I dokumentet fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen åpne for forsøk
med utvidet vurdering med muntlige karakterer som et supplement
til skriftlig vurdering fra 7. klasse på barnetrinnet.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tor Bremer, Svein Gjelseth, Anna Ljunggren, Khalid Mahmood, Hadia
Tajik og lederen Marianne Aasen, fra Fremskrittspartiet, Mette Hanekamhaug,
Tord Lien og Bente Thorsen, fra Høyre, Elisabeth Aspaker, Svein Harberg
og Henning Warloe, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristine Kvam, fra
Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Kristelig Folkeparti,
Dagrun Eriksen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser
til representantforslaget om forsøk med utvidet vurdering med muntlig karakter
fra 7. trinn i grunnskolen.
Komiteen viser til at det er
enighet i komiteen om å fortsette å utvikle skolen i takt med samfunnets
utvikling, å benytte de internasjonale undersøkelsene, som PISA,
til å forbedre skolen ytterligere.
Komiteen viser til rapporten
fra OECD (Organisation for Economic Cooperation and Development)
som peker på at overganger i utdanningssystemet er risikofaser for
elevene. OECD anbefaler at elevene må få vite hvordan de ligger
an i forhold til det som forventes av dem, dette kan blant annet
gjøres gjennom å styrke lærerens vurderingskompetanse og skolens
vurderingspraksis på barnetrinnet.
Komiteen viser til at overgangen
til karakterer på ungdomstrinnet kan oppleves som brå for noen elever.
Derfor mener komiteen at det er viktig å forberede
elevene godt på overgangene i utdanningssystemet. Elevene bør være
godt informert om hva karaktersystemet innebærer og hva som er betydningen
av trinnene i karakterskalaen. Komiteen viser spesielt
til at det er viktig at elevene har en realistisk oppfatning av egen
faglig styrke, og hvilke utfordringer de har i de ulike fagene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre, ønsker ikke å innføre forsøk med
utvidet vurdering med muntlig karakter fra 7. trinn i grunnskolen.
Det å forberede elevene godt på overgangene i utdanningssystemet
kan, slik flertallet ser det, ivaretas uten å innføre
denne ordningen.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser videre til opplæringsloven § 3-4
første ledd der det står at «I grunnskolen til og med 7. årstrinnet
skal det berre givast vurdering utan karakterar». Dette flertallet viser
til at det gjennom loven i dag ikke er tillatt å gi karakterer på
barnetrinnet, loven skiller ikke mellom muntlig eller skriftlig
karakter.
Dette flertallet viser til at
karakter blir gitt på høyere trinn for å gi et grunnlag for å sammenlikne
prestasjoner og rangere elevene. Dette flertallet viser
til at dette er relevant ved for eksempel inntak til videre utdanning
eller yrke. Slik dette flertallet ser det, er ikke
dette en relevant problemstilling på barnetrinnet.
Dette flertallet viser til at
det ikke er riktig at OECD har gitt en anbefaling til Norge om å
innføre karakterer på barnetrinnet, som referert i forslaget, men
har gitt følgende anbefaling:
«Support the transition to lower secondary school
by creating a culture of assessment, self-assessment, and feedback
for improvement in all classrooms from primary, which allows students to
understand their learning profile within an adequate framework of
improvement.»
Et tredje flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser i den sammenhengen til nyere forskning, utført av professor
Oddrun Samdal og førsteamanuensis Åge Disen ved Universitetet i
Bergen, om hva som er viktig for at elevene skal mestre skolehverdagen. Dette
flertallet viser til resultatene som viser at når elevene
blir motiverte av å mestre oppgavene, så presterer de bedre på skolen,
men når motivasjonen er å prestere bedre enn medelever, gir dette
ingen positiv effekt på skoleprestasjonene.
Dette flertallet viser til at
denne forskningen slår fast at å gi karakterer før 8. trinnet gjør
elevene mer opptatt av prestasjoner og ikke mestringsglede. Videre
kan det slås fast at elever som motiveres av å oppnå best mulig
karakter, ikke vil få like god kunnskap som de som har den indre
motivasjonen til å lære.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at ulike forskningsrapporter over
tid har konkludert med at læringstrykket i norsk skole er for lavt,
og at elevene underpresterer i forhold til sine forutsetninger.
Konsekvensene er at mange elever sliter og får til dels omfattende
problemer senere i skoleløpet på grunn av sviktende grunnleggende ferdigheter.
I lys av dette er det grunn til å stille spørsmål om elevene får
tilstrekkelig opplysende tilbakemeldinger om hva som kreves for
å kunne lykkes bedre i skolen.
Disse medlemmer mener OECD i
sine tilrådninger i rapporten «Improving Lower Secondary Schools
in Norway (2011)» understreker betydningen av at alle elever som
forlater barneskolen skal være forberedt til å kunne mestre opplæringen
på neste trinn. Blant flere anbefalte «Action Steps» vil disse
medlemmer fremheve OECDs klare påpeking av behovet for å
skape en vurderingskultur som skal gjøre det lettere for elevene
å forstå hvordan de kan forbedre seg og derigjennom også selv bidra
til å gjøre overgangen til ungdomsskolen lettere. Disse medlemmer vil
påpeke at det krever en videreutvikling av dagens vurderingspraksis
på barnetrinnet.
Disse medlemmer vil videre vise
til Norsk institutt for forskning om oppvekst, veldferd og aldring
(NOVA) som i en undersøkelse om skolemotivasjon på ungdomstrinnet
finner at både sterke og skolesvake elever oppgir karakterer som
viktig for innsatsen. Disse medlemmer mener det er
god grunn til å anta at når karakterer virker motiverende i 8. klasse,
vil karakterer også kunne være en motivasjonsfaktor for elever som
er ett år yngre og går i 7. klasse. Andre undersøkelser har vist
at elevers motivasjon er dalende fra tidlig på barnetrinnet, og
det er derfor viktig at regjeringen er villig til å vurdere forsøk og
nye tiltak som kan bidra til å snu dette. Disse medlemmer mener
motiverte elever er en forutsetning for å sikre god læring og et
best mulig læringsutbytte på alle trinn i skolen.
Disse medlemmer viser til representantforslaget
og mener det er behov for å styrke vurderingskulturen, særlig i
barneskolen, med tydeligere tilbakemeldinger til elever og foreldre før
overgangen til ungdomsskolen. Disse medlemmer mener
derfor det vil være hensiktsmessig å sette i gang forsøk for en
utvidet vurdering med muntlige karakterer i utvalgte fag siste år
på barnetrinnet.
Disse medlemmer vil understreke
at muntlige karakterer skal være et supplement til dagens vurdering
og bidra til å forberede elevene på karakterer som er ungdomsskolens
vurderingsform, ved å gi dem et mer presist bilde av faglig ståsted
i nøkkelfag i det avsluttende året i barneskolen.
Disse medlemmer mener det er
viktig å fokusere på en god og solid tilbakemeldingskultur i skolevesenet.
Dette for at elevenes foresatte enklere kan følge elevens progresjon,
at læreren kan tilpasse undervisningen bedre, og at elevene selv
får bedre innsikt i ens faglige nivå. Disse medlemmer finner
det viktig at elevene får en mer nøyaktig indikasjon enn i dag på
hvordan de ligger an i forhold til forventnings- og kompetansekrav
knyttet til de viktigste fagene.
Tidlig innsats har vært felles politisk uttalt
mål, og disse medlemmer mener at fokus på basisfag
og grunnleggende ferdigheter er en avgjørende faktor i denne satsingen.
Det er i denne sammenheng viktig å sørge for en bedre kartlegging
av elevenes faglige nivå i grunnleggende ferdigheter som lesing,
skriving og regning tidligst mulig. Slik blir det enklere å følge
opp de som krever ekstra hjelp. I tillegg vil en slik kartlegging
også gi informasjon om hvor stor del av elevmassen som har behov
for tilrettelegging for større utfordring i undervisning.
Disse medlemmer mener et forsøk
med muntlige karakterer i 7. klasse på barnetrinn vil bidra til
dette. Samtidig vil disse medlemmer understreke at
de på sikt ser for seg en løsning med fast, skriftlig karaktergivning
fra og med 5. klasse, nettopp for å ivareta de målene som er skissert
over.
Disse medlemmer er opptatt av
at regjeringen skal legge til rette for forsøk og åpne for at kommuner/skoleeiere
som ønsker det, kan gjøre forsøk med muntlige karakterer i 7. klasse.
Det må være en forutsetning at forsøkene evalueres for å kunne vinne
erfaring og danne seg et bilde av effekten av en slik utvidet vurderingsform.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme dokumentets forslag.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen åpne for forsøk med utvidet
vurdering med muntlige karakterer som et supplement til skriftlig
vurdering fra 7. klasse på barnetrinnet.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument 8:152 S (2010–2011) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner, Elisabeth Aspaker,
Svein Harberg, Henning Warloe og Peter Skovholt Gitmark om å åpne
for forsøk med muntlige karakterer i 7. klasse på barnetrinnet –
vedtas ikke.
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 20. oktober 2011
Marianne Aasen |
Anna Ljunggren |
leder |
ordfører |