1. Dissenser i regjeringen

Det har vært to dissenser i regjeringen i perioden 1. juli–31. desember 2010.

Utenriksdepartementet tilrådde i statsråd 10. desember 2010:

«At Deres Majestet godkjenner og skriver under et framlagt forslag til proposisjon til Stortinget om samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2006/24/EF om lagring av data fremkommet ved bruk av offentlige elektronisk kommunikasjonstjeneste eller offentlig elektronisk kommunikasjonsnett (datalagringstjeneste).»

Tilstedeværende statsråder fra Sosialistisk Venstreparti (statsrådene Halvorsen og Aasland) og tilstedeværende statsråder fra Senterpartiet (statsrådene Navarsete, Meltveit Kleppa, Riis-Johansen og Brekk) uttalte:

«Etter en samlet vurdering har vi kommet til at vi ikke kan gi vår tilslutning til tilrådingen om samtykke til deltakelse i EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2006/24/EF av 15. mars 2006 om lagring av data fremkommet ved bruk av elektronisk kommunikasjon (datalagringsdirektivet). Vi legger særlig vekt på at datalagringsdirektivet etter vårt syn er en betydelig krenkelse av den enkelte borgers personvern.

Vi er bekymret for at systematisk, mer omfattende lagring av data enn i dag, kan bidra til å redusere det vern av personlig integritet som er en del av rettsstatens rammer og som blant annet er forankret i EMK og personvernlovgivningen. Vi er videre bekymret for at omfattende lagring av kommunikasjonsdata kan føre til at enkelte legger begrensninger på sin ytringsfrihet. Med store mengder kommunikasjonsdata lagret over lang tid, mener vi også at faren øker for at dataene brukes til andre formål enn de er tiltenkt.

Vi mener dessuten datalagringsdirektivet ikke er forholdsmessig og stiller spørsmål ved hvor egnet direktivet er til å nå formålet, og om det svarer til nytten for politiet. Vi viser til at nytten for politiet er omdiskutert og kjernen i EU-kommisjonens pågående evaluering av direktivet. Vi har en prinsipiell motstand mot omfattende lagring av opplysninger om alle borgere, og at tilbyderne pålegges å lagre data som de ikke selv har saklig behov for i sin virksomhet.

Vi vil også vise til at det i regjeringens politiske plattform slås fast at Sosialistisk Venstrepartis og Senterpartiets statsråder og stortingsrepresentanter stilles fritt i denne saken.»

Et flertall av regjeringens medlemmer, tilstedeværende statsråder fra Arbeiderpartiet (statsrådene Støre, Faremo, Johnsen, Strøm-Erichsen, Storberget, Schjøtt-Pedersen, Huitfeldt, Aasrud og Berg-Hansen) støttet utenriksministerens tilråding.

Hans Majestet bifalt flertallets tilråding.

Justis- og politidepartementet tilrådde i statsråd 10. desember 2010:

«At Deres Majestet godkjenner og skriver under et framlagt forslag til proposisjon til Stortinget om lov om endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. (gjennomføring av EUs datalagringsdirektiv i norsk rett). »

Tilstedeværende statsråder fra Sosialistisk Venstreparti (statsrådene Halvorsen og Aasland) og tilstedeværende statsråder fra Senterpartiet (statsrådene Navarsete, Meltveit Kleppa, Riis-Johansen og Brekk) uttalte:

«Etter en samlet vurdering har vi kommet til at vi ikke kan gi vår tilslutning til tilrådingen om gjennomføring av direktiv 2006/24/EF av 15. mars 2006 om lagring av data fremkommet ved bruk av elektronisk kommunikasjon (datalagringsdirektivet) i norsk rett. Vi legger særlig vekt på at datalagringsdirektivet etter vårt syn er en betydelig krenkelse av den enkelte borgers personvern.

Vi er bekymret for at systematisk, mer omfattende lagring av data enn i dag, kan bidra til å redusere det vern av personlig integritet som er en del av rettsstatens rammer og som blant annet er forankret i EMK og personvernlovgivningen. Vi er videre bekymret for at omfattende lagring av kommunikasjonsdata kan føre til at enkelte legger begrensninger på sin ytringsfrihet. Med store mengder kommunikasjonsdata lagret over lang tid, mener vi også at faren øker for at dataene brukes til andre formål enn de er tiltenkt.

Vi mener dessuten datalagringsdirektivet ikke er forholdsmessig og stiller spørsmål ved hvor egnet direktivet er til å nå formålet, og om det svarer til nytten for politiet. Vi viser til at nytten for politiet er omdiskutert og kjernen i EU-kommisjonens pågående evaluering av direktivet. Vi har en prinsipiell motstand mot omfattende lagring av opplysninger om alle borgere, og at tilbyderne pålegges å lagre data som de ikke selv har saklig behov for i sin virksomhet.

Vi vil også vise til at det i regjeringens politiske plattform slås fast at Sosialistisk Venstrepartis og Senterpartiets statsråder og stortingsrepresentanter stilles fritt i denne saken.»

Et flertall av regjeringens medlemmer, tilstedeværende statsråder fra Arbeiderpartiet (statsrådene Støre, Faremo, Johnsen, Strøm-Erichsen, Storberget, Schjøtt-Pedersen, Huitfeldt, Aasrud og Berg-Hansen) støttet justisministerens tilråding.

Hans Majestet bifalt flertallets tilråding.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet, lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen og fra Venstre, Trine Skei Grande, merker seg at det har vært to dissenser i regjeringen i den aktuelle perioden.

2. Komiteens gjennomgang av benådningssaker i perioden 1. juli til 31. desember 2010

Stortinget har 31. mai 2011 mottatt følgende redegjørelse fra Justis- og politidepartementet om benådningssøknader innvilget i statsråd i perioden 1. juli til 31. desember 2010:

«Stortingets gjennomgåelse av benådningssaker i tiden fra 1. juli 2010 til 31. desember 2010

Justisdepartementet viser til referatprotokollen for 2. halvår 2010 med benådningsforedrag m.v. og skal få gi en tallmessig oppstilling over benådningssaker for ovennevnte tidsrom.

Vedrørende straff ilagt for forbrytelse og forseelse mot den alminnelige straffelov og en rekke særlover, er det i 2. halvår 2010 i statsråd innvilget 12 søknader om benådning med slik avgjørelse:

A. Frihetsstraff: Benådning uten prøvetid	1
Benådning til betinget straff med prøvetid på 2 år, jf. strl. §§ 52-54	7
Benådning til løslatelse på prøve hvor soning er påbegynt	3
Benådning til betinget straff med prøvetid + ubetinget bot	0
	11
B. Bøter: Hel eller delvis benådning eller betinget benådning	1
	12

I henhold til kongelig resolusjon av 5. juni 1981 om delegasjon av Kongens myndighet etter Grunnlovens § 20 til å avslå søknader om benådning til Justisdepartementet, har departementet i samme tidsrom avslått 50 søknader om benådning slik:

A. Frihetsstraff:	27
B. Bøter:	23
	50»

Komiteen har ingen merknader.

3. Komiteens gjennomgang av forskrifter fastsatt og opphevet i statsråd i perioden 1. juli–31. desember 2010

Følgende forskrifter er fastsatt, endret eller opphevet i statsråd i perioden 1. juli til 31. desember 2010:

Arbeidsdepartementet

Forskrift om endringer i forskrift 30. november 1990 nr. 944 om dykking.

Forskrift om årlig regulering av medlemspremien i pensjonstrygden for fiskere.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Forskrift om opphevelse av forskrift og delegering fastsatt med hjemmel i lov 16. juni 1972 nr. 47 (markedsføringsloven).

Forskrift om overgangsbestemmelser til lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester mv.

Finansdepartementet

Forskrift om opphevelse av forskrift 26. juni 2003 nr. 865 om statens petroleumsforsikringsfond.

Fiskeri- og kystdepartementet

Forskrift om endring i forskrift 13. oktober 2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften).

Forskrift om endring av forskrift 13. oktober 2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften), forskrift 7. november 2003 nr. 1309 om spesielle kvoteordninger for kystfiskeflåten og forskrift 4. mars 2005 nr. 193 om strukturkvoteordning mv. for havfiskeflåten.

Forskrift om endring i forskrift 13. oktober 2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst.

Forskrift om registrering som kjøper av fangst.

Fornyings-, administrasjons- og kirke-departementet

Forskrift om endring av forskrift 7. april 2006 nr. 402 om offentlige anskaffelser.

Forskrift om endring av forskrift 7. april 2006 nr. 403 om innkjøpsregler i forsyningssektorene (vann- og energiforsyning, transport og posttjenester).

Forskrift om mellombels unnatak frå konkurranseloven for avtaler om klinisk veterinærvakt.

Forskrift om endring i forskrift 7. november 2003 nr. 1323 om pensjonsordning for sametingsrepresentanter.

Forskrift om endring i forskrift 29. april 2005 nr. 367 om unntak fra konkurranseloven § 10 for samarbeid ved omsetning av bøker.

Forsvarsdepartementet

Forskrift om objektsikkerhet.

Forskrift om utskrivning og verneplikt (vernepliktsforskriften).

Helse- og omsorgsdepartementet

Forskrift om strålevern og bruk av stråling.

Forskrift om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien).

Forskrift om endring i forskrift 18. desember 2009 nr. 1640 om registre for administrering og samordning av syketransport (syketransportregisterforskriften).

Justis- og politidepartementet

Forskrift om endringer i forskrift 11. oktober 1985 nr. 1810 om postforkynning.

Forskrift om forlengelse av prøveordningen med narkotikaprogram med domstolskontroll.

Forskrift om endring i forskrift 20. desember 1996 nr. 1161 (advokatforskriften).

Forskrift om endring av forskrift 28. juni 1985 nr. 1679 om ordningen av påtalemyndigheten (påtaleinstruksen).

Forskrift om endring av forskrift om at passloven § 6 annet ledd og § 6a skal omfatte diplomatpass, spesialpass og tjenestepass mv.

Kommunal- og regionaldepartementet

Forskrift om endring i forskrift 3. september 2010 om ikraftsetting av lov 3. september 2010 nr. 54 om endringer i burettslagslova mv.

Kulturdepartementet

Forskrift om endringer i forskrift 28. februar 1997 nr. 153 om kringkasting til kringkastingsloven (lov 4. desember 1997 nr. 127).

Forskrift om endring i forskrift 27. februar 2009 nr. 238 om grasrotandel.

Kunnskapsdepartementet

Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager.

Miljøverndepartementet

Forskrift om endring i forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt.

Forskrift om fredning av Sør-Gjæslingan kulturmiljø.

Forskrift om overgangsbestemmelser etter naturmangfoldloven § 77 i forbindelse med erstatning ved vedtak om vern av område som nasjonalpark eller landskapsvernområde etter den tidligere naturvernloven.

Forskrift om fredning av Jan Mayen naturreservat.

Forskrift om endring i to forskrifter om verneområder på Svalbard.

Verneforskrifter for 26 områder i fylkene Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Sogn og Fjordane, Oslo og Akershus, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder.

Olje- og energidepartementet

Forskrift om endring av forskrift 25. juni 1976 nr. 05 om fastsetting av normpriser.

Samferdselsdepartementet

Forskrift om gjennomføring i norsk rett av EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 4a (forordning (EF) nr. 1370/2007) om offentlig persontransport med jernbane og på vei og om oppheving av rådsforordning (EØF) nr. 1191/69 og 1107/70

Komiteen viser til forskriftene som er fastsatt i statsråd i perioden 1. juli til 31. desember 2010. Komiteen viser videre til at departementene rutinemessig oversender oversikt over forskrifter gitt ved delegert fullmakt.

Stortingets utredningsseksjon har på oppdrag fra komiteen gjennomgått forskrift 9. juli 2010 nr. 1087 om kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt og forskrift 17. desember 2010 om samordnet behandling mot lakselus vinteren og våren 2011. Siktemålet har vært å undersøke om forskriftene er utformet i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger. Komiteen har på bakgrunn av den gjennomgangen som er foretatt, ikke funnet grunnlag for merknader til de forskrifter som er fastsatt i perioden 1. juli til 31. desember 2010.

Komiteen viser til at en ved to tilfeller har funnet etterfølgende retting av saker som er behandlet i statsråd. Rettingen er skjedd ved ett tilfelle av skrivefeil og ett tilfelle av feil henvisning. Komiteen viser til sitt brev av 6. juni 2011 til statsminister Jens Stoltenberg, hvor en ber om statsministerens kommentar til de to håndskrevne rettingene. I statsministerens svar til komiteen bekrefter han at i tilfeller hvor det oppdages feil i tilrådningsposten, er hovedregelen at feilen rettes ved at det fremmes en ny kongelig resolusjon. Statsministeren viser imidlertid til at det er etablert en praksis for at åpenbare skrivefeil og lignende i en viss utstrekning kan rettes uten at det må fremmes en ny kongelig resolusjon. Korrespondansen følger som vedlegg til innstillingen.

Komiteen viser til at det er den kongelige resolusjonen som uttrykker statsrådets egentlige vilje og er enig med statsministeren i at en må utvise særlig stor grad av varsomhet dersom en foretar rettinger i vedtatte kongelige resolusjoner uten ny behandling i statsråd.

4. Komiteens gjennomgang av embetsutnevnelser

Komiteen viser til at Stortingets grunnlovsfestede rett og plikt til å kontrollere den utøvende myndighet, forutsetter at Stortinget har tilgang til relevant informasjon. Som en del av Stortingets kontroll med forvaltningen gjennomgås statsrådsprotokollene. Her refereres blant annet utevning av norske ambassadører.

Komiteen viser til at ambassadører som hovedregel skal utnevnes av Kongen i statsråd. Ambassadør i særlig oppdrag skal også utnevnes av Kongen, jf. utenriksinstruksen kapittel 2 § 16 første ledd, med mindre det gjelder «spesielle og meget kortvarige oppdrag, særlig av seremoniell karakter» hvor slik utnevning kan foretas av Utenriksdepartementet, jf. utenriksinstruksen kapittel 2 § 16 annet ledd. Det er en vanlig forutsetning at bruken av tittelen begrenses til tidsrommet for oppdragets varighet som så vidt mulig bør angis i det enkelte tilfelle.

Komiteen har i brev til utenriksministeren datert 24. mai 2011 bedt om å få opplysninger knyttet til bruken av den fullmakt Utenriksdepartementet er gitt i medhold av Utenriksinstruksen kapittel 2 § 16 annet ledd. Utenriksministeren har opplyst at det er utnevnt seks ambassadører uten behandling i statsråd i perioden 1. juli til 31. desember 2010. Samtlige titler er tildelt fra en bestemt dato og inntil videre.

Utenriksministeren har videre opplyst at det i tillegg var 12 personer som var tildelt tittel som ambassadør i særlig oppdrag, uten behandling i statsråd. Av disse var 8 personer tildelt tittelen fra en bestemt dato og inntil videre. Av de tildelte titler med bestemt sluttdato varte utnevningen for samtlige mer enn 16 måneder. En av oppnevningene skjedde i 2004, uten definert sluttdato og for et oppdrag av svært lang varighet.

Komiteen finner grunn til å vise til at ambassadør i særlig oppdrag skal oppnevnes av Kongen i utgangspunktet for et nærmere avgrenset tidsrom. I helt spesielle tilfeller, når oppdraget gjelder spesielle og meget kortvarige oppdrag, særlig av seremoniell karakter, kan slik oppnevning foretas av Utenriksdepartementet. Komiteen viser til at den praksis Utenriksdepartementet har etablert ved utnevning av ambassadør i særlig oppdrag synes å være langt videre enn Utenriksinstruksen gir rom for, og praksisen kan derfor bidra til å gjøre Stortingets kontrolloppdrag vanskeligere enn nødvendig. Komiteen ber utenriksministeren gjennomføre endringer som bringer disse prosessene innenfor rammen av Utenriksinstruksen. Komiteen viser for øvrig til korrespondansen vedlagt innstillingen.

Komiteen viser til at det er etablert en praksis med oversendelse av utvidede søkerlister i forbindelse med redegjørelsen for embetsutnevnelser. Komiteen registrerer likevel at enkelte departementer, til tross for tidligere anmerkninger, senest i Innst. 123 S (2009–2010), bare har oversendt offentlige søkerlister, der søkere som ikke vil ha sitt navn offentliggjort, er skjermet fra Stortingets innsyn. Komiteen vil understreke at dersom Stortinget skal kunne danne seg en begrunnet oppfatning av prosedyrene ved embetsutnevnelser, er det nødvendig at utvidede søkerlister følger med oversendelsen.

5. Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Statsrådets protokoller for tidsrommet 1. juli–31. desember 2010 vedkommende:

Statsministerens kontor

Arbeidsdepartementet

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Finansdepartementet

Fiskeri- og kystdepartementet

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Forsvarsdepartementet

Helse- og omsorgsdepartementet

Justis- og politidepartementet

Kommunal- og regionaldepartementet

Kulturdepartementet

Kunnskapsdepartementet

Landbruks- og matdepartementet

Miljøverndepartementet

Nærings- og handelsdepartementet

Olje- og energidepartementet

Samferdselsdepartementet

Utenriksdepartementet og

Utenriksdepartementet - utviklingssaker – vedlegges protokollen.

Vedlegg 1

Brev fra kontroll- og konstitusjonskomiteen til statsminister Jens Stoltenberg, datert 6. juni 2011

Vedrørende statsrådets protokoller

Kontroll- og komiteen gjennomgår for tiden statsrådets protokoller for perioden 1. juli til 31. desember 2010.

Komiteen har merket seg at både statsrådssak nr. 914 og nr. 926 som ble behandlet 17. desember 2010, i ettertid er rettet i henhold til en håndskrevet påtegning på den Kongelige resolusjonen. Tilfellene gjelder retting av henholdsvis skrivefeil og retting av feil henvisning. Komiteen har ikke indikasjoner på at den etterfølgende rettingen endrer realitetsinnholdet i den Kongelige resolusjonen, men mener en slik praksis kan ha prinsipielle sider som bør avklares.

Komiteen ber om statsministerens kommentar til den fremgangsmåten som her beskrives og som innebærer endringer etter at en sak er behandlet i statsråd, uten behandling i nytt statsråd.

Vedlegg 2

Brev fra statsminister Jens Stoltenberg til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 9. juni 2011

Vedrørende statsrådets protokoller

Det vises til brev fra kontroll- og konstitusjonskomiteen for perioden 1. juli til 31. desember 2010.

Komiteen har merket seg at to statsrådsaker i ettertid er rettet ved en håndtegnet påtegning på den kongelige resolusjonen. Tilfellene gjelder retting av henholdsvis skrivefeil og retting av feil henvisning. Komiteen har ikke indikasjoner på at den etterfølgende rettingen endrer realitetsinnholdet i den kongelige resolusjonen, men mener en slik praksis har prinsipielle sider som bør avklares. Komiteen ber på denne bakgrunn om Statsministerens kontors kommentar til den fremgangsmåten som her beskrives og som innebærer endringer etter at en sak er behandlet i statsråd, uten behandling i nytt statsråd.

Dersom det etter at kongelig resolusjon er fremmet i statsråd oppdages en feil i tilrådingsposten, er hovedregelen at feilen rettes ved at det fremmes en ny kongelig resolusjon.

Det er likevel etablert praksis for at åpenbare skrivefeil og lignende i en viss utstrekning kan rettes uten at det må fremmes en ny kongelig resolusjon. Fremgangsmåten som da følges er at feilen rettes gjennom en påtegning på original versjonen av den kongelige resolusjonen. Samtidig skal det påføres en kort forklaring om årsaken til rettingen. Deretter sendes den kongelige resolusjonen til Statsministerens kontor, slik at statsrådssekretæren kan føre rettingen av feilen inn i protokollen.

Denne fremgangsmåten ble benyttet i begge de nevnte tilfeller, og rettingene er ført inn i vedtaksprotokollene av statsrådssekretæren. Som det vises til i brevet fra kontroll- og konstitusjonskomiteen, innebar ikke noen av disse rettingene en endring av realitetsinnholdet i de kongelige resolusjonene.

Vedlegg 3

Brev fra kontroll- og konstitusjonskomiteen til Utenriksdepartementet v/utenriksministeren, datert 24. mai 2011

Utnevning av ambassadører uten behandling i statsråd

Kontroll- og konstitusjonskomiteen gjennomgår for tiden statsrådets protokoller for perioden 1. juli til 31. desember 2010.

Utnevnelser av ambassadører som er foretatt i statsråd fremgår av Utenriksdepartementets referatprotokoll. Etter hva komiteen er kjent med, skal det imidlertid være hjemmel for utnevnelse av kortvarige ambassadørposter i forbindelse med konkrete oppdrag i forhandlinger eller oppdrag av seremoniell karakter mv. Disse utnevnelsene foretas av Utenriksdepartementet i henhold til Utenriksinstruksen.

For å lette Stortingets kontroll med utnevnelser av ambassadører som ikke er utnevnt i statsråd, ber komiteen om en oversikt over de utnevnelser som er foretatt i annet halvår 2010, over de departementsutnevnte ambassadører som har vært i virksomhet annet halvår 2010, samt en oversikt for hvert enkelt tilfelle over hvor lang funksjonstiden har vært/eventuelt er ment å være. I den grad det foreligger begrunnelse for at utnevnelsen skjer uten behandling i statsråd, bes det om at dette fremkommer for det enkelte tilfelle.

Av hensyn til komiteens videre behandling bes det om rask behandling og at svar er oss i hende senest mandag 30. mai 2011.

Vedlegg 4

Brev fra Utenriksdepartementet v/utenriksministeren til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 30. mai 2011

Svar på spørsmål om utnevning av ambassadører uten behandling i statsråd

Jeg viser til Kontroll- og konstitusjonskomitéens brev av 24. d.m.

Komitéens spørsmål kan besvares slik:

• 1. Utnevnelse i embete som ambassadør (stasjonssjef) skjer eksklusivt av Kongen i statsråd.

• 2. Oppnevning av ambassadør i særlig oppdrag foretas likeledes av Kongen i statsråd, jf. Utenriksinstruksen (fastsatt ved kgl. res. 13.12.02) 2§16 første punkt.

• 3. Når det gjelder oppnevning av ambassadør for kortere oppdrag, særlig av seremoniell karakter, kan oppnevning foretas av Utenriksdepartementet, jf. Utenriksinstruksen 2§16 annet punktum. Oppnevning som ambassadør i særlig oppdrag anses ikke som utnevnelse i ”embete” i den forstand at Grunnlovens vanlige regler om utnevnelser kommer til anvendelse. Oppnevning som nevnt under pkt. 2 og 3 foran er for øvrig ikke foretatt i perioden 1. juli til 31. desember 2010.

• 4. Utenriksinstruksen åpner i 2§16 (kommentarene, annet avsnitt) likeledes for bruk av tittelen ambassadør i forbindelse med viktige forhandlingsoppdrag og ved deltakelse i større internasjonale konferanser av betydning for ivaretakelse av norske interesser. Adgang til bruk av ambassadør-tittelen som nevnt i dette punkt, har vært innarbeidet praksis i flere tiår og er for øvrig i fullt samsvar med vel innarbeidet internasjonal praksis.

Følgende medarbeidere i Utenriksdepartementet er blitt meddelt anledning til å nytte ambassadør-tittelen som nevnt under dette punkt i perioden 1. juli til 31. desember 2010:

Carola Bjørklund (seniorrådgiver. Adgang til å benytte tittelen ambassadør under oppdrag som koordinator for Europarådet siden juli 2010. Adgang gitt inntil videre).

Leiv Lunde (spesialrådgiver/ energi og klima. Adgang til å benytte tittelen ambassadør siden 9.8.2010 og inntil videre. Tittelen benyttes ved et meget begrenset antall anledninger internasjonalt).

Hilde Skorpen (seniorrådgiver/ nedrustningsrådgiver. Adgang siden 9.8.2010 til å bruke tittelen ambassadør i internasjonale møter og kontakter med andre lands representanter innenfor nedrustningsområdet. Adgang gitt inntil videre).

Espen Rikter-Svendsen (spesialrepresentant for Haiti siden 24.8.2010. Adgang til å benytte tittel ambassadør mot internasjonale kontakter gitt inntil videre).

Hans Jacob Biørn Lian (spesialrepresentant for europeisk sikkerhet og rustningskontroll. Adgang til å benytte tittel ambassadør gitt fra 1.9.2010 og inntil videre).

Ture Lundh (seniorrådgiver/ spesialrepresentant. Adgang siden 2.7.2010 og inntil videre til å benytte tittel ambassadør i forbindelse med fredsprosessen på Filippinene).

-------------

Når det gjelder de medarbeidere – i tillegg til de ovennevnte - som i annet halvår 2010 var i virksomhet som medførte bruk av ambassadørtittel, vises det til følgende oversikt:

Anne Merchant (fagdirektør. Adgang til å benytte tittel ambassadør for menneskerettigheter siden 1.4.2009 og inntil videre).

Dag Nylander (seniorrådgiver. Adgang siden 19.3.2010 og inntil videre til å benytte tittel spesialrepresentant/ ambassadør i forbindelse med oppgaver knyttet til fredsprosessen i Colombia).

Fredrik Arthur (seniorrådgiver/ ambassadør for kvinners rettigheter. Adgang til å benytte tittelen siden 1.9.2008 og inntil videre).

Jostein Leiro (avdelingsdirektør. Adgang til å benytte tittel ambassadør siden 1.12.2008 og inntil videre i rollen som delegasjonsleder i definerte forhandlingsprosesser i utlandet – herunder Rio+20-prosessen - og i forbindelse med humanitær nedrustning).

Ingrid Schulerud (fagdirektør. Adgang siden 2004 og inntil videre til å benytte tittelen ambassadør i kontakt mot utenlandske parter i arbeidet med EØS-finansieringsordningene).

Dag Briseid (seniorrådgiver. Adgang til å benytte ambassadørtittel i forbindelse med oppdrag som formann for Embetskomiteen under det norske formannskapet i Østersjørådet. Formannskapsperioden går fram til 1.7.2011).

Jon Hanssen-Bauer (seniorrådgiver/ spesialrepresentant for Midt-Østen. Adgang til å benytte ambassadørtittel gitt pr. 13.1.2009 og inntil videre).

Tore Toreng (spesialrepresentant . Adgang til å benytte tittel ambassadør i forbindelse med engasjement 1.1.2010 – 30.6.2011 knyttet til fredsprosessen i Nepal).

Janis Bjørn Kanavin (spesialrepresentant Afghanistan/ Pakistan. Adgang til å benytte tittel ambassadør under oppdrag i utlandet og i kontakt med andre lands myndigheter gitt pr. 19.4.2010 og inntil videre).

Tom Vraalsen (spesialrepresentant Sudan. Engasjementet er knyttet til overgangsperioden i fredsavtalen for Sudan og gjelder for perioden 5.3.2010 til 31.7.2011. Adgang til å benytte tittel ambassadør gjelder for tilsvarende periode).

Haakon B. Hjelde (seniorrådgiver. Siden 2007 tilsatt i engasjement som forhandlingsleder – med adgang til å benytte tittel ambassadør – knyttet til handelsavtaleforhandlingene med Kina. Hjelde går av med pensjon pr. 1.7.2011).

Hans Wilhelm Longva (spesialrådgiver. Siden 1.9.2008 og inntil videre ambassadør på særskilt oppdrag tilknyttet kontinentalsokkelprosjektet).