Nedenfor følger en samlet oversikt over regjeringens
forslag til statsbudsjett for 2012, slik det framgår av Prop. 1
S (2011–2012).
90–99-poster behandles av finanskomiteen utenfor
rammesystemet.
Oversikt over regjeringens
forslag under rammeområde 16 Kirke, utdanning og forskning
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S |
Utgifter i hele kroner |
Kunnskapsdepartementet |
200 | | Kunnskapsdepartementet | 257 374 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 235 794 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 19 015 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 2 565 000 |
220 | | Utdanningsdirektoratet | 311 062 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 256 969 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 | 3 861 000 |
| 70 | Tilskudd til læremidler mv., kan overføres, kan nyttes
under post 21 | 50 232 000 |
221 | | Foreldreutvalgene for grunnopplæringen
og barnehagene | 13 887 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 13 887 000 |
222 | | Statlige grunn- og videregående skoler
og grunnskoleinternat | 86 430 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 85 083 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 1 347 000 |
223 | | Sametinget | 36 518 000 |
| 50 | Tilskudd til Sametinget | 36 518 000 |
224 | | Senter for IKT i utdanningen | 87 558 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 51 393 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 36 165 000 |
225 | | Tiltak i grunnopplæringen | 1 140 048 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 152 332 000 |
| 60 | Tilskudd til landslinjer | 178 774 000 |
| 62 | Tilskudd til de kommunale sameskolene i Snåsa og Målselv | 20 909 000 |
| 63 | Tilskudd til samisk i grunnopplæringen, kan overføres | 52 487 000 |
| 64 | Tilskudd til opplæring av unge asylsøkere og barn av asylsøkere | 134 822 000 |
| 66 | Tilskudd til leirskoleopplæring | 42 618 000 |
| 67 | Tilskudd til opplæring i finsk | 8 160 000 |
| 68 | Tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen | 225 339 000 |
| 69 | Kompensasjon for investeringskostnader ved grunnskolereformen | 246 937 000 |
| 70 | Tilskudd til opplæring av lærlinger og lærekandidater
med spesielle behov | 30 480 000 |
| 71 | Tilskudd til utvikling av musikk- og kulturskolene | 10 006 000 |
| 72 | Tilskudd til internasjonale utdanningsprogram | 4 723 000 |
| 73 | Tilskudd til studieopphold i utlandet | 10 032 000 |
| 74 | Tilskudd til organisasjoner | 22 429 000 |
226 | | Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen | 1 221 045 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 1 103 946 000 |
| 50 | Nasjonale sentre i grunnopplæringen | 57 344 000 |
| 60 | Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner | 36 050 000 |
| 71 | Tilskudd til vitensentre | 23 705 000 |
227 | | Tilskudd til særskilte skoler | 72 579 000 |
| 60 | Tilskudd til Moskvaskolen | 1 339 000 |
| 61 | Tilskudd til voksenopplæring i Andebu kommune | 4 500 000 |
| 62 | Tilskudd til Fjellheimen leirskole | 5 361 000 |
| 70 | Tilskudd til Den franske skolen i Oslo | 6 660 000 |
| 71 | Tilskudd til internatdriften ved Krokeide videregående
skole | 23 023 000 |
| 72 | Tilskudd til Røde Kors Nordisk United World College | 29 037 000 |
| 73 | Tilskudd til opplæring i Kenya og Etiopia | 2 659 000 |
228 | | Tilskudd til private skoler mv. . | 3 091 206 000 |
| 70 | Private grunnskoler, overslagsbevilgning | 1 294 934 000 |
| 71 | Private videregående skoler, overslagsbevilgning | 1 230 504 000 |
| 72 | Private skoler godkjent etter kap. 4 i voksenopplæringsloven,
overslagsbevilgning | 161 008 000 |
| 73 | Private grunnskoler i utlandet, overslagsbevilgning | 88 877 000 |
| 74 | Private videregående skoler i utlandet, overslagsbevilgning | 21 565 000 |
| 75 | Private skoler for funksjonshemmede elever, overslagsbevilgning | 184 720 000 |
| 76 | Andre private skoler, overslagsbevilgning | 41 755 000 |
| 77 | Den tyske skolen i Oslo, overslagsbevilgning | 10 639 000 |
| 78 | Kompletterende undervisning, overslagsbevilgning | 28 534 000 |
| 79 | Toppidrett | 26 358 000 |
| 80 | Privatskoleorganisasjoner | 647 000 |
| 81 | Elevutveksling til utlandet | 1 665 000 |
229 | | Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører | 22 669 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 21 623 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 1 046 000 |
230 | | Kompetansesentre for spesialundervisning | 718 545 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 655 894 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 54 632 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 8 019 000 |
252 | | EUs program for livslang læring | 210 207 000 |
| 70 | Tilskudd | 210 207 000 |
253 | | Folkehøyskoler | 685 582 000 |
| 70 | Tilskudd til folkehøyskoler | 680 135 000 |
| 71 | Tilskudd til Folkehøyskolerådet | 4 240 000 |
| 72 | Tilskudd til nordiske folkehøyskoler | 1 207 000 |
254 | | Tilskudd til voksenopplæring | 208 541 000 |
| 70 | Tilskudd til studieforbund | 184 951 000 |
| 71 | Tilskudd til nettskoler | 13 716 000 |
| 73 | Tilskudd til voksenopplæringsorganisasjoner | 9 874 000 |
255 | | Tilskudd til freds- og menneskerettssentre
mv. . | 65 383 000 |
| 70 | Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter | 26 722 000 |
| 71 | Falstadsenteret | 15 655 000 |
| 72 | Stiftelsen Arkivet | 6 389 000 |
| 73 | Nansen Fredssenter | 5 315 000 |
| 74 | Narviksenteret | 2 110 000 |
| 75 | Det europeiske Wergelandsenteret | 7 130 000 |
| 76 | Raftostiftelsen | 2 062 000 |
256 | | Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk | 64 296 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 48 844 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 15 452 000 |
257 | | Program for basiskompetanse i arbeidslivet | 88 953 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under
post 70 | 5 155 000 |
| 70 | Tilskudd, kan overføres | 83 798 000 |
258 | | Tiltak for livslang læring | 51 408 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 3 981 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 1 | 47 427 000 |
260 | | Universiteter og høyskoler | 26 091 046 000 |
| 50 | Statlige universiteter og høyskoler | 25 106 655 000 |
| 70 | Private høyskoler | 984 391 000 |
270 | | Internasjonal mobilitet og sosiale formål
for studenter | 329 784 000 |
| 71 | Tilrettelegging for internasjonal mobilitet | 15 128 000 |
| 74 | Tilskudd til velferdsarbeid | 72 427 000 |
| 75 | Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres | 242 229 000 |
276 | | Fagskoleutdanning | 56 868 000 |
| 72 | Annen fagskoleutdanning | 56 868 000 |
280 | | Felles enheter | 364 681 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 57 407 000 |
| 50 | Senter for internasjonalisering av høyere utdanning | 52 554 000 |
| 51 | Drift av nasjonale fellesoppgaver | 103 121 000 |
| 71 | Tilskudd til UNIS | 105 272 000 |
| 72 | Tilskudd til UNINETT | 23 968 000 |
| 73 | Tilskudd til NORDUnet, kan overføres | 22 359 000 |
281 | | Felles tiltak for universiteter og høyskoler | 363 745 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 | 177 646 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 11 000 000 |
| 50 | Tilskudd til Norges forskningsråd | 79 258 000 |
| 70 | Andre overføringer, kan nyttes under post 1 | 65 176 000 |
| 73 | Tilskudd til internasjonale programmer | 16 124 000 |
| 78 | Tilskudd til Universitets- og høgskolerådet | 14 541 000 |
283 | | Meteorologiformål | 327 609 000 |
| 50 | Meteorologisk institutt | 270 030 000 |
| 72 | Internasjonale samarbeidsprosjekter | 57 579 000 |
285 | | Norges forskningsråd | 2 688 103 000 |
| 52 | Forskningsformål | 1 274 025 000 |
| 53 | Overordnede forskningspolitiske prioriteringer | 867 573 000 |
| 54 | Forskningsinfrastruktur av nasjonal, strategisk interesse | 280 000 000 |
| 55 | Administrasjon | 266 505 000 |
286 | | Forskningsfond | 219 000 000 |
| 60 | Regionale forskningsfond, tilskudd til forskning | 219 000 000 |
287 | | Forskningsinstitutter og andre tiltak | 251 298 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under
post 71 | 13 202 000 |
| 53 | NUPI | 4 203 000 |
| 56 | Ludvig Holbergs forskningspris | 9 100 000 |
| 57 | Basisbevilgning til samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter | 179 093 000 |
| 71 | Tilskudd til andre private institusjoner | 32 916 000 |
| 73 | Niels Henrik Abels matematikkpris | 12 784 000 |
288 | | Internasjonale samarbeidstiltak | 1 634 782 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 7 028 000 |
| 72 | Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner | 218 397 000 |
| 73 | EUs rammeprogram for forskning, kan overføres | 1 376 686 000 |
| 74 | Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi,
kan overføres | 14 036 000 |
| 75 | UNESCO | 18 635 000 |
|
Kulturdepartementet |
310 | | Tilskudd til trossamfunn m.m . | 213 156 000 |
| 70 | Tilskudd til tros- og livssynssamfunn, overslagsbevilgning | 207 616 000 |
| 76 | Tilskudd til råd for tro og livssyn | 5 540 000 |
|
Nærings- og handelsdepartementet |
920 | | Norges forskningsråd | 1 360 000 000 |
| 50 | Tilskudd | 1 360 000 000 |
|
Fiskeri- og kystdepartementet |
1020 | | Havforskningsinstituttet | 692 671 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 338 700 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 353 971 000 |
1021 | | Drift av forskningsfartøyene | 198 227 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 126 446 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 71 781 000 |
1022 | | NIFES | 145 952 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 60 070 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 85 882 000 |
1023 | | Fiskeri-, havbruks- og transportrettet
FoU | 496 386 000 |
| 50 | Tilskudd Norges forskningsråd, kan overføres | 205 070 000 |
| 51 | Tilskudd Veterinærinstituttet | 41 240 000 |
| 52 | Basisbevilgning forskningsinstitutter | 119 250 000 |
| 70 | Tilskudd til marin verdiskaping, kan overføres | 10 000 000 |
| 71 | Tilskudd til utviklingstiltak, kan overføres | 8 546 000 |
| 72 | Tilskudd Nofima, kan overføres | 75 870 000 |
| 74 | Tilskudd marin bioteknologi mv., kan overføres | 32 800 000 |
| 75 | Tilskudd Akvariet i Bergen | 3 610 000 |
|
Landbruks- og matdepartementet |
1137 | | Forskning og innovasjon | 409 514 000 |
| 50 | Forskningsaktivitet | 219 271 000 |
| 51 | Basisbevilgninger til forskningsinstitutter m.m. . | 186 147 000 |
| 53 | Omstillingsmidler instituttsektoren mv. . | 4 096 000 |
|
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet |
1590 | | Kirkelig administrasjon | 643 250 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 207 648 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 28 472 000 |
| 71 | Tilskudd til kirkelige formål | 209 730 000 |
| 72 | Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene | 10 000 000 |
| 73 | Tilskudd til virksomheten ved Nidaros domkirke | 3 000 000 |
| 74 | Tilskudd til Oslo domkirke | 1 000 000 |
| 75 | Trosopplæring, kan overføres, kan nyttes under post 1 | 182 900 000 |
| 79 | Til disposisjon, kan overføres | 500 000 |
1591 | | Presteskapet | 879 857 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 873 658 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 6 199 000 |
1592 | | Nidaros domkirke m.m. . | 52 820 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 52 820 000 |
|
Statsbankene |
2410 | | Statens lånekasse for utdanning | 11 146 787 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under post 45 | 301 267 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 158 974 000 |
| 50 | Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning | 5 036 446 000 |
| 70 | Utdanningsstipend, overslagsbevilgning | 2 976 742 000 |
| 71 | Andre stipend, overslagsbevilgning | 598 164 000 |
| 72 | Rentestøtte, overslagsbevilgning | 1 265 276 000 |
| 73 | Avskrivninger, overslagsbevilgning | 452 020 000 |
| 74 | Tap på utlån | 350 000 000 |
| 76 | Startstipend for kvotestudenter, overslagsbevilgning | 7 898 000 |
| | | |
| | Sum utgifter rammeområde 16 | 56 998 827 000 |
Inntekter i hele kroner |
|
Inntekter under departementene |
3220 | | Utdanningsdirektoratet | 4 651 000 |
| 1 | Inntekter ved oppdrag | 3 596 000 |
| 2 | Salgsinntekter mv. . | 1 055 000 |
3222 | | Statlige grunn- og videregående skoler
og grunnskoleinternat | 4 581 000 |
| 2 | Salgsinntekter mv. . | 4 581 000 |
3224 | | Senter for IKT i utdanningen | 2 352 000 |
| 1 | Inntekter fra oppdrag mv. . | 2 352 000 |
3225 | | Tiltak i grunnopplæringen | 50 423 000 |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente utgifter | 50 423 000 |
3229 | | Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører | 2 534 000 |
| 2 | Salgsinntekter mv. . | 1 531 000 |
| 61 | Refusjon fra fylkeskommuner | 1 003 000 |
3230 | | Kompetansesentre for spesialundervisning | 68 326 000 |
| 1 | Inntekter ved oppdrag | 54 632 000 |
| 2 | Salgsinntekter mv. . | 13 694 000 |
3256 | | Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk | 11 282 000 |
| 1 | Inntekter ved oppdrag | 10 006 000 |
| 2 | Salgsinntekter mv . | 1 276 000 |
3280 | | Felles enheter | 1 172 000 |
| 2 | Salgsinntekter mv. . | 1 172 000 |
3281 | | Felles tiltak for universiteter og høyskoler | 10 000 |
| 2 | Salgsinntekter mv . | 10 000 |
3286 | | Forskningsfond | 219 000 000 |
| 86 | Avkastning - Regionale forskningsfond | 219 000 000 |
3287 | | Forskningsinstitutter og andre tiltak | 9 100 000 |
| 86 | Avkastning fra Ludvig Holbergs minnefond | 9 100 000 |
3288 | | Internasjonale samarbeidstiltak | 4 618 000 |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente utgifter | 4 618 000 |
4020 | | Havforskningsinstituttet | 353 971 000 |
| 3 | Oppdragsinntekter | 353 971 000 |
4021 | | Drift av forskningsfartøyene | 71 781 000 |
| 1 | Oppdragsinntekter | 71 781 000 |
4022 | | NIFES | 85 882 000 |
| 1 | Oppdragsinntekter | 85 882 000 |
4590 | | Kirkelig administrasjon | 40 252 000 |
| 2 | Ymse inntekter | 11 780 000 |
| 3 | Inntekter ved oppdrag | 28 472 000 |
4591 | | Presteskapet | 20 603 000 |
| 2 | Ymse inntekter | 14 404 000 |
| 3 | Inntekter ved oppdrag | 6 199 000 |
4592 | | Nidaros domkirke m.m | 19 573 000 |
| 2 | Ymse inntekter | 16 337 000 |
| 3 | Leieinntekter m.m. . | 3 236 000 |
5310 | | Statens lånekasse for utdanning | 140 509 000 |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente utgifter | 24 000 000 |
| 29 | Termingebyr | 25 500 000 |
| 89 | Purregebyrer | 91 009 000 |
|
Renter og utbytte mv. |
5610 | | Renter av lån til Nofima AS | 1 163 000 |
| 80 | Renter | 1 163 000 |
5617 | | Renter fra Statens lånekasse for utdanning | 4 824 476 000 |
| 80 | Renter | 4 824 476 000 |
| | | |
| | Sum inntekter rammeområde 16 | 5 936 259 000 |
| | | |
| | Netto rammeområde 16 | 51 062 568 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet
i 2012 kan:
overskride bevilgningen på | mot tilsvarende merinntekt under |
Kap. 200 post 1 | Kap. 3200 post 2 |
Kap. 220 post 1 | Kap. 3220 post 2 |
Kap. 222 post 1 | Kap. 3222 post 2 |
Kap. 224 post 1 | Kap. 3224 post 1 |
Kap. 229 post 1 | Kap. 3229 postene 2 og 61 |
Kap. 230 post 1 | Kap. 3230 post 2 |
Kap. 280 post 1 | Kap. 3280 post 2 |
Kap. 281 post 1 | Kap. 3281 post 2 |
Kap. 286 post 60 | Kap. 3286 post 86 |
Kap. 287 post 56 | Kap. 3287 post 86 |
Kap. 2410 post 1 | Kap. 5310 post 3 |
2. overskride bevilgningene
til oppdragsvirksomhet på postene 21 mot tilsvarende merinntekter.
3. bruke inntekter fra salg av eiendommer
ved universitetene til kjøp, vedlikehold og bygging av andre lokaler
til undervisnings- og forskingsformål ved den samme virksomheten.
4. gi Norges forskningsråd fullmakt til
å kjøpe og avhende eiendommer. Salgsinntekter blir ført til eiendomsfondet
til Forskningsrådet.
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet
i 2012 kan:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme
(i mill. kroner) |
220 | | Utdanningsdirektoratet | |
| 70 | Tilskudd til læremidler mv. | 30,0 |
226 | | Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 20,0 |
270 | | Internasjonal mobilitet og sosiale formål for studenter
| |
| 75 | Tilskudd til bygging av studentboliger | 184,0 |
285 | | Norges forskningsråd | |
| 52 | Forskningsformål | 37,5 |
2. gi tilsagn om å
utbetale støtte for første halvår 2013 (andre halvdelen av undervisningsåret 2012–2013)
etter de satsene som blir fastsatt andre halvår 2012 (første halvdelen
av undervisningsåret 2012–2013), jf. kap. 2410 Statens lånekasse
for utdanning, postene 70 Utdanningsstipend, 71 Andre stipend, 72
Rentestøtte og 90 Økt lån og rentegjeld samt kap. 5617 Renter fra
Statens lånekasse for utdanning post 80 Renter.
3. gi tilsagn om å konvertere lån til stipend
første halvår 2013 (andre halvdelen av undervisningsåret 2012–2013)
etter de satsene som blir fastsatt for andre halvår 2012 (første
halvdelen av undervisningsåret 2012–2013), jf. kap. 2410 Statens
lånekasse for utdanning post 50 Avsetning til utdanningsstipend.
IV
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at:
1. privatister som melder
seg opp til eksamen, og kandidater som melder seg opp til fag-/svenneprøver
etter opplæringslova § 3-5, skal betale et gebyr pr. prøve. Gebyret
skal betales til fylkeskommunen. Privatister som melder seg opp til
eksamen, skal betale 378 kroner dersom privatisten ikke har prøvd
seg i faget tidligere som privatist eller elev, og 775 kroner ved
forbedringsprøver. Kandidater som melder seg opp til fag-/svenneprøver
etter opplæringslova § 3-5, skal betale 775 kroner pr. prøve dersom
kandidaten ikke har gått opp tidligere, og 1 549 kroner ved senere
forsøk.
2. Kunnskapsdepartementet i 2012 kan gi
universiteter og høyskoler fullmakt til å:
a) opprette
nye selskap og delta i selskap som er av faglig interesse for virksomheten.
b) bruke overskudd av oppdragsvirksomhet
til kapitalinnskudd ved opprettelse av nye selskap eller ved deltagelse
i selskap som er av faglig interesse for virksomheten.
c) bruke utbytte fra selskap som virksomheten har
kjøpt aksjer i eller etter fullmakt forvalter, til drift av virksomheten
eller til kapitalinnskudd.
d) bruke inntekt fra salg av aksjer i selskap
som virksomheten har ervervet med overskudd fra oppdragsvirksomhet
eller etter fullmakt forvalter, til drift av virksomheten eller
til kapitalinnskudd.
3. Høgskolen i Sogn og Fjordane kan bruke 10 000
kroner fra virksomhetskapitalen til stiftelsen Nynorsk kultursentrum.
4. Kunnskapsdepartementet i 2012 kan gi
Statens lånekasse for utdanning fullmakt til å inngå avtaler om
leveranser til å gjennomføre moderniseringen i Statens lånekasse
for utdanning, jf. kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning, post
45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehold. Fullmakten gjelder innenfor
en samlet kostnadsramme for prosjektet på 832,7 mill. kroner, jf. Budsjett-innst.
S. nr. 12 (2007–2008) og St.prp. nr. 1 (2007–2008) for Kunnskapsdepartementet.
V
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2012 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
920 | | Norges forskningsråd | |
| 50 | Tilskudd | 182,5 mill. kroner |
VI
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet
i 2012 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekt under |
kap. 1020 postene 1 og 21 | kap. 4020 post 3 |
kap. 1021 postene 1 og 21 | kap. 4021 post 1 |
kap. 1022 postene 1 og 21 | kap. 4022 post 1 |
VII
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet i 2012 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 1590 post 1 | kap. 4590 post 2 |
kap. 1590 post 21 | kap. 4590 post 3 |
kap. 1591 post 1 | kap. 4591 post 2 |
kap. 1591 post 21 | kap. 4591 post 3 |
kap. 1592 post 1 | kap. 4592 postene 2 og 3 |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tor Bremer, Svein Gjelseth, Stine Renate Håheim, Hadia Tajik, Truls
Wickholm og lederen Marianne Aasen, fra Fremskrittspartiet, Mette Hanekamhaug,
Tord Lien og Bente Thorsen, fra Høyre, Elisabeth Aspaker, Svein
Harberg og Henning Warloe, fra Sosialistisk Venstreparti, Aksel
Hagen, fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Kristelig Folkeparti,
Dagrun Eriksen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser
til partienes respektive merknader under rammeområde 16 i finansinnstillingen,
Innst. 2 S (2011–2012), om regjeringens forslag til statsbudsjett
for 2012.
Komiteen viser også til de prioriteringene
som framgår av oversiktene under punkt 2.6 og punkt 6 nedenfor.
Punkt 2.6 gjengir partienes alternative budsjettforslag i finansinnstillingen
fordelt på aktuelle kapitler/poster. Punkt 6 gjengir regjeringspartienes
endringsforslag i den foreliggende faginnstillingen.
Komiteen viser for øvrig til
merknadene nedenfor hva angår partifraksjonenes hovedprioriteringer
på rammeområde 16 Kirke, utdanning og forskning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Prop. 1 S (2011–2012) som bekrefter at regjeringen har store
ambisjoner på vegne av kunnskapsnasjonen Norge.
Flertallet viser til at norsk
utdanningspolitikk i det store og det hele har vært en suksesshistorie. Lik
rett til utdanning innebærer at Norge i dag er et av landene i verden
med høyest utdanningsnivå. Den bevisste og aktive satsingen på kunnskap
til hele folket har resultert i et av verdens mest produktive og
omstillingsdyktige arbeidsliv. Det har også gjort oss til et samfunn med
relativt små forskjeller og lavt konfliktnivå.
Flertallet vil peke på at alt
tyder på at kunnskap og kompetanse blir en enda viktigere faktor
i arbeidslivet i framtida, og at forskning kommer til å spille en
sentral rolle i utviklingen av kunnskapssamfunnet. Flertallet vil
også understreke at utdanning og forskning er en forutsetning for
å møte både de globale utfordringene – herunder klima- og fattigdomsproblemer –
og de nasjonale utfordringene – som handler om å fornye, forbedre
og forsterke velferdssamfunnet og å skape grunnlag for nye og fremtidsrettede
arbeidsplasser.
Flertallet har som mål at Norge
skal bli et av verdens mest nyskapende, kunnskapsbaserte og omstillingsdyktige
samfunn innenfor de områdene der vi har fortrinn. Flertallet mener
at en sterk kunnskapsnasjon må bygge på et utdanningssystem av høy
kvalitet som muliggjør livslang læring, og som bidrar til at samfunnet
får tilført den kompetansen som er nødvendig for hele tiden å kunne
ligge i forkant.
Flertallet vil derfor sikre alle
tilgang til utdanning og kunnskap, slik at vi som nasjon og enkeltmennesker
kan bruke alle de mulighetene som ligger i oss.
Flertallet har store
ambisjoner på vegne av alle elever. Fellesskolen skal bidra til
at alle barn og unge møter utfordringer, opplever mestring og blir
best mulig rustet til å lykkes i arbeids- og samfunnslivet. Flertallet mener
at skolen skal møte elevene med forventninger og tydelige læringskrav,
og at skolen skal bidra til å gi like muligheter til alle. Det innebærer
også at skolen skal se hele mennesket slik at elevene får mulighet
til å utvikle seg både teoretisk, praktisk, fysisk og estetisk.
Flertallet viser til at det er
mye å være stolt over i norsk grunnopplæring, men er likevel bekymret
over at mange elever ikke mestrer grunnleggende ferdigheter og at
frafallet i videregående opplæring er for høyt. Dette har store konsekvenser
for den enkelte og for samfunnet. Flertallet mener
at fullført videregående opplæring gir den beste plattformen for
å være rustet til arbeidsliv og videre utdanning.
Flertallet viser til at regjeringen
har gjennomført og gjennomfører en lang rekke gode tiltak for å
heve kvaliteten i grunnopplæringen. Sentralt er tidlig innsats,
flere timer i de viktigste fagene, leksehjelp og kompetanseheving
for lærere og skoleledere.
Flertallet er svært tilfreds
med at tiltakene som iverksettes er kunnskapsbaserte og har bred tilslutning
blant lærere, skoleledere, elever, foreldre og skoleeiere. Flertallet mener
at skolen er for viktig til å la elevene være gjenstand for politiske
eksperimenter. Skolen må ha tid og ro til å gjennomføre langsiktig
utviklingsarbeid og til å konsentrere seg om de mest sentrale oppgavene.
Flertallet mener at de viktigste
ressurspersonene i skolen er lærere og skoleledere.
Flertallet viser til Prop. 1
S (2011–2012) og vil spesielt trekke frem disse hovedprioriteringene:
3,75 mrd. kroner
i vekst i frie inntekter til kommunesektoren muliggjør et løft i
skolebudsjettene.
66,8 mill. kroner til innføring av valgfag
i ungdomstrinnet, jf. Meld. St. 22 (2010–2011) Motivasjon – mestring
– muligheter, med en totalkostnad på 470 mill. kroner.
2 mrd. kroner til utvidet investeringsramme
for rentekompensasjonsordningen for opprustning av skolebygg og
svømmeanlegg.
Flertallet mener at disse tiltakene
– sammen med alt det andre gode utviklingsarbeidet som foregår i
grunnopplæringen – legger til rette for kvalitetsforbedringer og
mer sosial utjevning.
Flertallet ønsker at den norske
skolen skal være en inkluderende skole også når det gjelder fysisk
tilgjengelighet. Det er derfor viktig at alle nye skolebygg skal
være universelt utformet.
I en periode preget av økonomisk usikkerhet
er det viktig med tiltak for å hindre utstøting fra arbeidslivet.
Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) skal medvirke til
å styrke lese-, skrive-, regne- og ikt-ferdigheter blant voksne arbeidstakere
og arbeidssøkere. Flertallet viser at bevilgningen
på 83,8 mill. kroner til BKA.
Flertallet mener at
god og stabil finansiering er avgjørende for at universiteter og
høyskoler skal kunne drive langsiktig kunnskapsutvikling og kunnskapsforvaltning
av høy kvalitet innenfor et bredt spekter at fagtilbud.
Flertallet vil derfor vise til
budsjettproposisjonen som foreslår å øke grunnbevilgningen til universiteter
og høgskoler med 28 mill. kroner, som et ledd i en opptrappingsplan
for å styrke grunnskolelærerutdanningene. Flertallet vil også
understreke behovet for mer profilerte institusjoner og mer robuste
fagmiljø i sektoren. Flertallet viser i den sammenheng
til at det er foreslått å videreføre bevilgningen på 50 mill. kroner
til samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK).
Flertallet viser til at budsjettproposisjonen
innebærer at det i 2012 vil bli opprettet 2 600 nye studieplasser
som følge av økt opptakskapasitet i 2009 og 2011. Dette er i tråd
med den demografiske utviklingen og tilbakemeldingene fra sektoren. Flertallet forventer
at de nye studieplassene opprettes slik de er tiltenkt.
Flertallet vil øke kvaliteten
i førskolelærerutdanningen gjennom å sikre en god iverksetting av
ny rammeplan for utdanningen. Flertallet vil arbeide
videre med utvikling av rammeplaner for den delen av lærerutdanningen
som er særlig rettet mot 8.–13. trinn. Flertallet viser
til at det i budsjettproposisjonen er foreslått 10 mill. kroner
til disse to formålene.
Høy kvalitet i forskning er grunnlaget for videre utvikling
av samfunnet. Flertallet vil påpeke at det har vært
en kraftig økning i investeringene i forskning og utvikling i Norge,
med en realøkning på om lag 27 prosent i regjeringsperioden. Selv
om det fortsatt er nødvendig å styrke vår forskningsevne, er flertallet tilfreds
med at Norge er det landet i Norden som bruker mest midler på offentlig
finansiert forskning pr. innbygger.
Flertallet støtter budsjettproposisjonens forslag
om at Fondet for forskning og nyskapning ikke videreføres. Flertallet viser
til at variabelt rentenivå har gitt en variabel og uforutsigbar
avkastning på fondet, og at fondets intensjon om å skape faste og
forutsigbare overføringer til forskning ikke har blitt realisert. Flertallet ser
det som mer hensiktsmessig at avkastningen blir ført videre som
ordinære bevilgninger gjennom egne poster i statsbudsjettet.
Flertallet mener forskning legger
grunnlag for videre utvikling av samfunnet. Flertallet vil
i den forbindelse peke på St.meld. nr. 30 (2008–2009) som legger
vekt på at forskning skal bedre evnene til å møte sentrale samfunnsutfordringer.
Flertallet er tilfreds med at
budsjettproposisjonen foreslår en totalbevilgning på 25,5 mrd. kroner
til forskning og utvikling, inkludert Skattefunn.
Flertallet mener det er viktig
å sikre høy kvalitet i forskningen. Flertallet er
derfor tilfreds med at budsjettproposisjonen foreslår å øke «åpen
konkurransearena for fremragende forskning» (FRIPO) med 100 mill.
kroner som sikrer finansiering til de beste forskningsmiljøene.
Med dette tilskuddet har regjeringen siden 2010 økt bevilgningene
med til sammen 160 mill. kroner, en økning på 30 prosent.
Flertallet understreker behovet
for mer kunnskap omkring skolen og hva som foregår innenfor klasserommets
fire vegger. Flertallet mener at økt satsing på utdanningsforsking
er i tråd med regjeringens målsetting om at utdanningspolitikken
skal være kunnskapsbasert.
Lik rett til utdanning uavhengig av økonomisk og
sosial bakgrunn er en av bærebjelkene i regjeringens politikk. Flertallet viser
til at regjeringen viderefører den historiske satsingen på studentboliger
gjennom å finansiere om lag 1 000 nye hybelenheter i 2012. Flertallet er også
tilfreds med at kostnadsrammen for nye boliger ble økt med 100 000
kroner i 2011. Dette bidrar til at det kan bygges boliger av god kvalitet
som tar hensyn til miljøet og kravene om universell utforming.
Flertallet mener at
Den norske kirke er en viktig bærer av den kristne kulturarven og
spiller en betydelig rolle som verdiformidler og verdiinstitusjon.
Flertallet vil i denne sammenheng
vise til St.meld. nr. 17 (2007–2008) Staten og Den norske kirke,
som bygger på det brede kirkeforliket mellom de politiske partiene
på Stortinget 10. april 2008.
Flertallet viser til at avtalepartene
er enige om at det igangsettes en prosess hvor partenes felles mål
er at utnevning av biskoper og proster overføres fra kirkelig statsråd
til kirkelig organ som kirkemøte eller bispedømmeråd.
Den politiske avtalen bygger på at det skal
gjennomføres en demokratireform i Den norske kirke som skal sikre
kirkens organer sterkere demokratisk legitimitet og forankring hos kirkens
medlemmer. Flertallet vil understreke at demokratireformen
skal bidra til at endringene i statskirkeordningen ikke svekker kirkemedlemmenes
tilhørighet til og innflytelse over Den norske kirke.
Kirkepolitikken skal understøtte Kirkemøtets mål
og strategier for Den norske kirke, og flertallet viser
i denne forbindelse til at ved siden av gjennomføringen av demokrati-
og trosopplæringsreformen har Kirkemøtet for de nærmeste årene gjort
vedtak om særlige satsingsområder for utviklingen av diakoni, kirkemusikk
og kultur, gudstjenesteliv og samisk kirkeliv. Flertallet mener
det er viktig at Den norske kirke stimuleres til kontinuerlig fornyelse i
møte med et samfunn og en verden i rask endring.
Med bakgrunn i den politiske avtalen 10. april 2008
vil flertallet understreke at finansieringen av kirken
fremdeles skal være basert på offentlige bevilgninger, med hovedfinansiering over
kommunebudsjettene. Flertallet mener derfor at en
styrket kommuneøkonomi er det viktigste bidraget for en styrket
kirkeøkonomi og for ivaretakelse av kirkebyggene.
Flertallet mener at en velfungerende
prestetjeneste som er nærværende i alle lokalsamfunn, er blant de
viktigste forutsetningene for å opprettholde Den norske kirke som
landsdekkende kirke.
Gjennom de senere årene er rekrutteringssituasjonen
i presteskapet blitt vanskeligere, og flertallet understreker
at styrket rekruttering må være en prioritert oppgave framover.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative budsjett, der utdanning og forskning er et
viktig satsingsområde. For å opprettholde vårt velstandsnivå må
vi satse på kompetanseutvikling som kan sikre verdiskaping for fremtiden.
Norge må ha som mål at utdannings- og forskningsinstitusjonene skal
ligge i verdenstoppen, og innsatsen på området må gjenspeile at
fremtidige arbeidsplasser i stor grad vil være kunnskapsintensive.
Fremskrittspartiet har store ambisjoner
for norsk skole, og disse medlemmer mener at Norge nå
må benytte sin økonomiske posisjon til å investere i fremtiden.
Over kommunerammen bevilger derfor Fremskrittspartiet til sammen
1 mrd. kroner som øremerkes grunnutdanningen. Disse medlemmers hovedbekymring
innenfor skolepolitikken er at vi har sviktet i forhold til den
tilpassede opplæringen, og at frafallet er stort. Disse medlemmer vil
derfor forsterke undervisningspersonalets kompetanse, og legge forholdene
til rette for en god fagutdanning. Disse medlemmer viser
til at det er behov for et kompetanseløft hos lærerne. Lærerne er
den desidert viktigste faktoren for elevenes læring og motivasjon,
og det er avgjørende at de innehar tilstrekkelig og oppdatert kunnskap
på sitt fagområde. Stadig nye undervisningsmetoder, utvidelse av
fagkunnskap på eget fagfelt og liknende skaper et behov for påfyll
av lærernes kunnskap. Fremskrittspartiet mener det er viktig at
lærerne gis tilbud til en god videre- og etterutdanning, og at det
stilles formelle kompetansekrav til det tilbudet som her blir gitt. Disse
medlemmer mener tilbudet om videre- og etterutdanning for lærere
er bra, men dessverre ikke godt nok brukt. Mye av årsaken er at
utgiften for kommunene blir for stor. Disse medlemmer ønsker
derfor å øke bevilgningene til videre- og etterutdanning av lærere,
og at 150 mill. kroner skal øremerkes nettopp dette formålet.
Disse medlemmer vil særlig understreke
behovet for økt kvalitet i fagutdanningen og kampen mot frafall,
og viser til tidligere representantforslag om å opprette en hospiteringsordning
for yrkesfaglærere. Disse medlemmer mener at en hospiteringsordning
vil sikre at yrkesfaglærerne henger med i den teknologiske utviklingen
som skjer innenfor sitt fagfelt. Den teknologiske og faglige utviklingen
i yrker forandres fort. Både innenfor bygg- og anleggsbransjen,
elektro- og mekaniske fag, helsefag og andre fører de teknologiske
fremskrittene til at selve yrket og arbeidsmetodene forandrer seg. Disse
medlemmer mener det er viktig at programfagslærerne ikke
faller utenfor denne utviklingen. Å etablere en hospiteringsordning
for programfagslærere er etter disse medlemmers mening
en god løsning på dette. Disse medlemmer mener dette
tiltaket vil sikre en faglig utvikling for den enkelte lærer, samtidig som
den på sikt vil føre til en generell heving av kompetansenivået
og kvaliteten i programfaglinjene.
Videre vil disse medlemmer understreke hvor
viktig det er både for skolen og næringslivet å få tilgang på flere
lærlingplasser og fagarbeidere. Mangelen på lærlingplasser er stor,
og Fremskrittspartiet foreslår derfor å bruke 250 mill. kroner ekstra
til å styrke lærlingtilskuddet.
Disse medlemmer har merket seg
det økende behovet for en kompetent rådgivningstjeneste i skolen.
Elevorganisasjonen selv peker på at dette er et av de viktigste
tiltakene for å sikre mindre frafall på videregående skole, og en
vet at forebyggelsen av dette skjer allerede i grunnskolen. Det
er viktig at rådgiverne i ungdomsskolen har god innsikt i de faglige
forventningene som skal knyttes til elevene og hvilke muligheter
de har for eksempel til mer praksis allerede på ungdomstrinnet. Disse
medlemmer vil derfor styrke denne ordningen.
Disse medlemmer er
opptatt av at vi har fått et arbeids og næringsliv som stadig er
i endring, og at behovet for livslang læring derfor er blitt enda
viktigere. Mange vil av ulike grunner ha behov for omskolering,
andre vil trenge stadig etter- og videreutdanning. Disse
medlemmer vil understreke viktigheten av en effektiv og
god sektor for voksenlæring. I dag er voksenutdanningen fragmentert
og forholdsvis lite oversiktlig. Dette gir suboptimal bruk av ressurser
og skaper problemer for brukerne. Disse medlemmer ser
behovet for en styrking av sektoren for livslang læring og behovet
for en helhetlig plan, og vil vise til Fremskrittspartiets alternative
budsjett der sektoren styrkes.
«Kampen om hjernene» blir stadig
viktigere, ikke minst i en kunnskapsdrevet økonomi som den norske.
Fremskrittspartiet mener derfor det er viktig at utdannings- og
forskningssektoren får de ressursene som kreves for at den kan bli
en seriøs aktør i markedet for de gode hjernene. Fremtiden skapes,
den vedtas ikke, og forholdene må legges til rette for mennesker
som er i stand til å skape verdier. Investeringen i humankapital
må styrkes hvis velferd og velstand skal opprettholdes. Disse
medlemmer mener at kompetanseutfordringene på kort og mellomlang
sikt først og fremst ligger innen realfag/teknologi og innen helse-
og velferdsfeltet. Viktige velstandsskapere som petroleumssektoren, fornybarenergibedriftene
og marine-/maritime næringer er alle avhengige av realfaglig kompetanse. Disse
medlemmer vil derfor prioritere real- og teknologifag og
helsefagene og legge mer vekt på næringslivets nåværende og fremtidige
behov. Gaveforsterkningsordningen er, sammen med Forskningsrådets
BIA- og SFI-programmer, viktige virkemidler for å stimulere til
tettere samarbeid mellom næringsliv og akademia, og disse
medlemmer vil styrke disse ordningene. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor forskning
var foreslått økt med over 700 mill. kroner, fordelt på budsjettrammene
til departementene OED, MD, HOD, NHD, FKD og KD, primært med mål
om å styrke de nasjonale konkurransearenaene i Forskningsrådet,
men også mot programmer innen realfag, teknologi, energi, helse
og marin/maritim sektor. Disse medlemmer vil for
øvrig vise til fellesmerknader fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre om forskning og forskningsfinansiering.
Disse medlemmer vil understreke
at norske universiteters og forskningsmiljøers mulighet til å hevde
seg og delta på internasjonale forskningsarenaer må bedres. Dette
handler både om de grunnleggende rammevilkårene for sektoren og om
å skape en større, spissere og mer konkurranserettet nasjonal konkurransearena. Disse
medlemmer vil derfor legge ned de regionale forskningsfondene,
og heller styrke Forskningsrådet som nasjonal konkurransearena for finansiering
av de beste forskningsprosjektene.
Disse medlemmer viser videre
til at dagens vekstøkonomier i stor grad ligger utenfor den tradisjonelle
vesteuropeiske kultursfære og at det særlig i land som Brasil, Russland,
India og spesielt Kina og Sør-Afrika (BRIKs-landene) er høy årlig
økonomisk vekst over tid. Disse medlemmer mener det
er viktig for en svært eksportrettet økonomi som den norske at vi
har både språklig, faglig og kulturell kompetanse som setter norsk
næringsliv og forvaltning i posisjon til å delta i den veksten ikke-europeiske land
nå opplever. Disse medlemmer vil derfor gjeninnføre
stipend- og lån til førsteårsstudenter i disse landene.
Fremskrittspartiet er opptatt av å bedre Norges infrastruktur,
som har et enormt etterslep. Dette gjelder også innen forsknings-
og utdanningssektoren. Etterslepet setter studiekvaliteten under
press, og gjør det også vanskelig å møte det forventede økende antall
studenter. Disse medlemmer vil vise til Fremskrittspartiets
alternative budsjett, der det bevilges 117 mill. kroner til nytt
teknologibygg ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, renovering av hovedbygningen
på Universitetet for miljø- og biovitenskap og nytt laboratoriebygg
ved Universitetet i Stavanger.
Fremskrittspartiet er opptatt av
at Den norske kirke alltid har vært av stor betydning for store deler
av befolkningen. Denne betydningen kom klart til syne i forbindelse
med folkets bearbeidelse av sorg og sjokk forårsaket av hendelsene
i Oslo og på Utøya 22. juli 2011. Disse medlemmer mener
at en styrking av bevilgningene til Den norske kirke er nødvendig
for at Kirken skal kunne opprettholde statusen som en folkekirke
for alle, og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett
der bevilgningene til prestetjenesten økes med 30 mill. kroner.
Disse medlemmer mener at prestetjenesten er
sentral for at målsettingen om en levende, åpen og aktiv folkekirke
skal ivaretas. Den norske kirke har helt klart behov for langt flere
prester enn det som ligger i regjeringens budsjett. Disse
medlemmer har derfor styrket prestetjenesten med 30 mill.
kroner i sitt budsjett.
Disse medlemmer viser til at
det er viktig at intensjonen i trosopplæringsreformen innfris. Disse
medlemmer har derfor tilført reformen 30 mill. kroner slik
at flere menigheter kan ta del i reformen.
Disse medlemmer vil videre understreke
at kirkebyggene er en viktig del av vår historie, kulturarv og identitet.
Vedlikeholdsetterslepet er i følge Riksantikvaren på til sammen
5 mrd. kroner og økende år for år. Ut fra statens ansvar for kulturminner
med nasjonale verdier ser disse medlemmer det som
nødvendig med statlige bidrag for et nasjonalt løft i sikringsarbeidet
av fredete og verneverdige kirker, og viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der bevilgningene til oppgradering og brannsikring
av kirkebygg økes med 120 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett hvor det satses betydelig på kunnskap
i skolen og på høyere utdanning og forskning. Dette er en forutsetning
for å skape trygghet gjennom kunnskap og økt konkurransekraft.
Høyres mål er at skolen skal være en arena for
å gi alle elever muligheten til å skape seg den fremtiden de selv
ønsker. En god skole gir elevene forutsetning og mulighet til å
delta aktivt i fremtid samfunns- og arbeidsliv. Norge har en unik
mulighet til å skape en skole av høy kvalitet. Samtidig er det en
utfordring at resultatene norske elever oppnår ikke alltid står
i forhold til ressursene som brukes i skolen. Derfor vil disse
medlemmer styrke innsatsen i basisfagene i skolen. Høyre
foreslår en omdisponering over Kommunaldepartementets budsjett der midler
til frukt-og grønt-ordning foreslås avviklet til fordel for to nye
timer på barnetrinnet i basisfag, samtidig som leksehjelp trappes
ned fra 8 til 4 timer og legges til ungdomsskolen fra skoleåret
2012/2013.
Etter- og videreutdanning av lærere er et høyt prioritert
satsingsområde for Høyre og det foreslås 500 mill. kroner utover
regjeringens forslag til formålet. Høyre har merket seg at flere tilgjengelige
lærlingplasser er avgjørende for å forebygge frafall på yrkesfag.
Det foreslås derfor 50 mill. kroner for å øke lærlingtilskuddet
til bedrifter som tar inn nye lærlinger høsten 2012. Bevilgningene
til universiteter og høyskoler økes med 105 mill. kroner.
Høyre har høye ambisjoner for norsk
skole, noe som gjenspeiler seg i prioriteringene foretatt i Høyres
alternative budsjett. Disse medlemmer mener at for
å styrke elevenes læringsutbytte i skolen må det satses mer målrettet
på tiltak som bygger opp under elevenes læring. Høyre prioriterer
flere skoletimer, leksehjelp når elevene har mest utbytte av det,
og en kraftig opptrapping av satsing på etter- og videredanning
av lærere.
Disse medlemmer vil følge opp
Høyres satsing på etter- og videreutdanning av lærere fra tidligere
budsjetter. Forskning peker entydig på at lærerne er skolens viktigste
ressurs. Disse medlemmer vil understreke den betydning
faglige og pedagogisk sterke lærere har for elevenes læringsutbytte.
Strategien «Kompetanse for kvalitet» er et viktig bidrag for å gi lærerne
i norsk skole et tilbud om etter- og videreutdanning. Disse
medlemmer stiller seg uforstående til at regjeringen reduserer
sin ambisjon for hvor mange lærere som skal få et etter- og videreutdanningstilbud
i 2012. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt
alternative budsjett har foreslått 500 mill. kroner ekstra til dette formålet,
samt foreslår å endre kostnadsnøkkelen slik at staten tar 60 pst.
av kostnadene og kommunene og lærerne dekker 20 pst. hver. Dette
vil anslagsvis gi 4 000 lærere et tilbud om etter- og videreutdanning
neste år, og legger grunnlaget for en vesentlig høyere gjennomføringstakt
for nødvendig kompetanseheving hos våre lærere.
Disse medlemmer har merket seg
den positive oppgangen i norske elevers resultater i PISA-undersøkelsen
2009, men finner det likevel viktig å påpeke at med disse resultatene
er norske elever tilbake på 2001-nivå. Det synes med andre ord tvingende
nødvendig å fortsette satsingen på mer kunnskap i skolen for å løfte
elevenes ferdigheter. Derfor vil disse medlemmer prioritere
flere undervisningstimer i basisfagene og en mer målrettet leksehjelpordning.
Disse medlemmer er overrasket
over at regjeringen fortsatt opprettholder kuttet i tilskuddet til
hjelpemidler for elever med dysleksi. Det er bred enighet om behovet
for at alle barn skal tilegne seg grunnleggende ferdigheter i lesing,
skriving og regning. I lys av dette fremstår det som merkelig å
ikke bidra til at elever som sliter i skolen på grunn av dysleksi
får tilgang på de hjelpemidlene de trenger.
Disse medlemmer har
merket seg at regjeringens forslag til statsbudsjett ikke innebærer
noen satsing på høyere utdanning og forskning. På dette feltet er
det helt tydelig at Høyre har høyere ambisjoner for sektoren enn
regjeringen. Disse medlemmer er av den klare oppfatning
at det er avgjørende for landets fremtidige konkurranseevne at Norge
satser mer på høyere utdanning og forskning.
Universitets- og høyskolesektoren har påpekt
redusert handlingsrom knyttet til veksten i studenttall. Når bevilgningene
til sektoren ikke øker i takt med studenttallsveksten, skaper dette
utfordringer for institusjonene når det gjelder å tilby studentene
et utdanningstilbud av høy kvalitet. Handlingsrommet til å drive
kvalitetsutvikling, internasjonalisering og institusjonssamarbeid
er redusert og styrkes ikke gjennom budsjettet. For å sikre fremtidig
verdiskaping og konkurransekraft mener disse medlemmer at Norge
må vise vilje til å satse på kunnskap, utdanning og forskning.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative budsjett hvor det foreslås en økt bevilgning til universiteter
og høyskoler på 100 mill. kroner samt en økning på 5 mill. kroner
til private høyskoler. Disse medlemmer ønsker å legge mer
og bedre til rette for studenter som ønsker å studere i utlandet,
og foreslår derfor at det gis støtte til førsteårsstudenter i ikke-vestlige
land og USA. Dette vil styrke studentmobiliteten.
Disse medlemmer reagerte med
undring på regjeringens forslag om å avvikle Forskningsfondet. En
rekke sentrale aktører innen forskningsfeltet har ytret seg kraftig
mot avviklingen og den negative signaleffekten dette har. Disse medlemmer er
sterkt kritisk til at regjeringen på denne måten undergraver målsettingene
om forutsigbarhet og langsiktighet som vesentlige rammebetingelser
for norsk forskning og norske forskningsmiljøers internasjonale
samarbeid.
Disse medlemmer går også imot
regjeringens forslag om å fjerne gaveforsterkningsordningen. Ordningen
avvikles uten at den er evaluert, og uten at konsekvensene for igangsatte
forskningsprosjekter med finansiering gjennom gaveforsterkning i
det hele tatt er vurdert. Fjerningen av gaveforsterkningsordningen
står i skarp kontrast til målsettingen om å styrke den private forskningsinnsatsen
i landet. Gaveforsterkningsordningen har vist seg å være et viktig
virkemiddel for å få private aktører til å støtte forskningsprosjekter.
Disse medlemmer vil vise til
Høyres alternative budsjett hvor både Forskningsfondet og gaveforsterkningsordningen
foreslås gjenopprettet. Disse medlemmer viser til
Høyres forslag om å bevilge mer ressurser til FORNY-programmet,
internasjonalt forskningssamarbeid. Disse medlemmer mener
at muligheten for å tilsette stipendiater og opprette post doc-stillinger
er viktig for forskningsinnsatsen. Høyre har i sitt alternative
statsbudsjett foreslått en økning til forskningsformål på om lag
800 mill. kroner.
Disse medlemmer vil for øvrig
vise til fellesmerknader fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre om forskning og forskningsfinansiering.
Disse medlemmer ser
positivt på at regjeringen har videreført regjeringen Bondevik IIs
«Ny sjanse»-program for å sikre opplæring til voksne uten tilstrekkelige
grunnleggende ferdigheter. Programmet heter nå Program for basiskompetanse
i arbeidslivet (BKA). De siste årene har det vist seg at det omsøkte
beløpet langt overstiger bevilgningene. Disse medlemmer er bekymret
over at en høy andel voksne sliter med sviktende grunnleggende ferdigheter
og opplever det som utfordrende å mestre jobb og hverdagsliv. Disse
medlemmer viser til Høyres alternative budsjett hvor det
ble foreslått bevilget 25 mill. kroner til en styrking av programmet
for at flere kan bevare tilknytningen til arbeidslivet og bedre
sin evne til omstilling.
Disse medlemmer vil
understreke forpliktelsen i kirkeforliket om at Kirken skal være
en folkekirke. Disse medlemmer vil derfor legge til
rette for at kirken kan ta denne oppgaven på alvor. Mangelen på
prester fører til et betydelig press for prestene. Disse
medlemmer mener det er nødvendig å bevilge midler til flere
prestestillinger enn det regjeringens forslag legger opp til.
Disse medlemmer vil peke på de
meldingene som har kommet om betydelige utfordringer for Kirken
i å oppfylle intensjonene i trosopplæringsreformen. Disse tilbakemeldingene
tyder på at det kan være nødvendig å bevilge flere midler om reformen
skal kunne gjennomføres som planlagt. I den anledning viser disse
medlemmer til prioriteringene i Høyres alternative budsjett.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil styrke barns livskvalitet og oppvekstvilkår
ved å satse på familiene, barnehage, skole og barnevern. Familien
må styrkes som barnets grunnleggende og viktigste felleskap. Skolen skal
sammen med hjemmet danne og utdanne elevene og utruste for livet. Dette
medlem mener at en av de beste investeringene vi kan gjøre
er å investere i barns kunnskap og oppvekst. Norge skal være en
ledende kunnskapsnasjon og et godt samfunn. Dette medlem mener
vi trenger en helt annen prioritering og satsing enn det regjeringen
har levert i oppvekst- og utdanningspolitikken. Vi har forutsetningene, men
da må det satses både på skole, høyere utdanning og forskning.
Dette medlem mener
regjeringen de siste årene gjennomgående har prioritert feil gjennom å
bruke milliarder på flere undervisningstimer for de aller minste
og gratis timer i SFO. Dette medlem vil ha en ny
kurs i skolepolitikken hvor vi i stedet for flere timer satser på
flere og enda bedre lærere, en bedre ungdomsskole og kamp mot frafallet
i videregående.
Dette medlem mener at en god
skole er helt avhengig av gode og mange nok lærere. Dette medlem mener
læreren er skolens viktigste ressurs og vil derfor også bruke de
store pengene på lærerne. Relasjonen mellom lærer og elev er mye mer
avgjørende for en god skole enn det dagens regjering legger opp
til. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis
alternative budsjett hvor det ble foreslått å øke lærertettheten
gjennom å bevilge 305 mill. kroner til flere lærere. Dette medlem vil
også ha en mer ambisiøs satsing på etter- og videreutdanning for
lærere og foreslo 200 mill. kroner til dette. Dette medlem mener
det er avgjørende å gjøre det første arbeidsåret for nye lærere
enklere og foreslo derfor å bevilge 75 mill. kroner til å igangsette
et obligatorisk introduksjonsår for nyutdannede lærere. Dette vil være
starten på en obligatorisk mentorordning for nye lærere. Gjennom
dette utruster vi lærerne bedre til å møte elevene.
Dette medlem mener at manglende
mestring og motivasjon får ekstra store utslag på ungdomsskoletrinnet.
Derfor foreslo Kristelig Folkeparti å bevilge 25 mill. kroner gjennom prosjektet
Ny GIV til kvalitetsutvikling i ungdomsskolen. Det skal brukes til
en mer praktisk rettet undervisning samt å få flere yrkesgrupper inn
i ungdomsskolen. Dette medlem har merket seg at regjeringen
innfører valgfag på ungdomstrinnet. Dette er i tråd med hva dette medlem tidligere
har foreslått. Dette medlem har merket seg at flere
høringsinstanser mener valgfagene ikke er tilstrekkelig finansiert. Kristelig
Folkeparti ville derfor styrke bevilgningene til innføringen med
ytterligere 30 mill. kroner.
Dette medlem viser til ordningen
med gratis frukt på skoler med ungdomstrinn. Dette medlem mener
ordningen ikke fører til økt bruk av frukt og grønt den dagen elevene
er ferdige på ungdomsskolen. Dette medlem mener det
er mer målrettet å satse på holdningsskapende undervisning og halvering
av moms på frukt og grønt. Dette medlem vil derfor
innføre en abonnementsordning for de elever som i dag omfattes av
ordningen med gratis frukt og grønt.
Dette medlem ser leksehjelp som
et viktig frivillig tiltak, men ser samtidig at lekser kan være
et viktig bindeledd mellom foreldre, barn og skole. Kristelig Folkeparti
foreslo derfor å prioritere 25 mill. kroner på ulike tiltak knyttet til
frivillig leksehjelp i kommunal og frivillig regi.
Dette medlem viser til at det
er store ulikheter i det kommunale kulturskoletilbudet. Mange står i
kø og det er langt fram til målet om et godt kulturskoletilbud for
alle som ønsker det. Kristelig Folkeparti ville på denne bakgrunn
øke stimuleringstilskuddet og foreslo å bevilge 35 mill. kroner
til kulturturskolene ut over regjeringens forslag.
Dette medlem mener vitensentrene
gir et viktig bidrag til å styrke rekrutteringen til utdanning,
forskning, gründer- og næringsvirksomhet innen naturvitenskap, realfag/matematikk
og teknologi. Dette medlem har merket seg at bevilgningen
er foreslått videreført på samme nivå som 2011 til tross for at
det er opprettet flere vitensentre. Kristelig Folkeparti foreslo
derfor å øke bevilgningen til vitensentrene med 4 mill. kroner.
Dette medlem mener et godt samarbeid
mellom hjem og skole bidrar til å gi elevene de beste forutsetninger
for et godt læremiljø. Dette medlem mener de senere
års mandatutvidelser gir behov for økt kompetanse og flere administrative
stillinger i utvalget. I tillegg til ny IKT-struktur er det også
behov for å høyne honoraret til utvalgsleder. Derfor foreslo Kristelig Folkepart
å øke bevilgningen til FUG med 6 mill. kroner.
Dette medlem viser til at det
ikke gis særskilt tilskudd for friskolers kapitalkostnader. Dette fører
til at friskolers rammevilkår særlig i pressområder står tilbake
for tilsvarende vilkår for offentlige skoler. Siden rene kommersielle
skoler ikke lenger er tillatt, er de fleste private skolene uten
stor kapital i bakhånd. Manglende støtte til husleie og kapitalutgifter
har ført til en veldig økonomisk presset situasjon. Kristelig Folkeparti
foreslo derfor å opprette et kapitaltilskudd på 25 mill. kroner. Dette
medlem viser videre til at de to skoleskipene M/S Gann og
M/S Sjøkurs driver et viktig arbeid med utdanning av sjøfolk. Dette
medlem viser til at den økonomiske situasjonen er dårlig
for begge skipene. I tillegg til store investeringer ved kjøp av båt
er det heller ikke tatt hensyn til at de både trenger lokaler på
land og har ekstra driftsutgifter ved seiling. Kristelig Folkeparti
mener det ligger et stort potensial gjennom å styrke tilbudet og
foreslo å øke bevilgningen med 6 mill. kroner.
Dette medlem viser til at svake
leseferdigheter er tredje viktigste årsak til utstøting fra arbeidslivet
etter alder og helse. Dette medlem har merket seg
at mange gjennom Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA)
får opplæring i grunnleggende lesing, skriving, regning og data.
Kristelig Folkeparti ser dette som et viktig tiltak og foreslo å
styrke bevilgningen til dette med 20 mill. kroner.
Dette medlem mener
folkehøyskolene er en viktig del av vårt utdanningssystem. Skolene
er med på å utvide horisonten, skape nysgjerrighet på nye områder
og lærer studentene mye om menneskelige relasjoner. Dette
medlem viser til at den årlige justeringen i tilskuddet
til folkehøyskolene skjer på grunnlag av elevtallsutvikling og generell
kostnadsutvikling. Dette medlem konstaterer at det
i budsjettforslaget ikke er tatt hensyn til elevtallsutviklingen,
noe som innebærer et reelt kutt for folkehøyskolene og brudd på
Stortingets forutsetninger for bevilgningen. Kristelig Folkeparti
foreslo derfor å øke bevilgningene til folkehøyskolene med 10 mill.
kroner, samt å øke bevilgningen til folkehøyskolene med ytterligere
2 mill. kroner for å opprette en ny folkehøyskole i Kristiansand.
Dette medlem viser til at studieforbundene kan
vise til økende aktivitet etter at den nye voksenopplæringsloven
trådte i kraft. For at studieforbundenes aktivitet ikke skal svekkes
i 2012 foreslo Kristelig Folkeparti å kompensere for prisveksten
gjennom å øke bevilgningen med 5 mill. kroner.
Dette medlem mener
vi må satse på kunnskap, utdanning og forskning. Dette medlem mener
det er meget bekymringsfullt at dagens regjering i løpet av sine
budsjetter systematisk har nedprioritert universitets- og høyskolesektoren.
For sektoren er det spesielt provoserende at dette har skjedd i
en tid hvor det har vært en eventyrlig vekst i norsk økonomi, noe
som har medført at regjeringen har hatt et historisk stort økonomisk
handlingsrom. Dette medlem mener det er et stort
behov for å styrke utdanningskvaliteten gjennom å øke grunnbevilgningene
til utdanningsinstitusjonene. Derfor foreslo Kristelig Folkeparti
å bruke 231 mill. kroner på å styrke grunnbevilgning til utdanningsinstitusjonene.
Dette medlem mener stipendiatstillinger
er et viktig strategisk virkemiddel for blant annet å kunne øke
forskningskapasiteten. Kristelig Folkeparti foreslo derfor å opprette
110 nye stipendiatstillinger. Private høyskoler ville få sin rettmessige
andel av både bevilgningen til bedre studiekvalitet og stipendiatstillingene.
Dette medlem viser videre til
at nedgangen i tilskuddet til studentbarnehager over Kunnskapsdepartementet
de senere år vil kunne medføre at det er vanskeligere for studenter
med barn å studere. Dette medlem er bekymret for hvilke
konsekvenser dette kan ha for ulike grupper av studenter, og prinsippet
om lik mulighet til utdanning. Kristelig Folkeparti foreslo å øke bevilgningen
til studentbarnehager med 10 mill. kroner.
Dette medlem merker seg at regjeringen foreslår
å avikle gaveforsterkningsordningen fra og med budsjettåret 2012. Dette
medlem stiller seg uforstående til påstanden om at ordningen ikke
har bidratt til å øke gavene fra private givere til forskning. På
denne bakgrunn foreslo Kristelig Folkeparti å opprettholde gaveforsterkningsordningen,
samt bevilge 60 mill. kroner til formålet.
Dette medlem viser til at regjeringen
foreslår å avvikle Forskningsfondet grunnet lavere avkastning i
2013. Dette medlem mener en fondsstruktur er avgjørende
for å sikre forutsigbare overføringer. Forskning vil aldri vinne
frem i samfunnsdebatten sammenlignet med eldreomsorg, skole og samferdsel.
Kristelig Folkeparti gikk imot forslaget om å legge ned Forskningsfondet,
men foreslo en omlegging som ytterligere vil forsterke forutsigbarheten
i forskningsbevilgningene. Innenfor Statens pensjonsfond utland
(SPU) øremerkes et Forskningsfond på 100 mrd. kroner. Hvert år kan avkastning
tilsvarende 4 pst. benyttes til forskningsformål over statsbudsjettet. Dette
medlem mener denne modellen gir et godt svar på de innvendinger
regjeringen har hatt mot den gamle fondskonstruksjonen, og sikrer
forskningen forutsigbarhet. Kristelig Folkeparti foreslo videre å
øke de frie forskningsmidlene til Norges forskningsråd med 40 mill.
kroner.
Dette medlem viser til at Universitetet
i Agder, Universitet i Stavanger og Universitetet i Nordland som
tidligere statlige høgskoler har hatt andre rammevilkår enn de etablerte
universitetene og vitenskapelige høgskolene, spesielt når det gjelder
forskningsfinansiering. Kristelig Folkeparti foreslo derfor å øke
forskningsbevilgningen til disse universitetene med til sammen 15
mill. kroner.
Dette medlem viser til regjeringens
tidligere kutt på enkelte private høyskoler. Dette medlem vil
peke på viktigheten av tilbudet som gis av private høyskoler i Norge.
Kristelig Folkeparti foreslo å bevilge 10 mill. kroner for å rette
opp kuttene.
Dette medlem mener
kirkepolitikken skal støtte opp under kirkens eget mål om å være
en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke.
Dette medlem viser til at det
er lokalmenighetene som representerer kirken i lokalsamfunnene.
Det er nå stor prestemangel i flere deler av landet, og den lave
statlige bevilgningen har ført til en kritisk situasjon i mange
bispedømmer. Kristelig Folkeparti foreslo derfor å øke bevilgningen
med 30 mill. kroner for å sikre at prestetjenesten lokalt ikke blir
svekket.
Dette medlem viser til at Stortinget
har fastsatt at Trosopplæringsreformen skal være et 5-årig prosjekt
løpende fra 1. januar 2004, og at reformen så skulle trappes opp
de neste fem årene til 250 mill. kroner i 2003-kroner. Dette
medlem har merket seg at regjeringen foreslår å avlyse opptrappingsplanen.
Veldig mange menigheter vil dermed leve i uvisshet på ubestemt tid
for når de vil få trosopplæingsmidler. Kristelig Folkeparti foreslo
derfor å øke bevilgningen med 40 mill. kroner for å nå målsettingen
innen 2013.
Dette medlem viser til at fellesrådene
får store utfordringer knyttet til det vedtatte stat/kirke-forliket.
Kristelig Folkeparti foreslo derfor å bevilge 2 mill. kroner til
lokal omstilling i forbindelse med stat/kirke-forliket og til styrking
av gravferdsforvaltningens kompetanse i møte med nye religioner.
Dette medlem viser til at mange
kirker lider under år uten oppussing. Samtidig øker ikke regjeringen
rammen for rentefrie lån i 2012. Kristelig Folkeparti mener det
er behov for sterkere grep for å sette i stand kirkene og foreslo derfor
å øke rammen for rentefrie lån med 500 mill. kroner, samt å bevilge
17,5 mill. kroner til sentrale tiltak for kirkebygg.
Dette medlem viser til at regjeringen
foreslo å fjerne tilskuddsordningen til kirkebygg for trossamfunn
utenfor den norske kirke. Dette tilskuddet er viktig for å sikre
mest mulig likebehandling av trossamfunn i Norge. For mange har
dette tilskuddet vært helt avgjørende for å få bygd menighetshus
og forsamlingshus rundt om i landet. Kristelig Folkeparti mener
det er bra at stortingsflertallet i finansinnstillingen snur i denne
saken og støttet opprettholdelse av tilskuddet med 9 mill. kroner.
Dette medlem viser til at stiftelsen
Kirkens ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep er et nasjonalt
og økumenisk ressurs- og kompetansested for kirkelige miljøer og
et møte- og samtalested for kvinner og menn med overgrepserfaring. Dette
medlem viser til at senteret er i en vanskelig økonomisk
situasjon, og Kristelig Folkeparti foreslo derfor å øke bevilgningen med
2 mill. kroner.
Dette medlem viser til at Sjømannskirken
ved sin tilstedeværelse i mer enn 80 land og på alle kontinenter
representerer en viktig trygghetsfaktor for både turister og nordmenn
bosatt i utlandet. Dette medlem vil understreke betydningen
av dette arbeidet og registrerer at antall sosialsaker er økende. Dette
medlem har merket seg at det er gap mellom antall årsverk
i utearbeidet til Sjømannskirken og det antall som ligger til grunn
for tilskuddet over statsbudsjettet. Kristelig Folkeparti vil derfor øke
antall årsverk det gis støtte til og foreslo en økning i bevilgningen
med 12 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett for 2012 foreslår
å bevilge 53 005 368 000 kroner under rammeområde 16, noe som er
1 942 800 000 kroner mer enn det som følger av regjeringens forslag.
I tillegg blir det i budsjettalternativet blant annet foreslått
å etablere et nytt forskningsfond innenfor Statens pensjonsfond
utland (SPU) på minst 100 mrd. kroner – hvilket innebærer at avkastning
tilsvarende 4 pst. hvert år kan benyttes til forskningsformål over
statsbudsjettet – samt en rekke forbedringer på skattesiden med
hensyn til FoU (rammeområde 22).
Dette medlem vil påpeke at kunnskap
er det viktigste Norge kan satse på i tiden som kommer, og at en
slik satsing innebærer en sikring av fremtidig verdiskaping, velferd,
demokrati og dannelse. For dette medlem er det et
mål at Norge skal være en førsteklasses kunnskapsnasjon. Dette forutsetter
at man sikrer gode og stabile rammebetingelser for grunnopplæring, høyere
utdanning og forskning.
Dette medlem vil særlig
understreke betydningen av at man prioriterer forskning og høyere utdanning.
Dette innebærer blant annet at norske forskningsmiljøer må settes
i stand til å møte internasjonal konkurranse og holde et høyt internasjonalt
nivå. Forskning og høyere utdanning er sektorovergripende og av
stor samfunnsmessig betydning, og må prioriteres deretter. For dette medlem er
det å satse på forskning og høyere utdanning å investere i framtida
– på vei inn i kunnskaps- og lavutslippssamfunnet.
Økonomiske oppgangstider i forkant av den forrige
finanskrisen muliggjorde en forsterket satsing på kunnskap og FoU. Dette
medlem konstaterer at så ikke skjedde. Dette medlem viser
til at regjeringspartiene – som både i opposisjon, valgkamper og
gjennom Soria Moria-erklæringer har erklært at de vil satse på kunnskap
– så langt har presentert seks statsbudsjett som samlet sett i liten
grad følger opp ambisjonsnivået som etter dette medlems mening
er nødvendig og som sektoren etterspør.
Dette medlem merker seg at den
ansvarlige statsråden for forskning og høyere utdanning tidligere
har vært svært opptatt av å skille mellom bevilgningene til forskning
og bevilgningene til høyere utdanning. Dette medlem mener
det er både naturlig og ikke minst nødvendig å se disse bevilgningene
under ett. Forskningsbevilgninger kan ikke sees løsrevet fra institusjonene
og næringslivet hvor en stor del av forskningen faktisk foregår,
og omvendt kan ikke bevilgningene til våre høyere utdannings- og
forskningsinstitusjoner sees løsrevet fra forskningsbevilgningene.
Etter dette medlems syn har den
rød-grønne regjeringen stått for en svært defensiv og lite framtidsrettet
politikk innenfor kunnskapsfeltet, og konsekvensen av dette kan
blant annet bli mindre verdiskaping, færre nye arbeidsplasser og
en lavere evne til å finansiere fremtidig velferd.
Med hensyn til forskningssiden av budsjettet
for 2012 registrerer dette medlem at NIFU STEP i
sin rapport 37/2011 slår fast at regjeringens forslag kun innebærer
en «minimal realvekst» i bevilgningene til FoU kommende år. Videre stadfestes
det at «… forskningsbevilgningenes andel av BNP blir litt lavere
enn i 2011 og betydelig lavere enn i 2009 og 2010». Arvid Hallén,
administrerende direktør i Forskningsrådet, karakteriserer regjeringens
budsjettforslag som et «svært stramt statsbudsjett», og sier videre
i en kommentar på Forskningsrådets nettsted:
«Det svekker forskningen at universitets- og høyskolesektoren
også gis et svakt budsjett. Dette setter institusjonene under et
sterkt press med økte oppgaver i høyere utdanning og forskning.
Norge kan bare styrkes som forskningsnasjon dersom universitetene
gis muligheter til en god omstilling til blant annet økt internasjonalisering.
Svært stramme budsjetter gjør dette arbeidet svært vanskelig.»
Dette medlem deler disse betraktningene.
Dette medlem har særlig merket
seg at regjeringen heller ikke i sitt forslag til statsbudsjett
for 2012 presenterer noe løft for fornybar- og klimaforskninger.
De globale klimautfordringene er store, og krever økt forskningsinnsats. Etter dette
medlems mening trenger vi mer forskning både på klimaendringer
og virkningene av disse. Dette medlem foreslår på denne
bakgrunn å bevilge 75 mill. kroner til en forsterket forskningssatsing
på fornybare energiformer og klimatiltak.
Dette medlem merker seg at regjeringen foreslår
å avikle gaveforsterkningsordningen fra og med budsjettåret 2012.
Begrunnelsen for dette er ifølge budsjettproposisjonen for Kunnskapsdepartementet
at «det er usikkert i kva grad gåveforsterkningsordninga løyser
ut ekstra gåver frå det private». Videre har statsråd Aasland bl.a.
uttalt følgende til DN 17. oktober 2011:
«Det er to viktige grunner til at vi har foreslått
å avvikle gaveforsterkningsordningen. Vi så at pengene vi bevilget
årlig, ikke ble brukt opp. For det andre er vi litt usikre på hvor
godt vi har truffet med ordningen. Det er usikkert om den har bidratt
til å øke gavene fra private givere til forskning.»
Dette medlem stiller seg uforstående
til påstanden om at ordningen ikke har bidratt til å øke gavene
fra private givere til forskning. Siden 2006 har privatpersoner,
bedrifter og stiftelser gitt ca. 1,289 mrd. kroner til forskning
ved ulike offentlige institusjoner. Gavene har ført til at staten
har lagt 322 mill. kroner på toppen i gaveforsterkning. Det er således
helt åpenbart at gaveforsterkningsordningen har vært essensiell
for å bidra til en rekke viktige FoU-prosjekter i Norge. I den grad
det finnes en motivasjon for å legge ned ordningen må det, etter dette
medlems mening, være at den rød-grønne regjeringen av ideologiske
årsaker ikke ønsker private bidrag til norsk FoU.
Dette medlem registrerer at rammen
for gaveforsterkningsordningen ikke har blitt benyttet fullt ut
senere år. En naturlig konsekvens av dette burde, etter dette
medlems mening, være å forsterke insentivene for private
givere, herunder å vurdere innretningen på beløpsgrenser mv., fremfor
å legge ned ordningen.
Dette medlem vil derfor videreføre
gaveforsterkningsordningen, samt redusere beløpsgrensen for når
det offentlige bidraget til ordningen inntreffer, til 1 mill. kroner.
Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett
for 2012 hvor det foreslås å bevilge 60 mill. kroner til videreføring
og forsterking av ordningen, og viser for øvrig til anmodningsforlag
vedrørende gaveforsterkningsordningen fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre i finansinnstillingen.
Dette medlem viser videre til
at regjeringen foreslår å avvikle Forskningsfondet. Regjeringens
begrunnelse er at renten på statsobligasjoner er fallende, og at
avkastningen dermed vil gå ned. Dette medlem viser
til at avviklingen av Forskningsfondet har skapt negative reaksjoner
i forskningsmiljøene, noe dette medlem har stor forståelse
for.
Dette medlem vil gå imot forslaget
om å legge ned Forskningsfondet, men vil foreslå en omlegging som
ytterligere vil forsterke forutsigbarheten i forskningsbevilgningene:
Innenfor Statens pensjonsfond utland (SPU) øremerkes et forskningsfond
på minst 100 mrd. kroner. Hvert år kan avkastning tilsvarende 4
pst. benyttes til forskningsformål over statsbudsjettet. Retningslinjene for
bruken av forskningspengene videreføres, men det legges til grunn
at grønn teknologi skal være et prioritert område. Øremerking av
pengene påvirker ikke forvaltningen av pengene i SPU, men innebærer
samtidig at handlingsreglens intensjon om bruken av oljepenger i
større grad oppfylles. Dette medlem mener at denne modellen
gir et godt svar på de innvendinger regjeringen har hatt mot den
gamle fondskonstruksjonen, og sikrer forskningen forutsigbarhet også
i årene som kommer. Det vises til forslag fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vedrørende dette forhold
i finansinnstillingen.
Dette medlem vil understreke
at institusjonene sliter med et stort etterslep i form av vedlikehold
og innkjøp av nytt vitenskapelig utstyr, utskiftingstakten er økende,
og det er liten tvil om at man må prioritere også dette området
dersom man vil satse på forskning og kunnskap. Dette krever langsiktig
opptrapping. Dette medlem viser til Venstres alternative
statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å styrke utstyrssatsingen
over Forskningsrådets budsjett med ytterligere 75 mill. kroner.
Dette medlem mener at det er
positivt at regjeringen velger å øke bevilgningen til fri prosjektstøtte
(FRIPRO) med 100 mill. kroner, men etter dette medlems mening
er ikke dette nok. Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å
styrke Norges forskningsråd med ytterligere 50 mill. kroner, slik
at bevilgningen til fri prosjektstøtte til sammen utgjør 150 mill.
kroner.
Dette medlem mener nærings-ph.d.-ordningen
– som skal bidra til å øke kunnskapsintensiteten i næringslivet
og skape et tettere samspill mellom akademia og nærings- og samfunnsliv
– må styrkes ut over regjeringens forslag. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn
foreslås å styrke ordningen med 7,3 mill. kroner, noe som tilsvarer
det offentliges andel av 50 nye nærings-ph.d. fra høsten 2012.
Dette medlem viser videre til
Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 40 mill.
kroner til å gjenopprette ordningen med tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats
i Skattefunn som regjeringen fjernet i 2006. I tillegg ønsker dette
medlem å øke beløpsgrensene i Skattefunn-ordningen, jf.
omtale i Innst. 4 L (2011–2012).
Dette medlem viser til at Venstres
alternative statsbudsjett også styrker den næringsrettede forskningen
gjennom Forskningsrådets programmer med 150 mill. kroner, herunder
75 mill. kroner øremerket Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA). BIA
er Forskningsrådets største program og en av norsk næringslivs viktigste
samarbeidspartnere. 50 pst. av FoU-investeringene i Norge gjøres
av bedrifter som har BIA som eneste finansieringskilde. BIA finansierer
FoU-prosjekter som tar utgangspunkt i bedriftenes egne strategier
og utfordringer, og det er et betydelig potensial for flere realiserte
prosjekter gitt at rammen økes.
Videre mener dette medlem at
det er et stort potensial for FoU knyttet til arbeidskraftsbesparende
teknologi til bruk i offentlig sektor, og særlig i helsesektoren.
Dette vil øke effektiviteten i sektoren og dermed bedre både behandlingskapasitet
og ikke minst frigjøre tilstrekkelig antall hender som det er og
vil bli behov for i tiden som kommer. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn
foreslås at Forskningsrådet igangsetter et program for forskning
på arbeidskraftsbesparende teknologi i helsesektoren, med en ramme på
50 mill. kroner.
Dette medlem viser i denne sammenheng
også til forslag i Venstres alternative statsbudsjett om styrking
av satsing på miljøteknologi ut over Klimaforliket (75 mill. kroner)
og FoU-kontrakter (50 mill. kroner) under rammeområde 9.
Dette medlem viser til at Venstre
sammen med de øvrige opposisjonspartiene tidligere har fremmet forslag
om skattefritak for forskningsinstitutter som mottar statlig basisbevilgning,
jf. bl.a. Dokument nr. 8:64 (2007–2008). Dette er fortsatt en aktuell
problemstilling. Slik disse instituttene blir skattlagt bryter det
etter dette medlems mening med den frie forskningen
og den rolle instituttene skal ha. Sannsynligvis fører det også
til mindre og dårligere forskning. Dette er stikk i strid med ønsket
om en levende norsk instituttsektor som bidrar med forskning på
høyt nivå. Det rimer ikke heller ikke med målsettingen om kunnskapsoverføring
mellom forskning og næringsliv styrkes. Dette medlem viser
for øvrig til merknad og forslag vedrørende dette forhold i Innst.
4 L (2011–2012).
Dette medlem mener det er svært
viktig å øke studiekapasiteten ved universiteter og høyskoler, men
merker seg at regjeringen ikke bevilger midler til nye studieplasser
i budsjettforslaget for 2012. I budsjettet for inneværende år (2011) ble
det bevilget midler tilsvarende om lag 2 200 nye studieplasser,
mens det i budsjettet for 2010 ble bevilget midler til om lag 2600
nye studieplasser. Dette medlem mener det er forunderlig
at det ikke settes av midler til nye studieplasser neste år all
den tid vi bl.a. fra ulike SSB-fremskrivinger vet at studenttallet
vil øke dramatisk i årene som kommer. Videre er det verdt å merke
seg at dersom man legger til grunn en økning i studietilbøyeligheten
på 5 pst. fordelt over åtte år, så anslår Kunnskapsdepartementet selv
at økningen fra 2011 til 2012 vil være på om lag 4 700 studenter.
Det er med andre ord helt nødvendig å øke antallet studieplasser
i 2012.
Dette tydeliggjør etter dette medlems mening behovet
for både en langsiktig plan for hvordan studentbølgen skal håndteres,
økt antall studieplasser og ikke minst solide basisbevilgninger til
institusjonene som skal motta studentene slik at kvaliteten opprettholdes. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det
på denne bakgrunn foreslås å øke bevilgningene ut over regjeringens
forslag tilsvarende ytterligere 2 000 nye studieplasser fra og med høsten
2012.
Dette medlem viser til at når
basisbevilgningene til universiteter og høyskoler over lengre tid
ikke oppleves som tilstrekkelige av institusjonene, kan ikke dette
sees på som noe annet enn et alvorlig anslag mot institusjonenes
handlingsrom og frihetsgrad. Dette vil høyst sannsynlig medføre
at institusjonene vil få ytterligere vanskeligheter med å følge
opp Kvalitetsreformen, at forskningsinnsatsen svekkes og at både
studenter og ansatte gis et dårligere tilbud. Når studenttallet
i tillegg stiger, og øvrige utgifter ikke kompenseres tilstrekkelig,
sier det seg selv at institusjonene fort vil komme i en varig skvis
i forhold til pålagte oppgaver og finansieringen av disse.
Dette medlem viser i denne forbindelse
til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det på denne bakgrunn
foreslås å bevilge 300 mill. kroner til en direkte styrking av basisbevilgningene i
universitets- og høyskolesektoren, hvorav 15 mill. kroner av styrkingen
(5 pst.) øremerkes private høyskoler, noe som er i tråd med behovet
i sektoren gitt tidligere års bevilgningsprofil i budsjettsammenheng.
Det er videre særlig viktig å sikre de «nye» universitetene (UiA,
UiS og UiN) sin forskningskapasitet, noe en slik økning i bevilgningen
vil kunne bidra til.
Dette medlem merker seg videre
at det i regjeringens forslag ikke er satt av midler til noen nye
rekrutteringsstillinger i 2012. Dette vil potensielt sett kunne
innebære at det ikke blir bevilget midler til noen nye rekrutteringsstillinger
de tre siste ordinære budsjettbehandlingene. Sett i lys av at behovet
for forskerutdannet personale ved institusjonene er stort og vil
øke betydelig i årene som kommer, er dette svært underlig. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor
det foreslås å å bevilge 146,2 mill. kroner til opprettelse av ca.
500 nye stipendiatstillinger fra høsten 2012, forholdsmessig fordelt
institusjonene.
Etter dette medlems mening er
det også viktig å sikre et tilstrekkelig antall postdoktorstillinger, slik
at doktorgradstipendiater etter avlagt doktorgrad har mulighet til
å få en rekrutteringsstilling ved en utdannings- eller forskningsinstitusjon
i påvente av en fast stilling. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås
å bevilge 29,2 mill. kroner til opprettelse av ca. 100 nye postdoktorstillinger
f.o.m. høsten 2012, forholdsmessig fordelt på institusjonene.
Innenfor kunstfeltet er det et spesielt behov
for å bygge opp forskerkompetanse. Stipendprogrammet for kunstnerisk
utviklingsarbeid er en parallell til forskerutdanningene organisert
som doktorgradsprogrammer. Programmet skal sikre kunstnerisk utviklingsarbeid
på høyeste nivå og skal føre fram til kompetanse som førsteamanuensis. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor
det foreslås å bevilge 3 mill. kroner til dette formål, teknisk
ført over kap. 260 post 50.
Dette medlem er opptatt av å
bevare gamle handverksfag, og viser i denne forbindelse til omtalen
i budsjettproposisjon for Kunnskapsdepartementet for 2008 hvor bl.a.
følgende ble påpekt:
«Fleire gamle handtverksfag er i ferd med å forsvinne.
Dette kan føre til at viktig kompetanse går tapt. Faga er viktig
å halde på, både i seg sjølve og som ein del av den norske kulturarven.»
Norsk handverksutvikling – NHU – har på oppdrag
fra Kunnskapsdepartementet siden 1995 hatt det faglige og administrative
ansvaret for en treårig stipendiatordning for håndverkere. Dette
medlem mener ordningen må omfatte minimum to nye stipendiater
pr. år. Dette medlem viser til Venstres alternative
statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å styrke satsingen
på tradisjonelle håndverksfag med 3,5 mill. kroner i 2012, teknisk
ført over kap. 226 post 21, noe som muliggjør seks løpende stipendiatstillinger
pr. år.
Videre merker dette medlem seg
at det heller ikke i forslaget til neste års statsbudsjett ligger noen
avklaring for de statlige midlene til nytt veksthus på Tøyen og
heller ikke settes av midler til nødvendig vedlikehold for øvrige
bygninger ved Naturhistorisk museum ved UiO. Dette medlem viser
til at den rød-grønne regjeringen flere ganger har utsatt å bevilge
de nødvendige midlene til nytt veksthus, og at det haster med å få
fortgang i realiseringen av prosjektet. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn
foreslås å bevilge 10 mill. kroner til igangsettelse av UiOs prosjekt
med nytt veksthus på Tøyen i 2012.
Dette medlem merker
seg at regjeringen, til tross for lovnader fra samtlige rød-grønne
partier i valgkampen 2009, heller ikke denne gang foreslår å innføre
11 måneders studiestøtte for studenter. Dette punktet, som både
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har
programfestet, er heller ikke en del av Soria Moria II. Det er etter dette
medlems mening en gåte hvordan regjeringspartiene har forhandlet
bort et punkt i regjeringserklæringen som de samme partiene har
programfestet. Dette medlem ønsker å innfase 11 måneders
studiestøtte for studenter, og viser til at dette er hensyntatt
i Venstres alternative statsbudsjett.
Dette medlem mener videre at
studiestøtten for 2012–2013 må indeksreguleres med utgangspunkt
i støttenivået i 2005, og viser til Venstres alternative statsbudsjett
hvor det foreslås å bevilge 52,1 mill. kroner til dette formål.
Dersom basisstøtten prisjusteres for studieåret 2005–2006 og alle
påfølgende år, vil dette innebære en økning av basisstøtten i 2012
med om lag 1 700 kroner i året i forhold til nivået i foreslått
budsjett.
Dette medlem viser til det viktige
velferdstilbudet Studentsamskipnadenes barnehager utgjør for studenter.
Dette barnehagetilbudet er spesielt rettet mot barn av foreldre
som er i høyere utdanning, med de spesielle behov deres situasjon medfører. Dette
medlem vil understreke betydningen studentbarnehagene har
som velferdstilbud, og viser til Venstres alternative statsbudsjett
hvor det foreslås å øke bevilgningene til studentbarnehager over
kap. 270 post 74 med 5 mill. kroner.
Dette medlem vil videre påpeke
viktigheten av internasjonalisering av høyere utdanning, og minne
om Stortingets målsetting om flere utenlandsstudenter. Dette
medlem vil påpeke at norske studenter siden 1985 har måttet
ta studier i USA uten studiestøtte til det såkalte «freshman-året».
Dette har vært en medvirkende faktor til at antallet norske studenter
i USA i det overveiende har vært synkende etter 1985. Etter dette
medlems mening er det svært viktig å øke antallet norske
studenter i USA, og samtidig sikre at det å ta en bachelor-grad
ved et amerikansk lærested ikke bare er forbeholdt dem med god personlig økonomi.
Dette medlem merker seg at regjeringen
innfører en ny ordning med støtte til språkopplæring for studenter
i BRIK-landene i sitt forslag til statsbudsjett for 2012. Dette
er positivt, men den nye ordningen innebærer, etter det dette
medlem kan se, imidlertid ikke en fullgod støtteordning
for studenter som ønsker å ta første års utdanning i BRIK-landene. Dette medlem mener
det er viktig at norske utenlandsstudenter blir oppmuntret til og
har en reell mulighet til å studere i land i Asia, Sør-Amerika og Afrika.
Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å
samlet bevilge 11,7 mill. kroner for å gjeninnføre støtte til freshman-året
i USA og reell mulighet til første års utdannelse i ikke-vestlige
land.
I tråd med satsingen på forskning
og høyere utdanning vil dette medlem samtidig påpeke betydningen
av en vedvarende og sterk satsing på grunnopplæringen. Skolen er
en av våre viktigste oppdragende og «dannende» samfunnsinstitusjoner,
som skal formidle kunnskap, allmenndannelse, verdier og kulturarv. Dette medlem vil
understreke at læreren er den aller viktigste innsatsfaktoren for
elevenes læring.
Dette medlem mener det er av
avgjørende betydning at vi har kompetente og motiverte lærere i
grunn- og videregående skole. I vårt moderne samfunn er det et stadig
økende behov for kontinuerlig å oppdatere seg på eget fagfelt, og
lærere som yrkesgruppe er intet unntak. Dette medlem vil
derfor påpeke at det er nødvendig for lærere i grunn- og videregående
skole å ha mulighet til systematisk å både fornye og komplettere
sin fag- og yrkeskompetanse. Dette medlem viser til
tidligere forslag fra Venstre i Dokument 8:81 (2005–2006) om å innføre
et kompetanseår for lærere i grunn- og videregående skole, samt
Dokument 8:47 (2007–2008) om et lærerløft for lærere i grunn- og
videregående skole.
Dette medlem merker seg at regjeringen
i noen grad har etterkommet Venstres ønske om å få på plass en systematisk
ordning for videreutdanning av lærere, men at dimensjonene i ordningen
er langt under det Venstre har tatt til orde for.
Dette medlem viser til at videreutdanningsordningen
som regjeringen har gått inn for har som endelig mål å omfatte ca.
2 500 lærere årlig – dvs. at bare enkelte lærere i noen fag får
videreutdanning. Dersom alle lærere i norsk skole skal få videreutdanning
i en eller annen form, vil det altså ta et sted mellom og 30 og
40 år i henhold til regjeringens ambisjoner. Dette medlem vil understreke
at det er behov for en forpliktende opptrappingsplan for hvordan
man kan øke antallet lærere som omfattes av systemet for videreutdanning
ut over dagens ambisjonsnivå på 2 500 lærere pr. år.
Dette medlem viser for øvrig
til at regjeringens bevilgninger knyttet til lærernes kompetanseheving
i stor grad tilsvarer bevilgningene som lå inne i Kunnskapsløftet.
Det er således ikke snakk om noen «ny» satsing i bevilgningssammenheng,
noe dette medlem mener er for defensivt.
Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å
bevilge 350 mill. kroner ut over regjeringens forslag til kompetanseheving
av lærere, noe som vil gi langt flere lærere muligheten til kompetansehevende
videreutdanning, jf. Dokument nr. 8:81 (2005–2006) og Dokument nr.
8:47 (2007–2008). Dette medlem vil understreke at
Venstre har som primærposisjon at alle lærere på alle trinn skal
ha rett og plikt til kompetansehevende videreutdanning ved jevne
mellomrom – uten reduksjon i lønn, dvs. at stat og lokal skoleeier
skal stå for alle kostnader, og at en slik ordning gradvis skal
innfases.
Dette medlem viser videre til
Dokument 8:145 S (2009–2010), jf. Innst. 26 S (2010–2011), om å
øke den statlige finansieringen knyttet til dagens ordning for videreutdanning
av lærere, for på denne måten å bidra til at flere lærere får videreutdanning.
P.t. ligger man som kjent langt under ambisjonsnivået på 2 500 lærere
pr. år. Dette medlem merker seg at kunnskapsministeren
– til tross for sin gjentatte avvisning av nevnte representantforslag
fra Venstre, nylig har foreslått at staten skal ta en noe større
del av regningen for videreutdanning av lærere, og således støtter
intensjonen i forslaget.
Dette medlem viser til at regjeringens
forslag til arbeidstaker og arbeidsgiverorganisasjonene innebærer
at staten vil øke sin støtte til videreutdanning av lærere fra 40
til 50 pst., mens lærerne må bidra med 5 pst. mer av kostnadene
fra og med høsten 2012. Kommunene må på sin side dekke 25 pst. Etter dette
medlems mening burde staten bidratt med mer enn 50 pst.
av kostnadene i en overgangsperiode for å få opp antallet lærere
som tar videreutdanning. Det er også uheldig å skyve en større del
av regningen over på lærerne, og at ikke den statlige finansieringen økes
allerede fra 1. januar 2012. Dette medlem vil minne
om at det ikke er av vond vilje at mange kommuner ikke har evnet
å bidra med flere midler til lærernes kompetanseheving.
Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å
bevilge 125 mill. kroner over kap. 226 post 21 for å øke den statlige
andelen av videreutdanningskostnadene for lærere fra 40 pst. til
60 pst. fra og med 1. januar 2012.
Etter dette medlems mening er
mangelen på lærere en av de største utfordringene norsk skole står
overfor i årene som kommer. Norge vil mangle om lag 1 000 lærere
pr. år i forhold til behovet de nærmeste årene, og enda flere dersom man
fortsetter å utvide timetallet i grunnskolen.
Dette medlem mener at det ut
over GNIST-kampanjen må etableres andre tiltak for å sikre tilstrekkelig
mange lærere i norsk skole. Dette medlem viser i
denne sammenheng til Dokument nr. 8:68 (2006–2007), jf. Innst. S.
nr. 239 (2006–2007), om å utarbeide forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner
for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående
skole. I representantforslaget påpekes det at minimum fire elementer
må vektlegges i utarbeidelsen av en nasjonal rekrutteringsplan for
lærere. For det første må planen inneholde strategier for å gjøre
læreryrket mer attraktivt og dermed få flere til å velge å bli lærere.
For det andre må det utvikles strategier for å rekruttere lærere
fra andre relevante yrker, for eksempel gjennom å etablere særskilte
pedagogiske kvalifiseringsstipend. For det tredje må man styrke
og sikre systematisk kompetanseheving hos lærere. For det fjerde
må man igangsette målrettede seniortiltak for å beholde verdifull kompetanse
lengst mulig i skolen.
Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 75 mill. kroner
over kap. 226 post 21 til utarbeidelse og oppstart av forpliktende
nasjonale rekrutteringsplaner for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere
i grunn- og videregående skole. Hovedfokuset skal legges på å etablere
stipendordninger for å tiltrekke potensielle lærere fra andre yrker,
samt ulike seniortiltak for å beholde lærerne som allerede er i
skolen lengst mulig i yrket.
Ved siden av den kommende lærermangelen er frafall
den største utfordringen norsk skole står overfor. Dette
medlem viser i denne forbindelse til Representantforslag
4 S (2009–2010) om forsterket innsats mot frafall i skolen. I tråd med
representantforslaget foreslår dette medlem flere
konkrete tiltak i statsbudsjettet for kommende år som vil bidra
til en forsterket innsats mot frafall.
Mange ulike instanser rundt om i kommunene skal
ta seg av det forebyggende arbeidet knyttet til barn og unge med
problemer, uten noe koordinerende eller overordnet styring. Dette
medlem ønsker derfor å styrke forebyggingsarbeid og samhandling
på en rekke områder for å forhindre fattigdom og gi alle så like
levekår som mulig. For å gjøre samarbeidet bedre ønsker dette
medlem å prøve ut prosjekter med koordinering av barnevern,
helsetjeneste og skole rundt den enkelte elev for dermed å redusere
frafall i skolen. Dette medlem viser til Venstres alternative
statsbudsjett hvor det i første omgang foreslås å bevilge 25 mill.
kroner over kap. 225 post 51 (ny) til disse tiltakene.
En del elever i norsk skole har lese- og skrivevansker.
I en stadig mer teoribasert skole kan dette føre til manglende kompetanse
og dermed vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet. For
å motvirke dette foreslår dette medlem å igangsette
en prøveordning med prosjektstøtte for ytterligere å hjelpe elever
med lese- og skrivevansker. Ordningen skal administrereres av Utdanningsdirektoratet;
alle skoler kan søke om støtte til mindre prosjekter. Innsatsen
skal sees i sammenheng med forslaget om bedre samhandling mellom
barnevern, helsetjeneste og skole. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge
25 mill. kroner over kap. 226 post 21 (ny) til prøveordningen.
Dette medlem mener også at det
er nødvendig å styrke kvaliteten og kompetansen i rådgivningstjenesten,
og viser i denne forbindelse blant annet til den brede omtalen av
skolerådgivning i Innst. S. nr. 164 (2006–2007), jf. St.meld. nr.
16 (2006–2007). Dette medlem viser til Venstres alternative
statsbudsjett hvor det foreslås å styrke rådgivningstjenesten med
25 mill. kroner over kap. 225 post 78.
I tillegg viser dette medlem til
Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge midler
til tiltaket «skole på byggeplassen», som også er relevant som frafallsbekjempelse, nærmere
omtalt under rammeområde 6 i finansinnstillingen.
Dette medlem mener også det er
nødvendig å sikre at lærlinger reelt får mulighet til å ta læretiden
sin i bedrift. Dette medlem viser i denne forbindelse
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å fjerne
arbeidsgiveravgiften for lærlinger fra 1. januar 2012 (rammeområde
22) og å øke lærlingtilskuddet (rammeområde 18).
Dette medlem vil understreke
behovet for å styrke oppfølgingen av elevene i skolen fra andre
enn lærerne. Dette medlem mener at målet må være
1 000 nye helsesøstre, kuratorer og psykologer i skolen de kommende
fire årene. Dette vil være avgjørende både for å forebygge frafall
i skolen og for å sikre god elevhelse. Dette medlem viser
i denne forbindelse viser til Venstres alternative statsbudsjett
hvor det foreslås å samlet bevilge 125 mill. kroner til dette formål
under rammeområde 15 og rammeområde 18.
Dette medlem mener at leksehjelp
er et viktig tiltak som gir bedre tilrettelegging av opplæringen
for den enkelte elev. Dette forutsetter imidlertid at leksehjelpen
er riktig innrettet.
Dette medlem viser til at Stortingets
flertall har lovfestet gratis leksehjelp for elever på 1.–4. trinn
og SFO, men at Venstre har stemt mot dette, jf. Innst. 279 L (2009–2010). Dette medlem mener
at leksehjelpsordningen som er innført i beste fall kan karakteriseres
som en uklar ordning som er «pådyttet» skoleeierne. Dette
medlem er kjent med at mange er kritiske til innretningen
av dagens lovfestede ordning. Dette medlem mener
at det er betenkelig å innføre en lovfestet ordning som skal gi leksehjelp
med ufaglærte, og endog binde denne opp i leksehjelp kun for 1.-4.
trinn når mange elever, foreldre og skoler ser det som mer hensiktsmessig
med leksehjelp på ungdomstrinnet.
Dette medlem går på denne bakgrunn
mot forslaget om bevilgningen til regjeringens leksehjelpopplegg
i 2012. Dette medlem viser til Venstres alternative
statsbudsjett hvor det i stedet foreslås å bevilge 175 mill. kroner
til leksehjelpstiltak i regi av skoleeiere og frivillige organisasjoner,
hvor kommunene skal være den koordinerende part. Kommunene bør prioritere
å tilby leksehjelp på ungdomstrinnet fremfor 1.–4. trinn, og sikre
at leksehjelperne har tilfredsstillende faglig kompetanse.
Dette medlem mener at friskoler
bidrar med nytenkning og gir nye erfaringer om pedagogikk og organisasjonsformer,
samtidig som de gir familier valgfrihet til å finne det undervisningstilbudet
som passer best for egne barn. På sikt ønsker dette medlem en
offentlig finansiering av friskolene tilsvarende 90 pst. av driftstilskuddet
en offentlig skole får, i tillegg til dekning av kapitalkostnader,
og vil komme tilbake til dette i senere budsjettbehandlinger. I
denne budsjettbehandlingen viser dette medlem til
Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 15
mill. kroner over kap. 228 post 70 til dekning av friskolenes kapitalkostnader.
Dette medlem viser til at Haugesund
Toppidrettsgymnas (HTG), som driftes etter privatskoleloven, ble
godkjent som toppidrettsgymnas av Norges idrettsforbund og Olympiatoppen
våren 2011. HTG oppfyller dermed vilkårene for statlig tilskudd
over kap. 228 post 79, men er – som det eneste av landets toppidrettsgymnas
– holdt utenfor ordningen i 2012. I budsjettproposisjonen for Kunnskapsdepartementet
heter det følgende:
«Dersom det blir fleire godkjende skolar med tilbod
om slik opplæring, og som samtidig blir godkjende av NIF, vil dei
ikkje automatisk bli omfatta av ordninga med særskilt toppidrettstilskott.»
Dette medlem er uenig i dette,
og mener at eventuelle nye skoler av denne art må likebehandles
med eksisterende, tilsvarende skoler. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge
2 mill. kroner slik at HTG behandles på lik linje med skolene som
pr. i dag får tilskudd.
Dette medlem viser til at Inspiria
Science Center i Østfold offisielt åpnet 30. august 2011, og fikk
i 2011 tildelt om lag 1,7 mill. kroner i støtte. Andre vitensentre
fikk hver tildelt 3,5–4 mill. kroner i 2011. Begrunnelsen for at
Inspiria fikk mindre enn de andre vitensentrene i 2011 var at Inspiria
bare hadde drift 1/3 av året. Dette medlem merker
seg at budsjettposten for vitensentre for 2012 videreføres på samme
nivå som i 2011, noe dette medlem er undrende til, all
den tid det faktisk har blitt flere vitensentre siden i fjor. En
videreføring på samme nivå må derfor innebære en forholdsmessig
reduksjon i bevilgningene til alle vitensentre, noe som vil være
uheldig. Dette medlem viser til Venstres alternative
statsbudsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen til vitensentre
med 4 mill. kroner, slik at Inspiria kan motta et tilsvarende beløp som
øvrige vitensentre, og uten at en må forholdsmessig redusere bevilgningene
til disse.
Dette medlem viser til programmet
Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA). Programmet bidrar til å heve
kompetansen blant personer med svake grunnleggende ferdigheter i
lesing, skriving, regning og IKT. Det er stor pågang fra virksomheter
om støtte. Samtidig er det bekymringsfullt at et stort antall voksne
fortsatt har problemer knyttet til sviktende lese- og skriveferdigheter.
Dette fører ofte til problemer med å mestre jobb og hverdagsliv. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor
det, på bakgrunn av de positive erfaringene med programmet og de
mange kvalifiserte søknadene, foreslås en ytterligere styrking av bevilgningene
til BKA-programmet med 15 mill. kroner.
Dette medlem viser til at studieforbundene har
som hovedoppgave å tilby opplæring ubundet av pensum og eksamener,
men også å gi formell kompetansegivende utdanning som supplement
og alternativ til det offentlige utdanningssystemet. Deres viktigste
fortrinn er å være en åpen og tilgjengelig læringsarena for alle. Dette
medlem viser til at frivillige organisasjoner gjennom studieforbundene
bidrar med samfunnsnyttig innsats og kompetanseheving rettet mot
voksne og målgrupper med spesielle behov som for eksempel funksjonshemmede. Dette
medlem mener studieforbundene blant annet driver et uvurderlig
arbeid når det gjelder demokratiopplæring, å skape møtesteder og
å ta vare på kultur, tradisjoner og mangfold. Etter at den nye voksenopplæringsloven
trådte i kraft kan studieforbundene vise til økende aktivitet, i tråd
med intensjonene i loven. For at studieforbundenes aktivitet ikke
skal svekkes i 2012 må budsjettet kompensere for prisveksten. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen
til studieforbundene med 5 mill. kroner.
Dette medlem er enig i intensjonen
om gratis læremidler i den videregående skolen, men mener at den
eksisterende ordningen ikke er god nok, og i praksis er blitt en
byråkratisk utlånsordning som er ressurskrevende for administrasjonen
og upraktisk for elevene. Dette medlem går derfor
imot de foreslåtte bevilgningene til gratis læremidler, og viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det heller foreslås
å innføre behovsprøvd stipend for læremidler i videregående skole.
Maksimalt stipend økes til 600 kroner pr. måned, og er et mer målrettet
tiltak som vil hjelpe dem som trenger det mest.
Dette medlem ønsker heller ikke
å prioritere utvidet timetall i grunnskolen neste år, all den tid vi
står overfor store utfordringer knyttet til lærermangel og kompetanseheving
blant lærere. I statsbudsjettet for 2009 ble det lagt inn bevilgninger
til to ekstra uketimer øremerket fysisk aktivitet. I statsbudsjettet
for 2010 ble det lagt inn en uketime ekstra. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å omprioritere
disse midlene til bruk i en målrettet satsing på rekruttering og
kompetanseheving av lærere, jf. ovenfor.
Dette medlem går videre imot
regjeringens opplegg for gratis frukt og grønt i skolen, jf. bl.a. Venstres
merknader i Innst. S. nr. 230 (2006–2007), og viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor det foreslås å avvikle dagens ordning f.o.m.
høsten 2012. Dette medlem mener at det ut fra dagens
budsjettsituasjon vil være mye mer målrettet og hensiktsmessig å
foreta en omlegging av merverdiavgifts-systemet ved å innføre full
mva. på brus og sterkt sukkerholdige drikkevarer, og samtidig fjerne
mva. for frukt og grønt f.o.m. 1. juli 2012, jf. omtale under rammeområde
22 i finansinnstillingen. Dette vil gagne hele befolkningen, også
elevene, og er et viktig helse- og forbrukerpolitisk grep. Dette medlem viser
videre til at mange kommuner heller ikke ønsker den lovpålagte ordningen
med frukt og grønt i skolen.
Oversikt over tall til
grunn for alternative forslag til utgiftsramme i finansinnstillingen. Bare
poster med avvik. (Endring i forhold til regjeringens forslag i
parentes)
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | FrP | H | KrF | V |
| | | | | | | |
Utgifter rammeområde 16 (i hele
tusen kroner) |
200 | | Kunnskapsdepartementet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 235 794 | 219 294 (-16 500) | 225 794 (-10 000) | 235 794 (0) | 235 794 (0) |
220 | | Utdanningsdirektoratet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 256 969 | 240 969 (-16 000) | 246 969 (-10 000) | 256 969 (0) | 256 969 (0) |
| 70 | Tilskudd til læremidler mv. | 50 232 | 45 232 (-5 000) | 50 232 (0) | 50 232 (0) | 50 232 (0) |
221 | | Foreldreutvalgene for grunnopplæringen
og
barnehagene | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 13 887 | 12 887 (-1 000) | 13 887 (0) | 19 887 (+6 000) | 13 887 (0) |
222 | | Statlige grunn- og videregående skoler
og grunnskoleinternat | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 85 083 | 45 083 (-40 000) | 85 083 (0) | 85 083 (0) | 84 683 (-400) |
223 | | Sametinget | | | | | |
| 50 | Tilskudd til Sametinget | 36 518 | 0 (-36 518) | 36 518 (0) | 36 518 (0) | 36 518 (0) |
225 | | Tiltak i grunnopplæringen | | | | | |
| 51 | Tilskudd til samarbeidstiltak skole/barnevern | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 25 000 (+25 000) |
| 63 | Tilskudd til samisk i grunnopplæringen | 52 487 | 0 (-52 487) | 52 487 (0) | 52 487 (0) | 52 487 (0) |
| 64 | Tilskudd til opplæring av unge asylsøkere og barn av asylsøkere | 134 822 | 100 822 (-34 000) | 134 822 (0) | 134 822 (0) | 134 822 (0) |
| 66 | Tilskudd til leirskoleopplæring | 42 618 | 44 618 (+2 000) | 42 618 (0) | 42 618 (0) | 42 618 (0) |
| 67 | Tilskudd til opplæring i finsk | 8 160 | 0 (-8 160) | 8 160 (0) | 8 160 (0) | 8 160 (0) |
| 70 | Tilskudd til opplæring av lærlinger og lærekandidater
med spesielle behov | 30 480 | 35 480 (+5 000) | 30 480 (0) | 30 480 (0) | 30 480 (0) |
| 71 | Tilskudd til utvikling av musikk- og kulturskolene | 10 006 | 10 006 (0) | 10 006 (0) | 11 906 (+1 900) | 10 006 (0) |
| 78 | Tilskudd til rådgivningstjeneste | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 25 000 (+25 000) |
226 | | Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 1 103 946 | 1 125 946 (+22 000) | 1 603 946 (+500 000) | 1 272 946 (+169 000) | 1 257 446 (+153 500) |
| 22 | Kompetanse- og rekrutteringstiltak, lærere | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 425 000 (+425 000) |
| 71 | Tilskudd til vitensentre | 23 705 | 25 705 (+2 000) | 33 705 (+10 000) | 23 705 (0) | 27 705 (+4 000) |
| 76 | Tilskudd til frivillig leksehjelpsordning | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 175 000 (+175 000) |
227 | | Tilskudd til særskilte
skoler | | | | | |
| 64 | Tilskudd til Murmansk-skolen | 0 | 0 (0) | 1 000 (+1 000) | 0 (0) | 0 (0) |
| 74 | Tilskudd til skoleskipene
M/S Gann og M/S Sjøkurs | 0 | 8 000 (+8 000) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
228 | | Tilskudd til private skoler mv. | | | | | |
| 70 | Private grunnskoler | 1 294 934 | 1 323 934 (+29 000) | 1 283 134 (-11 800) | 1 270 934 (-24 000) | 1 309 934 (+15 000) |
| 71 | Private videregående skoler | 1 230 504 | 1 262 504 (+32 000) | 1 230 504 (0) | 1 230 504 (0) | 1 208 104 (-22 400) |
| 72 | Private skoler godkjent etter kap. 4 i voksenopplærings-loven | 161 008 | 166 008 (+5 000) | 161 008 (0) | 161 008 (0) | 161 008 (0) |
| 73 | Private grunnskoler i
utlandet | 88 877 | 90 877 (+2 000) | 88 877 (0) | 88 877 (0) | 88 877 (0) |
| 74 | Private videregående skoler i utlandet | 21 565 | 22 065 (+500) | 21 565 (0) | 21 565 (0) | 21 165 (-400) |
| 75 | Private skoler for funksjonshemmede elever | 184 720 | 184 720 (0) | 184 720 (0) | 184 720 (0) | 184 120 (-600) |
| 76 | Andre private skoler | 41 755 | 42 755 (+1 000) | 41 755 (0) | 47 755 (+6 000) | 41 555 (-200) |
| 78 | Kompletterende undervisning | 28 534 | 29 034 (+500) | 28 534 (0) | 28 534 (0) | 28 534 (0) |
| 79 | Toppidrett | 26 358 | 28 358 (+2 000) | 28 358 (+2 000) | 26 358 (0) | 28 358 (+2 000) |
| 82 | Kapitaltilskudd | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 25 000 (+25 000) | 0 (0) |
229 | | Statens fagskole for
gartnere og blomster-dekoratører | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 21 623 | 11 623 (-10 000) | 21 623 (0) | 21 623 (0) | 21 623 (0) |
253 | | Folkehøyskoler | | | | | |
| 70 | Tilskudd til folkehøyskoler | 680 135 | 649 235 (-30 900) | 680 135 (0) | 694 135 (+14 000) | 680 135 (0) |
| 71 | Tilskudd til Folkehøyskolerådet | 4 240 | 3 240 (-1 000) | 4 240 (0) | 4 240 (0) | 4 240 (0) |
254 | | Tilskudd til voksen-opplæring | | | | | |
| 70 | Tilskudd til studieforbund | 184 951 | 189 951 (+5 000) | 134 951 (-50 000) | 189 951 (+5 000) | 189 951 (+5 000) |
| 74 | Samordningstilskudd til
studieforbund | 0 | 10 000 (+10 000) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
255 | | Tilskudd til freds- og
menneskerettssentre mv. | | | | | |
| 72 | Stiftelsen Arkivet | 6 389 | 7 889 (+1 500) | 6 389 (0) | 8 389 (+2 000) | 6 389 (0) |
| 74 | Narviksenteret | 2 110 | 4 110 (+2 000) | 2 110 (0) | 2 110 (0) | 2 110 (0) |
256 | | Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 15 452 | 17 452 (+2 000) | 15 452 (0) | 15 452 (0) | 15 452 (0) |
257 | | Program for basiskompetanse i arbeidslivet | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 5 155 | 5 155 (0) | 30 155 (+25 000) | 5 155 (0) | 5 155 (0) |
| 70 | Tilskudd | 83 798 | 103 798 (+20 000) | 83 798 (0) | 103 798 (+20 000) | 98 798 (+15 000) |
258 | | Tiltak for livslang læring | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 47 427 | 49 427 (+2 000) | 47 427 (0) | 47 427 (0) | 47 427 (0) |
260 | | Universiteter og høyskoler | | | | | |
| 50 | Statlige universiteter og
høyskoler | 25 106 655 | 25 266 655 (+160 000) | 25 256 655 (+150 000) | 25 349 655 (+243 000) | 25 651 055 (+544 400) |
| 70 | Private høyskoler | 984 391 | 1 004 391 (+20 000) | 989 391 (+5 000) | 1 018 191 (+33 800) | 999 391 (+15 000) |
270 | | Internasjonal mobilitet og sosiale formål
for
studenter | | | | | |
| 74 | Tilskudd til velferdsarbeid | 72 427 | 72 427 (0) | 72 427 (0) | 82 427 (+10 000) | 77 427 (+5 000) |
280 | | Felles enheter | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 57 407 | 62 407 (+5 000) | 57 407 (0) | 57 407 (0) | 57 407 (0) |
281 | | Felles tiltak for
universiteter og høyskoler | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 177 646 | 177 646 (0) | 179 146 (+1 500) | 177 646 (0) | 177 646 (0) |
285 | | Norges forskningsråd | | | | | |
| 52 | Forskningsformål | 1 274 025 | 1 609 025 (+335 000) | 1 274 025 (0) | 1 314 025 (+40 000) | 1 331 325 (+57 300) |
| 53 | Overordnede forsknings-politiske prioriteringer | 867 573 | 867 573 (0) | 927 573 (+60 000) | 927 573 (+60 000) | 1 002 573 (+135 000) |
| 54 | Forskningsinfrastruktur av nasjonal, strategisk interesse | 280 000 | 280 000 (0) | 280 000 (0) | 280 000 (0) | 355 000 (+75 000) |
286 | | Forskningsfond | | | | | |
| 60 | Regionale forskningsfond, tilskudd til forskning | 219 000 | 0 (-219 000) | 219 000 (0) | 219 000 (0) | 219 000 (0) |
288 | | Internasjonale samarbeidstiltak | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 7 028 | 7 028 (0) | 47 028 (+40 000) | 7 028 (0) | 7 028 (0) |
310 | | Tilskudd til trossamfunn m.m. | | | | | |
| 70 | Tilskudd til tros- og
livssynssamfunn | 207 616 | 207 616 (0) | 207 616 (0) | 208 216 (+600) | 207 616 (0) |
| 75 | Tilskudd til private
kirkebygg | 0 | 8 200 (+8 200) | 0 (0) | 9 000 (+9 000) | 0 (0) |
920 | | Norges forskningsråd | | | | | |
| 50 | Tilskudd | 1 360 000 | 1 370 000 (+10 000) | 1 510 000 (+150 000) | 1 380 000 (+20 000) | 1 510 000 (+150 000) |
928 | | Skattefunn | | | | | |
| 71 | Tilskudd til ulønnet
forskningsinnsats gjennom Skattefunn | 0 | 0 (0) | 40 000 (+40 000) | 0 (0) | 0 (0) |
928 | | Ulønnet forskningsinnsats (SkatteFunn) | | | | | |
| 71 | Tilskudd | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 40 000 (+40 000) |
1020 | | Havforskningsinstituttet | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 353 971 | 403 971 (+50 000) | 353 971 (0) | 353 971 (0) | 353 971 (0) |
1023 | | Fiskeri-, havbruks- og transportrettet
FoU | | | | | |
| 50 | Tilskudd Norges
forskningsråd | 205 070 | 205 070 (0) | 205 070 (0) | 245 070 (+40 000) | 205 070 (0) |
| 52 | Basisbevilgning forskningsinstitutter | 119 250 | 169 250 (+50 000) | 119 250 (0) | 119 250 (0) | 119 250 (0) |
| 70 | Tilskudd til marin verdi-skaping | 10 000 | 20 000 (+10 000) | 10 000 (0) | 10 000 (0) | 10 000 (0) |
1137 | | Forskning og innovasjon | | | | | |
| 50 | Forskningsaktivitet | 219 271 | 229 271 (+10 000) | 219 271 (0) | 219 271 (0) | 219 271 (0) |
| 51 | Basisbevilgninger til
forskningsinstitutter m.m. | 186 147 | 196 147 (+10 000) | 186 147 (0) | 186 147 (0) | 186 147 (0) |
1590 | | Kirkelig administrasjon | | | | | |
| 22 | IKT i kirkelig sektor | 0 | 2 000 (+2 000) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
| 71 | Tilskudd til kirkelige formål | 209 730 | 215 730 (+6 000) | 209 730 (0) | 223 730 (+14 000) | 209 730 (0) |
| 72 | Tilskudd til kirkelig
virksomhet i kommunene | 10 000 | 40 000 (+30 000) | 10 000 (0) | 27 500 (+17 500) | 10 000 (0) |
| 73 | Tilskudd til virksomheten ved Nidaros domkirke | 3 000 | 4 000 (+1 000) | 3 000 (0) | 5 000 (+2 000) | 3 000 (0) |
| 74 | Tilskudd til Oslo domkirke | 1 000 | 3 000 (+2 000) | 2 000 (+1 000) | 2 000 (+1 000) | 1 000 (0) |
| 75 | Trosopplæring | 182 900 | 212 900 (+30 000) | 188 900 (+6 000) | 222 900 (+40 000) | 182 900 (0) |
| 76 | Lokal omstilling og
gravferdsforvaltning | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 2 000 (+2 000) | 0 (0) |
| 76 | Tilskudd til kompetanse-behov i gravferdssektoren i møte
med økt religiøst og kulturelt mangfold som følge av ny gravferdslov | 0 | 1 000 (+1 000) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
| 78 | Oppgradering og brann-sikring av kirkebygg | 0 | 120 000 (+120 000) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
| 80 | Sjømannskirken | 0 | 3 000 (+3 000) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
1591 | | Presteskapet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 873 658 | 903 658 (+30 000) | 883 658 (+10 000) | 903 658 (+30 000) | 873 658 (0) |
2410 | | Statens lånekasse for utdanning | | | | | |
| 50 | Avsetning til utdannings-stipend | 5 036 446 | 5 098 105 (+61 659) | 5 041 446 (+5 000) | 5 036 446 (0) | 5 118 146 (+81 700) |
| 70 | Utdanningsstipend | 2 976 742 | 2 976 742 (0) | 2 976 742 (0) | 2 976 742 (0) | 2 986 342 (+9 600) |
| 71 | Andre stipend | 598 164 | 598 164 (0) | 604 564 (+6 400) | 609 764 (+11 600) | 604 464 (+6 300) |
| 72 | Rentestøtte | 1 265 276 | 1 267 517 (+2 241) | 1 265 576 (+300) | 1 265 276 (0) | 1 268 276 (+3 000) |
| | Sum utgifter ramme-område 16 | 56 998 827 | 57 638 862 (+640
035) | 57 930 227 (+931
400) | 57 798 227 (+799
400) | 58 941 627 (+1
942 800) |
Inntekter rammeområde 16 (i hele
tusen kroner) |
| | | | | | | |
| | Sum inntekter
ramme-område 16 | 5 936 259 | 5 936 259 (0) | 5 936 259 (0) | 5 936 259 (0) | 5 936 259 (0) |
| | Sum netto rammeområde 16 | 51 062 568 | 51 702 603 (+640
035) | 51 993 968 (+931
400) | 51 861 968 (+799
400) | 53 005 368 (+1
942 800) |
Når det gjelder budsjettkapitler og poster som ikke
er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader
og slutter seg til regjeringens forslag.
Programkategori 07.10 Administrasjon gjelder lønn
og driftsutgifter i Kunnskapsdepartementet, herunder drift av den
norske UNESCO-kommisjonen.
Departementet rapporterer i del III i proposisjonen
om ressursbruken i grunnopplæringen. Videre omtales likestilling
og arbeidet mot diskriminering. Når det gjelder omtalen i del III av
forskning og utvikling i statsbudsjettet som helhet, vises til punkt
5 i denne innstillingen.
Programkategori 07.30 Barnehager under Kunnskapsdepartementet
blir behandlet i Innst. 14 S (2011–2012) fra familie- og kulturkomiteen (kap.
231).
Departementet foreslår en bevilgning på kr 257 374 000
under dette kapitlet.
Komiteen viser til
proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at det heller ikke i budsjettet for 2012 er foretatt
nødvendige kutt i driftsutgiftene til departementet. Disse
medlemmer er av den oppfatning at arbeidet i departementet
kan effektiviseres. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett. Disse medlemmer mener i motsetning
til regjeringen at en satsning på å markedsføre regjeringens politikk
i media ikke bør være en prioritert oppgave for departementene.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til den sterke veksten i statlig administrasjon de senere år og
mener det er behov for å effektivisere driften av statlig administrasjon
og underliggende etater. På denne bakgrunn har Høyre i sitt alternative
budsjett et kutt på til sammen 20 mill. kroner for Kunnskapsdepartementet
og Utdanningsdirektoratet.
Programkategori 07.20 Grunnopplæringen gjelder
stimuleringstiltak for å styrke kvaliteten i grunnskolen og den
videregående opplæringen. Bevilgningene omfatter Utdanningsdirektoratet, Foreldreutvalgene
for grunnopplæringen og barnehagene, tiltak og kvalitetsutvikling
i grunnopplæringen, tilskudd til private skoler og til samisk utdanning,
virksomhet knyttet til det statlige spesialpedagogiske støttesystemet
(Statped) og enkelte andre formål.
Grunnopplæringen blir i all i hovedsak finansiert gjennom
de frie inntektene til kommunene og fylkeskommunene (dvs. rammetilskudd
og skatteinntekter), jf. kap. 571 og 572 under Kommunal- og regionaldepartementet.
I budsjettsammenheng behandles disse kapitlene av finanskomiteen
i Innst. 3 S (2011–2012). Ressursinnsatsen i grunnopplæringen er
nærmere omtalt i del III i proposisjonen. Bevilgningene under programkategori
07.20 finansierer viktige nasjonale stimuleringstiltak som skal
være med på å styrke kvaliteten i grunnopplæringen.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 311 062 000
under dette kapitlet.
Komiteen vil peke
på Utdanningsdirektoratets viktige funksjon i å sikre implementering
av den nasjonale utdanningspolitikken, både gjennom delegerte forvaltningsoppgaver
og gjennom å føre tilsyn med virksomheten ved skolene.
Komiteen viser videre til at
Utdanningsdirektoratet har et generelt oppfølgingsansvar for det som
er vedtatt ved at det er direktoratet som er det operative apparatet. Komiteen viser
til at direktoratet bl.a. skal følge opp tiltak i Meld. St. 22 (2010–2011)
Motivasjon – Mestring – Muligheter og Meld. St. 18 (2010–2011) Læring
og fellesskap.
Komiteen viser videre til direktoratets
ansvar for å utvikle og videreutvikle tiltak for å få flere til
å fullføre videregående opplæring.
Komiteen viser til at det i opplæringslova
gis mulighet for å gi enkelte elever særskilt prioritert utdanningsprogram. Komiteen viser
til at Utdanningsdirektoratets tolkning av reglene oppleves som
en innsnevring av hvem som kan komme inn på særskilt grunnlag. Komiteen er opptatt
av at elever som har behov for forutsigbarhet og tilrettelegging
ved inntak til videregående opplæring blir ivaretatt på en god måte. Komiteen viser
til at kapittel 6 i forskrift til opplæringslova er noe uklar, og
at dette kan føre til ulik tolkning og ulik praksis i kommuner og
fylker. Komiteen ber regjeringen i samarbeid med
Utdanningsdirektoratet vurdere regelverket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at Utdanningsdirektoratet har et effektiviseringspotensial. Disse
medlemmer viser til at flere av direktoratets beskrevne
oppgaver blir ivaretatt gjennom politiske prioriteringer og finansiering
via andre kapitler og poster i budsjettet for grunnutdanningen. Disse
medlemmer registrerer blant annet at en av hovedoppgavene
er å øke fullføringen av videregående opplæring. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der denne oppgaven
er finansiert og prioritert gjennom blant annet økt satsing på rådgivningstjeneste
og fullfinansiering av valgfag. Samtidig mener disse medlemmer at
en kan redusere noe av tilsynsbehovet fra Utdanningsdirektoratets
side, og således redusere noe av skjemaveldet for lærere og skoleledere.
Disse medlemmer legger til grunn
at utarbeidelse av læremidler på samisk skal underlegges samme betingelser
som læremidler for øvrig. Det er skoleeier som er ansvarlig for
å dekke kostnadene til slike læremidler.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 13 887 000
under dette kapitlet.
Komiteen viser til
at Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) sine oppgaver og ansvar
er betydelig utvidet. I tillegg til grunnskolen har det også ansvaret
for det første året i videregående opplæring. Foreldreutvalget for
barnehager (FUB) har felles sekretariat med FUG.
Komiteen mener at et godt samarbeid
mellom hjem og skole bidrar til å gi elevene de beste forutsetninger
for et godt læremiljø. Komiteen mener at det fortsatt
må satses på utvikling av et godt hjem/skole-samarbeid og dyktiggjøring
av alle foreldre til å støtte, motivere og oppmuntre sine barn. Komiteen viser
til den viktige rollen Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) har
for å styrke foreldreengasjementet og samarbeidet mellom skole og
hjem. Komiteen viser også til den viktige rolle FUG
spiller for å ivareta foreldreperspektivet i sine innspill til Utdanningsdirektoratet
og departementet. FUG har utarbeidet viktig informasjonsmateriell
som på en enkel og god måte gir foreldrene bedre innsikt i hvordan
de kan bidra og påvirke sine barns skolehverdag. Komiteen mener
at alle foreldre kan ha en sentral og aktiv rolle i barnas læring. Komiteen mener
videre at en bevisstgjøring av hjemmets rolle, både hos ansatte
i skolen og hos foreldrene, vil kunne føre til en større grad av
sosial utjevning. Det er viktig å aktivt involvere alle foreldre
og gi kunnskap om fordelen ved et godt samarbeid mellom hjem og
skole. Komiteen er godt fornøyd med at FUG arbeider
aktivt med skole/hjem-samarbeid. Et godt samarbeid mellom skole
og hjem er også svært viktig for å sikre en nær og god oppfølging
av den enkelte elev. Arbeidet med tilpasset opplæring forenkles
dersom foreldrene spiller en viktig rolle i skolens oppfølging av
elevens opplæringsbehov. Dette er viktig både i forhold til elever
som strever med skolen, men også for elever som trenger større faglige
utfordringer. Komiteen har merket seg forskning som
viser at alle foreldre, uansett bakgrunn og utdanning, kan bidra
positivt til barnas motivasjon og læringsutbytte. Foreldres utdanningsnivå
har fortsatt stor betydning for barns læringsutbytte, men uavhengig
av utdanningsbakgrunn og kunnskapsnivå vet vi det har stor betydning
at foreldre er engasjert i og viser interesse for barns læring.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
understreke viktigheten av et godt samarbeid mellom skole og hjem.
Foreldrene må få anledning til å ta mer aktiv del i barnas skolehverdag. Disse
medlemmer mener at dagens ordning, hvor myndighetene overstyrer
elever og deres foreldres myndighet til selv å velge skole, svekker
foreldrenes innflytelse over egne barns oppvekstsvilkår. Disse
medlemmer mener foreldrenes bestemmelsesrett over egne barn
må styrkes.
Med bakgrunn i dette ønsker disse medlemmer å
fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremlegge sak for Stortinget
om å styrke foreldres rett til å velge skole for sine barn gjennom
fritt skolevalg i grunnskolen.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at det er behov for økt kompetanse og
flere administrative stillinger i FUG. I tillegg til ny IKT-struktur
er det også behov for å høyne honoraret til utvalgsleder. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det foreslås å øke bevilgningen til FUG med 6 mill. kroner.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 86 430 000
under dette kapitlet. Tilskuddsordningen for sameskolene i Snåsa
og Målselv er flyttet til kap. 225 post 62.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener statlige myndigheter
har et selvstendig ansvar for å bevare og videreutvikle samisk kultur,
som også er en del av den felles kulturarven i Norge. Flertallet slutter
seg til proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til sitt prinsipielle syn på Sametingets virksomhet og den
skolevirksomheten staten har påtatt seg for å drive særskilte skoler for
en liten del av Norges befolkning. Disse medlemmer mener
det er viktig at alle likebehandles og er derfor prinsipielt mot
en slik særbevilgning fra statlig hold. Disse medlemmer mener
derfor at statens samiske videregående skoler på sikt skal avvikles.
Samtidig er det viktig å gjennom budsjettet ha en avviklingstid
på et halvt år slik at elevene får mulighet til å fullføre skoleåret.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 36 518 000
under dette kapitlet.
Komiteen viser til
at det vinteren 2011 ble laget en rapport for å imøtekomme en rekke
av de utfordringene en har knyttet til samisk opplæring. Denne rapporten
ble utarbeidet av representanter fra Sametinget i samarbeid med Kunnskapsdepartementet
og Utdanningsdirektoratet. Rapporten peker på utfordringer i opplæring
på samisk pga. manglende læremidler, at elever med rett til samisk
opplæring ikke får korrekt timetall i alle fag, og at det ser ut
til å være variasjoner i praksis mellom skoleeierne knyttet til
timetallet for samisk opplæring. Komiteen viser til
at Kunnskapsdepartementet nå er i gang med å vurdere tiltakene i
rapporten.
Komiteen mener statlige myndigheter
har et selvstendig ansvar for å bevare og videreutvikle den samiske
kultur, som også er en del av den felles kulturelle arven i Norge.
Det er viktig at nasjonale minoriteter sikres retten til eget språk, kultur
og samfunnsliv slik det er forankret i internasjonale konvensjoner. Komiteen mener videre
at staten gjennom Grunnloven § 110 a har forpliktet seg til å legge
forholdene til rette for dette.
Komiteen er tilfreds med at departementet
har som høy prioritet at tilskuddet til de samiske elevene skal
gå til raskere og bedre tilgang på læremidler på sitt eget språk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
en likebehandling av alle mennesker i Norge uansett kjønn, alder
og etnisk tilhørighet. Disse medlemmer mener at samenes
spesielle rettigheter og egne politiske organ er diskriminerende,
og vil ha slutt på slik særbehandling. De oppgaver som Sametinget har
i forhold til utdanning skal slik disse medlemmer ser
det utføres i de instanser som har ansvaret for resten av skolesektoren. Disse medlemmer viser
til sitt standpunkt om å legge ned Sametinget. Disse medlemmer anser
derfor at bevilgninger som vedrører grunnskoleopplæring og videregående
opplæring, og som kanaliseres via Sametinget, opphører gjennom en
avviklingstid over tre måneder. Disse medlemmer forventer
at administrative oppgaver og tilsynsoppgaver ivaretas av nødvendige
instanser gjennom avviklingstiden.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 87 558 000
under dette kapitlet.
Komiteen viser til
at det er et hovedmål i grunnopplæringen at alle elever skal gå
ut av grunnskolen med grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand
til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. Bruk og mestring av
digitale verktøy er en slik grunnleggende ferdighet.
Komiteen vil påpeke at digitale
ferdigheter er blant de grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsløftet,
og vil derfor understreke viktigheten av at alle elever gis reell
mulighet til å tilegne seg slik kompetanse. Komiteen er
opptatt av at IKT i skolen skal være et viktig læringsverktøy. Det
er viktig at samtlige skoler og lærere settes bedre i stand til
å benytte IKT som verktøy i undervisningen. Komiteen mener
det nye senteret for IKT i utdanningen også må rette oppmerksomheten
mot digitale læremidler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det nå er viktig
at Senter for IKT i utdanningen kan være en reell pådriver for å
kvalitetssikre pedagogisk bruk av IKT på alle nivåer i skolen og
bidra til at betydelige investeringer i utstyr i norsk grunnopplæring
kommer til sin rett. Universitetet i Tromsø har solide kompetansemiljøer
både innenfor IKT og pedagogikk. Gjennom samhandling med slike miljøer
kan senteret i enda større grad medvirke til å utvikle og heve IKT-
kompetansen og digitale ferdigheter både hos lærere og elever.
Disse medlemmer savner en mer
offensiv IKT-satsing innen utdanningssektoren. Disse medlemmer vil
påpeke det paradoksale ved at det på ulike nivåer utarbeides ulike
planer for bruk av IKT, men at disse i stor grad bare festes til
papir uten at planene reelt sett implementeres. Disse medlemmer viser
i denne forbindelse til brev fra IKT-Norge til komiteen hvor følgende
fremgår:
«IKT i skolen er et sammensatt bilde. Det gjøres mye
godt arbeid av enkelte lærere og skoler, men dette gode arbeidet
skalerer i liten grad og gjør at vi har et systemisk etterslep.
IKT-Norge mener at noen endringer mht. IKT i skolen krever regulatoriske
grep, mens andre endringer forutsetter økonomiske ressurser. Videre
vil noen endringer kunne gjøres relativt raskt, mens andre endringer krever
en lengre tidshorisont.»
Disse medlemmer er enig i at
det er behov for en mer helhetlig, nasjonal politikk for IKT i utdanningssektoren,
og viser til at både Sverige og Danmark har utviklet offensive og
konkrete planer i denne forbindelse.
Disse medlemmer er bekymret over
oppstartproblemene ved Senter for IKT i utdanningen og har merket
seg at senterets direktør har valgt å fratre sin stilling. Disse
medlemmer er opptatt av at ny direktør kommer på plass så
raskt som mulig og at den nye lederen fortsatt må ha sete i Tromsø
der Senter for IKT i utdanningen er lokalisert, noe Stortinget har
sluttet opp om.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 1 140 048 000
under dette kapitlet, jf. også kap. 222.
Komiteen har merket
seg at det årlig foretas evaluering av utvalgte eksamener, og mener dette
er viktig for å sikre høy kvalitet på alle deler av eksamensavviklingen. Komiteen har
for øvrig ikke noe å bemerke til de budsjettmessige tilpasninger
det er redegjort for.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at gode
språkferdigheter vil bli stadig viktigere for norske elever tatt
i betraktning den globaliserte verden vi lever i. Norsk næringsliv vil
i stadig økende grad bli møtt med utenlandsk konkurranse. Norske
elever vil måtte konkurrere på et stadig mer globalisert arbeidsmarked,
noe som vil kreve gode språkkunnskaper og ikke minst kunnskap i
flere språk. Disse medlemmer mener på bakgrunn av
dette at det er nødvendig å styrke opplæringen i fremmedspråk i skolen.
Disse medlemmer mener det bør
opprettes finansieringsordninger for kommuner og skoler som ønsker
å etablere spesialiserte opplæringsprogrammer i språk som vil bli
stadig viktigere for norsk næringsliv, som for eksempel russisk og
kinesisk. Ungdomsskolen vil være en naturlig arena for dette. En
slik ordning gjør det mulig for lokale skolemyndigheter som ønsker
det, å satse på fremmedspråk.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at læreplan for fremmedspråk vil bli
endret 1. januar 2012. Endringene innebærer blant annet at det innføres en
eksamensordning med muntlig og skriftlig eksamen i språk med tilstrekkelig
fagmiljø i Norge, samtidig som eksamenstilbudet vil avvikles i de
språkene hvor slike fagmiljø ikke finnes. Disse medlemmer har
forståelse for at man på denne måten ønsker å kvalitetssikre fremmedspråkopplæringen,
men viser til at endringen vil kunne føre til at enkelte elever
ikke vil kunne få benytte sitt eget morsmål som 2. fremmedspråk,
noe som er uheldig. Disse medlemmer mener at kompetanse
i språk der det ikke er tilfredsstillende norske fagmiljøer, også
må kunne gi uttelling i utdanningssystemet etter 2012. Disse
medlemmer vil henstille departementet om å finne en løsning
for de elevene som innehar kompetanse i språk der det ikke er tilfredsstillende
norske fagmiljøer, slik at også denne kompetansen kan gis uttelling
i utdanningssystemet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det
er bred enighet om at en av skolens viktigste oppgaver er å lære
alle barn å lese, skrive og regne skikkelig. Dette er avgjørende
basisferdigheter for å kunne mestre fremtidig arbeids- og samfunnsliv.
På bakgrunn av dette er disse medlemmer overrasket
over at regjeringen fortsatt opprettholder kuttet i tilskuddet til
hjelpemidler til elever med dysleksi.
Disse medlemmer vil understreke
behovet for tilstrekkelige læremidler til elever med nedsatt funksjonsevne
eller dysleksi. I dag er finansieringen av disse under rammetilskuddene
til kommunen, og disse medlemmer registrerer at dette
fort kan bli en salderingspost for kommuner med anstrengt økonomi.
Således får elever med nedsatt syn/hørsel eller med dysleksi ikke
tilgang på gode nok læremidler.
Disse medlemmer viser til høringen
med komiteen 25. oktober 2011, hvor Dysleksi Norge påpekte at dagens
ordning med utlån av lydbøker for elever med dysleksi ikke synes
å fungere etter intensjonen. Disse medlemmer er enig
i at lydbøker kanskje er den rimeligste og minst kompliserte måten
å tilpasse opplæringen på for elever med lesevansker. Disse
medlemmer mener derfor at det er viktig at man fra departementets
side bidrar til å sikre at ordningen med utlån av lydbøker fungerer
– herunder vurderer reduksjon eller fjerning av gebyr knyttet til
ordningen – og at alle kommuner gis reell mulighet til å benytte
seg av denne. Disse medlemmer mener det er uheldig
dersom høye gebyrer på lydbøker og dårlig kommuneøkonomi er til
hinder for at elever med lesevansker får tilgang til gode og effektive
hjelpemidler.
Disse medlemmer er kjent med
at Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek nå har åpnet for at lånerne
selv kan bestille og laste ned lydbøker over Internett og lytte
ved «streaming» av bøker. Disse medlemmer mener det
må bli rimeligere for kommunene å kjøpe inn nødvendig utstyr og
vil oppfordre departementet til å foreta en gjennomgang av utlånsordningen
for lydbøker med sikte på forenkling og reduserte kostnader, bl.a.
ved å satse på teknologi som gjør lydbøker lett tilgjengelig for
alle dem som vil få større læringsmessig utbytte av å bruke lydbøker.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen evaluere utlånsordningen
for lydbøker for å sikre at den fungerer etter hensikten og at lydbøker
blir tilgjengelige for elever som trenger det.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser for
øvrig til Høyres alternative budsjett hvor det under kap. 2661 post
75 ble foreslått bevilget 20 mill. kroner for å gjeninnføre tilskuddet
til hjelpemidler til elever med dysleksi.
Komiteen har merket
seg at departementet har konkludert med å videreføre gjeldende finansieringsordning
for landslinjetilbudene. Landslinjemodellen har gjort det mulig
å opprettholde videregående opplæringstilbud innenfor små og/eller
kostbare fag som det ikke er grunnlag for å ha mange steder i landet.
Komiteen viser for øvrig til
ulike merknader vedrørende håndverksfag under kap. 226.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at leirskoleopphold
er en viktig opplevelse for skoleelever. Disse medlemmer vil
oppfordre regjeringen til å gå gjennom praktiseringen av gratisprinsippet
slik at dette tilbudet sikres på en god måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
gratisprinsippet i skolen fortsatt skal være gjeldende. Dette gjelder
også for de aktiviteter i skolens regi som er utenfor original skoletid.
Alle skoler er pålagt å arrangere en tur med overnatting for sine
elever. Disse medlemmer registrerer at dette i flere
tilfeller ikke fullfinansieres av kommunen, og at skolene enten
må omprioritere midler internt som kan gå ut over den generelle
kvaliteten i opplæringen, eller kreve foreldrebetaling. Dette er
etter disse medlemmers oppfatning feil. Behovet for praksis
og andre læringsopplevelser utenfor klasserommet er viktig, og disse
turene viser positiv effekt på klassemiljøet. Disse medlemmer mener
derfor det er viktig at alle elever gis anledning til å delta på
en slik tur, og at leirskoleopphold fullfinansieres slik at behov
for omprioriteringer av eksisterende opplæringsmidler eller foreldrebetaling
bortfaller. Disse medlemmer viser til sitt alternative
budsjett hvor post 66 foreslås styrket med 2 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er fornøyd med at
departementet så tydelig understreker behovet for å styrke lærerkompetansen
i finsk, og ser dette som en viktig forutsetning for å kunne oppfylle
retten for elever med kvensk-finsk bakgrunn opplæring i finsk som
andrespråk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at tilskuddet skal medvirke til at kommuner i Troms og Finnmark
skal gi grunnskoleelevene med kvensk-finsk bakgrunn opplæring i
finsk som andrespråk. Etter disse medlemmers syn
er ikke opplæring i finsk som andrespråk en statlig oppgave. Dette
må være et tilbud som kommunene selv tar initiativ til å gi innenfor
de økonomiske rammene de har til disposisjon, i likhet med øvrig
satsning på annet fremmedspråk. På denne bakgrunn foreslår disse
medlemmer å fjerne denne tilskuddsordningen. Fremskrittspartiet
påpeker at opplæring i kvensk-finsk som førstespråk er ivaretatt
av eksisterende regelverk.
Komiteen vil uttrykke
tilfredshet med at planene for etablering av opplæringstilbud i
norske fengsler er gjennomført. Det er også positivt at arbeidet
med realkompetansevurdering virker å være i god gjenge og at det
også blir lagt til rette for at innsatte med kortere dommer kan
få tilbud om opplæring og rådgivning. Komiteen har
med interesse merket seg prosjektet Tilbakeføring gjennom utdanning
og arbeid, og imøteser sluttrapport fra prosjektet etter avslutningen
i 2012. Straffedømte som tar eksamen, inngår lærekontrakter, tar
fagbrev og gjennomfører arbeidskvalifiserende kurs, har langt bedre sjanser
til å komme inn i arbeidslivet og leve et lovlydig liv når de har
egen inntekt.
Komiteen er fortsatt
bekymret over det høye frafallet innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram.
Samtidig trenger mange unge særskilt tilrettelegging for å kunne
gjennomføre videregående opplæring helt eller delvis. Komiteen er
kjent med at slik tilrettelegging er ressurskrevende, og oppfordrer
departementet til å følge utviklingen nøye med tanke på ytterligere styrking
av denne posten dersom det er behov for det.
Komiteen registrerer at Norsk
Forbund for Utviklingshemmede (NFU) etterlyser større bruk av lærekandidatordningen.
Lærekandidatordningen åpner for faglig opplæring også for elever som
ikke tar fagbrev. Komiteen vurderer samarbeid på
tvers av sektorer og forvaltningsnivå som grunnleggende for å sikre
flest mulig en best mulig start i arbeidslivet og at alle gis mulighet til
en fagopplæring.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ønsker et sterkere
fokus på situasjonen rundt lærlinger og mangelen på læreplasser
i alle sektorer. Flertallet vil særlig vektlegge
at den forbrukermakt som ligger i innkjøpene til departement eller
underliggende etater, kommuner, fylkeskommuner og hos andre store
innkjøpere i Norge, bør brukes til det fulle for å sikre at det
er bedrifter som er godkjente lærebedrifter, med lærlinger, som
får anbud og oppdrag.
Flertallet merker seg at det
i proposisjonen heter at:
«Alle elevar og lærlingar som er i stand til det, skal
gjennomføre vidaregåande opplæring med kompetanseprov som kan verdsetjast
for vidare studium eller i arbeidslivet.»
Flertallet ser det som et mål
at flest mulig av de som begynner på en yrkesfaglig studieretning gjennomfører
og ender opp med fag- eller svennebrev.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er godt fornøyd med mye av det arbeidet som regjeringen har gjort
i løpet av året for å gjøre yrkesfaglige linjer mer relevante for
de yrkene elevene skal utdanne seg i.
Læreplaner er endret for å fjerne hindre for yrkesretting,
og dette flertallet har også merket seg at det fra
inneværende skoleår er forskriftsfestet at fellesfag skal yrkesrettes.
Dette flertallet vil vise til
at blant andre Utdanningsforbundet, elever og skoler har pekt på praksisen
med å slå sammen grupper av elever fra mange utdanningsprogram for
fellesfagopplæringen. Dette flertallet mener at dette
kan hindre yrkesretting, og ber departementet ta opp dette med fylkeskommunene
og at departementet på egnet måte kommer tilbake til Stortinget med
hvordan dette praktiseres.
Dette flertallet vil vise til
at FAD har sendt ut en personalmelding (PM) som oppfordrer alle statlige
virksomheter om å følge forskrift om offentlige anskaffelser § 3-11
tredje ledd der oppdragsgiver kan sette som betingelse for gjennomføringen
av kontrakten at norske leverandører skal være tilknyttet en offentlig
godkjent lærlingeordning.
Dette flertallet vil også vise
til regjeringens plan for flere læreplasser i statlig forvaltning. Denne
planen, som er vedtatt i regjeringen, framholder at det skal være
en 10 pst. økning i antall lærlinger i virksomheter under statsforvaltningen.
Alle departementene er forpliktet av denne planen. Der heter det
at:
«Det fastsettes et overordnet mål i statsforvaltningen
om å øke antallet lærlinger i staten med 10 pst. innen utgangen
av 2012. Det enkelte departement forplikter seg til å øke antallet
innenfor egen sektor. Resultatet tas årlig opp med departementene.
Departementene ansvarliggjør den enkelte virksomhet gjennom den
ordinære styringsdialogen, jf. fellesføring om lærlinger. Kostnader
knyttet til lærlinger utover mottatt tilskudd til lærebedrift dekkes
innenfor virksomhetenes eksisterende rammer.»
Dette flertallet mener det er
positivt at regjeringen har sterkt fokus på dette. Dette flertallet er
også kjent med at alle fagdepartementer må rapportere status og
framgang når det gjelder til lærlinger på sitt område og at den første
rapporteringen på dette blir første kvartal 2012. Dette flertallet er
tilhenger av denne type systematisk og målstyrt arbeid.
Dette flertallet vil også trekke
fram arbeidet med en samfunnskontrakt mellom partene. Dette
flertallet mener at arbeidet med samfunnskontrakt er særs
viktig og at man gjennom det arbeidet også kan klargjøre ambisjonsnivået for
de ulike sektorene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at
læretiden er et sentralt element i fag- og yrkesopplæringen. For
at denne ordningen skal fungere etter hensikten, er man til enhver
tid avhengig av å ha et tilstrekkelig antall lærlingplasser tilgjengelig
for nye lærlinger. Disse medlemmer vil også påpeke
at en hyppig årsak til frafall på yrkesfag er elever som blir stående
uten tilbud om lærlingplass.
Disse medlemmer viser til tall
fra Utdanningsdirektoratet som viser at det 1. september 2011 var
22 060 søkere til læreplass, og at av dette antall søkere er det
formidlet 14 391 lærekontrakter. Dette viser at det er tvingende nødvendig
å iverksette flere tiltak for å skaffe til veie nok lærlingplasser. Disse
medlemmer etterlyser derfor flere virkemidler som kan stimulere
til opprettelse av flere læreplasser og vil foreslå en økning i
tilskuddet til lærebedrifter som tar inn nye lærlinger.
Disse medlemmer mener regjeringen
må gi arbeidet med en ny samfunnskontrakt aller høyeste prioritet
og at staten må forplikte seg både til å heve tilskuddet til lærlinger
og pålegge egne virksomheter å stille mange flere læreplasser til
disposisjon for yrkesfagelever som ønsker å fullføre opplæringen
i bedrift. Disse medlemmer vil påpeke at det er lite
samsvar mellom hva regjeringen sier og fremdriften i arbeidet med
ny samfunnskontrakt. I et svar til Stortinget i juni 2010 informerte
kunnskapsministeren om at ny samfunnskontrakt ville foreligge samme
høst. Det skjedde ikke, og mye taler for at arbeidet med samfunnskontrakten
vil strekke seg langt ut i 2012. Disse medlemmer vil
peke på at det under høringen ble kommentert at det ikke ligger
midler inne i budsjettforslaget til å sette en ny samfunnskontrakt
ut i livet.
Disse medlemmer vil også vise
til den positive evalueringen av praksisbrevordningen og mener denne
ordningen legger til rette for god tilpasset opplæring. Praksisbrevordningen
må derfor gjøres tilgjengelig i alle fylker og være et tilbud til
elever som ellers ikke ville vært motivert til å begynne og fullføre
videregående opplæring.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
det som viktig at lærlinger og lærekandidater med spesielle behov
får et tilfredsstillende opplæringstilbud. Dette er elever som i
en rekke tilfeller ikke får et tilfredsstillende opplæringstilbud
på grunn av dårlig kommunal økonomi. På bakgrunn av dette ønsker
Fremskrittspartiet å øke ressurstilgangen til skoler som gir tilbud
til denne gruppen elever. Disse medlemmer viser til
Fremskrittspartiets alternative budsjett der lærlingtilskuddet ble økt
med 250 mill. kroner som rammetilskudd til kommunene over kap. 571,
noe som også vil føre til en ytterligere økning for denne gruppen
med lærlinger og lærekandidater. Disse medlemmer vil
også peke på at de i sitt alternative budsjett under kap. 572 post
61 har valgt å redusere arbeidsgiveravgiften på lærlinger med 800
mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der det ble foreslått en opptrapping
av lærlingtilskuddet for nye plasser fra høsten 2012 og avsatt 50
mill. kroner til dette. Høyre har også foreslått at rekruttering og
formidling av læreplasser må skje tidligere enn i dag, for å unngå
at elever må vente på avklaring om læreplass til november. Målet
må være at flest mulig lærlinger kan starte sin opplæring samtidig
med skolestart i august. Elever som ikke får læreplass, må da gis
andre opplæringstilbud.
Disse medlemmer erkjenner at
det også kan være behov for et alternativt opplæringsløp for elever
som blir stående uten læreplass. Å tilby yrkesfagelever som ønsker
læreplass, påbygning til studiekompetanse er en utbredt årsak til
frafall og gjør at verdifull faglært arbeidskraft kan gå tapt. Disse
medlemmer vil påpeke at Norge også i fremtiden har et stort
behov for kompetente fagarbeidere. Høyre har derfor foreslått å innføre
et nytt opplæringstilbud; et toårig løp i regi av skolen med teori
og arbeidspraksis som kan lede frem til fagbrev.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at det er de yrkesfaglige studieretningene
som har størst frafall, og at de som ikke får lærlingplass har enda større
risiko for ikke å fullføre enn de som får det. Derfor mener disse
medlemmer at tilskuddet bedriftene får for å ta inn lærlinger,
er for lavt og bør økes for å stimulere til enda flere lærlingplasser.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor det foreslås en halvering av arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger.
Komiteens medlem fra Venstre mener
det er helt nødvendig at man fra statlig hold stimulerer til opprettelsen
av flere lærlingplasser, og således bidrar til at flere lærlinger
får komme ut i lære. Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett for 2012, hvor det foreslås å fjerne arbeidsgiveravgiften
for lærlinger fra 1. januar 2012 (rammeområde 22) og å øke lærlingtilskuddet
til 5 000 kroner pr. lærling (rammeområde 18).
Komiteen mener det
mangfoldige tilbudet ved landets musikk- og kulturskoler må videreutvikles.
Ved å stimulere til effektiv drift og organisering av tilbudet,
vil landets kommuner kunne gi et godt tilbud til enda flere barn
og unge og korte ned køene.
Komiteen ser positivt på samarbeidet
med Den kulturelle skolesekken og Norges musikkhøgskole som har
resultert i nye møtearenaer for faglig utvikling for kulturskolelærere
og -ledere. Komiteen vil peke på at utviklingsmidler
og stimuleringstilskudd til kommunene er med å sikre og heve kvaliteten
i tilbudet. Det må legges til rette for erfaringsutveksling slik
at vellykkede tiltak kan adopteres av flere.
Komiteen ser det som
verdifullt at det fortsatt legges til rette for at både elever og
lærere skal ha mulighet til å få skolegang og studieopphold i utlandet. Komiteen støtter
norsk deltakelse i internasjonale utdanningsprogram og vil fremheve
at samarbeidet skal bidra til internasjonalisering av norsk utdanning,
styrke den europeiske dimensjonen og sikre at norsk utdanning holder
høy kvalitet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å fremheve
viktigheten av at alle elever, både de på studieforberedende linje og
de på yrkesfag, gis muligheten til å kunne ta del i arbeidet med
internasjonalisering av utdanningsløp. Det er viktig å være åpne
for at lærlinger kan ta deler av praksisperioden i utlandet. Dette
vil etter disse medlemmers oppfatning kunne øke attraktiviteten
og søkelysten til yrkesfag, samtidig som det vil kunne øke den totale
kvaliteten i studieløpet. Disse medlemmer viser også
til at dette bidrar til å øke lærlingkandidatens fremtidige jobbmuligheter da
internasjonal erfaring ofte blir verdsatt høyt. Disse medlemmer viser
til at vi i dag har flere gode utdanningsprogram som fokuserer på
internasjonal utveksling, som blant annet Leonardo da Vinci-programmet
knyttet til EUs voksenopplæringsprogram. Disse medlemmer er
samtidig bekymret over at regjeringens avsatte midler til Leonardo-mobilitet,
som sikrer utveksling av lærekandidater, kun dekker halvparten av
neste års søkere til programmet. Disse medlemmer ønsker
å gi flere lærlinger og elever tilgang til programmet, og ønsker
at en skal se på muligheten for at flere får denne muligheten.
Komiteen er kjent
med at Skrivebua er et populært tilbud som brukes av et stort antall skriveinteresserte
barn og unge i alderen 10–20 år. Nettstedet, som drives av Nordland
fylkeskommune, er et nasjonalt tilbud hvor de unge får tilbakemeldinger
på tekstene sine både fra andre unge og fra profesjonelle forfattere.
Virksomheten følges av en voksen redaktør.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at det er nødvendig
å styrke kvaliteten og kompetansen i rådgivningstjenesten, og viser
i denne forbindelse blant annet til den brede omtalen av skolerådgivning
i Innst. S. nr. 164 (2006–2007), jf. St.meld. nr. 16 (2006–2007).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er avgjørende med en god rådgivningstjeneste i skolen, og har
derfor valgt å styrke satsingen på dette i partiets alternative budsjett,
som en del av økningen på 1 mrd. kroner på kap. 571 Rammeoverføringer
til kommunene.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett for 2012, hvor det ble foreslått
å styrke rådgivningstjenesten med 25 mill. kroner over kap. 225
post 78 (ny).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at tilskuddet over post 63 blant annet går til å styrke
kommunenes økonomiske evne til opplæring i og på samisk. Fremskrittspartiet
påpeker at vi i Norge har fire likestilte språk, og det følger av
lovverket at elevene har krav på opplæring i sitt språk og gratis
læremidler i grunnskolen. Samisk er et av disse fire språkene og
omfattes slik disse medlemmer ser det av allerede
eksisterende lovverk og bevilgninger gjennom støtte til kommunene. Disse
medlemmer vil ikke særbehandle samisk skriftspråk, og ønsker
derfor å fjerne post 63.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig å redusere barns oppholdstid i statlige asylmottak. Disse
medlemmer ønsker derfor å redusere post 64 da kortere oppholdstid
vil redusere den totale lengden på den grunnopplæringen som gis på
asylmottaket. Disse medlemmer peker på at med Fremskrittspartiets
politikk vil antallet unge asylsøkeres oppholdstid på asylmottaket reduseres.
Tilstrømmingen av asylsøkere vil reduseres med 25 pst., og behovet
for tilskudd vil synke tilsvarende. Disse medlemmer vil
understreke at disse kutt ikke skal gå ut over det faktiske tilbudet
som blir gitt, og at de midler som bevilges må bidra til bedre kvalitet
på opplæringen til de som rettmessig er med i opplæringsprogrammene.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at læreren i dag har svært mange roller
og funksjoner som går langt utover kjerneområdet som pedagog. Sosialarbeider,
administrator, kurator, mekler, litt mamma og pappa osv. er noen
av oppgavene en lærer utfordres på i løpet av skoledagen. Disse
medlemmer mener vi i sterkere grad må ta på alvor at det
samfunnet vi ser utenfor skolen også gjenspeiles i skolen. Et barns
behov for voksenkontakt, en å snakke med, en som ser, stopper ikke
utenfor skoledøra. Lærere ønsker å bety noe for barna de møter og
gi dem det de trenger for resten av livet. Da kan det ikke være overraskende
at de tar på seg oppgaver fordi samfunnet ellers svikter. Disse
medlemmer mener skolen og dens elevmasse vil speile det lokalsamfunnet
den er en del av. Derfor er disse medlemmer av den
oppfatning at også generelle familiepolitiske tiltak vil være et
bidrag til å kunne skape gode læringsmiljøer på skolen. Satsing
på foreldreveiledning, barne- og ungdomspsykiatri, familierådgivning
o.l. vil være med å skape gode oppvekstvilkår og ha en positiv effekt
på elevens fokusering på læring.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett,
hvor partiet blant annet foreslo å øke bevilgningen til barnevernet
med 280 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at mange ulike instanser rundt om i kommunene skal ta seg av
det forebyggende arbeidet knyttet til barn og unge med problemer,
uten noe koordinerende eller overordnet styring. Dette medlem ønsker
derfor å styrke forebyggingsarbeid og samhandling på en rekke områder
for å forhindre fattigdom og gi alle så like levekår som mulig.
For å gjøre samarbeidet bedre ønsker dette medlem å
prøve ut prosjekter med koordinering av barnevern, helsetjeneste
og skole rundt den enkelte elev, for dermed å redusere frafall i
skolen. Dette medlem viser til Venstres alternative
statsbudsjett for 2012, hvor det i første omgang ble foreslått å
bevilge 25 mill. kroner over kap. 225 post 51 (ny) til disse tiltakene. Dette
medlem viser videre til Venstres alternative statsbudsjett
hvor det foreslås å styrke barnevernet gjennom en omfordeling av midler
fra det statlige til det kommunale barnevernet.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 1 221 045 000
under dette kapitlet.
Komiteen visert til
at kapitlet omfatter bevilgninger til kvalitetsutvikling i grunnopplæringen.
Dette innbefatter både finansiering av statlige virkemiddel i form
av strategiske tiltak og bevilgninger til lokalt initierte kvalitetsutviklingstiltak. Komiteen vil
innledningsvis understreke betydningen av at det kontinuerlig foregår
kvalitetsutvikling lokalt, og at dette er en kjerneoppgave for den
enkelte skole og de lokale myndigheter som skoleeiere.
Komiteen er kjent med at det
er store forskjeller når det gjelder kommunenes evne og forutsetninger
til å drive kvalitetsutviklingsarbeid.
Komiteen viser til proposisjonen
og har merket seg at statlige støttetiltak for å forbedre den lokale
kapasiteten i kvalitetsutviklingsarbeidet er definert som et sentralt
mål også for 2012.
Komiteen viser til
proposisjonen og er enig med departementet i at måloppnåelsen i
grunnopplæringen ikke er tilfredsstillende. Komiteen viser
til omtalen i proposisjonen som viser at arbeidet med kvalitetsutvikling
i grunnopplæring blir fulgt opp gjennom et omfattende sett av strategiske
tiltak som finansieres over dette kapitlet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre registrerer at en i dag har tilfeller hvor skolesvake
elever, noen med lærevansker, dysleksi eller andre lidelser, ikke blir
fanget opp av lærer før påbegynt videregående utdanning. Videre
vet en at frafallet i videregående utdanning ofte kommer som en konsekvens
av manglende oppfølging i grunnskolen. Disse medlemmer mener
en trenger et system som fanger opp elevenes nivå fra en tidligere
alder for å lettere kunne tilby ekstra hjelp til de svakere elevgruppene,
samtidig som at en kan gi større utfordringer til de som har behov
for det. Disse medlemmer peker videre på at loven
om tilpasset opplæring er viktig å følge, og at dette arbeidet vil
gjøres enklere ved en bedre kartlegging av elevenes kunnskaper i
de ulike fagene.
På bakgrunn av dette ønsker komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet å fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremlegge sak for Stortinget
om innføring av karakterer fra og med 5. trinn i grunnskolen og
karakter i orden og oppførsel fra og med 3. trinn i grunnskolen.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre registrerer at størstedelen av frafallet
i skolen er ved de yrkesfaglige linjene. Mye av årsaken til dette
er mangelen på læreplasser og rigide systemer som hindrer elever
i å kunne følge egne, fleksible utdanningsløp. Disse medlemmer viser
til sin satsing på en økning av læretilskuddet, som vil gjøre det
mer lukrativt for bedrifter å ta inn lærlinger. Samtidig mener disse
medlemmer at det offentlige må ta en større del av ansvaret,
og forventer at samtlige partier på Stortinget får bidra i det pågående
arbeidet med å revidere samfunnskontrakten.
Disse medlemmer vil foruten lærerens avgjørende
rolle vektlegge to andre viktige satsingsområder for økt fullføringsgrad
i videregående skole, nemlig rådgivnings- og skolehelsetjenesten.
Rådgivningstjenesten er vesentlig med hensyn til å hjelpe elevene
med å velge rett studieløp med utgangspunkt i både akademiske prestasjoner
og interesser. En kompetent rådgivningstjeneste vil kunne forebygge feilvalg,
og samtidig kunne veilede elevene til studieretninger hvor elevene
får utnyttet sitt potensial. Det stilles i dag ingen formelle kompetansekrav
til rådgivere i skolen, og en har dessverre flere eksempler på at
personer ansatt i rådgivningstjenesten mangler tilstrekkelig eller oppdatert
kunnskap på feltet. Disse medlemmer viser til at
også Elevorganisasjonen understreker viktigheten av en god tjeneste.
Videre vil disse medlemmer peke på viktigheten av
en god helsetjeneste. En god del av frafallet i videregående skole
er knyttet til utenforstående faktorer i elevenes liv som påvirker
ens psyke. En vet at et godt, psykososialt miljø er avgjørende for
god læring, og at problemer på hjemmebane ofte bringes med inn i
læresituasjonen. For å tilrettelegge for god læring må en også ha
en god læringssituasjon. Disse medlemmer viser til
at skolehelsetjenesten er viktig både til forebyggelse og til bearbeiding
av psykiske belastninger eller sykdommer, og at skolehelsetjenesten
er et lavterskeltilbud for ungdommer. En slik forebyggelse vil etter disse medlemmers oppfatning
både kunne redusere frafallet fra grunnutdanningen og forebygge psykiske
lidelser hos større deler av befolkningen på lengre sikt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre ønsker derfor å understreke at disse partier
har foreslått midler til disse formålene i sine alternative statsbudsjetter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
også understreke hvor viktig kampen mot mobbing er for å forhindre
frafall, og at en vesentlig forsterkning av arbeidet for forebygging
og bekjempelse av mobbing i skolen er avgjørende. Disse medlemmer mener det
er viktig å styrke informasjonstiltakene rettet mot skoleledelse
og skoleeiere, og at det opprettes et eget skoleombud. Dette ombudet
skal fungere som en rådgivende og juridisk instans for elever og
foresatte, og sørge for at hele opplæringsloven blir ivaretatt. Disse
medlemmer ser at opplæringslova § 9 a – elevenes psykososiale
miljø er en av de paragrafer som brytes oftest, og mener et slikt
ombud vil være svært viktig når det kommer til å bistå og rådgi
i situasjoner hvor denne brytes. Et slikt organ vil også ansvarliggjøre
skoleledelse og eier i langt større grad enn i dag, og legge makttyngden
på elevenes og de foresattes hender. Et slikt ombud kan etter disse
medlemmers oppfatning eventuelt koordineres med barneombudet.
Opprettelsen av dette skoleombudet ligger implementert i økningen
under særskilte driftsutgifter.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at en del elever i norsk skole har lese- og skrivevansker. I
en stadig mer teoribasert skole kan dette føre til manglende kompetanse
og dermed vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet. For
å motvirke går dette medlem inn for at det igangsettes
en prøveordning med prosjektstøtte for ytterligere å hjelpe elever
med lese- og skrivevansker. Ordningen bør administrereres av Utdanningsdirektoratet,
alle skoler kunne søke om støtte til mindre prosjekter. Innsatsen
skal sees i sammenheng med forslaget om bedre samhandling mellom
barnevern, helsetjeneste og skole. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett for 2012 hvor det foreslås
å bevilge 25 mill. kroner over kap. 226 post 21 til en slik prøveordning.
Komiteen viser til
proposisjonens omtale av videreutdanningsstrategien «Kompetanse
for kvalitet». Komiteen har merket seg at søkningen
til ulike tilbud er lavere enn forventet, og trolig lavere enn det
reelle behovet og interessen.
Komiteen er tilfreds med at departementet
er i dialog med strategipartene for å analysere årsakene til den
lave søkningen. Komiteen merker seg at departementet
og de samarbeidende partene på denne bakgrunn har kommet fram til justeringer
som skal imøtekomme behovet for større fleksibilitet og forenkle
søknads- og opptaksprosedyrene slik at flere lærere kan delta i
tilbudet. Komiteen vil understreke det store behovet
for å løfte lærernes kompetanse, og viser til at kompetanseutvikling
blant ansatte er et viktig arbeidsgiveransvar som fordrer at skoleeierne gir
kompetanseutvikling prioritet. Komiteen understreker
viktigheten av at sentrale utdanningsmyndigheter legger til rette
slik at skolene har mulighet til å benytte seg av de tilbud som etableres.
Komiteen merker seg at departementet
i samarbeid med partene Utdanningsforbundet, Norsk Lektorlag, Skolenes
landsforbund, Norsk Skolelederforbund, Universitets og høgskolerådet
og KS, har kommet fram til en ny finansieringsordning for videreutdanning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, støtter avtalen som innebærer at staten
fra 2012 vil dekke 50 pst. av kostnadene til vikarmidler for lærernes
videreutdanning, en andel som er 10 pst. høyere enn i dag og at
kommunenes andel av vikarmidlene blir redusert fra 40 til 25 pst.,
mens den enkelte lærer må bidra med 5 pst. mer.
Komiteen merker seg
at partene har satt seg et mål om at flere kommuner skal delta gjennom avtalen
og at det anslås et økt antall deltakere fra 1 500 til 1 700 pr.
år og at det vil blir brukt om lag 400 mill. kroner på kompetanseutvikling.
Komiteen merker seg de ulike
tiltakene som er skissert i Meld. St. 22 (2010–2011) Motivasjon –
Mestring – Muligheter, og at både kompetanseutvikling for lærere
på ungdomstrinnet og utvikling av læreplaner i de nye valgfagene
er av de sentrale tiltakene i 2012 innenfor dette budsjettkapitlet.
Komiteen støtter departementets
mål om at kompetansemidlene vil bli prioritert til etterutdanning
i klasseledelse, regneopplæring og leseopplæring for å følge opp
Meld. St. 22 (2010–2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter.
Komiteen viser til den disponering
som er gjort av midler til kortere etterutdanningstiltak, og er
tilfreds med at det innenfor disse midlene er prioritert tiltak
innenfor læreplanforståelse, klasseledelse og standpunktvurdering. Komiteen merker
seg at overgangsprosjektet Ny GIV vil bli bygd ut til å gjelde to
lærere ved alle ungdomsskoler og videregående skoler, og støtter
at disse får videreutviklet sin kompetanse knyttet til regne-, skrive-
og leseferdigheter og støtter at prosjektet utvides til flere kommuner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at avtalen
mellom partene vedrørende videreutdanning legger til grunn at følgende
fag skal prioriteres: Norsk/samisk, matematikk og engelsk, leseopplæring
og rådgivning, yrkesfaglige utdanningsprogram, mat og helse, kroppsøving, musikk
og kunst/håndtverk og andrespråk-pedagogikk. Flertallet støtter
dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det er grunnleggende kompetanse i basisfagene som bør vektlegges
i programmene for videreutdanning. Med dette mener disse
medlemmer at kompetanse innen norsk lesing og skriving,
matematikk, naturfag, engelsk og IKT er det som bør prioriteres
i programmene for videreutdanning.
Komiteen understreker
betydningen dyktig ledelse har når det gjelder læring, det være
seg klasseromsledelse eller skoleledelse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er derfor tilfreds med regjeringens initiativ til egen rektorutdanning
med oppstart i 2010 med 380 deltakere, og at departementet viderefører
satsingen slik at det høsten 2011 var 400 nye deltakere som kunne starte
opp med denne videreutdanningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre synes den tverrpolitiske
enigheten rundt oppretting av en rektorutdanning med oppstart i
2010 er svært positivt. Dessverre er det pr. dags dato altfor få
plasser i denne utdanningen, og tilbudet matcher således ikke behovet. Disse medlemmer viser
til skolelederens særdeles viktige rolle, både som administrativ-
og pedagogisk leder. Flere av landets rektorer har ingen relevant
utdanning for å fungere i rollen som skoleleder, og disse
medlemmer mener derfor det er et presserende behov for å
øke inntaket til denne utdanningen betydelig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å understreke viktigheten av at skoleleder i større grad enn i dag
må ansvarliggjøres. En har dessverre flere eksempler på situasjoner
hvor skolelederen ikke har skjøttet sitt ansvar og sine arbeidsoppgaver
på en god måte. Særlig har en eksempler på dette i mobbesaker. Disse
medlemmer mener derfor det er viktig at skolelederen får
en mer synlig og klar rolle som ansvarlig for den daglige driften
av skolen og for hvordan ulike situasjoner løses og arbeides med.
Komiteen vil understreke
det faktum at lærerne er den viktigste faktoren i skolen. Faglig sterke
og kompetente lærere bidrar positivt til elevenes læring og løfter
så vel flinke som svake elever. Derfor er arbeidet med å rekruttere
nok kvalifiserte lærere en viktig brikke i arbeidet med å styrke
kunnskapen i skolen.
Komiteen viser til det store
behovet for etter- og videreutdanning blant dagens lærere. Undersøkelser
viser at 7 av 10 lærere ønsker seg mer etter- og videreutdanning.
Komiteen mener det er nødvendig
å sikre gjennomføring av et vesentlig kompetanseløft for lærerne. Komiteen understreker
lærerens viktige og avgjørende rolle når det kommer til elevenes
læring og motivasjon. Å sørge for at lærerne både får en solid utdanning
og tilgang til kompetansegivende videre- og etterutdanning er avgjørende
for å opprettholde den faglige kvaliteten i utdanningen. Komiteen peker
spesielt på sammenhengen mellom dette og kampen mot frafall. Komiteen mener
frafallet i dagens videregående skole er alt for høyt, noe som skaper
store utgifter, både for samfunnet generelt og enkeltindividet som
rammes spesielt. Det politiske arbeidet for å sikre en større gjennomførelsesgrad
i videregående opplæring er etter komiteens oppfatning
en av de viktigste oppgavene i grunnutdanningen i dag. Det er flere måter
å gjøre dette på, og heving av undervisningspersonellets kompetanse
er en av de viktigste.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er også skuffet over
at regjeringen har senket sine ambisjoner for hvor mange lærere som
skal få et slikt tilbud i 2012. I fjor var det 4 000 søkere til
2 500 plasser, og 1 500 lærere fikk et tilbud. Da fremstår det som
et paradoks at regjeringen nedjusterer sine ambisjoner og at bare
1 700 lærere kan få et tilbud i 2012. En slik gjennomføringstakt
er ingen satsing og betyr i realiteten at det vil gå mange tiår
før alle norske lærere har fått tilbud om videreutdanning. Disse
medlemmer mener dette er et svært dårlig signal om man vil
heve læreryrkets status og at dette kan gjøre at skolen taper kampen
om attraktiv arbeidskraft som tilbys langt bedre arbeidsvilkår i
andre sektorer. Disse medlemmer ser dette som en
særlig utfordring innenfor realfagsområdet der skolen har et raskt
økende rekrutteringsbehov i årene som kommer.
Disse medlemmer merker seg at
regjeringen i noen grad har etterkommet disse partiers ønske om
å få på plass en systematisk ordning for videreutdanning av lærere,
jf. omtale over, men at dimensjonene i ordningen er langt under
det disse partiene har tatt til orde for.
Disse medlemmer viser til at
videreutdanningsordningen som regjeringen har gått inn for, har
som endelig mål å omfatte ca. 2 500 lærere årlig – dvs. at bare
enkelte lærere i noen fag får videreutdanning. De reelle tallene
for gjennomføring av videreutdanning ligger endog fortsatt under
dette. Dersom alle lærere i norsk skole skal få videreutdanning
i en eller annen form, vil det altså ta et sted mellom og 30 og
40 år i henhold til regjeringens ambisjoner. Disse medlemmer vil
understreke at det er behov for en forpliktende opptrappingsplan
for hvordan man kan øke antallet lærere som omfattes av systemet for
videreutdanning ut over dagens ambisjonsnivå på 2 500 lærere pr.
år.
Disse medlemmer viser for øvrig
til at regjeringens bevilgninger knyttet til lærernes kompetanseheving
i stor grad tilsvarer bevilgningene som lå inne i Kunnskapsløftet.
Det er således ikke snakk om noen «ny» satsing i bevilgningssammenheng,
noe disse medlemmer mener er for defensivt.
Derfor har komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet lagt til rette for økte bevilgninger
til videre- og etterutdanning, og øremerkede midler til en prøveordning
med opprettelse av en hospiteringsordning for programfaglærere.
Slik kan disse lærerne holdes oppdatert på eget fagområde, både
når det kommer til teknologiutvikling og bruk av nytt utstyr. Videre
vil disse medlemmer poengtere viktigheten av mer
praksisretting av teoretiske fag, både innenfor programfagene og
fellesfagene. Disse medlemmer mener fagdidaktikk
derfor bør være en sentral del av videre- og etterutdanningen.
Disse medlemmer registrerer at
ikke alle lærere velger å gjennomføre videre- og etterutdanning
til tross for at tilbudet eksisterer, og ønsker derfor å fremme
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om å legge frem forslag
til ny lov som gir lærerne rett og plikt til etter- og videreutdanning.»
Disse medlemmer viser til sitt
alternative budsjett kap. 571 hvor bevilgningene til videre- og
etterutdanning av lærere styrkes med 150 mill. kroner, samt 50 mill.
kroner til et prøveprosjekt med etablering av en hospiteringsordning for
programfaglærere.
Komiteens medlemmer fra Høyre tar
behovet for kompetanseheving på alvor og foreslår en radikal opptrapping
av bevilgningene til etter- og videreutdanning. Disse medlemmer viser til
Høyres alternative budsjett, hvor bevilgningene til etter- og videreutdanning
ble foreslått øket med 500 mill. kroner.
Disse medlemmer vil vise til
Høyres alternative budsjett, der det ble foreslått å endre finansieringsnøkkelen
for videreutdanning av lærere slik at staten dekker 60 pst. av kostnadene,
mens kommunenes andel halveres til 20 pst. og lærernes andel av
kostnadene holdes uendret med 20 pst. Med denne finansieringsnøkkelen
og Høyres forslag til økte bevilgninger, ville anslagsvis 4 000
lærere kunnet få et tilbud om etter- og videreutdanning i 2012.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser i denne forbindelse til Dokument 8:145
S (2009–2010), jf. Innst. 26 S (2010–2011), om å øke den statlige finansieringen
knyttet til dagens ordning for videreutdanning av lærere, for på
denne måten å bidra til at flere lærere får videreutdanning. P.t. ligger
man som kjent langt under ambisjonsnivået på 2 500 lærere pr. år. Disse
medlemmer merker seg at kunnskapsministeren – til tross
for sin gjentatte avvisning av forslagene i nevnte representantforslag
– nylig har foreslått at staten skal ta en noe større del av regningen
for videreutdanning av lærere, og således støtter intensjonen i
forslaget.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringens forslag til arbeidstaker og ‑giverorganisasjonene
innebærer at staten vil øke sin støtte til videreutdanning av lærere
fra 40 til 50 pst., mens lærerne må bidra med 5 pst. mer av kostnadene fra
og med høsten 2012. Kommunene må på sin side dekke 25 pst. Etter disse
medlemmers mening burde staten bidratt med mer enn 50 pst. av
kostnadene i en overgangsperiode for å få opp antallet lærere som
tar videreutdanning. Det er også uheldig å skyve en større del av
regningen over på lærerne, og at ikke den statlige finansieringen
økes allerede fra 1. januar 2012. Disse medlemmer vil
minne om at det ikke er av vond vilje at mange kommuner ikke har
evnet å bidra med flere midler til lærernes kompetanseheving.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener en god skole er helt avhengig av gode og
mange nok lærere. Dette medlem mener læreren er skolens
viktigste ressurs og vil derfor også bruke de store pengene på lærerne. Relasjonen
mellom lærer og elev er mye mer avgjørende for en god skole enn
det dagens regjering legger opp til. Kristelig Folkeparti foreslo
derfor i alternativ budsjett å øke lærertettheten gjennom å bevilge
305 mill. kroner til flere lærere. Kristelig Folkeparti vil også
ha en mer ambisiøs satsning på etter- og videreutdanning for lærere
og foreslo 200 mill. kroner til dette. Dette medlem mener
det er avgjørende å gjøre det første arbeidsåret for nye lærere
enklere og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor det ble foreslått å bevilge 75 mill. kroner til å igangsette
et obligatorisk introduksjonsår for nyutdannede lærere. Dette vil
være starten på en obligatorisk mentorordning for nye lærere. Gjennom
dette utruster vi lærerne bedre til å møte elevene.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett for 2012 hvor det foreslås
å bevilge 125 mill. kroner over kap. 226 post 21 for å øke den statlige
andelen av videreutdanningskostnadene for lærere fra 40 pst. til
60 pst. fra og med 1. januar 2012.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre mener det er av avgjørende betydning at vi har
kompetente og motiverte lærere i grunn- og videregående skole. I
vårt moderne samfunn er det et stadig økende behov for kontinuerlig
å oppdatere seg i forhold til sitt eget fagfelt, og lærere som yrkesgruppe
er intet unntak. Disse medlemmer vil derfor påpeke
at det er nødvendig for lærere i grunn- og videregående skole å
ha mulighet til systematisk å både fornye og komplettere sin fag-
og yrkeskompetanse. Disse medlemmer viser til tidligere
forslag i Dokument nr. 8:81 (2005–2006) om å innføre et kompetanseår
for lærere i grunn- og videregående skole, samt Dokument nr. 8:47
(2007–2008) om et lærerløft for lærere i grunn- og videregåendes
skole. jf. Innst. S. nr. 15 (2006–2007) og Innst. S. nr. 177 (2007–2008).
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn
foreslås å bevilge 350 mill. kroner utover regjeringens forslag
til kompetanseheving av lærere, noe som vil gi langt flere lærere muligheten
til kompetansehevende videreutdanning, jf. Dokument nr. 8:81 (2005–2006)
og Dokument nr. 8:47 (2007–2008). Dette medlem vil
understreke at Venstre har som primærposisjon at alle lærere på
alle trinn skal ha rett og plikt til kompetansehevende videreutdanning
ved jevne mellomrom – uten reduksjon i lønn, dvs. at stat og lokal
skoleeier skal stå for alle kostnader – og at en slik ordning gradvis
skal innfases.
Komiteen viser til
omtalen av satsingen på lærerrekrutteringsprosjektet GNIST og at
tallet på kvalifiserte søkere til lærerutdanningen har økt med 45
pst. i perioden 2008–2011. Komiteen støtter en videreføring
av GNIST-partnerskapet og en ny kampanje for rekruttering til læreryrket i
2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre synes det er positivt
at søkningen til lærerutdanningen har økt, men vil minne om at det
ikke hjelper med en økning i søkertallet dersom man ikke samtidig
sikrer størst mulig grad av gjennomføring i studiet. Dette gjelder
både grunnskolelærerutdanningen for 1–7. trinn og 5–10. trinn.
Etter disse medlemmers mening
er mangelen på lærere en av de største utfordringene norsk skole
står overfor i årene som kommer. Norge vil mangle om lag 1 000 lærere
pr. år i forhold til behovet de nærmeste årene – og enda flere dersom man
fortsetter å utvide timetallet i grunnskolen.
Disse medlemmer mener at det
utover GNIST-kampanjen må etableres andre tiltak for å sikre tilstrekkelig
mange lærere i norsk skole. Disse medlemmer viser
i denne sammenheng til Dokument nr. 8:68 (2006–2007), jf. Innst.
S. nr. 239 (2006–2007), om å utarbeide forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner
for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående
skole. I representantforslaget påpekes det at minimum fire elementer
må vektlegges i utarbeidelsen av en nasjonal rekrutteringsplan for
lærere. For det første må planen inneholde strategier for å gjøre
læreryrket mer attraktivt og dermed få flere til å velge å bli lærere.
For det andre må det utvikles strategier for å rekruttere lærere
fra andre relevante yrker, f.eks. gjennom å etablere særskilte pedagogiske kvalifiseringsstipend.
For det tredje må man styrke og sikre systematisk kompetanseheving hos
lærere. For det fjerde må man igangsette målrettede seniortiltak
for å beholde verdifull kompetanse lengst mulig i skolen.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett for 2012, hvor det foreslås
å bevilge 75 mill. kroner over kap. 226 post 21 til utarbeidelse
og oppstart av forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å
sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående
skole. Hovedfokuset skal legges på å etablere stipendordninger for
å tiltrekke potensielle lærere fra andre yrker, samt ulike seniortiltak
for å beholde lærerne som allerede er i skolen lengst mulig i yrket.
Komiteen merker seg
at departementet vil følge opp anbefalingene i utredningen fra UiO vedrørende
spørsmålet om etablering av et elevombud, ved å styrke midlene til
Barneombudet og utvide ombudets rolle til også å gjelde elevenes
psykososiale miljø på skolen.
Komiteen viser til at det å bli
mobbet kan sette varige spor. Seks av ti barn og unge som blir henvist
til barnepsykiatriske institusjoner, har opplevd å bli mobbet. Flere
tusen elever gruer seg hver eneste dag til å gå på skolen. De vet
at de igjen skal bli plaget, fornedret og trakassert, bli utstøtt
og ensomme. Mange bruker hele livet til å bearbeide vonde opplevelser
fra barne- og ungdomsårene. Komiteen viser til at
flere undersøkelser som er lagt frem de siste år viser at andelen
som mobbes i skolen fortsatt er på et for høyt nivå. Komiteen viser
videre til at færre nye skoler tar i bruk antimobbeprogram. Komiteen mener
dette understreker at kampen mot mobbing ikke er gjort en gang for
alle, men at den må føres hele tiden.
Komiteen ønsker samtidig å understreke
behovet for et kontinuerlig fokus og trykk på kampen mot mobbing.
Det er viktig at manifest mot mobbing blir en del av en større satsing,
og ikke kunne fungere som en hvilepute for enkelte skoler eller
kommuner. Det hjelper etter komiteens oppfatning
lite å signere et manifest mot mobbing dersom det ikke iverksettes
tiltak for å forebygge mobbing.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til forslag om å innføre krav
om at alle skoler skal ha et antimobbeprogram eller en handlingsplan mot
mobbing. Dette er etter disse medlemmers oppfatning
svært viktig, da det sikrer et kontinuerlig fokus på å forebygge
og løse opp i mobbesituasjoner og konflikter mellom elevene.
Videre har komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet tidligere tatt til orde for innføring
av et eget skoleombud. Dette ombudet skal sikre ivaretakelse av
hele opplæringslova, og fungere som en juridisk klare- og hjelpeinstans
for elever og foresatte. Disse medlemmer mener det
er behov for dette da en daglig ser brudd på viktige deler av denne
loven, som for eksempel på HMS-området og når det kommer til elevenes
psykososiale miljø. Videre vil disse medlemmer vise
til tidligere forslag om å sørge for en standard hvor det er mobberen som
bytter skole – ikke mobbeofferet. Disse medlemmer mener
det er viktig at alt gjøres for å løse opp i en mobbekonflikt ved
en skole. Dessverre registrerer disse medlemmer at dette
ikke alltid lar seg gjøre, og at dagens praksis ofte er at mobbeofferet
tvinges til å bytte skole. Dette er etter disse medlemmer helt feil,
det fører til en ytterligere avstraffelse av mobbeofferet og sender
feil signaler til både offeret, mobberen og de andre elevene på
skolen. Disse medlemmer mener derfor det skal være praksis
at det, i tilfeller hvor konflikten ikke kan løses, er mobberen(e)
som må bytte skole.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Representantforslag 9 S (2009–2010)
fra Kristelig Folkeparti om forsterket innsats i kampen mot mobbing
i skolen. Her foreslås å innføre klare krav om at alle skoler skal
ha en antimobbeprogram eller en handlingsplan mot mobbing, samt
å innføre et mobbeombud i hvert fylke. Mobbeombudet skal være elevens
og foreldrenes talerør og en ressurs i den løpende innsatsen mot
mobbing, også når problemet ikke kan løses lokalt. Dette
medlem mener vi for å unngå mobbing trenger tydelige voksne,
engasjerte lærer og politikere, og medelever som bryr seg. Vi trenger
en dyp mobilisering av holdninger basert på at vi har bestemt oss for
at vi ikke vil ha mobbing i skolen.
Komiteen merker seg
det viktige arbeidet som er gjort i prosjektet «Psykisk helse i
skolen». Komiteen viser til at en skal gjennomgå prosjektet,
vurdere erfaringene og se hvordan en kan arbeide videre med å arbeide
forebyggende og øke bevisstheten rundt psykisk helse i skolen. Komiteen understreker
at det er viktig at dette blir gjort i dialog med organisasjonene
som har deltatt i prosjektet «Psykisk helse i skolen».
Komiteen mener skolehelsetjenesten
tilbyr viktige basistjenester som kan bidra mye i folkehelsearbeidet,
da den har direkte kontakt med mange. Komiteen mener
at skolehelsetjenesten må styrkes, særlig sett i sammenheng med
behovet for forebyggende innsats som ligger til grunn i Samhandlingsreformen. Komiteen mener
skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er viktige arenaer
for å veilede om prevensjon om og å sette egne grenser, forebygge uønskede
graviditeter og forebygge helseplager hos barn og unge, og da særlig
psykiske lidelser. Komiteen viser videre til at Helsedirektoratet anbefaler
å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten gjennom å tydeliggjøre
kravene til innhold i tjenestene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å understreke behovet for fokus på psykisk helse i skolen. Psykiske
problemer og utfordringer som depresjoner, spiseforstyrrelser, tvangslidelser
o.l. blir i altfor liten grad fanget opp og tatt tak i på et tidlig
stadium i dag. Skolehelsetjenesten har ingen lovpålagt norm, og
representerer således ofte en salderingspost på de ulike kommuners
budsjetter. Disse medlemmer mener skolehelsetjenesten
må styrkes vesentlig sammen med rådgivningstjenesten, og viser til
Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett økte kommuneoverføringene
til grunnutdanningen med 750 000 kroner, og hvor dette var en vesentlig
del av satsingen.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett, der overføringene til kommunene ble styrket
med 750 mill. kroner til styrking av grunnopplæringen, herunder
skolehelsetjenesten.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil vise til at Kristelig Folkepartis alternative
budsjett hadde forslag om å styrke skolehelsetjenesten med 50 mill.
kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til forslaget i Venstres alternative statsbudsjett om samlet å bevilge
125 mill. kroner til en styrking av skolehelsetjenesten under rammeområde
15 og rammeområde 18.
Komiteen ser svært
positivt på det arbeidet som gjøres i forbindelse med kunnskapsreisene til
tidligere konsentrasjonsleire i Tyskland og Polen. Ved å la norsk
ungdom besøke disse leirene, kommer de tett på de grusomheter og overgrep
det tyske naziregimet var ansvarlig for. Aktualiteten og verdien
av disse reisene er ytterligere blitt styrket etter terroren som
rammet Norge 22. juli 2011.
Komiteen vil også understreke
betydningen av at slike reiser skjer i skolens regi, og ikke som foreldrebetalte
turer i feriene, som ikke alle har råd til å delta i. Dette er i
tråd med det «gratisprinsippet» som gjelder i norsk skole.
Komiteen er opptatt av det faglige
og pedagogiske opplegget ved slike turer, og vil understreke betydningen
av at klassenes lærere følger sine klasser både gjennom forberedelsene,
gjennomføringen av reisen og oppfølgingsarbeidet etterpå.
Komiteen viser til
den igangsatte strategien for lokal kvalitetsutvikling i skolen
Bedre læringsmiljø (2009–2014) som omfatter 40 skoleeiere og 86
skoler og forskningsbasert kunnskap, og støtter denne strategien. Komiteen viser
til elevundersøkelsen som viser at der det er gode relasjoner mellom
voksne og barn, lærere og elever, forekommer det mindre mobbing. Komiteen støtter
departementets arbeid for bedre læringsmiljø og mot mobbing, og merker
seg at alle skoler har fått tilsendt veileder i arbeidet mot mobbing
og at alle kommuner har fått invitasjon til å signere Manifest mot
mobbing. Komiteen oppfordrer alle kommuner til å forplikte
seg i arbeidet mot mobbing blant annet ved å signere manifestet.
Komiteen viser til
forsøkene med arbeidslivsfag som ble utvidet i 2010 og som nå innbefatter 82
kommuner og 133 skoler, og uttrykker glede over at de foreløpige
evalueringene viser at faget er godt mottatt og ønsket av både elever,
lærere og foresatte. Komiteen er tilfreds med at
faget ikke har ført til at færre skoler tilbyr fremmedspråk, og
støtter departementet i at alle kommuner som ønsker det kan starte
med arbeidslivsfag høsten 2012.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti har merket seg at regjeringen innfører valgfag
på ungdomstrinnet. Dette er i tråd med hva Kristelig Folkeparti
tidligere har foreslått. Dette medlem har merket
seg at flere høringsinstanser mener valgfagene ikke er tilstrekkelig finansiert.
Kristelig Folkeparti foreslo derfor å styrke bevilgningene til innføringen
med ytterligere 30 mill. kroner i sitt alternative budsjett. Dette
medlem har vært negativ til arbeidslivsfaget fordi det ikke
har vært for alle og dermed ikke løser mangelen på praktiske fag
i skolen. Dette medlem har derfor ment det vil være
mer viktig å få tilbake valgfagene i ungdomsskolene. Med innføringen
av valgfag og en mer praktisk rettet skolehverdag mener dette medlem at
arbeidslivsfaget vil kunne være et positivt alternativ til to fremmedspråk
for de som ønsker det. Dette medlem mener imidlertid
at det er behov for å se på arbeidslivsfaget spesielt i sammenheng
med faget utdanningsvalg, men også i forhold til valgfag og entreprenørskap. Dette
medlem viser til komiteens høring i forbindelse med behandlingen
av Meld. St. 22 (2010–2011), hvor det fra YS (Yrkesorganisasjonenes
sentralforbund) kom frem at det er tendenser til overlappinger både
når det gjelder innhold og mål for disse fagene, men at det samtidig
er en klar sammenheng som bør tydeliggjøres slik at en kan oppnå
maksimal effekt av fagene.
Komiteen er tilfreds
med resultatene av forsøk med praksisbrev i fag- og yrkesopplæringen
der 80 pst. av kandidatene fulgte opplæringen hele veien og flertallet
har ambisjoner om å fullføre til fag- og svennebrev. Komiteen ber
departementet følge opp ordningen med praksisbrev videre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg de
positive erfaringene med praksisbrevordningen og mener at dette
er et verdifullt tilbud til elever som har behov for et mer praktisk
rettet undervisningsopplegg. Disse medlemmer ønsker
at ordningen blir en lavterskelordning som man er villig til å ta
i bruk for flere elever. På denne måten vil enda flere ungdommer
kunne komme inn i et opplæringsløp som bringer dem fremover. Dermed
kan elevene bygge på kompetansen sin gradvis og gis mulighet til
å oppnå fagbrev eller studiekompetanse. Disse medlemmer ønsker
at praksisbrevordningen skal tilbys i alle fylker.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener at praksisbrevordningen
bør gjøres søkbar for elever som har behov for et slikt tilrettelagt
tilbud.
Komiteen registrerer
at departementet har sendt på høring forslag om å gjøre endringer
i privatskolelova slik at skoler for gamle håndverksfag kan fravike
kravet til klassestørrelse. Komiteen støtter intensjonene
i forslaget og mener det kan bidra til å sikre små og verneverdige
håndverksutdanninger i Norge.
Komiteen viser til at mange små
og tradisjonelle håndverksfag er i ferd med å dø ut og at det i
Norge mangler utdanningstilbud til mange av disse fagene. Blant
annet er urmakerutdanningen i Norge i en svært sårbar situasjon.
Flere av de andre nordiske land har de samme utfordringene, og Nordisk
Håndverksforum har pekt på at de nordiske land kan samarbeide om
å tilby utdanning for disse fagene. Nordisk Håndverksforum har dokumentert
at så mange som 50 håndverksfag kan inngå i et samarbeid mellom
de nordiske land.
Komiteen viser til det initiativ
som er tatt i Nordisk råd for å få en fortgang i arbeidet med å samordne
utdanningstilbudene for håndverksfagene, og forutsetter at Norge
følger opp dette arbeidet slik at norsk ungdom fortsatt kan sikres utdanningstilbud
innenfor viktige håndverksfag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er opptatt av å bevare
gamle håndverksfag, og viser i denne forbindelse til omtalen i budsjettproposisjon
for Kunnskapsdepartementet for 2008 hvor bl.a. følgende ble påpekt:
«Fleire gamle handtverksfag er i ferd med å forsvinne.
Dette kan føre til at viktig kompetanse går tapt. Faga er viktig
å halde på, både i seg sjølve og som ein del av den norske kulturarven.»
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Norsk handverksutvikling
(NHU) siden 1995 – på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet – har hatt
det faglige og administrative ansvaret for en treårig stipendiatordning
for håndverkere.
Komiteens medlem fra Venstre mener ordningen
bør omfatte minimum to nye stipendiater pr. år. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett for 2012 hvor det ble foreslått
å styrke satsingen på tradisjonelle håndverksfag med 3,5 mill. kroner,
teknisk ført over kap. 226 post 21, noe som muliggjør seks løpende
stipendiatstillinger pr. år.
Komiteen viser til
proposisjonen der regjeringen varsler at de åtte nasjonale sentrene
i grunnopplæringen skal videreføres permanent. Komiteen støtter
dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke det
viktige arbeidet de nasjonale sentrene i opplæringen gjør med tanke på
å bygge ut nødvendig kompetanse og kunnskap på viktige satsingsområder
for norsk skole. På bakgrunn av dette mener disse medlemmer at
det må utarbeides en strategi for hvordan sentrene kan gjøres bedre
kjent og slik at lærere og skolene bedre kan nyttiggjøre seg den
kunnskap og kompetanse de nasjonale sentrene besitter.
Komiteen er kjent
med at svake grunnleggende ferdigheter fra grunnskolen er en sentral
årsak til at mange elever har problemer med å henge med i undervisningen
i videregående opplæring. Komiteen mener det er viktig
å raskt avdekke hvilke utfordringer elevene har og tilby nødvendig hjelp. Komiteen viser
til proposisjonens forslag om å øke kapasiteten lokalt for å gi
utsatte elever tettere oppfølging, og støtter dette.
Komiteen mener vitensentrene
har en viktig funksjon i å vekke elevenes interesse for realfag og
bedre rekrutteringen til viktige kompetanseområder for Norge. Komiteen viser
til at vitensentrene skal være et tilbud til befolkningen, men også
være et tilbud overfor skolene som kan vise mangfold, skape nysgjerrighet
og eksempler på praksisretting i realfagene på en måte som engasjerer
elevene.
Komiteen mener det må være en
målsetting å øke den offentlige andelen av finansieringen. Komiteen understreker
at det også må være et spleiselag der også det lokale næringsliv
deltar. Komiteen mener det er en riktig strategi
å utvikle regionale vitensentre slik at flere elever og lærere kan
benytte vitensentre som en arena for undervisning.
Komiteen ser positivt på den
rollen vitensentrene spiller for å øke interessen og engasjementet
for realfag.
Komiteen anerkjenner den viktige
rollen vitensentrene har i realfagsundervisningen. Sentrene er en
viktig arena for inspirasjon og motivasjon og der elevene gjennom
egenaktivitet kan få oppleve hvordan realfag kommer til anvendelse
i samfunnet. Dette er for mange elever en langt mer motiverende
måte å lære på enn det som er mulig å få til i et klasserom. Vitensentrene
er en arena hvor mange elever får aha-opplevelser om hvordan realfag
faktisk anvendes i hverdagen. Norsk næringsliv er avhengig av at norske
elever ønsker å fordype seg i realfag. Dette er viktig for fremtidig
kunnskap og konkurransekraft. Disse medlemmer er
av den oppfatning at vitensentrene og Newton-rommene bidrar til
at stadig flere barn og unge oppdager hvordan realfag kan brukes
– og mange lærere får verdifull kursing i hvordan realfagene kan
gjøres mer interessante. Det må være en målsetting å sikre god tilgjengelighet
til denne type alternative læringsarenaer i alle deler av landet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Inspiria Science Center i Østfold nå er etablert i
nytt bygg, som det åttende vitensenteret med statlig støtte. Flertallet ønsker
å legge til rette for en stabil grunnfinansiering av vitensentrene,
og foreslår å øke bevilgningen over kap. 226 post 71 til vitensentrene
med 2 mill. kroner, mot en reduksjon på kap. 226 post 21.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker derfor å sikre
vitensentrenes og Newton-rommenes muligheter til å videreutvikle
det pedagogiske tilbudet de har til barn og unge.
Disse medlemmer viser til at
Inspiria Science Center i Østfold offisielt åpnet 30. august 2011, og
i 2011 fikk tildelt om lag 1,7 mill. kroner i støtte. Andre vitensentre
fikk hver tildelt 3,5–4 mill. kroner i 2011. Begrunnelsen for at
Inspiria fikk mindre enn de andre vitensentrene i 2011, var at Inspiria
bare hadde drift 1/3 av året. Disse medlemmer merker
seg at budsjettposten for vitensentre for 2012 i henhold til regjeringens forslag
skulle videreføres på samme nivå som i 2011, noe disse medlemmer er
undrende til, all den tid det faktisk har blitt flere vitensentre siden
i fjor. Regjeringens forslag om en videreføring på samme nivå ville
derfor kunnet innebære en forholdsmessig reduksjon i bevilgningene
til alle vitensentre, noe som ville vært uheldig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er nødvendig å styrke kunnskapene om realfag, og anser vitensentrene som
et godt verktøy til dette. Vitensentrene tilbyr programmer og aktiviteter
som supplement til skolens undervisning, og gir barn og voksne anledning
til å utforske fenomener knyttet til teknologi, natur, miljø og
helse gjennom egen aktivitet og i samarbeid med andre. Disse medlemmer vil
derfor styrke vitensentrene.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett kap. 226 post 71 hvor partiet har styrket posten
med 2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der det ble foreslått ytterligere
10 mill. kroner til dette formålet, en økning på om lag 50 pst.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre mener vitensentrene gir et viktig bidrag til
å styrke rekrutteringen til utdanning, forskning, gründer- og næringsvirksomhet
innen naturvitenskap, realfag/matematikk og teknologi. Disse
medlemmer har merket seg at regjeringen har foreslått en
bevilgning videreført på samme nivå som i 2011 til tross for at
det er opprettet flere vitensentre, og registrerer at regjeringspartiene
i Stortinget øker bevilgningen til vitensentrene.
Disse medlemmer viser til disse
partiers alternative statsbudsjetter for 2012, hvor det foreslås
å øke bevilgningen til vitensentre med 4 mill. kroner, bl.a. slik
at Inspiria kan motta et tilsvarende beløp som øvrige vitensentre,
og uten at en må forholdsmessig redusere bevilgningene til disse.
Komiteen vil peke
på det verdifulle arbeidet som foregår i regi av NAROM (Norsk senter
for romrelatert virksomhet) på Andøya, herunder rekrutterings- og
opplæringstiltak innenfor matematikk, naturfag og teknologi. Den
romrelaterte nettressursen www.sarepta.org er en særlig spennende
og nyttig læringsressurs for viten om verdensrommet og kommer hele
grunnskolen til gode.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til endringer i kapittel og post for NAROM, Nasjonalt senter for
romrelatert opplæring.
Flertallet vil påpeke at endringene
ikke har betydning for nivået på bevilgningene totalt sett, og at
den totale bevilgningen fortsetter som i 2011-budsjettet. Dette
vil si en videreføring av bevilgningen (inkludert prisjustering)
med ca. 7 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil fremheve NAROM,
som er et nasjonalt skolelaboratorium i romrelaterte fag, og er samlokalisert
med Andøya Rakettskytefelt hvor unike nasjonale ressurser i form
av spennende rom-laboratorier og instrumenter blir stilt til disposisjon
for elever, studenter og lærere fra hele landet. Disse medlemmer vil
at bevilgningen til NAROM blir skilt ut som egen post på budsjettet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ønsker videre en omdisponering av midlene innenfor
posten, slik at tilskuddet til NAROM økes fra 7 til 8 mill. kroner
i 2012, der økningen skal bidra til utvikling og etablering av «Romskipet
Hålogaland» ved Andøya Rakettskytefelt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til forskning som viser at lekser har læringseffekt
og -utbytte dersom de blir gitt, gjennomført og fulgt opp på korrekt måte. Disse
medlemmer er positive til ordningen med leksehjelp, men
mener det bør stilles kompetansekrav til dem som faktisk gjennomfører
hjelpen.
Disse medlemmer mener det er
viktig at leksehjelpen settes inn der skolen vurderer det som pedagogisk
riktig og mest virkningsfullt. Lovfesting av leksehjelp på 1.–4.
trinn har skapt mange praktiske problemer for skoleeierne når det
gjelder praktisk gjennomføring. Samtidig advares det mot at foreldrene
kobles av skolearbeidet og at elevene de første skoleårene ikke opparbeider
gode leksevaner hjemme som vil være viktig senere i skoleløpet. Disse
medlemmer har merket seg at behovet for leksehjelp er større
på mellomtrinnet og ungdomstrinnet, og mener loven må endres slik at
skolene selv kan avgjøre hvor det er mest hensiktsmessig å sette
inn leksehjelpen. Mange foreldre opplever også at deres evne til
å hjelpe blir mindre jo eldre elevene blir. Dette er etter disse medlemmers oppfatning
også en god grunn til å sette inn leksehjelpen senere i skoleløpet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener at leksehjelp er et viktig tiltak
som gir bedre tilrettelegging av opplæringen for den enkelte elev.
Dette forutsetter imidlertid at leksehjelpen er riktig innrettet.
Disse medlemmer viser til at
Stortingets flertall har lovfestet gratis leksehjelp for elever på
1.–4. trinn og SFO, men at disse partier har stemt imot dette, jf.
Innst. 279 L (2009–2010). Disse medlemmer mener at
leksehjelpsordningen som nå er innført, i beste fall kan karakteriseres
som en uklar ordning som er «pådyttet» skoleeierne. Disse
medlemmer er kjent med at mange er kritiske til innretningen
av dagens lovfestede ordning. Disse medlemmer mener at
det er betenkelig å innføre en lovfestet ordning som skal gi leksehjelp
med ufaglærte, og endog binde denne opp i leksehjelp kun for 1.–4.
trinn når mange elever, foreldre og skoler ser det som mer hensiktsmessig
med leksehjelp på ungdomstrinnet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at regjeringen fra denne høsten av
har innført økt timetall på småskoletrinnet med 1 uketime og 8 timers gratis
SFO, i tillegg til timetallsøkningene som ble innført i forrige
periode. Disse medlemmer mener regjeringen kommer
nærmere og nærmere den rød-grønne drømmen om en heldagsskole. Disse
medlemmer vil understreke at leksehjelp er et viktig frivillig
tiltak for mange elever. Disse medlemmer vil likevel advare
mot å fjerne hjemmeleksene. Disse medlemmer vil påpeke
at dersom en fjerner hjemmeleksene, så fjerner en et av de siste møtepunktene
hvor foreldrene kan engasjere seg i barnas skolehverdag. Det er
her ikke snakk om at foreldrene skal fungere som lærere når de hjelper
barna med leksene. En må ikke være professor i matematikk eller
naturfagsforsker for å kunne hjelpe sine barn med leksene. Det er
like viktig at foreldrene støtter, motiverer, oppmuntrer og bryr
seg om sine barns skolegang. Disse medlemmer mener
lekser kan være et godt pedagogisk virkemiddel for barns læring
hvis det brukes bevisst. Det er for eksempel mulig å la lekser fungere
mer som repetisjon av det som er lært på skolen enn som tilegning
av nytt stoff. Disse medlemmer viser til at disse
partier gikk imot å lovfeste en plikt for kommuner og private skoler
til å tilby gratis leksehjelp for elever på 1.–4. årstrinn.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor det i stedet for å innføre 8 timers gratis SFO i form av leksehjelp
ble foreslått å blant annet prioritere 25 mill. kroner på ulike
tiltak knyttet til frivillig leksehjelp i kommunal og frivillig
regi. Dette medlem viser til at blant andre Røde
Kors Leksehjelp driver et viktig arbeid som bidrar til å forhindre
frafall fra videregående skole.
Dette medlem mener videre at
regjeringen de siste årene gjennomgående har prioritert feil gjennom
å bruke milliarder på flere undervisningstimer for de aller minste
og gratis timer i SFO. Dette til tross for at en ennå ikke har klart å
dokumentere at flere timer gir flinkere elever. Dette medlem vil
ha en ny kurs i skolepolitikken hvor vi i stedet for flere timer
satser på flere og enda bedre lærere, en bedre ungdomsskole og kamp
mot frafallet i videregående. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått
å omprioritere midlene regjeringen vil bruke på flere timer og 8 gratis
SFO-timer til blant annet å bruke 305 mill. kroner til å øke lærertettheten,
200 mill. kroner på etter- og videreutdanning for lærerne, 25 mill. kroner
til kvalitetsutvikling i ungdomsskolen, ytterligere 30 mill. kroner
på innføring av valgfag i ungdomsskolen, 75 mill. kroner til igangsetting
av obligatorisk introduksjonsår for lærere og 25 mill. kroner til
tiltak knyttet til frivillig leksehjelp i kommunal og frivillig
regi. Dette medlem mener dette viser hvordan en målrettet kunne
hevet kvaliteten i skolen hvis en hadde prioritert riktig.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett for 2012 hvor Venstre gikk
imot forslaget om bevilgningen til regjeringens leksehjelpopplegg.
I stedet foreslås det å bevilge 175 mill. kroner til leksehjelpstiltak i
regi av skoleeiere og frivillige organisasjoner over kap. 226 post
76 (ny), hvor kommunene skal være den koordinerende part. Kommunene bør
videre prioritere å tilby leksehjelp på ungdomstrinnet fremfor 1.–4.
trinn, samt sikre at leksehjelperne har tilfredsstillende faglig
kompetanse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er positivt at regjeringen nå legger opp til å innføre et valgfag
i ungdomstrinnet. Samtidig registrerer disse medlemmer at ordningen
ikke er fullfinansiert, noe som gjør at kostnadene ved implementeringen
belastes de allerede for små midlene til kommunene. Disse medlemmer mener
valgfaget må fullfinansieres slik at det ikke går ut over ordinær
undervisning eller kvalitet på de obligatoriske fagene. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett
kap. 571 hvor det er øremerket 70 mill. kroner utover regjeringens forslag
til implementeringen av valgfag på 10. trinn.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre har merket seg at regjeringen har lagt fram en
melding om ungdomsskolen og er tilfreds med dette. Disse medlemmer minner
om at disse partier gjentatte ganger har tatt opp behovet for at
det må gjøres endringer på ungdomstrinnet. Disse medlemmer mener
ungdomstrinnet på mange måter er skolens glemte trinn. Det er gjort
lite eller ingen forskning på dette området. Ingen av de siste skolereformene
har hatt særlig fokus på ungdomsskolen. Undervisningen er ofte for
teoritung, det er mange steder store utfordringer knyttet til bråk
og uro. Det er grunn til å tro at dette er ting som forplanter seg
videre og fører til at vi har en dramatisk høy frafallsprosent i
videregående. Disse medlemmer mener det ikke hjelper
med tidlig innsats, hvor alle skal med i de første årene, når tiltakene
avsluttes og elevene glemmes så snart de kommer til ungdomsskolen.
Ungdomsskolen må bli en mestringsarena for barn og unge. Disse
medlemmer vil ha mer praktisk arbeid og praksisrettet teori,
og tilføring av ressurser for å kunne møte de store utfordringene. Disse
medlemmer vil nok en gang påpeke at regjeringen de siste
årene gjennomgående har prioritert feil gjennom å bruke milliarder
på flere undervisningstimer for de aller minste og gratis timer
i SFO. Disse medlemmer stiller seg tvilende til at
det er mulig å gjennomføre nødvendige endringer i ungdomsskolen
uten å tilføre større økonomiske midler.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det ble foreslått å bevilge 25 mill. kroner til kvalitetsutvikling
i ungdomsskolen og 30 mill. kroner på innføring av valgfag i ungdomsskolen.
Dette medlem mener manglende
mestring og motivasjon får ekstra store utslag på ungdomsskoletrinnet.
Derfor foreslo Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett
å bevilge 25 mill. kroner gjennom prosjektet Ny GIV til kvalitetsutvikling
i ungdomsskolen. Det skal brukes til en mer praktisk rettet undervisning samt
å få flere yrkesgrupper inn i ungdomsskolen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener ordningen med gratis frukt og grønt på
enkelte ungdomsskoler ikke fører til økt bruk den dagen elevene
er ferdige på ungdomsskolen. Det er mer målrettet å satse på holdningsskapende
undervisning og halvering av moms på frukt og grønt. Dette
medlem vil derfor innføre en abonnementsordning for de elever
som i dag omfattes av ordningen med gratis frukt og grønt. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
på rammeområde 6 hvor dette ble foreslått. Kristelig Folkeparti
foreslo videre lav moms på frukt og grønnsaker (8 pst.).
Komiteens medlem fra Venstre går
imot regjeringens opplegg for gratis frukt og grønt i skolen, jf.
bl.a. Venstres merknader i Innst. S. nr. 230 (2006–2007), og vil
avvikle dagens ordning f.o.m. høsten 2012. Dette medlem mener
at det ut fra dagens budsjettsituasjon vil være mye mer målrettet
og hensiktsmessig å foreta en omlegging av mva.-systemet ved å innføre
full mva. på brus og sterkt sukkerholdige drikkevarer, og samtidig
fjerne mva. for frukt og grønt f.o.m. 1. juli 2012, jf. omtale i
Venstres alternative statsbudsjett (rammeområde 22). Dette vil gagne hele
befolkningen, også elevene, og er et viktig helse- og forbrukerpolitisk
grep. Dette medlem viser videre til at mange kommuner
heller ikke ønsker den lovpålagte ordningen med frukt og grønt i
skolen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at det er store ulikheter i det kommunale
kulturskoletilbudet. Mange står i kø og det er langt fram til målet
om et godt kulturskoletilbud for alle som ønsker det. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti på den bakgrunn
økte det statlige stimuleringstilskuddet til kulturskolene i sitt
alternative budsjett med 35 mill. kroner over post 21 utover regjeringens forslag.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 72 579 000
under dette kapitlet.
Komiteen ser Russland
som en stadig viktigere samarbeidspartner i nordområdene og et viktig nærmarked
for norsk eksport. Flere norske elever bør stimuleres til å ta russisk
ved de to etablerte skoletilbudene Moskvaskolen i regi av Akershus
fylkeskommune og norsk russisk videregående skole i Murmansk i regi
av Troms fylkeskommune. Moskvaskolen har skoleåret 2011/2012 fem
norske elever, mot null de to foregående skoleårene. Skolen i Murmansk
har 15 elevplasser, hvorav fem forbeholdt norske elever og det er
nå venteliste for plass. Dynamisk utvikling i nordområdene fordrer
økt satsing på språk og kulturforståelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at den
norske skolen i Murmansk har hatt statlig medfinansiering i form
av en treårig prosjektfinansiering som løper ut våren 2012. Det
innebærer at skolen fra høsten 2012 bør likestilles med Moskvaskolen
og gis et fast årlig driftstilskudd.
Disse medlemmer viser til den
økte oppmerksomheten rundt Russland som en viktig handelspartner
for norsk næringsliv. Undervisning i fremmedspråk og en økt internasjonalisering
er viktige satsingsområder. Disse medlemmer vil derfor
vise til at den norske skolen i Moskva og den norsk-russiske skolen
i Murmansk er viktige tilbud til norske elever som ønsker å ta videregående
opplæring i Russland.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
vise til de positive erfaringene fra forsøket med norsk-russisk
videregående skole i Murmansk, opprettet i 2008 som et forsøksprosjekt
mellom Troms fylkeskommune og Murmansk fylke. I forsøksperioden
har skolen hatt plass til 5 norske og 10 russiske elever. Etablering
av en permanent norsk-russisk videregående skole i Murmansk vil
etter disse medlemmers syn være en synlig og konkret
nordområdesatsing som staten bør støtte på lik linje med skoletilbudet
i Moskva. En slik satsing vil være fremtidsrettet og med på å styrke
grunnlaget for samarbeid innen utdanning og forskning mellom Norge
og Russland – og mellom Nord-Norge og Nordvest-Russland. Bedre språk-
og kulturkompetanse er nøkkelkompetanser om vi vil videreutvikle
og lykkes bedre med samarbeid og samhandel med Russland. Disse
medlemmer viser til Høyres alternative budsjett hvor det
foreslås å bevilge 1 mill. kroner i driftsstøtte til Den norsk-russiske skolen
i Murmansk gjennom en ny post på statsbudsjettet.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 3 091 206 000
under dette kapitlet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til privatskoleforliket av 2007
med Kristelig Folkeparti, der det fremgår at kun framtidige private
skoler som utgjør et religiøst alternativ eller et pedagogisk alternativ
vil kunne supplere den offentlige fellesskolen.
Flertallet ser samtidig behovet
for å legge til rette for at eksisterende private skoler sikres tilstrekkelige
midler
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til forslagene i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at friskolene
er forskjellige og har forskjellige elevgrupper. Elevene sliter
med de samme utfordringene som elevene i den offentlige skolen.
Disse medlemmer vil særlig påpeke
at manglende støtte til husleie og kapitalutgifter har ført til
en økonomisk presset situasjon for mange friskoler. Disse
medlemmer mener en gjeninnføring av kapitaltilskuddet vil
være et helt avgjørende grep for å sikre en likere behandling av
offentlige skoler og friskoler. Disse medlemmer viser
til at gjeninnføring av kapitaltilskudd har vært et prioritert krav
fra friskoleorganisasjonenes side, i tillegg til ønsket om at avskrivninger
må tas inn i skolenes tilskuddgrunnlag og økt tilskuddsprosent.
Disse medlemmer mener at friskoler
bidrar med nytenkning og gir nye erfaringer om pedagogikk og organisasjonsformer,
samtidig som de gir familier valgfrihet til å finne det undervisningstilbudet
som passer best for egne barn.
Disse medlemmer mener friskoler
er et viktig supplement til den offentlige skolen. Disse partier
mener videre at det er et viktig prinsipp i norsk utdanning at alle
har lik tilgang til utdanning uavhengig av økonomi og sosial bakgrunn. Disse
medlemmer mener det er viktig å tilrettelegge for informasjon
og veiledning til alle elever om det etablerte friskoletilbudet.
På sikt ønsker komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Venstre en offentlig finansiering
av friskolene tilsvarende 90 pst. av driftstilskuddet en offentlig
skole får, i tillegg til dekning av kapitalkostnader, og vil komme tilbake
til dette i senere budsjettbehandlinger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
en opptrapping av den offentlige finansieringsandelen av friskolene,
og Fremskrittspartiet har derfor økt post 70 i sitt alternative
budsjett.
Med samme begrunnelse peker disse medlemmer på
at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett har styrket post
71 med 32 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det foreslås å bevilge 25 mill. kroner for å opprette et kapitaltilskudd
for friskoler. Dette medlem foreslo videre å bevilge
10 mill. kroner til etter- og videreutdanning av lærere ved friskoler.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett for 2012 hvor det foreslås
å bevilge 15 mill. kroner over post 70 og 71 til dekning av friskolenes
kapitalkostnader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er kjent med at enkelte
videregående skoler, godkjent etter privatskoleloven, og som driver
likeartet virksomhet med lik fagplan, mottar ulik statsstøtte pr.
elev. Dette dreier seg bl.a. om musikklinje på henholdsvis Kongshaug Musikkgymnas
og Oslo By Steinerskole. Disse medlemmer reagerer
på at ikke like tilfeller behandles likt i tilskuddssammenheng,
og vil henstille departementet om reell likebehandling ved tildeling
av midler til skoler godkjent etter privatskolelova.
Disse medlemmer vil i denne forbindelse
understreke at det er forutsatt i merknad nr. 37, kunngjort den
8. desember 1999 fra FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle
rettigheter, at like tilfeller skal behandles likt – også i økonomisk
sammenheng. Dette henger sammen med det gjennomgående prinsipp om
ikke-diskriminering på alle nivåer og områder, også økonomisk. Etter disse
medlemmers mening plikter departementet at en slik likebehandling av
like tilfeller blir ivaretatt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser i denne forbindelse også til merknad
vedrørende Haugesund Toppidrettsgymnas under post 79.
Komiteen viser til
Innst. 405 S (2010–2011) om Meld. St. 18 (2010–2011), der det står
om de privateide sentrene Briskeby skole- og kompetansesenter i
Lier/Buskerud og Signo kompetansesenter i Andebu/Vestfold at «sentrene skal
gis finansiering utover ordinær privatskolefinansiering».
Komiteen legger til grunn at
dette følges opp i revidert nasjonalbudsjett for 2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil peke på at de private
fagskolene er lagt under post 72 på dette kapitlet, og at det fra
flere politiske hold har vært varslet ønske om økt satsning på fagskoletilbudet,
også finansielt. Disse medlemmer mener at det må
være like vilkår for offentlige og private godkjente fagskoler,
og derfor bør de godkjente private fagskolene ha tilgang på offentlig
finansiering på samme måte som de offentlige fagskolene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor post 72 er styrket
med 5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Den
Norske Skole Costa Blanca har fått avslag fra Utdanningsdirektoratet på
søknad om å avholde privatisteksamener for norske elever som allerede
er elever ved skolen og således har elevstatus der. Disse
medlemmer mener det virker underlig at elever med elevstatus
ved norske skoler i utlandet ikke kan melde seg opp til eksamen
som privatist ved skolen de tilhører – som endog har rett til å
arrangere ordinære eksamener av tilsvarende art – men i stedet må
melde seg opp som privatister i Norge. Etter disse medlemmers mening
burde også videregående skoler i utlandet som driftes etter privatskoleloven
ha mulighet for å kunne tilby sentralgitte privatisteksamener for
egne elever. Disse medlemmer vil henstille departementet
om å rydde opp i denne problemstillingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til sitt alternative budsjett, der private grunnskoler i utlandet
og private videregående skoler i utlandet er økt med samme begrunnelse
som under post 70. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett hvor post 73 og post 74 styrkes med henholdsvis
2 og 500 mill. kroner.
Komiteen vil peke
på at skoleskipene M/S Sjøkurs i regi av Sørlandets Maritime Videregående
skole og M/S Gann i regi av Rogaland videregående aspirantskole
har vist seg å være et verdifullt supplement til opplæringstilbud
på land. Komiteen er opptatt av at dette maritime
opplæringstilbudet gis økonomiske rammer som gjør det mulig å drifte
skipene på en forsvarlig måte, slik at opplæringen holder akseptabel
kvalitet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil ytterligere understreke
M/S Gann og M/S Sjøkurs gjennom sin utdanning bidrar med kompetanse
for å utvikle sektorens konkurransekraft og verdiskapingsevne. Institusjonen
har utdannet sjøfolk i over 50 år, og skoleskipene er et utmerket
redskap for opplæringen i sjøfartsfagene. Skolene hadde i inneværende
år mange flere søkere enn elevplasser, og det er en god blanding
av jenter og gutter blant elevene. Disse medlemmer viser
til at skolene kan vise til svært lavt frafall i sin utdanning,
og så godt som alle elever får tilbud om læreplass etter endt utdanning. Disse medlemmer viser
til at den økonomiske situasjonen ennå ikke er tilfredsstillende
og at det er behov for mer midler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til merknad under post 70 og at post 76 med samme begrunnelse
er økt i Fremskrittspartiets alternative budsjett.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det ble foreslått å øke bevilgningen til MS Gann (Rogaland Videregående
Sjøaspirantskole) og Sørlandets Maritime sjøaspirantskole med 6
mill. kroner. Dette medlem mener det ligger et stort
potensial i å styrke tilbudet.
Komiteens medlem fra Venstre legger
til grunn at departementet kommer tilbake til situasjonen for M/S
Sjøkurs og M/S Gann i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at
departementet strammer inn reglene for foreldre- og gruppeundervisning,
noe som innebærer en avvikling av tilskudd til slik undervisning
i løpet av tre år. Disse medlemmer legger til grunn
at flere elever dermed vil velge nettskole. Disse medlemmer støtter
tiltak som kan bidra til å opprettholde et opplæringstilbud av høy
kvalitet til norske elever som befinner seg i utlandet.
Disse medlemmer er kjent med
at omleggingen av tilskuddsordningen for kompletterende undervisning
har skapt utfordringer for en del familier med barn i skolepliktig
alder som bor i utlandet i kortere eller lengre perioder. Disse medlemmer viser
til at elever i utlandet kan benytte nettskoler som en del av den
kompletterende undervisningen, og mener det er viktig at det utvikles
gode nettskoletilbud. Disse medlemmer mener imidlertid
at nettskoler ikke nødvendigvis er et fullgodt alternativ for mange foreldre
som ønsker å ha sine barn i en offentlig skole på stedet der de
bor, og som så langt har hatt mulighet til å få den kompletterende
undervisningen i forbindelse med skoledagen. Etter disse
medlemmers mening er det viktig at man fortsatt sikrer gode
tilbud til familier som bor i utlandet og har behov for kompletterende undervisning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at også kompletterende undervisning bør gis samme tilskudd som offentlig opplæring
i Norge, og vil også trappe opp finansieringsandelen av faktiske
kostnader til 100 pst., og vil derfor øke denne posten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre registrerer at bevilgningen
til toppidrettsgymnas ikke reflekterer at nye skoler er godkjent
og at antall elevplasser har økt. Disse medlemmer viser
til at toppidrettsgymnasene er svært populære utdanningstilbud og
har nasjonal utbredelse med tilbud i halvparten av landets fylker.
Dette innebærer at stadig flere elever kan få et tilbud nærmere
hjemstedet. Disse medlemmer mener det er viktig at
toppidrettsgymnasene sikres en finansiering som gjør det mulig for
utøverne, uavhengig av foreldrenes økonomi, å velge dette skoletilbudet.
Det følger særskilte kostnader med idrettsdelen av utdanningen som
kan virke ekskluderende, om ikke toppidrettsgymnasenes økonomi styrkes.
Disse medlemmer vil vise til
at regjeringen selv skriver at målet med toppidrettstilskuddet er å
medvirke til at de skolene som er omfattet av ordningen, kan legge
bedre til rette for at toppidrettsutøvere kan kombinere trening
med videregående opplæring.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at Haugesund Toppidrettsgymnas
(HTG), som driftes etter privatskolelova, ble godkjent som toppidrettsgymnas
av Norges idrettsforbund og Olympiatoppen våren 2011. HTG oppfyller dermed
vilkårene for statlig tilskudd over post 79, men er – som det eneste
av landets toppidrettsgymnas – holdt utenfor ordningen i 2012. Disse
medlemmer mener at NIF fortsatt skal ha en streng praksis
med å godkjenne nye skoler, men mener at alle skoler som er godkjent
må komme inn i tilskuddsordningen.
I budsjettproposisjonen for Kunnskapsdepartementet
heter det følgende: «Dersom det blir fleire godkjende skolar med
tilbod om slik opplæring, og som samtidig blir godkjende av NIF, vil
dei ikkje automatisk bli omfatta av ordninga med særskilt toppidrettstilskott». Disse
medlemmer er uenige i dette, og mener at eventuelle nye
skoler av denne art må likebehandles med eksisterende, tilsvarende
skoler.
Disse medlemmer viser til sine
respektive alternative statsbudsjett der det ble foreslått å øke bevilgningen
til Haugesund Toppidrettsgymnas med 2 mill. kroner.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 22 669 000
til Vea – Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører.
Komiteen viser til
at målsetningen til fagskolen Vea er å utdanne kompetente yrkesutøvere
i den aktuelle bransjen. Fagskolen har tre hovedretninger – blomsterdekoratør,
gartnerfaglige- og anleggsgartnerfaglige utdanningsprogram – og
ønsker å fortsette arbeidet med å utvikle en god fagskoleutdanning
på dette området.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at flere videregående skoler tilbyr eller ønsker å tilby fagopplæring
innen gartner- og blomsterdekoratørfaget. Disse medlemmer mener
derfor det kan stilles spørsmålstegn ved berettigelsen av en egen
statlig skole som skal drive denne typen opplæring. Disse
medlemmer vil derfor at Statens gartner- og blomsterdekoratørskole
skal legges ned. Disse medlemmer mener det er godt
grunnlag for at enten fylkeskommunen, ideelle eller private kan
overta driften av skolen etter nærmere bestemmelser og avtale med
departementet. Disse medlemmer mener det må sørges
for at elevene ved skolen kan fullføre påbegynt utdanning frem til
fagbrev.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 718 545 000
til drift og utstyr ved det statlige spesialpedagogiske støttesystemet
(Statped). Det er flyttet midler fra kap. 220 til dette kapitlet for
å samle bevilgningen til Møller kompetansesenter. For øvrig er post
1 styrket med 4,2 mill. kroner til omorganiseringen av Statped.
Komiteen viser til
at Statped, Statlig pedagogisk støttesystem, er et nettverk av spesialpedagogiske
senter som ligger under Utdanningsdirektoratet. Bevilgningene skal blant
annet sørge for videre drift av Statpeds tolv statlige kompetansesenter
og kjøp av tjenester fra to private institutter. Komiteen mener
Statpeds arbeid som tjenesteyter av spesialpedagogiske tjenester
og kunnskaps- og kompetansespredning er viktig og må opprettholdes.
Videre peker komiteen på oppfølgingen av NOU 2009:18
Rett til læring, hvor virksomheten skal omorganiseres for å bli
et felles nasjonalt støttesystem med lik kvalitet over hele landet.
Denne omorganiseringen er blitt skissert i Meld. St. 18 (2010–2011)
Læring og fellesskap, noe komiteen forventer at følges opp,
jf. Innst. 405 S (2010–2011).
Programkategori 07.50 Voksenopplæring m.m. omfatter
deltakelse i EUs program for livslang læring 2007–2013, tilskuddsordninger
for folkehøyskoler, studieforbund, fjernundervisnings- og voksenopplæringsorganisasjoner,
samt drift av Vox – Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet og
tilskudd til ulike freds- og menneskerettssentre. Program for basiskompetanse
i arbeidslivet (BKA) skal bidra til å styrke grunnleggende ferdigheter
blant voksne arbeidstakere og arbeidssøkere. I forbindelse med Ny
GIV-satsingen vil departementet legge bedre til rette for at voksne
kan ta videregående opplæring.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at innvandrere
fra land utenfor EU/EØS som regel behøver ytterligere utdanning
i tillegg til fullført videregående skole i hjemlandet for å få
godkjent generell studiekompetanse av Samordna opptak. Utenlandske
søkere med videregående opplæring fra hjemlandet, men uten godkjent
generell studiekompetanse, får dermed ikke muligheten til å ta høyere
utdanning i Norge med mindre de tar de manglende fagene som privatist
og betaler for dette selv – noe som kan være vanskelig for mange.
Slik sett faller disse potensielle studentene mellom to stoler. Disse
medlemmer mener på generelt grunnlag at det er viktig at
man sikrer at innvandrere fra land utenfor EU/EØS kan oppnå generell
studiekompetanse og ta høyere utdanning i Norge, og at det ikke
må være for høye terskler i denne forbindelse.
Disse medlemmer viser til svaret
fra kunnskapsministeren vedrørende dette forhold, jf. Dokument nr.
15:122 (2011–2012), hvor følgende fremkommer:
«Det følger av St.meld. nr.44 (2008–2009) Utdanningslinja
at departementet vil vurdere om opplæringsloven bør endres, slik
at voksne som tidligere har fullført, men ikke bestått, videregående
opplæring skal få rett til fornyet opplæring slik at de kan oppnå
nødvendig formell kompetanse. En slik eventuell lovendring kan utformes
slik at også utenlandske søkere som trenger ett eller flere fag
for å oppnå generell studiekompetanse i Norge, gis rett til videregående
opplæring i de fagene de mangler.»
Disse medlemmer legger til grunn
at departementet vil følge opp dette på egnet måte.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 210 207 000
under dette kapitlet.
Komiteen merker seg
at bevilgningen fra 2011 i hovedsak dreier seg om endringer i valutakurs. Komiteen er
positiv til at Norge deltar i de fem programmene innenfor EUs rammeverk
om livslang læring. Komiteen mener det er svært positivt
med slik deltakelse i perspektiv av livslang læring og kunnskaps-
og kulturutveksling i det europeiske fellesskapet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre registrerer at det
er nedgang i antall Erasmus-studenter fra Norge og forventer at tilbudet
gjøres godt kjent for studentene ved høyere utdanningsinstitusjoner
slik at deltakelsen øker.
Disse medlemmer ser også at voksenopplæringsprogrammet
Grundtvig som får gode tilbakemeldinger av deltakere, har en nedgang
i søknader. Grunner til dette oppgis å kunne være ressurskrevende
søknadsprosedyre og at koordineringen kan være dyrere enn det tilskuddet kan
dekke. Disse medlemmer ber om at det tas en gjennomgang
av søknadsprosedyre og koordinering for om mulig å lette dette arbeidet for
aktuelle brukere.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 685 582 000
under dette kapitlet.
Komiteen er positiv
til det arbeidet som foregår i folkehøyskolene og mener at disse skolene
er et viktig supplement til det som foregår innenfor det ordinære
utdanningssystemet. Komiteen mener det er særlig
positivt at det er stor bredde i det tilbudet som leveres av de ulike
folkehøyskolene. Komiteen anerkjenner også at folkehøyskolene
kan spille en viktig rolle i kampen mot frafall i videregående opplæring.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener folkehøyskolene er
en viktig del av vårt utdanningssystem. Skolene er med på å utvide horisonten,
skape nysgjerrighet på nye områder og lære studentene mye om menneskelige
relasjoner. Disse medlemmer vil videre påpeke at folkehøyskolene
gjør en svært viktig innsats i å få elever som av ulike grunner
har droppet ut av videregående opplæring, tilbake til skolen etter et
år på folkehøyskole.
Disse medlemmer viser til at
den årlige justeringen i tilskuddet til folkehøyskolene skjer på grunnlag
av elevtallsutvikling og generell kostnadsutvikling. Disse
medlemmer konstaterer at det i budsjettforslaget ikke er
tatt hensyn til elevtallsutviklingen, noe som innebærer et reelt kutt
for folkehøyskolene og brudd på Stortingets forutsetninger for bevilgningen.
Disse medlemmer viser til at
det flere steder i landet, blant annet Kristiansand og Tustna, jobbes
for å opprette folkehøyskoler, og mener det må være et mål å opprette
flere skoler. Disse medlemmer har merket seg at Folkehøgskolerådet
har prioritert Kristiansand folkehøgskole som nr. 1. Disse
medlemmer mener det er viktig at det gis forutsigbarhet
gjennom konkrete svar til de som søker om støtte til drift av nye folkehøyskoler,
og at det settes av tilstrekkelig midler til drift av disse skolene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at elevtallet på langkurs har økt med 5,1 pst. fra 2009
til 2010. Tallet på deltakere på kortkurs viser en moderat økning
på 0,2 pst. fra 2009 til 2010. Fra 2008 til 2009 økte elevtall ved
kortkurs med 12,8 pst. Disse medlemmer har merket
seg at skolene tilbyr kurs som skiller seg lite fra det turoperatører,
idretts- og friluftsorganisasjoner tilbyr. Disse medlemmer mener
at ressursene som staten bevilger, hovedsakelig skal gå til å dekke
kostnadene forbundet med elever som benytter seg av langkurstilbudet.
Dette innebærer at de elever som benytter seg av kortkurs, vil måtte
påregne en større egenandel for å gjennomføre disse.
Disse medlemmer viser til sitt
alternative budsjett der Fremskrittspartiet foreslår å redusere
statsstøtten til folkehøyskolene fra høsten 2012, men forutsetter
at tilskudd til de fire folkehøyskolene med en stor del funksjonshemmede elever
og de to seniorskolene som blir betegnet som folkehøyskoleliknende
tiltak, fremdeles blir ivaretatt. Disse medlemmer er
også positive til at folkehøgskolekonseptet som spesielt retter seg
mot frafallselever fra videregående opplæring, blir ivaretatt.
Disse medlemmer mener det er
viktig at samordningen av folkehøyskolenes interesser og de rollene
Folkehøgskolerådet i dag har, reduseres noe i omfang. Mange av disse
oppgavene kan løses ved den enkelte folkehøyskole selv eller ved
et samarbeid mellom folkehøyskolene. Rådet kan også effektivisere
sin møteaktivitet ved å ta i bruk ny teknologi og spare vikar- og
reiseutgifter.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett,
der det ble foreslått å øke bevilgningen til folkehøyskolene med
til sammen 12 mill. kroner hvorav 2 mill. kroner for å opprette
en ny folkehøyskole i Kristiansand.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 208 541 000
under dette kapitlet.
Komiteen slutter seg
i all hovedsak til departementets vurderinger. Komiteen merker
seg at feltet, etter å ha fått en ny lov, er inne i en overgangsperiode
som varer fram til 2012. Komiteen mener det er viktig
at utviklingen følges tett det neste året for å sikre at det som
skjer innenfor området er i tråd med intensjonene i den nye loven,
forskriftene og det såkalte Tron-utvalget.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ønsker å opprettholde
teknisk plassering av Studiesenteret Finnsnes under dette kapitlet
og viser til sin merknad om dette under kap. 260.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
foreslår derfor å overføre det tilskuddet som nå er avsatt til Studiesenteret
under kap. 260 post 50, til kap. 254 post 72, med en mindre justering
av beløpet, jf. oversikten under punkt 6. Tilskuddet til Studiesenteret
Finnsnes for 2012 blir etter dette 3,996 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sin merknad
under kap. 260 om Studiesenteret Finnsnes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
prioritere kompetansegivende utdanningstilbud og viser til at bare
en viss andel av kurstilbudene er av relevant kompetansegivende
karakter. Disse medlemmer mener det er riktig at
tilskuddsordningen endres slik at tilbudet konsentreres om relevant
kompetansegivende kursvirksomhet med vekt på grunnleggende ferdigheter
og høyere utdanning. Disse medlemmer forutsetter
at voksenopplæring knyttet til å mestre funksjonshemming eller kronisk
sykdom, samt kurs spesielt rettet mot pensjonister, ivaretas. Disse
medlemmer viser til sitt alternative budsjett der tilskudd
til studieforbund over post 70 reduseres med 17 mill. kroner, jf.
merknad nedenfor om tilsvarende økning under post 71.
Disse medlemmer viser til høringsnotatet
fra VOFO til komiteen og merker seg at Vox og VOFO har ulike meninger
om det er en reduksjon eller økning i antall deltakere, kurs og kurstimer
i studieforbundene. Disse medlemmer forventer at
uoverensstemmelsen blir oppklart, slik at en har en felles forståelse
når det gjelder tolkning av det nye regelverket.
Disse medlemmer vil prioritere
kompetansegivende utdanningstilbud. Med bakgrunn i at det finnes
et utall tilbydere av kurs og en mengde ulike kurs innen voksenopplæring,
mener disse medlemmer at det er av stor betydning
at en nasjonal helhetlig plan for voksenutdanning utarbeides.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 10 mill. kroner
slik at regjeringen og studieforbundene i samarbeid med andre aktører
kan sette i gang med å utarbeide en nasjonal samordnet plan og en
helhetlig politikk for voksnes læring som også innebærer samarbeid
med universitet, høyskoler, kommuner, fylker og Nav.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser blant
annet til sin merknad under kap. 257 om at Høyre i sitt alternative
budsjett foreslo å styrke tiltak for etterutdanning av voksne i
arbeidslivet og har finansiert dette gjennom en reduksjon av posten
for studieforbund med 50 mill. kroner.
Disse medlemmer mener det er
viktig med en målrettet og treffsikker innsats rettet mot voksne som
trenger et godt grunnlag for videre arbeid og utdanning.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre legger et bredt kunnskapssyn til grunn. Disse
medlemmer merker seg at regjeringen har uttrykt ønske om «å
videreutvikle de uformelle arenaene for læring», men likevel reduserer
tilskuddet til studieforbundene. Disse medlemmer mener studieforbundene
er en viktig representant for samfunnets uformelle læringsarenaer,
og at det er viktig å sikre studieforbundene gode og forutsigbare
rammevilkår. Disse medlemmer viser til at frivillige
organisasjoner gjennom studieforbundene bidrar med samfunnsnyttig innsats
og kompetanseheving rettet mot voksne og målgrupper med spesielle
behov. Disse medlemmer mener studieforbundene driver
et uvurderlig arbeid når det gjelder bl.a. demokratiopplæring, å
skape møtesteder og å ta vare på kultur, tradisjoner og mangfold.
Disse medlemmer viser til sine
respektive partiers alternative statsbudsjetter for 2012 hvor det
foreslås å øke tilskuddene til studieforbundene over post 70 med
5 mill. kroner, noe som er nødvendig for å opprettholde samme aktivitetsnivå
i året som kommer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at nettskoler
har voksne som sin målgruppe og har lang erfaring i å nå ut til voksne
over hele landet. Nettskolene tilbyr høyere utdanning i samarbeid
med høyskoler og universiteter. Det er høyskolene og universitetene som
har det faglige ansvaret. Disse er også ansvarlige for gjennomføring
av eksamen. Videre må det nevnes at nettskolene er profesjonelle
når det gjelder pedagogisk bruk av Internett.
Disse medlemmer ser behovet for
en samordnet plan og en helhetlig politikk for voksnes læring som
også innebærer samarbeid med universiteter, høyskoler, kommuner,
fylker og Nav.
Disse medlemmer viser til at
det er stor variasjon både i størrelsen på nettskolene og med hensyn
til fagbredden de tilbyr. Som følge av den nye voksenopplæringsloven
har kriteriene som statstøtten tildeles etter, blitt endret. Fra tidligere
å være prisreduserende skal støtten nå dreies i retning av utviklingstiltak
for skolene. Disse medlemmer mener dette er positivt, men
savner fortsatt en større diskusjon om hvordan man kan bidra til
at nettskolene kan utvikle undervisningsløsninger og læringsressurser,
slik voksenopplæringsloven foreskriver. Disse medlemmer legger
til grunn at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en vurdering av
dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2012. Videre mener disse
medlemmer at en slik vurdering også må hensynta behovet
for eventuelt utvidet samarbeid mellom nettskolene, universiteter
og høyskoler, samt mulige insentivordninger i den forbindelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at nettstudier kan kombineres med fysiske eller nettbaserte
samlinger. I mange tilfeller oppnår nettstudenter like gode, og
ofte bedre, resultater enn ordinære studenter. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der midler i reduksjon
av post 70 i sin helhet ble brukt til å styrke området fjernundervisning. Disse
medlemmer ser det som svært viktig å øke støtten til fjernundervisningen
med 15 mill. kroner både på generelt grunnlag og sett i sammenheng
med viktigheten av livslang læring. For å bedre samarbeidet mellom
nettskolene, universiteter og høyskoler vil disse medlemmer vise
til at det har vært en stor nedgang i antall kurs med offentlig
eksamen ved nettskolene. Samtidig viser tall fra Databasen for høyere
utdanning at antall studenter som er registrerte ved desentraliserte
utdanningstilbud eller fjernundervisningstilbud ved institusjoner
for høyere utdanning, har økt med 15 pst. fra 2006 til 2010. Disse
medlemmer mener det er nødvendig med økonomiske insentiver
for å bedre samarbeidet. Disse medlemmer viser til
at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett under post 70
foreslo en reduksjon på 17 mill. kroner og 2 mill. kroner av disse
overført til å utvikle gode samarbeidsformer mellom nettskolene,
universiteter og høyskoler.
Disse medlemmer viser for øvrig
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett styrket post
71 med 2 mill. kroner til nettverket Studiesenteret.no, og til merknader
om dette under kap. 260.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 65 383 000
under dette kapitlet. Tilskuddene forvaltes av Vox, nasjonalt fagorgan
for kompetansepolitikk, med unntak av tilskuddet til Det europeiske
Wergelandsenteret som får støtte direkte fra departementet.
Komiteen slutter seg
til departementets begrunnelse for å gi støtte til disse freds-
og menneskerettssentrene, nemlig at de skal synliggjøre historien,
styrke fredsarbeid og mellommenneskelig forståelse og gi opplæring
i demokratiske verdier og holdninger, særlig blant barn og unge.
2010-årsrapportene fra sentrene viser at de alle gjør dette på en
svært god måte. Komiteen er særlig tilfreds med at
elever, studenter og lærere i stigende grad benytter seg av disse
kompetansesentrene. I en stadig tydeligere globalisert verden og
i et flerkulturelt Norge er det viktig for oss alle å la oss informere
og inspirere av all den mangslungne aktiviteten disse sentrene driver;
ulike typer utstillinger, undervisningsopplegg, forskning m.m.
Komiteen er også særs tilfreds
med at sentrene er så aktive og dyktige mht. forskning og forskningsformidling,
bl.a. Holocaustsenteret med prosjektene «Norske frivillige i Waffen-SS»
og prosjektet «Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens
holdninger til jøder og jødedom», samt Falstadsenteret med forskningsprosjektene «Painful
Heritage» og «Internasjonalt intervjuprosjekt», Stiftelsen Arkivets
deltakelse i EU-prosjektet «Sharing European Memories», Narviksenterets
deltakelse i EU-prosjektet «Youth in Action» og det aktive internasjonale
engasjementet til Wergelandsenteret og Nansen Fredssenter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at freds-
og dokumentasjonssentrene er veldig ulikt finansiert. Et av sentrene som
mottar en lav bevilgning i forhold til oppgavene, er Narviksenteret. Disse
medlemmer viser til at Narviksenteret pr. i dag har bare
tre og et halvt årsverk knyttet til historieformidling, forskning
og menneskerettigheter. Mens den søndre og midtre del av landet
har etablert minneinstitusjoner, har Nord-Norge ennå ikke fått sitt
dokumentasjonssenter for landsdelens krigs- og fangehistorie.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at norsk krigserindringshistorie har vært preget av det politiske
flertallet som har styrt landet i mesteparten av etterkrigstiden.
I deres bilde passet minnet om general Fleischer som advarte mot
nedrustning i hele mellomkrigstiden, dårlig inn. Dette forhold har
ikke bare rammet Fleischer selv, men hele den nordnorske krigsinnsatsen.
Denne tiden burde nå være forbi, og nordnorsk krigshistorie, herunder
general Fleischer, 6. divisjon og de mange russiske krigsfangene
i Nord-Norge, bør nå få sin rettmessige plass i norsk moderne krigserindringshistorie.
Narviksenteret kan spille en sentral rolle for å rette opp den urett
som i norsk krigserindring er begått mot de offiserer og mannskap som
sloss i Narvik i 1940 og mot de mange krigsfanger, særlig russere,
som ikke overlevde tysk krigsfangenskap i Nord-Norge.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett hvor det ble foreslått å bevilge 2,5 mill.
kroner utover regjeringens forslag på post 74 til Narviksenteret.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
hilser velkommen en økt bevilgning på kr 516 000 til Stiftelsen
Arkivet, og er tilfreds med at en i et stramt statsbudsjett klarer
å føre bevilgningene videre på samme nivå som i 2011 for alle de
andre, inkludert Raftostiftelsen. Flertallet registrerer
at det var svært viktig å opprette en bevilgning til denne stiftelsen
i 2011, og at den videreføres i 2012 for å sikre et fortsatt godt
og viktig utdanningstilbud.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Stiftelsen
Arkivet har mange besøkende og på den måten får gitt viktig historisk
refleksjon og historieformidling mellom generasjoner. Disse
medlemmer erkjenner at generasjonene av personer med egen
erfaring fra krigsokkupasjonen i Norge 1940–45 tynnes ut. Dette
stiller nasjonale myndigheter og etterkommende generasjoner overfor
et vesentlig ansvar i forhold til at kommende generasjoner får mulighet
til å bli kjent med denne viktige del av Norges historie.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at Stiftelsen Arkivet ble etablert
i 1998 og er et senter for fredsarbeid, menneskeverd og samfunnsforståelse
som huser flere organisasjoner. I tillegg er det bevart en Gestapo-kjeller
slik den var under okkupasjonen. Den fungerer som et formidlingssenter
og viser historien fra andre verdenskrig.
Disse medlemmer viser til at
nettstedet neveragain.no ble lagt ned 3. juli 2009, på grunn av regjeringens
manglende bevilgninger. Disse medlemmer mener regjeringen
på den måten ikke erkjenner et statlig ansvar for opprettholdelse
av Norges eneste kanal for publisering av rettighetsbeskyttet film
på nett til gratis bruk i historieformidling.
Disse medlemmer mener at arbeidet
med å ivareta og tilgjengeliggjøre historien for å hindre gjentagelse
er en viktig oppgave for vår nasjon.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett,
der det foreslås å bevilge 2 mill. kroner til Stiftelsen Arkivet.
Komiteen viser til
sin merknad i Innst. 2 S (2011–2012) om at «det fra ulikt hold stilles spørsmål
ved om andre verdenskrig generelt og krigsseilernes innsats spesielt
er tilstrekkelig belyst og vektlagt i læreplaner, pensum og undervisning».
I debatten i Stortinget 11. november 2011 ble
det viktige og gode arbeidet som Stiftelsen Arkivet står for trukket
frem og brukt som eksempel på godt materiell for å belyse krigsseilernes
historie til elever i ungdomsskolen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Stiftelsen
Arkivet i 2011 fikk i oppdrag å formidle de norske krigsseilernes
historie både om bord på den restaurerte båten D/S Hestmanden og
nasjonalt. I tillegg til krigsårene 1939–45 regnes både opptakten
til krigen og ikke minst tiden etter 1945 som en del av formidlingsoppgaven.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Innst. 22 S (2011–2012) om Fremskrittspartiets forslag om å
utarbeide undervisningsmateriell om norske krigsseileres innsats
under andre verdenskrig.
Med bakgrunn i den store enighet som kom frem om
viktigheten av at historien blir kjent blant ungdomsskoleelever,
viser disse medlemmer til Fremskrittspartiets alternative
budsjett der det foreslås 1,5 mill. kroner til Stiftelsen Arkivet
til utarbeidelse av skolemateriell om krigsseilerne.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 64 296 000
under dette kapitlet.
Komiteen merker seg
den viktige rollen Vox har som nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikken. Komiteen er
kjent med at dette er et område hvor det skjer mye nasjonalt, men
også innen for EU. Feltet voksenopplæring og livslang læring er
områder som får stadig mer oppmerksomhet i alle de europeiske landene. Komiteen er
kjent med at noe av hovedgrunnen til dette er at det er avgjørende
for Norge og EU-landene å lykkes med kompetansepolitikken og livslang
læring for å opprettholde omstillingskraften i økonomien. Komiteen slutter
seg ellers til departementets vurderinger, og mener det er positivt
at det nå settes i gang et forskningsprosjekt mellom Vox og Utdanningsdirektoratet
for å se på voksne som tar grunnskoleopplæring. Komiteen vil
også i den sammenheng trekke fram BKA som et særlig viktig tiltak
for å heve voksnes kompetanse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre legger stor vekt
på betydningen av voksenopplæring og livslang læring, og vil derfor
at det skal utarbeides en helhetlig plan for voksenopplæring som
tydelig viser hvilke tilbud som finnes, hvor de finnes og hvilke
kriterier som ligger til grunn for inntak på aktuelle opplæringer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser
Vox, som nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk med særlig vekt
på voksnes læring, som en viktig aktør i dette arbeidet, og viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der tilskuddet
på denne posten økes med 2 mill. kroner til organet for å utarbeide
en helhetlig plan for voksenopplæring i samarbeid med statlige organer
og andre voksenopplæringsaktører.
Departementet foreslår en overførbar bevilgning på
kr 88 953 000 i tilskudd til Program for basiskompetanse i arbeidslivet
(BKA).
Komiteen er godt fornøyd
med at økt og målrettet samarbeid med utvalgte bransjer i næringslivet
har gitt god deltagelse. Det er derfor viktig at dette samarbeidet
fortsetter slik at nye målgrupper får del i programmet. Komiteen merker
seg også at samarbeidet med Posten Norge AS skal følges opp for
å måle effekter av deltagelsen både for den enkelte deltager og
for de avdelinger som deltar, og ser med spenning frem til den kunnskap
dette kan gi som resultater av programmet. Komiteen peker
på viktigheten av å utvikle gode modeller for samarbeid med og mellom
Nav, fylkeskommuner, næringslivets organisasjoner og enkeltbedrifter.
Komiteen merker seg at tallet
på søknader er sterkt økende, og at det er et stort antall kvalifiserte
søknader som ikke er innvilget. Dette viser behov for fortsatt satsing
og oppfølging innenfor de grupper en nå retter tilbudet mot, samtidig som
det i programmet må være mulighet for å gjøre regionale tilpasninger
og utvide til andre yrkesgrupper med lavt utdanning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er bekymringsfullt
at et stort antall voksne fortsatt har problemer knyttet til sviktende
lese- og skriveferdigheter. Dette byr ofte på utfordringer for å
mestre jobb og hverdagsliv.
Disse medlemmer vil vise til
de meget positive erfaringene med programmet Basiskompetanse i arbeidslivet.
Programmet er et viktig tilbud til voksne for å utvikle nødvendige
grunnleggende ferdigheter og styrke tilknytningen til arbeidslivet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det å kunne lese og skrive er av stor betydning både for
å kunne ta del i arbeidslivet og for å fungere godt i privatlivet.
BKA-programmet ivaretar dette på en god måte. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012, der post
70 ble økt med 20 mill. kroner slik at flere av de kvalifiserte søknadene
kan gjennomføres.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre på bakgrunn av dette foreslo en ytterligere økning
av bevilgningene til BKA-programmet i sitt alternative budsjett
med 25 mill. kroner slik at flere søknader kan imøtekommes.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at svake leseferdigheter er tredje viktigste
årsak til utstøting fra arbeidslivet etter alder og helse. 430 000
voksne i Norge mangler grunnleggende ferdigheter i lesing og tallforståelse.
En av fem arbeidstakere behersker ikke data. Dette medlem har
merket seg at mange gjennom Program for basiskompetanse i arbeidslivet
(BKA) får opplæring i grunnleggende lesing, skriving, regning og
data. Dette medlem ser dette som et viktig tiltak
og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det
ble foreslått å styrke bevilgningen til dette med 20 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett for 2012 hvor det, på bakgrunn
av de positive erfaringene med BKA og de mange kvalifiserte søknadene,
ble foreslått en ytterligere styrking av bevilgningene til BKA med
15 mill. kroner.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 51 408 000
under dette kapitlet til tiltak og dokumentasjon på feltet livslang
læring.
Komiteen mener at
analyser, forskning, dokumentasjon og utredninger av utdanningspolitikken
gir viktig informasjon for å oppnå de mål som Norge setter seg som
en ledende kunnskapsnasjon. Verden er i stadig utvikling, og livslang læring
og kompetanseutvikling er derfor en nødvendighet. Komiteen mener
det er viktig at endringer av politikk på området er grundig fundert i
analyser og forskning, og mener det er viktig å få frem statistikk,
dokumentasjon og utredninger som bidrar til at rette endringer blir
gjort.
Komiteen viser til at mennesker
er Norges viktigste ressurs. I Norge utgjør den menneskelige kapitalen
om lag 84 pst. av nasjonalformuen etter de nyeste beregningene.
Å gi hver enkelt mulighet til å utvikle seg hele livet gjennom livslang læring
er viktig for videreutvikling av kunnskapssamfunnet og er helt sentralt
for å sikre et kunnskapsbasert arbeids- og næringsliv.
Komiteen er positiv til at det
settes i gang et femårig forskningsprosjekt som tar sikte på å finne
ut mer om hva som skal til for at flere voksne deltar i voksenopplæring.
Kunnskap om dette vil kunne få flere voksne til å delta i opplæring,
og dermed lettere få tilgang til arbeidslivet.
Komiteen viser til at rapporten
som er utført av Proba Samfunnsanalyse, «Utfall på arbeidsmarkedet
for personer som fullfører videregående opplæring», og Senter for økonomisk
forsknings rapport «Kostnader av frafall i videregående opplæring»,
viser hvilken betydning utdanning og redusert frafall i videregående
utdanning betyr for den enkelte og for samfunnet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet,
vil understreke at endringene i den nye voksenopplæringsloven der bl.a.
minimum varighet for et kurs ble redusert fra 12 til 8 timer, innebar
et ønske om mer fleksibilitet for kursdeltaker og arrangør, og et
mål om at det skulle bli flere kurs for flere deltakere totalt sett.
SSBs statistikk for 2010 viser vekst i både antall kurs, kurstimer
og deltakere hos studieforbundene. Flertallet registrerer
at det er stor aktivitet i studieforbundene. Flertallet mener
det er vanskelig å sammenligne de nye og gamle kursformene etter
endringene som er gjort i loven. Flertallet vil derfor
følge aktivitetsutviklingen nøye og mener utviklingen tilsier at det
ligger til rette for at studieforbundene gjennom målrettet arbeid
vil øke aktiviteten ytterligere.
Flertallet har merket seg at
ordningen med Kompetansetillitsvalgt er viktig for å øke kompetanse
på arbeidsplassen. Ordningen ble satt i gang for første gang i statsbudsjettet
i 2011. Ordningen administreres gjennom Vox, men arbeidet gjøres
av ulike fagforeninger etter søknad. Det er et mål at de penger
som settes av til dette tiltaket kommer ut til direkte anvendelse
på bedriftene. Flertallet mener det er viktig at
denne ordningen i statsbudsjettet for 2013 omtales i sterkere grad
fra Kunnskapsdepartementets side.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til det femårige
forskningsprosjektet om voksnes kunnskaper og deltagelse i opplæring
og Ny GIV-satsningen der en har forsøk med videregående opplæring
på arbeidsplassen for ufaglært arbeidskraft i helse- og omsorgs-
og barnehagesektoren. Disse tiltakene er svært viktige, og disse
medlemmer forventer at studieforbundene som er stor aktør
innen voksenopplæring blir omfattet av forskningsprogrammet. Studieforbundene
er også en stor og god leverandør og av utdanning til ufaglærte.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at det skal tilbys et helhetlig og godt tilbud som
ivaretar livslang læring uansett hvor en bor i landet. Disse
medlemmer registrerer at flere av utdanningstilbyderne påpeker
at dagens utdanningstilbud innen voksenutdanning er uoversiktlig
og at ansvaret for dette er veldig fragmentert.
For å legge forholdene best mulig
til rette for et helhetlig tilbud viser komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet til at Fremskrittspartiet i sitt alternative
statsbudsjett bevilget 2 mill. kroner på denne posten for å utarbeide
en helhetlig plan for voksenopplæring/livslang læring i samarbeid
med andre aktuelle aktører.
Regjeringen foreslår en bevilgning på 239,8 mill.
kroner til videre opptrapping av studieplasser etablert i 2009 og
2011, som tilsvarer en økning på ca. 2 600 plasser. Grunnbevilgningene
til universiteter og høyskoler økes med ca. 28,4 mill. kroner i
2012 for å videreføre de nye grunnskolelærerutdanningene i kategori
D i finansieringssystemet.
Ny rammeplan skal iverksettes for å bedre kvaliteten
på førskolelærerutdanningen. Det foregår også et arbeid for å styrke
lærerutdanningen rettet særlig mot trinn 8–13 inkludert faglærerutdanningene,
yrkesfaglærerutdanningene og PPU. Til arbeidet med dette foreslås samlet
10 mill. kroner.
Bevilgningen til ulike SAK-prosesser videreføres
med 50 mill. kroner. Til nye studentboliger er bevilgningen ca.
242 mill. kroner. Prosjektet «eCampus», som skal oppgradere IKT-infrastrukturen
i sektoren og sikre tilgang til fleksibel og desentralisert utdanning,
er tilgodesett med 12 mill. kroner i budsjettforslaget. 6 mill.
kroner bevilges til oppgradering av IT-systemene ved Samordna opptak.
Regjeringen gir ellers i proposisjonen en tilstandsvurdering
og skisserer strategier og tiltak i forhold til målene om at universiteter
og høyskoler skal holde internasjonal kvalitet på nærmere angitte
felt og deres samfunnsrolle.
Regjeringen ønsker god og effektiv infrastruktur ved
universiteter og høyskoler og foreslår 1,3 mrd. kroner til bygg
som er under oppføring. I tillegg er det foreslått startbevilgning
til nytt teknologibygg ved Universitetet i Tromsø på 30 mill. kroner
i 2012 over Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets
budsjett. Samlet utgjør utstyrsbevilgningene til nybygg for Høgskolen
i Bergen og sentrumsbyggene ved Universitetet i Oslo 196,1 mill.
kroner. Videre foreslås 31,5 mill. kroner i husleiekompensasjon for
bygg for sykepleie ved Høgskolen i Oslo og Akershus og nytt bygg
ved Høgskolen i Sogn og Fjordane.
Hva angår forskning, vises til nærmere omtale nedenfor
under punkt 5.1 (forskning i hele statsbudsjettet). Avviklingen
av fondsmekanismen for bevilgninger til forskning er omtalt under punkt
5.2 (forskning under Kunnskapsdepartementet).
For fagutdanning er regjeringens mål at den
godkjente utdanningen skal være av høy kvalitet og gi studentene
et kvalitetssikret, fleksibel og arbeidsmarkedsrettet tilbud om
utdanning, jf. også omtale under kap. 276 nedenfor.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 26 091 046 000
under dette kapitlet.
Komiteen viser til
at norsk høgare utdanning skal vere kjenneteikna av høg kvalitet
som utviklar kunnskap og kompetanse for den einskilde og samfunnet.
Sektoren har eit særskilt ansvar for å utvikle demokratiske
verdiar som skapar motvekt mot fordommar og kunnskapsløyse.
Komiteen vil peike på at det
er viktig med tilstrekkeleg studiekapasitet og ein desentralisert universitets-
og høgskulestruktur for å kunne sikre lik tilgang til høgare utdanning
i heile landet. Komiteen meinar at det er viktig
å arbeide vidare med samarbeid, arbeidsdeling og fagleg konsentrasjon
(SAK) i sektoren for å oppnå høg internasjonal kvalitet i utdanninga
og forskinga.
Komiteen understrekar at universitet
og høgskular skal vere tydelege samfunnsaktørar som medverkar til
internasjonal, nasjonal og regional utvikling, formidling, innovasjon
og verdskaping.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er enig med regjeringen
i at universiteter og høyskoler skal tilby utdanning av høy internasjonal
kvalitet. Disse medlemmer merker seg at budsjettforslaget
heller ikke denne gangen legger opp til ett løft for finansieringen av
de teknologiske utdanningene. Disse medlemmer mener
at en nødvendig kvalitetsheving av de teknologiske utdanningene
av kortere varighet enn masternivå, er avhengig av bedre finansiering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre legger til grunn at en kandidat med treårig bachelor-nivå
skal ha samme kunnskapsnivå som en kandidat som er ferdig med de
tre første årene av en masterutdanning, og være faglig kvalifisert
til å søke seg inn på relevante master/siv.ing.-programmer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre merker seg at regjeringen legger opp til
å videreføre økningen i studieplasstildelingen fra inneværende år.
Men disse medlemmer mener dette ikke vil være tilstrekkelig
i forhold til den forventete økningen i årskullene og sammenfallende
økt studietilbøyelighet.
Disse medlemmer viser til at
mange av landets sykepleierutdanninger har mer enn to primærsøkere
pr. studieplass, og en gjennomføringsgrad på normert tid på over
90 pst. Samtidig vil landet i årene som kommer trenge langt flere
kompetente hender i omsorgssektoren. Likeledes viser disse
medlemmer til at det allerede mangler i størrelsesorden
8 000 kandidater innen teknologifagene. En økning på 30 studieplasser
innen teknologiutdanningene i 2011 og ingen i 2012 er ikke er i
nærheten av svaret på de kompetanseutfordringene norsk næringsliv
og forvaltning står overfor i årene som kommer. Disse medlemmer frykter
at i en knallhard konkurranse om realfaglig og teknologisk kompetanse
i årene fremover, vil kommunene bli de største taperne i konkurransen
om arbeidskraften.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil også vise til at mens den resultatbaserte finansieringen
av studieplasser baseres på et fast beløp pr. avlagt vekttall er
den resultatbaserte finansieringen av publiseringspoeng en lukket
post. Det er gledelig at resultatbasert finansiering har gjort at
det publiseres mer ved norske høyskoler og universiteter. Men disse
medlemmer finner det svært problematisk at belønningen pr.
publiseringspoeng har gått kraftig ned.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det de senere
år er opprettet en rekke nye studieplasser. Disse medlemmer mener
det at flere tar høyere utdanning er positivt så lenge kvaliteten
på utdanningen er god. Disse medlemmer mener imidlertid
det er behov for sterkere ambisjoner rundt temaet kvalitet i utdanningen
parallelt med opptrappingen av flere studieplasser. Disse
medlemmer mener det er avgjørende å styrke undervisningsdelen
av sektoren gjennom økt grunnbevilgning. Vi trenger å styrke fagmiljøene,
øke veiledningen gjennom studiet, tilby pedagogisk kompetanseheving
til de vitenskaplig ansatte, samt sikre relevant praksis. Disse
medlemmer mener et viktig tiltak for å øke kvaliteten på
høyere utdanning er større fokus på veiledning gjennom hele studiet.
God veiledning hjelper den enkelte student til å utvikle seg faglig,
og til å mestre og å fullføre studiet, samtidig som det forebygger
at studentene blir forsinket i studiene. Disse medlemmer mener
videre at god praksis og samarbeid med arbeidslivet øker relevansen
i utdanningen, noe som er en viktig kvalitetsindikator. Dette er
spesielt viktig i de korte profesjonsutdanningene. Praksis gjennom samarbeid
med arbeidslivet kan også bidra til å styrke bachelorgraden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor kap. 260 post
50 ble foreslått styrket med 160 mill. kroner utover regjeringens forslag,
fordelt slik:
160 nye studieplasser innen 3-årig teknologiutdanning | 11,36 mill. kroner |
160 nye studieplasser innen 3-årig helsefagligutdanning | 9,76 mill. kroner |
Økning i «resultatbasert omfor-deling» | 67,7 mill. kroner |
Ny kategoriplassering for 3-årig teknologiutdanning etter
ny modell (E–D) | 9,2 mill. kroner |
Tilskudd til drift av bygnings-massen ved Høyskolesenteret
i Kristiansund | 2 mill. kroner |
Styrking av basisfinansieringen av UH-sektoren | 60 mill. kroner |
Basert på antallet primærsøkere og fullføringsgrad
på normert tid på den enkelte institusjon ønsket disse medlemmer å
tildele de nye studieplassene finansiert over posten etter følgende
fordeling mellom institusjonene:
Ingeniørutdanninger: | |
NTNU | 50 |
Universitetet i Agder | 40 |
Høgskolen i Bergen | 30 |
Høgskolen i Sør-Trønderlag | 20 |
Høgskolen i Østfold | 20 |
| |
Sykepleierutdanninger: | |
Universitetet i Nordland | 25 |
Diakonhjemmet høgskole | 20 |
Høgskolen i Buskerud | 20 |
Høgskolen i Oslo og Akershus (heltid) | 20 |
Høgskolen i Oslo og Akershus (deltid) | 15 |
Høgskolen i Gjøvik (heltid) | 15 |
Høgskolen i Gjøvik (deltid) | 15 |
Høgskolen i Sogn og Fjordane | 15 |
Høgskolen Stord/Haugesund | 15 |
Komiteens medlemmer fra Høyre er sterkt
bekymret for at det allerede reduserte handlingsrommet til universitet
og høyskoler heller ikke i dette budsjettet rettes opp, og at høyere
utdanning på flere områder melder om konkret forverring av muligheten
til å levere god kvalitet til studentene. Dette betyr at ansatte
får dårligere arbeidsforhold, at studentene får et dårligere tilbud,
og at institusjonene får vanskeligheter med å følge opp kvalitetsreformen.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative budsjett der Høyre styrket sektoren med 105 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre mener
det er svært viktig å øke studiekapasiteten ved universiteter og
høyskoler, men merker seg at regjeringen ikke bevilger midler til
nye studieplasser i budsjettforslaget for 2012. I budsjettet for
inneværende år (2011) ble det bevilget midler tilsvarende om lag
2 200 nye studieplasser, mens det i budsjettet for 2010 ble bevilget midler
til om lag 2 600 nye studieplasser. Dette medlem mener
det er forunderlig at det ikke settes av midler til nye studieplasser
neste år, all den tid vi bl.a. fra ulike SSB-fremskrivinger vet at
studenttallet vil øke betydelig i årene som kommer. Videre er det
verdt å merke seg at dersom man legger til grunn en økning i studietilbøyeligheten
på 5 pst. fordelt over åtte år, så anslår Kunnskapsdepartementet
selv at økningen fra 2011 til 2012 vil være på om lag 4 700 studenter.
Det er med andre ord helt nødvendig å øke antallet studieplasser
i 2012.
Dette tydeliggjør etter dette medlems mening behovet
for både en langsiktig plan for hvordan studentbølgen skal håndteres,
økt antall studieplasser og ikke minst solide basisbevilgninger til
institusjonene som skal motta studentene slik at kvaliteten opprettholdes.
Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett for 2012 hvor det på denne bakgrunn ble
foreslått å øke bevilgningene ut over regjeringens forslag tilsvarende
ytterligere 2 000 nye studieplasser fra og med høsten 2012.
Komiteen viser til
de store utfordringer det er med å skaffe nok kvalifisert personale
innen helsesektoren. Behovet vil øke i årene som kommer, og komiteen er
glad for den varslede stortingsmeldingen om utdanning til fremtidens velferdsyrker.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Norsk
Sykepleierforbund over tid har varslet om behovet for utdanning
av helsepersonell med god kunnskap om eHelse. Implementeringen av
teknologi i helsevesenet vil være en sentral faktor for å utløse
effektive løsninger og god oppfølging av den enkelte pasient og
må derfor ha stor oppmerksomhet. Disse medlemmer viser
i den sammenheng til at det ved enkelte universitet er satset på
å utvikle tilbud knyttet til eHelse. Blant annet er det ved NTNU
et naturlig kompetansemiljø som tilbyr utdanning i helseinformatikk
spesielt rettet mot helsepersonell, og ved Universitetet i Agder er
det opprettet et «Senter for eHelse og omsorgsteknologi» med et
eHelselaboratorium. Disse kompetansemiljøene gir godt grunnlag for
forskning og utvikling av fremtidens omsorgsteknologi, og disse
medlemmer ber regjeringen bidra til å legge til rette for
satsingene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Universitetet
i Stavanger, Universitet i Agder og Universitetet i Nordland har
endret status fra regionale høyskoler til universitet. Disse
medlemmer viser videre til at de som statlige høyskoler
har hatt andre rammevilkår enn de etablerte universitetene og vitenskapelige
høyskolene, spesielt når det gjelder forskningsfinansiering. De
nye universitetene har med sine særpreg en mulighet til å styrke
forskningen i profesjonsfagene, men dagens finansiering gir en uønsket
forskjellsbehandling av deres forskningsinnsats.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der det ble foreslått 50 mill. kroner
ekstra til stipendiater og post.doc.-stillinger som gjennom forholdsmessig
fordeling vil være et viktig bidrag til å løfte forskningen ved
disse universitetene.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det ble foreslått å øke bevilgningen til Universitetet i Stavanger,
Universitetet i Agder og Universitetet i Nordland med 15 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til forslaget i Venstres alternative statsbudsjett om å øke bevilgningene
til UH-sektoren med 300 mill. kroner, jf. nærmere omtale nedenfor.
En slik økning vil kunne bidra til å øke forskningskapasiteten ved
de «nye» universitetene betydelig. I tillegg foreslås det å bevilge
midler tilsvarende 500 nye stipendiatstillinger og 100 post.doc.-stillinger.
Også disse forslagene vil kunne bidra til å øke forskningskapasiteten
ved de «nye» universitetene betydelig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at når
basisbevilgningene til universiteter og høyskoler over lengre tid
ikke oppleves som tilstrekkelige av institusjonene, kan ikke dette
sees på som noe annet enn et alvorlig anslag mot institusjonenes
handlingsrom og frihetsgrad. Dette vil høyst sannsynlig medføre
at institusjonene vil få ytterligere vanskeligheter med å følge
opp Kvalitetsreformen, at forskningsinnsatsen svekkes og at både
studenter og ansatte gis et dårligere tilbud. Når studenttallet
i tillegg stiger, og øvrige utgifter ikke kompenseres tilstrekkelig,
sier det seg selv at institusjonene fort vil komme i en varig skvis
i forhold til pålagte oppgaver og finansieringen av disse.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor det ble foreslått å øke grunnbevilgningen til universitet og
høyskoler med 200 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett for 2012 hvor det på denne
bakgrunn ble foreslått å bevilge 300 mill. kroner til en direkte
styrking av basisbevilgningene i universitets- og høyskolesektoren.
15 mill. kroner av styrkingen (5 pst.) øremerkes private høyskoler,
noe som er i tråd med behovet i sektoren gitt tidligere års bevilgningsprofil
i budsjettsammenheng. Det er videre særlig viktig å sikre de «nye»
universitetene (UiA, UiS og UiN) sin forskningskapasitet, noe en
slik økning i bevilgningen vil kunne bidra til.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at det
i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2012 ikke er satt av
midler til noen nye rekrutteringsstillinger. Dette vil i så fallkunne
innebære at det ikke blir bevilget midler til noen nye rekrutteringsstillinger
de tre siste ordinære budsjettbehandlingene. Sett i lys av at behovet
for forskerutdannet personale ved institusjonene er stort og vil
øke betydelig i årene som kommer, er dette svært underlig. Etter disse
medlemmers mening er det også viktig å sikre et tilstrekkelig
antall post.doc.-stillinger, slik at doktorgradstipendiater etter
avlagt doktorgrad har mulighet til å få en rekrutteringsstilling
ved en utdannings- eller forskningsinstitusjon i påvente av en fast
stilling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
hovedutfordringen er å få de beste forskertalentene til å bli værende
i universitets- og høyskolesektoren, og viser til at det i Fremskrittspartiets
alternative budsjett over kap. 285 post 52 innenfor en økning på
335 mill. kroner ble foreslått å styrke det nasjonale programmet
«Yngre fremragende forskere» (YFF) med 20 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der det ble foreslått 50 mill. kroner
ekstra til stipendiater og post.doc.-stillinger.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett,
hvor det ble foreslått å bevilge 30,8 mill. kroner til 110 nye stipendiatstillinger, fordelt
på 100 til offentlige universiteter og høyskoler og 10 til private
høyskoler.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett for 2012 hvor det ble foreslått
å bevilge 146,2 mill. kroner til opprettelse av ca. 500 nye stipendiatstillinger, samt
å bevilge 29,2 mill. kroner til opprettelse av ca. 100 nye postdoktorstillinger,
forholdsmessig fordelt på institusjonene fra høsten 2012.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at det innenfor kunstfeltet er et spesielt behov for å bygge
opp forskerkompetanse. Stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid
er en parallell til forskerutdanningene organisert som doktorgradsprogrammer.
Programmet skal sikre kunstnerisk utviklingsarbeid på høyeste nivå
og skal føre fram til kompetanse som førsteamanuensis.
Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett for 2012 hvor det ble foreslått å bevilge
3 mill. kroner til dette formål, teknisk ført over kap. 260 post
50.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at Høgskolen
i Buskerud heller ikke i budsjettet for 2012 tildeles husleiekompensasjon
for sine lokaler i Drammen. Virksomheten i Drammen er i et spennende kompetansemiljø
og er en viktig del av høyskolens virksomhet. Det er urimelig at
denne avdelingen ikke får kompensasjon for husleien, og disse
medlemmer ber regjeringen ivareta høyskolens behov for lokaler
gjennom husleiekompensasjon.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er opptatt av at det etableres
nye studier som gir kompetanse innen framtidens utfordringer og
behov. En av de store utfordringene Norge har foran seg er å redusere
klimautslipp. Derfor er det viktig å utvikle nye studier som gjør
det mulig å utnytte kravene til klimareduksjon til utvikling av
nye produkter og tjenester.
Disse medlemmer har merket seg
bachelorstudiet «Grønn næringsutvikling» ved Høgskolen i Nord-Trøndelag
(HiNT). Næring, utdanning, FoU og forvaltning har arbeidet sammen
for å skape en relevant og framtidsrettet utdanning.
Disse medlemmer er opptatt av
at studiet sikres statlig finansiering gjennom tildeling av nye
studieplasser.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, registrerer at
departementet foreslår en teknisk endring i budsjettstruktur for
Studiesenteret Finnsnes, der Universitetet i Tromsø får et forvalteransvar
for studiesenteret. Studiesenteret Finnsnes fyller en viktig funksjon
for å sikre kompetanseheving i Troms ved å tilby kurs og andre voksenopplæringstiltak
som alternativ eller supplement til ordinære studietilbud. Flertallet mener
det er viktig at senteret viderefører sitt samarbeid med utdanningsinstitusjonene
i regionen, og ber departementet videreføre eksisterende budsjettstruktur
der Studiesenteret Finnsnes har en egen budsjettpost.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
foreslår å flytte tilskuddet på 3,988 mill. kroner under kap. 260 post
50 til kap. 254 post 72. Flertallet viser til merknad
under kap. 254 og oversikten over forslag til bevilgningsendringer
for 2012 under punkt 6.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til at Studiesenteret
Finnsnes ble etablert for å styrke tilgangen på høyere utdanning
i Midt-Troms. Dette er en av regionene i landet hvor lavest andel
av befolkningen har høyere utdanning. Tiltaket har vært en suksess og
Studiesenteret har de siste årene hatt i gjennomsnitt ca. 300 registrerte
studenter som har tatt alt fra hele profesjonsstudier (sykepleie,
lærer, vernepleier m.fl.), videreutdanninger og til enkeltemner.
Senteret hadde i 2010 åtte desentraliserte høgskolestudium i samarbeid
med Universitetet i Tromsø, og høgskolene i Harstad og Finnmark. Disse
medlemmer er kjent med at de desentraliserte profesjonsutdanningene
har bidratt til å øke studietilbøyeligheten i regionen og sørget
for verdifull kompetanse til regionens kompetanseintensive virksomheter
innenfor offentlig og privat sektor. Det forutsettes at Studiesenterets
arbeid med å styrke tilbudet av høyere utdanning videreføres i lys
av utdanningsinstitusjonenes arbeid med en samfunnskontrakt, som
skal være en konkretisering av den rolle norsk høyere utdanning
skal spille som kompetanseleverandør.
Disse medlemmer forutsetter også
at Studiesenterets utdanningsportefølje innen fleksible og desentraliserte
studier videreutvikles og forsterkes for å gi forutsigbarhet i dekningen
av kompetansebehovene i regionens næringsliv og offentlig forvaltning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det
i dag er større grad av likeverdighet mellom offentlige og private
universiteter og høyskoler, men på enkelte områder er det fortsatt
et stykke igjen. Disse medlemmer kan blant annet
vise til forskjeller ved tildeling av nye studieplasser og manglende tilskudd
til infrastruktur for private høyskoler.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen, i samråd med institusjonene,
finne en rimelig ramme for tilskudd til private høyskoler med henblikk
på etablering av nye studieplasser og tilskudd til infrastruktur
i private høyskoler.»
Disse medlemmer viser
til at Ansgar teologiske høgskole, Fjellhaug Misjonshøgskole og Høgskolen
i Staffeldtsgate i 2005 gikk over fra å være friskoler til å bli
godkjente som høyskoler. Dette gav en tyngre faglig profil på skolene. Disse
medlemmer viser videre til at denne overføringen har vist
seg å ikke lønne seg økonomisk. Tilskuddet de nå får er lavere enn
tilskuddet de hadde fått dersom de hadde forblitt friskoler. Disse
medlemmer mener det ikke er riktig at skoler som ønsker
en faglig tyngre profil på sine tilbud skal bli straffet økonomisk. Disse
medlemmer vil peke på viktigheten av tilbudet som gis av
private høyskoler i Norge og at kuttet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr.
1 (2005–2006) har satt flere institusjoner i en vanskelig situasjon.
Særlig rammer dette Mediehøgskolen Gimlekollen fordi kuttet fjerner
økningen som kom i revidert nasjonalbudsjett for 2005 som følge
av faktiske studenttall institusjonen hadde.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det ble foreslått å bevilge 10 mill. kroner for å rette opp
disse kuttene.
Dette medlem viser videre til
at det i Kristelig Folkepartis alternative budsjett ble foreslått
å bevilge 30,8 mill. kroner til 110 nye stipendiatstillinger, fordelt
med 100 til offentlige universitet og høyskoler og 10 til private
høyskoler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det
i stor grad er blitt en likere behandling mellom private og offentlige høyskoler
og er fornøyd med den utviklingen. Disse medlemmer vil
imidlertid presisere at målet om full likebehandling mellom private
og offentlige høyskoler, også hva gjelder finansieringsordninger,
må følges nøye opp, slik at eventuelle negative utslag kan korrigeres. Disse medlemmer viser
til at andelen basisfinansiering til de private høyskolene er lavere
enn tilsvarende ved de statlige høyskolene.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil spesielt peke på utfordringene
private høyskoler har med å få på plass infrastruktur i forbindelse
med nye studieplasser og de store studentkullene, og mener det er
nødvendig å gjøre endringer i finansieringen som gir dem mulighet
til å gjennomføre dette uten at kostnadene blir overført til studentene
gjennom økte studieavgifter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett har foreslått
å styrke post 70 med 20 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett vil bevilge 5 mill. kroner
ekstra til private høyskoler. Disse medlemmer vil
også peke på viktigheten av at de private høyskolene får sin naturlige
andel av rekrutteringsstillinger og andre tiltak rettet mot høyere
utdanning.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre mener det nå er avgjørende å styrke undervisningsdelen
av sektoren. Vi trenger å styrke fagmiljøene, øke veiledningen gjennom
studiet, tilby pedagogisk kompetanseheving til de vitenskaplig ansatte, samt
sikre relevant praksis.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor det ble foreslått å øke grunnbevilgningen til private høyskoler
med 21 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til sin merknad vedrørende basiskompensasjon til private høyskoler
under post 50.
Komiteen er glad for
startløyvinga til nytt teknologibygg ved Universitetet i Tromsø
og for løyvinga på om lag 1,3 mrd. kroner til vidareføring og avslutning
av seks ordinære byggjeprosjekt i universitets- og høgskolesektoren.
Komiteen vil vise til samfunnet
sitt behov for fleire gode universitets- og høgskulekandidatar. Det
er viktig å sikre føremålstenlege lokale og bygg som kan ta imot
aukinga i studentar i åra framover, og komiteen føreset
at departementet legg til rette for å auke nivået på investeringar i
nye bygg.
I den samanhengen har komiteen mellom
anna merka seg at planane for ei samlokalisering av HiST er klare,
og understrekar særleg behovet for igangsetting av nytt teknologibygg
for høgskulen.
Komiteen har merket seg at Statsbygg
er i gang med forprosjektet for rehabiliteringen av museumsbygningen
ved Universitetet i Bergen med mål om at museumsbygningen kan gjenåpnes
i anledning grunnlovsjubileet i 2014.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser at det er et
stort behov for mer bygningsmasse i universitets- og høyskolesektoren
og at bygg for tiden er en begrensende faktor i mange av de områdene
som har størst antall førsteprioritetssøkere, spesielt i og rundt
de store byene. Etterslepet setter studiekvaliteten under press,
og gjør det også vanskelig å møte det forventede økende antall studenter.
Disse medlemmer har merket seg
at det er betydelig uro knyttet til flyttingen av Veterinærhøyskolen
til Ås, knyttet til blant annet det areal og romprogram som ny skole
er tiltenkt. Disse medlemmer viser til St.prp. nr.
30 (2007–2008) hvor det ble understreket at anslag på investeringskostnadene
knyttet til flyttingen av NVH og VI var usikre. Disse medlemmer har
merket seg pressemeldingen datert 25. november 2011 hvor det står
at «nye anslag kan tyde på et høyere bevilgningsbehov enn tidligere
anslått, blant annet som følge av endrede krav til smittesikring». Disse
medlemmer forutsetter at Stortinget orienteres om dette så
raskt som mulig.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre vil videre understreke at flertallet i Innst.
S. nr. 176 (2007–2008) uttalte at: «Flertallet forutsetter videre
at NVH og VIs arealbehov på Ås i hovedsak skal dekkes av nybygg
med utgangspunkt i fremtidige veterinærmedisinske behov». Disse
medlemmer ser det som avgjørende at sammenslåingsprosessen
følges tett fra departementets side, og at det samtidig føres en
kontinuerlig dialog med institusjonene for å sikre at sammenslåingen
gjennomføres på en best mulig måte for ansatte, studenter og hele
det veterinærfaglige miljøet i Norge.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative
budsjett hvor det ble foreslått å styrke kap. 1580 post 31 med til
sammen 117 mill. kroner til oppstartsbevilgning til nytt teknologibygg ved
Høgskolen i Sør-Trøndelag, og renovering av hovedbygningen på Universitetet
for miljø- og biovitenskap, samt finansiering av nytt laboratoriebygg
ved Universitetet i Stavanger.
Komiteens medlem fra Venstre merker seg
at det heller ikke i regjeringens forslag til neste års statsbudsjett
ligger noen avklaring for de statlige midlene til nytt veksthus
på Tøyen, og at det heller ikke settes av midler til nødvendig vedlikehold for
øvrige bygninger ved Naturhistorisk museum ved UiO. Dette
medlem viser til at den rød-grønne regjeringen flere ganger
har utsatt å bevilge de nødvendige midlene til nytt veksthus, og
at det haster med å få fortgang i realiseringen av prosjektet.
Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett for 2012 hvor det ble foreslått å bevilge
10 mill. kroner til igangsettelse av UiOs prosjekt med nytt veksthus
på Tøyen i 2012.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 329 784 000
under dette kapitlet.
Komiteen påpeker at
det fremover vil bli stadig viktigere å inneha internasjonal kompetanse. I
tillegg kan internasjonal mobilitet for studenter og forskere bidra
positivt til studie- og forskningskvalitet, fordi det gir nye impulser
og legger ytterligere grunnlag for samarbeid over landegrensene.
Komiteen viser også til nye prioriteringer
fra regjeringen under kap. 2410 om Statens lånekasse for utdanning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser videre til sin merknad under kap. 2410 nedenfor om BRIKS-landene
og om språkstøtte.
Komiteen mener at
studentvelferdstiltak er en viktig forutsetning for å rekruttere
de beste hodene, og viser til at studentvelferdstiltak er prioritert
i budsjettet gjennom studentsamskipnadene.
Komiteen viser til at forsknings-
og høyere utdanningsministeren har tatt initiativ til en levekårsundersøkelse
blant studenter som blir ferdigstilt i 2012. Komiteen legger
til grunn at resultatene fra undersøkelsen, inkludert helserelaterte
spørsmål, følges opp. Første del av denne rapporten ble lagt frem
11. november 2011. Resultatene man nå allerede har for hånden må danne
grunnlaget for videre oppfølging av studentenes situasjon.
Komiteen vil påpeke viktigheten
av kontinuerlig og målrettet arbeid for psykisk helse blant studenter.
Studenters psykososiale rammer har avgjørende betydning for den
enkelte student, samt for utbyttet av studietiden, og kan ha følger for
videre utdanning og arbeidsdeltakelse. Komiteen viser
til at dette også er en viktig del av levekårsundersøkelsen departementet
fikk overlevert i november 2011. Komiteen vil understreke
viktigheten av at studentsamskipnadene får tilstrekkelige midler
til å ivareta dette arbeidet. Hensikten er å sikre alle studentsamskipnadene
gode, langsiktige og forutsigbare driftsvilkår for å sikre drift
av blant annet psykososial seksjon, og forhindre at det blir nødvendig med
for stor grad av egenbetaling fra studentenes side.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Statistisk Sentralbyrås
levekårsundersøkelse for studenter 2010. Den viser at forekomstene
av psykiske lidelser hos studenter har økt siden 2005. Årsakene
til dette kan være mange. Det er blant annet blitt pekt på manglende
sosiale rettigheter, prestasjonspress og dårlig økonomi. Disse
medlemmer mener at sykdom, fravær grunnet sykdom og manglende
eksamensavlegging grunnet sykdom også er sentrale elementer som
kan medføre et økende press på studenter. Disse medlemmer er
bekymret over at studentsamskipnadene mange steder har sett seg nødt
til å øke semesteravgiften eller andelen til psykososial seksjon
for å kunne opprettholde et tilfredsstillende tilbud til studentene,
uten for stor grad av egenbetaling. Disse medlemmer mener
det er behov for å se nærmere på modellene for tildeling av midler
til psykososialt arbeid. Målet må være å sikre alle studentsamskipnadene
gode, langsiktige og forutsigbare driftsvilkår for å sikre drift
av blant annet psykososial seksjon.
Disse medlemmer mener det er
viktig at studenter med barn har gode ordninger slik at de kan kombinere
familieliv og studieliv. Disse medlemmer mener derfor
at permisjonstiden for foreldrestipend for studenter med barn må følge
lengden til den ordinære foreldrepermisjonsordningen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti har merket seg at studentene ved universitetene
i Agder og Stavanger og høyskolene i Oslo og Akershus ikke får midler
til psykisk helse for studenter. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått
å bevilge 3 mill. kroner til det psykiske helsetilbudet for studentene
tilknyttet Samskipnaden i Agder, Samskipnaden i Stavanger og Oslo-
og Akershushøgskolenes studentsamskipnad over Helse- og omsorgsdepartementets
budsjett rammeområde 15.
Komiteen mener tilbudet
om studentbarnehage er viktig for barns utviklingsmuligheter og for
at småbarnsforeldre skal ha muligheten til å kombinere omsorg for
barn med utdanning. Studentbarnehager er ikke som andre barnehager ved
at tilbudet der er bedre tilpasset studerende foreldres behov for
fleksibilitet.
Komiteen mener derfor det er
av særlig viktighet at studentbarnehagene opprettholdes og satses
på.
Komiteen mener at denne utviklingen
må følges nøye og at eventuelle tiltak må vurderes dersom studentbarnehageplasser
står i fare for å gå tapt.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at nedgangen i tilskuddet til studentbarnehager
over Kunnskapsdepartementet de senere år, og at dette medlem har
uttrykt bekymring over dette. Dette medlem viser
til at SiO nå må kutte 95 plasser på grunn av manglende tilskudd. Dette
medlem er bekymret for hvilke konsekvenser dette kan ha
for ulike grupper av studenter, og prinsippet om lik mulighet til
utdanning. Dette medlem viser til at studentbarnehagene
er tilpasset studentenes studiesituasjon på en helt annen måte enn
det andre barnehager er. Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått å øke bevilgningen
til studentbarnehager med 10 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at 23 studentsamskipnader i Norge pr. i dag driver til sammen
om lag 2 400 barnehageplasser for barn av studenter. Studentsamskipnadenes barnehagetilbud
er spesielt rettet mot barn av foreldre som er i høyere utdanning,
med de spesielle behov deres situasjon medfører. Dette medlem vil
understreke betydningen studentbarnehagene har som velferdstilbud,
og viser til at Venstre sitt alternative statsbudsjett for 2012 foreslo
å øke bevilgningene til studentbarnehager over kap. 270 post 74
med 5 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til viktigheten
av at det også bygges universelt utformede studentboliger, for å
ivareta behovet til studenter med nedsatt funksjonsevne, samt studenter
som kan ha nedsatt funksjonsevne i ulike faser av studieløpet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringen også i år sikrer midler til 1 000 nye studentboliger.
Økning i studentboliger er et treffsikkert tiltak overfor de studentene
som trenger det mest.
Flertallet viser til at universelt
utformede studentboliger er viktig, og at byggeforskriftene nærmere
angir hvordan dette skal praktiseres.
Flertallet påpeker at en høyere
andel universelt utformede studentboliger ikke nødvendigvis trenger
å medføre økte utgifter pr. enhet, såfremt dette planlegges inn
i forkant.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at stadig
flere studenter står uten boligtilbud ved studiestart, og støtter
Norsk Studentorganisasjons krav om at målet for årlig bygging av
nye studentboliger økes for å møte det økte behovet. Disse
medlemmer forventer derfor at regjeringen legger frem en
ny plan for bygging av studentboliger for å nå målet om 20 prosent
dekning.
Disse medlemmer har merket seg
at Kristiansand endelig er blitt definert som pressområde i kostnadsrammeberegningen
for studentboligbygging, men finner det underlig at Bodø – på tross
av lav studentboligdekning og høye byggekostnader – ennå ikke har
oppnådd tilsvarende status. Disse medlemmer viser
til at Studentsamskipnaden i Bodø har planer om 70 nye studentboliger,
men at disse ikke lar seg realisere uten at kostnadsgrensen og tilskudd
økes. Disse medlemmer har merket seg at Husbanken
mener at Bodø bør defineres som et pressområde.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen definere Bodø som pressområde
i kostnadsrammeberegningen for studentboligbygging, senest i revidert
nasjonalbudsjett for 2012, samt videre å følge opp problemstillingen
ved å utarbeide nye regler og satser som ivaretar den reelle situasjonen
i byggemarkedet.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
kjent med at det i 2011 er bygget rundt 1 000 nye studenthybler
og at den foreslåtte bevilgningen for 2012 er på samme nivå. Disse
medlemmer mener imidlertid at nye byggeforskrifter og krav
om universell utforming av alle studenthyblene ikke vil gjøre det mulig
å bygge 1 000 nye hybler for de midlene som er foreslått bevilget
til studenthybler. Disse medlemmer mener at alle
studenter med funksjonshemming i form av redusert mobilitet eller
motoriske evner samt studenter med redusert syn eller hørsel skal
ha rett til bolig med samme standard og samme husleie som andre aleneboende
studenter. Disse medlemmer mener imidlertid at det
er unødvendig fordyrende å gjøre samtlige studenthybler universelt
utformede, og mener vurderingen av behovet for andelen universelt
utformede hybler i større grad burde overlates til de lokale samskipnadene,
gjerne med et minstekrav om 25 pst. universelt utformede hybler.
Disse medlemmer er også kjent
med at det for eksempel i Storbritannia er vanlig at pensjonsfond
bygger og driver studenthybler. Disse medlemmer mener
at det burde legges til rette for at pensjonsfond engasjerte seg
i studenthybelbygging også i Norge.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 56 868 000
under dette kapitlet, til i alt 14 fagskoler. Midlene til drift
av hhv. databasen for fagskoleutdanning og sekretariat for Fagskolerådet
er lagt under kap. 281 post 1.
Departementet vil komme tilbake med en vurdering
av videre finansiering av fagskolene i kommuneproposisjonen for
2013, jf. Innst. 429 S (2010–2011).
Komiteen merker seg
at dette kapitlet kun omhandler 14 fagskoler og at disse er de fagskolene
som tidligere var kjent som 6A-skoler. Komiteen er
fornøyd med det arbeidet regjeringen har gjort med å ta disse inn
igjen på statsbudsjettet etter at de i likhet med de andre fagskolene
var overført til fylkeskommunene. Dette er i tråd med komiteens
merknad under forrige budsjettbehandling der det ble påpekt at det
var nødvendig at statsråden fulgte situasjonen for fagskolene nøye
etter at kompetansen på feltet var flyttet ned et nivå. Komiteen vil understreke
at det fortsatt er viktig at statsråden følger utviklingen. Komiteen slutter
seg ellers til de anbefalinger og vurderinger som kommer til utrykk
i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er glade for at de
tidligere 6a-skolene som valgte å bli fagskoler nå er sikret tilskudd gjennom
statlige overføringer, men vil samtidig minne om at det også for
disse skolene må være mulighet for utvikling og utvidelse uten at
dette blir stoppet av tilskuddrammene. Spesielt vises det til Oslo
Bible College som var godkjent for et utvidet studenttall før overgangen,
men som nå ikke får tilskudd til dette som fagskole. Denne uforutsigbarheten
rammer tilbudet til studentene og truer eksistensgrunnlaget for
det fagskoletilbudet som ble planlagt på grunnlag av den tidligere
godkjenningen. Disse medlemmer forventer at regjeringen
griper fatt i situasjonen og sikrer tilbudet til studentene.
Disse medlemmer viser til at
formålet med fagskoleloven er å sikre fagskoleutdanninger av høy
kvalitet gjennom en offentlig godkjenningsordning. Loven skal også
bidra til at studenter ved fagskoleutdanninger får tilfredsstillende vilkår. Disse
medlemmer viser til at fagskoleloven skiller mellom godkjenning
og offentlig finansiering. Godkjenning som fagskoleutdanning er
en forutsetning for å kunne få offentlig tilskudd, men det følger
ingen rett til tilskudd med en godkjenning. Utdanningen kan tilbys
av stiftelser og andre private tilbydere, og av institusjoner eid
av kommuner, fylkeskommuner eller staten.
Finansieringssystemet for de forskjellige fagskolene
er derfor veldig varierende og har store mangler. Det vil etter disse
medlemmers syn være behov for en gjennomgang av finansieringen
av forskjellige typer fagskoler. Fagskolenes utdanning er viktige
for samfunnets behov for utdanning, og disse medlemmer vil
fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå finansieringssystemet
for fagskolene og komme tilbake til Stortinget med en egen sak.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at fagskoletilbudet er et viktig utdanningstilbud
som vil ha en sentral plass i fagutdanning og videreutdanning, og til
at skoleslaget trenger forutsigbare rammer.
Disse medlemmer peker på det
urimelige i at fylkeskommunen som skoleeier skal fordele penger
til egne og andre eieres fagskoletilbud. Erfaringen viser at de
private fagskoletilbudene i flere tilfeller kommer dårlig ut av
denne fordelingen. Disse medlemmer forventer derfor
at regjeringen sørger for at de øvrige fagskolene fra neste studieår
sikres forutsigbare rammer ved at finansiering av fagskoletilbudet tilbakeføres
til staten.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 364 681 000
under dette kapitlet.
Komiteen viser til
at kapitlet finansierer viktige oppgaver som kvalitetssikringsorganet
NOKUT, koordineringen av opptak til høyere utdanning gjennom Samordna
Opptak (SO), utvikling og elektronisk publisering av naturinformasjon
og naturtypeinndeling gjennom Artsdatabanken og utvikling av fleksible
utdanningstilbud i UH-sektoren gjennom Norgesuniversitetet (NUV).
BIBSYS som driver UH-sektorens biblioteksystem er i hovedsak brukerfinansiert
men mottar også støtte over kapitlet. Komiteen har
merket seg at Senter for internasjonalisering av høgre utdanning
(SIU), som blant annet har oppfølging av det bilaterale samarbeidet
med Russland og Kina som arbeidsområde, har blitt evaluert. Komiteen har merket
seg at evalueringen gav SIU gode tilbakemeldinger, men at SIU-styrets
strategiske rolle og forankring samt forankringen av strategier
i sektoren bør få økt fokus.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at
regjeringen i Prop. 1 S (2011–2012) fra Kunnskapsdepartementet skriver:
«Departementet legg til grunn at NOKUT særleg vil arbeide med tilsyn
av eksisterande utdanningar i 2012». Disse medlemmer har
også merket seg at NOKUT i brev 21. november 2011 til Kunnskapsdepartementet
skriver at: «Vi må dessverre konstantere at vi har kommet i den
situasjonen vi tidligere har varslet om, nemlig at vi som nasjonalt
tilsynsorgan står uten reell mulighet til å føre tilsyn med de om
lag 5 000 utdanningstilbudene som finnes ved norske universiteter,
høyskoler og fagskoler». Disse medlemmer mener på denne
bakgrunn at regjeringens fremstilling i proposisjonen ikke gir et
riktig bilde av hvilket aktivitetsnivå NOKUT kan forvente å ha overfor etablerte
utdanningstilbud i 2012.
Disse medlemmer vil påpeke behovet
for å kontrollere og utvikle kvaliteten i den forskningsbaserte
utdanningen som finner sted i våre høyere utdanningsinstitusjoner
og behovet for systematiske evalueringer for å sikre kvaliteten. Disse
medlemmer mener at NOKUT på sikt bør settes i stand til
å gjennomføre evalueringer, både av disipliner på landsomfattende
basis og av enkeltinstitusjoner med jevnere mellomrom enn tilfellet
er i dag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor post 1 ble foreslått
styrket med 5 mill. kroner.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 363 745 000
under dette kapitlet.
Komiteen understreker
viktigheten av å styrke lærerrollen, da læreren er den viktigste
faktoren for elevenes læring.
Komiteen viser til at det blir
foreslått en rekke ulike tiltak knyttet til føreskolelærer- og lærerutdanningen
over dette kapitlet i 2012, blant annet i forbindelse med strategi
for entreprenørskap, evaluering og oppfølging av den nye grunnskolelærerutdanningen,
rettledningen av nyutdannede lærere og videreføring av midlene til
Senter for fremragende utdanning innenfor lærerutdanningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at regjeringen slik følger opp
intensjonene i St.meld. nr. 11 (2008–2009) Læreren – rollen og utdanningen,
med penger og at satsingen på lærerutdanningen videreføres.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
merker seg at regjeringen har vektlagt en rekke tiltak som til sammen
styrker kvaliteten på de nye fireårige grunnskolelærerutdanningene.
Dette gjelder blant annet stimulering av det regionale samarbeidet
om disse utdanningene, økt grunnbevilgning til grunnskolelærerutdanningene,
og følgegruppen som vurderer utviklingen i grunnskolelærerutdanningene
regionalt og nasjonalt.
Dette flertallet er kjent med
at Høgskolen i Lillehammer på oppdrag fra departementet har gjennomført
en kartlegging av masterstudier som kan knyttes til grunnskolelærerutdanningene.
Dette flertallet ber departementet
benytte kartleggingen og følgegruppens rapporter i oppfølging av
forslaget i Innst. S. nr. 185 (2008–2009) om å utrede en eventuell
overgang til femårig grunnskolelærerutdanning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at desentralisert
utdanning er et godt tilbud i mange regioner, og mener det er spesielt
viktig å opprettholde slike tilbud i områder med gjennomgående lavt
utdanningsnivå. Høgskolesenteret i Kongsvinger kan vise til gode
resultater, og har spesielt gjennom sitt tilbud innen sykepleie
vært med på å avhjelpe behovet for kvalifiserte medarbeidere innen pleie
og omsorg i regionen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der det foreslås å styrke Høgskolesenteret
i Kongsvinger med 1,5 mill. kroner for å sikre at dette tilbudet
opprettholdes med god kvalitet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener at det er på høy tid at det fastsettes
en tydelig overgangsdato for når grunnskolelærerutdanningen skal
utvides til fem år. Disse medlemmer viser i denne
forbindelse til Dokument nr. 8:36 (2007–2008) og Innst. S. nr. 215
(2007–2008). Disse medlemmer registrerer at følgegruppen
for den nye grunnskolelærerutdanningen i en rapport har fremhevet
at en «vurdering og rask avklaring på spørsmålet om femårig lærarutdanning
og eventuell modell for denne, er nødvendig». I St.meld. nr. 11
(2008–2009) fremgår det bl.a. at departementet vil «utrede overgang
til femårig masterutdanning for lærere til grunnskolen». I den tilhørende
innstillingen til meldingen, Innst. S. nr. 185 (2008–2009), skriver
flertallet bl.a. følgende:
«For å sikre at det utvikles mastergradstilbud som
utdanningsinstitusjonen har behov for og som imøtekommer faglige
krav knyttet til masternivået, viser flertallet til at departementet
vil nedsette et utvalg som blant annet skal utrede:
innhold i og organisering
av utdanningen
behovet for ulike spesialiseringer på masternivå i
bredde og fordypning - samarbeid mellom ulike lærerutdanningsinstitusjoner,
herunder utfordringer for de minste høyskolene
om og eventuelt når det er hensiktsmessig
med en full overgang til en femårig utdanning for alle lærere til
grunnskolen.»
Komiteens medlem fra Venstre etterlyser fortgang
i dette arbeidet, jf. Dokument nr. 15:843 (2010–2011).
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at regjeringen har innført en frivillig
veiledningsordning som kun enkelte nyutdannede lærere får benyttet seg
av. Disse medlemmer mener den frivillige ordningen
er altfor lite forpliktende og ambisiøs med hensyn til kompetanse
og struktur.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti ser det som avgjørende for å beholde lærere i
skolen, at de gis en best mulig start på jobbkarrieren. Det er en
meget krevende oppgave å fungere godt som lærer – en utfordring som
utvilsomt har økt. Vi må unngå det praksissjokket mange nyutdannede
lærere opplever når de møter virkeligheten i klasserommet. Dette medlem mener
regjeringen dessverre ikke i stor nok grad løser denne utfordringen.
For å styrke koblingen mellom teori og praksis kommer vi ikke utenom
strukturelle grep. Det er behov for bedre praksis, men det er også
behov for mer praksis. Dette medlem mener en obligatorisk mentorordning
i form av et introduksjonsår vil være et avgjørende bidrag til dette.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått å bevilge 75
mill. kroner til igangsetting av et obligatorisk introduksjonsår
for nye lærere.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener det er svært viktig å satse på desentraliserte utdanningstilbud og
vil peke på at Studiesenteret.no er et godt tiltak i så måte. Flertallet foreslår
derfor å øke bevilgningen til Studiesenteret.no med 0,7 mill. kroner,
i tråd med disse partiers forslag i finansinnstillingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Studiesenteret.no
skaper 1 500 studenter pr. år, har 100 kommuner som eiere og medlemmer,
og har 55 aktive studiesentra og campus som arbeider svært effektivt
og samtidig leverer gode læringshverdager til mennesker i distriktene.
I 2010 hadde Studiesenteret.no en omsetning på 10 mill. kroner,
der kommunene bidro med ca. 5 mill. kroner i medlemskontingent og
Stortinget bidro med 2 mill. kroner. Det er fem årsverk som samordner hele
nettverket, og både brukerundersøkelser og faktiske resultater viser
høy gjennomstrømning, gode karakterer, og høy tilfredshet blant
studentene.
Disse medlemmer mener at en satsing
på Studiesenteret.no vil være en viktig og treffsikker måte å møte
denne utfordringen på. Hovedstrategien vil fremdeles være å styrke
den eksisterende strukturen/organiseringen ved høyskoler og universitet. Disse
medlemmer mener det er viktig å ta i bruk ny teknologi for
å jobbe innovativt i nettverk ved bruk av moderne teknologier, og
at dette vil åpne for at mange flere mennesker i Norge kan ta utdanning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at en økt statlig medvirkning raskt vil gi en proporsjonal økning
i antall studenter. Med nettverket legges det en mer finmasket,
nasjonal struktur for høyskoleutdanning og livslang læring. Studiesenteret.no
er av stor betydning for dem som ønsker å ta høyere utdanning gjennom
nettstudier. I rapporten «Tilbud og etterspørsel etter høyere utdannet
arbeidskraft fram mot 2020» framkommer det at studentstrømmen vil
kreve opp mot 20 000 nye studieplasser innen 2020.
Disse medlemmer vil derfor styrke
dette arbeidet og registrerer at bevilgningen til Studiesenteret.no
i forslaget fra regjeringen er redusert med 0,3 mill. kroner. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett,
der kap. 254 post 71 er styrket med 2 mill. kroner til nettverket
Studiesenteret.no.
Komiteen mener det
er riktig å prioritere entreprenørskap i utdanningen. Dette blir
gjort gjennom midlene som går til «Handlingsplan for entreprenørskap
i utdanningen – fra grunnskole til høyere utdanning 2009–2014».
En slik prioritering har betydning for å utvikle en kunnskapsrik
og kompetent arbeidsstyrke. For å sikre vår fremtidige innovasjonsevne
og verdiskaping trenger vi nytenkning i etablerte og nye virksomheter.
Komiteen viser til at det er
bred enighet om at entreprenørskap i opplæring og utdanning skal være
et satsningsområde i norsk skole. Komiteen viser
til at regjeringen Bondevik I i 1997 la frem en strategiplan hvor
entreprenørskap og etableringsperspektivet skulle være en integrert del
av opplæringen. Komiteen mener entreprenørskap skal
være et redskap for en mer åpen og nyskapende skole der elevene
utvikler kreativitet og pågangsmot. Det handler like mye om en tenkemåte
som et tiltak eller en metode. «Oppdragelse» til entreprenørskap
krever engasjement, ikke bare fra skolens side, men også fra foreldre,
nærings- og arbeidsliv, offentlige etater og fra frivillige organisasjoner. Komiteen mener
det er viktig at skolene benytter seg av de potensielle samarbeidspartenes
innsikt og kompetanse for å bedre kunne styrke de unges deltagelse
i utvikling av både skolen og lokalmiljøet. Da er det også viktig
at lærerutdanningen vektlegger entreprenørskap og forbereder studentene
på dette.
Komiteen har merket
seg at det både starter og fullfører flere kvinner enn menn på bachelor-
og masterutdanningene, samt at noen flere kvinner enn menn også
tar ph.d., mens det fortsatt er overvekt av menn i nye post.doc.-stillinger
og stillingskategorier på høyere nivå i den akademiske karrierestigen. Komiteen mener
at mye av forklaringen på dette ligger i at karrieren i akademia
er preget av midlertidighet og usikkerhet, noe som nok påvirker
kvinner til å ta andre og sikrere yrkesvalg enn menn. Komiteen mener
at kampen mot midlertidighet også må sees i et likestillingsperspektiv,
og legger vekt på at det arbeidet institusjonene sammen med nasjonale
myndigheter gjør for å redusere bruken av midlertidighet, følges
opp.
Komiteen er tilfreds med at det
settes av midler til tiltak for å øke andelen kvinner i forskningen, fordi
likestilling i akademia ikke kommer av seg selv.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 11 146 787 000
under dette kapitlet (eksklusiv overslagsbevilgningen for økte lån
under post 90, som behandles av finanskomiteen).
Regjeringen mener det er viktig å opprettholde kjøpekraften
i støtten til elever, studenter og lærlinger, og har regulert satsene
i støtteordningene for utdanning i takt med prisstigningen hvert
år. Basisstøtten for undervisningsåret 2012–2013 vil være 92 500
kroner.
I proposisjonen foreslås flere mindre justeringer av
utdanningsstøtten, bl.a. i ordningen med å omgjøre utdanningslån
til stipend. Hensikten er å bidra til at regelverket blir mer smidig.
Med sikte på økt internasjonalisering av utdanning foreslår departementet
bl.a. en ny ordning med støtte til språkopplæring for studenter
i enkelte land og å utvide antallet elevgrupper på videregående
nivå som kan få utdanningsstøtte til utvekslingsopphold i utlandet.
Komiteen er glad for
at moderniseringsarbeidet som er gjort i Statens lånekasse for utdanning
så langt ser ut til å innfri forventningene og gi bedre og raskere
saksbehandling for kundene. De mål Lånekassen satte seg for gjennomføring av
saksbehandlingen er i stor grad oppnådd, og disse resultatene vil
etter all sannsynlighet bli bedret ytterligere i løpet av 2011 og
framover. Fullføringen av moderniseringsprogrammet ser igjen ut
til å ta lenger tid enn planlagt, og komiteen peker
på de ulemper dette kan føre til for brukerne. Komiteen peker
også på viktigheten av å sørge for at det legges til rette for bruk
av stadig nye digitale enheter. Komiteen har forståelse
for at det i dette arbeidet er nødvendig å inngå avtaler som forplikter
utover det bevilgede beløp for 2012.
Komiteen viser til Lånekassens
stadig økende antall kunder som et resultat av økningen i antall elever
og studenter. Lånekassen har nå ca. 898 000 kunder. Av disse er
ca. 547 600 i tilbakebetalingsfasen. I undervisningsåret 2010–2011
var det ca. 461 000 elever, lærlinger og studenter, og av disse
fikk ca. 370 000 støtte fra Lånekassen.
Komiteen minner om Lånekassens
viktige oppgave med å medvirke til at hver enkelt står fritt i valg
av utdanning uavhengig av geografiske forhold, alder, kjønn, funksjonsevne
eller økonomisk og sosial bakgrunn.
Komiteen peker i tråd med dette
på viktigheten av å etablere forutsigbare ordninger som sikrer at kjøpekraften
opprettholdes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre minner om at forutsigbarhet
er viktig for de som mottar studiefinansiering. Det bør derfor opprettes
permanente ordninger for justering av studiefinansieringen som sikrer
en årlig utvikling i tråd med utviklingen av lønns- og kostnadsnivået
i samfunnet for øvrig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre vil påpeke viktigheten av at studiefinansieringsordningen
er mest mulig uavhengig av størrelsen på statstilskuddet til den
enkelte utdanningsinstitusjon. Større statstilskudd reduserer behovet
for studieavgift, og dette kan ha konsekvenser for rekrutteringen.
Alle de godkjente institusjonene, private eller offentlige, bør
ha de samme mulighetene til å rekruttere studenter og dermed samme
mulighet for å utvikle seg og ta posisjon både nasjonalt og internasjonalt. Disse
medlemmer viser til gjeldende ordning for konvertering av
studielån til stipend der 40 prosent av studielånet konverteres
til stipend ved fullført utdanning. Studenter som må betale studieavgift får
lån til å dekke dette, men denne delen av lånet er ikke med i beregningen
av stipendet. Dette resulterer i at disse studentene sitter igjen
med en større lånebelastning etter endt utdanning. Disse
medlemmer mener dette er urimelig og bør ryddes opp i.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere endringer
i studiestøttesystemet for studenter ved private institusjoner slik
at en større del av tilleggslånet til studieavgifter kan gjøres
om til stipend dersom eksamen er bestått innen normert tid.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at alle de tre rød-grønne partiene både i 2005 og i 2009
gikk til valg på å øke studiestøtten fra 10 til 11 måneder, altså
med 10 pst. utover pris- og lønnsvekst, men heller ikke denne gangen
foreslår disse partiene en bedring i studentenes kjøpekraft. Det
er etter disse medlemmers oppfatning en gåte hvordan
regjeringspartiene har forhandlet bort noe alle var enige om. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett
hvor posten ble foreslått økt med 52,1 mill. kroner for å gi en
kjøpekraftutvikling på 1,8 pst.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre mener det er urimelig at studentene får siste
utbetaling i mai, all den tid eksamen i stor grad er i juni. Dette
gir mange en vanskelig økonomisk situasjon i denne perioden. Disse
medlemmer viser til at nær sagt alle partier på Stortinget
har gått inn for å utvide støtten til 11 måneder.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en egen sak om å utvide studiestøtten til 11 måneder fra og
med høsten 2012.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre merker seg at regjeringen, til tross for lovnader
fra samtlige rød-grønne partier i valgkampen 2009, heller ikke denne
gang foreslår å innføre 11 måneders studiestøtte for studenter.
Dette punktet, som både Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet har programfestet, er heller ikke en del av Soria
Moria II. Det er etter disse medlemmers mening en
gåte hvordan regjeringspartiene har forhandlet bort et punkt i regjeringserklæringen
som de samme partiene har programfestet.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett for 2012 hvor det foreslås
å innfase 11 måneders studiestøtte for studenter.
Dette medlem mener at studiestøtten
for 2012–2013 må indeksreguleres med utgangspunkt i støttenivået
i 2005, og foreslår å bevilge 50,3 mill. kroner til dette formål.
Dersom basisstøtten prisjusteres for studieåret 2005–2006 og alle
påfølgende år, vil dette innebære en økning av basisstøtten i 2012
med om lag 1 700 kroner i året i forhold til nivået i foreslått
budsjett. Dette medlem viser til Venstres alternative
statsbudsjett for 2012 hvor det foreslås å bevilge 52,1 mill. kroner
til dette formål.
Dette medlem viser til ordningen
med ikke-behovsprøvd læremiddelstipend. Dette medlem er
enig i intensjonen om gratis læremidler i den videregående skolen,
men mener at den eksisterende ordningen ikke er god nok, og i praksis
er blitt en byråkratisk utlånsordning som er ressurskrevende for
administrasjonen og upraktisk for elevene. Dette medlem går
derfor imot de foreslåtte bevilgningene til gratis læremidler, og
viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2012 hvor det heller
foreslås å innføre behovsprøvd stipend for læremidler i videregående
skole. Maksimalt stipend økes til 600 kroner pr. måned. Dette er
et mer målrettet tiltak som vil hjelpe dem som trenger det mest.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialististisk Venstreparti og Senterpartiet,
ber departementet om å åpne for utdanningsstøtte til det første
året i bachelorutdanningen i BRIK-landene (Brasil, Russland, India
og Kina), ved utdanningsinstitusjoner av høy kvalitet. Kvalitetskriteriene
bør være plassering på internasjonalt anerkjente rankinglister.
Samtidig foreslår flertallet at departementets forslag om
ettårig språkstøtte til BRIK-landene begrenses til å gjelde kun
Russland og Kina. Flertallet foreslår å bevilge 520 000
kroner til støtte til første året i BA-utdanningen i BRIK-landene
og 680 000 kroner til språkstøtte i Kina og Russland, samlet 1,2
mill. kroner. Dette vil erstatte de 1,2 mill. kronene departementet
har foreslått til språkstøtte til alle BRIK-landene.
Flertallet foreslår kap. 2410
postene 50, 71 og 72 og kap. 5617 post 80 justert i samsvar med dette,
jf. oversikten under punkt 6.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil
minne om Stortingets målsetting om flere utenlandsstudenter. Statsråd Trond
Giske har også påpekt behovet for å få flere studenter til å ta
utdanning i Kina, og statsråd Tora Aasland har gjentatte ganger
pekt på økt antall utenlandsstudenter som en del av løsningen i
forhold til det økende behovet for studieplasser som de nye, store
ungdomskullene utløser. Det er positivt at det i budsjettet er lagt inn
midler til finansiering av 1-årige språkstudier i noen land, men disse
medlemmer vil minne om at første år (Freshmanyear) ved studier
i USA og ikke-vestlige land fortsatt ikke er finansiert. Finansiering
av dette vil etter disse medlemmers mening kunne
utløse langt større andel studenter som velger studier i utlandet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at dagens vekstøkonomier i stor grad ligger utenfor den tradisjonelle
vesteuropeiske kultursfære og at det særlig i land som Brasil, Russland,
India og spesielt Kina (BRIK-landene) og noen av de afrikanske landene,
særlig Sør-Afrika, er høy årlig økonomisk vekst over tid. Disse
medlemmer mener det er viktig for en svært eksportrettet
økonomi som den norske at vi har både språklig, faglig og kulturell kompetanse
som setter norsk næringsliv og forvaltning i posisjon til å delta
i den veksten ikke-europeiske land nå opplever. Disse medlemmer er
kjent med at de yngste studentene ofte er de mest mobile, og at
det å ha tatt en bachelorgrad i et annet land signifikant øker mulighetene for
at studenten senere reiser ut for å ta hele eller deler av sin masterutdanning
eller ph.d.-utdanning i utlandet. Allikevel innvilges ikke norske studenter
støtte til 1. året av en bachelorgrad i disse landene. Disse
medlemmer har merket seg at i fagproposisjonene fra Fiskeridepartementet,
Næringsdepartementet og Kunnskapsdepartementet er samarbeidet omtalt
slik: Russland nevnt 89 ganger, Kina nevnt 57 ganger og Brasil 43
ganger. Disse medlemmer tolker dette som om regjeringen
vil skape inntrykk av at de tar disse relasjonene på alvor, men
finner det noe underlig at det ikke legges til rette for at studenter
kan ta hele bachelorgrader i disse landene. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiet budsjett hvor det ble foreslått å styrke
kap. 2410 med 11,7 mill. kroner slik at det kan innvilges støtte
til førsteåret på bachelorstudier også i land med 4-årig bachelor,
for eksempel BRIK-landene, Sør-Afrika og USA.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der det bevilges 11,7 mill. kroner
til dette.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det ble foreslått å bevilge 11,6 mill. kroner til støtte til
1. års høyere utdanning i ikke-vestlige land, samt støtte til Freshman-året
i USA.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett for 2012 hvor det på denne
bakgrunn foreslås å samlet bevilge 11,7 mill. kroner for å gjeninnføre
støtte til Freshman-året i USA og reell mulighet til første års
utdannelse i ikke-vestlige land.
Når det gjelder kapitler og poster som ikke
er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader
og slutter seg til regjeringens forslag.
Under programkategori 8.15 Samfunns- og frivillighetsformål
behandles bare kap. 310 i denne innstillingen. Kapitlet gjelder
tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke. Øvrige kapitler
behandles av familie- og kulturkomiteen. Kirkesakene sorterer under
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, se punkt 4.2
nedenfor.
Departementet foreslår en bevilgning på 213 156 000
kroner under dette kapitlet. Tilskuddet til trossamfunn og livssynssamfunn
er en lovhjemlet overslagsbevilgning, beregnet ut fra medlemstall.
Tilskuddet til private kirkebygg foreslås avviklet.
Komiteen støtter regjeringens
målsetting om å føre en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk og
fremme dialog og samarbeid mellom tros- og livssynssamfunnene både
lokalt og nasjonalt. Komiteen viser til at post 70
er en overslagsbevilgning som skal dekke utgifter til den rettighetsbaserte
tilskuddsordningen til tros- og livssynssamfunn. Satsen for det
statlige tilskuddet beregnes på grunnlag av de årlig budsjetterte utgiftene
til Den norske kirke. Under post 76 utbetales det skjønnsmessig
beregnet tilskudd til tre ulike råd for tros- og livssyn. Den norske kirke
deltar i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn og Norges
Kristne Råd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
i tilskuddet for 2012 til tros- og livssynssamfunn legge inn nok
midler til at samfunnene kan finansiere egne paraplyorganisasjoner,
slik at dette ikke lenger er en post på statsbudsjettet. Disse
medlemmer mener at finansiering av Brønnøysundregistrenes
system for kontroll av fødselsnummer og dobbeltmedlemskap ivaretas
av denne posten. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der post 70 ble hevet med kr 5 540 000.
Disse medlemmer mener støtte
til paraplyorganisasjoner som Islamsk råd, Norges Kristne Råd og
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn ikke bør bevilges over
statsbudsjettet. Disse medlemmer mener menighetene
selv bør ta ansvar for å finansiere slike paraplyorganisasjoner,
og vil derfor fjerne post 76 for tilskudd til råd for tro og livssyn. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett der
denne bevilgningen uavkortet er overført til post 70 Tilskudd til
tros- og livssynssamfunn.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett,
hvor det foreslås å bevilge 0,6 mill. kroner til flerkulturelt kirkelig
nettverk i regi av Norges Kristne Råd.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Prop. 1 S (2011–2012) fra Kulturdepartementet hvor tilskuddsordningen
til private kirkebygg er foreslått avviklet. Flertallet viser
til at formålet med bevilgningen er å gi trossamfunn utenfor Den
norske kirke og private stiftelser og frivillige organisasjoner
innenfor Den norske kirke anledning til å kjøpe eller bygge kirkebygg
med lavere egenfinansiering. Flertallet ønsker å opprettholde
ordningen, og viser til at disse partier i finansinnstillingen har
gått inn for å bevilge 9 mill. kroner til dette formålet, jf. Innst.
2 S (2010–2011).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen
foreslo å fjerne tilskuddsordningen til kirkebygg for trossamfunn
utenfor den norske kirke. Disse medlemmer mener det
er bra at stortingsflertallet snudde i denne saken og i finansinnstillingen støttet
opprettholdelse av tilskuddet med 9 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
formålet med bevilgningen er å gi trossamfunn utenfor Den norske
kirke og private stiftelser og frivillige organisasjoner innenfor
Den norske kirke anledning til å kjøpe eller bygge kirkebygg med
lavere egenfinansiering. Det blir gitt tilskudd pr. kvadratmeter
til nybygg, kjøp av lokaler eller utvidelse av lokaler. Tilskuddet
er på 825 kroner pr. kvadratmeter. Disse medlemmer viser
til at byggekostnadene for det enkelte bygg har vært gjenstand for
stor økning de senere årene. Disse medlemmer kan
ikke se at dette er tatt høyde for i de senere års bevilgning, og
mener det er behov for å vurdere om tilskuddet er tilstrekkelig.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett, vurdere nærmere om tilskuddet pr. kvadratmeter
til private kirkebygg i tilstrekkelig grad tar høyde for økningen
i byggekostnader de senere år.»
Den offentlige finansieringen av Den norske kirke
er delt mellom staten og kommunene. Kommunene har det finansielle
ansvaret for drift og vedlikehold av kirker, kirkegårder og andre lokalkirkelige
utgifter. Programkategorien 01.90 omfatter de statlige bevilgningene
til Den norske kirke. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom
Den norske kirke hører inn under Kulturdepartementet.
Rentekompensasjons-ordningen for kirkebygg sorterer
under Kommunal- og regionaldepartementet (kap. 582 post 61).
Programkategorien 01.90 omfatter driftsutgiftene
til de regionale og sentralkirkelige organer (Kirkerådet, Kirkemøtet,
biskopene og bispedømmerådene), prestetjenesten og Det praktisk-teologiske
seminar. Videre hører tilskudd til kirkelig virksomhet, bl.a. til
kirkens trosopplæring, Sjømannskirken og døvemenighetene til her,
samt utgifter til det bygningsmessige vedlikeholdet av Nidaros domkirke
og Erkebispegården og utgifter til krigsgravtjenesten. Departementet
forvalter det kirkelige lovverket, kirkeloven og gravferdsloven,
og har etatsansvaret for bl.a. Opplysningsvesenets fond.
Regjeringen redegjør i proposisjonen for utfordringer
og utviklingstrekk i kirkeordningen og kirkens reform- og fornyelsesarbeid.
Med kirkeforliket 10. april 2008 ble det lagt til rette for at det
i løpet av 2012 kan gjennomføres en forfatningsreform som endrer
det konstitusjonelle forholdet mellom staten og Den norske kirke.
Det framgår av forliket at vesentlige elementer i dagens ordning
skal videreføres. Den norske kirkes ordning skal fortsatt reguleres
i en egen kirkelov, og kirken skal fortsatt ha en offentlig finansiering.
Kirkelige instanser identifiserer nå utfordringene og trekker opp
målene for det videre arbeidet. Kirkerådet har igangsatt et arbeid
med å utrede forslag til en ny helhetlig kirkeordning, med sikte
på behandling i kirkelige organer i løpet av 2012–2013.
Regjeringen viser til at kirkevalgene i 2009
og 2011 er gjennomført med bakgrunn i kirkeforliket og de forutsetninger
som demokratireformen trekker opp. Den faglige sluttevalueringen av
demokratireformen er forutsatt ferdigstilt rundt årsskiftet 2011/2012.
Regjeringen mener framdriften i oppfølgingen av kirkeforliket er som
forutsatt.
Dersom Stortinget vedtar foreliggende forslag
til grunnlovsendringer, vil endringene tre i kraft straks. Dette
innebærer at konsekvensene i øvrig lovverk må tre i kraft på tilnærmet
samme tidspunkt. Regjeringen tar sikte på, foruten en gjennomgang
av demokratireformen, å legge fram forslag til nødvendige lovendringer
våren 2012.
Når det gjelder oppfølging av vedtatt gravferdslov,
jf. Innst. 393 L (2010–2011), opplyser departementet at spørsmålet
om et utvalg til å utrede endringer i systemet for avgifter og brukerbetaling
ved gravferd er til vurdering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett kap. 582 post 61, der
rammen til rentefrie lån til kirkebygg ble økt med 1 mrd. kroner.
Departementet foreslår en bevilgning på 643 250 000
kroner under dette kapitlet.
Komiteen viser til
at det er Kirkemøtets oppgave å foreta prioriteringer av de ulike
satsingområder i kirken. Bevilgningene under kapitlet skal understøtte
Kirkemøtets mål for Den norske kirke som en bekjennende, misjonerende, tjenende
og åpen folkekirke. Komiteen har merket seg at Kirkemøtet
har vedtatt følgende satsingsområder for Den norske kirke i perioden 2009–2014:
Fornyelse av kirkens gudstjenesteliv, videreføring og utvikling
av trosopplæringsreformen, styrke menighetenes diakonale omsorgstjeneste,
videreutvikling og styrking av rollen som kulturformidler og utvikling
av samisk kirkeliv i pakt med samiske tradisjoner og samisk selvforståelse. Komiteen er
enig med departementet i at Den norske kirke skal være en landsdekkende,
lokalt forankret kirke, som inviterer mennesker i alle aldre og
livssituasjoner til tro og fellesskap. Kirken bidrar til å styrke
lokalsamfunn, målbære menneskeverdet og utfordre til solidaritet.
Komiteen registrerer
at Sjømannskirken ved sin tilstedeværelse i mer enn 80 land og på
alle kontinenter ved siden av sin ordinære sjømannskirkedrift representerer
en viktig trygghetsfaktor for både turister og nordmenn bosatt i
utlandet. Komiteen vil understreke betydningen av
dette arbeidet. Komiteen har merket seg at det diakonale
behovet ved flere stasjoner er økende. Sjømannskirken registrerer
en særlig økning i sosialsaker der barn er involvert.
Komiteen viser til at Sjømannskirken
i budsjettforslaget får kompensert for pris- og lønnsutviklingen
med bevilgning på 2,1 mill. kroner. Dette er i tråd med tidligere
vedtak i Stortinget om at støtten til Sjømannskirken skal dekke
personalkostnadene.
Komiteen viser til Innst. 12
S (2010–2011) hvor en samlet komité uttaler:
«Komiteen registrerer samtidig at Sjømannskirken
har fått økte personalkostnader ut over ordinær prisutvikling knyttet
til endringer i skatte- og pensjonsforhold for arbeidstakere i utlandet.
Komiteen ber på denne bakgrunn regjeringen vurdere en full dekning
av merkostnadene.
Komiteen registrerer at det er
et gap mellom antall årsverk i utearbeidet til Sjømannskirken og
det antall som ligger til grunn for tilskuddet over statsbudsjettet.
Komiteen har merket seg at Sjømannskirken for 2011
etter mange års vekst nå må redusere totalbudsjettet og nedbemanne
utearbeidet. Komiteen ber regjeringen vurdere å øke antallet stillinger
i tråd med Sjømannskirkens økende behov.»
Komiteen har merket seg at det
i budsjettforslaget for 2012 ikke er vurdert en full dekning av
merkostnadene knyttet til endringer i skatte- og pensjonsforhold
for arbeidstakere i utlandet eller en økning i antall stillinger
i tråd med Sjømannskirkens økende behov.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser videre til Sjømannskirkens arbeid med barn som har norsk mor
eller far i Thailand. Flertallet går inn for å bevilge
0,5 mill. kroner til arbeidet, i tråd med disse partiers forslag
i finansinnstillingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at
Sjømannskirken fortsatt ønsker en finansieringsordning basert på at
staten dekker personalkostnadene og at organisasjonen dekker øvrige
driftskostnader. Disse medlemmer mener regjeringen
de nærmeste årene må redusere gapet mellom antall årsverk i utearbeidet
til Sjømannskirken og det antall som ligger til grunn for tilskudd
over statsbudsjettet slik at tilbudet til nordmenn i utlandet ikke
svekkes vesentlig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at arbeidsoppgavene til Sjømannskirken er økende og at dette
ikke står i forhold til antall årsverk som er nødvendig for å opprettholde
en god og nødvendig tjeneste.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der det på post 71 ble foreslått en økning
på 6 mill. kroner for å styrke Sjømannskirken.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det ble foreslått
å øke bevilgningen til Sjømannskirken med 12 mill. kroner for å
øke antall årsverk det gis støtte for.
Komiteen vil understreke
det viktige arbeidet som utføres av Kirkens ressurssenter mot vold og
seksuelle overgrep. Ressurssenteret gjør et faglig godt arbeid som
det er behov for. Virksomheten har en forståelse for og tverrfaglig kompetanse
knyttet til hvordan religiøsitet, teologi og det kristne miljøet
har spesielle utfordringer når overgrep og krenkelser skjer.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det ble foreslått å øke bevilgningen til Kirkens ressurssenter
mot vold og overgrep med 2 mill. kroner.
Komiteen har merket
seg at departementet fra 2006 har kuttet 86 mill. kroner på denne
posten. Målsettingen med tilskuddet har vært å styrke det økonomiske
grunnlaget for kirkens lokale virksomhet utover det som følger av
kommunenes utgiftsforpliktelser etter kirkeloven. Komiteen viser
videre til at det i forståelse med
Kirkerådet og Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon
(KA) de senere år har vært avsatt midler til sentrale tiltak som
kan gi utgiftsbesparelser, effektiviseringsgevinster eller lettelser
for den lokale kirkeforvaltningen.
Komiteen har merket seg Riksrevisjonens
undersøking av vedlikehald og sikring av kyrkjebygg (Dokument 3:10
(2010–2011)) samt rapporten «Kirkekontroll 2009–2010» fra KA om
tilstand og sikring av kirkebygg. Rapportene viser at vedlikeholdstilstanden
for kirkebyggene i Norge er bedret de senere år, men også at et stort
antall kirker er preget av manglende vedlikehold og sikring. 586
kirker er vurdert å ha utilfredsstillende tilstand. 60 pst. av disse,
til sammen 354 kirker, er fredet eller vurderes å ha særlig verneverdi. Komiteen vil
advare mot at manglende sikring kan føre til at uerstattelige kulturverdier
går tapt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det
er for dårlig brann- og innbruddssikring i flertallet av kirkebyggene. Disse
medlemmer er særlig bekymret for dårlig sikring av fredete
og verneverdige kirker. Mange av disse har også inventar med store
kulturminneverdier. Kommunene har det grunnleggende økonomiske ansvaret
for drift og vedlikehold av kirker.
Ut fra statens ansvar for kulturminner med nasjonale
verdier ser disse medlemmer det likevel som nødvendig
med statlige bidrag for et nasjonalt løft i sikringsarbeidet av
fredete og verneverdige kirker.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett for 2012 legge fram en helhetlig plan
for statlige tiltak for brann- og innbruddssikring av fredete og
verneverdige kirker. Planen bør beskrive de største utfordringene på
feltet, gjennomgå gjeldende lov- og regelverk, og inneholde forslag
om hensiktsmessige statlige tiltak.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det er et stort behov for å styrke det økonomiske grunnlaget
for kirkens lokale virksomhet. Særlig gjelder dette brannsikring
og vedlikehold av kirkene.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett, der dette ivaretas ved at kap. 1590 post 72
styrkes med 30 mill. kroner.
Disse medlemmer viser videre
til rapporten «Kirkekontroll 2009–2010» fra Kirkelig arbeidsgiver-
og interesseorganisasjon (KA) om tilstand og sikring av kirkebygg.
Rapporten peker på at fellesrådenes innsats for å bedre vedlikeholdet
av kirkebyggene har økt betydelig de siste årene. Ifølge rapporten
har rentekompensasjonsordningen vært et viktig bidrag for økte kommunale
bevilgninger til vedlikehold av kirkebygg.
Disse medlemmer viser til at
rapporten fra KA påpeker at det er for dårlig brann- og innbruddssikring
i flertallet av kirkebyggene. Disse medlemmer er
særlig bekymret for dårlig sikring av fredete og verneverdige kirker.
Mange av disse har også inventar med store kulturminneverdier. Kommunene
har det grunnleggende økonomiske ansvaret for drift og vedlikehold
av kirker. Ut fra statens ansvar for kulturminner med nasjonale
verdier ser disse medlemmer det likevel som nødvendig
med statlige bidrag for et nasjonalt løft i sikringsarbeidet av
fredete og verneverdige kirker.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett der kap. 1590 ny post 78 styrkes med 120
mill. kroner til oppgradering og brannsikring av kirkebygg.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at både Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA)
og Riksrevisjonen rapporterer om alarmerende tilstander knyttet
kirkebyggene rundt om i landet. Det pekes på at fellesrådenes innsats
for å bedre vedlikeholdet på kirkebyggene har økt betydelig de siste
årene. Rentekompensasjonsordningen har vært et viktig bidrag for
økte kommunale bevilgninger til vedlikehold av kirkebygg.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det er behov for sterkere grep for å sette
i stand kirkene, og i Kristelig Folkepartis alternative budsjett
ble derfor rammen for rentefrie lån økt med 500 mill. kroner, samt
17,5 mill. kroner bevilget til sentrale tiltak for kirkebygg.
Komiteen mener at
i et stadig mer flerkulturelt samfunn vil dialog og fruktbar sameksistens
på tvers av kulturelle og religiøse forskjeller være nært knyttet
til den enkeltes kunnskap om egen tro og religiøse identitet. Komiteen mener Trosopplæringsreformen
i Den norske kirke er et viktig bidrag til dette. Komiteen viser
til at opplæringen skal legge til rette for at alle som er døpt,
får kunnskap om, erfaring med og forståelse av hva dåpen og troen
innebærer. Trosopplæringen i kirken, på samme måte som tros- og
livssynsopplæringen i andre tros- og livssynssamfunn, skal stimulere
til identitetsbygging og forståelse av egen kultur og tradisjon. Kjennskap
og trygghet i forhold til eget livssyn er en viktig forutsetning
for toleranse og respekt for andres tro og livssyn.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det i St.meld. nr. 7 (2002–2003) Trusopplæring i ei ny
tid, jf. Innst. S. nr. 200 (2002–2003), ble lagt til grunn en budsjettmessig
opptrapping til rundt 250 mill. kroner for gjennomføring av reformen. Tidsperspektiv
og opptrappingsplan for reformen ble anslått til 5–10 år. I meldingen
ble det understreket at opptrappingsplanen må vurderes hvert år
i lys av den aktuelle budsjettsituasjonen. Flertallet har
merket seg at departementet i lys av dette ikke anser det som mulig
å si noe om framdriften for den budsjettmessige opptrappingen av
reformen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener trosopplæringen
er en forutsetning for å opprettholde en bred og engasjert folkekirke. Disse
medlemmer støtter at reformen må gjøres landsdekkende. Disse
medlemmer viser til at Stortinget har fastsatt at Trosopplæringsreformen
skal være et 5-årig prosjekt løpende fra 1. januar 2004 og i fem
år, og at reformen så skulle trappes opp de neste fem årene. I St.meld.
nr. 7 (2002–2003) ble det anført et budsjettmål på 250 mill. kroner
til reformen i 2003-kroner. Disse medlemmer har merket seg
at departementet i proposisjonen nå bryter denne opptrappingsplanen:
«Det er etter dette ikke mulig å si noe om fremdriften
i den videre budsjettmessige opptrappingen eller når reformen regnes
som fullfinansiert.»
Disse medlemmer har siden 2006
vært kritisk til at opptrappingsplanen for bevilgningene til trosopplæring
i Den norske kirke ikke følges opp. Disse medlemmer er
negative til at regjeringen nå foreslår å skyve opptrappingsplanen
for Trosopplæringsreformen ut i det uvisse. Dermed må veldig mange
menigheter leve i uvisshet på ubestemt tid for når de vil få trosopplæringsmidler.
Stortinget har fastsatt at Trosopplæringsreformen skal være et 5-årig prosjekt
løpende fra 1. januar 2004, og at reformen så skulle trappes opp
de neste fem årene til 250 mill. kroner i 2003-kroner. Regjeringen bryter
nå med dette vedtaket.
Disse medlemmer viser til at
budsjettforslaget med en økning på 6 mill. kroner ikke engang dekker
lønns- og prisveksten. Budsjettforslaget er derfor en reell reduksjon
av rammen for trosopplæringsreformen. Reformen har vært en viktig
fornyelse av folkekirken som har gitt gode tilbud til bredden av
folkekirkens medlemmer. Med god grunn har reformen vært vurdert
som den viktigste fornyelsen av folkekirken. Disse medlemmer viser
til at mange menigheter allerede har ventet mange år uten å ha fått
midler til en fornyet trosopplæring, og at budsjettforslaget innebærer
at det ikke er rom for økning av antall menigheter som får midler
til en fornyet trosopplæring i 2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at reform av trosopplæringen i Den norske kirke ble igangsatt
fra 2004 med bakgrunn i Innst. S. nr. 200 (2002–2003) og St.meld.
nr. 7 (2002–2003) Trusopplæring i ei ny tid. Disse medlemmer vil
minne om at endringer i grunnskoleloven når det gjelder dåpsopplæring
og endringer i kristendomsfaget i skolen, gjør at skolen ikke lenger
har ansvar for dåpsopplæring, og at Den norske kirke, som statskirke
i Norge, har fått et forsterket ansvar for dåpsopplæring. Dette
ansvaret har ikke kirken ressurser til å følge opp.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der kap. 1590 post 75 foreslås økt med 30 mill.
kroner slik at flere prostier kan få ta del i opplæringen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der det er foreslått å øke bevilgningen
med 6 mill. kroner for å dekke kostnadsveksten ved eksisterende
satsing.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor det ble foreslått å øke bevilgningen med 40 mill. kroner for
å nå den fastsatte målsettingen innen 2013.
Komiteen viser til
at målsettingen med tilskuddet er å styrke den kirkelige og musikalske
virksomheten ved Nidaros domkirke. Statstilskuddet har bakgrunn
i Nidarosdomens karakter av nasjonalhelligdom. Komiteen har
merket seg at posten er foreslått videreført på samme nivå som i
2003.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at både Nidarosdomen
og Oslo domkirke har en spesiell posisjon. Nidarosdomen er en nasjonalhelligdom. Disse
medlemmer mener derfor det er viktig å styrke den kirkelige
og musikalske aktiviteten ved Nidaros domkirke.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der tilskuddet
på post 73 til Nidaros domkirke ble øket med 1 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det ble foreslått å øke bevilgningen til Nidaros domkirke med
2 mill. kroner.
Komiteen viser til
at målsettingen med tilskuddet under posten er å styrke den kirkelige
og musikalske virksomheten ved Oslo domkirke. Statstilskuddet har
bakgrunn i at Oslo domkirke har enkelte riksdekkende oppgaver. Komiteen har
merket seg at posten er foreslått videreført på samme nivå som i
2003.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Oslo domkirke har hatt en spesiell rolle blant annet
etter hendelsene 22. juli 2011. Flertallet vil på denne
bakgrunn styrke bevilgningen til Oslo domkirke med 1 mill. kroner
utover regjeringens budsjettforslag, i tråd med disse partiers forslag i
finansinnstillingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Oslo domkirke
har viktige nasjonale oppgaver, og mener derfor det er viktig å
styrke den kirkelige og musikalske aktiviteten ved Oslo domkirke.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til partiets alternative budsjett, der tilskuddet til Oslo domkirke
på post 74 ble økt med 2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra
Høyre mener budsjettposten til Oslo domkirke må styrkes
og viser til Høyres alternative budsjett hvor kap. 1590 post 74
er styrket med 1 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det ble foreslått å øke bevilgningen til Oslo domkirke med 2
mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at lokale menigheter står overfor store utfordringer knyttet
til stat/kirke-reformen, og viser videre til at gravferdsforvaltningen
har behov for økt kompetanse i møte med det økende livssynsmangfoldet. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett
der det ble foreslått å øke kap. 1590 post 76 med 1 mill. kroner
for å styrke gravferdsforvaltningens kompetanse.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett,
der det ble foreslått å øke bevilgningen til lokal omstilling i
forbindelse med stat/kirke-forliket og styrking av gravferdsforvaltningens kompetanse
over post 76 med 2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det
over noen år har blitt utviklet en mer bevisst politikk om styrking
av pilegrimstradisjonene i landet vårt. Utviklingen har imidlertid
ikke vært så god som den kunne og burde vært. Det er et stort potensial
som ikke blir tatt ut på grunn av for liten satsing. Disse medlemmer mener
en sterkere satsing på pilegrimstradisjonen er viktig for å synliggjøre
den kristne arvens betydning i landet vårt og Europa for øvrig,
samtidig som det kan gi betydelig merverdi på andre områder. Disse
medlemmer viser til at pilegrimssatsningen kan gi inspirasjon
og optimisme til å utvikle lokal natur- og kulturarv som viktige
bærebjelker i utviklingen av lokalsamfunnet.
Disse medlemmer viser til at
Riksantikvaren i 2011 etablerte et midlertidig, nasjonalt pilegrimssenter
i Trondheim. Disse medlemmer viser til at det i årets
budsjettproposisjon fra Miljøverndepartementet redegjøres for at
det i 2010 og 2011 har vært arbeidet med å utvikle en nasjonal pilegrimsstrategi
under ledelse av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.
Målet er at strategien skal bli ferdig i løpet av 2011. I 2012 vil
det i samarbeid mellom Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
og andre berørte departementer bli vurdert å etablere en varig driftsorganisasjon
som skal koordinere pilegrimsarbeidet gjennom et permanent, nasjonalt
pilegrimssenter.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre har store forventninger til den varslede pilegrimsstrategien,
og mener det er på høy tid å få etablert en varig driftsorganisasjon
og et permanent nasjonalt pilegrimssenter. Det er viktig at pilegrimssaken følges
opp av flere departementer, og ikke svekkes fordi departementene
ikke klarer å jobbe sammen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Kirkerådet
og Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) sammen har
presentert en felles samordning av kirkens IKT-tjenester for Den
norske kirke. Disse medlemmer mener at dette fortsatt
vil være et viktig innsatsområde i årene framover, både for å effektivisere
ressursbruken og for å gjøre kirken bedre i stand til å samordne
og forbedre tilbudet til medlemmene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
understreke behovet for fortsatt statlig medvirkning i arbeidet
med felles kirkelig IKT-strategi og viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der det ble foreslått 2 mill. kroner til dette
formålet over ny post 22 IKT i kirkelig sektor.
Disse medlemmer viser videre
til at det i rapporten fra KA oppgis at tilgjengeligheten for bevegelseshemmede
er utilfredsstillende i ca. 40 pst. av kirkene. Tilgjengeligheten
er svakest i fredete og verneverdige kirker. Disse medlemmer er
kjent med at kravene om universell utforming reiser særlige utfordringer
i eldre kirker. Disse medlemmer er opptatt av at
det arbeides mer for tiltak som kan øke tilgjengeligheten i fredete
og verneverdige kirker, samtidig som det tas hensyn til de kulturminneverdiene
som disse byggene representerer.
Departementet foreslår en bevilgning på 879 857 000
kroner under dette kapitlet.
Komiteen mener Den
norske kirke som en landsomfattende åpen folkekirke er avhengig
av en prestetjeneneste som er nærværende i alle lokalsamfunn. Komiteen har
i tillegg merket seg at flere bispedømmer har rapportert om stram
budsjettsituasjon og at de derfor har tilpasset og redusert aktiviteten
for å holde budsjettet.
Ved utgangen av 2010 hadde kirken 1 300 prester
tilsatt i de 11 bispedømmene. Dette tilsvarer 1 prest pr. sokn og
tilsier at den enkelte prest i gjennomsnitt har ansvar for å betjene
ca. 3 000 kirkemedlemmer i Den norske kirke.
Komiteen har merket seg at det
fremdeles er store utfordringer både når det gjelder prestenes alderssammensetning
og med rekruttering til prestetjenesten. Det er spesielt utfordrende
å både ivareta en tilfredsstillende prestedekning i områder med
stor folkevekst og samtidig en tilfredsstillende og tilgjengelig
prestetjeneste i spredtbygde strøk. Komiteen er derfor
positiv til at det fortsatt er fokus og satsing på rekruttering
og at tiltak er under iverksetting for å ivareta en tilfredsstillende
prestetjeneste.
Samtidig ser komiteen at det
er stort behov for at flere unge tar presteutdanning for å opprettholde
en aktiv folkekirke. Komiteen ser det derfor som
positivt at både Det praktisk-teologiske seminar (PTS) og Kirkelig
utdanningssenter i nord (KUN) melder om økning i antallet uteksaminerte
studenter.
Komiteen registrerer og har forventninger
til at de tiltak det vises til i forbindelse med den landsomfattende
undersøkelsen som Kirkeforskning gjennomførte i 2009 blant prestene
om deres arbeidsforhold.
Komiteen er også opptatt av at
de resultater som kom fram i rapporten der prestene blant annet
gir uttrykk for en positiv vurdering, men samtidig etterspør at
mer kollegialt samarbeid, tydeligere ledelse, mer regulert arbeidstid
og fritid blir ivaretatt av bispedømmene.
Komiteen viser til at prostereformen
som ble innført i 2004 og innebar en ny organisering av tjenesten
med færre tjenestedistrikt, fremdeles har utfordringer i å få prostereformen
til å virke optimalt etter hensikten. Komiteen stiller
seg derfor positiv til en evaluering av deler reformen slik at en
får et samlet grunnlag for videre oppfølging av reformen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at prestetjenesten
er sentral når målsettingen om en levende og åpen folkekirke skal
nås.
Disse medlemmer viser til at
en står overfor en alvorlig prestemangel. Disse medlemmer mener
dette er svært alvorlig sett i lys av den viktige rollen prestene
har i forbindelse med diakonale handlinger for kirkens medlemmer
og den viktige rolle de har for å sikre Den norske kirke som folkekirke.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener Den norske
kirke som en landsomfattende åpen folkekirke er avhengig av en prestetjeneste
som er nærværende i alle lokalsamfunn. Budsjettet viser til de relativt
omfattende endringene som er gjennomført i presteskapet de siste
årene. Formålet med disse endringene har vært å bedre arbeidssituasjonen for
prestene. Presteforeningen melder om at noen forbedringer har det
blitt, men konsekvensene er også økt arbeidsbelastning, mindre tilgang
på vikar og generelt en strammere arbeidssituasjon. Dette kombinert
med demografiske utfordringer med tilflytting til byene og økt reformtakt
internt i kirken, gir mange utfordringer for dagens prester. Selv
om det for 2011 ble bevilget en økning på 5 mill. kroner til Stavanger
og Borg bispedømme, har fremdeles mange andre bispedømmer de samme
utfordringene. Særlig gjelder dette Bjørgvin og Tunsberg bispedømme.
Her er det stor tilflytting til byene. Dette bør ikke kompenseres
med å tømme distriktene for prester.
Disse medlemmer har merket seg
at den enkelte prest i gjennomsnitt har ansvar for å betjene ca.
3 000 kirkemedlemmer. Til sammenligning viser tall at prestedekningen
i andre nordiske land er mye høyere; Finland 1 700 medlemmer pr.
prest, Sverige 2 240 medlemmer pr. prest, Danmark ca. 2 500 medlemmer
pr. prest. Dette viser at det er behov for 300 flere årsverk med prestestillinger
for å komme på nivå med Danmark. Da er ikke siste tall fra FAD,
som viser 3 250 medlemmer pr. prest lagt, til grunn. Dersom dette
tallet legges til grunn, er det behov for 356 nye prestestillinger.
Disse medlemmer registrerer at
det fremdeles er utfordringer for å få prostereformen til å virke
optimalt etter hensikten. Disse medlemmer stiller
seg derfor positivt til en evaluering av deler av reformen.
Disse medlemmer ser at Den norske
kirke har en utfordring når det gjelder å nå de mål som regjeringen
har satt om at alle menigheter skal ha en fast geistlig betjening,
da forutsetningen for å innfri dette ikke er ivaretatt i budsjettet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til henholdsvis Fremskrittspartiets
og Kristelig Folkepartis alternative budsjetter der kap. 1591 post
1 ble økt med 30 mill. kroner for å styrke prestetjenesten.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der det ble satt av 10 mill. kroner
ekstra til å styrke prestetjenesten.
Departementet foreslår en bevilgning på 52 820 000
under dette kapitlet.
Komiteen viser til
at bevilgningen under dette kapitlet bl.a. gjelder Nidaros domkirkes
restaureringsarbeider, som har ansvaret for Nidaros domkirke og
Erkebispegården i Trondheim. Til sammen utgjør bygningsmassen nær
17 000 kvm, i tillegg kommer uteområdene. Kapitlet omhandler også
bevilgninger til vedlikehold av utenlandske krigsgraver i Norge.
Nidaros domkirkes restaureringsarbeider (NDR) har som mål at bygningene
skal bevares, utvikles og formidles som levende kulturminner og
kirkelige byggverk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ser det som merkelig
og inkonsekvent at ordningen med vedlikehold av utenlandske krigsgraver
ikke omfatter nordmenn som falt i kamp i 1940 eller senere. Disse
falt gjerne langt fra hjemstedet, slik at pårørende ikke har hatt mulighet
til gravstell osv.
Disse medlemmer mener det representerer
en klar diskriminering at gravene til norske falne ikke er sikret
på samme måte som f.eks. tyske eller engelske krigsgraver som har
fredning for alltid, stell på statens regning og fritak for festeavgift. Disse
medlemmer vil også peke på at mange av disse gravene står
i fare for bli slettet dersom ikke pårørende søker om å få forlenge festeperioden,
eller det lokale kirkelige fellesråd ivaretar disse. Disse
medlemmer mener det bør være slik at også norske falnes
graver kan erklæres som krigsgraver etter krav fra pårørende eller
etter vedtak i det lokale kirkelige fellesråd etter nærmere fastsatte
vilkår. Minnesmerke over falne uten egne graver (som f.eks. krigsseilere)
bør også regnes som krigsgrav.
Med bakgrunn i dette mener disse medlemmer at
norske krigsgraver også skal «forvaltes med den verdighet som deres
egenart tilsier», og at staten likestiller disse med utenlandske
krigsgraver.
Disse medlemmer ber regjeringen
komme tilbake til Stortinget med en plan for å ivareta og sikre
at norske krigsgraver blir forvaltet med den verdighet som deres
egenart tilsier, og likestille disse med utenlandske krigsgraver.
Når det gjelder kapitler og poster som ikke
er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader
og slutter seg til regjeringens forslag.
Regjeringen gir i budsjettproposisjonen for
2012 en egen omtale av forskning og utvikling i budsjettforslaget
som helhet, der prioriteringene og fordelingen på ulike departementer
framgår, jf. del III i proposisjonen for Kunnskapsdepartementet.
Regjeringen ønsker å styrke den nasjonale forskningsinnsatsen
i statsbudsjettet for 2012 i tråd med målene i St.meld. nr. 30 (2008–2009)
Klima for forskning og Innst. S. nr. 354 (2008–2009). Hovedprioriteringer
på forskningsområdet i neste års statsbudsjett er Åpen arena for
fremragende forskning (FRIPRO), bioteknologi, internasjonalisering
og Senter for forskningsdrevet innovasjon.
Regjeringen viser til at forskningsbevilgningene for
2012 nominelt er økt med ca. 3,2 pst. Dette tilsvarer en liten realvekst
sammenliknet med 2011. Økningen til FoU framkommer dels som økte
bevilgninger på poster med FoU-del og dels som satsinger på FoU-området.
Nedgangen i Fornyings-, administrasjons-, og kirkedepartementets
budsjett skyldes at byggeprosjekter i universitets- og høyskolesektoren
har et forventet lavere finansieringsbehov i 2012. Økningen Kunnskapsdepartementets
budsjett henger bl.a. sammen med økt kontingent til EUs rammeprogram
for forskning og helårseffekten av studieplasser opprettet i 2011.
Når det gjelder FoU i statsbudsjettet, viser regjeringen
til at Åpen arena for fremragende forskning (FRIPRO) sikrer finansiering
til de kvalitativt beste forskningsmiljøene, i skarp konkurranse
med andre. Dette er et viktig virkemiddel for høy kvalitet i forskningen.
Det er avgjørende at det finnes tilstrekkelig med midler på denne
arenaen for å få god balanse mellom tematiske satsinger og åpne
arenaer. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen til den
åpne konkurransearenaen med 100 mill. kroner. Dette er bl.a. ment
å skulle støtte opp under regjeringens prioritering av bioteknologi
og MNT-fagene (matematikk, naturfag og teknologi).
Ordningen med Senter for forskningsdrevet innovasjon
(SFI) skal bidra til mer innovasjon gjennom samarbeid mellom forskningsintensive bedrifter
og framstående forskningsmiljøer. SFI er en annen viktig del av
regjeringens satsing på forskning av høy kvalitet. Regjeringen foreslår ordningen
styrket med 30 mill. kroner.
Regjeringen vil at norsk bioteknologisk forskning
skal være et viktig redskap for bedre helse, framtidig verdiskaping
og for et bedre miljø. FUGE-programmet blir avsluttet i 2011. Regjeringen
foreslår en ny strategisk satsing på bioteknologi på 85 mill. kroner,
ut fra de prioriteringene i strategien for bioteknologi som regjeringen
legger fram høsten 2011. I tillegg til den strategiske satsingen
vil Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) kunne styrkes innenfor bevilgningen
til Norges forskningsråd under Nærings- og handelsdepartementet.
Regjeringen mener den norske deltakelsen i EUs rammeprogram
for forskning og teknologisk utvikling er sentral for internasjonaliseringen
av norsk forskning. 26 mill. kroner foreslås derfor øremerket til
tiltak som skal øke forskingsinstituttenes deltakelse i rammeprogrammet.
Instituttene gjør det bra i rammeprogrammet. Men det er potensial
for større deltakelse. Midlene skal også bidra til å styrke samarbeidet
mellom instituttene og næringslivet. Siktemålet er å øke bedriftsdeltakelsen
i rammeprogrammet og forskningsintensiteten i næringslivet.
I regjeringens budsjettforslag for 2012 er MAREANO-programmet
foreslått økt med til sammen 36 mill. kroner over Fiskeri- og kystdepartementets,
Nærings- og handelsdepartementets og Miljøverndepartementets budsjetter.
Økningen er knyttet til arbeidet med å kartlegge det tidligere omstridte
området ved avgrensningslinjen mot Russland.
Regjeringen foreslår at Nansensenteret (NERSC –
Nansen Environmental and Remote Sensing Center) blir inkludert i
den statlige basisfinansieringen på fordelingsarenaen for miljøinstituttene
over Miljøverndepartementets budsjett. Regjeringen går også inn
for å styrke basisbevilgningen til de samfunnsvitenskaplige instituttene.
Norsk helsevesen har god infrastruktur, sentrale helseregister,
landsdekkende helseundersøkelser og store biobanker. En satsing
på helsedata og humane biobanker vil kunne utnytte potensialet for
forskning på biologisk materiale, slik at en bedre vil kunne forutse,
forebygge og behandle sykdom. Regjeringen foreslår derfor å styrke forskningssatsingen
knyttet til humane biobanker og helsedata med 10 mill. kroner.
Som ledd i oppfølgingen av Nasjonal helse- og omsorgsplan
foreslår Helse- og omsorgsdepartementet en omdisponering av 10 mill.
kroner til en forskningsbasert følgeevaluering av samhandlingsreformen.
Norges forskingsråd fikk i 2011 i oppdrag å forberede en slik evaluering.
Norges forskningsråd får bevilgninger over nesten
alle departementenes budsjetter. Departementene rapporterer – i
tråd med den nye målstrukturen fra 2010 – om Forskningsrådets virksomhet
på sine felt gjennom departementenes proposisjoner til Stortinget.
Evaluering av Norges forskningsråd er utlyst
og Technopolis Group valgt til dette. Dette arbeidet er planlagt
ferdig august 2012.
Ordningen med gaveforsterkning er foreslått
avviklet i regjeringens budsjettforslag for 2012. Forslaget behandles
av finanskomiteen.
Fondet for forskning og nyskaping, opprettet
i 1999 for å sikre en stabil og forutsigelig finansiering av forskningsbevilgningene,
foreslås avviklet og fondsavkastningen videreført som ordinær bevilgning.
Bakgrunnen er at fondsavkastningen er basert på renten på statsobligasjoner
med ti års bindingstid, og at det nå etter ti år vil være rentenivået
som avgjør om avkastningen vil gå opp eller ned. Når fondsmekanismen
nå ikke blir videreført, vil ikke forskningsbevilgningene synke
som følge av lavere rente også framover. I tillegg vil overgang til
ordinær bevilgning innebære at de tidligere fondsfinansierte bevilgningene
vil bli justert ut fra forventet lønns- og prisutvikling. Avviklingen
av fondsmekanismen behandles av finanskomiteen, jf. også kap. 286
nedenfor.
Komiteen vil understreke
at et kjennetegn ved et moderne kunnskapssamfunn er å gi utdanning, forskning
og innovasjon stor oppmerksomhet. Forsk-ning er en viktig forutsetning
for ny kunnskap, kulturell vekst, menneskelig dannelse, fredlig
konfliktløsning og sameksistens, miljøbevissthet og et innovativt
og nyskapende arbeids- og samfunnsliv.
Komiteen ser fram til en grundig
debatt om samsvar mellom mål, ressursinnsats og resultater i norsk
forskning i kjølvannet av Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6.
Selv om denne utredningen primært vurderer nytten av den offentlig
finansierte forskningen, bør den også kunne danne grunnlag for å
drøfte betydningen av samfunnets totale forsknings- og kunnskapsutviklingsaktivitet. Komiteen mener
også den kommende evalueringen av Norges forskningsråd vil være
nyttig å ta med seg inn i en slik drøfting.
Komiteen er tilfreds med at departementet
opererer med et vidt og nyansert nyttebegrep i sitt FoU-arbeid.
All samfunnsaktivitet avhenger av å bli understøttet av relevant
FoU. Komiteen mener at forutsetningen for en bred
forståelse for fortsatt sterk satsing på utdanning, forskning og innovasjon
er at den blir oppfattet som meningsfull i vid forstand. Komiteen vil
videre understreke at det fortsatt er mye å hente på å styrke samhandlingen
mellom FoU-miljøene og arbeids- og samfunnsliv.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med at den totale bevilgningen til forskning og utviklingsarbeid
har fått en liten realvekst i et ellers stramt statsbudsjett. Under
denne regjeringen har dermed bevilgningene til FoU hatt er realvekst på
27,3 pst. Hvis vi ser på offentlig finansiert forskning pr. innbygger,
lå Norge i 2009 høyest i Norden og på andreplass i OECD-området.
Flertallet stiller seg bak budsjettets
hovedprioriteringer som er Åpen arena for fremragende forskning
(FRIPRO), bioteknologi, internasjonalisering og Senter for forskningsdrevet
innovasjon.
Framtidig verdiskaping, i både i privat og offentlig
sektor, i et høykostnadsland som Norge forutsetter at vi satser
tungt, bredt og kvalitativt godt på forsknings- og utviklingsarbeid. Flertallet mener
at dette må inkludere alt fra fremragende verdensledende forskning
på aktuelle næringsområder som mat, marin, maritim, reiseliv, energi,
miljø, bioteknologi, IKT og nye materialer/nanoteknologi, til mer
allmennyttig forskning som kan komme hele samfunnet til gode. Det
skal i et kunnskapssamfunn som Norge ikke være spørsmål om et enten-eller, men
om et både-og. FRIPRO-satsingen er ett av flere virkemidler for
å få fram nyskaping og kvalitet i forskningen. Flertallet vil
samtidig understreke betydningen av å ha FoU-aktiviteter også i
Distrikts-Norge. Derfor er de regionale forskningsfondene, de regionale
forskningsinstituttene og høyskolene rundt om i landet så viktige.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det handlingsrommet den rød-grønne regjeringen har i form av
økte inntekter i større grad burde komme til syne i form av økt satsing
på forskning, innovasjon og utvikling. For å opprettholde et høyt
velstandsnivå må det satses på kompetanseutvikling som sikrer verdiskaping
for fremtiden. Kampen om hjernene blir stadig viktigere, ikke minst
i en eksportrettet og kunnskapsdrevet økonomi som den norske. Fremtiden
skapes, den vedtas ikke. Investeringen i humankapital må styrkes
hvis velferd og velstand skal opprettholdes.
Disse medlemmer mener at kompetanseutfordringene
på kort og mellomlang sikt først og fremst ligger innen realfag/teknologi
og innen helse- og velferdsfeltet. Viktige velstandsskapere som
petroleumssektoren, fornybarenergibedriftene og marin-/maritime næringer
er alle avhengige av realfaglig kompetanse.
Disse medlemmer vil videre vise
til at demografiske endringer i befolkningen vil gjøre utfordringene
innen helse og omsorg større. Stadig færre unge blir tilgjengelig
for å ivareta stadig flere eldres helse og omsorgsbehov. Dette medfører
på den ene siden et stort og økende behov for flere sykepleiere
og helsefagarbeidere. På den annen side kan det synes som en uoverkommelig
oppgave å løse disse utfordringene bare med flere varme hender.
Til det trenges det også smarte hjerner, nye forskningsbaserte løsninger.
Disse medlemmer mener at norske
universiteters og forskningsmiljøers mulighet til å hevde seg og
delta på internasjonale forskningsarenaer må bedres. Norges forskningsråds
evalueringer viser at det regionale fokuset og den regionale ressursallokeringen
i norsk forskning er for dominerende og medfører at miljøer som ikke
når kritisk masse allikevel blir opprettholdt. Disse medlemmer mener
en større andel av forskningsmidlene bør allokeres innenfor rammen
av en større og bredere nasjonal konkurransearena. Nasjonal forskningspolitikk må
ha som hovedmålsetting at størst mulig del av norske forskningsmidler
går til miljøer som leverer internasjonalt relevant forskning og
er kvalifiserte til å delta i internasjonalt forskningssamarbeid.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett hvor forskning var foreslått økt med over
700 mill. kroner fordelt på budsjettrammene til departementene OED,
MD, HOD, NHD, FKD og KD, primært med mål om å styrke de nasjonale
konkurransearenaene i Forskningsrådet, men også mot programmer innen realfag,
teknologi, energi, helse og marin/maritim sektor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at økonomisk
krise i Europa raskt også kan bli alvorlig for norsk næringsliv, og
særlig for konkurranseutsatte bedrifter og arbeidsplasser. Siden
Norge har et høyere kostnadsnivå enn mange konkurrentland, er det
kun gjennom høyere kvalitet og mer innovative produkter og tjenester
at Norge kan styrke sin konkurransekraft. Det er derfor viktig
at det satses ambisiøst på å utvikle ny kunnskap gjennom forskning
og utvikling, og at resultatene av forskningen vektlegges.
Disse medlemmer mener at regjeringens
forskningspolitikk ikke legger nok vekt på disse forholdene, og
at regjeringens forskningsbudsjett ikke er ambisiøst nok til å styrke
kunnskap og konkurransekraft og dermed trygge morgendagens velferd.
Disse medlemmer viser til at Norges posisjon på
internasjonale rankinger over lands konkurranseevne og innovasjonsevne bekrefter
dette.
Disse medlemmer viser til at
Norge ligger lavest i Norden når det gjelder forskningsinnsats både
i prosent av BNP og pr. innbygger, og er bekymret for at regjeringen
ikke synes å mene alvor med målsettingen om at 3 pst. av BNP skal gå
til forskning.
Disse medlemmer mener det er
behov for en sterkere satsing på forskning og utvikling gjennom
vekt på kvalitet, internasjonalisering, sterkere samarbeid mellom
akademia og bedrifter, økt vekt på kommersialisering av forskningsresultater
og økt satsing på forskning i næringslivet.
Etter komiteens medlemmer
fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstres syn har den
rød-grønne regjeringen stått for en svært defensiv og lite framtidsrettet
politikk innenfor kunnskapsfeltet, og konsekvensen av dette kan blant
annet bli mindre verdiskaping, færre nye arbeidsplasser og en lavere
evne til å finansiere fremtidig velferd.
Med hensyn til forskningssiden av budsjettet
for 2012 registrerer disse medlemmer at NIFU STEP
i sin rapport 37/2011 slår fast at regjeringens forslag kun innebærer
en «minimal realvekst» i bevilgningene til FoU kommende år. Videre
stadfestes det at «… forskningsbevilgningenes andel av BNP blir
litt lavere enn i 2011 og betydelig lavere enn i 2009 og 2010». Arvid
Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet, karakteriserer
regjeringens budsjettforslag som et «svært stramt statsbudsjett»,
og sier videre i en kommentar på Forskningsrådets nettsted:
«Det svekker forskningen at universitets- og høyskolesektoren
også gis et svakt budsjett. Dette setter institusjonene under et
sterkt press med økte oppgaver i høyere utdanning og forskning.
Norge kan bare styrkes som forskningsnasjon dersom universitetene
gis muligheter til en god omstilling til blant annet økt internasjonalisering.
Svært stramme budsjetter gjør dette arbeidet svært vanskelig.»
Disse medlemmer deler disse betraktningene,
og viser for øvrig til disse partiers samlede satsing på FoU og
høyere utdanning slik denne fremkommer i Høyres, Kristelig Folkepartis
og Venstres alternative statsbudsjetter for 2012, samt innledningsvis
under punkt 2 og i øvrige merknader fra disse partier i denne innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett, der norsk forskning totalt styrkes
med 800 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre vil påpeke at kunnskap er det viktigste Norge
kan satse på i tiden som kommer, og at en slik satsing innebærer
en sikring av fremtidig verdiskaping, velferd, demokrati og dannelse.
For disse medlemmer er det et mål at Norge skal være
en førsteklasses kunnskapsnasjon. Dette forutsetter at man sikrer
gode og stabile rammebetingelser for grunnopplæring, høyere utdanning
og forskning.
Disse medlemmer vil særlig understreke
betydningen av at man prioriterer FoU og høyere utdanning. Dette
innebærer blant annet at norske forskningsmiljøer må settes i stand
til å møte internasjonal konkurranse og holde et høyt internasjonalt
nivå. Forskning og høyere utdanning er sektorovergripende og av
stor samfunnsmessig betydning, og må prioriteres deretter. For disse medlemmer er
det å satse på FoU og høyere utdanning å investere i framtida –
på vei inn i kunnskaps- og lavutslippssamfunnet.
Økonomiske oppgangstider i forkant av den forrige
finanskrisen muliggjorde en forsterket satsing på kunnskap og FoU. Disse
medlemmer konstaterer at så ikke skjedde. Disse medlemmer viser
til at regjeringspartiene – som både i opposisjon, valgkamper og
gjennom Soria Moria-erklæringer har erklært at de vil satse på kunnskap
– så langt har presentert seks statsbudsjett som samlet sett i liten
grad følger opp ambisjonsnivået som etter disse medlemmers mening
er nødvendig og som sektoren etterspør.
Disse medlemmer merker seg at
den ansvarlige statsråden for forskning og høyere utdanning tidligere
har vært svært opptatt av å skille mellom bevilgningene til forskning
og bevilgningene til høyere utdanning. Disse medlemmer mener
det er både naturlig og ikke minst nødvendig å se disse bevilgningene
under ett. Forskningsbevilgninger kan ikke sees løsrevet fra institusjonene
og næringslivet hvor en stor del av forskningen faktisk foregår,
– og omvendt kan ikke bevilgningene til våre høyere utdannings-
og forskningsinstitusjoner sees løsrevet fra forskningsbevilgningene.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det er usikkert kor stor effekt gåveforsterkingsordninga
har. Gåveforsterkingsordninga vart også først og fremst etablert
for å styrkje innslaget av privat finansiering av langsiktig, grunnleggjande
forsking i universitets- og høgskolesektoren, og er såleis berre
ein liten del av det samla verkemiddelapparatet for å auke delen
privatfinansiert forsking i Noreg. Fleirtalet meiner
samstundes at Noreg har ei stor utfordring i å få løfta den privatfinansierte
forskinga til eit høgare nivå. Fleirtalet ber difor
om at denne utfordringa blir særskilt drøfta i arbeidet med den nye
forskingsmeldinga.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker
seg at regjeringen foreslår å avikle gaveforsterkningsordningen
fra og med budsjettåret 2012. Begrunnelsen for dette er ifølge budsjettproposisjonen
for Kunnskapsdepartementet at
«det er usikkert i kva grad gåveforsterkningsordninga
løyser ut ekstra gåver frå det private.»
Videre har statsråd Aasland bl.a. uttalt følgende til
DN 17. oktober 2011:
«Det er to viktige grunner til at vi har foreslått
å avvikle gaveforsterkningsordningen. Vi så at pengene vi bevilget
årlig, ikke ble brukt opp. For det andre er vi litt usikre på hvor
godt vi har truffet med ordningen. Det er usikkert om den har bidratt
til å øke gavene fra private givere til forskning.»
Disse medlemmer stiller seg uforstående
til påstanden om at ordningen ikke har bidratt til å øke gavene
fra private givere til forskning. Siden 2006 har privatpersoner,
bedrifter og stiftelser gitt ca. 1,289 mrd. kroner til forskning
ved ulike offentlige institusjoner. Gavene har ført til at staten
har lagt 322 mill. kroner på toppen i gaveforsterkning. Det er således
helt åpenbart at gaveforsterkningsordningen har vært essensiell
for å bidra til en rekke viktige FoU-prosjekter i Norge. I den grad
det finnes en motivasjon for å legge ned ordningen må det, etter disse
medlemmers mening, være at den rød-grønne regjeringen av
ideologiske årsaker ikke ønsker private bidrag til norsk FoU.
Disse medlemmer registrerer at
rammen for gaveforsterkningsordningen ikke har blitt benyttet fullt
ut senere år. En naturlig konsekvens av dette burde, etter disse
medlemmers mening, være å forsterke insentivene for private
givere, herunder å vurdere innretningen på beløpsgrenser mv., fremfor
å legge ned ordningen.
Disse medlemmer vil peke på at
dersom regjeringen er bekymret for at ordningen er for lite brukt,
burde man også vurdert hvorvidt det ville vært formålstjenlig å
inkludere høyskoler og universitetssykehus i ordningen.
Disse medlemmer viser til disse
partiers forslag om å legge frem forslag om ytterligere insentiver
for å øke andelen private bidrag til norsk forskning, jf. Innst.
2 S (2011–2012).
Disse medlemmer viser i den forbindelse
også til forslagene om å bevilge 60 mill. kroner til formålet i
de respektive partiers alternative budsjetter under rammeområde
16, gjengitt i denne innstilling under punkt 2.6.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ser positivt på å avvikle fondsmekanismen og videreføre avkastningen
som vanlige bevilgninger, dette for å skjerme forskningsbevilgningene
fra den ustabiliteten og usikkerheten som fondsmekanismen og renteutviklingen
ville ha skapt.
Flertallet viser til at det er
rett tidspunkt å legge ned fondet nå, fordi avkastningen fra fondet fra
og med 2012 vil gå ned. Dagens rentenivå er svært lavt sammenlignet
med for en 10 års tid siden. I 2002 lå renten på mellom 6,2 pst.
og 6,5 pst., i dag er renten på om lag 2,5 pst. (som er dagens markedsrente
på 10-års statsobligasjoner). Det betyr blant annet at de to innskuddene
som ble satt inn i 2002 vil få en nedgang i sin avkastning på over
650 mill. kroner. En kan øke kapital for å kompensere for redusert
avkastning, men det gir ingen varig løsning på de utfordringene fondsmekanismen
gir, man utsetter bare problemet til neste år.
En finansieringsmekanisme som baserer seg på et
variabelt rentenivå og der bevilgningene ikke justeres i takt med
pris- og lønnsveksten, vil skape uforutsigbarhet. Flertallet mener
det er viktig at forskningsbevilgningene er forutsigbare, og mener
derfor at videreføring av fondsavkastning som ordinære bevilgninger
sikrer dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen
avvikler Forskningsfondet. Regjeringens begrunnelse er at renten
på statsobligasjoner er fallende, og at avkastningen dermed vil
gå ned. Disse medlemmer viser til at Forskningsfondet
ble opprettet i 1999 med en kapital på 3 mrd. kroner, som siden
har økt til 80 mrd. kroner. Formålet med fondet har vært å sikre
langsiktighet og forutsigbarhet i forskningsbevilgningene uavhengig
av de årlige statsbudsjettene.
Disse medlemmer viser til at
avviklingen av Forskningsfondet har skapt negative reaksjoner i forskningsmiljøene.
Mange frykter at nedleggelsen vil skape usikkerhet om de fremtidige bevilgningene. Disse
medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg II har strammet
inn Skattefunn-ordningen og i budsjettet for 2012 også foreslår
å avvikle gaveforsterkningsordningen. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
har fremmet flere forslag i disse partiers alternative budsjetter
for å styrke forskningen.
Disse medlemmer går imot forslaget
om å legge ned Forskningsfondet, og har foreslått en omlegging som
ytterligere vil forsterke forutsigbarheten i forskningsbevilgningene.
Fremfor å ha et eget fond for forskning har disse partier foreslått
følgende modell: Innenfor Statens pensjonsfond utland (SPU) øremerkes
et Forskningsfond på minst 100 mrd. kroner. Hvert år kan avkastning
tilsvarende 4 pst. benyttes til forskningsformål over statsbudsjettet.
Retningslinjene for bruken av forskningspengene videreføres, men
det legges til grunn at grønn teknologi skal være et prioritert
område. Øremerking av pengene påvirker ikke forvaltningen av pengene
i SPU, men innebærer at handlingsreglens intensjon om bruken av
oljepenger i større grad oppfylles. Disse medlemmer mener
at denne modellen gir et godt svar på de innvendinger regjeringen
har hatt mot den gamle fondskonstruksjonen, og sikrer forskningen
forutsigbarhet.
Disse medlemmer viser til sitt
forslag om dette, fremmet i finansinnstillingen om statsbudsjettet
for 2012, Innst. 2 S (2011–2012).
Regjeringen ser høy kvalitet i forskningen som grunnlaget
for videre utvikling av samfunnet og evnen til å møte sentrale samfunnsutfordringer.
Over Kunnskapsdepartementets budsjett foreslås
en bevilgning på 20 mill. kroner i 2012 til utlysning av nye nasjonale
forskerskoler for åtte år. Regjeringen mener det er særlig viktig
å styrke doktorgradsutdanningen og forskningsaktiviteten innenfor
profesjonsfagene. Forskerskolene vil også gjøre det mulig å styrke oppfølgingen
av velferdsutdanningene.
Regjeringen foreslår å styrke basisbevilgningen til
de samfunnsvitenskaplige instituttene med til sammen 5 mill. kroner
i 2012. Dette vil gi instituttene økonomisk mulighet til å bygge
opp sin langsiktige kompetanse og slik styrke den internasjonale
konkurranseevnen.
Målet med forskningsprogrammet Samfunnets kulturelle
forutsetninger er å få fram ny kunnskap om de kulturelle dimensjonene
ved aktuelle samfunnsutfordringer. Regjeringen foreslår å styrke
programmet med 5 mill. kroner i 2012.
Når det gjelder styrkingen av Åpen arena for fremragende
forskning, ordningen med Senter for forskningsdrevet innovasjon
(SFI), den strategiske satsingen på bioteknologi, helsedata og biobanker,
samt satsingen for å øke forskningsinstituttenes deltakelse i EUs
rammeprogram, vises til omtale under punkt 5.1 ovenfor.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 327 609 000
under dette kapitlet.
Komiteen slutter seg
til proposisjonen. Komiteen mener Meteorologisk institutt
gjør en viktig og nødvendig innsats i samband med meteorologifaglig
forskning og utvikling, klimastudier og beredskap. I en tid da vi
opplever uvanlig kraftige værfenomener, er instituttets innsats
særlig viktig. Instituttet ivaretar også andre viktige oppgaver
knyttet til den norske fiskerisonen, samt for eksisterende og framtidige olje-
og gassaktiviteter inn mot Barentshavet.
Komiteen er også opptatt av at
instituttets innsats i nordområdene opprettholdes for framtiden
og sees i sammenheng med nordområdeinnsatsen for øvrig.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 2 688 103 000
under dette kapitlet.
Komiteen tar resultatrapporten
for 2010 til etterretning og slutter seg til de overordnede mål for
2012, som slår fast at Forskningsrådet skal medvirke til at Norge
utvikler seg som kunnskapssamfunn, være blant de fremste samfunn
når det gjelder å utvikle, dele og ta i bruk ny kunnskap, samt at
forskningen skal skaffe kunnskap som kan øke verdiskapning og velferd, svare
på samfunnsutfordringer og utvide grensene for erkjennelse.
Komiteen merker seg at overordnete
mål samt delmålene om økt kvalitet, kapasitet og relevans, god ressursutnytting,
hensiktsmessig arbeidsdeling, samhandling og struktur i forskningssystemet
og at forskningsresultater blir tatt i bruk av næringsliv, samfunnsliv
og forvaltning i hele landet, er i samsvar med målene fastsatt i St.meld.
nr. 30 (2008–2009) Klima for forskning.
Komiteen vil understreke den
viktige rollen som Norges forskningsråd har i å finansiere de tverrgående
hovedprioriteringene i forskningspolitikken, og merker seg at regjeringen
har igangsatt en evaluering av rådet, som ventes ferdigstilt i 2012.
Komiteen viser til at evalueringer
av Innovasjon Norge og SIVA allerede er gjennomført, og ser det
som naturlig at disse evalueringene og tiltak som blir foreslått,
sees i sammenheng med evalueringen av Forskningsrådet, slik at det
offentlige virkemiddelapparatet som skal bidra til forskning, innovasjon
og entreprenørskap fremstår som helhetlig og effektivt.
Komiteen ser positivt på regjeringens
satsing på forskerskoler, som er et tiltak for styrket rekruttering
til sektoren.
Komiteen vil understreke behovet
for ulike tiltak som kan sikre at norsk forskning holder et kvalitetsnivå
som er konkurransedyktig internasjonalt, og som sikrer at norske
aktører er attraktive samarbeidspartnere i internasjonale samarbeidsprosjekter. Komiteen vil
særlig fremheve tiltak som Senter for fremragende forskning (SFF)
og Senter for forskningsbasert innovasjon (SFI) som viktige og vellykkede
tiltak i denne forbindelse. Komiteen ser også positivt på
at regjeringen styrker instituttsektorens muligheter til å delta
i EU-finansierte prosjekter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på at Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) både for industrien
og servicenæringene er en viktig medfinansieringskilde for forsknings-
og utviklingsprosjekter. BIA er etter disse medlemmers oppfatning
et viktig virkemiddel for å øke forskningsinnsatsen i norsk næringsliv.
Programmet er i tillegg til Skattefunn det eneste programmet som
åpner for at næringslivet selv definerer og gjennomfører prosjektene.
Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) er et annet program
i Norges forskningsråd innenfor den nasjonale konkurransearenaen.
SFI bidrar til å styrke samarbeidet mellom næringsliv og akademia
og derigjennom næringslivets innsats for forskning. SFI bidrar også
til å løfte frem de mest innovative forskningsmiljøene innenfor
offentlige forskningsinstitusjoner. Disse medlemmer viser til
Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor det ble foreslått
å styrke post 52 med 335 mill. kroner ut over regjeringens forslag, herunder
45 mill. kroner til BIA og 30 mill. kroner til SFI.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der norsk forskning samlet fikk
en økning med 800 mill. kroner. De enkelte postene omtales under
ulike departementer og i ulike komitéinnstillinger. Disse medlemmer mener
dette viser at Høyre vil ha en bred satsing på forskning, samtidig
som noen prinsipper er gjennomgående og tydelige slik som kvalitet,
internasjonalisering, mer samarbeid mellom akademia og næringsliv,
økt vekt på resultater av forskningen og større forskningsinnsats
i næringslivet.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av at kapasiteten innen forskerutdanningene fortsatt
økes, samtidig som kvalitetskravene ikke svekkes. Disse medlemmer viser
til Høyres alternative budsjett, der det bevilges 50 mill. kroner
til flere stipendiat- og post.doc.-stillinger.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre merker seg at det i forslaget for neste års statsbudsjett
ikke er satt av midler til sikkerhetsforskning i bred forstand. Disse
medlemmer viser til at det er et åpenbart behov for å sikre
tilstrekkelig med kunnskap og forskning knyttet til områder som
samfunnssikkerhet og beredskap. Disse medlemmer viser
til at forskningsprogrammet Samfunnssikkerhet og risiko (SAMRISK)
nå er avsluttet, og at programstyrets sluttrapport understreker
at det er behov for videre satsing på forskning om samfunnssikkerhet
og risiko. Disse medlemmer er kjent med at Forskningsrådet
gjennom flere år har påpekt at det er behov en bred satsing på forskning
knyttet til samfunnssikkerhet og risiko. Dette må skje på tvers
av etater og sektorer. Disse medlemmer deler denne
vurderingen, og legger til grunn at regjeringen vil komme tilbake
til Stortinget vedrørende evt. nye initiativ knyttet til sikkerhetsforskning
i revidert nasjonalbudsjett 2012.
Komiteens medlem fra Venstre vil
understreke at institusjonene sliter med et stort etterslep i form
av vedlikehold og innkjøp av nytt vitenskapelig utstyr; utskiftingstakten
er økende, og det er liten tvil om at man må prioritere også dette
området dersom man vil satse på forskning og kunnskap. Dette krever
langsiktig opptrapping.
Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett for 2012 hvor det på denne bakgrunn foreslås
å styrke utstyrssatsingen over Forskningsrådets budsjett med ytterligere
75 mill. kroner.
Dette medlem har merket seg at
regjeringen heller ikke i sitt forslag til statsbudsjett for 2012 presenterer
noe løft for forskning på fornybar energi og klima. De globale klimautfordringene
er store, og krever økt forskningsinnsats. Etter dette medlems mening
trenger vi mer forskning både på klimaendringer og virkningene av disse.
Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett for 2012 hvor det på denne bakgrunn foreslås
å bevilge 75 mill. kroner til en forsterket forskningssatsing på
fornybare energiformer og klimatiltak.
Komiteen vil understreke
betydningen av frie prosjektmidler til forskerinitiert grunnforskning, og
merker seg at regjeringen foreslår en styrking av disse midlene
gjennom økt bevilgning til FriPro.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre mener at det er positivt at regjeringen velger
å øke bevilgningen til fri prosjektstøtte (FriPro) med 100 mill.
kroner, men etter disse medlemmers mening er ikke dette
nok.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor det ble foreslått
å styrke FriPro med 20 mill. kroner over post 52, og til at den
totale økningen blir på 120 mill. kroner til denne arenaen, i tråd
med de anbefalinger som er gitt fra de største universitetene. Disse
medlemmer viser også til løfte fra de største universitetene
om å stille opp med et tilsvarende beløp til de prosjektene som
holder høyest kvalitet, men ikke når opp. Slik ville den totale
økningen til prosjekter kvalifisert gjennom den nasjonale konkurransearenaen
FriPro blitt 240 mill. kroner, noe som ville medført at alle prosjektene
i de øverste kvalitetskategoriene ville blitt gjennomført.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener vi må satse på kunnskap, utdanning og forskning. Dette
medlem mener det er meget bekymringsfullt at dagens regjering
i løpet av sine budsjetter systematisk har nedprioritert forskning
og utvikling, til tross for at regjeringen har hatt et historisk
stort økonomisk handlingsrom. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått
å øke de frie forskningsmidlene til Norges forskningsråd med 40
mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett for 2012 hvor det på denne bakgrunn
foreslås å styrke Norges forskningsråd med ytterligere 50 mill. kroner,
slik at bevilgningen til fri prosjektstøtte til sammen utgjør 150
mill. kroner.
Departementet foreslår en bevilgning på i alt kr 219 000 000
under dette kapitlet i tilskudd til forskning under post 60 Regionale
forskningsfond.
Fondsmekanismen i Fondet for forskning og nyskaping
foreslås avviklet og fondsavkastningen videreført som ordinær bevilgning
under kap. 285, jf. nærmere omtale under punkt 5.1 ovenfor.
Post 95 Fondskapital, som behandles av finanskomiteen,
utgår dermed fra 2012.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til proposisjonen og til sine merknader under punkt 5.1 ovenfor. Flertallet slutter
seg til forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader
og henvisning til forslag under punkt 5.1 ovenfor.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 251 298 000
under dette kapitlet.
Komiteen peker på
at forskningsinstituttene spiller en viktig rolle i det norske forskningssystemet,
og at resultatene fra forskningsinstituttene ofte utgjør viktig
kunnskapsgrunnlag for beslutninger fattet av Stortinget og regjeringen,
men også for næringslivet og fylker og kommuner. Komiteen viser
til at formålet med grunnbevilgningen er å bygge opp langsiktig
kompetanse og bidra til kunnskapsutvikling i forskningsinstituttene. Komiteen har
merket seg at Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), som får finansiering
over to av postene i kapitlet, oppnår gode resultater i formidlingen
av instituttets forskningsaktivitet. Komiteen har
særlig merket seg NUPIs satsing på å spre informasjon om utenrikspolitisk
forskning og hendelser til barn og unge, og at NUPI både produserer
egne hjemmesider for ungdom og har etablert Facebook-gruppe for å
nå ungdom. Komiteen har også merket seg at Det Norske
Videnskaps-Akademi i proposisjonen blir trukket frem for sitt viktige
bidrag til økt internasjonalisering av norsk forskning, blant annet
gjennom bidrag i internasjonale organisasjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at opposisjonspartiene
tidligere har fremmet forslag om skattefritak for forskningsinstitutter
som mottar statlig basisbevilgning, jf. bl.a. Dokument nr. 8:64 (2007–2008).
Dette er fortsatt en aktuell problemstilling. Slik disse instituttene
blir skattlagt bryter det etter disse medlemmers mening med
den frie forskningen og den rolle instituttene skal ha. Sannsynligvis
fører det også til mindre og dårligere forskning. Det er stikk i
strid med ønsket om en levende norsk instituttsektor som bidrar
med forskning på høyt nivå. Det rimer heller ikke med målsettingen
om kunnskapsoverføring mellom forskning og næringsliv styrkes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre vil understreke at det vil være svært urimelig
og konkurransevridende dersom de private forskningsinstituttene fortsatt
skal pålegges skatt. Disse medlemmer viser til at
disse tidligere har hatt unntak for skatteplikt, men at rettstilstanden
på området nå er uklar. Disse medlemmer viser i den
forbindelse til Innst. 4 L (2011–2012), hvor det foreslås et generelt
unntak for skatteplikt for forskningsinstitutter som utfører allment
tilgjengelig forskning, jf. intensjonene i Dokument nr. 8:64 (2007–2008).
Departementet foreslår en bevilgning på kr 1 634 782 000
under dette kapitlet.
Komiteen vil understreke
at norske forskere, forskningsinstitusjoner og -miljøer deltar i
internasjonalt forskningssamarbeid. Komiteen tar rapport
for 2010 til orientering og understreker viktigheten av at norske
forskere sikres tilgang til forskningsinfrastruktur i verdensklasse,
slik at norsk forskning videreutvikler seg når det gjelder kvalitet,
internasjonalisering, rekruttering og konkurranseevne. Komiteen vil
understreke at deltakelse i de europeiske grunnforskningsorganisasjonene
er med på å sikre dette.
Komiteen vil understreke betydningen
av Norges deltakelse i EUs 7. rammeprogram for forskning, teknologisk
utvikling og demonstrasjonsaktiviteter (2007–2013). Komiteen har merket
seg at den evaluering som er tidligere er foretatt av Norges deltakelse
i EUs 6. og 7. rammeprogram, viste en noe lavere retur i forhold
til innbetalt kontingent enn det som ble oppnådd i det 5. rammeprogrammet. Komiteen viser
til at evalueringen særlig pekte på utfordringer for norske bedrifter
og private forskningsinstitutter knyttet til ressurskrevende søknadsprosesser
og finansiering av egenandeler i prosjektene, og ser positivt på
regjeringens forslag om tilføre instituttsektoren økte midler til
dette formålet.
Komiteen understreker at EUs
7. rammeprogram for forskning er det største og viktigste forskningssamarbeidet
Norge deltar i, og at det derfor er viktig å sikre Norge innflytelse
på beslutninger og prioriteringer som nå gjøres under planleggingen
av det 8. rammeprogrammet fra 2014. Komiteen viser
til at den økte betydningen av Det europeiske forskningssamarbeidet ERA
(European Research Area), gjør dette arbeidet viktigere i enn i
tidligere rammeprogram.
Komiteen merker seg den økte
vekten EU-kommisjonen synes å legge på betydningen av innovasjon
for å sikre verdiskapning og velferd i EU, og den økende koblingen
mellom forskning og innovasjon som vektlegges både politisk og administrativt
i EU. Komiteen vil understreke at dette på sikt også
kan påvirke norsk forsknings- og innovasjonspolitikk.
Komiteen viser til den økte betydning
internasjonalt samarbeid har for å fremme kvalitet og øke resultatene
av norsk forskningsinnsats. Komiteen ser positivt
på at Forskningsrådet gjennom sin nye internasjonale strategi «Internasjonalt
samarbeid» vektlegger at internasjonalisering må bli en mer integrert
del av alle programmer og satsinger i regi av Forskningsrådet.
Komiteens medlemmer fra Høyre slutter seg
til strategiens ulike tiltak, og viser til at Høyre i sitt alternative
budsjett bevilger 40 mill. kroner for å styrke disse.
Programkategorien 17.20 Forskning, innovasjon og
internasjonalisering omfatter bl.a. Nærings- og handelsdepartementets
bevilgninger gjennom Norges forskningsråd (kap. 920). Andre kapitler under
denne programkategorien behandles av næringskomiteen. Skattefunnordningen
behandles av finanskomiteen, jf. Prop. 1 LS (2010–2011) Skatter
og avgifter.
Regjeringen ønsker å styrke utviklingen av et mer
kunnskapsbasert næringsliv. Proposisjonen redegjør for forholdet
mellom generelle og tematiske virkemidler under forskningsprogrammene,
og for oppfølgingen av de sju store programmene som er etablert
i Forskningsrådet, og som kopler grunnforskning, anvendt forskning
og innovasjonstiltak på prioriterte nasjonale områder. Regjeringen
vil videreføre tidligere års langsiktige prioriteringer og styrke
utvalgte områder som er viktige for utvikling av nytt næringsliv.
For 2012 foreslås økte bevilgninger til næringsrelevant
forskning, bl.a. på strategisk viktige og nasjonalt prioriterte
områder som bioteknologi og nanoteknologi. Videre foreslås økt tildeling til
kommersialisering av forskningsresultater og nettverkstiltak (programmene
FORNY2020, samt regional FoU og innovasjon). Administrasjonen av
Skattefunnordningen foreslås styrket. Regjeringen legger fortsatt
vekt på å prioritere generelle virkemidler rettet inn mot bredden
av norsk næringsliv, som Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) og ordningen
med nærings-ph.d. Betydningen av internasjonalt forskningssamarbeid
understrekes.
Når det gjelder tilskudd til institutter og
annen infrastruktur, er det for 2012 lagt opp til 10 pst. omfordeling
av basisbevilgningene på den teknisk-industrielle arenaen. Deler
av tildelingen skal være resultatbasert. Sentrale tildelingskriterier
er ellers kvalitet, relevans, internasjonalisering og samarbeid
med universiteter og høyskoler. Midlene tilføres de 14 instituttene
som omfattes av statlig finansiering. Økte basisbevilgninger er prioritert
i budsjettforslaget. For øvrig økes midlene til strategisk kompetansebygging
og institusjonsstøtte og bevilgningen til nukleær virksomhet. Haldenprosjektet
er organisert i treårige avtaleperioder. Samlet statlig bidrag 2012-14
vil være 112,5 mill. kroner, fordelt med støtte i 2012 og tilsagnsfullmakt
for 2013 og 2014.
Det vises for øvrig til omtalen av regjeringens forskningspolitikk
og om bl.a. Maroff-programmet under punkt 5.1 ovenfor.
Departementet foreslår en bevilgning på 1 360 000 000
kroner under dette kapitlet.
Komiteen tar resultatrapporten
for 2010 samt de overordnede mål for 2012 til etterretning og vil
understreke viktigheten av at det tilrettelegges og stimuleres til
økt forskningsinnsats i næringslivet, samt et tettere samarbeid
mellom offentlig finansierte forskningsinstitusjoner og næringslivet. Komiteen merker
seg at norsk næringslivs forskningsinnsats kommer svakt ut på internasjonale
sammenligninger med de øvrige europeiske land.
Komiteen vil understreke betydningen
av brukerstyrte programmer og tiltak for å stimulere til økt kommersialisering
av forskningsresultater, og ser positivt på at regjeringen foreslår
å styrke det reviderte programmet for kommersialisering av forskningsresultater
fra offentlige aktører (FORNY2020).
Komiteen merker seg at det er
stor aktivitet innenfor MAROFF-programmet (maritim og offshore),
og at den store interessen fra industrien synes å bekrefte at programmet
har truffet bedriftenes behov svært godt. Komiteen vil
understreke at maritim industri gjennom dette programmet utvikler
viktig strategisk kompetanse for en næring av stor nasjonal betydning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
understreke den betydningen Maritim og offshore (Maroff-programmet)
har for innovasjon og verdiskaping i maritim sektor. Disse
medlemmer viser til at Maroff-programmet i 2010 bidro til
oppstart og videreføring av innovasjonsprosjekter med potensial
for framtidig miljøvennlig verdiskaping på flere områder innenfor
den maritime klyngen, og at det legges inn en stor forskningsinnsats
i programmet. Disse medlemmer mener at dette programmet
er svært viktig for norsk verdiskaping, og viser til at bevilgningene
til Maroff økes med 10 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative
budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at programmet FORNY2020 er den eneste finansieringskilden for
kommersialisering av forskningsresultater fra offentlig finansierte forskningsinstitusjoner. Disse
medlemmer mener det er et paradoks at bare 0,5 pst. av offentlig
forskningsinnsats går til kommersialisering av resultatene, og at
Norge har dårligere resultater enn sammenlignbare land på dette
området. Disse medlemmer viser til Dokument 8:148 (2010–2011)
om styrket innsats for kommersialisering av forskningsresultater
samt til Høyres alternative budsjett, der det er foreslått 100 mill. kroner
til FORNY2020.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at det er et
stort potensial for FoU knyttet til arbeidskraftsbesparende teknologi
til bruk i offentlig sektor, og særlig i helsesektoren. Dette vil
øke effektiviteten i sektoren og dermed bedre både behandlingskapasitet
og ikke minst frigjøre tilstrekkelig antall hender som det er og
vil bli behov for i tiden som kommer.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett for 2012 hvor det ble foreslått
at Forskningsrådet igangsetter et program for forskning på arbeidskraftsbesparende
teknologi i helsesektoren, med en ramme på 50 mill. kroner.
Komiteen ser positivt
på ordningen med nærings-ph.d. og merker seg at interessen fra næringslivet
nå er sterkt økende. Komiteen understreker at ordningen
fortsatt har et potensial for vekst ved å gjøres bedre kjent for
aktuelle bedrifter, men at ordningen nødvendigvis også stiller omfattende
krav til de bedrifter som deltar.
Komiteen mener nærings-ph.d.-ordningen
er en meget god ordning som stimulerer til tettere samarbeid mellom
akademia og næringslivet, og økt forskning i bedriftene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at ordningen fortsatt er i en utviklingsfase, og
at det har tatt noe lenger tid enn ventet å få inn søknader fra
næringslivet. Det siste året viser imidlertid en positiv utvikling
i antall prosjekter.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har
merket seg at ordningen ikke har fått det omfang av søkere man kunne håpe
på, og at det også er til dels store regionale forskjeller i hvor
stor grad ordningen er i bruk, forskjeller som ikke kan forklares
i næringsstruktur. Disse medlemmer mener det bør
legges ytterligere ressurser inn på å gjøre ordningen kjent slik
at flere bedrifter kan nyttegjøre seg ordningen.
Komiteens medlem fra Venstre mener nærings-ph.d.-ordningen,
som skal bidra til å øke kunnskapsintensiteten i næringslivet og skape
et tettere samspill mellom akademia og nærings- og samfunnsliv,
må styrkes utover regjeringens forslag.
Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett for 2012, hvor det på denne bakgrunn foreslås
å bevilge 7,3 mill. kroner, noe som tilsvarer det offentliges andel
av 50 nye nærings-ph.d. fra høsten 2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Brukerstyrt
innovasjonsarena (BIA) er Forskningsrådets største program og en
av norsk næringslivs viktigste samarbeidspartnere. 50 pst. av FoU-investeringene
i Norge gjøres av bedrifter som har BIA som eneste finansieringskilde.
BIA finansierer FoU-prosjekter som tar utgangspunkt i bedriftenes egne
strategier og utfordringer, og det er et betydelig potensial for
flere realiserte prosjekter gitt at rammen økes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 hvor
det ble foreslått å øke bevilgningene til Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)
med 45 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett for 2012 hvor det ble foreslått
å øke bevilgningene til Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) med 75
mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at kunnskapsutvikling, herunder
forsknings- og teknologiutvikling, er blant de viktigste drivkreftene
for økonomisk utvikling. Å styrke bedriftenes konkurransekraft er av
stor betydning for å sikre fremtidig velferd gjennom økonomisk vekst,
spesielt når vi er på vei inn i en tid med enda tydeligere kunnskaps- og
tjenesteøkonomi og i en tid hvor mange bedrifter må omstilles og
utvikle nye produkter for å overleve.
Disse medlemmer viser til at
Skattefunn raskt etablerte seg som en populær og effektiv ordning
som bidrar til at næringslivets forskningsinnsats øker etter at
den ble innført i 2002. Dette er evaluert av SSB i rapport nr. 2
2008. Evalueringen viste at hver krone som gis under Skattefunn
øker FoU-innsatsen i bedriftene med det dobbelte, at verdiskapingen
og innovasjon økte som følge av Skattefunn og fram til tidspunktet
for rapporten, og at mange bedrifter som ikke har noen FoU-aktivitet
er stimulert til å starte et langsiktig arbeid. Forskningsinnsatsen
i bedriftene ble i 2005 2,4 mrd. kroner høyere enn uten Skattefunn.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at krisen i Europa og utviklingen i det norske kostnadsnivået i
forhold til våre viktigste handelspartnere slik det ble presentert
for finanskomiteen av sentralbanksjef Gjedrem under høringen av
Finansmarknads-meldingen den 18. mai 2010, gir norsk næringsliv
og verdiskaping store utfordringer. Vi vil være avhengig av en høy
FoU-innsats og stor nyskapings- og omstillingsevne i selskapene
framover om vi skal kunne opprettholde næringsaktiviteten i Norge. Kunnskapsutvikling
i bedriftene er helt sentralt for å videreutvikle og sikre det norske
velferdsnivået.
Disse medlemmer er imot innstramminger og
forsøk på byråkratisering av ordningen fra den sittende regjering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre ønsker å styrke Skattefunn-ordningen og
viser til at disse partier i sine alternative budsjetter foreslo
å fjerne regelen om maksimal timesats på 500 kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til styrkingen av Skattefunn-ordningen
i Kristelig Folkepartis alternative budsjett.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å styrke
Skattefunn-ordningen utover regjeringens forslag, – bl.a. ved å
øke grensen for egenutført FoU til 8 mill. kroner og ekstern FoU
til 12 mill. kroner; fjerne regelen om maksimal timesats på 500
kroner og timetak; samt å etablere en ordning som indeksregulerer beløpene
for hhv. egenutført og innkjøpt FoU i Skattefunn-ordningen hvert
år. I tillegg foreslås det å bevilge 40 mill. kroner til å gjenopprette ordningen
med tilskudd til såkalt «ulønnet arbeidsinnsats» i Skattefunn som
regjeringen fjernet i 2006.
Programkategorien 16.20 Forskning og innovasjon
omfatter Fiskeri- og kystdepartementets bevilgninger til marin forskning
og innovasjon. De tilskuddene som behandles i den foreliggende innstillingen
gjelder Norges forskningsråd, forskningsinstitutter og drift av
forskningsfartøy. Kap. 2415 Innovasjon Norge behandles av næringskomiteen.
Regjeringen foreslår å videreføre nettobevilgningen
for 2012 til marin forskning og innovasjon på samme nivå som i 2011.
I tillegg økes tilskuddet til MAREANO-programmet, som skal kartlegge
det tidligere omstridte området ved avgrensningslinjen mot Russland.
Kartleggingen gir grunnleggende data som er nyttige i forvaltningens
vurdering av arealbruk, miljøverdier og tilrettelegging for ulike
næringsaktiviteter i området. Havforskningsinstituttets budsjett
foreslås av denne grunn økt med 12 mill. kroner.
Proposisjonen redegjør for regjeringens mål
og strategier for bl.a. forskning for miljø og bærekraftig forvaltning,
trygg og sunn sjømat i human ernæring, sjøsikkerhet og oljevern
beredskap, klimautfordringen og marin bioprospektering. Resultatrapporten
for 2010–2011 omfatter status for finansieringen av marin forskning,
status for internasjonalt marint forskningssamarbeid og nøkkeltall
for forskningsinstituttene. Faglige resultater omtales i proposisjonen
under de enkelte kapitler.
Av organisatoriske endringer nevnes opprettelse høsten
2011 av faglige råd for Havforskningsinstituttet og NIFES. Departementet
har videre satt i gang evalueringer av de to institusjonene. Evalueringene
skal være ferdige i løpet av 2012.
Det vises for øvrig til omtalen av regjeringens forskningspolitikk
under punkt 5.1 ovenfor.
Departementet foreslår en bevilgning på 692 671 000
kroner under dette kapitlet.
Komiteen viser til
at Havforskningsinstituttet (HI) er et rådgivende forskningsinstitutt
med forvaltningsoppgaver. HI har det nasjonale ansvaret for rådgiving
knyttet til de marine økosystemene og representerer Norge i Det internasjonale
rådet for havforskning (ICES). Komiteen slutter seg
til regjeringens prioriterting av målet om å «skaffe kunnskapsgrunnlag
og gi forvaltningsråd for å sikre at havbruksproduksjonen skjer
på en bærekraftig og miljøvennlig måte». Oppnåelsen av dette målet
er etter komiteens oppfatning en forutsetning for
videre vekst i oppdrettsnæringen. Komiteen har merket
seg at HIs styre ble avviklet i 2011 og vil følge det nyetablerte
faglige rådet for instituttet med interesse.
Komiteen vil også peke på det
viktige arbeidet HI gjør i arbeidet med olje/fisk-konflikter og legger
til grunn at god kunnskap og felles virkelighetsoppfatning er av
stor viktighet for å dempe konfliktene. Komiteen merker
seg at MAREANO-programmet skal videreføres og støtter det. Komiteen er
kjent med at HI nyter stor respekt for sin faglige tilnærming til
alle næringene, og mener at HIs engasjement innenfor olje/fisk-konflikt
er av stor betydning.
Komiteen har merket seg at fartøykapasiteten til
Havforskningsinstituttet er sentral for å opprettholde den virksomheten
HI driver, selv om HI også har mulighet for å leie inn ekstra fartøykapasitet. Komiteen har
merket seg at regjeringen vektlegger at bruk av fartøyene planlegges
av en toktkomité slik at personell fra andre institusjoner kan delta
i toktene. Komiteen er glad for at denne praksisen
vektlegges og understreker at dette arbeidet må fortsette. Samtidig
kunne komiteen gjerne sett at HI i større grad ble
gitt en nasjonal rolle i forhold til å koordinere den samlede statlige
forskningsfartøykapasiteten.
Komiteen merker seg at prosessen
med anskaffelsen av nytt isgående forskningsfartøy er i gang, og
vil følge prosessen videre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at Havforskningsinstituttet også
skal overvåke vassdrag, noe som kan synes å ligge utenfor HIs mandat-
og kompetanseområde som havforskningsinstitutt.
Disse medlemmer viser til at
oppdrettsnæringen er av stor betydning for norske eksportinntekter,
men også for sysselsetting og verdiskaping langs store deler av
kysten. Disse medlemmer vil også peke på at det delvis
er noen åpenbare bærekraftutfordringer som må løses, likeledes at
det pågår noen offentlige debatter om på hvilken måte og i hvor
stor grad oppdrett påvirker naturmiljøet oppdrett drives i. Disse
medlemmer mener at det bør satses mer offensivt både på
forskning med mål om å gi sikrere kartlegging av miljøpåvirkning
og på hvordan påvirkningen kan reduseres. Disse medlemmer vil
særlig trekke frem rømming, lakselus og øvrig sykdomsbilde som viktige
forskningsområder.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor kap. 1020 post
21 ble foreslått økt utover regjeringens forslag med 50 mill. kroner.
Departementet foreslår en bevilgning på 198 227 000
kroner under dette kapitlet.
Komiteen viser til
sine merknader under kap. 1020 og slutter seg til proposisjonen.
Departementet foreslår en bevilgning på 145 952 000
kroner under dette kapitlet.
Komiteen viser til at Nasjonalt
institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) er et rådgivende
forskningsinstitutt med forvaltningsstøtteoppgaver. NIFES er myndighetenes forsknings-
og kompetansesenter innen fiskeernæring og trygg og sunn sjømat.
Instituttets virksomhet har sin basis i forskning og utvikling og
omfatter analyser, beredskap, risikovurdering og referansefunksjoner.
Departementets prioriteringer for 2012 er knyttet til
akvakulturernæring, overvåking, trygg sjømat og sjømat og helse. Komiteen slutter
seg til proposisjonen.
Departementet foreslår en bevilgning på 496 386 000
kroner under dette kapitlet.
Komiteen mener at
all forskning skal bidra til at Norge utvikler seg som kunnskapssamfunn. Norge
skal være blant de aller fremste når det gjelder å utvikle, dele
og ta i bruk ny kunnskap. Forskningen skal fremskaffe kunnskap som
kan øke verdiskaping og velferd, svare på samfunnsutfordringene
og utvide grensene for vår erkjennelse. Forskning og utvikling knyttet
til fiskeri-, havbruks- og transportsektoren vil i denne sammenhengen
være av avgjørende betydning.
Komiteen legger til grunn at
Norges forskningsråd fortsatt skal tildele midler til strategiske
og fremtidsrettede satsinger i Havforskningsinstituttet og NIFES.
Forskningsinnsats knyttet til nordområdene skal fortsatt prioriteres. Komiteen viser
til miljøforskningen som skal sikre grunnlaget for at all produksjon
og alle produkter kan utvikles innenfor akseptable rammer for bærekraft,
miljø, dyrevelferd og trygg mat. Komiteen ser disse
områdene som stadig viktigere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på at Sintef Fiskeri og Havbruk er en verdensledende kunnskapsleverandør
innen fiskeri- og havbruksnæringene. En fremtidig vekst i norsk
marin matproduksjon forutsetter teknologisk utvikling og at norsk
forskning på havbruk og fiskeri forblir i internasjonal toppklasse. Disse
medlemmer mener at Sintefs forskning på områder som havbrukskonstruksjoner,
biomarine systemer og nye arter i oppdrett er svært viktig for fremtidig
verdiskaping. Disse medlemmer vil peke på at den
lave basisbevilgningen gjør at Sintef Fiskeri og Havbruk har en
uforholdsmessig konkurranseulempe sammenlignet med andre institutter, med
høyere grad av basisbevilgning. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett har foreslått
å bevilge 5 mill. kroner på post 52 til Sintef Fiskeri og Havbruk.
Disse medlemmer viser til at
bevilgningene på post 70 går til å bygge opp under formålet i Marint
Verdiskapningsprogram (MVP) og går til større prosjekter som «Fiskesprell»
og «Sett Sjøbein» samt Senter for fangstbasert akvakultur. Disse
medlemmer mener at både tiltak for å øke kunnskapen om norsk
sjømat og sjømatproduksjon og andre tiltak for å øke verdiskapningen
i norsk sjømatsproduksjon bør styrkes. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett har foreslått
å bevilge 10 mill. kroner over post 70 til disse formålene.
Programkategori 15.20 Forskning og innovasjon omfatter
Landbruks- og matdepartementets bevilgninger til forskningsprogrammer,
vesentlig via Norges forskningsråd, samt basisbevilgninger til forsk-ningsinstitutter.
Regjeringen gjør i proposisjonen rede for sine strategier,
prioriteringer og bevilgningsformål på området landbruks- og matforskning.
De siste årenes satsing på fornybar energi, klima og næringsrettet
forskning foreslås videreført for 2012.
Næringsrettet forskning på matområdet og forsk-ningsinnsats
innenfor klima og fornybar energi vil bli prioritert. Det skal også
legges vekt på forskning for å sikre tilgang på nok og trygg mat.
Bevilgningene er i proposisjonen spesifisert under de tre hovedmålene
for Forskningsrådet. Disse er å øke kvaliteten, kapasiteten og relevansen
i norsk forskning i hele landet; ha god ressursutnyttelse, arbeidsdeling
og struktur i systemet; samt at forskningsresultatene tas i bruk
i nærings- og samfunnsliv i hele landet.
Basisbevilgningene på instituttsektoren er styrket
for strategisk satsing på matområdet. Satsingen skal legge til rette
for mer forskning og økt samarbeid mellom forskningsinstitusjonene. Landbruks-
og matdepartementet vil vurdere ulike elementer i finansieringssystemet
med tanke på en samlet strategisk innretning. Den resultatbaserte
omfordelingen for primærnæringsinstituttene skal også vurderes på nytt
for 2013.
Det vises for øvrig til omtalen av regjeringens forskningspolitikk
under punkt 5.1 ovenfor.
Departementet foreslår en bevilgning på 409 514 000
kroner under dette kapitlet, av dette er 186 147 000 kroner basisbevilgninger
og strategiske instituttprogrammer. Omstillingsmidlene under post
53 gjelder Veterinærinstituttets flytting til Ås og arbeid med synergi
i instituttsektoren.
Komiteen viser til
at kapitlet omfattar løyvingar til forskingsprogram i regi av Noregs
forskingsråd (post 50), basisløyvingar til forskingsinstitutta innanfor
departementet sitt sektoransvar (post 51), samt løyving til omstillingsmidlar
i instituttsektoren o.a. (post 53). Basisløyvingane omfattar grunnløyving
og strategiske instituttprogram.
Komiteen er einig i at satsinga
dei siste åra på fornybar energi, klima og næringsretta forsking på
matområdet bør vidareførast.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
regjeringens ambisjon om å ta i bruk mer trevirke, og skogs- og
jordbruksavfall til energiproduksjon. I en turbulent tid for skognæringen
kan alternativ bruk av skogsressursen utgjøre et viktig ekstra bein
å stå på. I en tid med økende matvareknapphet ville økt forskningsinnsats
på hvordan fett og proteinholdig avfall fra landbruket best mulig
kan nyttegjøres være ønskelig. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor det ble foreslått
å øke post 50 med 10 mill. kroner.
Disse medlemmer vil peke på at
Veterinærinstituttet er en av norske matvareprodusenters viktigste
støttespillere. Det arbeidet instituttet gjør med å skaffe midler
gjennom oppdragsforskning og levere kompetanse er av stor betydning
for anerkjennelsen våre matvareeksportører nyter i våre eksportmarkeder.
En basisløyving på bare 7 pst. kan gjøre det vanskelig å opprettholde og
bygge kompetanse på lang sikt. Den flytteprosessen til UMB og Ås
som Veterinærinstituttet nå står midt oppe i vil også kunne ha forstyrrende
effekt på det daglige arbeidet.
Disse medlemmer vil videre peke
på at Sintef Fiskeri og Havbruk er en verdensledende kunnskapsleverandør
innen fiskeri- og havbruksnæringene. En fremtidig vekst i norsk
marin matproduksjon forutsetter teknologisk utvikling og at norsk
forskning på havbruk og fiskeri forblir i internasjonal toppklasse.
Den lave basisbevilgningen gjør at Sintef Fiskeri og Havbruk får
en uforholdsmessig konkurranseulempe mot andre institutter, med
høyere grad av basisbevilgning. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor post 51 ble foreslått
økt med 10 mill. kroner, fordelt med 5 mill. kroner til Sintef Fiskeri
og Havbruk og 5 mill. kroner til Veterinærinstituttet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til vedtak under finansdebatten i Stortinget 24. november 2011
om netto utgiftsramme for komiteens rammeområde i statsbudsjettet
(ramme nr. 16 Kirke, utdanning og forskning), jf. Innst. 2 S (2011–2012).
Etter vedtaket skal rammen være kr 51 073 768 000. Dette er en økning
på 11,2 mill. kroner over forslaget i Prop. 1 S (2011–2012). Forslag
utover denne rammen blir ikke tatt opp til votering i Stortinget.
Flertallet viser til sine merknader
og endringsforslag innenfor denne vedtatte rammen, som oppsummert
gjelder følgende formål (tall i forhold til regjeringens forslag):
Bevilgningsøkninger, jf.
finansinnstillingen Innst. 2 S (2011–2012):
Studiesenteret.no:
+0,7 mill. kroner, kap. 281, 70
Private kirkebygg: +9 mill. kroner, kap
310, 75
Sjømannskirken/barn: +0,5 mill. kroner,
kap 1590, 71
Oslo domkirke: +1 mill. kroner, kap 1590,
74
Bevilgningsendringer i
tillegg:
Vitensentrene: +2
mill. kroner
Omlagt språk-/studiestøtte BRIK-land :
‑0,008 mill. kroner kap. 2410 og kap. 5617 (dertil utenfor ramme
16: kap. 2410, 90 ‑0,483 mill. kroner)
Studiesenteret Finnsnes: teknisk tilbakeført
fra kap. 260, 50 til kap. 254, 70, og justert med inndekning fra
kap. 2410, jf over.
Tabellen nedenfor viser endret bevilgningssum på
de aktuelle kapitler/poster som følge av regjeringspartienes endringsforslag
ovenfor.
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
utgjør flertall i komiteen, og forslaget fra disse partier ligger
til grunn for innstillingens utkast til endelig vedtak i Stortinget
8. desember 2011, jf. tilrådingen under punkt 8 nedenfor.
Oversikt over bevilgningsendringer
under rammeområde 16
Utgifter rammeområde 16 (i hele tusen
kroner) |
Kap. | Post | Formål: | Prop. 1 S | A, SV, Sp |
226 | | Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 1 103 946 | 1 101 946 (-2 000) |
| 71 | Tilskudd til vitensentre | 23 705 | 25 705 (+2 000) |
254 | | Tilskudd til voksenopplæring | | |
| 72 | Tilskudd til Studiesenteret Finnsnes | 0 | 3 996 (+3 996) |
260 | | Universiteter og høyskoler | | |
| 50 | Statlige universiteter og høyskoler | 25 106 655 | 25 102 667 (-3 988) |
281 | | Felles tiltak for universiteter og høyskoler | | |
| 70 | Andre overføringer | 65 176 | 65 876 (+700) |
310 | | Tilskudd til trossamfunn m.m. | | |
| 75 | Tilskudd til private kirkebygg | 0 | 9 000 (+9 000) |
1590 | | Kirkelig administrasjon | | |
| 71 | Tilskudd til kirkelige formål | 209 730 | 210 230 (+500) |
| 74 | Tilskudd til Oslo domkirke | 1 000 | 2 000 (+1 000) |
2410 | | Statens lånekasse for utdanning | | |
| 50 | Avsetning til utdanningsstipend | 5 036 446 | 5 036 313 (-133) |
| 71 | Andre stipend | 598 164 | 598 289 (+125) |
| 72 | Rentestøtte | 1 265 276 | 1 265 271 (-5) |
| | Sum utgifter rammeområde 16 | 56 998 827 | 57 010 022 (+11
195) |
Inntekter rammeområde 16 (i hele tusen
kroner) |
Kap. | Post | Formål: | Prop. 1 S | A, SV, Sp |
5617 | | Renter fra Statens lånekasse for utdanning | | |
| 80 | Renter | 4 824 476 | 4 824 471 (-5) |
| | Sum inntekter rammeområde 16 | 5 936 259 | 5 936 254 (-5) |
| | Sum netto rammeområde 16 | 51 062 568 | 51 073 768 (+11
200) |
| | Avvik rammevedtak | -11 200 | 0 |
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen evaluere utlånsordningen
for lydbøker for å sikre at den fungerer etter hensikten og at lydbøker
blir tilgjengelige for elever som trenger det.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen, i samråd med institusjonene,
finne en rimelig ramme for tilskudd til private høyskoler med henblikk
på etablering av nye studieplasser og tilskudd til infrastruktur
i private høyskoler.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen definere Bodø som pressområde
i kostnadsrammeberegningen for studentboligbygging, senest i revidert
nasjonalbudsjett for 2012, samt videre å følge opp problemstillingen
ved å utarbeide nye regler og satser som ivaretar den reelle situasjonen
i byggemarkedet.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen gjennomgå finansieringssystemet
for fagskolene og komme tilbake til Stortinget med en egen sak.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett, vurdere nærmere om tilskuddet pr. kvadratmeter
til private kirkebygg i tilstrekkelig grad tar høyde for økningen
i byggekostnader de senere år.
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett for 2012 legge fram en helhetlig plan
for statlige tiltak for brann- og innbruddssikring av fredete og
verneverdige kirker. Planen bør beskrive de største utfordringene på
feltet, gjennomgå gjeldende lov- og regelverk, og inneholde forslag
om hensiktsmessige statlige tiltak.
Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre:
Forslag 7
Stortinget ber regjeringen vurdere endringer
i studiestøttesystemet for studenter ved private institusjoner slik
at en større del av tilleggslånet til studieavgifter kan gjøres
om til stipend dersom eksamen er bestått innen normert tid.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 8
Stortinget ber regjeringen fremlegge sak for Stortinget
om å styrke foreldres rett til å velge skole for sine barn gjennom
fritt skolevalg i grunnskolen.
Forslag 9
Stortinget ber regjeringen fremlegge sak for Stortinget
om innføring av karakterer fra og med 5. trinn i grunnskolen og
karakter i orden og oppførsel fra og med 3. trinn i grunnskolen.
Forslag 10
Stortinget ber regjeringen om å legge frem forslag
til ny lov som gir lærerne rett og plikt til etter- og videreutdanning.
Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 11
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en egen sak om å utvide studiestøtten til 11 måneder fra og
med høsten 2012.
Komiteen har ellers
ingen merknader, viser til proposisjonen og råder Stortinget til
å gjøre følgende
vedtak:
Rammeområde 16
(Kirke, utdanning og forskning)I
På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter |
200 | | Kunnskapsdepartementet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 235 794 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | | 19 015 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | | | 2 565 000 | | |
| | | | | | | |
220 | | Utdanningsdirektoratet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 256 969 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 | | | 3 861 000 | | |
| 70 | Tilskudd til læremidler mv., kan overføres,
kan nyttes under post 21 | | | 50 232 000 | | |
| | | | | | | |
221 | | Foreldreutvalgene for grunnopplæringen og barne-hagene | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 13 887 000 | | |
| | | | | | | |
222 | | Statlige grunn- og videregående skoler og grunn-skoleinternat | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 85 083 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | | | 1 347 000 | | |
| | | | | | | |
223 | | Sametinget | | | | |
| 50 | Tilskudd til Sametinget | | | 36 518 000 | | |
| | | | | | | |
224 | | Senter for IKT i utdanningen | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 51 393 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | | 36 165 000 | | |
| | | | | | | |
225 | | Tiltak i grunnopplæringen | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 152 332 000 | | |
| 60 | Tilskudd til landslinjer | | | 178 774 000 | | |
| 62 | Tilskudd til de kommunale sameskolene i Snåsa og Målselv
| | | 20 909 000 | | |
| 63 | Tilskudd til samisk i grunnopplæringen,
kan overføres | | | 52 487 000 | | |
| 64 | Tilskudd til opplæring av unge asylsøkere og barn av asylsøkere
| | | 134 822 000 | | |
| 66 | Tilskudd til leirskoleopplæring | | | 42 618 000 | | |
| 67 | Tilskudd til opplæring i finsk | | | 8 160 000 | | |
| 68 | Tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen | | | 225 339 000 | | |
| 69 | Kompensasjon for investeringskostnader ved
grunnskolereformen | | | 246 937 000 | | |
| 70 | Tilskudd til opplæring av lærlinger og lærekandidater
med spesielle behov | | | 30 480 000 | | |
| 71 | Tilskudd til utvikling av musikk- og kulturskolene | | | 10 006 000 | | |
| 72 | Tilskudd til internasjonale utdanningsprogram | | | 4 723 000 | | |
| 73 | Tilskudd til studieopphold i utlandet | | | 10 032 000 | | |
| 74 | Tilskudd til organisasjoner | | | 22 429 000 | | |
| | | | | | | |
226 | | Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 1 101 946 000 | | |
| 50 | Nasjonale sentre i grunnopplæringen | | | 57 344 000 | | |
| 60 | Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner | | | 36 050 000 | | |
| 71 | Tilskudd til vitensentre | | | 25 705 000 | | |
| | | | | | | |
227 | | Tilskudd til særskilte skoler | | | | |
| 60 | Tilskudd til Moskvaskolen | | | 1 339 000 | | |
| 61 | Tilskudd til voksenopplæring i Andebu kommune | | | 4 500 000 | | |
| 62 | Tilskudd til Fjellheimen leirskole | | | 5 361 000 | | |
| 70 | Tilskudd til Den franske skolen i Oslo | | | 6 660 000 | | |
| 71 | Tilskudd til internatdriften ved Krokeide videregående
skole | | | 23 023 000 | | |
| 72 | Tilskudd til Røde Kors Nordisk United World
College | | | 29 037 000 | | |
| 73 | Tilskudd til opplæring i Kenya og Etiopia | | | 2 659 000 | | |
| | | | | | | |
228 | | Tilskudd til private skoler mv. | | | | |
| 70 | Private grunnskoler, overslagsbevilgning | | | 1 294 934 000 | | |
| 71 | Private videregående skoler, overslagsbevilgning | | | 1 230 504 000 | | |
| 72 | Private skoler godkjent etter kap. 4 i voksen-opplæringsloven,
overslagsbevilgning | | | 161 008 000 | | |
| 73 | Private grunnskoler i utlandet, overslagsbevilgning | | | 88 877 000 | | |
| 74 | Private videregående skoler i utlandet,
overslagsbevilgning | | | 21 565 000 | | |
| 75 | Private skoler for funksjonshemmede elever,
overslagsbevilgning | | | 184 720 000 | | |
| 76 | Andre private skoler, overslagsbevilgning | | | 41 755 000 | | |
| 77 | Den tyske skolen i Oslo, overslagsbevilgning | | | 10 639 000 | | |
| 78 | Kompletterende undervisning, overslagsbevilgning | | | 28 534 000 | | |
| 79 | Toppidrett | | | 26 358 000 | | |
| 80 | Privatskoleorganisasjoner | | | 647 000 | | |
| 81 | Elevutveksling til utlandet | | | 1 665 000 | | |
| | | | | | | |
229 | | Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 21 623 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | | | 1 046 000 | | |
| | | | | | | |
230 | | Kompetansesentre for spesialundervisning | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 655 894 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | | 54 632 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | | | 8 019 000 | | |
| | | | | | | |
252 | | EUs program for livslang læring | | | | |
| 70 | Tilskudd | | | 210 207 000 | | |
| | | | | | | |
253 | | Folkehøyskoler | | | | |
| 70 | Tilskudd til folkehøyskoler | | | 680 135 000 | | |
| 71 | Tilskudd til Folkehøyskolerådet | | | 4 240 000 | | |
| 72 | Tilskudd til nordiske folkehøyskoler | | | 1 207 000 | | |
| | | | | | | |
254 | | Tilskudd til voksenopplæring | | | | |
| 70 | Tilskudd til studieforbund | | | 184 951 000 | | |
| 71 | Tilskudd til nettskoler | | | 13 716 000 | | |
| 72 | Tilskudd til Studiesenteret Finnsnes | | | 3 996 000 | | |
| 73 | Tilskudd til voksenopplæringsorganisasjoner | | | 9 874 000 | | |
| | | | | | | |
255 | | Tilskudd til freds- og menneskerettssentre mv. | | | | |
| 70 | Senter for studier av Holocaust og livssyns-minoriteter
| | | 26 722 000 | | |
| 71 | Falstadsenteret | | | 15 655 000 | | |
| 72 | Stiftelsen Arkivet | | | 6 389 000 | | |
| 73 | Nansen Fredssenter | | | 5 315 000 | | |
| 74 | Narviksenteret | | | 2 110 000 | | |
| 75 | Det europeiske Wergelandsenteret | | | 7 130 000 | | |
| 76 | Raftostiftelsen | | | 2 062 000 | | |
| | | | | | | |
256 | | Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 48 844 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | | 15 452 000 | | |
| | | | | | | |
257 | | Program for basiskompetanse i arbeidslivet | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres,
kan nyttes under post 70 | | | 5 155 000 | | |
| 70 | Tilskudd, kan overføres | | | 83 798 000 | | |
| | | | | | | |
258 | | Tiltak for livslang læring | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 3 981 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 1 | | | 47 427 000 | | |
| | | | | | | |
260 | | Universiteter og høyskoler | | | | |
| 50 | Statlige universiteter og høyskoler | | | 25 102 667 000 | | |
| 70 | Private høyskoler | | | 984 391 000 | | |
| | | | | | | |
270 | | Internasjonal mobilitet og sosiale formål for
studenter | | | | |
| 71 | Tilrettelegging for internasjonal mobilitet | | | 15 128 000 | | |
| 74 | Tilskudd til velferdsarbeid | | | 72 427 000 | | |
| 75 | Tilskudd til bygging av studentboliger,
kan overføres | | | 242 229 000 | | |
| | | | | | | |
276 | | Fagskoleutdanning | | | | |
| 72 | Annen fagskoleutdanning | | | 56 868 000 | | |
| | | | | | | |
280 | | Felles enheter | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 57 407 000 | | |
| 50 | Senter for internasjonalisering av høyere
utdanning | | | 52 554 000 | | |
| 51 | Drift av nasjonale fellesoppgaver | | | 103 121 000 | | |
| 71 | Tilskudd til UNIS | | | 105 272 000 | | |
| 72 | Tilskudd til UNINETT | | | 23 968 000 | | |
| 73 | Tilskudd til NORDUnet, kan overføres | | | 22 359 000 | | |
| | | | | | | |
281 | | Felles tiltak for universiteter og høyskoler | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 | | | 177 646 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | | | 11 000 000 | | |
| 50 | Tilskudd til Norges forskningsråd | | | 79 258 000 | | |
| 70 | Andre overføringer, kan nyttes under post 1 | | | 65 876 000 | | |
| 73 | Tilskudd til internasjonale programmer | | | 16 124 000 | | |
| 78 | Tilskudd til Universitets- og høgskolerådet | | | 14 541 000 | | |
| | | | | | | |
283 | | Meteorologiformål | | | | |
| 50 | Meteorologisk institutt | | | 270 030 000 | | |
| 72 | Internasjonale samarbeidsprosjekter | | | 57 579 000 | | |
| | | | | | | |
285 | | Norges forskningsråd | | | | |
| 52 | Forskningsformål | | | 1 274 025 000 | | |
| 53 | Overordnede forskningspolitiske prioriteringer | | | 867 573 000 | | |
| 54 | Forskningsinfrastruktur av nasjonal, strategisk
interesse | | | 280 000 000 | | |
| 55 | Administrasjon | | | 266 505 000 | | |
| | | | | | | |
286 | | Forskningsfond | | | | |
| 60 | Regionale forskningsfond, tilskudd til forskning | | | 219 000 000 | | |
| | | | | | | |
287 | | Forskningsinstitutter og andre tiltak | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres,
kan nyttes under post 71 | | | 13 202 000 | | |
| 53 | NUPI | | | 4 203 000 | | |
| 56 | Ludvig Holbergs forskningspris | | | 9 100 000 | | |
| 57 | Basisbevilgning til samfunnsvitenskapelige
forskningsinstitutter | | | 179 093 000 | | |
| 71 | Tilskudd til andre private institusjoner | | | 32 916 000 | | |
| 73 | Niels Henrik Abels matematikkpris | | | 12 784 000 | | |
| | | | | | | |
288 | | Internasjonale samarbeidstiltak | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | | 7 028 000 | | |
| 72 | Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner | | | 218 397 000 | | |
| 73 | EUs rammeprogram for forskning, kan overføres | | | 1 376 686 000 | | |
| 74 | Det europeiske instituttet for innovasjon og
teknologi, kan overføres | | | 14 036 000 | | |
| 75 | UNESCO | | | 18 635 000 | | |
| | | | | | | |
310 | | Tilskudd til trossamfunn m.m. | | | | |
| 70 | Tilskudd til tros- og livssynssamfunn,
overslagsbevilgning | | | 207 616 000 | | |
| 75 | Tilskudd til private kirkebygg, kan overføres | | | 9 000 000 | | |
| 76 | Tilskudd til råd for tro og livssyn | | | 5 540 000 | | |
| | | | | | | |
920 | | Norges forskningsråd | | | | |
| 50 | Tilskudd | | | 1 360 000 000 | | |
| | | | | | | |
1020 | | Havforskningsinstituttet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 338 700 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 353 971 000 | | |
| | | | | | | |
1021 | | Drift av forskningsfartøyene | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 126 446 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 71 781 000 | | |
| | | | | | | |
1022 | | NIFES | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 60 070 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 85 882 000 | | |
| | | | | | | |
1023 | | Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU | | | | |
| 50 | Tilskudd Norges forskningsråd, kan overføres | | | 205 070 000 | | |
| 51 | Tilskudd Veterinærinstituttet | | | 41 240 000 | | |
| 52 | Basisbevilgning forskningsinstitutter | | | 119 250 000 | | |
| 70 | Tilskudd til marin verdiskaping, kan overføres | | | 10 000 000 | | |
| 71 | Tilskudd til utviklingstiltak, kan overføres | | | 8 546 000 | | |
| 72 | Tilskudd Nofima, kan overføres | | | 75 870 000 | | |
| 74 | Tilskudd marin bioteknologi mv., kan overføres | | | 32 800 000 | | |
| 75 | Tilskudd Akvariet i Bergen | | | 3 610 000 | | |
| | | | | | | |
1137 | | Forskning og innovasjon | | | | |
| 50 | Forskningsaktivitet | | | 219 271 000 | | |
| 51 | Basisbevilgninger til forskningsinstitutter m.m. | | | 186 147 000 | | |
| 53 | Omstillingsmidler instituttsektoren mv. | | | 4 096 000 | | |
| | | | | | | |
1590 | | Kirkelig administrasjon | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 207 648 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | | 28 472 000 | | |
| 71 | Tilskudd til kirkelige formål | | | 210 230 000 | | |
| 72 | Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene | | | 10 000 000 | | |
| 73 | Tilskudd til virksomheten ved Nidaros domkirke | | | 3 000 000 | | |
| 74 | Tilskudd til Oslo domkirke | | | 2 000 000 | | |
| 75 | Trosopplæring, kan overføres, kan nyttes under post 1
| | | 182 900 000 | | |
| 79 | Til disposisjon, kan overføres | | | 500 000 | | |
| | | | | | | |
1591 | | Presteskapet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 873 658 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | | 6 199 000 | | |
| | | | | | | |
1592 | | Nidaros domkirke m.m. | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 52 820 000 | | |
| | | | | | | |
2410 | | Statens lånekasse for utdanning | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under post 45 | | | 301 267 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | | | 158 974 000 | | |
| 50 | Avsetning til utdanningsstipend,
overslagsbevilgning | | | 5 036 313 000 | | |
| 70 | Utdanningsstipend, overslagsbevilgning | | | 2 976 742 000 | | |
| 71 | Andre stipend, overslagsbevilgning | | | 598 289 000 | | |
| 72 | Rentestøtte, overslagsbevilgning | | | 1 265 271 000 | | |
| 73 | Avskrivninger, overslagsbevilgning | | | 452 020 000 | | |
| 74 | Tap på utlån | | | 350 000 000 | | |
| 76 | Startstipend for kvotestudenter,
overslagsbevilgning | | | 7 898 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | | 57 010 022 000 |
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Inntekter |
3220 | | Utdanningsdirektoratet | | | | |
| 1 | Inntekter ved oppdrag | | | 3 596 000 | | |
| 2 | Salgsinntekter mv. | | | 1 055 000 | | |
| | | | | | | |
3222 | | Statlige grunn- og videregående skoler og
grunnskoleinternat | | | | |
| 2 | Salgsinntekter mv. | | | 4 581 000 | | |
| | | | | | | |
3224 | | Senter for IKT i utdanningen | | | | |
| 1 | Inntekter fra oppdrag mv. | | | 2 352 000 | | |
| | | | | | | |
3225 | | Tiltak i grunnopplæringen | | | | |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente utgifter | | | 50 423 000 | | |
| | | | | | | |
3229 | | Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører | | | | |
| 2 | Salgsinntekter mv. | | | 1 531 000 | | |
| 61 | Refusjon fra fylkeskommuner | | | 1 003 000 | | |
| | | | | | | |
3230 | | Kompetansesentre for spesialundervisning | | | | |
| 1 | Inntekter ved oppdrag | | | 54 632 000 | | |
| 2 | Salgsinntekter mv. | | | 13 694 000 | | |
| | | | | | | |
3256 | | Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk | | | | |
| 1 | Inntekter ved oppdrag | | | 10 006 000 | | |
| 2 | Salgsinntekter mv. | | | 1 276 000 | | |
| | | | | | | |
3280 | | Felles enheter | | | | |
| 2 | Salgsinntekter mv. | | | 1 172 000 | | |
| | | | | | | |
3281 | | Felles tiltak for universiteter og høyskoler | | | | |
| 2 | Salgsinntekter mv. | | | 10 000 | | |
| | | | | | | |
3286 | | Forskningsfond | | | | |
| 86 | Avkastning - Regionale forskningsfond | | | 219 000 000 | | |
| | | | | | | |
3287 | | Forskningsinstitutter og andre tiltak | | | | |
| 86 | Avkastning fra Ludvig Holbergs minnefond | | |
9 100 000 | | |
| | | | | | | |
3288 | | Internasjonale samarbeidstiltak | | | | |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente utgifter | | | 4 618 000 | | |
| | | | | | | |
4020 | | Havforskningsinstituttet | | | | |
| 3 | Oppdragsinntekter | | | 353 971 000 | | |
| | | | | | | |
4021 | | Drift av forskningsfartøyene | | | | |
| 1 | Oppdragsinntekter | | | 71 781 000 | | |
| | | | | | | |
4022 | | NIFES | | | | |
| 1 | Oppdragsinntekter | | | 85 882 000 | | |
| | | | | | | |
4590 | | Kirkelig administrasjon | | | | |
| 2 | Ymse inntekter | | | 11 780 000 | | |
| 3 | Inntekter ved oppdrag | | | 28 472 000 | | |
| | | | | | | |
4591 | | Presteskapet | | | | |
| 2 | Ymse inntekter | | | 14 404 000 | | |
| 3 | Inntekter ved oppdrag | | | 6 199 000 | | |
| | | | | | | |
4592 | | Nidaros domkirke m.m. | | | | |
| 2 | Ymse inntekter | | | 16 337 000 | | |
| 3 | Leieinntekter m.m. | | | 3 236 000 | | |
| | | | | | | |
5310 | | Statens lånekasse for utdanning | | | | |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente utgifter | | | 24 000 000 | | |
| 29 | Termingebyr | | | 25 500 000 | | |
| 89 | Purregebyrer | | | 91 009 000 | | |
| | | | | | | |
5610 | | Renter av lån til Nofima AS | | | | |
| 80 | Renter | | | 1 163 000 | | |
| | | | | | | |
5617 | | Renter fra Statens lånekasse for utdanning | | | | |
| 80 | Renter | | | 4 824 471 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | | 5 936 254 000 |
| | | | | | | |
II
Merinntektsfullmakter
2. overskride bevilgningene
til oppdragsvirksomhet på postene 21 mot tilsvarende merinntekter.
3. bruke inntekter fra salg av eiendommer
ved universitetene til kjøp, vedlikehold og bygging av andre lokaler
til undervisnings- og forskingsformål ved den samme virksomheten.
4. gi Norges forskningsråd fullmakt til
å kjøpe og avhende eiendommer. Salgsinntekter blir ført til eiendomsfondet
til Forskningsrådet.
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet
i 2012 kan:
2. gi tilsagn om å utbetale
støtte for første halvår 2013 (andre halvdelen av undervisningsåret 2012–13)
etter de satsene som blir fastsatt andre halvår 2012 (første halvdelen
av undervisningsåret 2012–13), jf. kap. 2410 Statens lånekasse for
utdanning, postene 70 Utdanningsstipend, 71 Andre stipend, 72 Rentestøtte
og 90 Økt lån og rentegjeld samt kap. 5617 Renter fra Statens lånekasse
for utdanning post 80 Renter.
3. gi tilsagn om å konvertere lån til stipend
første halvår 2013 (andre halvdelen av undervisningsåret 2012–13)
etter de satsene som blir fastsatt for andre halvår 2012 (første
halvdelen av undervisningsåret 2012–13), jf. kap. 2410 Statens lånekasse
for utdanning post 50 Avsetning til utdanningsstipend.
IV
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at:
1. privatister som melder
seg opp til eksamen, og kandidater som melder seg opp til fag-/svenneprøver
etter opplæringslova § 3-5, skal betale et gebyr pr. prøve. Gebyret
skal betales til fylkeskommunen. Privatister som melder seg opp til
eksamen, skal betale 378 kroner dersom privatisten ikke har prøvd
seg i faget tidligere som privatist eller elev, og 775 kroner ved
forbedringsprøver. Kandidater som melder seg opp til fag-/svenneprøver
etter opplæringslova § 3-5, skal betale 775 kroner pr. prøve dersom
kandidaten ikke har gått opp tidligere, og 1 549 kroner ved senere
forsøk.
2. Kunnskapsdepartementet i 2012 kan gi
universiteter og høyskoler fullmakt til å:
a) opprette
nye selskap og delta i selskap som er av faglig interesse for virksomheten
b) bruke overskudd av oppdragsvirksomhet
til kapitalinnskudd ved opprettelse av nye selskap eller ved deltagelse
i selskap som er av faglig interesse for virksomheten
c) bruke utbytte fra selskap som virksomheten har
kjøpt aksjer i eller etter fullmakt forvalter, til drift av virksomheten
eller til kapitalinnskudd
d) bruke inntekt fra salg av aksjer i selskap
som virksomheten har ervervet med overskudd fra oppdragsvirksomhet
eller etter fullmakt forvalter, til drift av virksomheten eller
til kapitalinnskudd
3. Høgskolen i Sogn
og Fjordane kan bruke 10 000 kroner fra virksomhetskapitalen til
stiftelsen Nynorsk kultursentrum.
4. Kunnskapsdepartementet i 2012 kan gi
Statens lånekasse for utdanning fullmakt til å inngå avtaler om
leveranser til å gjennomføre moderniseringen i Statens lånekasse
for utdanning, jf. kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning, post
45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehold. Fullmakten gjelder innenfor
en samlet kostnadsramme for prosjektet på 832,7 mill. kroner, jf. Budsjett-innst.
S. nr. 12 (2007–2008) og St.prp. nr. 1 (2007–2008) for Kunnskapsdepartementet.
V
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2012 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
920 | | Norges forskningsråd | |
| 50 | Tilskudd | 182,5 mill. kroner |
VI
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet
i 2012 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekt under |
kap. 1020 postene 1 og 21 | kap. 4020 post 3 |
kap. 1021 postene 1 og 21 | kap. 4021 post 1 |
kap. 1022 postene 1 og 21 | kap. 4022 post 1 |
VII
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet i 2012 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 1590 post 1 | kap. 4590 post 2 |
kap. 1590 post 21 | kap. 4590 post 3 |
kap. 1591 post 1 | kap. 4591 post 2 |
kap. 1591 post 21 | kap. 4591 post 3 |
kap. 1592 post 1 | kap. 4592 postene 2 og 3 |
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 1. desember 2011
|
Marianne Aasen |
|
|
leder og ordf. for kap. 200 og 3200 |
|
|
|
|
Elisabeth Aspaker |
Tor Bremer |
Dagrun Eriksen |
ordf. for kap. 225, 227, 228 og 3225 |
ordf. for kap. 260 og 1137 |
ordf. for kap. 221, 1590 og 4590 |
|
|
|
Svein Gjelseth |
Aksel Hagen |
Mette Hanekamhaug |
ordf. for kap. 283, 310, 1022, 1023, 1592, 4022, 4592 og 5610 |
ordf. for kap. 255, 286 og 3286 |
ordf. for kap. 229, 230, 3229 og 3230 |
|
|
|
Svein Harberg |
Stine Renate Håheim |
Tord Lien |
ordf. for kap. 257, 2410, 5310 og 5617 |
ordf. for kap. 270, 281 og 3281 |
ordf. for kap. 280, 287, 1020, 1021, 3280, 3287, 4020 og 4021 |
|
|
|
Hadia Tajik |
Bente Thorsen |
Henning Warloe |
ordf. for kap. 220, 222, 223, 224, 3220, 3222 og 3224 |
ordf. for kap. 258, 1591 og 4591 |
ordf. for kap. 285, 288, 920 og 3288 |
|
|
|
Truls Wickholm |
|
Anne Tingelstad Wøien |
ordf. for kap. 252, 253, 254, 256, 276 og 3256 |
|
ordf. for kap. 226 |