ledd blir andre til sjette ledd.
§ 3-8 skal lyde:
Omsetning av tjenester i form av rett til å
utøve idrettsaktiviteter er unntatt fra loven. Unntaket omfatter
ikke omsetning og utleie av retten til å benytte idrettutøvere fra
andre enn idrettslag mv. hvis idrettstilbud hovedsakelig er basert
på ulønnet innsats.
§ 5-11 oppheves.
Ny § 6-16a skal lyde:
§ 6-16 a Idrettsarrangementer.
Omsetning og formidling av tjenester som gir noen
rett til å overvære idrettsarrangementer, er fritatt for merverdiavgift.
II
Endringene under I trer i kraft fra 1. juli
2011.»
Komiteens medlem fra Venstre mener
at regjeringens forslag til å innføre avgiftsplikt på elektroniske
tjenester som leveres fra utlandet til privatpersoner i Norge gjeldende
fra 1. juli 2011 fortsatt framstår som svært lite gjennomtenkt og er
preget av symbolpolitikk snarere enn politisk realisme. Det framstår
for dette medlem som svært uklart hvordan dette skal
implementeres, følges opp og etterprøves. Dette medlem viser bl.a.
til at EU i realiteten først har planer om å innføre en tilsvarende
ordning fra 2015, men at det også her gjenstår en rekke ubesvarte
spørsmål.
Dette medlem mener også at det
ikke er noe logikk i at det er en beløpsgrense for 200 kroner for
tollfri import som plutselig skal gjelde for alt annet enn elektroniske
tjenester.
Dette medlem viser til Stortingets
behandling av hhv Dokument 8:53 (2009–2010) om innlemming av e-bøker
i merverdiavgiftsfritaket som gjelder for litteratur og Dokument
8:64 (2009–2010) om å innlemme aviser som distribueres elektronisk
i merverdiavgiftsfritaket som gjelder for aviser. Dette medlem støtte
helhjertet opp om begge disse forslagene fordi dagens regelverk
er ulogisk. Utviklingen i mediesektoren går fort, og det er avgjørende
at lovverket vårt er oppdatert og kan håndtere denne utviklingen.
Papirbøker – og etter hvert også parallellutgaver av bøker utgitt
som lydbøker – har momsfritak. Det er det ulogisk at e-bøker ikke har
samme vilkår. Det er ulogisk at aviser som distribueres elektronisk
ikke underlegges samme regelverk som papiraviser. Sistnevnte har
såkalt nullsats i merverdiavgiftssystemet.
For dette medlem er det uforståelig
at utgivelsesformat skal bestemme rammevilkårene for produksjon
og distribusjon av norskspråklig litteratur eller nyheter. Det er
svært lite prinsipielt å lage et kunstig skille mellom papirutgivelser og
digitale utgivelser. Dette medlem foreslår derfor
å likestille e-bøker og elektroniske utgaver av aviser med papirutgavene
i mva-regelverket.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endring:
§ 6-1 nytt annet ledd skal lyde:
Fritaket gjelder tilsvarende for parallellutgaver av
aviser omsatt som tjenester gjennom digitale overføringer.
II
§ 6-3 annet ledd skal lyde:
Fritaket gjelder tilsvarende
for parallellutgaver av bøker omsatt som tjenester gjennom digitale overføringer.
Nåværende annet til fjerde ledd blir tredje
til nytt femte ledd.
III
Endringen under I og II trer i kraft med virkning fra
og med 1. juli 2011.»
Komiteens medlem fra Venstre ønsker
å styrke frivillige organisasjoner på en rekke områder i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett 2011. Som et ledd i en slik målrettet
styrking vil dette medlem heve registreringsgrensen
for allmennyttige og veldedige organisasjoner for registrering i
mva-registeret. I dag er beløpsgrensen for disse 140 000 kroner
i avgiftspliktig omsetning i en 12-måneders periode. Dette medlem vil
heve denne grensen til 500 000 kroner.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)gjøres
følgende endring:
§ 2-1 første ledd annet punktum skal lyde:
For veldedige og allmennyttige institusjoner
og organisasjoner er beløpsgrensen 500 000 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft med virkning
fra og med 1. juli 2011.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til at regjeringen Bondevik II i St.prp.
nr. 1 (2005–2006) foreslo forenklinger i lønnsgarantiregelverket
fra 1. januar 2006. Forenklingene var bl.a. utvidelse med hensyn
til kravets forfallstid slik at krav forfalt inntil 12 måneder før
fristdagen gis dekning, men samtidig innsnevres unntaksbestemmelsen
ved at adgang til å gi dekning lenger tilbake i tid enn dette bare
foreslås å gjelde arbeidstakere som har tatt rettslig skritt for
å få fastslått lønnskravet. Videre ble det foreslått innskrenkning
av opptjeningstid for feriepengekrav ved at feriepenger dekkes samme
år som fristdagen (vanligvis konkursåret) og foregående år. Disse
forslagene ble reversert i forbindelse med regjeringsskiftet høsten
2005. Forenklingene ble den gang samlet sett beregnet til å gi en
årlig innsparing på ca. 93,4 mill. kroner (s. 236 i St.prp. nr.
1 for 2006). Provenyeffekten av forenklingsforslagene fra regjeringen
Bondevik II anslås nå å kunne gi en helårseffekt på om lag 140 mill.
kroner. Tiden fra konkurs oppstår til utbetalinger kan finne sted,
er fortsatt om lag 6 måneder. Provenyeffekten for 2011 av disse forenklingene
vil derfor være begrenset, og anslått til å kunne utgjøre om lag
10 mill. kroner. Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag
i Innst. 420 S (2010–2011) kapittel 10.
Disse medlemmer mener at de foreslåtte forenklingene
både er logiske og fornuftige.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 14. desember 1973 nr. 61 om statsgaranti for
lønnskrav ved konkurs mv. (lønnsgarantiloven) gjøres følgende endringer:
§ 1 tredje ledd nytt tredje og fjerde punktum
skal lyde:
Krav på lønn som er forfalt de siste 12 måneder før
fristdagen er likevel, med samme beløpsbegrensning, dekningsberettiget
over lønnsgarantien. Arbeidstaker kan få dekning for krav som har
forfalt tidligere dersom det er tatt rettslige skritt for å få fastslått
kravets eksistens.
§ 1 tredje ledd nytt femte punktum skal lyde:
Det gis kun dekning for feriepenger som er opptjent
i samme år som fristdagen og det foregående år.
§ 1 tredje ledd nytt sjette punktum skal lyde:
Det gis kun dekning for krav i samme måned som
konkursåpningen og den påfølgende måned. Fristen gjelder fra konkursdato.
§ 1 tredje ledd, nytt syvende punktum skal lyde:
Renter inntil fristdagen og inndrivelsesomkostninger
som relaterer seg til krav som er berettiget lønnsgaranti etter
denne bestemmelses annet til tredje punktum, er dekningsberettiget
over lønnsgarantien.
II
I lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett
(dekningsloven) gjøres følgende endring:
§ 9-3 første ledd nr. 1 annet ledd nytt fjerde punktum
skal lyde:
Når staten har dekket krav på vederlag etter lønnsgarantiloven
§ 1 tredje ledd, tredje og fjerde punktum, har statens regresskrav
mot boet fortrinnsrett.
III
Endringene under I og II trer i kraft straks.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre prioriterer å styrke kunnskapsformidlingen i
skolen og med dette flere undervisningstimer og tiltak for å øke
lærerrekrutteringen fremfor gratis frukt og grønt. Disse
medlemmer mener mat er et primæransvar for foreldrene. Der
det er behov for ordninger ved den enkelte skole, bør dette skje
i et samarbeid med foreldre og kommunen.
Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag
i Innst. 420 S (2010–2011).
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen
og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) gjøres følgende
endring:
I
Opplæringslova § 13-5 oppheves.
II
Endringen under I trer i kraft med virkning
fra 1. juli 2011.
III
Stortinget ber regjeringen oppheve § 18-2 i tilhørende
forskrift.»
Komiteens medlem fra Venstre er
spesielt opptatt av rammevilkårene for de minste bedriftene, gründere
og selvstendig næringsdrivende. Dette medlem ønsker
et nyskapende Norge. Det er et selvstendig mål for Venstre at flere starter
egen bedrift og at flere tar makten over egen arbeidsdag. Også av
hensyn til maktspredning er det viktig med selvstendig næringsdrivende
og flere små bedrifter.
Dette medlem viser til at det
i Venstres alternative statsbudsjett for 2011 derfor er foreslått en
rekke forbedringer som bidrar til at rammebetingelsene for disse
bedres. Det gjelder både skatteforslag, bedre sosiale rettigheter
og direkte støtteordninger over statsbudsjettets utgiftsside. I
tillegg ønsker dette medlem å bedre pensjonsordningene
for selvstendig næringsdrivene og enkeltpersonsforetak og foreslår
derfor å øke den årlige grensen for innskudd fra 4 til 6 pst. i
innskuddspensjonsordningen for disse gruppene.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon
i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) gjøres følgende endring:
§ 2-3 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Årlig innskudd til ordning som nevnt i første
og annet punktum kan ikke overstige 6 prosent av vedkommende persons
samlede beregnede personinntekt fra næringsvirksomhet, godtgjørelse til
deltaker for arbeidsinnsats i deltakerlignet selskap eller lønn
mellom 1 og 12 G.
II
Endringen under I trer i kraft straks, med virkning
fra og med inntektsåret 2011.»
Komiteens medlem fra Venstre ønsker
en fremtidsrettet næringspolitikk. Dette medlem vil
derfor sikre at selvstendig næringsdrivende gis like sosiale rettigheter.
En rekke gründere og entreprenører starter i det små med egen virksomhet.
Det er derfor behov for at denne gruppen likestilles med hensyn
til trygderettigheter, spesielt knyttet til sykdom hos egne barn.
En likestilling av disse rettighetene vil også legge bedre til rette
for at flere kvinner vil starte arbeidsplass for seg selv og andre.
Dekningsgraden for selvstendig næringsdrivendes trygderettigheter
er i dag 65 pst. ved omsorg for små barn når det gjelder rett til
sykepenger og pleie- og omsorgspenger. For å få full godtgjørelse
i permisjonstiden i dag må selvstendig næringsdrivende tegne egne
forsikringer, forsikringer som er forholdsvis kostbare og medfører
en belastning som svekker rekrutteringen til slik virksomhet. Dette
medlem mener at dagens trygdeordninger for denne gruppen
ikke legger til rette for en kombinasjon av småbarnsomsorg og yrkesaktivitet. Dette
medlem viser til at selvstendig næringsdrivende fra og med
1. juli 2008 har rett til svangerskapspenger og foreldrepenger fra folketrygden
med 100 pst. dekning (inntil 6 G), riktignok finansiert gjennom
økt trygdeavgift for den samme gruppen.
Dette medlem mener at selvstendig
næringsdrivende, i tillegg til de rettigheter som er gjeldende fra
1. juli 2011, uavhengig av om tilleggsforsikring er tegnet, skal
gis rett til:
a) 100 pst.
dekning av sykepenger under svangerskap (inntil 6 G)
b) 100 pst. dekning av omsorgspenger fra
1. dag (inntil 6 G)
c) 100 pst. dekning av pleiepenger og opplæringspenger
(inntil 6 G).
Dette medlem vil videre likestille
selvstendig næringsdrivende med vanlige arbeidstakere når det gjelder
rett til sykepenger. Som et ledd i en forpliktende opptrappingsplan
mot full likestilling foreslår dette medlem at gis
rett til 80 pst dekning av sykepenger fra 17 dag. I dag er dekningsgraden
65 pst.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
m.m. gjøres følgende endringer:
§ 8-34 første ledd skal lyde:
Til en selvstendig næringsdrivende ytes det sykepenger
med 80 prosent av sykepengegrunnlaget, se §§ 8-10 og 8-35.
§ 8-34 nytt tredje ledd skal lyde:
Dersom en selvstendig næringsdrivende er sykmeldt
på grunn av svangerskapsrelatert sykdom, og tilrettelegging eller
omplassering til annet arbeid i virksomheten ikke er mulig, skal
trygden dekke sykepenger med 100 prosent fra første sykmeldingsdag.
Nåværende tredje og fjerde ledd blir fjerde
og femte ledd.
§ 8-36 første ledd skal lyde:
En selvstendig næringsdrivende har rett til sykepenger
med 80 prosent av sykepengegrunnlaget fra 17. sykedag. En selvstendig
næringsdrivende kan mot særskilt premie tegne forsikring som kan
omfatte sykepenger med 100 prosent av sykepengegrunnlaget fra første sykedag.
§ 9-5 første ledd, innledningen, skal lyde:
Til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende
som har omsorg for barn, ytes det omsorgspenger dersom han eller
hun er borte fra arbeidet.
§ 9-9 nytt tredje ledd skal lyde:
For selvstendig næringsdrivende yter trygden omsorgspenger
fra første dag med 100 prosent av sykepengegrunnlaget.
§ 9-16 andre ledd skal lyde:
Ytelsene gis med den prosent av sykepengegrunnlaget
som gjelder ved egen sykdom, men selvstendig næringsdrivende vil
ikke få redusert prosent ved egen sykdom. Til arbeidsledige gis ytelsen
etter bestemmelsene i § 8-49 om sykepenger til arbeidsledige.
II
Endringene under I trer i kraft med virkning
fra 1. juli 2011.»
Dette medlem viser videre til
at Venstre går inn for å reversere denne økte trygdeavgiften tilbake
til opprinnelig nivå på 10,7 pst. og om forslag om dette i Innst.
420 S (2010–2011).