Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Laila Gustavsen, Eva Kristin Hansen, Svein Roald Hansen, Sverre Myrli,
Tore Nordtun og Helga Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen,
Morten Høglund, Siv Jensen, Peter N. Myhre og Karin S. Woldseth,
fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark, Ivar Kristiansen og lederen Ine
M. Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, fra
Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn
Høybråten, støtter forslaget om å bevilge 300 mill. kroner
til nødhjelp til tørkerammede på Afrikas Horn.
Komiteen viser for øvrig til
partienes respektive merknader om forholdet mellom humanitær og
militær innsats i Innst. S. nr. 307 (2008–2009), jf. St.meld. nr.
40 (2008–2009).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er både viktig og riktig at Norge skal bidra med midler til
å avhjelpe den prekære humanitære situasjonen på Afrikas Horn. Disse
medlemmer er innforstått med at Somalia og Afrikas Horn
som sådan har opplevd matkriser, hungersnød og humanitære kriser
ved gjentatte anledninger de siste tiårene, blant annet i 1991–1992,
i 1998–2000, i 2006, i 2008 og nå i 2011. Det er disse medlemmers mening
at krisen på Afrikas Horn er menneskeskapt og skyldes blant annet
konflikten i Somalia, dårlig styresett, korrupsjon og mang-lende
investering i jordbruket i regionen. Konflikten samt påfølgende
migrasjon og store flyktningstrømmer har blant annet gjort at befolkningen
som i en årrekke har vært i stand til å takle tørke og sviktende avlinger,
nå er mer sårbar for slike klimatiske endringer.
Disse medlemmer har merket seg
det betydelige antall bøker, artikler og rapporter fra internasjonale
forskere, tankesmier og diverse FN-organisasjoner som viser til
hvordan bistand og nødhjelp til Somalia på ulike vis er blitt misbrukt gjennom
de siste tiårene. Disse medlemmer forutsetter at
alle disse erfaringene er med på å danne grunnlaget for hvordan
Norge velger å kanalisere hjelpen til ofrene for den humanitære krisen
på Afrikas Horn. Disse medlemmer etterlyser i meldingen
en problematisering av hvordan bistanden og nødhjelpen påvirker
de lokale, nasjonale og regionale maktstrukturene i regionen og
hvordan nødhjelpen kan være med å bidra til krigsøkonomien i Somalia.
Disse medlemmer viser til rapporten
«You don’t know who to blame: War crimes in Somalia» utgitt av forskere
ved Human Rights Watch (august 2011) som slår fast at alle involverte parter
i konflikten i landet har gjort seg skyldige i alvorlige krigsforbrytelser
og dermed forsterket den humanitære krisen i landet. Disse
medlemmer støtter rapportens forslag om at det etableres
en FN-kommisjon for å undersøke påståtte overgrep i konflikten utført
av Overgangsregjeringen TFG, al-Shabaab, Den afrikanske unions fredsstyrke
AMISOM, militser støttet av Kenya og Etiopia samt kenyansk politi. Disse
medlemmer vil understreke at en slik granskning må være
uavhengig av de involverte parter i konflikten.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av å legge en regional tilnærming til grunn når man
evaluerer mulighetene for å oppnå matsikkerhet i Somalia og på Afrikas
Horn. En studie utført av forskerne Kimenyi, Moyo og Smith (2011)
ved Africa Growth Initiative slår fast at dårlig styresett og mang-lende
planlegging er en viktig årsak til manglende matsikkerhet på kontinentet.
I ett og samme land kan det være områder som har overskudd på mat,
mens det er hungersnød i andre områder av landet. Til tross for
en rekke initiativer knyttet til etablering av regionale kornreserver
gjennom SADC, ECOWAS og EAC, så har ineffektivitet og byråkrati sørget
for at planene for økt regional matsikkerhet ikke har blitt iverksatt. Disse
medlemmer mener at utviklingen av regionale mat- og kornreserver
kan supplere nasjonale lagre og redusere kostnadene ved at hvert
land har store slike lagre. Den afrikanske union (AU) burde legge
til rette for overføringer av mat og korn mellom overskuddsregioner
til regioner og land hvor det er underskudd på mat. Regionale organisasjoner
som ECOWAS, EAC og SADC burde også bidra til utviklingen av et system
for regional markedsinformasjon slik at regionen kan produsere mer
mat. For at denne informasjonen skal kunne komme befolkningen og
bønder til nytte, er det, slik disse medlemmer ser
det, avgjørende at afrikanske land eliminerer forbudene mot eksport
av mat. Slike forbud gjør det svært vanskelig for bønder og land
med overskudd av mat å selge disse og på den måten komme seg ut
av fattigdom.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets merknader i forbindelse med behandlingen
av Meld. St. 14 (2010–2011).