Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
legger i proposisjonen fram forslag til endringer i lov 26. juni
1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre (kontantstøtteloven).
Forslaget innebærer avvikling av kontantstøtten for toåringene og
forenkling av satsstrukturen for ettåringene. Endringene er en styrking
og målretting av kontantstøtten for ettåringer.
Forslagene ble fremmet i Prop. 1 S (2011–2012) Barne-,
likestillings- og inkluderingsdepartementet. Denne proposisjonen
inneholder de nødvendige lovendringene for gjennomføring av budsjettforslaget.
Departementet viser til at kontantstøtten kan bidra
til at kvinner trekker seg ut av arbeidslivet. Når kontantstøtten
varer helt til barnet fyller tre år, kan perioden utenfor yrkeslivet
bli langvarig, i alle fall hvis kvinnen får flere barn. Kontantstøtten
kan bidra til at kvinner deltar mindre i yrkeslivet enn de ellers
ville gjort og at barn ikke kommer i barnehage. Dette er uheldig
av hensyn til likestilling og integrering.
En forutsetning for at både mødre og fedre skal kunne
delta i yrkeslivet i småbarnsfasen er at det finnes et godt utbygd
barnehagetilbud. Det er innført rett til barnehageplass. Barn som
fyller ett år innen utgangen av august, og som har søkt innen fristen
for hovedopptaket, har rett til barnehageplass fra august samme
år. Barn som fyller ett år fra og med september, har rett til plass
fra august påfølgende år. Alle barn vil altså ha fått rett til barnehageplass
innen de fyller to år.
Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å avvikle
kontantstøtten for toåringer. Kontantstøtten utbetales i dag fra
og med kalendermåneden etter at barnet fyller ett år til og med
kalendermåneden før barnet fyller tre år. Stønadsperioden er dermed
på maksimalt 23 måneder. Når kontantstøtten avvikles for toåringene,
vil kontantstøtten bli utbetalt til og med måneden før barnet fyller
to år, det vil si i maksimalt elleve måneder. Kontantstøtten blir
dermed en ordning for ettåringer. Den vil for mange familier fungere
som en ordning for tiden mellom foreldrepengeperioden og barnehagestart.
Også for adopterte barn er stønadsperioden maksimalt
23 måneder. For disse barna utbetales kontantstøtte fra og med kalendermåneden
etter at stønadsperioden for fulle foreldrepenger er utløpt, det
vil si 44 uker etter omsorgsovertakelsen. Da kontantstøtten ble
innført, var det samme aldersgrense for adopterte barn som for andre. Kontantstøtten
ble altså stanset da barnet fylte tre år. I 2005 ble dette endret
etter forslag i Ot.prp. nr. 98 (2004–2005) slik at adoptivbarn nå kan
få kontantstøtte i 23 måneder, selv om barnet er over tre år. Begrunnelsen
for endringen var at adoptivfamilier skulle kunne nyte godt av kontantstøtte
i en like lang periode som alle andre familier. Etter omleggingen
av kontantstøtteordningen faller kontantstøtten bort når barnet
fyller to år; et tidspunkt når alle barn har fått rett til barnehageplass.
Det kunne tale for at den generelle aldersgrensen for rett til kontantstøtte
også skal gjelde for adopterte barn. På den annen side må også disse
familiene forholde seg til at kommunene bare plikter å ha ett hovedopptak
i året. Familien er ikke sikret å få plass før i august. Dersom
foreldrepengeperioden for eksempel avsluttes i februar, vil familien
måtte vente noen måneder på barnehageplass. Departementet foreslår
derfor at stønadsperioden også for adopterte barn skal være maksimalt
elleve måneder, forutsatt at barnet er under skolealder.
I Prop. 1 S (2011–2012) Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet er det foreslått aldersdifferensierte
satser for ettåringene. Det er foreslått at barn i alderen 13–18
måneder skal få 5 000 kroner i full kontantstøtte per måned. Barn i
alderen 19–23 måneder skal få 3 303 kroner. Det er i regjeringens
budsjettopplegg lagt til grunn at også adoptivbarn i de første seks månedene
etter at stønadsperioden for fulle foreldrepenger er utløpt skal
få den høyeste satsen og de siste fem månedene den lavere satsen.
Departementet foreslår, med henvisning til budsjettforslaget,
at kontantstøtteloven endres slik at kontantstøtten fjernes for
toåringene og at kontantstøtte maksimalt kan utbetales i elleve måneder
per stønadstilfelle.
Kontantstøttens størrelse er avhengig av om
barnet har plass i barnehage og hvor mange timer i uken den avtalte
oppholdstiden utgjør. Hvis barnet ikke har barnehageplass, gis det
full kontantstøtte. Har barnet deltidsplass, gis det delvis kontantstøtte
med henholdsvis 20, 40, 60 eller 80 pst. av full kontantstøtte.
Dersom den avtalte oppholdstiden er på 33 timer eller mer per uke,
gis det ingen kontantstøtte.
Da kontantstøtten ble innført i 1998, var det
fire satser for kontantstøtte. Dagens satsstruktur med fem satser
ble innført i august 1999. Den ble tilpasset satsstrukturen for
det øremerkede statstilskuddet til barnehager som ble utmålt etter
de samme timetallsintervaller som dagens kontantstøttesatser. Etter
at driftstilskuddet ble innlemmet i rammetilskuddet til kommunene
er det mindre grunn til å beholde kontantstøttens finmaskede satsstruktur.
Det er dessuten slik at dagens ordning av enkelte oppleves
som komplisert. Noen foreldre får også mindre kontantstøtte enn
de har forventet.
Departementet foreslår på denne bakgrunn at
det kun skal være to satser for kontantstøtte; full og halv sats.
Dersom barnet ikke bruker barnehage, gis det full kontantstøtte.
Dersom barnet har en avtalt oppholdstid i barnehage på 19 timer
eller mindre i uka, utløser barnet rett til 50 pst. av full sats.
En slik løsning forenkler kontantstøtteordningen. Det ytes ikke
kontantstøtte hvis det er avtalt oppholdstid på 20 timer eller mer
pr. uke.
Departementet viser dessuten til at det i Prop.
1 S (2011–2012) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
er foreslått å øke kontantstøttesatsen for barn i alderen 13–18
måneder. Aldersdifferensieringen av satsene vil ikke gå fram av
loven og gir derfor ikke behov for lovendring.
Departementet foreslår i tråd med budsjettforslaget
(Prop. 1 S (2011–2012)) at loven trer i kraft 1. august 2012.