I dokumentet ble følgjande fremma 27. april 2011:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å innføre skattefradrag for renhold, omsorg, håndverkertjenester
og andre serviceoppdrag i hjemmet, et såkalt ROS- og ROT-fradrag,
for å bekjempe svart arbeid og tilrettelegge for økt sysselsetting.»
Det vises til dokumentet for nærare utgreiing
og grunngjeving for forslaget.
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Thomas Breen, Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen,
leiaren Torgeir Micaelsen, Dag Ole Teigen og Laila Thorsen, frå
Framstegspartiet, Ulf Leirstein, Jørund Rytman, Kenneth Svendsen
og Christian Tybring-Gjedde, frå Høgre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe
og Jan Tore Sanner, frå Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen,
frå Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, frå Kristeleg Folkeparti,
Hans Olav Syversen, og frå Venstre, Borghild Tenden, syner
til at finansministeren har uttalt seg om forslaget i brev 18. mai
2011 til finanskomiteen. Brevet følgjer som vedlegg til denne innstillinga.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Venstre, tilrår
at forslaget ikkje vert vedteke.
Eit anna fleirtal,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti,
syner til forslaget der det mellom anna står at den svenske stat
får igjen 1,40 kroner for kvar krone som gis i ROT-frådrag. Dette fleirtalet er
samd med forslagsstillaren at om dette er tilfelle, ville det ha
vore eit interessant forslag. I brevet til komiteen syner finansministeren
til det svenske finansdepartementets anslag. I forbindelse med den
svenske regjeringas vårproposisjon for 2011 anslåast skatteutgiftene
knytt til ROT-tenester i 2010 til SEK 20 mrd. brutto og SEK 13 mrd.
netto. For RUT-tenester anslåast skatteutgiftene til SEK 2,1 mrd. brutto
og SEK 1,3 mrd. netto. Dette fleirtalet meiner det
er grunnlag for å anta at skatteutgiftene ville blitt svært store
her i Noreg òg. I tillegg til at det er ein mykje større del sjølveigarar
i Noreg enn i Sverige, har Noreg ei langt lågare arbeidsløyse, noko
som tilseier lågare sysselsettingseffekt òg dermed høgare netto skatteutgift.
Eit tredje fleirtal, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ser òg at eit slikt frådrag vil ha uheldige fordelingsverknadar,
da det er grunn til å tru at skattytarar med høge inntekter vil
utnytta frådraget i større grad enn dei med låge inntekter, slik
tilfellet er i Sverige.
Dette fleirtalet meiner dei store
pengane bør brukast på dei store oppgåvene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til begrunnelsen i forslaget, Dokument 8:140 S (2010–2011). Disse medlemmer viser
til at bygge-næringen og Skattebetalerforeningen stiller seg positive
til et slikt fradrag.
Disse medlemmer viser også til
at man i statsbudsjettsammenheng i Sverige, slik som i Norge, heller
ikke regner inn dynamiske effekter. Alle positive ringvirkninger
av denne ordningen er altså ikke regnet inn. Disse medlemmer setter
derfor mer lit til beregningene fra Sveriges Byggindustrier, enn
tallene finansministeren opplyser i sitt brev.
Disse medlemmer finner forøvrig
komiteens betegnelse «skatteutgifter» misforstått, ettersom en skatt
eller inntekt man ikke tar inn neppe kan anses som en utgift. En
slik forståelse av inntektsbegrepet må nødvendigvis betegnes som
underlig alle andre steder enn hos venstresiden i norsk politikk
og i Finansdepartementet. I Sverige benytter de da også ordet «Skattereduktion».
Disse medlemmer mener forslaget
vil føre til nye jobber, etablering av nye bedrifter, bedre konkurranse
og mindre svart arbeid. Disse medlemmer viser til
at det svenske Skatteverket anslår at det i løpet av 2009 er etablert
12 000 nye arbeidsplasser etter at begge fradragene ble innført.
Disse medlemmer viser til at
skattfradrag på hjemmetjenester, det såkalte RUT-fradraget, har skapt
flere tusen nye foretak i Sverige. Analyse fra Almega, NHO Services
søsterorganisasjon i Sverige, viser at rundt halvparten av disse
jobbene trolig ville blitt borte dersom RUT-fradraget ble fjernet.
Disse medlemmer er heller ikke
veldig imponert over finansministerens motargumenter som blant annet
går på et mer komplisert skattesystem og betydelig merarbeid. Disse
medlemmer kan ikke se at et slikt fradrag vil gjøre skattesystemet
vesentlig mer komplisert, og administrativt merarbeid vil i størst
grad ramme de som i dag utfører svart arbeid. Avgrensning burde
heller ikke være et stort problem dersom man legger fakturaer fra
håndverksbedrifter til grunn.
At noen såkalt rike skulle få større insentiver
til å kjøpe håndverkstjenester for derved å overføre noen av sine
midler til mindre velstående håndverkere og skape arbeidsplasser
ser disse medlemmer på som positivt snarere enn et
problem.
Etter disse medlemmers syn holder
ikke argumentet om at dette ble innført på grunn av finanskrisen
i Sverige, da det er innført enda et fradrag i den senere tid.
Disse medlemmer synes heller
ikke 47 tilfeller av feilaktig krevde fradrag er et alarmerende høyt
tall, snarere tvert imot.
Disse medlemmer må bare fastslå
at komiteens flertall gir uttrykk for at de finner det legitimt
å arbeide svart i Norge, og at regjeringen med Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti i spissen ikke er opptatt av å få flere
ut i arbeidslivet. Følgelig vil heller ikke komiteens flertall gi
flere unge uten utdannelse en mulighet til å få en yrkesutdannelse
eller motivere husholdninger til å kjøpe hvitt arbeid som gir arbeidstakere
rettigheter som sykepenger, uførerettigheter og pensjon, eller legge
til rette for næringsvirksom-het.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å innføre skattefradrag for renhold, omsorg, håndverkertjenester
og andre serviceoppdrag i hjemmet, et såkalt ROS- og ROT-fradrag,
for å bekjempe svart arbeid og tilrettelegge for økt sysselsetting.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til
at den svenske økonomien sto framfor helt andre utfordringer da
ROT-RUT-fradraget ble innført der enn norsk økonomi gjør i dag.
Sverige hadde stor arbeidsledighet og det var viktig å få fart på
økonomien etter finanskrisen. I Norge er sysselsettingen høy, og
vår utfordring er å finne ledig arbeidskraftkapasitet og å bruke
den riktig. I Norge er også en langt større andel av befolkningen
enn i Sverige eiere av egen bolig. Disse medlemmer merker
seg også at statsråden i brev til komiteen peker på et gunstigere
skatteregime ved salg av bolig i Norge enn i Sverige. Disse
medlemmer ser på bolig som helt sentral for velferd og økonomisk
trygghet for de fleste nordmenn. Nordmenn investerer og bruker mye
ressurser på bolig. Dette er naturlig og ikke grunn til å være bekymret
over, slik mange økonomer i den offentlige debatt er, men disse
medlemmer ser det som viktig at man heller ikke skaper nye,
sterke skatteinsentiver som vil øke investeringsnivået ytterligere. Disse
medlemmer ser det derfor ikke som riktig å utrede eller
innføre et ROS- og ROT-fradrag i Norge nå.
Disse medlemmer vil heller prioritere
å senke det generelle skattenivået for vanlige lønnsinntekter samt
å fjerne formuesskatten framfor å innføre nye skattefradrag. Disse medlemmer ser
derimot på utfordringen innen pleie og omsorg av eldre som stor.
Samfunnet og den enkelte har felles interesse i at eldre kan bo hjemme
så lenge som mulig. Disse medlemmer mener derfor
at det kan være aktuelt å vurdere å innføre et målrettet skattefradrag
for eldre med behov for hjelp i hjemmet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at ROT-fradraget i Sverige er et typisk
konjunkturtiltak for å få fart på svensk økonomi i forbindelse med den
internasjonale finanskrisen. I så måte har tiltaket vært vellykket
i Sverige. Disse medlemmer viser imidlertid til at
det svenske Finanspolitiska rådet i sin årsrapport for 2010 skriver:
«De samhällsekonomiska argumenten är starkare för
ett permanent RUT-avdrag (vask etc) än för ett permanent ROT-avdrag
(håndverkstjenester). Det bör prövas om ROT-avdraget ska finnas
kvar när konjunkturen vänder uppåt».
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil
understreke at det er behov for tiltak som kan redusere omfanget
av svart arbeid i Norge. For Kristelig Folkeparti er det et viktig mål
å sikre ordnede arbeidsforhold og sosiale rettigheter for alle for
å hindre utnyttelse av arbeidstakere. Dette medlem viser
til at statsråden i sitt svarbrev til komiteen omtaler skattefradrag
for oppussings- og husholdningstjenester som et mulig effektivt
tiltak mot svart arbeid. Dette medlem er også opptatt
av å gjøre hverdagen for familiene enklere, og bedre mulighetene
for at både kvinner og menn kan kombinere familie- og arbeidsliv.
Dette medlem viser til at Sverige
har innført et såkalt RUT-fradrag («rengöring, underhåll och tvätt»)
og et ROT-fradrag («reparasjon, ombyggnad och tilbyggnad»). Det
svenske finansdepartementet anslår ifølge finansministerens brev
til komiteen om saken, at netto skatteutgift er drøyt SEK 1 mrd.
for RUT-fradraget og SEK 13 mrd. for ROT-fradraget. ROT-fradraget
må dessuten vurderes i lys av at gjeldende skattlegging av investering
i bolig allerede er svært gunstig i Norge. En slik ordning vil ytterligere favorisere
investering i bolig fremfor investering i annen finanskapital.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag
om skattefradrag for renholds- og omsorgstjenester i hjemmet, for
eksempel tilsvarende det svenske RUT-fradraget.»
Komiteens medlem fra Venstre er
enig i at det ikke er behov for å innføre en ROT- eller RUT-ordning
i Norge, men mener at det kan være aktuelt å innføre en ordning
med skattefradrag for energieffektiviseringstiltak i private hjem.
Dette medlem har med interesse
merket seg at kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete
i VG 19. mai 2011 tar til orde for et slikt skattefradrag for energieffektiviseringstiltak
i private hjem.
I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet
for 2011 stilte Venstre spørsmål om det samme og fikk den gang til
svar at «Etablering av en slik ordning vil kreve en omfattende gjennomgang
og vurdering av flere forhold, blant annet når det gjelder hvilke
tiltak som skal kvalifisere for å være energisparende, hvilke kvalifikasjonskrav
det skal stilles til de som skal utføre slike tiltak, og hvordan
et slikt fradrag kan innpasses i systemet for ligning av personlige skattytere.
De utredningene som bør foretas i en slik sammenheng, går ut over
rammene for hva som praktisk og tidsmessig kan gis som lovteknisk
bistand i forbindelse med spørsmål til statsbudsjettet. Av samme
grunn er det heller ikke mulig å gi et provenyanslag for en slik
ordning».
Det samme svaret gir departementet 20. mai 2011
til Venstres stortingsgruppe på tilsvarende spørsmål i forbindelse
med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett. Dette medlem støtter helhjertet
opp om forslaget fra Navarsete, men ser at dette åpenbart er et
forslag som ikke er drøftet i regjeringen all den tid departementet
i praksis «skyter ned forslaget» dagen etter at det er fremmet i
VG.
Dette medlem viser imidlertid
til at Venstre, i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett
2011, Innst. 420 S (2010–2011), har fremmet følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med
statsbudsjettet for 2012 om å legge fram en ordning med skattefradrag
for energieffektiviseringstiltak i private bygg (materiellkostnader og
arbeidskostnader) på inntil 50 000 kroner.»
Forslag frå Framstegspartiet:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å innføre skattefradrag for renhold, omsorg, håndverkertjenester
og andre serviceoppdrag i hjemmet, et såkalt ROS- og ROT-fradrag,
for å bekjempe svart arbeid og tilrettelegge for økt sysselsetting.
Forslag frå Kristeleg Folkeparti:
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag
om skattefradrag for renholds- og omsorgstjenester i hjemmet, for
eksempel tilsvarende det svenske RUT-fradraget.
Komiteen har elles
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjere slikt
vedtak:
Dokument 8:140 S (2010–2011) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson, Laila Marie Reiertsen,
Vigdis Giltun, Per Sandberg, Harald T. Nesvik og Christian Tybring-Gjedde
om skattefradrag for håndverkstjenester og serviceoppdrag utført
i egen bolig for å bekjempe svart arbeid og å tilrettelegge for økt
sysselsetting – vert ikkje ved-teke.
Jeg viser til brev av 5. mai 2011 med vedlagt representantforslag
140 S (2010-2011) fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson,
Laila Marie Reiertsen, Vigdis Giltun, Per Sandberg, Harald T. Nesvik
og Christian Tybring-Gjedde om skattefradrag for håndverkstjenester
og serviceoppdrag utført i egen bolig for å bekjempe svart arbeid
og å tilrettelegge for økt sysselsetting. Det foreslås at Stortinget
skal be regjeringen fremme forslag om å innføre skattefradrag for
renhold, omsorg, håndverkertjenester og andre serviceoppdrag i hjemmet,
et såkalt ROS- og ROT-fradrag.
Representantene viser til det svenske husfradraget,
som består av ROT-fradraget ("Reparasjon, Ombyggnad og Tillbyggnad")
og RUT-fradraget ("Rengöring, Underhåll og Tvätt"). ROT-fradraget
omfatter bl.a. oppussingsarbeid, mens RUT-fradraget omfatter husholdningstjenester
som husrengjøring, klesvask, enklere hagearbeid samt barnepass og
annet tilsyn. Forslagsstillerne betegner RUT-fradraget som ROS-fradraget
på norsk, som da er en forkortelse for renhold, omsorg og serviceoppdrag.
I den svenske ordningen er skattereduksjonen
50 pst. av arbeidskostnadene. Maksimumsbeløpet er SEK 50 000 per
person per år og gjelder samlet for ROT og RUT. Skattereduksjonen
gis ved at det offentlige betaler oppdragstakeren et beløp tilsvarende
skattereduksjonen, og at oppdragstakeren dermed krever inn et tilsvarende
lavere beløp fra kjøperen av tjenesten.
Hvis det hadde forholdt seg slik som forslagsstillerne
viser til, at den svenske stat får igjen 1,40 kroner for hver krone
som gis i ROT-fradrag, så ville det unektelig ha vært et argument
for å se nærmere på om en tilsvarende ordning kunne gi lignende
virkning i Norge. Dette anslaget, som er framsatt av Sveriges Byggindustrier,
stemmer imidlertid dårlig med det svenske finansdepartementets eget
anslag. I forbindelse med den svenske regjeringens vårproposisjon
for 2011 anslås skatteutgiften knyttet til ROT-tjenester i 2010
til SEK 20 mrd. brutto og SEK 13 mrd. netto. For RUT-tjenester anslås
skatteutgiften til SEK 2,1 mrd. brutto og SEK 1,3 mrd. netto. Netto
skatteutgift, særlig for ROT-tjenestene, er dermed betydelig i Sverige.
Det er grunn til å anta at skatteutgiften ved
ROT-tjenester ville bli betydelig også i Norge. Et moment som kan
bidra til ytterligere å øke skatteutgiften i Norge sammenlignet
med Sverige, er at andelen selveiere er større i Norge (leietakere har
ikke adgang til ROT-fradrag i Sverige). Norge har også langt lavere
arbeidsledighet enn Sverige, noe som isolert sett tilsier lavere
sysselsettingseffekt og dermed høyere netto skatteutgift av et slikt
tiltak i Norge enn i Sverige.
Skattefradrag for oppussings- og husholdningstjenester
vil vri forbruket i retning av de sektorer som omfattes av skattefradragsordningen
og bort fra de sektorer som ikke er omfattet. På den annen side
kan innføring av en slik fradragsordning ha positive sider ved at
det kan redusere vridninger i retning av ikke beskattet arbeid,
enten i form av husholdningenes arbeid i eget hjem eller ved "svart"
arbeid. På grunn av skatt kan arbeid i den uformelle økonomien være privatøkonomisk
lønnsomt, selv om det er mindre produktivt enn arbeid i den regulære
markedsøkonomien. Det er rimelig å anta at husfradrag over tid vil
kunne bidra til å øke arbeidstilbudet i den regulære økonomien og
redusere omfanget av den "svarte" økonomien. På den annen side vil
fradraget også omfatte tjenester som til nå er blitt utført hvitt
og uten skattefradrag.
En fradragsordning for vedlikehold av bolig
vil forsterke incentivene til å investere i bolig. Fradraget er
ikke knyttet til opptjening av skattepliktig inntekt og innebærer
dermed et brudd på prinsippet om symmetri i skattesystemet. Det svenske
ROT-fradraget må forøvrig ses i sammenheng med øvrige sider av det
svenske skattesystemet. Sverige har bl.a. en noe mindre gunstig gevinstbeskatning
av helårs- og fritidsboliger enn Norge.
Fradraget vil ha uheldige fordelingsvirkninger. Det
er grunn til å anta at skattytere med høye inntekter vil utnytte
fradraget i større grad enn de med lave inntekter, slik tilfellet
er i Sverige. Av den totale skattereduksjonen for RUT-tjenester
i 2009 gikk 64 pst. til den firedelen av husholdningene som hadde
høyest inntekter innenfor fire husholdningstyper (hhv. samboende
og enslige med og uten barn).
Et fradrag for oppussingstjenester vil ventelig føre
til økt knapphet på håndverkere og økte priser på håndverkertjenester.
Innføringen av ordningen i Sverige var knyttet til lav aktivitet
i byggnæringen og høy arbeidsledighet under finanskrisen i 2009.
Slik er ikke situasjonen i Norge i dag.
Skattefradrag for oppussings- og husholdningstjenester
vil gi et omfattende administrativt merarbeid for ulike aktører
og bidra til å komplisere skattesystemet. Omfanget av arbeidet og hvordan
byrden vil bli fordelt, vil avhenge av den konkrete utformingen
av ordningen. En må uansett forvente at skattemyndighetene vil få
økt arbeidsbyrde og at de må tilføres ressurser dersom ordningen
innføres.
Dersom fradragsordningen skal være et effektivt tiltak
mot svart arbeid, bør ordningen baseres på at også tjenesteyteren
får oppgaveplikt. Dermed vil fradragsordningen kunne innpasses i
systemet med forhåndsutfylt selvangivelse. Et slikt opplegg med
tredjemannsoppgaver vil også kunne bidra til å hindre misbruk. Men
uansett vil en fradragsordning måtte medføre nye innberetningsrutiner
mv. og virke kompliserende.
Et potensielt problem er knyttet til avgrensningen
av hvilke tjenester som faller innenfor og utenfor en slik skatteletteordning.
Slik avgrensning kan være vanskelig og vil også kunne føre til at
ulike bransjer stadig vil arbeide for å påvirke utformingen og praktiseringen
av ordningen. Vanskelige avgrensninger kan også medføre at ordningen
brukes på måter som kan ligge i grenselandet mellom det lovlige
og ulovlige.
Fra Sverige rapporteres det også om juks med fradrag.
Per første halvår 2010 skal Skatteverket ha anmeldt 47 tilfeller
av falske søknader om fradrag. Utbetalinger på nær SEK 40 mill.
skal være stoppet, og ytterligere SEK 45 mill. skal være krevd tilbakebetalt.
Som påpekt er det en rekke betenkeligheter knyttet
til et slikt tiltak. Det vil også være i strid med et av hovedprinsippene
for skattereformen av 2004-2006 om brede skattegrunnlag og færrest mulig
fradrag for utgifter som ikke er knyttet til opptjening av inntekt.
Med den informasjonen som vi har i dag, har Regjeringen heller ikke grunnlag
for å foreslå skattefradrag for oppussings- og husholdningstjenester
i Norge.
Oslo, i finanskomiteen, den 10. juni 2011
Torgeir Micaelsen |
Gunvor Eldegard |
leder |
ordfører |