Behov for ny kunnskap

Etter fremleggelsen av forvaltningsplanen i 2006, har arbeidet med å dekke ytterligere kunnskapsbehov særlig vært konsentrert om kartlegging av havbunn, sjøfugl og geologi gjennom bunnkartleggingsprogrammet MAREANO, sjøfuglprogrammet SEAPOP og innsamling av seismikkdata om petroleumsressurser under havbunnen. Størst innsats har vært rettet mot områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, samt området Eggakanten. Områdene ble valgt ut i 2006 fordi de var interessante for petroleumsvirksomheten, samtidig som de var identifisert som særlig verdifulle og sårbare områder.

Det gis i meldingen en gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget og miljøstatus, spesielt i de særlige og verdifulle områdene. De viktigste konklusjonene om miljøtilstanden er:

• Barentshavet er et rent og rikt hav.

• De store fiskebestandene er i god forfatning.

• Forvaltningsplanområdet har i all hovedsak et lavt forurensingsnivå.

• Havklimaet er i endring; økende havforsuring, økende havtemperatur, avtagende utbredelse av havis.

• Mengden dyreplankton har avtatt de siste tre år, mens det ikke er noen klar trend for planteplankton.

• De fleste sjøfuglbestandene er i nedgang.

• De isavhengige selartene og enkelte fiskebestander har negative utviklingstrekk.

• Kunnskapen om havbunn og forekomst av bunnlevende arter er bedret gjennom MAREANO-kartlegging, og nye arter er oppdaget. Kunnskapen om sjøfugl er bedret gjennom kartlegging og overvåking i regi av SEAPOP-programmet.

• Høy miljøverdi i de særlig verdifulle og sårbare områdene er blitt ytterligere bekreftet og styrket.

Kunnskap om økosystemet i Barentshavet–Lofoten er generelt omfattende, men på flere områder er det fortsatt kunnskapsbehov. Man ønsker mer kunnskap om tempoet og effekter av klimaendringer, havforsuring og de faktorene som påvirker motstandskraften mot endringer i økosystemene i Barentshavet–Lofoten. Det er også behov for mer kunnskap om hvordan effekter av havforsuring og klimaendringer kan samvirke med hverandre og med effekter av menneskelige næringsaktiviteter som bl.a. fiskerier, petroleumsvirksomhet og skipstrafikk, samt reiseliv, marin bioprospektering og mulig fremtidig havenergi og mineralleting på havbunnen.

Risiko for forurensning

Det er et relativt lavt aktivitetsnivå i havområdet Barentshavet–Lofoten, og sannsynligheten for akutt forurensning er vurdert fortsatt å være lav for skipsfart og petroleumsvirksomhet. Oversikt over historiske akutte utslipp i petroleumsvirksomheten på norsk sokkel, sammenstilt med ulike aktivitetsindikatorer, viser imidlertid at det ikke er en direkte lineær sammenheng mellom aktivitetsnivå og antall eller alvorlighetsgrad av akutte utslipp. Aktivitetsnivå som risikopåvirkende faktor må derfor ikke tillegges for stor vekt.

Det er i grunnlaget for forvaltningsplanen utarbeidet utslippsscenarioer som ligger til grunn for modelleringer av oljens drift og spredning, samt analyser av miljørisiko knyttet til akutte oljeutslipp for utvalgte utslippspunkter i områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. De fleste av scenarioene er for petroleumsvirksomhet (og petroleumsrelatert skipstrafikk). I tillegg er det modellert en hendelse med et alvorlig skipsforlis sørvest av Røst.

For skipstrafikk er det ventet en generell økning i utseilt distanse for de fleste skipstyper, med en markant økning for store gasstankere og store oljetankere. For fiskefartøyer er det imidlertid ventet nedgang. Aktivitetsnivået for petroleumsvirksomhet i forvaltningsplanområdet er foreløpig lavt, med ett gassfelt i produksjon (Snøhvit) og et oljefelt under utbygging (Goliat). Per i dag er ulykkesrisikoen og sannsynligheten for akutt oljeforurensning fra petroleumsvirksomhet i området lav.

Samlet belastning

Departementet mener en vurdering av samlet belastning på økosystemets struktur, virkemåte, produktivitet og naturmangfold tilsier at det ikke er skjedd endringer på økosystemnivå i havområdet siden 2006, til det er også tidsspennet for kort. For de enkelte elementene i økosystemet er den samlede belastningen vurdert til å være størst for koraller, svamp og sjøfjærsamfunn, sjøfugl, isavhengige selarter og de fiskebestandene som har en dårlig bestandssituasjon. Bestandsnedgang hos sjøfuglartene lomvi og krykkje som følge av for stor samlet belastning, peker seg spesielt ut i denne sammenheng.

Ut fra dagens kunnskap er hovedutfordringene i perioden fram mot 2020 langtransportert forurensing, klimaendringer og havforsuring, nedgangen i sjøfuglbestandene, håndtering av risiko for akutt oljeforurensing og videreutvikling av de ulike leddene i en økosystembasert ressursforvaltning.

Kartlegging av havbunn gjennom MAREANO-programmet har påvist en rekke forekomster av bunnfauna som korallrev, korallskog, svamp- og sjøfjærarter. Regjeringen vil prioritere videre kartlegging i områder der det er stor sannsynlighet for å finne blant annet koraller. Videre vil regjeringen innføre regelverk i norske havområder generelt om at båter med bunntrål og annen bunnslepende redskap må forlate området dersom bifangster av svamp og koraller overstiger en viss fastsatt mengde, samt sørge for oppdatert kartfesting og kunngjøring av korallrev og annen sårbar bunnfauna på sjøkart.

Det er behov for ytterligere kunnskap om årsaker til nedgangen i sjøfuglbestandene, og gjennomføring av tiltak på områder der belastning på sjøfugl fra menneskelige aktiviteter eventuelt viser seg å være et problem. Regjeringen vil blant annet videreutvikle en systematisk overvåking av de viktigste sjøfuglbestandene og øke kunnskapen om bakgrunnen for nedgang i sjøfuglbestandene.

Regjeringen fastla i St.meld. nr. 8 (2005–2006) rammer for petroleumsaktivitet i forvaltningsplan-området. Regjeringen varslet at disse rammene vil bli vurdert på nytt med utgangspunkt i det kunnskapsgrunnlaget som foreligger i forbindelse med jevnlig oppdatering av forvaltningsplanen, første gang i 2010.

Det vises i meldingen til regjeringens politiske plattform for stortingsperioden 2009–2013, hvor man ikke vil åpne for petroleumsaktivitet utenfor Lofoten og Vesterålen (Nordland VI og VII og Troms II) i denne stortingsperioden. Man vil ta stilling til hvorvidt det skal gjennomføres en konsekvensutredning for petroleumsvirksomhet i forbindelse med denne første oppdateringen.

Regjeringen fremholdt i St.meld. nr. 37 (2008–2009) at man vil vurdere om det skal settes i gang en åpningsprosess, herunder konsekvensutredning for petroleumsvirksomhet i kystsonen, nordlig del i Norskehavet. I St. meld. 10 (2010–2011) fremgår disse vurderingene som del av nye rammer for petroleumsvirksomheten, - og de skal erstatte rammene fra St.meld. nr. 8 (2005–2006).

Måloppnåelse. Nye tiltak for bærekraftig bruk og beskyttelse av økosystemene

Forvaltningsplanen skal være et verktøy både for å tilrettelegge for verdiskaping og for å opprettholde miljøverdiene i havområdet.

Det er i forvaltningsplanen fastsatt generelle mål for perioden frem til 2020 for en rekke tema, blant annet helse- og miljøfarlige kjemikalier og radioaktive stoffer, operasjonelle utslipp, forsøpling, trygg sjømat, håndtering av risiko ved akutt forurensning, forvaltning av særlig verdifulle og sårbare områder og naturtyper, forvaltning av arter og bevaring av marine naturtyper.

Regjeringen vil videreføre arbeidet med en helhetlig og økosystembasert forvaltning av Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten gjennom oppdateringen av forvaltningsplanen frem mot en revisjon av forvaltningsplanen i 2020.

Regjeringen vil – med hensyn til forvaltning og beskyttelse av naturtyper:

• Sikte på å fullføre kartleggingen av havbunn i Barentshavet–Lofoten innen 2020.

• Prioritere kartlegging av havbunnen langs Eggakanten og i andre områder der det med stor sannsynlighet kan forventes å finne forekomster av koraller eller andre sårbare bunnlevende organismer eller naturtyper.

• Innføre regelverk i norske havområder generelt om at båter med bunntrål og annen bunnslepende redskap må forlate området dersom bifangster av svamp og koraller overstiger en viss fastsatt mengde.

• Sørge for oppdatert kartfesting og kunngjøring av korallrev og annen sårbar bunnfauna på sjøkart.

• Etablere rutiner for løpende vurdering av eventuelle tiltak og regimer for å beskytte innrapporterte eller kartlagte forekomster av koraller, svampsamfunn, sjøfjærsamfunn eller andre sårbare bunnlevende organismer eller naturtyper.

• Lage en strategi for å nå målene om marint vern og beskyttelse i henhold til Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD).

Regjeringen vil – med hensyn til forvaltning og beskyttelse av arter:

• Videreutvikle en systematisk overvåking av de viktigste sjøfuglbestandene.

• Øke kunnskapen om bakgrunnen for nedgang i sjøfuglbestandene.

• Sikre at forvaltningen av levende marine ressurser tar utgangspunkt i økosystembetraktninger.

• Etablere en arbeidsgruppe bestående av sjøfugleksperter og havforskere som skal utrede sammenhengene mellom nedgangen i mange av sjøfuglbestandene og tilgangen på næring og foreslå eventuelle tiltak for å bedre næringstilgangen for sjøfugl.

• Kartlegge omfanget av bifangst av sjøfugl i fiskeriene.

• Kartlegge teknikker og teknologiske løsninger for å redusere bifangst av sjøfugl i fiskeriene og omfanget av bruken av disse.

• Vurdere særlige krav knyttet til redskap og fangstmetoder i fiskerier eller områder hvor bifangst av sjøfugl er et problem.

• Videreutvikle den systematiske overvåkingen og oppfølgingen av de levende marine ressursene i tråd med havressursloven.

• Fortsette oppbygging av fiskebestander som har dårlig bestandssituasjon, spesielt kysttorsk, uer, snabeluer og blålange.

Nye rammer for petroleumsvirksomhet i Barentshavet–Lofoten

Regjeringen har i vurderingen av rammer for petroleumsvirksomheten i Barentshavet og Lofoten lagt vekt på at disse områdene er verdifulle miljømessig, fiskerimessig og potensielt også petroleumsmessig. Regjeringen vil opprettholde leteaktiviteten etter olje og gass, og la oljeindustrien få tilgang til interessante letearealer innen miljømessig forsvarlige rammer. Regjeringen legger opp til kunnskapsinnhenting, særlig i store deler av den nordøstlige delen av Norskehavet, konsekvensutredning i Barentshavet syd og tilrettelegging for petroleumsvirksomhet i åpnede områder.

Følgende rammer for petroleumsvirksomheten skal gjelde i forvaltningsplanområdet Barentshavet–Lofoten:

• 1. Det nordøstlige Norskehav (Nordland I, III, IV, V, VI og VII, og Troms II):

• • I de åpnede deler av Nordland VI vil det ikke være petroleumsvirksomhet i denne stortingsperioden. Det vil heller ikke bli utlyst nye blokker i området i denne stortingsperioden. I forbindelse med kunnskapsinnhentingen for de uåpnede områdene, vil en vurdere behovet for en oppdatering av kunnskapsgrunnlaget også for åpnet areal.

  • Det gjennomføres ikke konsekvensutredning etter petroleumsloven i Nordland VII og Troms II og i uåpnede deler av Nordland IV, V og VI i denne stortingsperioden.

  • MAREANO-programmet skal fullføre kartleggingen av havbunnen i Nordland VI i 2011, og deretter i de øvrige områdene som ennå ikke er kartlagt.

  • Fullføre kartlegging og styrke overvåking av sjøfuglbestandene i området gjennom SEAPOP, og øke kunnskapen om hvordan disse påvirkes av menneskelig aktivitet.

  • Olje- og energidepartementet gjennomfører kunnskapsinnhenting om virkninger av petroleumsvirksomhet i uåpnede deler av Nordland IV, V, VI, VII og Troms II. Kunnskapen som samles inn, skal kunne brukes i en eventuell konsekvensutredning om petroleumsvirksomhet. Kunnskapen som samles inn, skal kunne brukes som grunnlag for neste oppdatering av forvaltningsplanen. Arbeidet vil starte opp raskt.

  • Temaene for kunnskapsinnhenting vil blant annet inkludere samfunns- og næringsmessige virkninger og ringvirkninger, herunder virkninger for reiseliv og fiskerinæringen. Temaene vil bli fastsatt i samspill med regionale og lokale myndigheter, sektormyndigheter og fagmiljøer. I uåpnede deler av Nordland IV og V vil det også være behov for å styrke kunnskapen om petroleumsressursene gjennom seismikkundersøkelser og andre geologiske datainnsamlinger i regi av Oljedirektoratet og i dialog med fiskerinæring og fiskerimyndigheter. Oljedirektoratet sammenstiller datapakker med relevant seismikk fra Nordland VI, VII og Troms II som legges ut for salg.

  • Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet gjennomfører kunnskapsinnhenting om virkninger og ringvirkninger av økt satsing på verdiskaping som reiseliv og fiskerirelaterte virksomheter. Kunnskapen som samles inn, skal kunne brukes som grunnlag for neste oppdatering av forvaltningsplanen. Arbeidet vil starte opp raskt. Temaene for kunnskapsinnhenting vil blant annet inkludere samfunns- og næringsmessige ringvirkninger fastsatt i samspill med regionale og lokale myndigheter.

  • Utvide TFO-området til å innbefatte alle blokkene i åpent areal i Nordland I, III, IV og V. Utvidelsen gjøres gjeldende fra TFO 2011. Miljø- og fiskerivilkårene fra forvaltningsplanen for Norskehavet gjelder.

• 2. Barentshavet:

  • a) Tidligere omstridt område vest for avgrensningslinjen

    • • Når overenskomsten med Russland om maritim avgrensning og samarbeid i Barentshavet og Polhavet er ratifisert i begge land, vil regjeringen igangsette en konsekvensutredning etter petroleumsloven med sikte på tildeling av utvinningstillatelser i det tidligere omstridte området vest for avgrensningslinjen i Barentshavet syd (sør for 74°30' N). Forutsatt at konsekvensutredningen gir grunnlag for det, vil regjeringen legge frem en stortingsmelding som anbefaler åpning av disse områdene for petroleumsvirksomhet.

      • MAREANO-programmet skal kartlegge havbunnen i det tidligere omstridte området vest for avgrensingslinjen i henhold til avgrensingsavtalen mellom Norge og Russland.

  • b) Kystsonen langs Troms og Finnmark til grensen mot Russland

    • I et belte på 35 km fra grunnlinjen langs kysten fra Troms II til grensen mot Russland, vil det ikke bli igangsatt petroleumsvirksomhet i denne stortingsperioden.

    • I området mellom 35 km og 65 km fra grunnlinjen, vil det ikke være tillatt med leteboring i oljeførende lag i perioden 1. mars – 31. august.

  • c) Tromsøflaket

    • På Tromsøflaket gjelder begrensninger for kystsonen som følger av punkt 2b.

    • På Tromsøflaket utenfor 65 km vil det ikke være tillatt med leteboring i oljeførende lag i perioden 1. mars – 31. august.

  • d) Eggakanten

    • Særlig følge opp det generelle kravet om at nye utvinningstillatelser skal kartlegge mulige korallrev og andre verdifulle bunnsamfunn som kan bli berørt ved petroleumsaktivitet i de aktuelle blokkene, og sikre at disse ikke skades av aktiviteten. I sårbare områder kan det stilles særskilte krav for å unngå skade.

  • e) Iskanten og polarfronten

    • I områdene ved iskanten og polarfronten skal det ikke igangsettes petroleumsvirksomhet i denne stortingsperioden.

  • f) Bjørnøya

    • Ikke igangsette petroleumsvirksomhet innenfor et belte på 65 km rundt Bjørnøya i denne stortingsperioden.

• 3. Utslipp til sjø:

  • Regulere utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten i forvaltningsplanområdet på samme måte som petroleumsvirksomhet på øvrige deler av norsk kontinentalsokkel.

• 4. Andre miljø- og fiskerivilkår:

  • Legge forvaltningsplanene til grunn for å fastsette miljø- og fiskerivilkår for petro-leumsvirksomheten i nye utvinningstillatelser. Frem til oppdateringen av forvaltningsplanen vil det ikke bli stilt ytterligere miljø og fiskerikrav for petroleumsvirksomheten i dette havområdet.

Tiltak for å redusere forurensning og marint søppel

Regjeringen vil - med hensyn til beredskap mot akutt forurensning:

• Bidra til videreutvikling av teknologi for deteksjon og kartlegging av utslipp.

• Bidra til å bygge opp kunnskap om dispergering, for bedre å kunne vurdere dispergering som bekjempingsstrategi ved statlige aksjoner.

• Bidra til å øke kunnskapen om effekt av beredskapstiltak og aktuelle oljetypers forvitrings-egenskaper som grunnlag for beredskapsplanlegging.

• Etablere et nasjonalt beredskapskonsept og innføre «Enhetlig ledelsessystem» (ELS) for å styrke samordning, rolleforståelse og aksjonsstyring.

• Kartlegge tilgjengelighet av mannskap og andre ressurser ved langvarige aksjoner i forvaltningsplanområdet.

• Kartlegge beredskapsbehov i kyst- og strandsone.

• Videreutvikle metoder for oljeoppsamling og strandrensing ved aksjoner i arktiske strøk og utvikle en operativ veileder for strandrensing.

• Se nærmere på kravstilling og tilsyn med kommunal beredskap.

• Utvikle bekjempelsesstrategier, bedre kunnskap om miljøeffekter ved bruk av oljebrenning, dispergeringsmidler og andre metoder for bekjempelse.

Regjeringen vil – med hensyn til langtransportert forurensning:

• Sikre at arbeidet med å redusere bruk og utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier gis høy prio-ritet i bistandsarbeidet og i samarbeidet med Russland.

• Delta aktivt i arbeidet med internasjonale konvensjoner, som den globale Stockholm-konvensjonen og den regionale langtransportkonvensjonen, og aktivt bidra til strenge reguleringer og til at flere miljøgifter inkluderes i avtalene.

• Prioritere arbeidet med å få på plass en global kvikksølvavtale under FNs miljøprogram (UNEP).

• Utføre kartleggings- og screeningsundersøkelser av nye forbindelser i Arktis.

• Sikre at undersøkelser i forvaltningsplanområdet bidrar med prøver til den nasjonale miljøprøvebanken.

Regjeringen vil – med hensyn til maritimt søppel:

• Kartlegge hvor stort omfanget av marin forsøpling er i forvaltningsplanområdet, hvilke effekter forsøplingen har og vurdere tiltak.

• Overvåke strandsøppel i utvalgte områder.

• Gjennomføre et rapporteringsprosjekt fra mottaksordning for avfall fra skip.

Styrking av kunnskapsgrunnlaget

MAREANO-programmet kartlegger dybde, bunnforhold, naturtyper og forurensning i norske havområder, og øker kunnskap om utbredelsen av naturtyper og arter og påvirkning på disse fra menneskelig aktivitet. Dette gir grunnlag for en bedre forvaltning og beskyttelse av sårbare naturtyper.

Regjeringen vil videreføre kartlegging av havbunn i norske havområder gjennom MAREANO-programmet. Regjeringen legger til grunn at videre kartlegging i Barentshavet og Norskehavet blant annet skal prioritere å kartlegge først de områdene som har eller kan ha store miljøverdier eller ressurser som kan påvirkes av eksisterende eller ny menneskelig aktivitet.

Kartlegging og overvåking av sjøfugl

Regjeringen vil styrke kartlegging og overvåking av sjøfugl i norske havområder, langs norskekysten og på Svalbard og Jan Mayen gjennom SEAPOP-programmet.

SEAPOP-programmet kartlegger og overvåker sjøfuglbestandene i norske havområder, og skal fremskaffe og vedlikeholde grunnleggende kunnskap om sjøfugl. Spesiell fokus skal rettes mot innhenting av data som gjør det mulig å modellere effekter av menneskelig aktivitet og skille disse fra det som primært skyldes naturlig variasjon. Denne kunnskapen skal gi grunnlag for en bedre forvaltning og beskyttelse av sjøfugl

Kartlegging og overvåking av forurensning

Regjeringen vil videreutvikle overvåkingen av forurensning og arbeidet med kartlegging og overvåking av fremmedstoffer i marine arter i Barentshavet–Lofoten. De etablerte overvåkningsprogrammene for forurensning er viktige for å styrke kunnskapen om forurensning og miljøgifter i norske havområder og i norsk sjømat. Slik kunnskap har betydning for både forvaltningen av økosystem og arter og for å kunne dokumentere at konsum av sjømat fra norske havområder er trygt.

Klimaendringer og havforsuring

Regjeringen vil skaffe bedre kunnskap om forsuringsutviklingen og om effektene av forsuring, både på enkeltarter, det biologiske mangfoldet og på omsetning og opptak av miljøfarlige stoffer.

Regjeringen vil styrke overvåking av havforsuringen og klimaendringene. Man vil styrke kunnskapen om tempoet og effekter av klimaendringer, hva som skaper irreversible endringer, hvor motstandsdyktig Barentshavet–Lofoten er for endringer, hvordan havforsuring påvirker økosystemene i havet og hvordan dette bidrar til den samlede belastningen på økosystemene. Man vil videre styrke utvikling av kunnskapen om effekter av havforsuring og klimaendringer med fokus på å finne og ta i bruk gode effektindikatorer.

For å få oversikt over omfanget av problemet og kunne lage prognoser for forventet utvikling vil man øke kunnskapen om samvirkende effekter av havforsuring og klimaendringer, og å få på plass en dekkende og langsiktig overvåking av endringene i surhetsgraden i havet og effektene av disse endringene.

Forvaltning av tidligere islagte områder vil være en ny utfordring dersom slike områder blir isfrie som følge av klimaendringer. Regjeringen vil sørge for tilstrekkelig kunnskap om miljøverdier før eventuell ny aktivitet igangsettes i tidligere islagte områder.

Samvirkende effekter av miljøgifter, klimaendringer og havforsuring

Regjeringen vil:

• Iverksette kunnskapsinnhenting om økologiske sammenhenger mellom ulike deler av de marine økosystemene.

• Styrke kunnskap om hvordan ulike påvirkninger fra menneskelig aktivitet, som klimaendringer og havforsuring, miljøgifter, fiskerier, skipstrafikk og petroleumsvirksomhet, virker sammen på økosystemene i havet

• Sørge for at det utvikles kunnskap om samvirkende effekter av havforsuring, klima og miljøgifter.

• Utvikle kunnskap om samvirkende effekter av flere miljøgifter.

Miljørisikoanalyser

Det er behov for å arbeide videre med kriterier for valg av scenarioer til bruk i miljørisikoanalyser som er knyttet til regionale eller overordnede vurderinger av oljeutslipp, og regjeringen vil sørge for videre kunnskapsutvikling for tema knyttet til miljørisiko.

Det er behov for å forbedre metoder for analysering av miljøkonsekvenser og miljørisiko knyttet til akutte oljeutslipp for fisk, sjøfugl, marine pattedyr og strand. Det er viktig å videreutvikle metodikk for å beregne tap på årsklasserekruttering av fisk som på en biologisk forsvarlig måte håndterer en romlig variasjon i overlevelse fra yngel til voksen fisk. Bedre kunnskap om årlige variasjoner for vandring og gyteområder er nevnt som en faktor som kan være med å redusere usikkerhet i miljørisikovurderinger.

Utvikling av indikatorer

Regjeringen vil videreføre arbeidet med utvikling av representative indikatorer for de ulike påvirkningene økosystemet utsettes for og hvilken effekt dette har på de ulike deler av økosystemet, samt referanseverdier og tiltaksgrenser i forvaltningsplanens overvåkingssystem.

Regjeringen vil utvikle effektindikatorer og påvirkningsindikatorer som også kan benyttes til å vurdere måloppnåelse, og man vil sikre at overvåkingsindikatorer som viser overskridelse av tiltaksgrense utløser vurdering av relevante tiltak

Havmiljøsamarbeidet med Russland – etablering av grunnlaget for et helhetlig norsk-russisk miljøovervåkingsprogram i Barentshavet

Havmiljøsamarbeidet med Russland utgjør den mest omfattende delen av det norsk-russiske miljøvernsamarbeidet, og har som formål å bidra til bevaring av havmiljøet i Barentshavet.

Miljøpåvirkningen i Barentshavet forventes å øke, spesielt i forbindelse med økt olje- og gassvirksomhet, fiskeri og skipsfart. Den samlede påvirkningen kan bli betydelig, noe som øker behovet for en koordinert innsats mellom Norge og Russland.

Regjeringen vil samarbeide med Russland om å etablere grunnlaget for et helhetlig norsk-russisk miljøovervåkingsprogram for Barentshavet, spesielt med tanke på å bidra til utformingen av en russisk forvaltningsplan for russisk del av Barentshavet. Regjeringen ønsker å videreutvikle havmiljøsamarbeidet med Russland med vekt på å utvikle det nødvendige kunnskapsgrunnlag og en helhetlig, mest mulig felles tilnærming til en forsvarlig forvaltning av Barentshavet.