Norge har store mineralske ressurser. I løsmasser
og fast fjell finnes det i Norge i dag kjente mineralressurser til
en potensiell verdi av mer enn 1 500 mrd. kroner.
Da Stortinget i 2010 behandlet representantforslag
fra stortingsrepresentanter fra Høyre om en strategi for norsk bergindustri,
uttalte en samlet næringskomité at:
«Komiteen er enig i at det er et stort behov for
å meisle ut en samordnet politikk for bergverksnæringa, der hensynene
til sysselsetting, verdiskaping og miljøhensyn blir avveid slik
at næringa kan videreutvikles på en bærekraftig måte. Komiteen er
kjent med at verden er på vei inn i en utfordrende situasjon når
det gjelder tilgang til nødvendige geologiske ressurser, og at det
er stor etterspørsel etter en rekke metaller på verdensbasis.»
Regjeringen har, mer enn ett år etter at representantforslaget
ble fremmet i Stortinget 23. mars 2010, ikke utviklet en samordnet
politikk eller utarbeidet en stortingsmelding, strategi eller annet.
Imidlertid varslet nærings- og handelsministeren i pressemelding
fredag 13. mai 2011 at regjeringen har besluttet å utarbeide en
strategi for mineralnæringen og at det tas sikte på å ferdigstille
strategien våren 2012.
Forslagsstillerne mener det er positivt at regjeringen
nå vil fremme en strategi, slik Høyre foreslo i 2010. Forslagsstillerne
mener næringen nå har behov for bred politisk tilslutning til tiltak som
på den ene side kan iverksettes raskt for å utnytte det mulighetsvindu
næringen nå står overfor, og som på den annen side vil være bærekraftig
ved eventuelle regjeringsskifter.
Det er av stor betydning å sikre at viktige
mineralforekomster blir tilfredsstillende forankret i kommunenes
arealdel. Direktoratet for mineralforvaltning har i sin database
registrert at det er satt av 2 314 områder for råstoffutvinning
i arealplansammenheng. Norges geologiske undersøkelser (NGU) har
pekt på at det bør gjennomføres oppfølgende kartlegging av nye områder
og kjente forekomster og av områder som har et stort potensial for
nye forekomster.
Regjeringen har bevilget 100 mill. kroner over fire
år for å kartlegge mineralforekomster i Nord-Norge. Det er etter
forslagsstillernes mening viktig å få dette gjort også for resten
av landet. For at leting skal komme i gang er det også viktig at
kommunene stimuleres til å gi næringen rom til å vokse. I en slik
sammenheng er kommunenes anledning til å beholde deler av selskapsskatten
viktig.
Det er grunn til å stille spørsmål ved om konsekvensutredninger
i bergverkssaker er for komplekse for enkeltkommuner og om Direktoratet for
mineralforvaltning igjen bør få dette ansvaret.
Forslagsstillerne er kjent med at næringen også opplever
andre utfordringer knyttet til planregelverket, som det vil være
viktig å få avklart i forbindelse med en strategi. Det kan for eksempel
pekes på situa-sjonen i Finnmark, hvor uklarhet om Sametingets rolle
allerede har skapt usikkerhet om mulighetene for langsiktige industriprosjekter.
NGU har fremhevet at kvalitetskravene til mineralproduktene
stadig øker. Utviklingen krever økt kompetanse i bedriftene og i
forskningsinstitusjonene. Forslagsstillerne vil fremheve at det
i denne sammenheng er særlig uheldig at næringen er særbehandlet
i Skattefunn-ordningen.
Bergindustri er en næring som krever store investeringer.
Forslagsstillerne mener særlig formuesskatten på arbeidende kapital
er uheldig for denne næringen, der det ofte eies større arealer og
anlegg, og at den hemmer utviklingen av næringen.
Følgende forslag fremmes i dokumentet:
«I
Stortinget ber regjeringen i den varslede strategi presentere
et nasjonalt kartleggingsprogram for å få fulgt opp kartleggingen
av nye områder, kjente forekomster og av områder som har et stort
potensial for nye forekomster.
II
Stortinget ber regjeringen i den varslede strategi redegjøre
for fordeler og ulemper ved å la konsekvensutredninger foretas av
Direktoratet for mineralforvaltning.
III
Stortinget ber regjeringen i den varslede strategi vurdere
rammebetingelsene for bergindustrien, herunder hvordan skattesystemet
slår ut for bergindustrien i lete- og driftsfasen og virkningene for
næringen dersom skatten på arbeidende kapital fjernes og avskrivningsreglene
for næringen forbedres.
IV
Stortinget ber regjeringen gjennomføre endringer
i Skattefunn-ordningen som gjør at det ikke stilles større og andre
krav til bergindustrien enn til annen industri.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen
Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald
T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Svein
Flåtten og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti,
Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra
Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til representantforslaget fra
Frank Bakke-Jensen, Siri A. Meling, Ivar Kristiansen og Elisabeth
Aspaker om tiltak for bergindustrien, Dokument 8:153 S (2010–2011).
Komiteen minner om at det i 2010
ble behandlet et representantforslag om en strategi for norsk bergindustri,
Dokument 8:100 S (2009–2010), hvor en samlet komité uttalte følgende:
«Komiteen er enig i at det er et stort behov for
å meisle ut en samordnet politikk for bergverksnæringa, der hensynene
til sysselsetting, verdiskapning og miljøhensyn blir avveid slik
at næringa kan videreutvikles på en bærekraftig måte. Komiteen er
kjent med at verden er på vei inn i en utfordrende situasjon når
det gjelder tilgang til nødvendige geologiske ressurser, og at det
er stor etterspørsel etter en rekke metaller på verdensbasis. Komiteen
har videre merket seg at interessen for leting etter metaller har
økt over hele verden, også i Norge.»
Komiteen er kjent med at det
i en pressemelding 13. mai 2011 fra nærings- og handelsministeren,
ble varslet om at regjeringen har besluttet å utarbeide en strategi
for mineralnæringen, og at det tas sikte på å ferdigstille strategien
våren 2012.
Komiteen er kjent med at Norge
har mineralforekomster i størrelsesorden anslagsvis 1 500 mrd. kroner,
noe avhengig av verdensmarkedsprisene for ressursen. Næringen sysselsetter
ca. 5 500 personer og omsetter for ca. 11 mrd. kroner og eksporterer
for ca. 6,6 mrd. kroner i året. Dette er tall, som med de rette
rammebetingelser og forutsigbarhet, kan økes betraktelig. Komiteen er
klar over at bergindustrien er en næring som både krever fagkunnskap
og store investeringer. Komiteen viser til brev av
17. oktober 2011 (vedlagt) fra statsråd Trond Giske hvor det vises
til at Skattefunn er vanskelig å tildele bergindustrien med mindre
det dreier seg om å utvik-le nye eller forbedrede metoder og teknikker.
Når det gjelder skattespørsmål, herunder formuesskatt, vises det
til evalueringen av skattereformen og at regjeringen ikke vil arbeide
videre med dette. Komiteen ser positivt på at det bevilges
midler til kartleggingsprogrammet Mineralressurser i Nord-Norge
(MINN), men ser at dette med fordel også kan gjelde resten av Norge
hvor det er et potensial.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til statsrådens brev av 17. oktober 2011 og ser fram til en
nasjonal strategi for mineral- og bergverksnæringen med tiltak for
å øke kompetansen både i næring og forvaltning, videreføring av
den pågående kartleggingsoffensiven, og tiltak som ivaretar næringens
behov for konkurransedyktige rammevilkår.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at i dag gjøres
dette i et samarbeid med kommuner og tiltakshaver, noe som kan være svært
utfordrende og ressurskrevende. Derfor mener disse medlemmer dette
bør skje på et høyere nivå, men at de endelige beslutninger om uttak
etc. bør skje på et så lokalt forvaltningsnivå som mulig.
Disse medlemmer registrerer at
regjeringen mer enn ett år etter at Høyres representantforslag om
en strategi for norsk bergindustri, Dokument 8:100 S (2009–2010),
ble fremmet i Stortinget 23. mars 2010, ennå ikke har utviklet en
samordnet politikk eller utarbeidet en stortingsmelding, strategi
eller annet for bergindustrien. Imidlertid varslet nærings- og handelsministeren
i pressemelding fredag 13. mai 2011 at regjeringen har besluttet
å utarbeide en strategi for mineralnæringen og at det tas sikte
på å ferdigstille strategien våren 2012. Strategien vil blant annet omtale
globale trender, norske mineralressurser og norsk mineralnæring,
kartlegging av norske mineralressurser, koordinering av relevant regelverk,
forskning, utvikling og kompetanse. Disse medlemmer mener
det er positivt at regjeringen nå vil fremme en strategi, slik Høyre foreslo
i 2010. Forslagsstillerne er også enige med nærings- og handelsministeren
i at det må legges vekt på at rammevilkårene for mineralvirksomhet
gir god forutsigbarhet for næringen.
Disse medlemmer mener næringen
nå har behov for bred politisk tilslutning til tiltak som på den
ene side kan iverksettes raskt for å utnytte det mulighetsvindu
næringen nå står overfor, særlig fordi den sterke økonomiske veksten
i Asia skaper muligheter gjennom knapphet og høye priser på naturressurser,
og som på den annen side vil være bærekraftig ved eventuelle regjeringsskifter.
Derfor mener disse medlemmer det er behov for tiltak
som kan iverksettes raskt. Dette må ses i lys av næringens potensial
og mulighetsvinduet næringen nå møter, men også i lys av utfordringene.
I sin rapport Mineralressurser i Norge 2009 la NGU vekt på at kvalitetskravene
til mineralproduktene stadig øker. Norges forskningsråd har bidratt
til prosjektet «Fra kvartssand til solceller» og det kreves en betydelig
innsats innen næringens forskning og utvikling for at andre mineraler
og bergarter kan få et tilsvarende kunnskapsløft. Samfunnet har
hatt for lite fokus på forvaltningsoppgavene knyttet til mineralressursene. Viktige
mineralforekomster har ofte ikke vært vurdert og tatt med i arealforvaltningen
til tross for at de kan ha stor fremtidig verdi.
Disse medlemmer registrerer at
det fra andre næringer som reiseliv og særlig reindrift uttales stor
skepsis til økt aktivitet innen bergdrift. Da Stortinget vedtok
mineralloven utløste dette betydelig støy fra både Sametinget og
reindriftsnæringa. Debatten rundt det samiske folks rettigheter
i slike saker er viktig. Norges betydelige forpliktelser nedfelt
både i grunnlov og internasjonale konvensjoner tilsier at dette
er problemstillinger man ikke kan ta lett på. I tillegg er det stor
motstand fra forskjellige miljøverninteresser. Det er derfor med
forundring disse medlemmer har registrert statsrådens
uttalelser om at man nok skal bli enige. Disse medlemmer mener
de forholdsvis korte, men allerede konfliktfylte erfaringene mange
kommuner har med den nye plan- og bygningsloven, samt naturmangfoldloven,
gir grunn til bekymring både på vegne av næringsliv og kommuner. Disse
medlemmer mener at dette er viktige momenter å behandle
i den varslede strategi.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«I
Stortinget ber regjeringen i den varslede strategi presentere
et nasjonalt kartleggingsprogram for å få fulgt opp kartleggingen
av nye områder, kjente forekomster og av områder som har et stort
potensial for nye forekomster.
II
Stortinget ber regjeringen i den varslede strategi redegjøre
for fordeler og ulemper ved å la konsekvensutredninger foretas av
Direktoratet for mineralforvaltning.
III
Stortinget ber regjeringen i den varslede strategi vurdere
rammebetingelsene for bergindustrien, herunder hvordan skattesystemet
slår ut for bergindustrien i lete- og driftsfasen og virkningene for
næringen dersom skatten på arbeidende kapital fjernes og avskrivningsreglene
for næringen forbedres.
IV
Stortinget ber regjeringen gjennomføre endringer
i Skattefunn-ordningen som gjør at det ikke stilles større og andre
krav til bergindustrien enn til annen industri.»
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen i den varslede strategi presentere
et nasjonalt kartleggingsprogram for å få fulgt opp kartleggingen
av nye områder, kjente forekomster og av områder som har et stort
potensial for nye forekomster.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen i den varslede strategi redegjøre
for fordeler og ulemper ved å la konsekvensutredninger foretas av
Direktoratet for mineralforvaltning.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen i den varslede strategi vurdere
rammebetingelsene for bergindustrien, herunder hvordan skattesystemet
slår ut for bergindustrien i lete- og driftsfasen og virkningene for
næringen dersom skatten på arbeidende kapital fjernes og avskrivningsreglene
for næringen forbedres.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen gjennomføre endringer
i Skattefunn-ordningen som gjør at det ikke stilles større og andre
krav til bergindustrien enn til annen industri.
Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument 8:153 S (2010–2011) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Frank Bakke-Jensen, Siri A. Meling,
Ivar Kristiansen og Elisabeth Aspaker om tiltak for bergindustrien
– vedlegges protokollen.
Jeg viser til representantforslag 153 S fra
stortingsrepresentantene fra Frank Bakke-Jensen, Siri A. Meling,
Ivar Kristiansen og Elisabeth Aspaker om tiltak for bergindustrien.
Forslaget lyder:
i. Stortinget ber regjeringen
i den varslede strategi presentere et nasjonalt kartleggingsprogram
for å få fulgt opp kartleggingen av nye områder, kjente forekomster
og av områder som har et stort potensial for nye forekomster.
ii. Stortinget ber regjeringen i den varslede strategi redegjøre
for fordeler og ulemper ved å la konsekvensutredninger foretas av
Direktoratet for mineralforvaltning.
iii. Stortinget ber regjeringen i den varslede strategi vurdere
rammebetingelsene for bergindustrien, herunder hvordan skattesystemet
slår ut for bergindustrien i lete- og driftsfasen og virkningene for
næringen dersom skatten på arbeidende kapital fjernes og avskrivningsreglene
for næringen forbedres.
iv. Stortinget ber regjeringen gjennomføre endringer i SkatteFUNN-ordningen
som gjør at det ikke stilles større og andre krav til bergindustrien
enn til annen industri.
Nærings- og handelsdepartementet er godt i gang
med arbeidet med en strategi for mineralnæringen. Departementet
har mottatt mange innspill til arbeidet, herunder innspill om SkatteFUNN,
konsekvensutredning av mineralutvinningsprosjekter og om behovet
for økt kartlegging av mineralressurser. Jeg har 13.5.2011 og 17.8.2011
sendt ut pressemeldinger om mineralstrategien. Der har jeg også
kort nevnt noen av temaene strategien vil ta for seg.
Formålet med en strategi for mineralnæringen
er å vise retningen i regjeringens politikk på mineralfeltet de
kommende årene. Det er for tidlig å gi en samlet oversikt over alle
temaer og tiltak i strategien. Eksempler som er nevnt i pressemeldingene
er tilgangen på arbeidskraft, kartlegging og forskning og utvikling.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har som kjerneoppgave
å produsere og distribuere basiskunnskap, blant annet om Norges
berggrunn. Informasjon om mineralforekomster i Norge som NGU har
gjort tilgjengelig, danner grunnlag for leting i bedriftsregi (prospektering)
etter metalliske og mineralske råstoffer. Letevirksomheten kan igjen
resultere i påvisning av nye forekomster med mulighet for næringsutvikling og
verdiskaping. Det er også NGUs kartlegginger som legges til grunn
for NGUs klassifisering av mineralressurser ut fra lokal, regional
eller nasjonal betydning, noe som er viktig informasjon i utarbeidelsen
av kommunale reguleringsplaner.
Regjeringen har i 2011 og 2012 bevilget 25 mill. kroner
til kartleggingsprogrammet Mineralressurser i Nord-Norge (MINN),
og programmet er godt i gang med innsamling av prøver, helikoptermålinger
mv. Resultatene legges løpende ut på NGUs nettsider.
Representantene foreslår at det startes et nasjonalt
kartleggingsprogram for mineralressurser. Først vil jeg påpeke at
NGU allerede i dag bruker betydelige midler på kartlegging til forskjellige formål.
Den delen av NGUs kartleggingsvirksomhet som er innrettet spesifikt
mot mineralnæringen kan grovt anslås til 60-80 mill. kroner årlig.
I dette inngår de 25 mill. kronene til MINN-programmet.
Kartlegging av mineralressurser er blant temaene
som vil bli vurdert under utarbeidelsen av strategien for mineralnæringen.
I dag er det kommunene som er ansvarlig myndighet
der mineralaktivitet skal konsekvensutredes, men det er tiltakshaver
selv som normalt må sørge for at utredningen blir gjennomført. Representantene
skriver at dagens ordning er utfordrende for små kommuner med få ressurser.
Også mineralnæringen og Direktoratet for mineralforvaltning har
fremhevet at konsekvensutredninger kan være utfordrende i enkelte
tilfeller. Næringen påpeker også at kommunene stiller ulike vilkår
i konsekvensutredningsprosessene. Er dette tilfellet, kan det skape
dårlig forutsigbarhet for næringen.
Jeg har tidligere sagt at jeg ser et behov for
koordinering av relevant regelverk på mineralområdet. Plan- og bygningsloven
er et viktig rammeverk for mineralvirksomhet. Det er derfor naturlig
at forholdet til plan- og bygningsloven, herunder regelverket om
konsekvensutredninger, tas med i vurderingen under arbeidet med strategien.
Representantene ønsker en gjennomgang av rammebetingelsene
for mineralnæringen. Dette er en vesentlig del av det allerede pågående
arbeidet med strategien for mineralnæringen. Nærings- og handelsdepartementet
vurderer for tiden innspill fra næringen, Direktoratet for mineralforvaltning
og andre offentlige myndigheter om hvilke rammebetingelser som er
av vesentlig betydning for næringen.
Et stabilt, forutsigbart og enkelt skattesystem
er en viktig rammebetingelse for norske bedrifter og deres eiere,
også i mineralnæringen. Unntak og særordninger for å støtte bestemte
grupper, bransjer eller aktiviteter gjør skattesystemet mindre effektivt
og mer komplisert. Avskrivningsreglene skal gjenspeile driftsmidlenes
faktiske verdifall, samtidig som man vil unngå å komplisere skattesystemet
unødig. Også dette prinsippet er med på å skape stabile og forutsigbare
rammebetingelser for næringslivet. Spørsmålet om fritak for formuesskatt
på arbeidende kapital har blitt vurdert tidligere, og i vår meldte
regjeringen i forbindelse med evalueringen av skattereformen at
den ikke vil arbeide videre med forslaget. Jeg mener derfor ikke
at det er behov for å foreta en egen gjennomgang av skattesystemets
virkninger på mineralnæringen.
Skattefradrag for næringslivets kostnader til forsk-ning
og utvikling (Skattefunn) ble innført for små og mellomstore foretak
fra 1. januar 2002, og for alle foretak fra 1. januar 2003. Skattefunn
er en rettighetsbasert støtteordning hvor foretakene selv velger
ut prosjekter. Prosjektene skal være godkjent av Norges forskningsråd
som forsknings- og utviklingsarbeid som omfattes av ordningen. Skattefradragets
størrelse beregnes og avgrenses etter nærmere regler i skattelovens § 16-40
med tilhørende forskrift. Skatteetaten kontrollerer oppgitte kostnader
og fradrag opp mot skattelovens bestemmelser, og samlet støtte opp
mot internasjonalt regelverk for statsstøtte.
Alle prosjekter som tilfredsstiller kravene
i lov og forskrift, gir rett til skattefradrag etter de samme kriteriene.
Ordningen er dermed teknologi- og bransjenøytral, og prosjekter
innenfor bergindustrien vil bli vurdert på lik linje med prosjekter
i andre bransjer. Alminnelig bedriftsorientert produktutvikling
uten forskningspreg omfattes ikke av ordningen, og herunder er det presisert,
som ett av flere eksempler, at ”kartlegging av og leting etter mineralske
forekomster, naturressurser eller lignende” ikke er omfattet ”med
mindre det dreier seg om å utvikle nye eller forbedrede metoder
og teknikker”, jf. fsfin § 16-40-2 tredje ledd bokstav i. På denne
bakgrunn kan jeg ikke se at det stilles større krav til bergindustrien
enn andre næringer.
Formålet med Skattefunn er å stimulere næringslivets
egen FoU-innsats. Jeg finner det derfor ikke naturlig å foreslå
endringer i Skattefunn for at bergindustrien skal få en skattemessig
særbehandling.
Oslo, i næringskomiteen, den 7. desember 2011
Terje Aasland |
Per Roar Bredvold |
leder |
ordfører |