1.1 Proposisjonens hovedinnhold

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet legger i proposisjonen fram forslag til endringer i lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre (kontantstøtteloven). Forslaget innebærer avvikling av kontantstøtten for toåringene og forenkling av satsstrukturen for ettåringene. Endringene er en styrking og målretting av kontantstøtten for ettåringer.

Forslagene ble fremmet i Prop. 1 S (2011–2012) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Denne proposisjonen inneholder de nødvendige lovendringene for gjennomføring av budsjettforslaget.

1.2 Departementets vurderinger og forslag

1.2.1 Avvikling av kontantstøtten for toåringer

Departementet viser til at kontantstøtten kan bidra til at kvinner trekker seg ut av arbeidslivet. Når kontantstøtten varer helt til barnet fyller tre år, kan perioden utenfor yrkeslivet bli langvarig, i alle fall hvis kvinnen får flere barn. Kontantstøtten kan bidra til at kvinner deltar mindre i yrkeslivet enn de ellers ville gjort og at barn ikke kommer i barnehage. Dette er uheldig av hensyn til likestilling og integrering.

En forutsetning for at både mødre og fedre skal kunne delta i yrkeslivet i småbarnsfasen er at det finnes et godt utbygd barnehagetilbud. Det er innført rett til barnehageplass. Barn som fyller ett år innen utgangen av august, og som har søkt innen fristen for hovedopptaket, har rett til barnehageplass fra august samme år. Barn som fyller ett år fra og med september, har rett til plass fra august påfølgende år. Alle barn vil altså ha fått rett til barnehageplass innen de fyller to år.

Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å avvikle kontantstøtten for toåringer. Kontantstøtten utbetales i dag fra og med kalendermåneden etter at barnet fyller ett år til og med kalendermåneden før barnet fyller tre år. Stønadsperioden er dermed på maksimalt 23 måneder. Når kontantstøtten avvikles for toåringene, vil kontantstøtten bli utbetalt til og med måneden før barnet fyller to år, det vil si i maksimalt elleve måneder. Kontantstøtten blir dermed en ordning for ettåringer. Den vil for mange familier fungere som en ordning for tiden mellom foreldrepengeperioden og barnehagestart.

Også for adopterte barn er stønadsperioden maksimalt 23 måneder. For disse barna utbetales kontantstøtte fra og med kalendermåneden etter at stønadsperioden for fulle foreldrepenger er utløpt, det vil si 44 uker etter omsorgsovertakelsen. Da kontantstøtten ble innført, var det samme aldersgrense for adopterte barn som for andre. Kontantstøtten ble altså stanset da barnet fylte tre år. I 2005 ble dette endret etter forslag i Ot.prp. nr. 98 (2004–2005) slik at adoptivbarn nå kan få kontantstøtte i 23 måneder, selv om barnet er over tre år. Begrunnelsen for endringen var at adoptivfamilier skulle kunne nyte godt av kontantstøtte i en like lang periode som alle andre familier. Etter omleggingen av kontantstøtteordningen faller kontantstøtten bort når barnet fyller to år; et tidspunkt når alle barn har fått rett til barnehageplass. Det kunne tale for at den generelle aldersgrensen for rett til kontantstøtte også skal gjelde for adopterte barn. På den annen side må også disse familiene forholde seg til at kommunene bare plikter å ha ett hovedopptak i året. Familien er ikke sikret å få plass før i august. Dersom foreldrepengeperioden for eksempel avsluttes i februar, vil familien måtte vente noen måneder på barnehageplass. Departementet foreslår derfor at stønadsperioden også for adopterte barn skal være maksimalt elleve måneder, forutsatt at barnet er under skolealder.

I Prop. 1 S (2011–2012) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet er det foreslått aldersdifferensierte satser for ettåringene. Det er foreslått at barn i alderen 13–18 måneder skal få 5 000 kroner i full kontantstøtte per måned. Barn i alderen 19–23 måneder skal få 3 303 kroner. Det er i regjeringens budsjettopplegg lagt til grunn at også adoptivbarn i de første seks månedene etter at stønadsperioden for fulle foreldrepenger er utløpt skal få den høyeste satsen og de siste fem månedene den lavere satsen.

Departementet foreslår, med henvisning til budsjettforslaget, at kontantstøtteloven endres slik at kontantstøtten fjernes for toåringene og at kontantstøtte maksimalt kan utbetales i elleve måneder per stønadstilfelle.

1.2.2 Forenkling av satsstrukturen for ettåringer

Kontantstøttens størrelse er avhengig av om barnet har plass i barnehage og hvor mange timer i uken den avtalte oppholdstiden utgjør. Hvis barnet ikke har barnehageplass, gis det full kontantstøtte. Har barnet deltidsplass, gis det delvis kontantstøtte med henholdsvis 20, 40, 60 eller 80 pst. av full kontantstøtte. Dersom den avtalte oppholdstiden er på 33 timer eller mer per uke, gis det ingen kontantstøtte.

Da kontantstøtten ble innført i 1998, var det fire satser for kontantstøtte. Dagens satsstruktur med fem satser ble innført i august 1999. Den ble tilpasset satsstrukturen for det øremerkede statstilskuddet til barnehager som ble utmålt etter de samme timetallsintervaller som dagens kontantstøttesatser. Etter at driftstilskuddet ble innlemmet i rammetilskuddet til kommunene er det mindre grunn til å beholde kontantstøttens finmaskede satsstruktur.

Det er dessuten slik at dagens ordning av enkelte oppleves som komplisert. Noen foreldre får også mindre kontantstøtte enn de har forventet.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at det kun skal være to satser for kontantstøtte; full og halv sats. Dersom barnet ikke bruker barnehage, gis det full kontantstøtte. Dersom barnet har en avtalt oppholdstid i barnehage på 19 timer eller mindre i uka, utløser barnet rett til 50 pst. av full sats. En slik løsning forenkler kontantstøtteordningen. Det ytes ikke kontantstøtte hvis det er avtalt oppholdstid på 20 timer eller mer pr. uke.

Departementet viser dessuten til at det i Prop. 1 S (2011–2012) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet er foreslått å øke kontantstøttesatsen for barn i alderen 13–18 måneder. Aldersdifferensieringen av satsene vil ikke gå fram av loven og gir derfor ikke behov for lovendring.

Departementet foreslår i tråd med budsjettforslaget (Prop. 1 S (2011–2012)) at loven trer i kraft 1. august 2012.