4.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 3

Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster.

4.1.1 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene Vågslid, fra Sosialistisk Venstreparti, Gina Knutson Barstad, og fra Senterpartiet, Christina Nilsson Ramsøy, viser til at kulturlivet gjennom Kulturløftet har fått en økning i ressurser som gir et bredt og mangfoldig kulturtilbud til befolkningen.

Flertallet viser til Soria-Moria-erklæringen der det heter:

«Regjeringen vil realisere Kulturløftet gjennom en opptrapping av kultursatsingen til en prosent av statsbudsjettet innen 2014.»

Med det fremlagte budsjettet økes andelen av statsbudsjettet til kulturformål ytterligere til 0,92 prosent. Flertallet viser videre til at det gjennom målrettede tiltak og en generell styrking av kulturformål siden 2005 har regjeringen gitt et løft til et bredt spekter av kultur- og frivillighetsformål. Dette kommer tydelig fram gjennom økningen kulturfeltet har hatt fra 2006–2012 på 3,8 mrd. kroner.

Flertallet viser til at kunst, kultur, idrett og frivillighet gjør samfunnet rikere på opplevelser. Flertallet er fornøyd med at regjeringen har en visjon om at Norge skal bli en ledende kulturnasjon som legger vekt på kultur i alle deler av samfunnslivet. Flertallet vil understreke at kunst og kultur har en stor verdi i seg selv. Samtidig betyr satsing på kultur flere arbeidsplasser, integrering, fattigdomsbekjempelse, helse, livskvalitet, læring og næringsutvikling. Kultur er et viktig element i samfunnsbyggingen. Kulturpolitikken må respektere kunsten og kulturens egenverdi, samtidig som en gjennom et kulturløft også bidrar til å nå andre samfunnsmål. Flertallet mener at kulturpolitikkens viktigste oppgave er å legge til rette for et mangfold av ulike kulturtilbud og kunstneriske uttrykk.

Flertallet mener ett prioritert mål i kulturpolitikken er å sikre at alle får tilgang til kunst- og kulturopplevelser, samt å sørge for at muligheten til å uttrykke seg gjennom kunst og kultur ikke skal være avhengig av geografi eller sosiale skillelinjer. Derfor gjennomføres det tiltak som styrker kulturlivet i alle fylker i 2012. Flertallet vil legge vekt på at de nasjonale og regionale kulturinstitusjonene er viktige kulturformidlere. Det er viktig at disse utvikles og fornyes for å tiltrekke seg publikum. I europeisk sammenheng er kulturbruken i Norge gjennomgående på et relativt høyt nivå, og Norge har en stor og aktiv kultursektor. Forskning viser samtidig at det er sosio-økonomiske forskjeller i bruk og deltakelse, og at de med høyt utdannings- og inntektsnivå deltar mest. Flertallet viser i denne sammenheng til at regjeringen vil bidra til økt oppmerksomhet om sosiale forskjeller knyttet til kultur og frivillighet.

Flertallet mener at det offentlige har et spe-sielt ansvar for å ta vare på kulturområder som har verdier utover en ren kommersiell appell. Markedet alene er ikke tilstrekkelig for å sikre kvalitet, nyskaping og mangfold innen kulturlivet. Flertallet vil understreke at den kunstneriske friheten og mangfoldet må sikres. Det er viktig å sikre opphavsmenns og utøveres rettigheter på kulturfeltet.

Flertallet viser til den betydelige økningen som regjeringen legger opp til innen kulturfeltet. Denne økningen innebærer at en rekke sentrale kulturområder får muligheten til økt aktivitet ved å gjennomføre disse hovedsatsingene for 2012:

Scenekunst (teater, opera og dans)

Flertallet er fornøyd med at scenekunst får en økning på 86 mill. kroner. Dette gjør at vi kan foreta en betydelig styrking av de regionale teatrene. Og den største økningen tilkommer Agder Teater, Kristiansand Symfoniorkester og Opera Sør. Flertallet er fornøyd med at vi kan fortsette opptrappingen av bevilgningene til Den Norske Opera og Ballett. Dette inkluderer midler til styrking av Nasjonalballetten med nye dansere fra andre halvår 2012. Samtidig får også region- og distriktsoperavirksomhetene styrket sine budsjetter. Flertallet viser til at frie grupper på scenekunstfeltet må ha forutsigbare rammevilkår, og finner i den sammenheng det gledelig at bevilgningen til kulturfondet øker.

Musikk

Flertallet viser til økningen for musikk i budsjettet i 2012 med 62,2 mill. kroner. Flertallet er også fornøyd med at de nasjonale og regionale orkestrene blir styrket i med over 33 mill. kroner. Kristiansand Symfoniorkester og Stavanger Symfoniorkester er eksempler på viktige institusjoner som blir styrket. Flertallet finner det også gledelig at Norsk Country treff på Breim ble nytt knutepunkt for countrymusikk i 2011.

Flertallet støtter regjeringens omlegging av Rikskonsertenes konsertvirksomhet. Flertallet viser til at lokale konsertarrangører får et løft, og det legges til rette for at flere musikere kan turnere i større deler av landet, samt å nå nye publikumsgrupper gjennom bedre utnyttelse av ressursene.

Flertallet er tilfreds med at regjeringen viderefører satsingen på kor i budsjettet for 2012. Dette skal gjøres gjennom satsing på det profesjonelle korfeltet, gjennom ensemblestøtten og aktivitetsmidlene til kor. Flertallet støtter regjeringens ønske om ikke å bygge opp institusjoner på vokalfeltet jf. orkestermodellen.

Flertallet viser til at det i 2012 vil bli vurdert om det er formålstjenlig at ett kor skal ha en spesiell rolle og oppgaver i forhold til det øvrige korfeltet, gjennom å bidra med fagkompetanse overfor andre kor. Statusen på det profesjonelle vokalfeltet vil ikke endre seg for det koret eventuelt som påtar seg denne oppgaven. Flertallet har merket seg at man vil konkludere i budsjettproposisjonen for 2013.

Flertallet vil understreke at symfoniorkestrene har en viktig oppgave i å bidra til utviklingen av korfeltet i Norge. Flertallet mener imidlertid at en eventuell korvirksomhet knyttet til symfoniorkestrene må gjøres innfor orkestrenes egne økonomiske rammer.

Museum og kulturvern

Flertallet mener at kulturarven er en uerstattelig kilde til innsikt, identitet og opplevelse. Det er derfor viktig å sikre en god institusjonsstruktur som kan ivareta det brede spekteret av faglige oppgaver et museum må dekke. Vi forvalter vår kulturarv på vegne av kommende generasjoner, og derfor er det vårt ansvar at den ikke forringes. Flertallet viser til økningen til museum i Det nasjonale museumsnettverket og tilskuddet til Eidsvollbygningene i sammenheng med grunnlovsjubileet 2014.

Filmfeltet

Flertallet viser til at det er en viktig offentlig oppgave å sikre et tilbud av film og andre audiovisuelle produksjoner som reflekterer vår historie, vår kultur og vårt språk. Samtidig ser vi et stort nasjonalt og internasjonalt marked for filmopplevelser som Norge bør ha en ambisjon om å ta større deler av. Derfor finner flertallet økningen på 47 mill. kroner til film gledelig. Denne økningen gir blant annet rom for å styrke utviklingen av dataspill og produksjon av fjernsynsdrama, styrke regionale filmsenter, en særskilt satsing på regitalent innen kinofilm som også skal bidra til flere kvinner i norsk filmproduksjon, samt å etablere en innkjøpsordning for norsk film i bibliotekene. De regionale filmsentrene dekker hele landet og er en viktig del av den nasjonale filmpolitikken, og er derfor viktige i å sikre en geografisk spredning i tilbudet og satsingen på feltet.

Flertallet viser til at siden regjeringsskiftet høsten 2005 er bevilgningene til film- og medieformål økt med 261 mill. kroner. Økningen til produksjon alene er på 183 mill. kroner. Målet i Kulturløftet 2 er blant annet at Norge skal være ledende i Norden på film, fjernsynsdrama og dokumentar, at norsk film skal hevde seg internasjonalt og at 25 prosent av kinomarkedet skal bestå av norske filmer.

Språk, litteratur og bibliotek

Flertallet viser til at Norge er et lite språkområde, og det norske språket er under konstant press. Det er behov for en offensiv språkpolitikk, slik at norsk forblir det foretrukne språk i alle deler av norsk samfunnsliv. Flertallet vil understreke at støtteordningene til litteraturformål under Norsk Kulturråd, momsfritak på bøker og fastprisavtalen er viktige tiltak for å sikre det norske språket. Flertallet vil samtidig peke på det verdifulle mangfoldet som ligger i det å ha to norske skriftkulturer.

Arkivverket

Flertallet viser til at bevilgningen til Arkivverket økes med 23,5 mill. kroner. Økningen blir blant annet rom for styrket innsats til håndtering av digitalt materiale, digitalisering, tilsyn med arkivene i kommunal sektor, grunnlovsjubileet 2014 i tillegg til planlegging av nytt sentraldepot på Tynset. Arkivverket utførere en viktig tjeneste ved å ta vare på vår felles arv, dette er viktig for flertallet.

Kunstnerformål og visuell kunst

Flertallet er fornøyd med at visuell kunst styrkes i neste års budsjett. Blant andre får Bergen Kunsthall, Vestfossen Kunstlaboratorium og Norsk kritikerlag økning. I tillegg får Bergen Kunsthall og Vestfold Kunstmuseum investeringsstøtte. Flertallet er også fornøyd med det opprettets 10 nye arbeidsstipender for kunstnere, og at det foreslås en økning på 12,6 mill. kroner til vederlagsordninger.

Frivillighet og idrett

Flertallet viser til at de frivillige organisasjonene spiller en viktig rolle i samfunnet som demokratiske og kulturelle aktører. For flertallet er det overordnede målet for frivillighetspolitikken å støtte aktivt opp om utviklingen av et levende sivilsamfunn. Derfor er det viktig å opprettholde et mangfold av frivillige organisasjoner og sammenslutninger. Alle tilskudd til frivillig sektor blir videreført for 2012. Flertallet vil understreke den viktige plassen idretten har i Norge, og ikke minst den sentrale rolle Norges Idrettsforbund har som landets største frivillige organisasjon. Flertallet ser fram til fremleggelsen av en egen stortingsmelding om idrett i 2012. Flertallet mener hovedutfordringen i den statlige idrettspolitikken er å stimulere til økt aktivitet, både innen topp- og breddeidrett. Fri tilgang til natur og bedre tilrettelegging for fysisk aktivitet er viktig for å gi folk mulighet til rekreasjon, og til å ta vare på egen helse.

Flertallet viser til etableringen av Campus Steinkjer, og det arbeidet som gjøres der. Campus Steinkjer er en viktig arena for inkludering av funksjonshemmede i idretten. Deres erfaring og kompetanse vil være viktig for mange kommuner i arbeide med tilrettelegging og integrering av funksjonshemmende innenfor idretten.

Kultur og næringsprosjekt

Flertallet påpeker mulighetene som ligger i samarbeid mellom kultur og næring. I 2012 blir det lagt fram en handlingsplan i samarbeid mellom Kulturdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet om kultur og næring, dette ser flertallet fram til. I den sammenheng finner flertallet det gledelig at kultur- og næringsprosjekter får en økning på 2,2 mill. kroner for 2012.

Flertallet viser til at flertallet, gjennom en tydelig prioritering og en ambisiøs politikk, så langt har oppfylt de lovnader og den opptrappingen som er nedfelt i Kulturløftet. Samtidig har de tre regjeringspartiene fortsatt store ambisjoner for norsk kulturliv og frivillig virksomhet, og vil derfor offensivt videreføre dette arbeidet fremover til beste for befolkningens ønske om et bredt og mangfoldig kultur- og idrettstilbud.

4.1.2 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet

Kulturell selvstendighet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, mener kulturen må få være fri og uavhengig av politisk styring, og frivillighet og engasjement må være de bærende drivkreftene for all kulturell utfoldelse. Det vil alltid være rom for både profesjonelle og amatører innen feltet, men det er ikke bærekraftig å opprettholde en holdning om at profesjonell utøvelse innen kulturfeltet skal foregå på et annet plan enn all annen profesjonsutøvelse – for eksempel med hensyn til kommersialisering og subsidier.

Kultur kan bety så mangt, men brukes ofte for å beskrive menneskelig aktivitet i samfunnet. Kultur kan oppsummeres som «resultatene og oppnåelsene av en periodes, et samfunns eller en gruppes samlede åndelige og materielle virksomhet», noe som innebærer at kulturbegrepet er bredt og bl.a. omfatter både de ulike kunstformer og vitenskap. Kultur kan også brukes om holdninger, og det er derfor vanskelig å oppsummere kultur med én enkel setning, og disse medlemmer mener det er viktig å ivareta dette mangfoldet.

Frivilligheten først!

Det er altså slik at det uansett er frivillighet, barn og unge som er disse medlemmers fokusområde. Der de andre partiene knapt nok skiller seg fra hverandre i sin politikk for å tekkes flest mulig over hele kulturfeltet, så er disse medlemmer tydelig på at profesjonell utøvelse i størst mulig grad skal finansiere seg selv. Det er riktignok ikke slik at profesjonelle og amatører eksisterer i ulike univers, så et vanntett skille mellom kultur som mottar støtte og som ikke mottar støtte, er det derfor vanskelig å identifisere. Disse medlemmer vil m.a.o. opprettholde en støtte også til profesjonelle – og da særlig til nasjonale institusjoner – innen kulturfeltet, men aldri på en slik måte at det kommer i konflikt med frivilligheten eller statens kjerneområder.

Et av disse medlemmers tiltak er å foreslå opprettelsen av en egen tilskuddsordning for frivillig virksomhet. En slik tiltakspakke står partiet alene om, og der vi øker denne posten sammenlignet med tidligere år, så ser dessverre ikke de andre partiene den samme egenverdien av engasjement, dugnad og glede.

Rettferdig merverdiavgift

For disse medlemmer er kampen mot unødvendig byråkrati viktig, og gode rammevilkår skal være en selvfølge. I Norge har vi en omfattende frivillig sektor, noe som betyr et stort individuelt engasjement hos mange mennesker. Dette skal vi ivareta, og oppmuntre til. Den opptrappingen som regjeringen nå driver med innen merverdiavgiftkompensasjon, kan i så måte best beskrives som å gå baklengs inn i fremtida, og innebærer i realiteten et enormt løftebrudd overfor alle de som bruker fritida si på frivillig arbeid. For det første vil opptrappingen ta 20 år dersom en legger regjeringens 2012-budsjett til grunn, og for det andre er ordningen i seg selv byråkratisk. Disse medlemmer mener imidlertid at hele tilnærmingen er meningsløs, og vil utfordre regjeringen til å ta i på en måte som faktisk synliggjør at det satses på dette feltet. Disse medlemmer vil ha et fullt momsfritak for frivillige og ideelle lag og organisasjoner, noe som også vil gjøre rammene og systemet enklere og mer forutsigbart for organisasjonene selv.

Rettferdig merverdiavgift

En generell fritaksordning må imidlertid innføres på lengre sikt, og for 2012 vil disse medlemmer øke bevilgningene til merverdiavgiftskompensasjonen. I tillegg vil disse medlemmer bevilge midler for å øke skattefradragsbeløpet for gaver til frivillige. Men også for de profesjonelle aktørene er det utfordringer. Både for aviser og bøker eksisterer det et generelt momsfritak. Dette er et positivt tiltak, men av en eller annen grunn har regjeringen fått for seg at e-aviser og e-bøker er noe helt annet enn de samme avisene og de samme bøkene i papirformat. Denne holdningen har videre ført til det snodige utfallet at e-aviser og -bøker er momspliktige, mens papirversjoner ikke er det. Dette er hva disse medlemmer kaller «å gå baklengs inn i fremtiden», og ønsker å innlemme elektroniske versjoner i det samme fritaket som papirversjonene.

Økte midler til idretten

Disse medlemmer viser til at det i dag er et betydelig etterslep på finansiering av nye idrettsanlegg, og disse anleggene må i stor grad finansieres gjennom midlene som kommer fra tippemidlene. Etterslepet er allerede i dag på om lag 2 mrd. kroner, og disse medlemmer frykter en videre negativ utvikling knyttet til finansiering av nye idrettsanlegg dersom man ikke foretar politiske endringer i tippenøkkelen. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig å legge til rette for en større satsing på breddeidretten gjennom endringer i tippenøkkelen, og viser i den anledning til Dokument 8:144 S (2010–2011), hvor Fremskrittspartiet foreslår konkrete endringer. Disse medlemmer registrerer også at både Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter en omlegging i tråd med Fremskrittspartiets forslag, og er derfor svært tilfredse med at det er klart flertall i Stortinget for å gjennomføre disse endringene

JA til en fri og uavhengig presse!

En fri og uavhengig presse er en forutsetning for demokratiet, ytringsfriheten og rettsstaten. For å sikre konkurranse og mangfold i mediene mener disse medlemmer det er svært viktig med etableringsfrihet i medienæringen, hvor ordinære konkurranseregler skal gjelde. Et lands presse er imidlertid ikke uavhengig dersom den er avhengig av støtte fra staten, siden det alltid vil finnes en risiko for at pressens kritiske holdning til statsstyret blir dempet på grunn av statlige subsidier. Pressestøtten skaper også uheldige konkurranseforhold mellom mediene, siden kun én utvalgt gruppe av aviser blir tildelt denne støtten. Disse medlemmer mener det er feil at aviser med statlig støtte skal konkurrere med andre mediebedrifter som driver etter bedriftsøkonomiske prinsipper. Disse medlemmer ønsker en fri konkurranse uten økonomisk bidrag fra staten.

Disse medlemmer vil også redusere NRK-lisensen, for på sikt å fjerne denne helt. Disse medlemmer ønsker snarere å la finansieringen baseres på reklameinntekter og/eller brukerbetaling, siden det er viktig at myndighetene legger til rette for god og reell konkurranse mellom de forskjellige leverandørene av kringkastingstjenester.

4.1.3 Hovedprioriteringer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Olemic Thommessen og Linda C. Hofstad Helleland, tar utgangspunkt i den egenverdi kunst og kultur har for den enkelte av oss. Tilgjengelighet til, kunnskap om, og deltagelse i, kulturlivet er viktige nøkler for det rommet vi har som enkeltmennesker til opplevelse og utvikling. Disse medlemmer ser livet som en sammenhengende dannelsesprosess der målet må være å utvikle det beste i seg selv i møte med de fellesskap man gjennom livet er en del av. Forståelsen av det samfunnet vi er en del av, og deltagelse som aktivt samfunnsmenneske, gir innsikt, skaper trygghet og engasjement, og bryter ned fremmedfrykt og fordommer. Et rikt og mangfoldig kulturliv er således etter disse medlemmers mening en viktig forutsetning for et godt samfunn der skapende mennesker bidrar til vekst på alle nivåer.

Disse medlemmer mener dette best ivaretas gjennom en kulturpolitikk der målet er et kulturliv preget av mangfold, frihet og integritet. Kulturlivet skal ikke styres, eller ledes, av offentlige myndigheter, ei heller som utgangspunkt brukes som redskap for å oppnå politiske mål. Høyre ønsker et fritt kritisk kulturliv som finner sine egne veier og utfordrer sin samtid. Disse medlemmer viser til regjeringen Bondevik IIs kulturmelding, «Kulturpolitikk frem mot 2014» (St.meld. nr. 48 2002–2003), der det ble signalisert god økning i de økonomiske bevilgningene til kultur. Høyre har fulgt opp dette og stemt for betydelige økninger i budsjettene gjennom de senere år. Disse medlemmer mener imidlertid at regjeringens kurs i kulturpolitikken henger fast i gamle tilnærminger og at en god kulturpolitikk rettet inn mot en ny tid, med store omstillinger, gjør det nødvendig å være særlig opptatt av å finne grep som sikrer maktspredning, dynamikk og mangfold.

Disse medlemmer mener det i lys av samfunnsutviklingen generelt har vært riktig, og nødvendig, å trappe opp bevilgningene til kultur. Høyres utgangspunkt er at det offentliges ansvar begynner der private aktører, markedet eller frivilligheten (det sivile samfunn) ikke strekker til. Høyre mener markedet alltid vil spille en sentral rolle i finansieringen av kulturlivet. Markedet er bakteppet for den kommunikasjon kulturlivet har med verden omkring, markedet i et velferdssamfunn er demokratisk og gir gjennom sin innovasjonskraft betydelig tilpasningsevne i en tid med store omveltninger. Men Høyre legger også til grunn at markedet har begrensninger i forhold til den bredde, kvalitet og mulighet til deltagelse som vil etterspørres av borgere i et moderne vestlig samfunn. Særlig vil disse begrensningene bli tydelige et lite marked som det norskpråklige. Høyre vil derfor også i årene som kommer legge opp til en sterk statlig deltagelse i finansieringen av kulturlivet.

Disse medlemmer mener imidlertid at de økte kulturbevilgningene fordrer en større politisk bevissthet i forhold til spørsmålene om maktkonsentrasjon og ensretting enn det regjeringens politikk gir uttrykk for. Disse medlemmer ønsker derfor en politikk som tydelig leder til spredning av makt og bidrar til større mangfold. Disse medlemmer vil derfor følge opp spørsmål knyttet til den statlige organiseringen av virkemiddelapparatet der hensynet til rasjonelle administrative strukturer må veies opp mot maktkonsentrasjon og sentralisering. Disse medlemmer mener det er viktig å søke maktspredning så vel geografisk, som i forhold til rekrutteringen av de beslutningstagere som i praksis foretar tildelinger og gjør de økonomiske prioriteringene ut mot den enkelte søker. Disse medlemmer vil i tråd med dette ha en kritisk tilnærming til ytterligere administrativ sentralisering, slik vi har sett det gjennom de siste årene. Disse medlemmer er også svært skeptiske til den maktkonsentrasjonen man har vært vitne til for Norsk kulturråd. Færre antall rådsmedlemmer har fått større individuell innflytelse over en stadig større del av statens midler, sist i forbindelse med nedleggingen av ABM – utvikling der museums og arikvfeltet er lagt til Norsk kulturråd. Disse medlemmer mener det er ønskelig med en motkraft til kulturrådet. Disse medlemmer ønsker derfor å legge til rette for en kultur og næringslivs organisasjon ved siden av Norsk kulturråd basert på beslutningstagere fra andre miljøer og med aktiv medvirkning fra næringslivet. Disse medlemmer mener eksempelvis at organisasjonen «Forum for kultur og næringsliv» kan utvikles videre med tanke på dette. Disse medlemmer viser til Høyres alternative kulturbudsjett der «Forum for kultur og næringsliv» styrkes med 1,5 mill. kroner. Disse medlemmer ønsker en maktspredende politikk der flere fagmiljøer tillegges vekt, eksempelvis ønsker disse medlemmer å bygge opp under den regionale filmsatsingen. Disse medlemmer mener også at Høyres satsing på det frie feltet innenfor musikk og teater bedre vil åpne for lokale og regionale initiativ. Disse medlemmer ønsker også å bidra til maktspredning gjennom å styrke private kilder i kultulivet. Skatteincentiver, stimulering til gaver og sponsorater og gaveforsterkning er eksempler på dette.

Disse medlemmer mener det er svært viktig å styrke det private entreprenørskapet som finnes hos de selvstendige kunstnerne, og gruppene innenfor det frie feltet. Dette gjenspeiles i Høyres alternative budsjettforslag der det foreslås økninger til tilskuddsordningen til de frie musikkensemblene, tilskuddsordningen for de frie gruppene innenfor teater og dans, samt basisfinansieringen på scenekunstfeltet.

Disse medlemmer viser til at den forholdsmessige fordelingen mellom institusjonene og det frie feltet ikke er vesentlig endret selv i en tid da bevilgningene gjennomgående har økt betydelig. Disse medlemmer mener det nå er på tide med et merkbart løft for det frie feltet og legger i tråd med dette opp til en omprioritering mellom institusjonene og det frie feltet. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til Høyres alternative kulturbudsjett der tilskuddsordningen til musikkensemblene økes med 5 mill. kroner, tilskuddsordningene i Norsk kulturråd, herunder basisfinans finansieringen til fri scenekunst, økes med 17 mill. kroner, samt flere enkeltbevilginger under 78-postene. Disse medlemmer mener det frie feltet må få utvikle seg fritt ut genremessige føringer. Disse medlemmer mener nyskapingskriteriet som praktiseres ved tildelinger fra Norsk kulturråd er problematisk og bør fjernes.

Disse medlemmer noterer seg at regjeringspartiene i betydelig grad går tilbake på føringen om at tilskudd over Norsk kulturråd ikke skal gis til virksomheter med fast post på statsbudsjettet. Disse medlemmer mener dette er positivt, men kan ikke se hvorfor ikke denne føringen like gjerne kunne fjernes helt.

Disse medlemmer mener Norge, som andre land, har et særlig ansvar for å ta vare på eget lands kulturtradisjoner, jf. UNESCOs konvensjon om immateriell kulturarv. Disse medlemmer mener dette i for liten grad har vært prioritert fra regjeringens side. Gjennom år med sterke økninger i kulturbevilgningene har folkekulturfeltet blitt hengende etter tross årlige forslag til økninger fra Høyres side. Høyre vil også ved dette budsjettet prioritere folkekulturområdet og foreslår økninger til Rådet for folkemusikk og folkedans med 1,7 mill. kroner, Ole Bull akademiet med 0,5 mill. kroner, 0,3 mill. kroner til Strunkeveko, og 0,5 mill. kroner til håndverkssenteret Birka.

Disse medlemmer vil også påpeke de store utfordringene som ligger i arkivfeltet. Særlig er det grunn til å gjøre en innsats for å ta vare på de mange private arkivene som lagres under svært varierte forhold rundt om i landet. Disse medlemmer vil også påpeke at forholdet til den løpende arkivdanningen som ledd i saksbehandlingen, fortrinnsvis i offentlig sektor, i liten grad er ivaretatt i arkivpolitikken.

Disse medlemmer konstaterer at Norge har store utfordringer innenfor kulturbygg. Ikke minst gjelder dette på museumsfeltet. De lange ventelistene er et klart signal om behovet for ny politikk på dette området. Disse medlemmer mener regelverkene bør endres og at det i større grad inviteres til privat engasjement for å få fart på utbyggingen. Dette kan dreie seg om private langsiktige samarbeidspartnere, eller mer tradisjonelle former for OPS (offentlig, privat samarbeid) Disse medlemmer mener det ville være nyttig å sette i gang enkelte pilotprosjekter på dette feltet.

Disse medlemmer mener språket er vår viktigste kulturelle identifikasjon. Disse medlemmer mener det er behov for en mer helhetlig språkpolitikk, og viser i denne sammenheng til at språkarbeidet i dag ligger til flere departement som håndterer temaet ut fra varierende politiske hensyn og prioritet. Disse medlemmer støtter fult ut videreføringen av det virkemiddelapparatet vi har for å støtte opp under nynorsk. I tillegg mener disse medlemmer det også er nødvendig å bidra mer i forhold til tiltak knyttet til bokmål/riksmål. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Høyres alternative budsjett der Riksmålsforbundet styrkes med 0,5 mill. kroner utover regjeringens forslag. Disse medlemmer mener også det er svært viktig å komme godt i gang med utarbeidelsen av en ny ordbok (BRO-prosjektet) basert på en videreføring av Det Norske Akademis store ordbok. Disse medlemmer viser til Høyres budsjett der dette er lagt inn med 7 mill. kroner.

Disse medlemmer mener det er viktig å se de fordelene som ligger i at Norge også er et flerkulturelt samfunn. Høyre ønsker å ha bærekraftige miljøer innefor de tradisjonelle minoritetene i Norge. Høyre mener kulturen skal vokse nedenfra og i størst mulig grad forankres hos dem politikken angår. Høyre mener derfor det er riktig at Sametinget skal stå for prioriteringene innenfor tradisjonelt samiske uttrykk, og mellom samisk forankrede institusjoner. Disse medlemmer mener også at man i forhold til våre nye landsmenns kulturuttrykk må prioritere de initiativene som springer ut fra innvandrermiljøene selv. Disse medlemmer ønsker derfor å satse på initiativer som Nordic Black Theater, Center for afrikansk kulturformidling og Cosmopolite som alle er tilgodesett med en økning på 0,5 mill. kroner hver, i Høyres alternative kulturbudsjett.

Disse medlemmer vil særskilt legge vekt på de frivillige organisasjonenes arbeid. De frivillige organisasjonene utgjør en bærebjelke i det sivile samfunn og er etter disse medlemmers synspunkt en viktig kraft i organiseringen av samfunnet som helhet. Disse medlemmer legger stor vekt på den demokratiske kraft de frivillige organisasjonene bærer i seg, og dermed betydningen av de frivillige organisasjonenes integritet. Disse medlemmer vil derfor understreke betydningen av å finne frem til nøytrale virkemidler i arbeidet for å styrke de frivillige organisasjonenes generelle stilling. Høyre har gjennom flere år arbeidet for å få frem et system der de frivillige organisasjonene ikke skulle bli belastet for moms. Disse medlemmer viser til de klare signalene som er gitt fra regjeringen i forhold til å trappe opp rammen for MOMS refusjon, og vil påpeke at fremdriften for opptrappingen ikke på noen måte er tilfredsstillende. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett der denne posten er økt med 200 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser også til at Høyre gjennom flere år har etterlyst en gjennomgang av virkemiddelapparatet i mediepolitikken med sikte på å møte de utfordringer den digitale mediehverdagen representerer. Disse medlemmer mener blant annet at produksjonsstøtten til papiravisene og deler av eierskapsloven ikke lenger fyller de funksjonene de var tiltenkt. Disse medlemmer foreslår derfor også i år kutt i produksjonstilskuddet til papiravisene. Disse medlemmer har notert seg at Slettholmutvalgets innstilling er ute til høring, og at regjeringen har bebudet en sak om dette. Disse medlemmer mener det haster å få den fremlagt, ikke minst i lys av behovet for å konkretisere hvilke rammebetingelser EØS-avtalen representerer for utformingen av et nytt virkemiddelapparat.

Disse medlemmer mener også det er viktig å styrke filmmiljøene rundt om i landet. Disse medlemmer mener de omorganiseringer av filmområdet som regjeringen har gjennomført har betydd en konsentrasjon av makt i «Filmens hus». Disse medlemmer mener det vil styrke norsk film å drive frem det mangfoldet filmsentrene og de regionale filmfondene representerer. Disse medlemmer viser til Høyres budsjett der det er foreslått en styrking av de regionale filmfondene med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer mener NRK er en svært viktig institusjon så vel mediepolitisk som kulturpolitisk. Disse medlemmer viser til at Stortinget har vedtatt en allmennkringkasterplakat som styringsredskap for Stortinget, og dermed staten, som eier. Disse medlemmer mener dette legger grunnlaget for at finansieringen av NRK like gjerne kan gjøres direkte over statsbudsjettet som ved innkreving av TV-lisens. Disse medlemmer viser også til de store strukturelle og økonomiske endringer som skjer på medieområdet og mener det vil være riktig tydeligere å rendyrke NRK som offentlig finansiert virksomhet, noe som betyr en innstramning i forhold til NRKs adgang til reklamefinansiering eller utvikling av andre medieprodukter som også har kommersielt potensial. Disse medlemmer mener det er en sentral oppgave å sørge for at vi også i Norge har mer enn en kanal som inntar allmennkringkasterrollen og som legger vekt på nyhetsformidling, dokumentar og debatt. Disse medlemmer påpeker at dette så langt i hovedsak har vært ivaretatt av TV2. Disse medlemmer mener det så langt mulig må legges til rette for at NRK fortsatt skal ha en privat eiet konkurrent.

Disse medlemmer har notert seg at regjeringen har nedsatt flere utvalg som skal se på mediepolitiske spørsmål knyttet til digital formidling. Disse medlemmer er opptatt av at man finner frem til gode grep som ivaretar norsk innholdsproduksjon og vil i denne sammenheng påpeke betydningen av åpne løsninger. Disse medlemmer mener det er viktig å legge opp til en politikk som viderefører godt etablerte publisistiske tradisjoner i vårt land inn i en ny mediehverdag der formidlingen skjer på en stor bredde av plattformer.

4.1.4 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkepar-ti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslo at ramme 3 skulle settes til 7 980 662 000 kroner, som var en økning i forhold til regjeringens forslag på 232 600 000 kroner.

Dette medlem legger kunstens og kulturens egenverdi til grunn for politikken. Dette medlem vil ha et kulturliv som gir nye impulser og stimulerer til kreativitet og nyskaping, og mener den offentlige kulturinnsatsen skal bidra til et mangfoldig tilbud som er tilgjengelig over hele landet. Dette medlem vil føre en kulturpolitikk som styrker våre kulturelle røtter, samtidig som vi stimulerer til nye kulturelle impulser. Dette medlem mener kulturpolitikken må bidra til å styrke både det profesjonelle og det frivillige kulturlivet.

Dette medlem viser til at det er en sterk sammenheng mellom det frivillige kulturlivet og det profesjonelle kunst- og kulturlivet. Deltakelse i frivillig kulturliv er av stor verdi både for den enkelte og for samfunnet, og den offentlige kulturpolitikken må bidra til økt kvalitet, vekst og utvikling på alle nivå i norsk kulturliv.

Dette medlem vil understreke at frivillige organisasjoner og lag gjør en stor samfunnsinnsats og betyr mye for livskvaliteten til mange mennesker. Dette medlem vil også peke på at frivillige organisasjoner og lag er svært viktige for rekrutteringen til det profesjonelle kulturlivet. Dette medlem ønsker å styrke frivillig kulturliv og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge ytterligere 5 mill. kroner til frivillig barne- og ungdomsarbeid på lokalt nivå, samt ytterligere 2 mill. kroner til skolekorps. Dette medlem viser til regjeringens opplegg for momskompensasjon for frivillige organisasjoner. Kristelig Folkepartis primære syn i denne saken er at det bør etableres en rettighetsstyrt ordning der frivillig sektor fritas fra momsutgifter fullt ut. Dette medlem registrerer dessverre at den ordningen regjeringen har valgt ikke imøtekommer kravet verken fra Kristelig Folkeparti eller fra frivilligheten selv, all den tid momsutgifter nå skal refunderes etter en rammestyrt ordning, med den konsekvens at svært mange organisasjoner ikke vil få kompensert sine utgifter fullt ut. Dette medlem viser til forslag fra Kristelig Folkeparti om å bevilge ytterligere 200 mill. kroner, ut over regjeringens forslag, til momskompensasjon for frivillige organisasjoner.

Dette medlem viser til den sterke sammenhengen vi har mellom kirke og kultur i Norge, og at det i mange kommuner er et nært samarbeid mellom frivillige organisasjoner, lokale kulturarbeidere og kirken. Dette medlem viser til betydningen av å stimulere til økt samarbeid mellom kommuner, lokale lag og kirken. I flere hundre år har kirken vært en viktig forvalter av vår felles kulturarv, og det blir utviklet stadig nye uttrykk, ikke minst innen kirkemusikken. Dette medlem vil peke på Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival som er en viktig arena for presentasjon og utvikling av både tradisjonsmusikk og ny kirkemusikk, hvor også samspillet mellom profesjonelle og amatører er et viktig element. Dette medlem viser til at Oslo kommune bidrar økonomisk til festivalen, men at det nå er nødvendig at staten tar en del av ansvaret slik at festivalen kan stabiliseres på et høyt internasjonalt nivå. Dette medlem foreslår å bevilge 1 mill. kroner til Oslo Internasjonale kirkemusikkfestival.

Dette medlem viser til at de kommunale kulturskolene er svært viktige for å styrke kulturkompetansen hos barn og unge, for deres opplevelse av kunst og kultur, samt for rekruttering av kulturut-øvere både til amatørfeltet og til det profesjonelle nivå. Dette medlem mener alle som ønsker det skal ha mulighet til å gå på kulturskole, og viser til Kulturløftet II, der det heter at «Det skal gjennomføres et kulturskoleløft slik at alle barn som ønsker det får et kulturskoletilbud av god kvalitet til en rimelig pris».

Dette medlem konstaterer at regjeringen er svært langt unna å nå dette målet. Dette medlem mener det må tas mer aktive grep dersom den negative utviklingen skal snus. Dramatiske budsjettkutt rammer mange kulturskoler svært hardt. Denne utviklingen kan ikke fortsette. Det er et problem at skolene ikke kan ta inn alle som ønsker det. Det er problematisk at et offentlig, åpent tilbud dermed virker uheldig slik ventelistene gjør i dag. Dette medlem er positiv til at regjeringen har innført et statlig stimuleringstilskudd, men dette medlem er samtidig svært kritisk til innretningen på tilskuddet. Regjeringen legger opp til at tilskuddsmidlene primært skal brukes til samarbeid mellom kulturskole og grunnskole/SFO, og ikke til utvikling av kvalitet, pris og økt antall elevplasser. Dette medlem er opptatt av at tilbudet skal være frivillig, som et supplement til den obligatoriske grunnskolen.

Dette medlem har merket seg at stimuleringstilskuddet ikke er foreslått økt for 2012. Dette medlem vil øke stimuleringstilskuddet med 35 mill. kroner slik at det bevilges 75 mill. kroner, og at beløpet i sin helhet går til utvikling av kvalitet, lavere pris og økt antall elevplasser. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis budsjettalternativ der det foreslås å bevilge 35 mill. kroner i stimuleringsmidler til kulturskolene ut over regjeringens forslag, samt 1,9 mill. kroner til kvalitetsutvikling i kulturskolene under ramme 16.

Dette medlem mener det er viktig at den økende interessen for opera over hele landet møtes med en offensiv statlig politikk som stimulerer til nyskaping og utvikling innen feltet. Da det ble vedtatt å bygge nytt operahus i Bjørvika ble det samtidig bestemt at region- og distriktsoperaene skulle styrkes parallelt med satsingen på nasjonaloperaen. Det har ikke skjedd i tilstrekkelig grad. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen til region- og distriktsopera med 5 mill. kroner.

Dette medlem peker på at kormusikken i Norge har vært en sentral del av vår kultur de siste 200 år. Korbevegelsen er den største folkebevegelsen etter idretten. Dette medlem mener det nå er det på tide at korsangen får sin rette plass i norsk kulturpolitikk og vil gi norsk korbevegelse et skikkelig løft. Mens bevilgningene til kulturformål er økt senere år, har sang og kormusikk blitt hengende etter. Det er på tide med et ambisiøst politisk løft for hele korbevegelsen.

Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen til kor med 48.5 mill. kroner. Dette medlem vil øke aktivitetsstøtten til kor som forvaltes av Norsk kulturråd, en ordning som må styrkes i årene som kommer for å sikre nødvendig økonomisk støtte til bredden av norske kor. Dette medlem foreslår å etablere en egen støtteordning til kompetanseheving for dirigenter, samt å øke ensemblestøtten og sikre at en større andel av denne går til kor på høyt nivå. Dette medlem foreslår å styrke Det Norske Solistkor med ytterligere 6 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Dette medlem mener tiden nå overmoden for et nasjonalt løft for et profesjonelt kor. Et slik nasjonalt løft må komme som et tillegg til en styrking av eksisterende ensembler. Dette medlem går inn for å etablere et nytt profesjonelt kor som skal ha institusjonelle forutsetninger til å drive stabil kunstnerisk virksomhet på linje med de profesjonelle orkestrene. Et nytt profesjonelt institusjonskor, eksempelvis i tilknytning til NRK, vil bidra sterkt til å bevare og videreutvikle den nasjonale verdien som ligger i korkunsten, samtidig som det vil være en spydspiss inn i et stort internasjonalt marked. Dette medlem foreslår å bevilge 25 mill. kroner til et profesjonelt kor.

Dette medlem viser til den sterke sammenhengen vi har mellom kirke og kultur i Norge, og at det i mange kommuner er et nært samarbeid mellom frivillige organisasjoner, lokale kulturarbeidere og kirken. Dette medlem viser til betydningen av å stimulere til økt samarbeid mellom kommuner, lokale lag og kirken. I flere hundre år har kirken vært en viktig forvalter av vår felles kulturarv, og det blir utviklet stadig nye uttrykk, ikke minst innen kirkemusikken. Dette medlem vil peke på Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival som er en viktig arena for presentasjon og utvikling av både tradisjonsmusikk og ny kirkemusikk, hvor også samspillet mellom profesjonelle og amatører er et viktig element. Dette medlem viser til at Oslo kommune bidrar økonomisk til festivalen, men at det nå er nødvendig at staten tar en del av ansvaret slik at festivalen kan stabiliseres på et høyt internasjonalt nivå. Dette medlem foreslår å bevilge 1 mill. kroner til Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival.

Dette medlem viser ellers til Kristelig Folkepartis budsjettalternativ der også Stiklestad Nasjonale kultursenter, Norsk Ordbok, Rock City Namsos, Stiftelsen Harmonien i Bergen, Musikk i Fengsel, Bok og Blueshuset på Notodden, Kulturhuset Buen og Folkemusikk og folkedans foreslås styrket.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslo at ramme 3 skulle settes til 7 980 662 000 kroner, som var en økning i forhold til regjeringens forslag på 232 600 000 kroner. Dette medlem har gjennom kapitler og poster i denne innstillingen vist til hva Kristelig Folkeparti foreslo i finansinnstillingen.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis budsjettalternativ ble nedstemt ved Stortingets behandling 24. november 2011. Kristelig Folkepartis hovedprioriteringer fremgår av tabellene nedenfor.

Kristelig Folkepartis prioriteringer. Forslag til bevilgningsøkninger ut over regjeringens forslag (mill.kr):

4.2 Kap. 300 Kulturdepartementet (jf. kap. 3300)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteen mener det er viktig at det er tilstrekkelig antall læreplasser slik at unge får fullført sin utdannelse. Komiteen ber regjeringen om å kartlegge dagens tilbud og legge til rette for at det opprettes læreplasser der det er mulig innenfor departementets ansvarsområde.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener kulturen må få være fri og uavhengig av politisk styring, og frivillighet og engasjement må være de bærende drivkreftene for all kulturell utfoldelse. I Norge har vi en omfattende frivillig sektor, noe som betyr et stort individuelt engasjement hos mange mennesker. Det vil alltid være rom for både profesjonelle og amatører innen feltet, men det er ikke bærekraftig å opprettholde en holdning om at profesjonell utøvelse innen kulturfeltet skal foregå på et annet plan enn all annen profesjonsutøvelse – for eksempel med hensyn til kommersialisering og subsidier. For disse medlemmer er dessuten kampen mot unødvendig byråkrati viktig, og gode rammevilkår skal være en selvfølge.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at en må kunne sette krav om effektiviseringsgevinst i administrasjonen og at det er muligheter for besparelse og rasjonalisering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at i statsbudsjettet for 2012 kan man lese en fortsatt dreining i retning av en mer instrumentell kulturpolitikk, hvor kunstinstitusjonene betraktes som redskaper for å nå ulike samfunnspolitiske mål. Disse medlemmer liker ikke denne utviklingen og minner om at kunstinstitusjonenes samfunnsrolle nødvendigvis er forankret i kjernevirksomheten som er å produsere og formidle kunst. Disse medlemmer mener at politiske føringer lett kan gå ut over institusjonenes kunstneriske autonomi og på sikt bidra til ensretting og tap av egenart.

Disse medlemmer mener videre at med en effektivisering av departementet ville det være mulig å redusere utgiftene. Disse medlemmer mener at denne reduksjonen er mulig ved å få en mer rasjonell og effektiv organisering. Dette kan gjøres ved færre ansatte og heller kjøpe tjenester fra private, i den grad det er mulig, samt å sette oppgaver ut på anbud. Disse medlemmer viser til at som følge av Fremskrittspartiets øvrige forslag, vil departementet også få færre oppgaver – hvilket er grunnlag for reduserte budsjetter.

Disse medlemmer viser til Fremskrittpartiets alternative budsjett for 2012 der denne posten reduseres.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjettforslag der denne posten reduseres med 15 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens fremlegg og støtter dette.

4.3 Kap. 314 Kultur og samfunn

Visp i Bergen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg pilotprosjektet Visp i Bergen som arbeider for å bidra til en profesjonalisering av det visuelle kunstfeltet som helhet. Disse medlemmer peker på at år 2012, som er siste år i pilotperioden på 3 år, også bør omfatte evaluering og avklaring om strategi og finansiering videre.

Post 71 Kultur og næringsprosjekter

Komiteen er tilfreds med at Kulturdepartementet sammen med Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet vil utarbeide en handlingsplan for kultur og næring. Denne skal legges fram i 2012.

Det foreslås en økning til kultur- og næringsprosjekter på 2,2 mill. kroner slik at total bevilgning er 8 mill. kroner, noe komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, synes er positivt.

Komiteen vil fremheve det arbeidet som gjøres med koblingen kultur og næring ved flere kulturnæringsmiljøer i landet, for eksempel Tindved kulturhage i Verdal, Hermetikken næringshage i Vadsø og Fabrikken på Lillehammer. Disse bidrar til etablering av nye bedrifter og videre vekst i etablerte virksomheter innenfor kulturnæringene. Sterke kulturnæringsmiljø utenfor hovedstaden vil være et av flere viktige grep for å sikre en bred satsing på kultur og næring i hele landet. Komiteen mener den erfaring og kompetansen som blant annet Tindved kulturhage har, vil være viktig i arbeidet med handlingsplan for kultur og næring.

Komiteen registrerer også at Kulturdepartementet fortsatt vil styrke erfaringsgrunnlaget og kunnskapsutviklingen på kultur- og næringsfeltet gjennom pilotprosjekter. Disse tiltakene og prosjektene kan gi innsikt i de muligheter et godt samspill mellom kultur og næring kan gi.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, synes av den grunn det er positivt at tilskuddet til Arts & Business Norway med 2,5 mill. kroner videreføres også i 2012.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det kan legges mer arbeid i å finne ut av hvordan kulturfeltet og næringsområdet kan virke gjensidig stimulerende og viser til det arbeidet som Arts & Business Norway gjør på dette området.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil styrke Arts & Business Norway ytterligere og viser til Høyres alternative budsjettforslag der denne posten styrkes med 1,5 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Post 72 Kultursamarbeid i nordområdene

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, stiller seg bak regjeringens satsing på kultursamarbeid i nordområdene gjennom de tiltak som er beskrevet i Mulighetenes landsdel – handlingsplan for kultur i nordområdene som Kultur- og kirkedepartementet la fram i september 2009. Flertallet registrerer at det avsettes 9,6 mill. kroner til kultursamarbeid i nordområdene i 2012.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet stiller seg kritiske til en geografisk betinget kulturell satsning og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 hvor denne posten reduseres.

Post 75 Kultur i inkluderende arbeidsliv

Komiteen viser til at hovedarenaen for arbeidet med inkluderende arbeidsliv (IA) er arbeidsplassen, og hovedaktørene er arbeidsgiver og arbeidstaker.

Kultur kan være et godt virkemiddel for å skape et godt arbeidsmiljø og bidra til mindre sykefravær og frafall. Komiteen er enig i dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke viktigheten av å ha et inkluderende arbeidsliv. Disse medlemmer mener dette er et nyttig tilbud, men konstaterer videre at satsing på kultur for arbeidsplasser ikke primært er noen offentlig oppgave. Halvparten av midlene er i tillegg tiltenkt et geografisk avgrenset program i Vestfold, og disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

Post 79 Ymse kultur- og samfunnsformål

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, er enig om at det er viktig å få økt deltakelse innen kunst og kultur blant den yngste del av befolkningen. Flertallet er tilfreds med at det foreslås midler til kunst og kultur i Groruddalen for å øke deltakelse innen kunst og kultur for nevnte aldersgruppe som i dag i liten grad deltar i slike aktiviteter.

Flertallet stiller seg bak ønsket om økt deltakelse innenfor dette feltet og er videre tilfreds med at regjeringen forslår en styrking av denne posten med 6,1 mill. kroner til 10,8 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at «ymse»-poster i et budsjett er uheldig, og mener også at hensyn til kultur- og samfunnsformål dekkes av den foreslåtte tilskuddsordningen over kap. 315 post 80. Generelt bør de ulike tiltakene under «ymse»-poster etter disse medlemmers syn finnes i andre poster, og dele med de allerede eksisterende tiltakene der.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der denne posten foreslås redusert med 6 mill. kroner. Dette medlem mener departementets behov for å kunne disponere midler for å dekke uforutsette behov av særskilt karakter som oppstår i budsjettåret kan ivaretas uten den foreslåtte økningen på 6,1 mill. kroner.

Post 80 Overføring til Norsk Tipping til fordeling via tippenøkkelen

Norsk idrett står overfor finansielle utfordringer, preget av et milliardetterslep forbundet med bygging av anlegg, og komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har et ønske om å gjøre noe med dette. Disse medlemmer viser først og fremst til Dokument 8:144 S (2010–2011) jf. Innst. 31 S (2010–2011), hvor Fremskrittspartiet har foreslått en endring av tippenøkkelen. Inntil en slik endring vedtas av Stortinget, ønsker disse medlemmer å foreslå en ekstrabevilgning til Norsk Tipping til fordeling via tippenøkkelen, noe som vil styrke både norsk idrett, samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

4.4 Kap. 315 Frivillighetsformål

Komiteen mener at frivilligheten utgjør en viktig del av vårt samfunnsfellesskap. En aktiv og inno-vativ frivillig sektor er etter komiteens syn en forutsetning for å få til en god balanse mellom enkeltmenneskets mange og ulike behov og demokratiske fellesskapsløsninger. Komiteen mener videre at desentralisering av makt og institusjoner er viktig for å styrke folks ønske og mulighet for å engasjere seg.

Komiteen er positiv til at regjeringen har satt i gang et prosjekt for å identifisere konkrete tiltak for å forenkle samhandlingen mellom staten og barne- og ungdomsorganisasjonene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at bedre rammebetingelser gjennom økt satsing, økte bevilgninger og en sterkere anerkjennelse av frivilligheten har vært et kjernepunkt i regjeringens frivillighetspolitikk.

Flertallet viser til at det er iverksatt en rekke tiltak i tillegg til momskompensasjonsordningen for å styrke frivilligheten av denne regjeringen. Momskompensasjonsordningen for bygging av idrettsanlegg ble etablert i 2010 og er for 2012 foreslått til 61,9 mill. kroner. Frifond skal stimulere barn og unges aktivitet og deltakelse lokalt. Frifond har fått en økning siden 2005 på om lag 50 mill. kroner. Flertallet ser med glede at det er etablert 118 nye Frivilligsentraler siden 2005. Forskningsprogrammet «Virtuelt senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor» ble etablert i 2008 og videreføres i 2012. Grasrotandelen er et annet tiltak for å støtte lokal aktivitet hvor spillere hos Norsk Tipping kan fordele 5 prosent av det de spiller til en lokal frivillig organisasjon de ønsker å støtte. Dette ble etablert i 2009. Det er også gjort endringer i merverdiavgiftsplikten, som har gitt en positiv økonomisk effekt på kultur- og idrettsområdet. Den samlede helårsgevinsten av dette anslås til 335 mill. kroner.

Komiteen ber om at regjeringen i forbindelse med neste års budsjettproposisjon kommer tilbake med en ny rapport om arbeidet med forenkling og samordning, med oppsummering av de konkrete tiltakene og en vurdering av hvordan disse kan tas i bruk i samhandlingen også med andre deler av frivillig sektor.

Komiteen ber om at regjeringen oppretter et fast møtepunkt mellom de ulike statlige støtteforvaltere, frivillig sektor og departementet, for å sikre varig bedre samordning av samhandlingen mellom staten og barne- og ungdomsorganisasjonene.

Komiteen viser til at regjeringen nylig lanserte et mål om å redusere næringslivets administrative kostnader med 10 mrd. kroner innen utgangen av 2015, og nå arbeider en med konkrete tiltak for å nå målet. Komiteen mener at det må være relativt like store ambisjoner også for frivillig sektor.

Komiteen er positiv til at regjeringen har inkludert barne- og ungdomsorganisasjonene i arbeidet med forenkling og samordning gjennom deltakelse i en arbeidsgruppe og en referansegruppe.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, understreker at skatteytere i dag har rett til fradrag i alminnelig inntekt for pengegaver til visse frivillige organisasjoner. Kravet er at gaven må utgjøre minst 500 kroner i det året gaven gis.

Flertallet understreker betydningen av at Norge støtter opp under folkeretten og FN. Flertallet støtter derfor innstrammingen i skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner, som skal forhindre at det gis skattefradrag for gaver til organisasjoner som driver i strid med vedtak i FNs sikkerhetsråd. Flertallet understreker at ønsket om å støtte opp om mangfoldet i det frivillige Norge ikke må trekke i tvil Norges støtte til folkeretten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti går imot regjeringens forslag om å utelukke mindre tros- og livssynssamfunn fra gavefradragsordningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener et godt samfunn vokser frem nedenfra, fra engasjement og innsatsvilje i det sivile samfunn, blant enkeltmennesker og familier. Frivillige organisasjoner gjør en fantastisk innsats i det norske samfunnet, og disse medlemmer ønsker å støtte opp om dem og gjøre deres hverdag enklere. Disse medlemmer reagerer på at regjeringen ikke følger opp opptrappingen av momsrefusjonsordningen for 2012 og disse medlemmer vil derfor øke bevilgningene til ordningen for 2012 med 200 mill. kroner. I tillegg vil disse medlemmer bevilge midler for å øke skattefradragsbeløpet for gaver til frivillige til 25 000 kroner, heve lønnsoppgaveplikten og redusere arbeidsgiveravgiften for de frivillige organisasjonene for å styrke deres økonomiske stilling og uavhengige posisjon. Disse medlemmer viser til disse partiers alternative budsjettforslag der frivilligheten styrkes gjennom disse prioriteringene.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen stadig forsøker å fremstille et bilde av at det satses på frivillig sektor, til tross for at det kommer stadig flere rapporter om at det er det motsatte som er tilfellet. Disse medlemmer viser i den forbindelse blant annet til rapporten «Sårbar frivillighet» fra Landsrådet for barne- og ungdomsorganisasjoner der det fremgår at regjeringen ikke holder sine egne løfter om mer samordning og mindre byråkrati i støtten til frivilligheten. I rapporten fremgår det at den sårbare barne- og ungdomsfrivilligheten rammes særlig hardt. Rapporten viser også at finansieringen av barne- og ungdomsfrivilligheten er for lite forutsigbar og at aktivitet blant barn og unge lokalt kveles av statlig byråkrati. Disse medlemmer mener regjeringen nå må holde sine egne løfter fra Soria Moria-erklæringene og gjøre det enklere å drive frivillig arbeid.

Disse medlemmer vil legge til rette for en levende og mangfoldig frivillig sektor gjennom bedre rammevilkår, redusert papirmølle og momsfritak. Disse medlemmer vil fjerne skatt på frivillighet. Disse medlemmer viser til at mange mennesker legger ned et stort frivillig arbeid i lag og organisasjoner over hele landet, og disse medlemmer mener det er galt at dette arbeidet skal ilegges en straffeskatt. Disse medlemmer viser til at regjeringen bryter sitt løfte om jevn opptrapping av momskompensasjonen til frivillige organisasjoner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil også øke grensen for lønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner til 8 000 slik det er foreslått i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett.

Norway-Heritage – Hands Across the Sea

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å fokusere på Norway-Heritage – Hands Across the Sea som er en vesentlig database rundt en viktig del av Norges historie – utvandringen til Amerika. Denne kilde er uvurderlig for slektsgranskere både her hjemme og i det norske Amerika. Nettsiden drives av frivillige uten noe som helst støtte eller bidra fra det offentlige. Nettsidens årlige utgifter for oppdatering og vedlikehold er vesentlige, og disse medlemmer registrerer at en støtte for fremtiden vil være et stort bidrag til det kulturelle og ikke minst relasjonen mellom Norge og Amerika.

Friluftsliv

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at friluftsliv er en viktig del av norsk kultur og tradisjon. Disse medlemmer mener også at regjeringen i langt større grad bør benytte seg av de muligheter som friluftslivet gir i folkehelsearbeidet, blant annet ved å vurdere å styrke friluftslivets andel av spillemidler.

Post 70 Merverdikompensasjon til frivillige organisasjo-ner

Komiteen mener at momskompensasjonsordningen i minst mulig grad skal medføre et omfattende byråkrati for brukerne i form av rapporteringer og oppbevaring av dokumentasjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens forslag om at bevilgningen til ordningen merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner foreslås økt til 627,5 mill. kroner for 2012.

Flertallet understreker at dette målet ligger fast. Flertallet viser til at momskompensasjonsordningen er et viktig element i regjeringens satsing på frivillig sektor.

Flertallet har merket seg at regjeringen ønsker å trappe opp støtten med 1 mrd. kroner fram mot 2014.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner skal evalueres etter tildelingen i 2011. Det er et mål for ordningen at den skal være reelt tilgjengelig også for lokale lag og evalueringen må blant annet fokusere på dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil ha et avgiftssystem som fremmer positiv utvikling samtidig som det sikrer inntekter til fellesskapet. Disse medlemmer mener dagens momsordning i realiteten er en beskatning av frivillighet. Disse medlemmer mener frivillige organisasjoner bør beholde mer av egne inntekter. Disse medlemmer viser til at regjeringen bryter sitt løfte om jevn opptrapping av momskompensasjonen til frivillige organisasjoner.

Disse medlemmer viser til disse partiers alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge 200 mill. kroner ekstra for å minske den momsbelastningen som frivillig sektor har i dag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at regjeringen ikke følger opp den forventede opptrappingen av momsrefusjonsordningen slik de frivillige organisasjonene og andre hadde forventet.

Disse medlemmer registrerer at daværende kulturminister Trond Giske i 2009, på vegne av regjeringen, lovte en jevn økning av momskompensasjonsordningen frem til og med 2014. I budsjettforslaget til regjeringen for 2012 er ordningen økt med så lite som 18,5 mill. kroner, noe som er et klart løftebrudd.

Disse medlemmer vil også påpeke at de hele veien har vært opptatt av at et reelt momsfritak er den beste veien å gå for frivilligheten, men at en troverdig og forutsigbar opptrapping er den beste subsidiære løsningen.

Post 71 Tilskudd til frivilligsentraler

Komiteen merker seg at regjeringen i bevilgningsforslaget for 2012 legger opp til en økning i tilskuddsnivået til de eksisterende frivillighetssentraler. Komiteen mener det er viktig at frivillighetssentralene videreutvikles som viktige samhandlingsarenaer for frivillighet lokalt, og at sentralene skal være støttespillere for å skape gode, levende lokalmiljø.

Komiteen viser videre til at det også er satt av midler til kompetansebygging, opprettelse av nye sentraler og videreutvikling av sentralene.

Post 72 Tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge

Komiteen viser til at formålet med tilskuddsordningen Frifond er å stimulere barn og unges aktivitet og deltakelse lokalt, gjennom frivillige organisasjoner samt frittstående grupper og foreninger som ikke er medlem av noen større organisasjon.

Komiteen mener Frifond er en godt fungerende ordning som bidrar til at midler går direkte til lokal aktivitet og kommer barn og unge direkte til gode.

Komiteen viser til at barne- og ungdomsorganisasjonene aktiviserer barn og unge over hele landet. De skaper engasjement og er viktige fritidstilbud der barn og unge kan utvikle seg som mennesker og demokratiske borgere. Komiteen viser til at Frifond er en svært godt fungerende ordning, som gjennom en ubyråkratisk innretning forvalter midler som går direkte til lokal aktivitet og kommer barn og unge direkte til gode. Komiteen understreker betydningen av at Frifond fremdeles forvaltes av organisasjonene selv gjennom de nasjonale paraplyorganisasjonene.

Komiteen viser videre til at Frifond får omfattende tilskudd fra spillemidlene, og således er sårbar med hensyn til endringer i tippenøkkelen og variasjoner i Norsk Tippings overskudd.

For at Frifondsordningen skal sikres størst mulig stabilitet og forutsigbarhet, legger komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti til grunn at bevilgningen over statsbudsjettet økes i årene som kommer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til Frifondsordningen, og har heller ingen problemer med flertallets intensjon om å sikre stabilitet og forutsigbarhet. Disse medlemmer mener imidlertid at Stortinget ikke skal definere og forskuttere tiltak for fremtidige budsjettår, verken gjennom spillemidlene eller statsbudsjettet, og mener dette må bli gjenstand for vurdering når behovet oppstår.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der Frifond foreslås økt med 5 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Post 73 Tilskudd til sekretariat for frivillige organisasjon-ers interessepolitiske virksom-het

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Post 74 Frivillighetsregister

Komiteen viser til at formålet med Frivillighetsregisteret er å forbedre og forenkle samhandlingen mellom frivillig sektor og offentlige myndigheter. Komiteen mener det er viktig at frivillighetsregistret videreutvikles slik at det kan bli et knutepunkt for opplysninger om organisasjonene.

Komiteen ser det som et mål at Frivillighetsregisteret utvikles til å ha de samme funksjoner for frivilligheten som Altinn har for næringslivet, og ber regjeringen iverksette de nødvendige tiltak for å nå målet.

Komiteen viser til at Frivillighet Norge på oppdrag fra Kulturdepartementet har utviklet et forenklingsprosjekt for en integrasjonsløsning for Frivillighetsregisteret i 2011. Den videre utviklingen av Frivillighetsregisteret må skje i samarbeid med frivillig sektor.

Post 77 Forskning på sivilsamfunn og frivillig sekto-r

Komiteen mener at mer kunnskap og forsk-ning på frivillig sektor er viktig i arbeidet med å utvikle en helhetlig frivillighetspolitikk og styrke frivillig sektor. Et viktig mål er å øke kunnskapen om frivillig sektors betydning for samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å bedre forståelsen og kunnskapen om frivillig sektor og synes forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor er positivt. Disse medlemmer mener imidlertid det ikke bør være nødvendig med en konstant økning av denne posten, og viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

Post 79 Ymse frivillighetsformål

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Post 80 Tilskuddsordning for frivillig virksomhet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012, og ønsker å opprette en ordning som kan bidra til en levende barne- og ungdomskultur. Disse medlemmer vil berømme den innsats som gjøres av frivillige lag og organisasjoner som motiverer barn og ungdom til å drive med musikk- og amatørteatervirksomhet, og ønsker å gi disse en god og forutsigbar ramme.

Disse medlemmer vil derfor foreslå:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å opprette en tilskuddsordning for frivillig virksomhet, hvor formålet er å stimulere til aktiviteter for barn og ungdom.»

Post 82 Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

Komiteen vil framheve at det i 2010 ble opprettet en ny rammestyrt ordning for kompensasjon av mer verdiavgift ved bygging av idrettsanlegg. Komiteen understreker at det er viktig at denne ordningen blir styrket slik at kompensasjonen blir så høy som mulig.

Post 85 Herreløs arv til frivillige organisasjoner

Komiteens medlemmer fra Høyre vil i tråd med Høyres alternative forslag til kulturbudsjett fra tidligere år også i år foreslå at statens inntekter fra herreløs arv tilfaller Frikanalen. For inneværende år ville dette bety et tilskudd på anslagsvis 1 mill. kroner. Disse medlemmer mener dette bedre ville ivareta kanalens uavhengige stilling og redaksjonelle integritet, enn dagens ordning basert på direkte tilskudd over statsbudsjettet.

4.5 Kap. 320 Allmenne kulturformål (jf. kap. 3320)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, konstaterer med tilfredshet at opptrappingen til allmenne kulturformål øker i samsvar med Kulturløftet II. Flertallet slutter seg derfor til de målene regjeringen legger til grunn for 2012 gjennom Kulturløftet gjennom å synliggjøre kulturens plass også for andre samfunnsmål som næringsutvikling og arbeidsplasser, integrering og inkludering, helse, læring og kreativitet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener kunst og kultur har en egenverdi, og tar avstand fra regjeringspartienes politiske tilnærming der kunst og kultur i stor grad anses som et virkemiddel for å oppnå politiske mål på en rekke andre samfunnsfelt. Disse medlemmer legger kunstens og kulturens egenverdi til grunn for politikken.

Komiteen vil ha et kulturliv som gir nye impulser og stimulerer til kreativitet og nyskaping, og mener den offentlige kulturinnsatsen skal bidra til et mangfoldig tilbud og kvalitativt godt tilbud.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil føre en kulturpolitikk som styrker våre kulturelle røtter og forvalter kulturarven, samtidig som vi stimulerer til kreativitet og nye kulturelle impulser.

Komiteen mener kulturpolitikken må bidra til å styrke både det profesjonelle og det frivillige kulturlivet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener reelt mangfold i kulturlivet fordrer en stor bredde av aktører, beslutningstagere og finansieringskilder. Disse medlemmer vil peke på den maktkonsentrasjonen som har skjedd rundt sentrale instanser i Oslo, eksempelvis Norsk kulturråd og Nasjonalbiblioteket, der en ser at stadig færre beslutningstagere tillegges stadig større innflytelse. Disse medlemmer mener dette ikke bidrar til mangfold, men snarere baner vei for herskende smaksretninger i tilknytning til disse instansers skjønnsutøvelse.

Slektsforskning

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at DIS-Norge er landets største forening for slektsforskere med nær 9 000 medlemmer. DIS-Norge ble stiftet 1990, og foreningens formål er å skape et landsomfattende forum for slekts- og personhistorie, hvor databehandling og Internett brukes som hjelpemiddel, spre kunnskap om dette og stimulere til slektsforskning i Norge. Disse medlemmer ser også at DIS-Norge har 19 lag og disse dekker alle landets fylker. Alle medlemmer er tilknyttet et lag. Disse medlemmer mener at DIS-Norge bør være kvalifisert til å motta offentlig grunnstøtte, da de også er tilsluttet Norges kulturvernforbund og studieforbundet FOLK, har et godt samarbeid med Riksarkivaren, og samarbeider med andre nordiske foreninger for slektsforskning gjennom NORDGEN.

Hardanger 2014

Komiteen viser til at «Hardanger 2014» er eit regionalt kulturutviklingsprosjekt, opp mot grunnlovsjubileet i 2014 og eigd av dei 7 Hardangerkommunane. Noreg er ein egalitær nasjon og prosjektet har historisk bakgrunn i utvikling av folkestyret nedan-frå gjennom folkerørslene frå 1814, med grunnlova som juridisk fundament. Prosjektet vil stå for mangfald i det gamle og nye norske med vekt på høg kunstnarleg kvalitet.

Kystkultur

Komiteen mener at det er viktig å ta vare på mye av den fantastiske kystkulturen som finnes, slik at en kan bringe videre til senere generasjoner et bilde av hva som ligger bak alt det fantastiske vi ser langs kysten. Vi har en meget variert og spennende kultur som også er svært forskjellig ut ifra hvilke landsdeler en har sin tilhørighet fra.

Det er imidlertid, slik komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ser det, viktig at man sørger for at ansvaret for denne kulturen blir ivaretatt på samme måten som den øvrige kulturen blir tatt hånd om og med de samme muligheter for finansiering som der finnes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener på denne bakgrunn at ansvaret for de tiltakene som finansieres innenfor Fiskeri- og kystdepartementets område, skal overføres til kulturdepartementets budsjetter og tilskuddsordninger.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

Motorhistoriske kjøretøyklubber

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre merker seg at Landsforbundet av Motorhistoriske Kjøretøyklubber (LMK) er en av de 12 landsdekkende kulturbevarende organisasjoner som ikke fikk statlig støtte for 2011. I tillegg er kjøretøy og tog fortsatt stengt ute fra muligheten for å søke om midler fra Kulturminnefondet. Disse medlemmer kan heller ikke registrere at det ligger inne en økning i tiltaksmidler/prosjektpenger på statsbudsjettet for øvrig som LMK som organisasjon kan benytte seg av. Alle organisasjonene bidro til å gi Kulturminneåret 2009 et løft ved å motivere og oppfordre sine klubber og enkeltmedlemmer på lokalt, regionalt og nasjonalt plan å vise kulturvern i praksis. Disse medlemmer mener at LMK må ha en prosess med både Kultur-, Samferdsels- og Finansdepartementet for å få tildelt et fagdepartement som kan ta et visst ansvar for LMKs del av den kulturbevarende virksomheten.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er rom for kutt på denne posten, og ønsker dessuten en omorganisering av hele feltet.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

Post 21 Forskning og utredning

Komiteen stiller seg bak regjeringens argumentasjon om at det er viktig å tilegne seg ny kunnskap om kulturpolitikkens konsekvenser på ulike samfunnsområder.

En målsetting er å få overordnet kunnskap om effekter av den kulturpolitikken som har vært ført i perioden omfattet av Kulturløftet, en målsetting som komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, stiller seg bak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke at det er viktig med midler til forskning, og at kunnskap aldri er negativt. Disse medlemmer har imidlertid hele veien vært skeptiske til denne nye posten på statsbudsjettet med sikte på å «utrede kulturfeltet», og mener forskning på kultur ikke bør prioriteres spesielt i forhold til andre samfunnsområder eller næringer.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

Post 51 Fond for lyd og bilde

Komiteen viser til at fondet skal fremme produksjon og formidling av innspillinger av lyd- og filmopptak og fordeles til beste for rettighetshavere innenfor musikk, scene og film.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med at tiltak som stimulerer utviklinga av en levende barne- og ungdomskultur skal vektlegges ved tildelinger fra fondet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti understreker at Fond for lyd og bilde er rettighetshavernes fond, basert på kollektiv kompensasjon for kopiering til privat bruk. Disse medlemmer mener dette tilsier at regjeringen bør være særlig varsom med å legge innholdsmessige føringer i forhold til prioriteringene fondet skal gjøre.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

Post 52 Norges forskningsråd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens fremlegg og støtter dette.

Post 53 Sametinget

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, deler regjeringens syn om at det er viktig å styrke samisk kultur og anser det som viktig at denne posten disponeres av Sametinget i sin helhet.

Flertallet viser til at det over post 53 bevilges 70,4 mill. kroner til Sametinget, men at det også bevilges driftsmidler og tilskudd til ulike andre samiske kulturformål fra andre kapitler i det fremlagte budsjettforslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er motstandere av all forskjellsbehandling av mennesker basert på kjønn, religion eller etnisk opprinnelse. Sametinget er et selvstendig organ basert på en bestemt språklig og etnisk tilknytning, og er således å anse som en forskjellsbehandling basert på opprinnelse, hvor flertallet i befolkningen er ekskludert fra deltakelse og stemmerett. Disse medlemmer understreker at selve eksistensen til Sametinget er sterkt diskriminerende, at det er et illegitimt organ basert på etnisitet, og viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

Post 55 Norsk kulturfond – ettårig prosjekttilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens fremlegg og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at å stimulere til skapende åndsliv innenfor litteratur og kunst, samt skape ny og eksperimenterende arkitektur, kan gjøres med mindre midler, uten at dette går ut over produksjon eller kvalitet. Disse medlemmer ser nødvendigheten av nye og kreative kunstformer, men mener at bruken av midler skal være kritisk og nyansert. Utfordringen er at man hele tiden må holde et friskt blikk på problemstillingen og ikke gradvis la seg blende av fagsjargong og kulturlivets egen selvhøytidelighet.

Disse medlemmer mener at kunst og kulturliv også kan stimuleres med andre virkemidler enn penger fra staten. Her kan nevnes at det for tiden pågår flere spennende prosjekter der kunst, kultur og næringsliv er i dialog. Disse medlemmer ønsker å stimulere til å få andre aktører inn på banen i kulturlivet, og mener det er gode muligheter for å stimulere flere enn de offentlige myndigheter til å bidra i finansieringen av kultursektoren. Disse medlemmer mener det bør være et mål i kulturpolitikken å jobbe frem incitamenter som stimulerer til ytterligere desentralisert finansiering av kultursektoren.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der det gjøres endringer under post 55 for kapitlene 323 musikk og 324 scenekunst.

Post 56 Norsk kulturfond – flerårig prosjekttilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens fremlegg og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 320 post 55.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der det gjøres endringer under post 55 for kapitlene 323 musikk og 324 scenekunst.

Post 60 Den kulturelle spaserstokken og kulturkor-t for ungdom

Komiteen viser til at gjennom et økt samarbeid mellom kultursektoren og omsorgssektoren, skal det legges til rette for og utvikles gode kunst- og kulturprosjekter for eldre innenfor et mangfold av sjangre og uttrykk. Midlene skal nyttes til profesjonell kunst- og kulturformidling av høy kvalitet etter modell fra Den kulturelle skolesekken.

Komiteen legger stor vekt på å gi barn og unge fra vanskeligstilte familier best mulig anledning til å delta i hverdags- og fritidsaktiviteter som andre barn. Komiteen viser til at kommunene er viktige aktører i det forebyggende arbeidet for barn og unge og fattigdomsarbeid. Komiteen mener det er viktig å styrke tiltak som rettes mot utsatte barn og unge fra fattige familier.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil også fremheve viktigheten ved å bevilge penger til Kulturkort for ungdom som skal gi ungdom billigere billetter til et bredt spekter av kulturarrangementer. Formålet er å få ungdom til å benytte seg oftere av kulturtilbudene og å rekruttere nye publikummere, noe som flertallet er enig i.

Flertallet stiller seg bak dette og syns det er positivt at tilskuddet i 2012 til Den kulturelle spaserstokken på i alt 29,7 mill. kroner, deles mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Kulturdepartementet.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, vil understreke Den kulturelle spaserstokken også som et virkemiddel innen den forebyggende eldreomsorgen. Dette flertallet mener kommunene bør gjøre mer for å trekke med seg de eldre i arbeidet med å skape et bedre kulturtilbud. Dette flertallet mener at flere eldre bør få mulighet til å delta i og oppleve kultur. Dette flertallet vil videre peke på det nyskapende arbeidet som foregår i Levanger kommune med å opprette et faglig senter for kultur og helse. Prosessen støttes av Kulturdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, og målet er å – gjennom systematisk bruk av kulturelle virkemidler – bidra til mer verdighet innen pleie og omsorg, økt interesse og status for – og rekruttering til omsorgsyrkene gjennom inkludering av kulturkompetanse i utdanningene, samt bidra til redusert ressursbruk i helsevesenet gjennom økt bruk av kulturkompetanse og sterkere dialog mellom kulturfaglig og helsefaglig kompetanse. Dette flertallet viser til at det ligger store muligheter i å utvikle nye samhandlingsmodeller med frivillig sektor for å bidra til å styrke forebyggende og helsefremmende arbeid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er svært positive til tiltak som i størst mulig grad gir kulturelt mangfold og kulturelle opplevelser for flest mulig. Den kulturelle spaserstokken baserer seg imidlertid på profesjonell kunst- og kulturformidling, og disse medlemmer mener prinsipielt at det ikke skal være en prioritert offentlig oppgave å finansiere profesjonell utøvelse rettet mot et spesielt definert publikum. Disse medlemmer ønsker å redusere bevilgningen, men vil samtidig vektlegge at dette må innebære at ikke-profesjonelle aktører må få anledning til å bidra til å glede de eldre med god kunst og kultur. Disse medlemmer forutsetter gjennom et slikt fokus at det totale tilbudet ikke kommer til å svekkes med Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, men at økt fokus på inkludering av frivillighet tvert imot gir potensial til å utvide tilbudet i positiv retning.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2012, hvor det foreslås bevilget 24 mill. kroner til lokale fattigdomstiltak for barn og unge i kap. 621, ny post 64 Lokale fattigdomstiltak.

Post 73 Nasjonale kulturbygg

Komiteen viser til at tilskudd til investeringstiltak vil avhenge av bl.a. status i planleggingen og finansieringen, realiserbarhet, tilskuddsbehov og størrelsen på bevilgningene i det enkelte år.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter regjeringens forslag til bevilgning på 168,5 mill. kroner i 2012, samt forslag til tilsagnsramme på 470,3 mill. kroner.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, stiller seg bak regjeringens presisering av størrelsen av tilskuddene og at man presiserer at hovedregelen vil være at den maksimale tilskuddsandelen er 1/3 av den delen av prosjektet som er i samsvar med målene for posten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil legge opp til stabile rammer for tilskudd til nasjonale kulturbygg, og ønsker en finansieringsmodell hvor det foretas reelle prioriteringer. Disse medlemmer mener derfor det ikke vil være hensiktsmessig med en utgiftsdrivende økonomisk politikk på dette feltet.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen legger opp til en ekspansiv vekst i utgiftene til dette formålet, og vil ta avstand fra en slik ekspansiv pengebruk. Disse medlemmer understreker tidligere nevnte prinsipp om viktigheten av forutsigbar økonomisk ramme og reelle prioriteringer på dette feltet.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem sak om vurdering av fremtidige driftsformer for nasjonale kulturinstitusjoner, med sikte på en ytterligere bedring av disses publikumstilgang, markedsretting, effektivitet m.m.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem en forpliktende vedlikeholdsplan for nasjonale kulturinstitusjoner.»

Bok- og Blueshuset

Komiteen viser til at Bok- og Blueshuset i flere tidligere statsbudsjett er omtalt som prioritert prosjekt de nærmeste år. Komiteen er videre kjent med at Bok- og Blueshuset nå er klart for realisering, og kommunen har lagt stor vekt på at det kan stå ferdig til Notoddens 100-årsjubileum i 2013. Komiteen legger til grunn at prosjektet vil bli vurdert innenfor de regler som gjelder for statlig investeringstilskudd til nasjonale kulturbygg i forhold til bevilgning på senere års statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det bevilges 1 mill. kroner, og disse medlemmer legger til grunn at prosjektet vil bli ført opp til bevilgning på senere budsjett innenfor de regler som gjelder for statlig investeringstilskudd til nasjonale kulturbygg.

Kulturhuset Buen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til det nye Kulturhuset Buen i Mandal kommune. Disse medlemmer mener Buen som kunst- og kulturarena har potensial til å bli et positivt, nytt og fremtidsrettet konsept og være med å styrke kulturaktiviteten i landsdelen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser i den forbindelse til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der Kulturhuset Buen prioriteres med 2 mill. kroner i 2012.

Gulating

Komiteen viser til at gjennom Gulatinget fikk landet sin første lovsamling; Gulatingsloven. Dette er den eldste nordiske lovsamlingen vi kjenner. Gulatinget har også vært modell og inspirasjon for andre land, blant annet for etableringen av Alltinget på Island. Komiteen viser til at Gulatinget er Sogn og Fjordane sitt tusenårssted, og er av stor regional, nasjonal og internasjonal betydning. Komiteen vil peke på at det i vår tid er all grunn for å verne om og videreutvikle den demokratiske arven Gulatinget representerer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener det er naturlig at Gulatinget, i sammenheng med Grunnlovsjubileet 2014, blir markert med startbevilgning for et formidlingsbygg. Disse medlemmer mener stedet bør løftes fram som en viktig del av vår felles nasjonale historie. Disse medlemmer mener det er naturlig at feiringen av grunnlovsjubileet i 2014 inkluderer markering av Gulatinget i sine planer.

Post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd

Komiteen registrerer at under denne posten gis det tilskudd til allmenne kulturformål, visuell kunst, musikk, scenekunst, litteratur og kulturvern, herunder tilskudd til interesseorganisasjoner, regionale strukturer, mindre institusjoner og til tilskuddsordninger som fordeles av landsomfattende organisasjoner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, registrerer videre at det legges opp til at tilskuddene ikke skal være tidsavgrenset og ha en viss beløpsmessig stabilitet fra år til år.

Mottakere av tilskudd under kap. 320 post 74 kan søke Norsk kulturfond om tilskudd til særskilte prosjekter, flertallet er ikke uenig i dette.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, er positive til at regjeringen viderefører satsingen på kor og styrker dette med ytterligere 3 mill. kroner i budsjettet for 2012.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, forutsetter også at Norsk kulturråd for 2012 viderefører sin støtte til de kor som fikk tildelt tilskudd under denne posten i 2011. Korene som får støtte under denne posten vil fortsatt kunne søke ensemblestøtte. Det er flertallet enig i.

Flertallet er også tilfreds med at tilskuddsordningen til kjøp av musikkinstrumenter for skolekorps foreslås utvidet til også å omfatte barne- og ungdomsorkestre. Flertallet registrerer videre at regjeringen forutsetter at avsetningen til ordningen for 2012 settes til 10,5 mill. kroner, hvorav minst 0,5 mill. kroner i 2012 skal gå til kjøp av musikkinstrumenter til barne- og ungdomsorkestre, noe som flertallet stiller seg bak.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, har merket seg at regjeringen viderefører satsingen på kor i budsjettet for 2012.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener dette skal gjøres gjennom satsing på det profesjonelle korfeltet, gjennom ensemblestøtten og gjennom aktivitetsmidlene til kor.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, støtter regjeringens ønske om ikke å bygge opp institusjoner på vokalfeltet, jf. orkestermodellen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at det foreslås en styrking av Norsk Solistkor med 907 500 kroner, Nordic Voices med 532 500 kroner, Trondheim Voices med 532 500 kroner, Vokal Nord med 420 000 kroner og Kor Vest 607 500 kroner.

Flertallet viser til at det i 2012 vil bli vurdert om det er formålstjenlig at ett kor skal ha en spesiell rolle og oppgaver i forhold til det øvrige korfeltet, gjennom å bidra med fagkompetanse overfor andre kor. Statusen på det profesjonelle vokalfeltet vil ikke endre seg for det koret evt. som påtar seg denne oppgaven. Flertallet har merket seg at man vil konkludere i budsjettproposisjonen for 2013.

Flertallet vil understreke at symfoniorkestrene har en viktig oppgave i å bidra til utviklingen av korfeltet i Norge. Flertallet mener imidlertid at en eventuell korvirksomhet knyttet til symfoniorkestrene må gjøres innenfor orkestrenes egne økonomiske rammer.

Komiteen har merket seg at den delen av ensemblestøtten som går til korfeltet, fortsatt skal tildeles ut fra de samme kriteriene som tidligere. Dette ved at alle kor kan søke midler og etter en faglig vurdering kunne få tildelt midler. Det forventes at Norsk kulturråd som et minimum viderefører sin satsing på korfeltet i 2012.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, viser til at videre styrking av korfeltet vil bli vurdert i forbindelse med de årlige budsjettbehandlingene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen legger opp til en moderat reduksjon, og ønsker å legge opp til et kutt på 120 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, i tråd med generell nedtrapping av Norsk kulturråd og Norsk kulturfond.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2012 og styrker denne posten med 2,3 mill. kr for 2012. Økningene tilføres Cosmopolite med 0,5 mill., Birka 0,5 mill., Center for afrikansk kulturformidling 0,5 mill., Strunkeveko 0,3 mill. og Grenland friteater 0,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er tilfreds med at regjeringen har fulgt opp forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti som i Innst. 14 (2010–2011) fremmet forslag om at regjeringen på egnet måte skulle komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan en støtteordning for innkjøp av instrumenter i barne- og ungdomsorkestre kunne innrettes. Disse medlemmer viser til at både korps og barne- og ungdomsorkestre har betydelige utgifter til innkjøp av instrumenter.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser i den forbindelse til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der tilskuddsordningen for kjøp av musikkinstrumenter foreslås økt med 2 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Seanse

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, viser til tidlegare merknader der alle parti, med unntak av Fremskrittspartiet, har uttalt seg positivt om Seanse, senter for kunstproduksjon, ved Høgskulen i Volda. Målet med senteret er å stimulere til kunstproduksjonar av høg kvalitet for born og unge over heile landet.

Fleirtalet viser til at senteret i Volda gjev kunstnarar frå heile landet høve til utvikling og utprøving av produksjonar i eit miljø med barnefagleg og kunstfagleg kompetanse. Dette svarar direkte på ein av konklusjonane i evalueringa av Den kulturelle skolesekken, Ekstraordinært eller selvfølgelig, som etterlyser betre samarbeid mellom lærarar og kunstnarar.

Fleirtalet viser til at Seanse tidlegare har fått støtte frå Norsk kulturråd, og at ein i 2011 fekk ein eingongssum på 1 000 000 kroner frå kulturskulemidlane til prosjektet Teaching artist. Ein viser til at Kunnskapsdepartementet i 2009 og 2010 løyvde 500 000 kroner pr. år til drifta av Seanse, at både Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet løyvde 500 000 kroner i 2011, og at denne samla løyvinga på 1 000 000 kroner er føresett vidareført som årleg løyving. Utover detta ligg eventuelle ytterligare tilskott til Seanse under Norsk kulturråds område.

Kor

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at det pågår en debatt om å gi ett kor en spesiell rolle, som skal gjøre det mulig å realisere de kunstneriske ambisjonene. Disse medlemmer ser at satsing på de fem korene Det Norske Solistkor, Nordic Voices, Trondheim Voices, Vokal Nord og Kor Vest representerer en interessant sjangermessig og geografisk spredning.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti peker på at kormusikken i Norge har vært en sentral del av vår kultur de siste 200 år. Korbevegelsen er den største folkebevegelsen etter idretten. Dette medlem mener det nå er det på tide at korsangen får sin rette plass i norsk kulturpolitikk og vil gi norsk korbevegelse et skikkelig løft. Mens bevilgningene til kulturformål er økt senere år, har sang og kormusikk blitt hengende etter. Det er på tide med et ambisiøst politisk løft for hele korbevegelsen slik at kor får en satsing som gir feltet den statusen det fortjener.

Dette medlem viser til Norsk kulturråds rapport «Musikkliv og musikkpolitikk» fra 2002 der det konkluderes med at den profesjonelle korkunsten har en svakere institusjonell forankring i Norge enn i andre sammenlignbare land.

Dette medlem viser til at Norge ligger langt etter på dette området, og minner om at Estland radio har et profesjonelt mannskor på 55 sangere, Latvisk radio har profesjonelt kor med sangere ansatt på heltid, Tyskland har flere profesjonelle kor, Cuba, Kina, Korea og Japan har mange profesjonelle kor, Sverige, Danmark og Nederland har hatt nasjonale profesjonelle radiokor i mange år.

Dette medlem viser til at spørsmålet om et profesjonelt kor har vært drøftet i lang tid, og at Kulturrådet allerede ved begynnelsen av 1990-tallet nedsatte et utvalg som drøftet saken, men at videre satsing ble utsatt blant annet på grunn av uenighet om lokalisering. Dette medlem mener det nå er på tide å skjære igjennom og etablere et nytt profesjonelt kor, samtidig som eksisterende ensembler får et betydelig løft. Dette medlem vil bidra til profesjonalisering av korfeltet gjennom et styrket engasjement for de eksisterende ensemblene, samtidig som dette medlem går inn for at det opprettes et nytt profesjonelt kor. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der prioriteringen synliggjøres gjennom de bevilgningsforslag som er fremmet. Dette medlem viser til at korfeltet har en sterk historisk forankring i det frivillige musikklivet. Korbevegelsen er en av de eldste og sterkeste i norsk musikkliv. Samtidig synes denne bakgrunnen å representere en terskel i profesjonaliseringen av feltet. De fleste kor har sin opprinnelse i frivillig foreningsvirksomhet og har utviklet tradisjoner og kunstneriske agendaer fra dette utgangspunktet. Det har i mange tilfeller vært vanskelig å forsere terskelen over til en profesjonell virksomhet uten å bryte tradisjonene og dermed kontinuiteten i arbeidet. Dette medlem viser til at en full omlegging av det enkelte kor i retning av en rent profesjonell virksomhet vil innebære en helt ny start, med nye finanser og ny besetning. Dette medlem vil la eksisterende kor utvikle seg på egne premisser og ut fra sin egen kunstneriske identitet uten statlige pålegg og definerte krav som forutsetning for økonomisk støtte. På denne bakgrunn går dette medlem inn for å styrke eksisterende ensembler, samtidig som det opprettes et nytt profesjonelt kor der definerte rammer kan settes ut fra de høyeste kunstneriske og organisatoriske mål og hvor sangerstillinger utlyses i hele EU/EØS-område slik tilfellet er for andre profesjonelle institusjoner. I tillegg til å etablere et nytt profesjonelt kor vil dette medlem styrke korlivet blant annet gjennom økt støtte over kulturdepartementets kap. 323 post 78, økt aktivitetsstøtte, økt støtte til voksenopplæring, økning av ensemblestøtten til kor, og ved å etablere nye støtteordninger som etableringstilskudd og støtteordning for kordirigenter. Dette medlem mener et nyetablert kor som er fristilt i forhold til tradisjon og kunstnerisk agenda kan utvikles som et nytt nasjonalt korprosjekt på høyeste nivå. I tillegg til å representere et nasjonalt spisskompetansemiljø for korfeltet som helhet kan et slikt kor tillegges oppgaver knyttet til landsdekkende turnering, samarbeid om operaproduksjoner, og bidra inn mot NRK slik Kringkastingsorkesteret gjør det i dag. Et nyetablert kor kan bidra til å vekke oppmerksomheten om norsk korkunst både innenlands og utenlands og vil dessuten representere en betydelig inspirasjon i utviklingen av det norske korfeltet. Dette medlem viser til at dette er en modell som støttes av korfeltet selv, og viser i den forbindelse til Norges Korforbunds høringsuttalelse til Dokument 8:2 S (2011–2012) hvor forbundet foreslår at det etableres et profesjonelt kor i Norge knyttet til NRK, noe dette medlem er enig i og som også er i tråd med følgende merknad fra Høyre og Kristelig Folkeparti i Innst. 14 S (2009–2010) hvor det heter:

«Disse medlemmer mener Regjeringen bør ta initiativ til å utvikle et nytt profesjonelt ensemble som har institusjonelle forutsetninger til å drive stabil kunstnerisk virksomhet på linje med de profesjonelle orkestrene.»

«Disse medlemmer mener etablering av et profesjonelt kor i tilknytning til NRK er blant alternativene som bør vurderes.»

Dette medlem viser også til følgende uttalelse fra Musikernes Fellesorganisasjon i brev til Norsk Kulturråd datert 3. mai 2010:

«Et profesjonelt kor må etableres fra grunnen av.»

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å øke bevilgningen til kor med om lag 50 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Dette medlem vil øke aktivitetsstøtten til kor som forvaltes av Norsk kulturråd med 2 mill. kroner, en ordning som må styrkes i årene som kommer for å sikre nødvendig økonomisk støtte til bredden av norske kor. Dette medlem vil etablere en egen støtteordning til kompetanseheving for dirigenter, og foreslår å bevilge 3 mill. kroner til dette. Dette medlem vil øke ensemblestøtten med 10 mill. kroner og sikre at en større andel av ensemblestøtten går til kor på høyt nivå. Dette medlem foreslår å styrke Det Norske Solistkor med ytterligere 6. mill. kroner ut over regjeringens forslag. Dette medlem viser for øvrig til Kristelig Folkepartis budsjettalternativ der det foreslås å bevilge 25 mill. kroner til et nytt profesjonelt kor, nærmere omtalt under post 78.

Protestfestivalen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Protestfestivalen i Kristiansand har en viktig funksjon og er et unikt konsept som utfyller festivallandskapet i Norge på en positiv måte.

Birka

Komiteen viser til at Birka har som hovedmål å legge til rette for en levende og lønnsom kunst- og håndverksnæring i Norge. Komiteen mener Birka fyller en viktig funksjon som et nasjonalt senter for kunst og håndverk.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der Birka er lagt inn med 0,5 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Post 75 Kulturprogram

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens fremlegg og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at en gjennom Norges bidrag til samarbeid med EU gjennom EØS-bidraget, også skulle kunne dekke Norges deltagelse i de ulike kulturprogrammene gjennom EU, og viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

Post 77 Prosjekt- og utviklingstiltak på museums- og arkivfeltet

Komiteen viser til at denne posten skal dekke et variert spekter av samarbeids- og prosjekttiltak innenfor museums- og arkivfeltet, sikringstiltak ved museer og tilskudd til privatarkiv. Midlene skal først og fremst brukes til å støtte tiltak i regi av andre aktører, eksempelvis museer i Det nasjonale museumsnettverket, men det kan også gis midler til egeninitierte prosjekter. Komiteen støtter denne føringen og vil også fremheve at en forutsetning for støtte er at midlene går til prosjekter som er nyskapende og har overføringsverdi til større grupper av institusjoner.

Komiteen vil fremheve viktigheten av at Kulturrådet gjennom dette følger opp St.meld. nr. 49 (2008–2009) Framtidas museum og at midlene til utviklingsprosjekter i museumsfeltet i stor grad skal kanaliseres til et kompetanseutviklingsprogram for museene.

Komiteen er videre kjent med at bevilgningsforslaget omfatter tilskudd til privatarkiv. Tilskudd gis til institusjoner som arbeider med å bevare og gjøre tilgjengelig arkiv fra private bedrifter, organisasjoner og personer. Ordningen skal bidra til en mer helhetlig samfunnsdokumentasjon, der en ser arbeidet med offentlige og private arkiv i sammenheng. Dette stiller komiteen seg bak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å sørge for effektiv drift innen alle deler av offentlig sektor og ønsker å påpeke at et videre fokus på museums- og arkivfeltet er viktig. Dette er imidlertid en post som favner svært vidt, og disse medlemmer vil derfor understreke betydningen av å gjøre prioriteringer når det kommer til hvilke arkiver og former for dokumentasjon som skal motta støtte.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at «Ymse»-poster i et budsjett er uheldig. De ulike tiltakene bør etter disse medlemmers syn finnes i andre poster og dele med de allerede eksisterende tiltakene der.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der denne posten reduseres for 2012.

Scene Finnmark

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er fornøyd med at tilskuddet til Scene Finnmark er styrket med 0,5 mill. kroner slik at det årlige faste tilskuddet nå utgjør 1,5 mill. kroner.

Kulturtiltak i norske fengsler

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det er stort behov for kulturtiltak i norske fengsler. Dette medlem viser til at Musikkens studieforbund har gode erfaringer med prosjektet Musikk i fengsel og frihet og at prosjektet bør videreutvikles. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der Musikk i fengsel og frihet foreslås økt med 0,5 mill. kroner.

Profesjonelt kor

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener tiden nå er overmoden for et nasjonalt løft for et profesjonelt kor. Et slik nasjonalt løft må komme som et tillegg til en styrking av eksisterende ensembler. Dette medlem går inn for å etablere et nytt profesjonelt kor som skal ha institusjonelle forutsetninger til å drive stabil kunstnerisk virksomhet på linje med de profesjonelle orkestrene. Et nytt profesjonelt institusjonskor, eksempelvis i tilknytning til NRK, vil bidra sterkt til å bevare og videreutvikle den nasjonale verdien som ligger i korkunsten, samtidig som det vil være en spydspiss inn i et stort internasjonalt marked. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis budsjettalternativ der det foreslås å bevilge 25 mill. kroner til et profesjonelt kor.

Dette medlem viser til omtale av profesjonelt kor også under kap. 320 post 74.

Post 79 Til disposisjon

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens fremlegg og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at «Til disposisjon»-poster i et budsjett er uheldig. De ulike tiltakene bør etter disse medlemmers syn finnes i andre poster og dele med de allerede eksisterende tiltakene der.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der denne posten fjernes for 2012.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der denne posten foreslås redusert med 6 mill. kroner.

Post 82 Nobels fredssenter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens fremlegg og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 der denne posten reduseres.

Post 84 Pilegrimssatsing

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens fremlegg og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil minne om at pilegrimsvandring først og fremst er en etablert metode i aktivt trosliv, og at tilbudene langs pilegrimsledene utvikles i tråd med de forventninger til kvalitet, kontemplasjon og overkommelig prisprofil som dette tilsier.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil i tråd med dette understreke betydningen av at pilegrimsarbeidet er noe som vokser frem nedenfra og er godt kirkelig forankret.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer videre at regjeringen foreslår at det opprettes fem regionale pilegrimskontorer, og dette støttes ikke. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012, og forutsetter at de resterende midlene under posten rettes inn mot vedlikehold for å opprettholde mulighetene for pilegrimsvandring.

4.6 Kap. 321 Kunstnerformål

Komiteen vil vise til at kapitlet omfatter statsstipend, stipend basert på gjennomført kunstutdanning, stipend og garantiinntekter til kunstnere og vederlag til stipendkomiteene. I tillegg omfatter kapitlet bibliotekvederlag, visningsvederlag, utstillingsstipend og vederlag for framføring av musikk i gudstjenester og seremonier i Den norske kirke og øvrige trossamfunn.

Komiteen støtter regjeringens mål om å legge forholdene til rette for at enkeltkunstnere skal kunne bidra til et mangfoldig og nyskapende kunstliv, samt å sikre opphavsmenn vederlag for offentlig bruk av åndsverk gjennom de kollektive kulturpolitisk baserte vederlagsordningene.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil vise til at posten skal dekke utgiftene til statsstipendiater samt enkelte andre driftsutgifter.

Flertallet støtter regjeringens forslag om nytt statsstipend til Annemor Sundbø og Edvard Hoem.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å avvikle ordningen med statsstipendiater, og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012. Disse medlemmer kan ikke se at det er en offentlig oppgave å betale lønnen for kunstnere som burde kunne leve av å selge sin kunst i et kommersielt marked.

Disse medlemmer foreslår:

«Stortinget ber regjeringen avvikle ordningen med statsstipendiater innen kunst.»

Post 72 Stipend basert på gjennomført kunstutdannin-g

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil vise til at stipendet tildeles alle studenter som er berettiget til studiefinansiering fra Statens Lånekasse for utdanning og som uteksamineres fra de utdanningsinstitusjonene som omfattes av Forskrift om stipend basert på gjennomførte kunstutdanning.

Flertallet har merket seg at det er en rekke utfordringer knyttet til ordningen, og at det er mange flere kunstnere som har problemer med overgangen til yrkeslivet enn de som omfattes av gjeldende ordning. Flertallet er kjent med at regjeringen har hatt flere møter med kunstnerorganisasjonene i 2010 og 2011 om alternativer ved eventuell endring av ordningen. Flertallet er kjent med at utdanningsinstitusjonene i april 2010 ble varslet om at regjeringen ønsker å gjennomføre endringer i ordningen med stipend basert på gjennomført kunstutdanning, men at endringene ikke vil berøre studenter som har påbegynt sin utdanning i 2010 eller tidligere.

Flertallet støtter regjeringens forslag om å endre ordningen for stipend basert på gjennomført kunstutdanning, og støtter at det tas sikte på at forskriftsendringer skal tre i kraft våren 2012 med første tildeling av stipend etter ny ordning i 2013. Flertallet vil vise til at det samtidig foreslås en utfasing av den nåværende ordningen med stipend basert på gjennomført kunstutdanning, og støtter dette.

Flertallet er tilfreds med at det legges opp til at de kunstnergrupper som i dag er prioritert innenfor ordningen med stipend basert på gjennomført kunstutdanning, også skal prioriteres innenfor de nye ordningene og at kunstnere som har tatt kunstutdanning i utlandet, skal kunne søke på de nye stipendene på lik linje med kunstnere som har utdannet seg i Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser ingen grunn til å gi kunstfagstudenter som er berettiget til studiefinansiering fra Lånekassen, særrettigheter i forhold til andre studenter som omfattes av Lånekassens studiefinansiering. Disse medlemmer viser ellers til merknad og forslag i kap. 321 post 73 om avvikling av kunstnerstipend.

Post 73 Kunstnerstipend m.m.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil vise til at bevilgningen under denne posten går til arbeidsstipend, arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere, diverse stipend, æresstipend/-lønn, stipend for eldre fortjente kunstnere, samt fire stipend til nordiske forfattere.

Flertallet vil vise til at 266 ordinære arbeidsstipend og 167 arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere videreføres fra 2011. Flertallet støtter regjeringens forslag om i tillegg å opprette 10 nye arbeidsstipend. Flertallet vil vise til at arbeidsstipendets størrelse foreslås økt fra kr 190 000 til kr 196 000 og støtter dette.

Flertallet viser til at kritikerne har to arbeidsstipend i dag; ett som de har hatt siden 2007 og ett som ble opprettet i 2011. I tillegg foreslås opprettet ett nytt kritikerstipend i 2012, slik at det i alt blir tre arbeidsstipend for denne gruppen fra 2012.

Flertallet foreslår at arbeidsstipendordningen styrkes med ytterligere 10 nye arbeidsstipend og at garantiinntektsordningen reduseres med 10 hjemler. Totalt vil det dermed opprettes 20 nye arbeidsstipender i 2012. Som følge av dette foreslås posten økt med 2 240 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å avvikle ordningen med kunstnerstipend, og viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012. Disse medlemmer ønsker å opprettholde noe av posten for å kunne gi dem som allerede mottar stipendier, en mulighet til å skaffe seg annen inntekt over kommende toårsperiode.

På denne bakgrunn fremmer derfor disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avvikle ordningen med stipend til kunstnere.»

Post 74 Garantiinntekter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til den kunstnerpolitikken som har blitt ført de seneste årene og foreslår at denne linjen videreføres. Flertallet foreslår at arbeidsstipendordningen styrkes med 10 nye arbeidsstipend og at garantiinntektsordningen reduseres med 10 hjemler. Totalt vil det dermed opprettes 20 nye arbeidsstipender i 2012. Som følge av dette foreslås posten redusert med 2 240 000 kroner.

Flertallet vil vise til at det vil bli videreført garantiinntekter til 499 kunstnere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å avvikle ordningen med garantiinntekter, og viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012. Disse medlemmer ønsker å opprettholde noe av posten for å kunne gi dem som allerede mottar stipendier, en mulighet til å skaffe seg annen inntekt over kommende toårsperiode.

På denne bakgrunn fremmer derfor disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avvikle ordningen med garantiinntekter.»

Post 75 Vederlagsordninger

Komiteen vil vise til at posten omfatter bibliotekvederlag, visningsvederlag, utstillingsstipend og vederlag for framføring av musikk i gudstjenester og seremonier i Den norske kirke og øvrige trossamfunn.

Komiteen vil vise til at staten årlig betaler kollektiv vederlag for utnyttelse av verk som er utgitt her i landet, og som disponeres til utlån i offentlige biblio-tek. Komiteen mener at bibliotekvederlaget er et viktig kulturpolitisk tiltak som skal stimulere forfattere, komponister, fotografer og billedkunstnere til skapende arbeid og at ny avtale gjeldende fra 2012 er under forhandling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener nivået på disse vederlagsordningene, særlig inn mot biblioteker og utstillingsstipend, bør reduseres. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012.

4.7 Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322)

Komiteen er opptatt av at forskning, innsamling og bevaring er nødvendig og viktig for at kunstmuseene skal skape grunnlag for, kunnskap om, forståelse for og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur av god kvalitet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at de nordnorske fylkeskommunene Nordland, Troms og Finnmark gjennom flere år har hatt et formelt samarbeid på kulturområdet gjennom Den nordnorske kulturavalen. Avtalen er blitt reforhandlet og utvidet flere ganger, og i 2010 ble det for første gang innført felles strategiske satsningsområder: film, profesjonell musikk og visuell kunst.

Flertallet har merket seg de nordnorske fylkeskommunenes offensive satsing på kunstfeltet, og den brede tilslutningen Strategi for visuell kunst i Nord-Norge har fått i fagmiljøene regionalt og nasjonalt. Flertallet er glad for den brede prosessen Kulturdepartementet har kjørt i tilknytning til utarbeidelse av stortingsmelding for visuell kunst, og ber departementet ta hensyn til landsdelens strategier ved utarbeidelse av meldingen.

Flertallet vil understreke kunstens sentrale betydning i vårt samfunn, og viser til den varslede stortingsmeldingen om visuell kunst.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, støtter regjeringens forslag.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens fremlegg og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere driftsutgifter i det offentlige, og anser ikke et statlig fagorgan for kunst i det offentlige rom som en prioritert oppgave. Dette gjøres gjennom en rasjonell og effektiv driftsform, og disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

Post 50 Kunst i offentlige rom

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at bevilgingen til KORO ble foreslått redusert med 10 mill. kroner i Kristelig Folkepartis budsjettalternativ.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere statens innkjøp av kunst betydelig, og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012. Staten er allerede eier av store mengder kunst som kan brukes til utsmykning av offentlige bygg. Disse medlemmer viser til at et samlet storting i Innst. S. nr. 32 (2003–2004) jf. Dokument nr. 8:98 (2002–2003) om ordning for utleie av kunst- og kulturgjenstander, vedtok:

«Stortinget ber Regjeringen ta initiativ overfor institusjoner på kunst- og kulturområdet med sikte på at samlingene i større grad kan bli tilgjengelig for allmennheten, privatpersoner, næringsliv og offentlige virksomheter, for eksempel gjennom utlån/utleie av kunst- og kulturgjenstander.»

Disse medlemmer mener at med en ordning for utlån/utleie fra det offentlige på plass, så bør også offentlige virksomheter i større grad basere seg på lån/leie enn kostbare innkjøp slik som i dag.

På bakgrunn av dette fremmer derfor disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i større grad enn tidligere bruke kunst som allerede er i statens eie til å utsmykke offentlige bygg.»

Post 55 Norsk kulturfond

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens fremlegg og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at å stimulere til skapende åndsliv innenfor kulturen, samt skape ny og eksperimenterende kunst, kan gjøres med mindre midler, uten at dette går ut over produksjon eller kvalitet. Disse medlemmer ser nødvendigheten av nye og kreative kunstformer, men mener at bruken av midler skal være kritisk og nyansert. Utfordringen er at man hele tiden må holde et friskt blikk på problemstillingen og ikke gradvis la seg blende. Disse medlemmer mener at kunst og kulturliv også kan stimuleres med andre virkemidler enn penger fra staten. Her kan nevnes at det for tiden pågår flere spennende prosjekter der kunst, kultur og næringsliv er i dialog. Disse medlemmer ønsker å stimulere til å få andre aktører inn på banen i kulturlivet, og mener det er gode muligheter for å stimulere flere enn de offentlige myndigheter til å bidra i finansieringen av kultursektoren. Disse medlemmer mener det bør være et mål i kulturpolitikken å jobbe frem incitamenter som stimulerer til ytterligere desentralisert finansiering av kultursektoren.

Disse medlemmer ønsker å redusere denne posten, slik at man blir tvunget til å få andre aktører inn på banen, og viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens fremlegg og støtter dette.

Post 73 Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens fremlegg og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke den uheldige politiske prosess som ledet frem til plasseringen av det fremtidige nasjonalmuseet på Vestbanen. Disse medlemmer har vært sterkt kritiske til både prosess og konklusjon hele veien, og registrerer at dette er blitt gjenspeilet i en generell svak politisk forankring.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

Post 75 Offentlige rom, arkitektur og design

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens fremlegg og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er fint at det satses på norsk design, men er av den oppfatning av at det bør være et samarbeid mellom kultur- og næringsliv. Disse medlemmer mener kunnskap om byplanlegging og byutvikling er relevant, men mener også at det er innsparingsmuligheter på området. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

Post 78 Ymse tiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens fremlegg og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at en rekke av de ulike faste tiltak på denne posten i større grad bør markedsrette seg og finne andre finansieringskilder enn offentlige budsjett, og viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

4.8 Kap. 323 Musikkformål (jf. kap. 3323)

Komiteen viser til en undersøkelse av hva de norske symfoniorkestrene har spilt, gjennomført av Norsk Komponistforening, som viser at andelen norsk musikk målt i tid var knapt 10 prosent (9,72), alle typer orkestermusikk inkludert, og at andelen nye norske orkesterverk var på bare 4 prosent i gjennomsnitt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ber regjeringen anmode orkestrene om i større grad å vektlegge norsk musikk generelt og ny norsk musikk spesielt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener orkestrene skal ha kunstnerisk frihet til selv å bestemme repertoar. Disse medlemmer vil bruke andre virkemidler enn statlig overstyring av orkestrene for å stimulere til fremførelse av mer norsk musikk generelt og ny norsk musikk spesielt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Kulturløftet II, der det står:

«Styrke kor og korps, blant annet gjennom dirigentutvikling.»

Flertallet vil understreke at det her ikke er snakk om en dirigentlønnsordning, men at vi skal finne tiltak som blant annet kan sikre flere kvalifiserte dirigenter. Flertallet regner med at regjeringen legger opp til nær dialog med alle korforbundene, Norges Korpsforbund og Norsk Musikkråd, for å komme frem til best mulig tiltak.

Flertallet viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Skolekorps

Komiteen medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å få fart på rekrutteringen til skolekorpsene. Mange skolekorps har utfordringer med rekrutteringen, og noen korps er i ferd med å dø helt ut. Disse medlemmer ønsker å ta vare på norsk korpstradisjon. Dette er vår kulturarv og derfor ønsker disse medlemmer økt innsats for skolekorpsene.

Disse medlemmer tror at rekruttering best sikres ved å få korpsundervisningen inn i skolen, såkalt «Korps i skolen». De fleste skoler i dag vil kunne oppfylle lærerplans krav i større grad ved å innføre «Korps i skolen». Alt ligger til rette i dag for at alle skoler kan innføre dette og på den måten oppfylle læreplanen bedre. Disse medlemmer mener at her bør nasjonale føringer til, men i første omgang må nok initiativene tas lokalt.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at midlene til skolekonserter fra spilloverskuddet fra Norsk Tipping skal erstattes med midler over statsbudsjettet i forbindelse med innføring av Den kulturelle skolesekken til den videregående skolen i tråd med St.meld. nr. 8 (2007–2008) Kulturell skulesekk for framtida og Innst. S. nr. 200 (2007–2008). I 2009 ble den første delen av midlene innfaset.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med at ytterligere 3 mill. kroner innfases for 2012, og viser til at det tas sikte på å innfase resten av spilloverskuddet til skolekonserter i 2013.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen har foreslått å legge om den offentlige konsertvirksomheten i Rikskonsertene, og støtter de vurderinger regjeringen gir uttrykk for i budsjettproposisjonen.

Dette flertallet viser for øvrig til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere driftsutgifter i det offentlige, og viser til de generelle merknadene til kulturbudsjettet. Disse medlemmer mener at Rikskonsertene bør kunne drives mer lønnsomt enn i dag. Rikskonsertene bør også redusere sitt internasjonale engasjement i den grad dette ikke oppveies av inntekter.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 der denne posten reduseres.

Post 55 Norsk kulturfond – ettårig prosjekttilskudd

Komiteen viser til at tilskuddsordningen for arrangører og musikere i Norsk kulturråd skal innrettes slik at de kan sikre god geografisk spredning og nå ut til flere desentraliserte konsertarenaer, spesielt for ungdom. Komiteen er tilfreds med dette og vil understreke regjeringens forutsetning om at det må utarbeides et system for registrering og systematisering av data for antall konserter, publikumstall og geografisk spredning i rapporteringskravene for ordningen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det innenfor arrangørordningen fra 2012 vil bli åpnet for å gi tilskudd til enkeltkonserter og festivalarrangementer som ikke kvalifiserer til støtte fra tilskuddsordningen for festivaler. Flertallet mener at dette vil legge til rette for flere tildelinger til sjangerområder og deler av landet som har et svakt utbygd arrangørnettverk.

Komiteen vil understreke at arrangementer uten aldersgrense og uten inntekter fra alkoholsalg, skal prioriteres.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at en av grunnene til å utvide arrangementsstøtteordningen er å bidra til å styrke formidling av folkemusikken.

Flertallet har merket seg at musikerordningen er redusert med 4 mill. kroner som er avsatt til en ny tilskuddsordning for utenlandsturneer. Norsk kulturråd kan likevel i 2012 gi støtte fra musikerordningen til utenlandsvirksomhet. Når den nye ordningen for utenlandsturnéer er etablert, skal ikke Kulturrådet gi tilskudd til turneer som faller inn under den nye turnéordningen.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil understreke at det forventes at Norsk kulturråd som et minimum viderefører sin satsing på korfeltet ved tildelinger fra ensemblestøtten i 2012. Korene som får støtte under kap. 320 post 74 vil fortsatt kunne søke ensemblestøtte. Orkestre og øvrige institusjoner med fast tilskudd over statsbudsjettet har ikke anledning til å søke ensemblestøtte.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil styrke kor og vokalensembler på høyt nivå og mener ensemblestøtten og/eller tilskudd fra profesjonaliseringsmidlene er viktige bidrag for å løfte eksisterende ensembler. Dette medlem peker på at profesjonaliseringsmidlene til kor i realiteten er en ordinær tilskuddsordning på linje med ensemblestøtten, og dette medlem mener således at profesjonaliseringsmidlene og ensemblestøtten kan slås sammen til én ordning, under forutsetning av at kor og vokalmusikk styrkes i tråd med de føringer som nå gjelder for ensemblestøtten. Dette medlem forutsetter at ensemblestøtten for kor fortsatt skal være åpen for nye søkere og etter de retningslinjer som gjelder for ordningen. Dette medlem viser for øvrig til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge 10 mill. kroner til ensemblestøtte for kor, ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2012 og styrker denne posten med 2,5 mill. kroner for 2012, til en styrking av ensemblestøtten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at ordningen med innkjøp av musikk-CD-er gjennom innkjøpsordningen legges om til en produksjons- og publiseringsstøtte for musikk. Flertallet registrerer at regjeringen forutsetter at Norsk kulturråd arbeider videre med den konkrete utformingen av den nye ordningen i nær dialog med bransjen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at å stimulere til skapende åndsliv innenfor kulturen, samt skape ny og eksperimenterende musikk, kan gjøres med mindre midler, uten at dette går ut over produksjon eller kvalitet. Disse medlemmer ser nødvendigheten av nye og kreative kunstformer, men mener at bruken av midler skal være kritisk og nyansert. Utfordringen er at man hele tiden må holde et friskt blikk på problemstillingen og ikke gradvis la seg blende av fagsjargong og kulturlivets egen selvhøytidelighet.

Disse medlemmer mener at musikk og kulturliv også kan stimuleres med andre virkemidler enn penger fra staten. Disse medlemmer mener det fortsatt bør være opp til Norsk kulturfond å vurdere ettårige kontra flerårige prosjekttilskudd, og ønsker derfor å opprettholde bevilgningen gjennom én post på statsbudsjettet. Disse medlemmer mener samtidig det er viktig å stimulere til at man blir tvunget til å få andre aktører inn på banen, hvis man ønsker å opprettholde dagens nivå.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

Post 56 Norsk kulturfond – flerårig prosjekttilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 323 post 55.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2012 og styrker denne posten med 2,5 mill. kroner for 2012.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet utfordrer de nasjonale institusjonene på å finansiere større deler av sin drift gjennom økte billettinntekter, og påpeker at 242 mill. kroner for full offentlig kostnadsdekning til to institusjoner, ikke er sunn prioritering.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er viktig at staten bidrar til at Bergen Filharmoniske Orkester kan styrke produksjons-, formidlings- og støtteapparatet frem mot jubileet i 2015. Dette medlem ønsker at Bergen Filharmoniske Orkester skal kunne utvikle en solid plattform for orkesterets virksomhet, og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å bevilge 1,5 mill. kroner til Bergen Filharmoniske Orkester ut over regjeringens forslag.

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil i likhet med posten over utfordre region- og landsdelsinstitusjoner på å få økte inntekter gjennom økte billettinntekter. Disse medlemmer ønsker å redusere statens utgifter til region- og landsdelsinstitusjoner. En reduksjon bør være mulig, uten at det går nevneverdig ut over aktiviteten.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 der denne posten reduseres.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at en rekke av knutepunktinstitusjonene når frem til et vidt publikum og gleder og underholder mange. Disse medlemmer vil samtidig understreke at dette er etablerte festivaler som i utgangspunktet bør søke å bli mest mulig selvfinansierte.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

Knutepunkt for countrymusikk

Komiteen viser til at regjeringen i 2011 har opprettet et knutepunkt for countrymusikk. Komiteen støtter dette.

Molde International Jazz festival

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Molde International Jazz Festival flytter inn i nytt teater- og jazzhus i Molde i 2012. Tilskuddet til økt husleie til Molde International Jazz Festival for 2012 er kr 510 000. Dette beløpet overføres fra kap. 323s post 72 Knutepunktinstitusjoner til kap. 323 post 78 Ymse faste tiltak, jf. omtale under denne posten.

Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil holde fram virksomheten til Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival, som i løpet av sine 11 år har utviklet en kunstnerisk profil som kjennetegnes av stor bredde og høy kvalitet. Arrangementet har utviklet seg til å bli en fast begivenhet i hovedstadens kulturkalender og et møtested for nasjonale og internasjonale utøvere. Disse medlemmer mener det er viktig at Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival styrkes og videreutvikles slik at festivalen fortsatt kan være en sentral arena for presentasjon og utvikling av både tradisjonsmusikk og ny kirkemusikk, hvor også samspillet mellom profesjonelle og amatører er et viktig element. Disse medlemmer er kjent med at festivalen søker og får støtte fra Norsk kulturråds festivalavsetning, men disse medlemmer mener Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival bør sikres forutsigbar finansiering på et nivå som tillater videreutvikling og en mer langsiktig planlegging.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge 1 mill. kroner til Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival.

Olavsfestdagene i Trondheim

Komiteen viser til at Olavsfestdagene i Trondheim er i en god utvikling og at denne knutepunktfestivalen betyr mye for kulturlivet. Komiteen ber regjeringen bidra til en god og stabil driftssituasjon for Olavsfestdagene.

Post 74 Landsdelsmusikere i Nord-Norge

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener i utgangspunktet det ikke bør være en offentlig oppgave å støtte denne typen ordninger, og musikerne bør derfor i større grad rette seg mot private finansieringskilder og betalende publikum. Disse medlemmer mener ordningen bør avvikles over en periode på noen år, noe som vil gi en kraftig stimulans til å utvikle en markedsbasert finansiering av musikere i Nord-Norge. Dette igjen vil kunne brukes som en modell for hvordan også andre regioner kan bevege seg bort fra offentlig til privat finansiering av noe som i utgangspunktet ikke bør være offentlig.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteen har merket seg at Rock City (Namsos) nå er åpnet og går fra å være et prosjekt, over til full drift. Rock City er et ressurssenter for profesjonell musikk som tilbyr nye utdanninger, kompetanse og et bransjesenter som inneholder i tillegg et opplevelsessenter for trønderrock. Komiteen viser til at Rock City har et nasjonalt ansvar i forhold til profesjonalisering av bransjen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil styrke Rock City Namsos med ytterligere 1 mill. kroner og viser i den forbindelse til Kristelig Folkepartis alternative budsjett.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Molde International Jazz Festival flytter inn i nytt teater- og jazzhus i Molde i 2012. Tilskudd til økt husleie til Molde International Jazz Festival for 2012 er beregnet til kr 510 000. Det forutsettes at Møre og Romsdal fylkeskommune bidrar i samsvar med vedtak i fylkestinget 22. april 2009.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener en rekke av de ulike faste tiltak på denne posten i større grad bør markedsrette seg og finne andre finansieringskilder enn offentlige budsjett.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2012 og styrker denne posten med 2,2 mill. kroner for 2012. Økningen går til å styrke Ole Bull-akademiet med 0,5 mill. og Rådet for folkemusikk og folkedans med 1,7 mill. kroner.

4.9 Kap. 324 Scenekunstformål (jf. kap. 3324)

Komiteen viser til at kapitlet bl.a. omfatter den statlige virksomheten til Riksteatret, avsetning til scenekunst under Norsk kulturfond, fire nasjonale institusjoner, tretten region-/landsdelsinstitusjoner, en knutepunktinstitusjon, åtte regions- og distriktsoperatiltak og en rekke andre faste tiltak.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg at Riksteatret fortsatt opprettholder et bredt repertoar med 10–12 oppsetninger årlig på 74 faste spillesteder over hele landet. Komiteen vil ytterligere understreke behovet for et bredt samarbeid - formelt og uformelt - mellom Riksteateret, andre teatre og frie grupper. Komiteen understreker Riksteatrets betydning som teater for hele landet. Komiteen vil spesielt peke på betydningen av at Riksteatret samarbeider med andre teatre om å bringe gode oppsetninger til et større publikum. Dette er etter komiteens mening positivt og bidrar til god utnyttelse av de samlede ressurser på scenekunstfeltet.

Komiteen viser til at det er i denne sammenheng ønskelig med en viss grad av samordning mellom regionteatrene og Riksteatret med hensyn til spilleplaner, slik at de ulike tilbud til publikum blir så komplementære som mulig.

Komiteen mener for øvrig at det er svært viktig å se helhetlig på tiltakene i det frie feltet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker i sitt alternative budsjett å redusere driftsutgifter i offentlige virksomheter. Det bør la seg gjøre gjennom effektivisering, uten at det går nevneverdig ut over kvalitet eller kvantitet.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 der denne posten reduseres.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens fremlegg og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 324 post 1.

Post 55 Norsk kulturfond – ettårig prosjekttilskudd

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at avsetningen til scenekunst under Norsk kulturfond under postene 55 og 56 samlet er foreslått med 106,4 mill. kroner. Avsetningen skal nyttes til ordningene for fri scenekunst – teater og dans, basisfinansiering av frie scenekunstgrupper, scenetekst, formidling av scenekunst, koreografiutvikling og andre scenekunsttiltak m.m.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at å stimulere til skapende åndsliv innenfor kulturen, samt skape ny og eksperimenterende scenekunst, kan gjøres med mindre midler, uten at dette går ut over produksjon eller kvalitet. Disse medlemmer ser nødvendigheten av nye og kreative kunstformer, men mener at bruken av midler skal være kritisk og nyansert. Utfordringen er at man hele tiden må holde et friskt blikk på problemstillingen og ikke gradvis la seg blende av fagsjargong og kulturlivets egen selvhøytidelighet.

Disse medlemmer mener at scenekunsten og kulturlivet også kan stimuleres med andre virkemidler enn penger fra staten. Disse medlemmer mener samtidig det er viktig å stimulere til at man blir tvunget til å få andre aktører inn på banen hvis man ønsker å opprettholde dagens nivå.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres politikk for å styrke det frie scenekunstfeltet. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2012 og styrker denne posten med 5 mill. kroner for 2012.

Post 56 Norsk kulturfond – flerårig prosjekttilskudd

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres ønske om å styrke det frie feltet. Disse medlemmer viser for øvrig til Høyres alternative budsjett der tilskuddene til de frie gruppene under post 56 foreslås økt med 12 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 324 post 55.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Komiteen viser til at operahuset i Bjørvika gir store kunstneriske muligheter som innebærer et stort løft for kulturlivet. Komiteen mener av kunstneriske årsaker det er viktig at bygningens kapasitet utnyttes godt, og at bygget fylles med kunstnerisk innhold av høy kvalitet. Komiteen peker på betydningen av at Den Norske Opera & Ballett har et utstrakt samarbeid med region- og distriktsoperaene.

Komiteen merker seg at Den Norske Opera & Ballett foreslås å få et økt tilskudd på 20,4 mill. kroner, herunder midler til dekning av utgifter til det langsiktige verdibevarende vedlikeholdet for teaterteknikk og brukerutstyr og til ansettelse av fem nye dansere for å styrke driften av Nasjonalballetten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til den betydelige tilskuddsøkningen som Operaen har fått etter innflyttingen i nytt operahus, og til at institusjonen nå får økt tilskudd til langsiktig verdibevarende vedlikehold og ansettelse av fem nye dansere til Nasjonalballetten over to budsjettår. Flertallet mener at Den Norske Opera & Ballett med dette har gode økonomiske rammer, og må fortsatt arbeide aktivt for å realisere målene om høy kunstnerisk kvalitet og nyskaping.

Flertallet vil understreke at Operaen må innrette virksomheten på en effektiv måte og sørge for god ressursutnyttelse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er opptatt av at det offentlige tilskuddet bidrar til å styrke den kunstneriske virksomheten i det nye operahuset, og legger til grunn at Den Norske Opera & Ballett gis rom for ytterligere nyskaping og utvikling av ny opera og ballett.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er viktig at det legges til rette for at Den Norske Opera & Ballett kan sikres kvalitativ vekst og utvikling i årene som kommer.

Dette medlem mener det er viktig at Den Norske Opera & Ballett har rammer som gjør det mulig å realisere høye kunstneriske mål slik at huset kan fylles med et kunstnerisk innhold som er i tråd med det en kan forvente av et opera- og balletthus på høyt internasjonal nivå. Dette medlem er enig i at det skal være en statlig oppgave å sikre at Norge har et flaggskip innen opera og ballett, og et miljø som også kan være en referanseramme og et kraftsenter for operamiljøer ellers i landet. Det er derfor viktig at det kunstneriske virke ved Den Norske Opera & Ballett styrkes, også slik at kommersielle krav ikke går på bekostning av den kunstneriske kvaliteten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, merker seg at tilskuddene til Nationaltheatret og Den Nationale Scene foreslås økt, og at tilskuddet til Det Norske Teatret foreslås økt med 7 mill. kroner bl.a. til videreføring av prosjektet Det Multi Norske.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet utfordrer de nasjonale institusjonene til å finansiere større deler av sin drift gjennom økte billettinntekter. Det finnes midler i markedet, og disse medlemmer er kjent med at det ikke er noen nødvendighet at kulturinstitusjoner skal gå med underskudd. Disse medlemmer vil tvert imot hevde at økt lønnsomhet er fullt mulig, samtidig som en også ivaretar bredden i tilbudet. Gjennom å ha en god dekning av oppsetninger med høy inntjening i bunn, mener disse medlemmer at institusjonene kan bygge seg opp et solid økonomisk fundament for også å formidle bredden. Disse medlemmer vil imidlertid fokusere på det ansvaret som hviler på både regjeringen og institusjonene selv, for å sikre en mest mulig effektiv utnyttelse av våre felles ressurser. Disse medlemmer minner om at representanter for regjeringspartiene gjentatte ganger har tatt til orde for en mest mulig effektiv bruk av skattepengene, og mener det er naturlig at dette bør legge føringer på alle politikkområder. Disse medlemmer mener derfor det er naturlig at også kulturinstitusjoner må legge opp sin virksomhet etter målet om høyest mulig lønnsomhet, for å unngå at skattebetalernes penger i unødvendig stor grad benyttes til å subsidiere ulønnsomme prosjekter. Disse medlemmer er samtidig store tilhengere av å stimulere til bredde i kulturutøvelsen, men mener profesjonelle aktører må ha en sunn økonomi som grunnlag for videre utfoldelse.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012, og mener en prosentvis fordeling av reduksjonen vil kunne la seg gjennomføre uten betydelig svekkelse av kvalitet eller drift. Disse medlemmer minner om at fokus i kulturpolitikken må være å stimulere til en størst mulig bredde innen kulturuttrykk for å la flest mulig mennesker få ta del i de gleder som god kultur kan by på.

Disse medlemmer foreslår:

«Stortinget ber regjeringen legge frem sak om revurdering av fremtidige driftsplaner for Den Norske Opera & Ballett, med sikte på reduksjon av det offentliges bidrag.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres ønske om å prioritere det frie feltet. Disse medlemmer mener totalfordelingen mellom institusjonene og det frie feltet er skjev, og gjør i tråd med dette en omprioritering som representerer et kutt for institusjonene på 8 mill. kroner i Høyres alternative budsjett.

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Teatret Vårt flytter inn i nytt teater- og jazzhus i Molde i juni 2012. Tilskuddet til økt husleie til Teatret Vårt for 2012 er 1 359 000 kroner. Dette beløpet overføres fra kap. 324, post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner til kap. 324 post 78 Ymse faste tiltak, jf. omtale under denne posten.

Flertallet vil understreke at region-/landsdelsinstitusjonene er viktige som produsenter og formidlere av et bredt scenekunsttilbud over hele landet, og at institusjonene derfor må arbeide for å nå flest mulig innenfor sine geografiske områder. Det er flere måter å nå dette målet på. Det er viktig at institusjonene lager egne planer for formidling med tanke på å nå et bredt publikum.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at tilskuddene til region- og landsdelsinstitusjonene i varierende grad er foreslått styrket for 2012. Dette flertallet viser til at Agder Teater, Kristiansand Symfoniorkester og Opera Sør i september 2011 flyttet inn i nytt felles teater- og konserthus, og at tilskuddet til Agder Teater er økt med 10.1 mill. kroner til økte driftsutgifter og styrket kunstnerisk aktivitet i nytt hus. Dette flertallet er positiv til at Carte Blanche gis mulighet til å videreutvikle seg som Norges nasjonale kompani for samtidsdans.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil utfordre region- og landsdelsinstitusjoner på å få økte inntekter gjennom økte billettinntekter. Disse medlemmer ønsker å redusere statens utgifter til region- og landsdelsinstitusjoner. En reduksjon bør være mulig uten at det går nevneverdig ut over aktiviteten, og disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Komiteen viser til at bevilgingen under denne posten, på om lag 3,7 mill. kroner, gjelder driftstilskudd til Peer Gynt-stemnet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg regjeringens forslag til bevilgning for Peer Gynt-stemnet. Disse medlemmer ønsker å stimulere til at dette i størst mulig grad blir selvfinansiert i årene som kommer, og viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

Post 73 Region- og distriktsopera

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, peker på det økende engasjementet for opera i hele landet, og at det er viktig at region- og distriktsoperaene styrkes parallelt med satsingen på Den Norske Opera & Ballett.

Komiteen viser til at operakreftene i Norge har etablert et samarbeidsorgan gjennom foreningen «OperaNorge». Komiteen mener dette er meget positivt, ikke minst fordi dette bidrar til å skape en god kontaktflate mellom Den Norske Opera & Ballett, institusjoner og tiltak over hele landet. Komiteen peker på at OperaNorge omfatter alle nivåer innen operafeltet i Norge. Så vel regionoperaene som distriktsoperaene er medlemmer sammen med de fleste av de tidligere deltakerne i riksoperasamarbeidet. Komiteen mener det er viktig med god kompetanseutveksling mellom operamiljøene i Norge for å sikre best mulig ressursutnyttelse hva angår det kunstneriske så vel som innenfor administrasjon, organisasjon, markedsføring, sponsorutvikling m.m.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at de fleste medlemmene i «OperaNorge» er mottakere av årlig statstilskudd, og mener at medlemmene bør finne rom for å drifte organisasjonen innenfor de rammene medlemmene rår over.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig at regjeringen bidrar til god utvikling i «OperaNorge» slik at potensialet som ligger i dette nettverket kan utnyttes godt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til en rekke lokale initiativer til operasatsinger i regi av kor og orkestre. Blant annet gjelder dette grupper som tidligere var å finne i den tidligere «Riksoperaen». Disse medlemmer mener det er viktig å fange opp disse satsingene og sikre tilveksten der gode initiativ finnes. Disse medlemmer ber derfor regjeringen utrede en tilskuddsordning for dette, gjerne lagt til «Opera Norge».

Disse medlemmer fremmer dermed følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en tilskuddsordning for operasatsinger i regi av kor og orkestre, gjerne lagt til ‘Opera Norge’.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at departementet legger som forutsetning for det statlige driftstilskuddet til operatiltakene at det ordinære offentlige driftstilskuddet fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 prosent på staten og 30 prosent på regionen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å stimulere til større grad av selvfinansiering for institusjonene, og viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti peker på det økende engasjementet for opera i hele landet, og at det har ligget inne som en forutsetning i Bjørvika-vedtaket at distriktsoperaene skal styrkes parallelt med satsingen på Den Norske Opera & Ballett. Dette medlem viser til at bevilgningene til distriktsoperaene ikke står i forhold til forventningene og mener distriktsoperaene trenger et løft. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge ytterligere 5 mill. kroner til region- og distriktsoperaene.

Steinvikholm Musikkteater

Komiteen vil peke på det viktige arbeidet som gjøres av Steinvikholm Musikkteater overfor barn gjennom Operaskolen. Komiteen viser til at Operaskolen ble igangsatt i 2001 med det formål å gjøre scenekunst av høy kvalitet tilgjengelig for barn og ungdom og samtidig motivere til videre steg innen faget. Komiteen viser videre til at Operaskolen gir tilbud i musikkteater til gruppen 11–15 år, og at musikkteateret gjennom dette bidrar til økt interesse for og rekruttering til opera.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er glad for at regjeringen i budsjettforslaget har foreslått å øke bevilgningen til Steinvikholm Musikkteater med 500 000 kroner, og mener det er viktig at dette arbeidet kan fortsette.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at en rekke enkelttiltak under posten styrkes, samt at det foreslås bevilget 3 mill kroner til oppstart av en felles skuespiller- og danserallianse i løpet av andre halvår 2012.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Teatret Vårt flytter inn i nytt teater- og jazzhus i Molde i juni 2012. Tilskudd til økt husleie til Teatret Vårt for 2012 er 1 359 000 kroner. Det forutsettes at Møre og Romsdal fylkeskommune bidrar i samsvar med vedtak i fylkestinget 22. april 2009.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at en rekke av tiltakene på denne posten i større grad bør markedsrette seg og finne andre finansieringskilder enn offentlige budsjett. Disse medlemmer registrerer at regjeringen legger opp til en stor økning på denne posten, noe som best kan karakteriseres som merkelig og unødvendig.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2012 og styrker denne posten med 1 mill. kroner for 2012 til fordeling på Nordic Black Theater og Norsk Skuespillersenter med 0,5 mill kroner på hver.

4.10 Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326)

Komiteen slutter seg til de overordnede målene for 2012, og vil særlig understreke at bibliotekene spiller en viktig rolle både som lokale ikke-kommersielle kulturinstitusjoner, som en del av kunnskapssamfunnet og som en del av demokratiet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er av den oppfatning at papirboken, lydboken og e-boken må behandles likt, tilsvarende digitale og analoge læremidler til skoleverket, og med fortsatt momsfritak.

Disse medlemmer er svært skuffet over at regjeringen ikke viser ambisjoner om å likestille merverdiavgift på papirbøker, lydbøker og e-bøker. Dette vil bety at e-bøker fortsatt vil tape i konkurransen mot papir på det norske markedet, og at norske e-bøker vil tape i konkurransen med tilbud fra andre land. Disse medlemmer er særlig bekymret for hvilke konsekvenser dette vil få for utbredelsen av digitale læremidler i skolen. I dag vet en at analoge læremidler brukes i mange år med utdatert og feil informasjon i norske skoler, med e-bøker vil informasjon og feil oppdateres og korrigeres fortløpende. Diskriminering av e-bøker er også svært dårlig miljøpolitikk. Disse medlemmer mener at e-bøker vil styrke det norske kunnskapssamfunnet, og kan være avgjørende for universell utforming og gir stor tilgjengelighet for alle grupper, for eksempel synshemmede, og vil også nå nye brukere og grupper som leser lite i dag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ser også at det er behov for en gjennomgang av merverdiordningen for digitalt materiale som brukes i bibliotekene, som går lenger enn å sidestille papirbok og lydbok med e-bok. Disse medlemmer ønsker en utredning som gjennomgår avgiftspolitikken på dette området med tanke på å komme frem til en løsning som er fremtidsrettet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om en gjennomgang av merverdiordningen for digitalt materiale som brukes i bibliotekene.»

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen mener Nasjonalbiblioteket er en av de viktigste kildene til kunnskap om Norge, nordmenn og norske forhold, her og i utlandet. Komiteen vil understreke at Nasjonalbibliotekets arbeid med å digitalisere samlingene er svært viktig for å sikre informasjon for ettertiden og gjøre denne mer tilgjengelig.

Komiteen merker seg at bevilgningen til Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) økes med 1,6 mill. kroner.

Komiteen viser til at bevilgningen til Språkrådet er styrket gjennom de to foregående budsjetter, og at Språkrådet gjennom dette er satt i stand til å ivareta funksjonen som nasjonalt samordningsorgan for utvikling og tilgjengeliggjøring av spesialisert norsk fagterminologi, og til å drive et mer aktivt sektor-overgripende språkstyrkingsarbeid. Den budsjettmessige styrkingen må også ses i sammenheng med at Stortinget gjennom behandlingen av språkmeldingen har sluttet seg til en utvidelse av Språkrådets ansvarsområde til å omfatte også andre språk enn norsk, slik at Språkrådet nå har et mer helhetlig språkpolitisk ansvars- og arbeidsområde.

Komiteen peker på at Norge er et lite språkområde, og at det norske språket er under konstant press. Det er behov for en offensiv språkpolitikk, slik at norsk også i fremtiden blir det naturlige språkvalget i alle deler av norsk samfunnsliv. Komiteen vil understreke at skriftkulturen er en bærebjelke i norsk samfunns- og kulturliv.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil i denne sammenheng særlig peke på behovet for at det utarbeides lærebøker på norsk innenfor høyere utdanning i et omfang som ivaretar de enkelte faglige språkdomenene. Disse medlemmer er selvsagt klar over at dette tilligger et annet departement, Kunnskapsdepartementet, men vil likevel påpeke dette og hevde at det faktum at språkpolitikken i dag i praksis deles mellom departementene, later til å svekke språkpolitikken generelt sett.

Komiteen understreker betydningen av det nordiske språksamarbeidet. Komiteen mener ivaretakelsen av skandinavisk språk styrker den nasjonale innsatsen for å opprettholde det vedtatte skandinaviske språks posisjoner i forhold til engelsk. Komiteen vil peke på at språksamarbeidet i dag tilligger flere departement, og vil understreke betydningen av god samarbeid og koordinering på tvers av departementene.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil særlig peke på Kunnskapsdepartementets manglende oppfølging av undervisningen i skandinaviske språk i skolen og viser til Utdanningsdirektoratets undersøkelser der det påvises at denne delen av læreplanen i stor utstrekning ignoreres. Disse medlemmer vil også peke på nødvendigheten av at undervisningen i skandinaviske språk styrkes i lærerutdanningen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er nødvendig med en forsterket innsats i det nordiske språksamarbeidet innenfor alle områder.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på det verdifulle mangfoldet som ligger i det å ha to norske skriftkulturer. Nynorsk og bokmål er formelt likestilte, men reelt har nynorsk likevel vanskeligere kår. Det er derfor særlig viktig å sikre nynorsk gode utviklingsmuligheter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere driftsutgifter i det offentlige. Disse medlemmer mener dette bør la seg gjøre gjennom effektivisering uten at det går ut over kvaliteten, da det sentrale i kulturpolitikken må være det tilbudet som til syvende og sist blir tilgjengelig for folk flest. Generelle driftsutgifter gir ikke automatisk forbedrede tilbud for folk, og utgiftsøkninger er i så måte heller ikke nødvendigvis veien å gå. Disse medlemmer vil i tillegg påpeke at en krone til kultur er bedre enn en krone til en byråkrat, og ønsker generelt sett å kanalisere mest mulig midler direkte til kulturformål. Administrative kostnader er nødvendige, men disse medlemmer vil understreke viktigheten av at disse kostnadene holdes på et minimum for å unngå at de kommer i konflikt med det de faktisk skal benyttes til.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens fremlegg og støtter dette.

Post 55 Norsk kulturfond

Komiteen merker seg at det i varierende grad foreslås økninger i de ulike innkjøpsordningene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til at målet med Norsk kulturråds støtteordninger til litteraturformål er å sikre et bredest mulig tilbud av nye bøker i bestemte sjangre, av allmenne kulturtidsskrifter og nye norske tegneserier. Flertallet er tilfreds med at avsetningene for 2012 foreslås økt med 5,8 mill. kroner til 160,7 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012, og ønsker primært å av-vik-le innkjøpsordninger. Disse medlemmer mener derfor denne posten bør reduseres.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Komiteen viser til at bevilgningene under denne posten skal dekke driftsutgifter for Norsk litteraturfestival – Sigrid Undset-dagene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere utgifter i det offentlige, og vil stimulere til at Norsk litteraturfestival søker inntekter gjennom andre kanaler enn offentlige budsjetter.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

Post 73 Noregs Mållag

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at bevilgningen under denne posten går til å styrke Noregs Mållags arbeid med å styrke nynorsk skriftkultur på alle samfunnsfelt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Noregs Mållag bør finansiere seg på andre måter enn å belaste offentlige budsjetter. Det kan ikke være noen prioritert oppgave å gi driftstilskudd til Noregs Mållag for å styrke nynorsk skriftkultur. Disse medlemmer mener Noregs Mållag kan søke om støtte på ordinær måte, ut fra antall medlemmer og de gjeldende regler for driftstilskudd.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

Post 74 Det Norske Samlaget

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til det viktige arbeidet Det Norske Samlaget gjør for å styrke nynorsk språk, litteratur og kultur, og opprettholde et bredt boktilbud på nynorsk. Flertallet viser til at det er bred enighet om å styrke innsatsen innenfor disse områdene i tiden som kommer. Flertallet merker seg at departementet legger til grunn at Samlaget selv skaper rom for produksjonsstøtte innenfor sine budsjetter, og ikke skal kunne søke Norsk kulturråd om midler fra denne avsetningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Det Norske Samlaget bør finansieres på andre måter enn gjennom å belaste offentlige budsjetter. Det kan ikke være noen prioritert oppgave å gi driftstilskudd til Det Norske Samlaget for å styrke nynorsk skriftkultur.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

Post 75 Språkteknologi, Norsk Ordbok mv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til at det leksikalske dokumentasjonsprosjektet Norsk Ordbok 2014 får tilskudd fra departementet og Universitetet i Oslo og følger en plan for å sikre at verket i tolv bind foreligger i jubileumsåret 2014.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke viktigheten av at det settes av tilstrekkelige bevilgninger for at dokumentasjonsprosjektet Norsk Ordbok 2014 kan gjennomføres på en faglig forsvarlig måte innen jubileumsåret 2014.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til behovet for å styrke ivaretakelsen av norsk språk. I denne sammenheng mener disse medlemmer det også er viktig å bygge opp under bokmål/riksmål som er majoritetens språkform i vårt land. Disse medlemmer viser i denne sammenhengen til BRO – prosjektet og dets målsetting om å utarbeide en ny ordbok for bokmål basert på Det Norske Akademis store ordbok (tidligere Riksmålsordboken) med sikte på ferdigstillelse i 2014.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår en kraftig styrking av prosjektet og understreker i den forbindelse verdien av de samarbeidsrelasjoner som ligger til grunn for prosjektet. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2012 og styrker dette arbeidet med 7 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å bevilge ytterligere 0,6 mill. kroner til Norsk Ordbok 2014.

Post 76 Ibsenpris m.m.

Komiteen viser til at Den internasjonale Ibsenprisen skal stimulere til kritisk debatt om vesentlige samfunnsmessige og eksistensielle tema, og skal utdeles årlig for å honorere en enkeltperson, organisasjon eller institusjonen innenfor kunst og kultur som har gjort en ekstraordinær innsats i Ibsens ånd. Komiteen vil understreke den betydningen Ibsen og hans forfatterskap har for Norge som kulturnasjon.

Post 77 Prosjekt- og utviklingstiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens fremlegg og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at en rekke enkelttiltak under posten styrkes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere utgiftene til «Ymse faste tiltak». Det bør la seg gjøre gjennom effektivisering, men også ved en kritisk gjennomgang av denne posten.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2012 og styrker denne posten med 0,5 mill. kroner til Riksmålsforbundet for 2012.

4.11 Kap. 328 Museums- og andre kulturvern-formål

Komiteen vil understreke viktigheten av å ivareta vår kulturarv. Kulturminner – både i immateriell og materiell form – er sporene av våre forfedres liv og virke som fortsatt kan sees og oppleves i dagens samfunn. Kulturarven binder samfunnet sammen, i tillegg til å ha en egenverdi. Stortinget har en forpliktelse til å bringe kunnskapen om vår fortid videre.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er derfor fornøyd med at regjeringen styrker museums- og andre kulturvernformål i årets budsjett.

Komiteen viser til at staten er en stor eier av kulturminner og har et spesielt ansvar for å ta vare på disse. Komiteen viser til at museumssektoren er svært viktig i denne sammenheng. Komiteen vil ytterligere understreke at vi i Norge har en rekke forskjellige organisasjoner, museer og lag som gjør en betydelig innsats for å markere den kystkulturen som vi i Norge er så stolte av. Dette er et viktig arbeid som på en god måte kan være med på å markere kulturarv langs kysten.

Komiteen mener også at Norsk publikumsutvikling er en viktig medlemsorganisasjon for norske kulturorganisasjoner og museer, som skal arbeide for økt kunnskap om publikum, og økt publikumsoppslutning for alle kulturtilbud.

Komiteen vil peke på at hendelsene 22. juli 2011 har aktualisert museenes rolle og betydning i formidlingen av grunnleggende demokratiske verdier. Komiteen er kjent med at Falstadsenteret i samarbeid med NTNU og Det europeiske Wergelandssenteret har satt i gang et FoU-arbeid for å se på bruk av museer og minnesteder som arena for undervisning i menneskerettigheter. I europeisk og internasjonal sammenheng er det økt fokus på menneskerettighetsundervisning i skoleverket og lærerutdanningen. Norge har både forutsetninger for og internasjonale forpliktelser til å bidra i dette viktige arbeidet, og komiteen vil med interesse følge utviklingsarbeidet ved Falstadsenteret.

Komiteen har merket seg det arbeidet som over flere år er nedlagt ved Norsk Luftfartsmuseum for å etablere en utstilling om hvilke virkninger den kalde krigen hadde når det gjaldt nasjonal frykt, demokratidannelse og nasjonsbygging. Prosjektet «Isfronten» er tenkt etablert i Anlegg 96 på Bodø hovedflystasjon, et militært anlegg fra den kalde krigen som kan gi en helt troverdig opplevelse, siden anlegget er bygd som et svar på de forsvarsmessige utfordringene vi så i denne tidsperioden. Komiteen ser at prosjektet vil kunne dokumentere en lite formidlet epoke i norsk historie, og ber departementet bidra slik at prosjektorganisasjonen kan videreføres, fram til rammebetingelsene for en slik etablering er avklart. Komiteen vil videre påpeke at både Norsk Luftfartsmuseum og Falstadsenteret har et stort ansvar for å innhente informasjon fra tidsvitner, og komiteen mener det haster med å få innsamlet informasjon fra de gjenlevende. Komiteen ber regjeringen vurdere om det er behov for tiltak som kan bidra til at innsamling av kunnskap fra tidsvitnene kan iverksettes raskere.

Komiteen viser til den unike arkitektur- og byplanhistorien som landets gjenreisningsbyer representerer. Det er viktig å sikre disse kulturhistoriske verdiene for framtida. Komiteen er kjent med det arbeidet som pågår i Nord-Trøndelag. Komiteen ber regjeringen om å følge arbeidet tett slik at det kan legges et godt grunnlag for å ta vare på gjenreisningsarkitekturen i Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser at norske museer sitter på store mengder kunst- og kulturhistoriske gjenstander. Kun et lite antall av disse er til enhver tid utstilt i museenes egne lokaler eller hos andre museer eller institusjoner. Utstillingsandelen er et sted mellom 5 og 10 prosent av det totale antall. De gjenstander som ikke er utstilt er i all hovedsak i museenes magasiner. Av de gjenstander som er magasinert er det en viss andel som ikke har særskilte lagringsbehov, men som allikevel sjelden blir stilt ut.

Disse medlemmer mener at det kan berike landet, hvis noe av den magasinerte kunsten kan lånes eller leies ut til privatpersoner, næringsliv eller offentlige virksomheter.

Disse medlemmer mener også at ved å skape debatt og ved å fastslå hva som er de viktige hjørnesteinene i den norske kulturarven styrker og vedlikeholder vi denne arven. For tiden er norsk kultur under press. Norsk kultur har heldigvis en sterk base, men den må vedlikeholdes og holdes levende. Kulturarven er for viktig til å gå i glemmeboken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, ser positivt på at regjeringen har startet med en nasjonal plan for samlingsforvaltning, hvilket også var et sentralt tiltak i St.meld. nr. 49 (2008–2009) Fremtidas museum. Flertallet vil be om at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med nærmere informasjon om planarbeidet og fremdriften i dette viktige arbeidet.

Flertallet henviser videre til St.meld. nr. 49 (2008–2009) Fremtidas museum, og til komiteens behandling av Innst. S. nr. 161 (2009–2010) hvor komiteen slutter seg til de tiltak som foreslås når det gjelder museumsbygg. Flertallet vil be regjeringen om å komme tilbake med nærmere informasjon om hvorledes dette arbeidet er planlagt fulgt opp fremover.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til samlokaliseringen av Nasjonalmuseet på Vestbanen, med de dramatiske konsekvenser det har for fremtiden til Nasjonalgalleriet, uten at man på politisk nivå greier – eller finner det nødvendig – å vise hvorfor de gamle bygningene må forlates. Disse medlemmer mener også at det er ingen grunn til kreativ fantasering om ny bruk av våre sentrale museumsbygg, det være seg til lesesaler, ungdomsskoler eller et «kunnskapstivoli».

Disse medlemmer har tidligere tatt til orde for at store norske kunstnere i størst mulig grad må æres ut fra de forhold som er naturlig, Grotten som et museum til ære for Henrik Wergelands liv og forfatterskap, og på samme måte er det naturlig at Munch-salen i det ærverdige Nasjonalgalleriet fredes.

Slottsmuseum

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil vise til innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet, at Slottet har mange kulturskatter som for tiden er på lager, og således ikke tilgjengelig for publikum. Disse medlemmer vil derfor be Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vurdere muligheten for å opprette et slottsmuseum.

Dalane Folkemuseum

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er kjent med at det arbeides med et museums- og dokumentasjonssenter for geologi, bergverks-, krigs- og industrihistorie i Jøssingfjorden som ligger i Sokndal kommune. Disse medlemmer viser til at dette senteret blir en del av Dalane Folkemuseum. Disse medlemmer er positive til det arbeidet som har startet og vil avvente en søknad om statlig medfinansiering, og mener regjeringen bør følge dette opp de neste årene.

Urskog-Hølandsbanen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Urskog-Hølandsbanen drives på frivillig basis. Utgangspunktet for mu-seums-banen i begynnelsen av 60-årene var en nedslitt jernbanestrekning, ingen bygninger og nedkjørt materiell. Disse medlemmer ser at hovedtyngden av utgiftene ved museumsbanen fortsatt går til investeringer for å bygge opp anlegget, restaurere materiell, osv.

Disse medlemmer viser også til at disse utgiftene dekkes gjennom inntektene fra åpningsdagene og tilskudd fra bedrifter, Kulturfondet, Sørum kommune, Aurskog-Høland kommune. Disse medlemmer viser til hva som gjenstår før Urskog-Hølandsbanen har fått bygget opp museet til et nivå der driften blir den vesentligste del av virksomheten, restaurering av flere personvogner og godsvogner, gjenoppføring av flere bygninger fra Urskog-Hølandsbanen, vinterisolert vognhall, registrering og innsamlingsarbeid, etablering av utstilling, forbed-ring av publikumsområdet.

Disse medlemmer viser også til at skinnegangen trenger jevnt vedlikehold. Hvert år må ca. 200 sviller skiftes ut, og en sporveksel overhales. Arbeidet utføres på samme måte som den gang banen var i drift. Å ta vare på gamle arbeidsmetoder er en viktig del av museets virksomhet. Disse medlemmer ser hvor viktig Urskog-Hølandsbanen er, som den eneste gjenværende jernbane i Norge som ble bygget etter tredjeklasses standard (tertiærbane), og banen er derved spennende sett i sammenheng med landets resterende museumsjernbaner. Disse medlemmer ser også at forvaltningsplanen for Urskog-Hølandsbanen er utarbeidet dels som et kapittel til Jernbaneverkets nasjonale verneplan for jernbanekulturminner og dels som eget internt dokument som skal sikre museumsjernbanens eksistens og dens fagkompetanse for ettertiden. Forvaltningsplanen skal følges av handlingsplaner som går over 4- og 10-årsperioder, som skal sees i et 30-årsperspektiv.

Fetsund Lenser museum

Komiteen viser til at Fetsund Lenser gjennomfører en rekke gode prosjekter innen restaurering og vedlikehold av tømmersorteringsanlegget. Dette arbeidet er en grunnleggende del av vernet av kulturminnet Fetsund Lenser. Innenfor Fetsund Lensers museale virksomhet drives forskningsprosjekter innen fløtingshistorie og relaterte emner. Komiteen viser også til at Fetsund Lenser har gjennomført prosjekter innen tilrettelegging og tilgjengeliggjøring for funksjonshemmede. Gjennom Nordre Øyeren Naturinformasjonssenter er det gjennomført prosjekter innen formidling og naturvitenskap.

Post 55 Norsk kulturfond

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens fremlegg og støtter dette.

Post 70 Det nasjonale museumsnettverket

Komiteen er kjent med Stiklestad Nasjonale Kultursenters (SNK)s arbeid mot nasjonsjubileet i 2030. Komiteen vil peke på Stiklestads historiske betydning for stat, monarki og kirke, og minner om den nasjonale oppgaven SNK har med å forvalte og formidle denne delen av vårt folks historie. Komiteen vil understreke betydningen av at SNK kan videreutvikle aktuell formidling basert på denne kjernehistorien, også med perspektiv mot 2030. Komiteen har i denne sammenheng merket seg at SNK har startet opp et forberedende arbeid rettet mot oppstart av et flerfaglig forskningsprogram. Komiteen vil understreke betydningen av at SNKs arbeid fram mot 2030 er basert på et best mulig kunnskapsgrunnlag, og at et slikt program har nasjonal forankring.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Rockheims etablering av Hall of Fame og forutsetter at dette videreføres innenfor rammen av tildelingen til museene i Sør-Trøndelag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil styrke Stiklestad nasjonale kultursenter og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der dette senteret foreslås med en bevilgningsøkning på 1,5 mill. kroner.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens fremlegg og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere utgiftene til «Ymse faste tiltak». Det bør la seg gjøre gjennom effektivisering, og disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

4.12 Kap. 329 Arkivformål (jf. kap. 3329)

Komiteen støtter de overordnede målene for arkivpolitikken som beskrevet i proposisjonen. Komiteen vil også understreke viktigheten av god arkivdanning som forutsetning for å oppnå disse målene. Komiteen konstaterer for øvrig at arkivpolitikken med årets budsjett i alle hovedtrekk videreføres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å stimulere til en generell besparelse på administrasjonen. For disse medlemmer er Arkivverket et prioritert kulturfelt, men en effektivisering er likevel ønskelig.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med at regjeringen øker bevilgningene til arkivformål med 24,4 mill. kroner. Av dette går 23,5 mill. kroner til Arkivverket, mens tilskuddet til Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek øker med 500 000 kroner. Økningen til Arkivverket omfatter midler til håndtering av arkivmateriale fra departement som ble ødelagt i eksplosjonen 22. juli 2011. I tillegg vil flertallet vise til at regjeringen også øker satsingen på:

• behandling og bevaring av digitalt materiale

• opptrapping av digitaliseringsvirksomheter

• styrket tilsyn med arkivene i kommunal sektor

• planlegging av tiltak til grunnlovsjubileet i 2014

• planlegging av nytt sentraldepot på Tynset og tilrettelegging av materiale som skal oppbevares i sentraldepotet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil påpeke det omfattende lagringsbehov for arkivmateriale som vil reise seg i årene som kommer. Disse medlemmer mener det er viktig å ha god planlegging og ta mulighetene i bruk for å møte denne utfordringen. Det er en kjent sak at staten har store utfordringer når det gjelder bygging av kulturrelaterte bygg. Disse medlemmer vil derfor peke på de mulighetene som ligger i langsiktige løsninger med private utbyggere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å stimulere til besparelser innen offentlig administrasjon, og viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens fremlegg og støtter dette.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens fremlegg og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

4.13 Kap. 334 Film- og medieformål (jf. kap. 3334)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens mål for film- og mediepolitikken for 2012, og slutter seg til regjeringens vurderinger.

Flertallet viser til Kulturløftet II der film i regionene er et satsingsområde. Flertallet understreker viktigheten av å skape robuste filmmiljøer utenfor Oslo, og peker på at det vil styrke Norge som filmnasjon. Flertallet synes det er gledelig med økning i satsingen på film i et stramt budsjettår, men vil likevel peke på at de regionale filmmiljøene ikke mottar mer enn 7,3 prosent av den samlede statlige støtten til film.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil fremover se på om det er behov for å spre mer av de statlige filmpengene ut i landet.

For å sikre konkurranse og mangfold i mediene mener komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet det er svært viktig med etableringsfrihet i medienæringen, hvor ordinære konkurranseregler skal gjelde. Disse medlemmer mener det er feil at enkelte medier skal få statlig støtte samtidig som de konkurrerer med andre mediebedrifter som driver etter bedriftsøkonomiske prinsipper. Disse medlemmer ønsker en fri konkurranse uten økonomisk bidrag fra staten.

Disse medlemmer vil videre redusere NRK-lisensen, for på sikt å fjerne denne helt. Disse medlemmer ønsker snarere å la finansieringen baseres på reklameinntekter og/eller brukerbetaling, siden det er viktig at myndighetene legger til rette for god og reell konkurranse mellom de forskjellige leverandørene av kringkastingstjenester.

Synstolking

Komiteen mener at synstolking er viktig for at synshemmede skal kunne få full glede av film og TV. Komiteen mener også at regjeringen bør kreve at all film som produseres med offentlig støtte skal ha spor med synstolking. Synstolking er å forklare med ord hva som skjer på skjermen i en film. Komiteen ser at dette gjøres i stor utstrekning i mange land.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener også at det må stilles krav til at kringkastere som NRK synstolker filmer, og gjør dette i økende grad slik at en betydelig andel av produksjonene etter hvert har dette.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere driftsutgifter i det offentlige. Dette bør kunne gjøres ved generell effektivisering. I tillegg mener disse medlemmer at Filminstituttet bør slankes da filmproduksjon foregår andre steder.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Post 50 Filmfondet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det i Prop. 1 S (2011–2012) er uttrykt et mål om å doble tilskuddene til utvikling av dataspill fra 2011-nivå innen 2013. Flertallet mener målet bør være å doble støtten til dataspill innen utgangen av Kulturløftet II, dvs. 2014.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at andre tiltak kan virke like målrettet til filmproduksjon som en ytterligere offentlig innsats, slik som skatteincentiver m.m. Disse medlemmer mener videre at det bør fokuseres på kvalitet og prosjektstøtte via Filmfondet, og at det dermed ikke skal være noe mål i seg selv å ha en mest mulig omfattende ordning. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere bevilgningene og viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

Disse medlemmer mener det har vært en god utvikling innenfor norsk film. Disse medlemmer mener regjeringens måltall for antall filmer og publikumsoppslutning ikke lenger er av viktighet å tilstrebe, men at Filmfondet selv må stake ut de videre strategiene for hvordan norsk film best kan utvikle seg uavhengig av dette. Disse medlemmer mener eksempelvis at fondet må kunne legge seg på et lavere antall større satsinger.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2012 og omprioriterer 5 mill. kroner fra filmfondet til den regionale filmsatsingen for å stimulere filmmiljøene utenfor Oslo.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås en reduksjon på denne posten tilsvarende om lag halvparten av den foreslåtte økningen.

Post 51 Audiovisuelle produksjoner

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Post 71 Filmtiltak m.m.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at bevilgningen går til manuskriptutvikling, lokalkringkasting og innkjøpsordning for dataspill til bibliotek. Disse medlemmer mener en innkjøpsordning for dataspill til bib-lio-tek er totalt feil prioritering av skattebetalernes penger, og går imot en slik ordning.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

Post 73 Regional filmsatsing

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til regjeringens forslag, og slutter seg til dette. Flertallet vil understreke betydningen av sterke regionale filmmiljø, og ber regjeringen påse at filmsatsingen kommer hele landet til gode. Flertallet mener videre det er behov for en forsterket innsats for å øke andelen kvinner i norsk film, og ber regjeringen vurdere tiltak som sikrer oppnåelse av de mål som i lengre tid er blitt satt på dette området.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener den sterkeste driveren i regio-nal filmsatsing bør komme fra private investorer og skatteincentiver for utenlandske produksjoner lagt til Norge. Regionale filmtiltak bør i enda mindre grad enn i dag være et statlig ansvar, og disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil på generelt grunnlag understreke betydningen av en kulturpolitikk som handler om maktspredning og som tar alle deler av landet i bruk. Et element i dette er utviklingen av filmmiljøene utenfor Oslo som Høyre gjennom en årrekke har ønsket å stimulere. Disse medlemmer vil derfor også i år foreslå en styrking av de regionale filmfondene. Disse medlemmer mener særlig at regjeringens filmpolitikk ikke har lagt grunnlaget for å bruke det potensialet de regionale filmfondene kunne representere. Disse medlemmer mener de regionale filmfondene er underlagt for stramme restriksjoner for bruk av tildelte midler, føringer i forhold til genre, og tilgang til en for liten del av midlene som bevilges til filmformål. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2012 og styrker denne posten med 5 mill. kr for 2012.

Post 75 Medieprogram

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det er rom for å redusere bevilgningene fra denne posten, hvor flere av formålene får til dels store beløp. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012, der denne posten reduseres.

Post 79 Til disposisjon

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at «Til disposisjon»-poster i et budsjett er uheldig. Det er ingen grunn til at departementet skal ha en millionpost til vilkårlige utgifter som ikke dekkes av noen av de andre budsjettpostene, og midler til disse ulike tiltakene bør etter disse medlemmers syn finnes i andre poster og deles med de allerede eksisterende tiltakene der.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

4.14 Kap. 335 Pressestøtte

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, påpeker at mediekonsumet er i sterk endring, og at det er behov for en djerv mediepolitikk for å ivareta de mediepolitiske målene også i den digitale tidsalder. Flertallet mener det er positivt at departementet vil fremme forslag til plattformnøytral pressestøtte i neste års statsbudsjett. Flertallet registrerer at innovasjonstakten i norske medier er høy, og mener det er viktig at det legges til rette for eksperimentering på ulike publiseringsplattformer og kombinasjonsløsninger mellom publiseringsplattformer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at avisproduksjon skal være selvfinansierende, men erkjenner at det vil kunne få konsekvenser for aviser som er blitt avhengig av økonomisk støtte fra staten dersom all støtte ble fjernet umiddelbart. Derfor vil disse medlemmer gradvis redusere overføringene til produksjonstilskudd og på sikt fjerne disse. Reduksjon for 2012 gjøres i hovedsak på riksdekkende såkalte «meningsbærende aviser», som det forventes kan øke inntjeningen eller redusere kostnadene sine. Den gjenstående delen av produksjonsstøtten skal i hovedsak sikre videre drift av nr. 2- og nr. 3-aviser.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

Post 71 Produksjonstilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at produksjonstilskudd til avisene, i tillegg til fritak for merverdiavgift, er det viktigste virkemiddelet for å opprettholde mangfoldet i avisutgivelser, både geografisk og når det gjelder innhold og verdiforankring. Flertallet viser til det unike mangfoldet Norge har på avisfronten, og flertallet mener dette er med på å styrke demokrati og deltakelse både nasjonalt og lokalt. Flertallet viser til at en fri og uavhengig presse er en forutsetning for tillit i samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at statens oppgave med å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig debatt ikke oppfylles dersom en avis eller media blir helt eller delvis avhengig av statlig støtte. Medias holdning til det offentlige vil bli farget gjennom denne avhengigheten, og kritikk av bidragsyterne kan utebli som en følge av subsidier.

For å sikre en fri og uavhengig presse vil disse medlemmer derfor gradvis avvikle produksjonstilskuddet, med et mål om å fjerne denne helt. For perioden 2012 reduseres hovedsakelig produksjonstilskuddet til riksdekkende, såkalte «meningsbærende aviser», som har gode forutsetninger for å øke sin inntjening og redusere sine kostnader. Resterende produksjonsstøtte skal hovedsakelig sikre videre drift av nr. 2- og nr. 3-aviser og aleneaviser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ønsker en gjennomgang av mediepolitikken med sikte på å få et mer tidsmessig og treffsikkert virkemiddelapparat. Disse medlemmer viser til at mediestøtteutvalgets innstilling er til behandling og vil avvente en sak fra departementet som nærmere utreder saken, ikke minst med tanke på hvilke muligheter som faktisk foreligger ut fra Norges forpliktelser i henhold til EØS-avtalen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der produksjonstilskuddet til papiravisene reduseres med 101 mill. kroner. Kuttet tenkes gjort gjennom å legge inn et tak for tildelingen.

Post 73 Anvendt medieforskning og etterutdanning

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til regjeringens forslag, og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser det ikke som en offentlig oppgave å yte støtte til etterutdanning i mediebransjen.

Post 75 Tilskudd til samiske aviser

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens forslag, og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å fjerne denne posten. Bakgrunnen er at den produksjonsstøtte som eventuelt gis, bør inkludere alle aviser, og disse medlemmer vil påpeke at øremerkede tilskudd til språklig/etnisk baserte aviser er fundamentalt diskriminerende. Disse medlemmer er av den oppfatning at likebehandling må gjelde og mener derfor at det ikke er grunnlag for at samiske aviser skal ha særordninger i forhold til andre medier.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der denne posten reduseres med 5 mill. kroner.

Post 76 Tilskudd til minoritetsspråklige publikasjon-er

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det er satt i gang en gjennomgang av tilskuddsordningen for å sikre at den effektivt bidrar til å fremme de politiske målene på medieområdet, inkludert målet om å legge til rette for ytringsfrihet, samfunnsdeltakelse og kulturell utfoldelse hos personer med minoritetsbakgrunn.

Flertallet viser til regjeringens forslag, og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det i 2010 var to publikasjoner på bosnisk og en på kinesisk som mottok tilskudd, samt at det er gjennomført opplæringstiltak for minoritetsspråklige miljøer for å stimulere til flere etableringer.

Disse medlemmer vil også her peke på etnisk diskriminering all den tid slike tiltak ikke er allment gjeldende.

Disse medlemmer setter også spørsmålstegn ved hensiktsmessigheten i slike ordninger med dagens teknologi og tilgjengelighet over Internett.

Post 77 Distribusjonstilskudd til avisene i Finnma-rk

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil avvise at en særordning for geografisk avgrenset distribusjon er en oppgave for staten, og vil understreke at avisene har eget ansvar for å nå ut til sine kunder.

4.15 Kringkasting

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at målet på kringkastingsområdet er å opprettholde et sterkt allmennkringkastingstilbud, og at NRK derfor må sikres stabile og forutsigbare rammevilkår.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norsk rikskringkasting AS (NRK) hadde monopol på kringkasting av TV og radio. Dette monopolet har gradvis blitt brutt opp, og i dag er det flere lokale og nasjonale radiostasjoner, og flere lokale og riksdekkende kommersielle TV-kanaler. Den økonomiske situasjonen innenfor kommersiell kringkasting er svært utfordrende for mange av aktørene, og en rekke mediebedrifter har vært nødt til å redusere sin aktivitet og nedbemanne som følge av inntektssvikt bl.a. fra reduserte annonseinntekter.

Disse medlemmer viser til at NRK på sin side er skjermet for store svingninger på inntektssiden gjennom lisensavgiften, noe som medfører at NRK har flere store konkurransefortrinn fremfor sine kommersielle konkurrenter. For å gi publikum et bredt og variert kringkastingstilbud mener disse medlemmer at det skal være mest mulig lik konkurranse mellom aktørene innenfor kringkasting, og ønsker derfor å redusere – og på sikt fjerne – lisensavgiften NRK innkrever. Disse medlemmer mener at NRK i fremtiden bør finansieres på lik linje med andre aktører innenfor kringkasting.

Disse medlemmer mener at en fri og uavhengig presse er en forutsening for demokratiet og ytringsfriheten. For å sikre lik konkurranse og mangfold i mediene bør det bli størst mulig etableringsfrihet i næringen. Disse medlemmer er oppmerksom på at NRK får sin inntekt gjennom lisensavgiften som blir vedtatt av Stortinget. Dette skaper etter disse medlemmers syn et uheldig forhold mellom NRK og det politiske system, siden NRK er fullstendig økonomisk avhengig av lisensavgiften. Det kan etter disse medlemmers syn dermed reises spørsmål om uavhengigheten ved NRKs journalistiske arbeid, og omkring i hvor stor grad kanalen blir preget av dette avhengighetsforholdet. I tillegg er NRK heleid av staten, noe disse medlemmer synes er uheldig siden dette kan skape tvil om NRK er i stand til å utføre kritisk journalistikk overfor statsstyret. Disse medlemmer viser for øvrig til en forskningsrapport fra BI om valgkampdekningen i 2005, der det klart kommer frem at NRK var partisk til fordel for de rød-grønne partiene i valgutspørringen.

Disse medlemmer viser til at NRK vil motta nesten 5 mrd. kroner neste år, men legger bare ut produksjon til eksterne for under 200 mill. kroner i året, som både er minst av kringkastingsselskapene her i landet og mindre enn NRK får som økt lisensøkning neste år. Disse medlemmer mener det er på tide med en opptrapping av utlegg til eksterne og at det burde være en del av kravet for økt lisens.

Disse medlemmer registrerer en økende misnøye når det gjelder inndriving av NRK-lisensen. Mange som ikke har TV, mistet den i forbindelse med brann eller lignende eller ikke bruker NRK, får krav om lisens. Disse møter liten eller ingen forståelse i møte med lisenskontoret og blir møtt med fornyet krav om betaling. Disse medlemmer mener at teksten på lisenskravet også bør utformes på engelsk.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i neste års statsbudsjett fremme forslag om vanlige forretningsmessige innkrevingsrutiner for NRK-lisensen.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om avvikling og utfasing av ordningen med fjernsynslisens.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om oppsplitting og nedsalg av NRK på en slik måte at virksom konkurranse oppnås og kulturpolitiske mål ivaretas.»

4.16 Kap. 337 Kompensasjon for kopiering til priv-at bruk

Post 70 Kompensasjoner

Komiteen viser til at fordelingen av kompensasjonen skjer gjennom et tilskudd til rettighetshaverorganisasjonen Norwaco, og at posten videreføres på samme nivå som i 2011 justert for forventet prisstigning.

4.17 Kap. 339 Lotteri- og stiftelsestilsynet (jf. kap. 3339)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Flertallet viser til at Lotteri- og stiftelsestilsynets målsettinger er å sørge for et forsvarlig lotteri- og pengespilltilbud i Norge, forsvarlig fordeling av inntekter fra lotterier og pengespill, lovlig forvaltning av stiftelser og forvaltning av ordningene for merverdiavgiftskompensasjon, som gjelder for frivillige organisasjoner og bygging av idrettsanlegg. Flertallet viser til at tilsynet fører tilsyn og kontroll med alle lotterier og pengespill i Norge, og informerer om og forebygger spilleavhengighet. Lotteri- og stiftelsestilsynet vurderer også risikoen for spilleavhengighet før nye pengespill blir godkjent.

Flertallet støtter regjeringens restriktive linje i pengespillpolitikken, og mener at den beste måten å sikre offentlig kontroll med pengespill på er at de største spillene foregår i regi av Norsk Tipping og Norsk Rikstoto. Flertallet mener videre at offentlig kontroll med pengespill motvirker kriminalitet og spilleavhengighet. Flertallet støtter strenge regler for pengespill og forbud mot spill som kan medføre spillavhengighet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012. Disse medlemmer ønsker å påpeke viktigheten av at tilsynet er et fritt og uavhengig tilsyn, uten påvirkning fra verken store aktører i markedet eller fra politisk ledelse. Disse medlemmer vil påpeke at tilsynet må advares mot ensidig å tro at enhver begrensning i spillmarkedet er et effektivt virkemiddel for å bekjempe spilleavhengighet. Noen virkemidler er slett ikke effektive mot avhengighet, selv om de reduserer omfanget av spill. Disse medlemmer mener det er viktig å inngå nærmere samarbeid med de ledende og internasjonale fagmiljøene, slik at forståelsen av hva som er effektive og hva som ikke er effektive virkemidler, økes. Det er viktig at troverdigheten til Lotteritilsynet ikke blir svekket som følge av ubalansert motstand mot spill. Disse medlemmer poengterer igjen at tilsynet skal bekjempe spilleavhengighet, og ikke stoppe spill som rekreasjon og glede for innbyggerne.

Disse medlemmer vil presisere at bærebjelkene i spillpolitikken bør være størst mulig overskudd til de ideelle lag og organisasjoner, en reduksjon av spilleavhengighet og et virksomt marked for spilltjenester.

Disse medlemmer merker seg også at det i dag er langt færre tilsynsobjekter for Lotteritilsynet å følge med på. Det bør derfor settes ressurser inn på de aktører som nå kontrollerer det meste av spillmarkedet.

Disse medlemmer viser til at idrett og frivillighet er viktige elementer i samfunnet vårt, hvor barn, unge og voksne sammen bidrar med verdiskaping, dugnad, kunnskapsøkning m.m., men i statsbudsjettet for 2012 fremkommer det at regjeringen forventer en nedgang i inntektene fra Norsk Tipping. Dette vil ytterligere svekke inntektene til idretten, og disse medlemmer viser til Innst. 31 S (2011–2012) jf. Dokument 8:144 S (2010–2011), hvor Fremskrittspartiet foreslår en endring av tippenøkkelen.

Disse medlemmer mener at regjeringen må følge opp og eventuelt endre Norsk Tippings konsesjonsplikter. Kravet til omsetning for kommisjonærer bør nyanseres, hvis hensynet til tilgjengelighet og kanalisering av folks spillebehov tilsier det. Disse medlemmer ser ikke bort fra at kriteriene for retten til å bli tippekommisjonær kan medføre utilsiktede konkurransevridende effekter. Disse medlemmer mener derfor det kan være grunn til å se nærmere på disse kriteriene. Samtidig bør Norsk Tipping AS fortsatt kunne legge forretningsmessige vurderinger til grunn for valget av kommisjonær.

Disse medlemmer viser til at det er Norsk Tipping AS som er den dominerende markedsaktør i Norge, og som bruker store summer på markedsføring av spill. Samtidig er det mange utenlandske spilleselskap som er aktører i Norge gjennom å tilby spill over nett. Disse selskapene har en omsetning på mellom 6 og 7 mrd. kroner pr. år. Etter disse medlemmers syn bør det være tillatt for spillselskaper å være en nasjonal aktør og at det skjer på en kontrollert måte med bl.a. lisens og kontroll. Disse medlemmer mener at en del av selskapenes omsetning bør tilbakeføres til norsk idrett og at dette er en forutsetning for å kunne bli tildelt lisens.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å tillate utenlandske og andre spillselskaper å etablere seg i Norge.»

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at en må kunne sette krav om effektiviseringsgevinst i administrasjonen og at det er muligheter for besparelse og rasjonalisering.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2012 hvor denne posten reduseres med 3 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens fremlegg og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

4.18 Kap. 3300 Kulturdepartementet

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Post 1 Ymse inntekter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens fremlegg og støtter dette.

4.19 Kap. 3320 Allmenne kulturformål

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Post 1 Ymse inntekter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens fremlegg og støtter dette.

4.20 Kap. 3322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom

Post 1 Ymse inntekter

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

4.21 Kap. 3323 Musikkformål

Post 1 Ymse inntekter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens forslag, og støtter dette.

4.22 Kap. 3324 Scenekunstformål

Komiteen har ingen merknader.

4.23 Kap. 3326 Språk-, litteratur- og bibliotek-formål

Komiteen har ingen merknader.

4.24 Kap. 3329 Arkivformål

Komiteen har ingen merknader.

4.25 Kap. 3334 Film- og medieformål

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Post 1 Ymse inntekter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Post 2 Inntekter ved oppdrag

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens forslag og støtter dette.