Stortingets forretningsorden § 12 annet ledd nr. 9 b
forutsetter at regjeringen legger fram en årlig melding om oppfølging
av stortingsvedtak som inneholder en anmodning til regjeringen (anmodningsvedtak),
og om behandlingen av representantforslag som er vedtatt oversendt regjeringen
til utredning og uttalelse (utredningsvedtak). Ordningen ble innført
for at Stortinget skal kunne føre en bedre kontroll med regjeringens
oppfølging av slike vedtak, jf. Innst. S. nr. 168 (1998–1999).
Går en 20–30 år tilbake i tid, lå antallet anmodningsvedtak
på 0–4 i året, og så sent som på slutten av 1980-tallet var det
fremdeles beskjedent. På slutten av 1990-tallet endret dette seg,
og det årlige antallet vedtak de første årene etter århundreskiftet
var meget stort.
Antall anmodningsvedtak
de siste 10 stortingssesjonene
Stortingssesjon | Antall vedtak |
2001–2002 | 141 |
2002–2003 | 247 |
2003–2004 | 181 |
2004–2005 | 171 |
2005–2006 | 9 |
2006–2007 | 20 |
2007–2008 | 24 |
2008–2009 | 35 |
2009–2010 | 8 |
2010–2011 | 7 |
Reduksjonen i antall anmodningsvedtak i de siste
stortingssesjonene er i tråd med Stortingets ønske, jf. Dokument
nr. 14 (2002–2003) sidene 90–92, og Innst. S. nr. 142 (2003–2004).
Som det framgår av tabellen, nådde antallet anmodningsvedtak en
topp i stortingssesjonen 2002–2003. Etter dette har antallet blitt
redusert. Særlig markant er reduksjonen fra stortingssesjonen 2004–2005
til stortingssesjonen 2005–2006. Dette må også ses i sammenheng
med at nåværende regjering har et flertall på Stortinget bak seg.
Statsministerens kontor har innhentet uttalelser fra
de respektive departementer om oppfølging og behandling av vedtakene
fra stortingssesjonen 2010–2011. Svarene er inntatt i kapittel 2 i
meldingen.
I Innst. S. nr. 156 (2000–2001) ga kontroll-
og konstitusjonskomiteen uttrykk for at dersom det i den første
meldingen som fremmes etter at vedtak er gjort, opplyses at regjeringen
senere vil følge opp vedtaket, må det i den neste meldingen gis
nærmere opplysninger om dette. Slike opplysninger er inntatt i kapittel
3.
Kapittel 4 inneholder en omtale av 8 vedtak
fra stortingssesjonen 2008–2009. Dette gjelder vedtak hvor kontroll-
og konstitusjonskomiteen i Innst. 167 S (2010–2011) uttrykkelig
har bedt om en videre oppfølging.
Ved behandlingen av St.meld. nr. 4 (2004–2005) ga
kontroll- og konstitusjonskomiteen uttrykk for at det ikke alltid
ble gitt tilstrekkelig redegjørelse for regjeringens oppfølging
av vedtakene. Saksordfører ga i debatten uttrykk for at
«… når Stortinget ber regjeringen komme tilbake til
Stortinget med en bestemt problemstilling i en bestemt sak, bør
dette fortrinnsvis skje i en bestemt sak. Men komiteen innser også at
det fra tid til annen kan være hensiktsmessig å vurdere de ulike
problemstillinger i relasjon til andre problemstillinger, og at
det kan være en fordel å bake dette inn i større vurderinger og
i andre saker. Det komiteen har understreket, er at hvis det er
det mest hensiktsmessige, må regjeringen synliggjøre i dokumentet
at dette er en oppfølging og et svar på de anmodningsvedtak som
Stortinget har gjort.»
Regjeringen legger vekt på at Stortinget alltid skal
få en tydelig tilbakemelding om regjeringens oppfølging av de enkelte
anmodningsvedtak. Tilbakemeldingen gis i proposisjoner eller meldinger.
Det skal alltid framgå tydelig når et dokument fra regjeringen til
Stortinget inneholder en oppfølging av og et svar på et anmodningsvedtak
som Stortinget har gjort. Gis tilbakemeldingen i ordinære proposisjoner
eller meldinger, skal vedtaksnummer, vedtaksdato og teksten i anmodningsvedtaket
gjengis før det redegjøres for regjeringens oppfølging. Det bør også
vises til i hvilken sammenheng anmodningsvedtaket er kommet opp,
med henvisning til hvilke stortingsdokumenter som ligger til grunn for
vedtaket.
Mange av anmodningsvedtakene vil det bli gitt tilbakemelding
på i de årlige budsjettproposisjonene. Ofte forutsetter anmodningsvedtakene økte
bevilgninger for å kunne gjennomføres. I så fall er det naturlig
å vurdere gjennomføringen av vedtakene i budsjettet. For å bedre
oversikten, er det i fagproposisjonene laget en samlet framstilling
av anmodningsvedtak som departementet gir tilbakemelding på i budsjettproposisjonen.
Når det er tatt inn en slik redegjørelse om gjennomføringen av vedtakene
i en budsjettproposisjon, vil det i denne meldingen bare bli tatt
inn en kort henvisning til den mer utførlige tilbakemeldingen i
budsjettproposisjonen.
Dersom regjeringen i budsjettframlegget ikke har
funnet rom for å foreslå de nødvendige bevilgninger til tiltaket,
vil dette framgå. Stortinget kan ved budsjettbehandlingen derved
ta standpunkt til behovet for, og eventuelt vedta, endringer i budsjettet.
Det er ikke fattet noen utredningsvedtak i stortingssesjonen
2010–2011.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet,
lederen Anders Anundsen, Terje Halleland og Ulf Erik Knudsen, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H.
Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig
Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, og fra Venstre, Trine Skei Grande,
viser til at det i meldingsperioden er fremmet syv anmodningsvedtak,
hvorav tre kan utkvitteres. I tillegg redegjør meldingen for anmodningsvedtak
fra stortingssesjonene 2009–2010 og 2008–2009 hvor det gjensto henholdsvis
syv og åtte vedtak. Komiteen viser til at den er
enig om at fem av disse vedtakene fortsatt vil bli fulgt opp av
komiteen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser i tillegg til sine merknader til oppfølging av vedtak nr.
122 fra stortingssesjonen 2008–2009 under Helse- og omsorgsdepartementet. Flertallet anser
ikke dette vedtaket for tilfredsstillende fulgt opp, og viser til
sine merknader under dette vedtaket.
Komiteen har merket
seg at antall anmodningsvedtak holder seg på et lavt nivå.
Komiteen registrerer at det heller
ikke i stortingssesjonen 2010–2011 er fattet utredningsvedtak.
Komiteen har valgt å kommentere
de vedtak som etter komiteens mening fortjener oppmerksomhet
og tar de øvrige svar til orientering.
«Stortinget ber regjeringen utrede videre de økonomiske
og administrative konsekvensene og raskt komme tilbake til Stortinget
med et forslag om rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse
for brukere med stort behov innenfor den samme økonomiske rammen
som gjelder i dag (jf. Innst. 424 L).»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september
2011:
«Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet
i oppdrag å utrede kriterier for hvem, og hvilke tjenester som skal
omfattes av en mulig ny rettighet til BPA innenfor samme økonomiske
ramme som gjelder i dag. Et høringsnotat med forslag til lovbestemmelser
vil på ordinær måte bli sendt på høring. Departementet har i Prop.
1 S (2011–2012) redegjort nærmere for oppfølgingen av anmodningsvedtaket.»
I Prop. 1 S (2011–2012) Helse- og omsorgsdepartementet
heter det følgende om oppfølging av anmodningsvedtak nr. 686:
«Ny lov om kommunal helse- og omsorgstjenester ble
vedtatt i juni 2011. Loven vil tre i kraft fra 1. januar 2012. Det
utarbeides forskrifter og rundskriv som vil tre i kraft fra samme
tidspunkt som loven. I loven er kommunens plikt til å ha tilbud
om brukerstyrt personlig assistanse videreført og understreket ved
en egen bestemmelse. Ved Stortingets behandling av ny lov ble regjeringen
anmodet om å utrede videre de økonomiske og administrative konsekvensene av
forslag om rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse
for brukere med stort behov innenfor de samme økonomiske rammer
som gjelder i dag.
Helse- og omsorgsdepartementet
har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utrede kriterier for hvem, og
hvilke tjenester som skal omfattes av en mulig ny rettighet til
brukerstyrt personlig assistanse innenfor samme økonomiske ramme
som i dag. Departementet vil på ordinær måte, og så snart som mulig,
sende ut et høringsnotat med forslag til lovbestemmelser.»
Komiteen registrerer
at departementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utrede saken
og avventer tilbakemelding om resultatet før det tas stilling til
om anmodningsvedtaket kan utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen legge avtalen som den
ligger i Innst. 275 L (2010–2011) til grunn for sitt arbeid med
dette sakskomplekset.»
Justis- og politidepartementet uttaler i brev 10. august
2011:
«Justis- og politidepartementet har igangsatt arbeid
med sikte på å oppfylle de krav som er nedfelt i denne avtalen.
Stortinget vil bli nærmere orientert om oppfølgingen i Prop. 1 S
(2011–2012).»
I Prop. 1 S (2011-2012) Justis- og politidepartementet
heter det følgende om oppfølgingen av vedtak nr. 473:
«Justisdepartementet har igangsatt arbeid med sikte
på å oppfylle de krav som er nedfelt i denne avtalen. Stortinget
vedtok i april 2011 at EUs datalagringsdirektiv skal implementeres
i norsk lovgivning. Loven skal tre i kraft senest 1. juli 2012.
Denne tiden trengs for å få på plass de forutsetninger for ikrafttredelse
som følger av avtalen.
Som et ledd i implementeringen
av EUs datalagringsdirektiv vil domstolene i 2012 få ansvaret for
behandlingen av begjæringer om utlevering av teletrafikkdata. Dette
er en ny sakstype for domstolene. Som følge av dette foreslås bevilgningen
til domstolene økt til dekning av utgifter til kompetansehevende
tiltak og til etableringen av en vaktordning ved Oslo tingrett,
som skal behandle begjæringer som kommer inn utenfor domstolenes
ordinære åpningstid.
Endringene i Ekomloven og straffeprosessloven for
å implementere datalagringsdirektivet i norsk rett er vedtatt av
Stortinget. Lovgivningen åpner for at politiet kan avlytte kommunikasjon
på telefoni og over data-nettverk. Kommunikasjonsteknologien utvikler
seg svært raskt, og politiet må være i stand til å monitorere kommunikasjon uavhengig
av teknologi. Vedtaket vil sikre politiet tilgang til trafikkdata
og være en viktig kilde for å kunne oppklare alvorlig kriminalitet. Prosjektet
ved Kripos for å etablere en fremtidsrettet, nasjonal løsning for
kommunikasjonskontroll videreføres.
Teleoperatørene
har en plikt til å legge til rette for offentlige myndigheters tilgang
til data, mens staten må dekke merkostnadene som følger av tilbydernes
driftskostnader når tilretteleggingsplikten oppfylles. Justisdepartementet
og Samferdselsdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe med mandat
å utarbeide en ny modell for fordeling av kostnadene mellom staten
(ved politiet) og ekombransjen. Arbeidsgruppen har frist til 31. desember
2011.
Etterforskning av IKT-kriminalitet krever både kompetanse
og mulighet for sporing og sikring av beviser i elektroniske medier.
Dette gir politiet fortsatt mulighet til å sikre beviser ved alvorlig IKT-kriminalitet.
I løpet av 2012 vil politiet ha på plass systemer som sikrer nødvendig
tilgang til beviser hos aktuelle leverandører av kommunikasjonstjenester.
Stortinget
vedtok 28. mai 2010 Regjeringens forslag til ny lov om politiets
og påtalemyndighetens behandling av opplysninger (politiregisterloven),
jf. Ot.prp. nr. 108 (2008–2009) og Prop. 12 L (2009–2010). Lovens
hensikt er å styrke personvernet samtidig som loven skal bidra til
at politiet og påtalemyndigheten kan løse sine oppgaver på en effektiv
måte.
Politiregisterlovens iverksetting er avhengig
av at tilhørende forskrift (politiregisterforskriften) er vedtatt,
og vil tre i kraft senest 1. juli 2012, samtidig med endringene
knyttet til gjennomføring av EUs datalagringsdirektiv i norsk rett. Ikrafttredelse
er utsatt fra 1. april til 1. juli 2012 på grunn av vanskelige arbeidsforhold
og noe redusert aktivitet i departementet etter terrorangrepet 22.
juli. Politiets IKT-systemer må fornyes slik at de kan håndtere
nye krav til logging og sporing etc. som følger av ny politiregisterlov.
Iverksetting av politiregisterlovens § 17 kravet til sporbarhet,
utsettes til etter 2012 i påvente av fornying av politiets IKT-systemer.
Departementet
skal besørge at det nedsettes et arbeid for å lovregulere nødrettsuthenting
av trafikkdata.
Datatilsynet vil bli styrket for
å kunne ivareta kontrollansvaret som er forutsatt etter politiregisterloven.»
Komiteen har merket
seg at regjeringen har igangsatt arbeid med å følge opp vedtaket,
men avventer iverksettelse før anmodningsvedtaket kvitteres ut.
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2013 foreta en gjennomgang av friluftsloven og andre tilstøtende
lover og regelverk med formål å fjerne restriksjoner mot nye friluftsformer
i norsk natur og åpne naturen for nye brukergrupper innenfor økologisk bærekraftige
rammer.»
Miljøverndepartementet uttaler i brev 18. august 2011:
«Miljøverndepartementet vil igangsette et arbeid med
en gjennomgang av friluftsloven og andre tilstøtende regelverk for
å klargjøre hvilke restriksjoner som gjelder for nye friluftsformer. Gjennomgangen
vil bli lagt frem for Stortinget i Prop. 1 S (2012-2013) for Miljøverndepartementet.»
Komiteen har merket
seg at anmodningen gjelder statsbudsjettet for 2013 og noterer vedtaket
til observasjon i påvente av fremleggelsen av budsjettet høsten
2012.
«Stortinget ber regjeringen vurdere å ta initiativ til
en gjennomgang av organiseringen av Nordisk Ministerråd med sikte
på en forenkling, effektivisering og fokusering av arbeidet.»
Utenriksdepartementet uttaler i brev 19. august 2011:
«Anmodningsvedtaket ble overført til den nordiske
samarbeidsministeren fra Utenriksdepartementet juni 2011. Høsten
2010, før Nordisk Råds sesjon i Reykjavik i november, igangsatte de
nordiske samarbeidsministrene et arbeid med sikte på å effektivisere
og modernisere det nordiske samarbeidet og styrke de politiske prioriteringene
i Nordisk Ministerråd. Arbeidet vil fortsette under norsk formannskap
i 2012. Stortinget vil bli holdt løpende orientert om dette arbeidet.»
Komiteen registrerer
at regjeringen følger opp anmodningen om en gjennomgang av organiseringen
av Nordisk Ministerråd og avventer tilbakemelding om resultatene
før vedtaket kvitteres ut.
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå erfaringene
med regjeringens karanteneregler og fremlegge saken for Stortinget
på egnet måte.»
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
uttaler i brev 1. september 2010:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument
8:14 S (2009–2010), jf. Innst. 179 S (2009–2010).
Fornyings-,
administrasjons- og kirkedepartementet har igangsatt arbeidet med
en gjennomgang av bruk av karantene og saksforbud for politikere.
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vil på bakgrunn
av dette arbeidet foreta en vurdering av regelverket. Regjeringen
vil komme tilbake til Stortinget så snart arbeidet er avsluttet.»
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
uttaler i brev 5. september 2011:
«I Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets
brev til Statministerens kontor 1. september 2010 orienterte departementet
om at arbeidet med en gjennomgang av bruk av karantene var igangsatt,
og at regjeringen ville komme tilbake til Stortinget så snart arbeidet
var avsluttet.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen
hadde følgende merknad til dette (Innst. 167 S (2010–2011)):
'Komiteen
viser til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets svar
og avventer tilbakemelding til Stortinget før det tas stilling til
om vedtaket kan utkvitteres.'
Det skal opprettes et
utvalg som skal gjennomgå regjeringens karanteneregler. Utvalgets medlemmer
skal ha relevant juridisk og samfunnsvitenskapelig bakgrunn. I tillegg
skal alle politiske partier representert på Stortinget være representert
i utvalget. Det tas sikte på at utvalget oppnevnes i statsråd høsten
2011. Utvalgets arbeid vil pågå også i 2012.»
Komiteen registrerer
at arbeidet med å gjennomgå erfaringene med Regjeringens karantene-regler
vil pågå utover i 2012 og avventer tilbakemelding før anmodningsvedtaket
utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det
etab-leres gode rutiner ved den offentlige tannhelsetjenesten slik
at mistanke om omsorgssvikt rapporteres til rette myndighet.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 25. august
2010:
«Vedtaket ble truffet under Stortingets behandling
av Prop. 1 S (2009–2010) om bevilgninger på statsbudsjettet for
2010, jf. Innst. 11 S (2009–2010).
Helse- og omsorgsdepartementet
har i 2010 gitt Helsedirektoratet i oppdrag å bidra til at det etableres
gode rutiner i den offentlige tannhelsetjenesten slik at mistanke
om omsorgssvikt rapporteres til rette myndighet.
Det
vil bli rapport på status for oppfølgingen av oppdraget i Helsedirektoratets
årsmelding fra 2010.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 24. august
2011:
«Vedtaket ble truffet under Stortingets behandling
av Prop. 1 S (2009–2010) om bevilgninger på statsbudsjettet for
2010, jf. Innst. 11 S (2009–2010).
Helse- og omsorgsdepartementet
ga i 2010 Helsedirektoratet i oppdrag å bidra til at det ble utarbeidet
gode rutiner i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten slik at mistanke
om omsorgssvikt rapporteres til rette myndighet. En kartlegging
fra 2009 viste at de fleste fylkeskommunene hadde fokus på problematikken.
Rundt halvparten av fylkeskommunene oppga på det tidspunkt at de
hadde rutiner for rapportering av mistanke om omsorgssvikt og mishandling.
En ny kartlegging i juni 2011 viste at 17 fylkeskommuner har etablert
rutiner og 15 av disse mener at rutinene er gode eller tilfredsstillende.
Helsedirektoratet
vil i løpet av 2011, i samarbeid med Barneombudet og relevante fagmiljøer, vurdere
hvilke nasjonale tiltak som er nødvendig for å få etablert godt
fungerende rutiner i samtlige fylkeskommuner. Målsettingen er at
alle fylker skal ha godt fungerende rutiner på plass senest innen
juni 2012.»
Komiteen viser til
anmodningsvedtaket og har merket seg opplysningene om at 17 av fylkeskommunene
har etablert rutiner ved den offentlige tannhelsetjeneste slik at
mistanke om omsorgssvikt rapporteres til rette myndighet og at 15
av disse anses som tilfredsstillende.
Komiteen registrerer at målet
er at alle fylker skal ha godt fungerende rutiner på plass senest innen
juni 2012 og venter med å utkvittere anmodningsvedtaket til Stortinget
blir informert om at målet anses nådd.
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som på
egnet måte tydeliggjør den akademiske frihet for forskere ved institusjoner
som ikke omfattes av universitets- og høyskoleloven.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 20. august
2010:
«Kunnskapsdepartementet har bedt Forskningsrådet
om en vurdering av hvordan Forskningsrådets tilskuddsvilkår kan
benyttes til å tydeliggjøre den akademiske frihet for forskere ved
institusjoner som ikke omfattes av universitets- og høyskoleloven.
Forskningsrådet ga sitt innspill i juni 2010. Innspillet fra Forskningsrådet
skal sendes på høring. Departementet vil komme tilbake til Stortinget
etter høringsrunden.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 23. august
2011:
«Kunnskapsdepartementet har fulgt opp vedtak nr.
171 på to måter. For det første har departementet utarbeidet forslag
til endring av standardkontrakten for forsknings- og utredningsoppdrag.
Forslag til ny standardkontrakt ble sendt på høring med utsatt frist
i mai 2011. Departementet vurderer nå endelig utforming av standardkontrakten,
og tar sikte på å fastsette ny standardkontrakt i løpet av høsten 2011.
Kunnskapsdepartementet
har videre bedt Norges forskningsråd om en vurdering av hvordan Forsk-ningsrådets
tilskuddsvilkår kan benyttes til å tydeliggjøre den akademiske frihet
for forskere ved institusjoner som ikke omfattes av universitets-
og høyskoleloven. Forskningsrådet har på denne bakgrunn utarbeidet
forslag til reviderte tilskuddsvilkår. Disse ble sendt på høring
til organisasjoner, store bedrifter og instituttsammenslutninger
med frist i mai 2011. Høringsinnspillene som Forskningsrådet har mottatt,
er til vurdering i Forskningsrådet. Besluting om nye tilskuddsvilkår
vil bli fattet i løpet av høsten 2011, og departementet vil informere
Stortinget om endelig konklusjon i budsjettproposisjonen for 2013.»
Komiteen har merket
seg at tiltak for å følge opp anmodningsvedtaket til dels er gjennomført og
til dels er under oppfølging. Komiteen registrerer
at fagkomiteen ikke har innvendinger mot oppfølgingen og foreslår
derfor at anmodningsvedtaket utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen utrede behov og forankring
av et tverrfaglig psykisk helsearbeid i kommunene.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september
2009:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av St. prp. nr.
1 (2008–2009), jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2008–2009).
Regjeringen
la 19. juni 2009 fram St.meld. nr. 47 (2008–2009) Samhandlingsreformen
for Stortinget. Reformens siktemål er mer koordinerte helse- og
omsorgstjenester, og en større innsats for å forebygge og begrense
sykdom. Som del av reformen er det et siktemål å klargjøre kommunenes
framtidige oppgaver og ressursbehov. Helse- og omsorgsdepartementet
vil, basert på Stortingets behandling av St.meld. nr. 47 (2008–2009),
følge opp anmodningsvedtaket som del av Samhandlingsreformen.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 25. august
2010:
«Oppfølgingen av anmodningsvedtaket sees i sammenheng
med departementets arbeid med ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, jf.
St.meld. nr. 47 (2008–2009) punkt 17.2 Lovtiltak.
Videre
oppfølging av anmodningsvedtaket vil skje etter at dette arbeidet
er ferdigstilt.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 24. august
2011:
«Helse- og omsorgsdepartementet har lagt til grunn
at anmodningsvedtaket skulle følges opp i gjennom arbeidet med ny
helse- og omsorgstjenestelov i kommunene. I lovens forarbeider
redegjøres det for kommunens ansvar for psykisk helsetjeneste, herunder
en beskrivelse av formål og hva psykisk helsetjeneste i kommunen
omfatter. Videre presiseres det i forarbeidene at ansvaret er en
integrert del av kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester
som vil falle inn under den overordnede reguleringen av helse- og omsorgstjenester
vedtatt i lovens § 3-2 første ledd nr. 1-6. For å tydeliggjøre kommunens
ansvar er det i lovens § 3-1 andre ledd presisert at blant annet
psykisk helse vil være omfattet av kommunens sørge-for-ansvar;
'Kommunens
ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer
med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem,
sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne.'
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m.
(helse- og omsorgstjenesteloven) ble vedtatt av Stortinget i juni
2011.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
anser at vedtaket ikke er tilfredsstillende fulgt opp, og viser
til merknad fra medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti i helse- og omsorgskomiteen:
«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til svar fra Helse- og omsorgsdepartementet,
datert 24. august 2011, der det gjøres rede for oppfølgingen av
Stortingets vedtak om å utrede behov og forankring av et tverrfaglig
psykisk helsearbeid i kommunene. Disse medlemmer mener svaret fra
departementet ikke følger opp anmodningsvedtaket i tilstrekkelig
grad. Disse medlemmer forstår anmodningsvedtaket slik at Stortinget
forutsetter en egen utredning som deretter skal legges frem for
behandling i Stortinget.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
vedtaket ber regjeringen utrede behov og forankring av et tverrfaglig psykisk
helsearbeid i kommunene. Disse medlemmer viser til
departementets redegjørelse over, og finner at vedtaket er tilfredsstillende
fulgt opp.
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2010 fremme forslag om en sterkere satsing på helhetlig rusbehandling
og oppfølging.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september
2009:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. nr. 8:79
(2008–2009), jf. Innst. S. nr. 323 (2008–2009).
Regjeringen
la 19. juni 2009 fram St.meld. nr. 47 (2008–2009) Samhandlingsreformen
for Stortinget. Reformens siktemål er mer koordinerte helse- og
omsorgstjenester, og en større innsats for å forebygge og begrense
sykdom. Situasjonen for de mest hjelpetrengende rusmiddelavhengige
er en pasientgruppe som fokuseres i arbeidet. Helse- og omsorgsdepartementet
vil, basert på Stortingets behandling av St.meld. nr. 47 (2008–2009),
følge opp anmodningsvedtaket som del av Samhandlingsreformen. I
tillegg vises det til det løpende arbeidet for å styrke tjenestenes
kapasitet og kvalitet som skjer knyttet til regjeringens «Opptrappingsplan
for rusfeltet 2007–2010» med konkrete forslag i Prop. 1 S (2009–2010).»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 14. september
2010:
«Departementet vil følge opp anmodningsvedtaket i
arbeidet med melding til Stortinget om ruspolitikken 2011 og forlenge
opptrappingsplanen ut 2012. Oppfølgingen av Samhandlingsmeldingen,
St.meld. nr. 47 (2008–2009), vil også utgjøre en viktig del av den
videre satsingen på helhetlig rusbehandling og oppfølging.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 24. august
2011:
«Departementet vil følge opp anmodningsvedtaket i
den kommende meldingen til Stortinget om rusmiddelpolitikken. Det
tas sikte på å legge frem meldingen til Stortinget i 2012. Oppfølgingen
av Meld. St. 16 (2010–2011) Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011–2015),
vil også utgjøre en viktig del av den videre satsingen på helhetlig rusbehandling
og oppfølging.»
Komiteen viser til
at regjeringen tar sikte på å følge opp anmodningsvedtaket i den
kommende meldingen til Stortinget om ruspolitikken. Komiteen registrerer
at fremleggelse av meldingen er utsatt til 2012 og avventer denne
før anmodningsvedtaket kvitteres ut.
«Stortinget ber regjeringen legge frem en egen sak
om organisering og vilkår for den fremtidige ordningen med spesialistgodkjenning
og utdanning av spesialister i helsevesenet.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september
2009:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Ot.prp. nr.
83, jf. Innst. O. nr. 122 (2008–2009).
Helse- og
omsorgsdepartementet vil gi Helsedirektoratet i oppdrag å utforme
og etablere en ny spesialistgodkjenningsordning for leger, tannleger
og optikere. I dette arbeidet vil berørte yrkesorganisasjoner inviteres
til et samarbeid. Det legges opp til at Helsedirektoratet overtar saksbehandlingen
av enkeltsøknader om spesialistgodkjenning i løpet av 2011. Regjeringen
vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte med hensyn til den
fremtidige ordning for godkjenning og utdanning av spesialister
i helsetjenesten.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 25. august
2010:
«Helse- og omsorgsdepartementet har i tildelingsbrevet
for 2010 gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utforme og etablere
en ny spesialistgodkjenningsordning for leger, tannleger og optikere.
I dette arbeidet er berørte yrkesorganisasjoner invitert til et
samarbeid. Det legges opp til at Helsedirektoratet vil kunne overta
saksbehandlingen av enkeltsøknader om spesialistgodkjenning innen
utgangen av 2011.
Regjeringen vil komme tilbake til
Stortinget på egnet måte med hensyn til den fremtidige ordning for
godkjenning og utdanning av spesialister i helsevesenet.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 24. august
2011:
«Helse- og omsorgsdepartementet følger opp anmodningsvedtaket
gjennom tiltak og vurderinger både knyttet til ny offentlig spesialistgodkjenningsordning
og hvordan spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for ulike
helsepersonellgrupper skal organiseres fremover. Med vilkår for
fremtidige spesialistutdanninger, legger departementet til grunn
at det bes om å vurdere krav til struktur og innhold i dagens offentlige
spesialistutdanninger og å vurdere om også andre helsepersonellgrupper
skal kunne få offentlig spesialistutdanning.
Departementet
har med bakgrunn i Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 83 (2008-2009),
jf. Innst. O. nr. 122 (2008-2009), gitt Helsedirektoratet i oppgave
å forberede og overta ansvaret for spesialistgodkjenning av leger,
tannleger og optikere med iverksetting fom. høsten 2011. Organisatorisk
vil saksbehandling utføres og godkjenning gis av Helsedirektoratet.
Samtidig vil aktuelle yrkesorganisasjoner gi faglig bistand til Helsedirektoratet
etter nærmere avtale. Helsedirektoratet er videre gitt i oppgave
å starte en gjennomgang av organisering og vilkår for utdanning
av spesialister i helsevesenet. Helsedirektoratet skal spesielt
gjennomgå og vurdere om det er behov for endringer i dagens spesialistutdanning
av leger, både med hensyn til struktur og innhold. Fremtidig innretting
må gjenspeile faktiske og framtidige oppgaver, samt ta hensyn til
nye og endrede kompetansebehov som følge av utviklingen av helsetjenesten,
oppfølging av samhandlingsreformen og medisinskfaglig utvikling.
I arbeidet må det blant annet vurderes hvilke fagområder som må
styrkes kapasitetsmessig ved å utdanne flere spesialister, og hvilke fagområder
det vil være tilfredsstillende tilgang av nye spesialister på kort
og lang sikt. Sentrale myndigheters behov for rådgivende organer
skal også vurderes. Helsedirektoratet skal videre vurdere om det
er nødvendig og hensiktsmessig at flere yrkesgrupper enn dagens
tre, bør gis offentlig spesialistgodkjenning. Departementet har vektlagt
at direktoratet skal etablere godt samarbeid med berørte yrkesorganisasjoner.
Det
er en relativ omfattende prosess før alle forhold knyttet til anmodningsvedtaket
er avklart. Departementet legger derfor til grunn at oppfølgingen
av de ulike elementene som inngår vil bli omtalt i årlige statsbudsjett.
Departementet vil på et senere tidspunkt komme tilbake til Stortinget
på egnet måte med en samlet oppfølging av anmodningsvedtaket, slik
vedtaket forutsetter.»
Komiteen viser til
anmodningsvedtaket og konstaterer at vedtaket ikke kan utkvitteres. Komiteen avventer
en egen sak om organisering og vilkår for den fremtidige ordningen
med spesialistgodkjenning og utdanning av spesialister i helsevesenet.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
Meld. St. 4 (2011–2012) – om anmodnings-
og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2010–2011 – vedleg-ges protokollen.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 29. november 2011
Anders Anundsen |
Marit Nybakk |
leder |
ordfører |