Miljøverndepartementet legger i denne meldingen
fram en oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i
Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Formålet med forvaltningsplanen
er å legge til rette for verdiskaping gjennom bærekraftig bruk av
ressurser og goder i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, og
samtidig opprettholde økosystemenes struktur, virkemåte, produktivitet
og naturmangfold.
Regjeringen varslet i St.meld. nr. 8 (2005–2006) Helhetlig
forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor
Lofoten (forvaltningsplan), som ble behandlet i Stortinget våren
2006, at man vil:
løpende vurdere behovet
for oppfølging og oppdatering av forvaltningsplanen
på bakgrunn av statusrapportene, første
gang i 2010 og deretter jevnlig, vurdere samlet behovet for nye
tiltak for å nå målene i planen.
Det vises videre til St.meld. nr. 37 (2008–2009) Helhetlig
forvaltning av det marine miljø i Norskehavet (forvaltningsplan)
som omfattet Norskehavet, og som ble behandlet av Stortinget våren
2009. Regjeringen tar sikte på å presentere en forvaltningsplan
for norsk del av Nordsjøen og Skagerrak i 2013. Forvaltningsplanene
skal bidra til klarhet i overordnede rammer, samordning og prioriteringer
i forvaltningen av havområdene. Regjeringen varslet i denne meldingen
at det i forbindelse med oppdateringen av forvaltningsplanen for
Barentshavet–Lofoten også vil bli vurdert om det skal settes i gang
en åpningsprosess, herunder konsekvensutredning, for petroleumsvirksomhet
i nordlig del av kystsonen i Norskehavet.
Oppdateringen av forvaltningsplanen i Meld. St.10
(2010–2011) bygger på tidligere og ny kunnskap om miljøverdier og
viktige ressurser for verdiskaping i havområdet og utvikling i miljøtilstand,
påvirkning på økosystemene og miljørisiko. Det er utarbeidet et
utvidet faglig grunnlag for vurdering av samfunns- og næringsmessige
forhold og økosystemverdier med særlig vekt på områdene utenfor
Lofoten, Vesterålen og Senja. Oppdateringen gir ikke en full gjennomgang
av tiltak som ble presentert i forvaltningsplanen i 2006, men legger
størst vekt på særskilte spørsmål som ble reist og oppfølgingen
av disse. Ut fra et samlet behov, vil det i god tid startes en prosess
med sikte på å revidere hele planen i 2020 for perioden frem mot
2040.
Regjeringen sa i St.meld. nr. 8 (2005–2006)
at man ville gå varsomt frem med ny petroleumsvirksomhet i Barentshavet–Lofoten.
Rammer for petroleumsaktivitet i området ble etablert ut fra hensynet
til de områdene som ble identifisert som særlig verdifulle og sårbare
og en vurdering av risikoen for akutt oljeforurensning. Regjeringen
varslet i forvaltningsplanen at disse rammene vil bli vurdert på
nytt med utgangspunkt i det kunnskapsgrunnlaget som foreligger i
forbindelse med jevnlig oppdatering av planen, første gang i 2010.
På spesifikke områder var det behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget,
spesielt gjaldt dette kartlegging av havbunn, sjøfugl og geologi.
Etter fremleggelsen av forvaltningsplanen i 2006,
har arbeidet med å dekke ytterligere kunnskapsbehov særlig vært
konsentrert om kartlegging av havbunn, sjøfugl og geologi gjennom
bunnkartleggingsprogrammet MAREANO, sjøfuglprogrammet SEAPOP og innsamling
av seismikkdata om petroleumsressurser under havbunnen. Størst innsats
har vært rettet mot områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja,
samt området Eggakanten. Områdene ble valgt ut i 2006 fordi de var
interessante for petroleumsvirksomheten, samtidig som de var identifisert
som særlig verdifulle og sårbare områder.
Det gis i meldingen en gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget
og miljøstatus, spesielt i de særlige og verdifulle områdene. De
viktigste konklusjonene om miljøtilstanden er:
Barentshavet er et
rent og rikt hav.
De store fiskebestandene er i god forfatning.
Forvaltningsplanområdet har i all hovedsak
et lavt forurensingsnivå.
Havklimaet er i endring; økende havforsuring, økende
havtemperatur, avtagende utbredelse av havis.
Mengden dyreplankton har avtatt de siste
tre år, mens det ikke er noen klar trend for planteplankton.
De fleste sjøfuglbestandene er i nedgang.
De isavhengige selartene og enkelte fiskebestander
har negative utviklingstrekk.
Kunnskapen om havbunn og forekomst av bunnlevende
arter er bedret gjennom MAREANO-kartlegging, og nye arter er oppdaget. Kunnskapen
om sjøfugl er bedret gjennom kartlegging og overvåking i regi av
SEAPOP-programmet.
Høy miljøverdi i de særlig verdifulle og
sårbare områdene er blitt ytterligere bekreftet og styrket.
Kunnskap om økosystemet i Barentshavet–Lofoten
er generelt omfattende, men på flere områder er det fortsatt kunnskapsbehov.
Man ønsker mer kunnskap om tempoet og effekter av klimaendringer,
havforsuring og de faktorene som påvirker motstandskraften mot endringer
i økosystemene i Barentshavet–Lofoten. Det er også behov for mer
kunnskap om hvordan effekter av havforsuring og klimaendringer kan
samvirke med hverandre og med effekter av menneskelige næringsaktiviteter
som bl.a. fiskerier, petroleumsvirksomhet og skipstrafikk, samt
reiseliv, marin bioprospektering og mulig fremtidig havenergi og
mineralleting på havbunnen.
Det er et relativt lavt aktivitetsnivå i havområdet Barentshavet–Lofoten,
og sannsynligheten for akutt forurensning er vurdert fortsatt å
være lav for skipsfart og petroleumsvirksomhet. Oversikt over historiske
akutte utslipp i petroleumsvirksomheten på norsk sokkel, sammenstilt
med ulike aktivitetsindikatorer, viser imidlertid at det ikke er
en direkte lineær sammenheng mellom aktivitetsnivå og antall eller
alvorlighetsgrad av akutte utslipp. Aktivitetsnivå som risikopåvirkende
faktor må derfor ikke tillegges for stor vekt.
Det er i grunnlaget for forvaltningsplanen utarbeidet
utslippsscenarioer som ligger til grunn for modelleringer av oljens
drift og spredning, samt analyser av miljørisiko knyttet til akutte oljeutslipp
for utvalgte utslippspunkter i områdene utenfor Lofoten, Vesterålen
og Senja. De fleste av scenarioene er for petroleumsvirksomhet (og
petroleumsrelatert skipstrafikk). I tillegg er det modellert en
hendelse med et alvorlig skipsforlis sørvest av Røst.
For skipstrafikk er det ventet en generell økning i
utseilt distanse for de fleste skipstyper, med en markant økning
for store gasstankere og store oljetankere. For fiskefartøyer er
det imidlertid ventet nedgang. Aktivitetsnivået for petroleumsvirksomhet
i forvaltningsplanområdet er foreløpig lavt, med ett gassfelt i
produksjon (Snøhvit) og et oljefelt under utbygging (Goliat). Per
i dag er ulykkesrisikoen og sannsynligheten for akutt oljeforurensning
fra petroleumsvirksomhet i området lav.
Departementet mener en vurdering av samlet belastning
på økosystemets struktur, virkemåte, produktivitet og naturmangfold
tilsier at det ikke er skjedd endringer på økosystemnivå i havområdet
siden 2006, til det er også tidsspennet for kort. For de enkelte
elementene i økosystemet er den samlede belastningen vurdert til
å være størst for koraller, svamp og sjøfjærsamfunn, sjøfugl, isavhengige
selarter og de fiskebestandene som har en dårlig bestandssituasjon.
Bestandsnedgang hos sjøfuglartene lomvi og krykkje som følge av
for stor samlet belastning, peker seg spesielt ut i denne sammenheng.
Ut fra dagens kunnskap er hovedutfordringene
i perioden fram mot 2020 langtransportert forurensing, klimaendringer
og havforsuring, nedgangen i sjøfuglbestandene, håndtering av risiko for
akutt oljeforurensing og videreutvikling av de ulike leddene i en
økosystembasert ressursforvaltning.
Kartlegging av havbunn gjennom MAREANO-programmet
har påvist en rekke forekomster av bunnfauna som korallrev, korallskog,
svamp- og sjøfjærarter. Regjeringen vil prioritere videre kartlegging
i områder der det er stor sannsynlighet for å finne blant annet
koraller. Videre vil regjeringen innføre regelverk i norske havområder
generelt om at båter med bunntrål og annen bunnslepende redskap
må forlate området dersom bifangster av svamp og koraller overstiger en
viss fastsatt mengde, samt sørge for oppdatert kartfesting og kunngjøring
av korallrev og annen sårbar bunnfauna på sjøkart.
Det er behov for ytterligere kunnskap om årsaker til
nedgangen i sjøfuglbestandene, og gjennomføring av tiltak på områder
der belastning på sjøfugl fra menneskelige aktiviteter eventuelt viser
seg å være et problem. Regjeringen vil blant annet videreutvikle
en systematisk overvåking av de viktigste sjøfuglbestandene og øke kunnskapen
om bakgrunnen for nedgang i sjøfuglbestandene.
Regjeringen fastla i St.meld. nr. 8 (2005–2006) rammer
for petroleumsaktivitet i forvaltningsplan-området. Regjeringen
varslet at disse rammene vil bli vurdert på nytt med utgangspunkt
i det kunnskapsgrunnlaget som foreligger i forbindelse med jevnlig
oppdatering av forvaltningsplanen, første gang i 2010.
Det vises i meldingen til regjeringens politiske plattform
for stortingsperioden 2009–2013, hvor man ikke vil åpne for petroleumsaktivitet
utenfor Lofoten og Vesterålen (Nordland VI og VII og Troms II) i
denne stortingsperioden. Man vil ta stilling til hvorvidt det skal
gjennomføres en konsekvensutredning for petroleumsvirksomhet i forbindelse
med denne første oppdateringen.
Regjeringen fremholdt i St.meld. nr. 37 (2008–2009)
at man vil vurdere om det skal settes i gang en åpningsprosess,
herunder konsekvensutredning for petroleumsvirksomhet i kystsonen,
nordlig del i Norskehavet. I St. meld. 10 (2010–2011) fremgår disse
vurderingene som del av nye rammer for petroleumsvirksomheten, -
og de skal erstatte rammene fra St.meld. nr. 8 (2005–2006).
Forvaltningsplanen skal være et verktøy både
for å tilrettelegge for verdiskaping og for å opprettholde miljøverdiene
i havområdet.
Det er i forvaltningsplanen fastsatt generelle
mål for perioden frem til 2020 for en rekke tema, blant annet helse-
og miljøfarlige kjemikalier og radioaktive stoffer, operasjonelle
utslipp, forsøpling, trygg sjømat, håndtering av risiko ved akutt
forurensning, forvaltning av særlig verdifulle og sårbare områder
og naturtyper, forvaltning av arter og bevaring av marine naturtyper.
Regjeringen vil videreføre arbeidet med en helhetlig
og økosystembasert forvaltning av Barentshavet og havområdene utenfor
Lofoten gjennom oppdateringen av forvaltningsplanen frem mot en
revisjon av forvaltningsplanen i 2020.
Regjeringen vil – med hensyn til forvaltning
og beskyttelse av naturtyper:
Sikte på å fullføre
kartleggingen av havbunn i Barentshavet–Lofoten innen 2020.
Prioritere kartlegging av havbunnen langs
Eggakanten og i andre områder der det med stor sannsynlighet kan
forventes å finne forekomster av koraller eller andre sårbare bunnlevende
organismer eller naturtyper.
Innføre regelverk i norske havområder generelt om
at båter med bunntrål og annen bunnslepende redskap må forlate området
dersom bifangster av svamp og koraller overstiger en viss fastsatt mengde.
Sørge for oppdatert kartfesting og kunngjøring av
korallrev og annen sårbar bunnfauna på sjøkart.
Etablere rutiner for løpende vurdering
av eventuelle tiltak og regimer for å beskytte innrapporterte eller
kartlagte forekomster av koraller, svampsamfunn, sjøfjærsamfunn
eller andre sårbare bunnlevende organismer eller naturtyper.
Lage en strategi for å nå målene om marint
vern og beskyttelse i henhold til Konvensjonen om biologisk mangfold
(CBD).
Regjeringen vil – med hensyn til forvaltning
og beskyttelse av arter:
Videreutvikle en
systematisk overvåking av de viktigste sjøfuglbestandene.
Øke kunnskapen om bakgrunnen for nedgang
i sjøfuglbestandene.
Sikre at forvaltningen av levende marine
ressurser tar utgangspunkt i økosystembetraktninger.
Etablere en arbeidsgruppe bestående av
sjøfugleksperter og havforskere som skal utrede sammenhengene mellom
nedgangen i mange av sjøfuglbestandene og tilgangen på næring og foreslå
eventuelle tiltak for å bedre næringstilgangen for sjøfugl.
Kartlegge omfanget av bifangst av sjøfugl
i fiskeriene.
Kartlegge teknikker og teknologiske løsninger for
å redusere bifangst av sjøfugl i fiskeriene og omfanget av bruken
av disse.
Vurdere særlige krav knyttet til redskap
og fangstmetoder i fiskerier eller områder hvor bifangst av sjøfugl
er et problem.
Videreutvikle den systematiske overvåkingen
og oppfølgingen av de levende marine ressursene i tråd med havressursloven.
Fortsette oppbygging av fiskebestander
som har dårlig bestandssituasjon, spesielt kysttorsk, uer, snabeluer
og blålange.
Regjeringen har i vurderingen av rammer for
petroleumsvirksomheten i Barentshavet og Lofoten lagt vekt på at
disse områdene er verdifulle miljømessig, fiskerimessig og potensielt
også petroleumsmessig. Regjeringen vil opprettholde leteaktiviteten
etter olje og gass, og la oljeindustrien få tilgang til interessante
letearealer innen miljømessig forsvarlige rammer. Regjeringen legger
opp til kunnskapsinnhenting, særlig i store deler av den nordøstlige
delen av Norskehavet, konsekvensutredning i Barentshavet syd og
tilrettelegging for petroleumsvirksomhet i åpnede områder.
Følgende rammer for petroleumsvirksomheten skal
gjelde i forvaltningsplanområdet Barentshavet–Lofoten:
1. Det nordøstlige Norskehav
(Nordland I, III, IV, V, VI og VII, og Troms II):
I de åpnede
deler av Nordland VI vil det ikke være petroleumsvirksomhet i denne
stortingsperioden. Det vil heller ikke bli utlyst nye blokker i
området i denne stortingsperioden. I forbindelse med kunnskapsinnhentingen
for de uåpnede områdene, vil en vurdere behovet for en oppdatering
av kunnskapsgrunnlaget også for åpnet areal.
Det gjennomføres ikke konsekvensutredning
etter petroleumsloven i Nordland VII og Troms II og i uåpnede deler
av Nordland IV, V og VI i denne stortingsperioden.
MAREANO-programmet skal fullføre kartleggingen
av havbunnen i Nordland VI i 2011, og deretter i de øvrige områdene
som ennå ikke er kartlagt.
Fullføre kartlegging og styrke overvåking
av sjøfuglbestandene i området gjennom SEAPOP, og øke kunnskapen
om hvordan disse påvirkes av menneskelig aktivitet.
Olje- og energidepartementet gjennomfører kunnskapsinnhenting
om virkninger av petroleumsvirksomhet i uåpnede deler av Nordland IV,
V, VI, VII og Troms II. Kunnskapen som samles inn, skal kunne brukes
i en eventuell konsekvensutredning om petroleumsvirksomhet. Kunnskapen
som samles inn, skal kunne brukes som grunnlag for neste oppdatering
av forvaltningsplanen. Arbeidet vil starte opp raskt.
Temaene for kunnskapsinnhenting vil blant
annet inkludere samfunns- og næringsmessige virkninger og ringvirkninger,
herunder virkninger for reiseliv og fiskerinæringen. Temaene vil
bli fastsatt i samspill med regionale og lokale myndigheter, sektormyndigheter
og fagmiljøer. I uåpnede deler av Nordland IV og V vil det også
være behov for å styrke kunnskapen om petroleumsressursene gjennom
seismikkundersøkelser og andre geologiske datainnsamlinger i regi
av Oljedirektoratet og i dialog med fiskerinæring og fiskerimyndigheter.
Oljedirektoratet sammenstiller datapakker med relevant seismikk
fra Nordland VI, VII og Troms II som legges ut for salg.
Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri-
og kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet
gjennomfører kunnskapsinnhenting om virkninger og ringvirkninger
av økt satsing på verdiskaping som reiseliv og fiskerirelaterte
virksomheter. Kunnskapen som samles inn, skal kunne brukes som grunnlag
for neste oppdatering av forvaltningsplanen. Arbeidet vil starte
opp raskt. Temaene for kunnskapsinnhenting vil blant annet inkludere
samfunns- og næringsmessige ringvirkninger fastsatt i samspill med
regionale og lokale myndigheter.
Utvide TFO-området til å innbefatte alle
blokkene i åpent areal i Nordland I, III, IV og V. Utvidelsen gjøres
gjeldende fra TFO 2011. Miljø- og fiskerivilkårene fra forvaltningsplanen
for Norskehavet gjelder.
2. Barentshavet:
d) Eggakanten
Særlig følge opp
det generelle kravet om at nye utvinningstillatelser skal kartlegge
mulige korallrev og andre verdifulle bunnsamfunn som kan bli berørt
ved petroleumsaktivitet i de aktuelle blokkene, og sikre at disse
ikke skades av aktiviteten. I sårbare områder kan det stilles særskilte
krav for å unngå skade.
Regjeringen vil - med hensyn til beredskap mot akutt
forurensning:
Bidra til videreutvikling
av teknologi for deteksjon og kartlegging av utslipp.
Bidra til å bygge opp kunnskap om dispergering, for
bedre å kunne vurdere dispergering som bekjempingsstrategi ved statlige
aksjoner.
Bidra til å øke kunnskapen om effekt av
beredskapstiltak og aktuelle oljetypers forvitrings-egenskaper som
grunnlag for beredskapsplanlegging.
Etablere et nasjonalt beredskapskonsept
og innføre «Enhetlig ledelsessystem» (ELS) for å styrke samordning,
rolleforståelse og aksjonsstyring.
Kartlegge tilgjengelighet av mannskap og
andre ressurser ved langvarige aksjoner i forvaltningsplanområdet.
Kartlegge beredskapsbehov i kyst- og strandsone.
Videreutvikle metoder for oljeoppsamling
og strandrensing ved aksjoner i arktiske strøk og utvikle en operativ
veileder for strandrensing.
Se nærmere på kravstilling og tilsyn med
kommunal beredskap.
Utvikle bekjempelsesstrategier, bedre kunnskap om
miljøeffekter ved bruk av oljebrenning, dispergeringsmidler og andre
metoder for bekjempelse.
Regjeringen vil – med hensyn til langtransportert
forurensning:
Sikre at arbeidet
med å redusere bruk og utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier
gis høy prio-ritet i bistandsarbeidet og i samarbeidet med Russland.
Delta aktivt i arbeidet med internasjonale
konvensjoner, som den globale Stockholm-konvensjonen og den regionale langtransportkonvensjonen,
og aktivt bidra til strenge reguleringer og til at flere miljøgifter inkluderes
i avtalene.
Prioritere arbeidet med å få på plass en
global kvikksølvavtale under FNs miljøprogram (UNEP).
Utføre kartleggings- og screeningsundersøkelser av
nye forbindelser i Arktis.
Sikre at undersøkelser i forvaltningsplanområdet bidrar
med prøver til den nasjonale miljøprøvebanken.
Regjeringen vil – med hensyn til maritimt søppel:
Kartlegge hvor stort
omfanget av marin forsøpling er i forvaltningsplanområdet, hvilke
effekter forsøplingen har og vurdere tiltak.
Overvåke strandsøppel i utvalgte områder.
Gjennomføre et rapporteringsprosjekt fra
mottaksordning for avfall fra skip.
MAREANO-programmet kartlegger dybde, bunnforhold,
naturtyper og forurensning i norske havområder, og øker kunnskap
om utbredelsen av naturtyper og arter og påvirkning på disse fra
menneskelig aktivitet. Dette gir grunnlag for en bedre forvaltning
og beskyttelse av sårbare naturtyper.
Regjeringen vil videreføre kartlegging av havbunn
i norske havområder gjennom MAREANO-programmet. Regjeringen legger
til grunn at videre kartlegging i Barentshavet og Norskehavet blant
annet skal prioritere å kartlegge først de områdene som har eller
kan ha store miljøverdier eller ressurser som kan påvirkes av eksisterende
eller ny menneskelig aktivitet.
Regjeringen vil styrke kartlegging og overvåking
av sjøfugl i norske havområder, langs norskekysten og på Svalbard
og Jan Mayen gjennom SEAPOP-programmet.
SEAPOP-programmet kartlegger og overvåker sjøfuglbestandene
i norske havområder, og skal fremskaffe og vedlikeholde grunnleggende kunnskap
om sjøfugl. Spesiell fokus skal rettes mot innhenting av data som
gjør det mulig å modellere effekter av menneskelig aktivitet og skille
disse fra det som primært skyldes naturlig variasjon. Denne kunnskapen
skal gi grunnlag for en bedre forvaltning og beskyttelse av sjøfugl
Regjeringen vil videreutvikle overvåkingen av forurensning
og arbeidet med kartlegging og overvåking av fremmedstoffer i marine
arter i Barentshavet–Lofoten. De etablerte overvåkningsprogrammene
for forurensning er viktige for å styrke kunnskapen om forurensning
og miljøgifter i norske havområder og i norsk sjømat. Slik kunnskap
har betydning for både forvaltningen av økosystem og arter og for
å kunne dokumentere at konsum av sjømat fra norske havområder er
trygt.
Regjeringen vil skaffe bedre kunnskap om forsuringsutviklingen
og om effektene av forsuring, både på enkeltarter, det biologiske
mangfoldet og på omsetning og opptak av miljøfarlige stoffer.
Regjeringen vil styrke overvåking av havforsuringen
og klimaendringene. Man vil styrke kunnskapen om tempoet og effekter
av klimaendringer, hva som skaper irreversible endringer, hvor motstandsdyktig
Barentshavet–Lofoten er for endringer, hvordan havforsuring påvirker økosystemene
i havet og hvordan dette bidrar til den samlede belastningen på
økosystemene. Man vil videre styrke utvikling av kunnskapen om effekter
av havforsuring og klimaendringer med fokus på å finne og ta i bruk
gode effektindikatorer.
For å få oversikt over omfanget av problemet
og kunne lage prognoser for forventet utvikling vil man øke kunnskapen
om samvirkende effekter av havforsuring og klimaendringer, og å
få på plass en dekkende og langsiktig overvåking av endringene i
surhetsgraden i havet og effektene av disse endringene.
Forvaltning av tidligere islagte områder vil
være en ny utfordring dersom slike områder blir isfrie som følge
av klimaendringer. Regjeringen vil sørge for tilstrekkelig kunnskap
om miljøverdier før eventuell ny aktivitet igangsettes i tidligere islagte
områder.
Regjeringen vil:
Iverksette kunnskapsinnhenting
om økologiske sammenhenger mellom ulike deler av de marine økosystemene.
Styrke kunnskap om hvordan ulike påvirkninger fra
menneskelig aktivitet, som klimaendringer og havforsuring, miljøgifter,
fiskerier, skipstrafikk og petroleumsvirksomhet, virker sammen på
økosystemene i havet
Sørge for at det utvikles kunnskap om samvirkende
effekter av havforsuring, klima og miljøgifter.
Utvikle kunnskap om samvirkende effekter
av flere miljøgifter.
Det er behov for å arbeide videre med kriterier for
valg av scenarioer til bruk i miljørisikoanalyser som er knyttet
til regionale eller overordnede vurderinger av oljeutslipp, og regjeringen
vil sørge for videre kunnskapsutvikling for tema knyttet til miljørisiko.
Det er behov for å forbedre metoder for analysering
av miljøkonsekvenser og miljørisiko knyttet til akutte oljeutslipp
for fisk, sjøfugl, marine pattedyr og strand. Det er viktig å videreutvikle
metodikk for å beregne tap på årsklasserekruttering av fisk som
på en biologisk forsvarlig måte håndterer en romlig variasjon i
overlevelse fra yngel til voksen fisk. Bedre kunnskap om årlige variasjoner
for vandring og gyteområder er nevnt som en faktor som kan være
med å redusere usikkerhet i miljørisikovurderinger.
Regjeringen vil videreføre arbeidet med utvikling
av representative indikatorer for de ulike påvirkningene økosystemet
utsettes for og hvilken effekt dette har på de ulike deler av økosystemet,
samt referanseverdier og tiltaksgrenser i forvaltningsplanens overvåkingssystem.
Regjeringen vil utvikle effektindikatorer og
påvirkningsindikatorer som også kan benyttes til å vurdere måloppnåelse,
og man vil sikre at overvåkingsindikatorer som viser overskridelse
av tiltaksgrense utløser vurdering av relevante tiltak
Havmiljøsamarbeidet med Russland utgjør den mest
omfattende delen av det norsk-russiske miljøvernsamarbeidet, og
har som formål å bidra til bevaring av havmiljøet i Barentshavet.
Miljøpåvirkningen i Barentshavet forventes å øke,
spesielt i forbindelse med økt olje- og gassvirksomhet, fiskeri
og skipsfart. Den samlede påvirkningen kan bli betydelig, noe som
øker behovet for en koordinert innsats mellom Norge og Russland.
Regjeringen vil samarbeide med Russland om å etablere
grunnlaget for et helhetlig norsk-russisk miljøovervåkingsprogram
for Barentshavet, spesielt med tanke på å bidra til utformingen
av en russisk forvaltningsplan for russisk del av Barentshavet.
Regjeringen ønsker å videreutvikle havmiljøsamarbeidet med Russland
med vekt på å utvikle det nødvendige kunnskapsgrunnlag og en helhetlig,
mest mulig felles tilnærming til en forsvarlig forvaltning av Barentshavet.