1. Sammendrag

Det finnes over 3 000 registrerte kor med et samlet antall sangere på mer enn hundre tusen. Mens bevilgningene til kulturformål er økt betydelig de senere år, har sang og kormusikk ifølge forslagsstillerne blitt kulturløftets stebarn. Forslagsstillerne understreker at det er på tide med et ambisiøst politisk løft for hele korbevegelsen.

Som kunstnerisk uttrykksform tar korsangen opp i seg internasjonale strømninger og uttrykk, samtidig som den kan stå fast i sin nasjonale egenart. Dette gjør korsangen velegnet for å fremme norsk kultur internasjonalt og samtidig hente hjem impulser fra andre kulturer og det internasjonale samfunn.

Norsk musikkeksport til utlandet må, ifølge forslagsstillerne, styrkes. Særlig viktig er det å få profilert toppsjiktet av norske kor og ensembler i utlandet, i tillegg til eksport av noter og innspillinger av norsk kormusikk. Regjeringen må sørge for tydeligere prioritering av norsk kormusikk til utlandet. Dette må gjøres i samarbeid med næringsliv, offentlig forvaltning og bransjens egne organisasjoner.

For å videreutvikle et profesjonelt korliv i Norge må man, ifølge forslagsstillerne, se ut over egne grenser og satse på internasjonal profilering av eliteensemblene. Parallelt med dette må profesjonalisering av korfeltet her hjemme intensiveres.

Forslagsstillerne vil styrke kor og vokalensembler på høyt nivå. Da må ensemblestøtten økes, og en større andel må tilfalle kor på høyt nivå. Samtidig må det etableres et nytt nivå i Norge; et nytt profesjonelt kor.

Forslagsstillerne mener at tiden nå er overmoden for et nasjonalt løft for et profesjonelt kor. Et slikt nasjonalt løft må komme som et tillegg til en styrking av eksisterende ensembler. Forslagsstillerne fremhever at regjeringen bør ta initiativ til å utvikle et nytt profesjonelt ensemble som har institusjonelle forutsetninger til å drive stabil kunstnerisk virksomhet på linje med de profesjonelle orkestrene. Et nytt profesjonelt institusjonskor vil bidra sterkt til å bevare og videreutvikle den nasjonale verdien som ligger i korkunsten, samtidig som det vil være en spydspiss inn i et meget stort internasjonalt marked.

Etablering av et profesjonelt kor i tilknytning til NRK er blant alternativene som bør vurderes.

Forslagsstillerne viser til Norsk kulturråds ordning med aktivitetsmidler til kor. Dette er en ordning som bidrar til å realisere konsertprosjekter der profesjonelle og amatører samarbeider. Ordningen er brukernær og gir mye kultur for pengene. Mange kor har store utgifter knyttet til innleide profesjonelle aktører. Regjeringen må sikre en god forvaltning av denne ordningen, og den må styrkes i årene som kommer for å sikre nødvendig økonomisk støtte til bredden av norske kor.

Forslagsstillerne viser også til at mange kor mottar voksenopplæringsmidler gjennom medlemskap i studieforbund. Studievirksomhet og kompetanseoppbygging er svært viktig for den musikalske og organisatoriske utviklingen i korene. Forslagsstillerne mener en styrking av studiearbeidet i korene er et nødvendig bidrag for videre utvikling.

Forslagsstillerne fremmer følgende forslag:

• «1. Stortinget ber regjeringen bidra til at eksport av utøvende vokalmusikk får en naturlig plass i den internasjonale kultursatsingen.

• 2. Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å utvikle et nytt profesjonelt kor som har institusjonelle forutsetninger til å drive stabil kunstnerisk virksomhet på linje med de profesjonelle orkestrene.

• 3. Stortinget ber regjeringen styrke og videreutvikle ordninger som gir økt breddeaktivitet i kor og vokalensembler, herunder Norsk kulturråds ordning med aktivitetsmidler for kor.

• 4. Stortinget ber regjeringen etablere en støtteordning for kordirigenter med formål å bidra til økt kompetanseutvikling.

• 5. Stortinget ber regjeringen bidra til styrket kompetanseutvikling i kor- og vokalensembler ved å øke satsingen på voksenopplæringsmidler til kor kanalisert gjennom studieforbund.»

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene Vågslid, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, Gina Knutson Barstad, fra Senterpartiet, Christina Nilsson Ramsøy, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, viser til forslaget om profesjonalisering og utvikling av kor- og vokalmusikken i Norge og statsrådens svarbrev. Komiteen mener utviklingen av kor- og vokalmusikken er et viktig område innenfor kulturpolitikken.

Komiteen er enig med forslagsstillerne om at den utøvende kormusikken bør styrkes og ha en naturlig plass i Norges internasjonale kultursatsing. Komiteen viser til svarbrev fra statsråden (vedlegg) hvor det vises til at Music Export Norway og og stiftelsen MIC musikkinformasjon er gitt i oppdrag å utarbeide forslag til nye retningslinjer for en ny tilskuddsordning som har som formål å styrke norsk musikkeksport og annen utenlandsprofilering på musikkområdet. Fristen for dette arbeidet var 1. desember 2011. Komiteen ser med interesse frem til hva slags forslag til endringer og tiltak disse kommer med og statsrådens videre behandling av disse.

Komiteen er enig i at det er viktig å styrke og videreutvikle ordninger som gir økt breddeaktivitet i kor og vokalensembler.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at den oppbyggingen av det profesjonelle korfeltet som er gjort de siste årene er viktig, for å løfte frem de profesjonelle vokalensemblene våre. Og støtter den innretningen som dette har fått. Flertallet støtter regjeringens ønske om ikke å bygge opp nye institusjoner på vokalfeltet jf. orkestermodellen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener forslagsstillerne tar opp viktige momenter når de peker på hvilke gevinster et profesjonelt kor i Norge kan bidra til. Disse medlemmer en kjent med at det har vært ulike forsøk på å profesjonalisere kor tidligere og at Norsk Kulturråd har foreslått opprettelsen av et profesjonelt kor i Oslo.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter den regionaliseringen av korfeltet som ble påbegynt i 2011.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er enig i at NRK kan være en mulig samarbeidspart for et profesjonelt kor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener et profesjonelt kor bør springe ut av allerede eksisterende miljøer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser Kulturløftet II, der det står:

«Styrke kor og korps, blant annet gjennom dirigentutvikling.»

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er positiv til tiltak og støtteordninger som f.eks. kan øke kompetansen og kvaliteten på norske dirigenter. Dette flertallet vil understreke at det her ikke er snakk om en dirigentlønnsordning, men at vi må finne tiltak som blant annet kan sikre flere kvalifiserte dirigenter. Dette kan være for eksempel stipendordninger for å ta dirigentutdannelse, eller støtte til utdanningsinstitusjoner for å tilrettelegge deltidsstudier for kommende dirigenter. Her kan det finnes flere løsninger. Dette flertallet vil også at det vurderes en ordning som kan sikre at studenter som tar direksjon har øvingskor. Dette kan f.eks. gjøres gjennom at man en lager en ordning der korene får betalt for slike oppdrag etter gitte satser. Dette flertallet viser til at regjeringen vil be Norsk Kulturråd utrede flere muligheter, og regner med at regjeringen legger opp til nær dialog med alle korforbundene, Norges Korpsforbund og Norsk Musikkråd, for å komme frem til best mulig tiltak.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener i likhet med forslagsstillerne at en støtteordning for kordirigenter kan være et bidrag til å øke kompetansen og styrke utvikingen i korfeltet.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, er opptatt av at en eventuell ny støtteordning for kordirigenter skal sees i sammenheng med dirigentutdannelsene ellers. Dette flertallet vil at Norsk Kulturråd skal utrede hvordan en slik støtteordning kan organiseres og ber statsråden om at eventuelle forslag til endringer fremlegges Stortinget på ordinær måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til forslag om å øke satsingen på voksenopplæringsmidler til kor kanalisert gjennom studieforbund. Disse medlemmer er kjent med at de omlag 20 studieforbundene tilbyr voksenopplæring innen ulike fagområder og at deres arbeid kan bidra til viktig kompetanseutvikling for de respektive områdene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter tanken om å gi ett kor en spesiell rolle, og dette bør også følges opp med en bevilgning som gjør det mulig å realisere de kunstnerrisker ambisjonene. Disse medlemmer ser at satsning på de fem korene Det Norske Solistkor, Nordic Voices, Trondheim Voices, Vokal Nord og Kor Vest representerer en interessant sjangermessig og geografisk spredning.

Disse medlemmer ser at økte midler til internasjonalisering kan være positivt. Men økningen gjør etter disse medlemmers mening det nødvendig med en gjennomgang av Music Export Norway og MIC sin virksomhet. Disse medlemmer ser også at det hersker misnøye i store deler av musikkbransjen. Etter disse medlemmers mening bør det derfor foretas en gjennomgang for at de bevilgede midler skal komme hele bransjen til gode.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti peker på at kormusikken i Norge har vært en sentral del av vår kultur de siste 200 år. Korbevegelsen er den største folkebevegelsen etter idretten. Dette medlem mener det nå er det på tide at korsangen får sin rette plass i norsk kulturpolitikk og vil gi norsk korbevegelse et skikkelig løft. Mens bevilgningene til kulturformål er økt senere år, har sang og kormusikk blitt hengende etter. Det er på tide med et ambisiøst politisk løft for hele korbevegelsen slik at kor får en satsing som gir feltet den statusen det fortjener.

Dette medlem viser til Norsk Kulturråds rapport «Musikkliv og musikkpolitikk» fra 2002 der det konkluderes med at den profesjonelle korkunsten har en svakere institusjonell forankring i Norge enn i andre sammenlignbare land.

Dette medlem viser til at Norge ligger langt etter på dette området, og minner om at Estland radio har et profesjonelt mannskor på 55 sangere, Latvisk radio har profesjonelt kor med sangere ansatt på heltid, Tyskland har flere profesjonelle kor, Cuba, Kina, Korea og Japan har mange profesjonelle kor, Sverige, Danmark og Nederland har hatt nasjonale profesjonelle radiokor i mange år.

Dette medlem viser til at spørsmålet om et profesjonelt kor har vært drøftet i lang tid, og at Kulturrådet allerede ved begynnelsen av 1990-tallet nedsatte et utvalg som drøftet saken, men at satsingen strandet på lokaliseringsdebatt. Dette medlem mener det nå er på tide å skjære igjennom og etablere et nytt profesjonelt kor, samtidig som eksisterende ensembler får et betydelig løft. Dette medlem vil bidra til profesjonalisering av korfeltet gjennom et styrket engasjement for de eksisterende ensemblene, samtidig som Dette medlem går inn for at det opprettes et nytt profesjonelt kor. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2012 der prioriteringen synliggjøres gjennom de bevilgningsforslag som er fremmet.

Dette medlem viser til at korfeltet har en sterk historisk forankring i det frivillige musikklivet. Korbevegelsen er en av de eldste og sterkeste i norsk musikkliv. Samtidig synes denne bakgrunnen å representere en terskel i profesjonaliseringen av feltet. De fleste kor har sin opprinnelse i frivillig foreningsvirksomhet og har utviklet tradisjoner og kunstneriske agendaer fra dette utgangspunktet. Det har i mange tilfeller vært vanskelig å forsere terskelen over til en profesjonell virksomhet uten å bryte tradisjonene og dermed kontinuiteten i arbeidet. Dette medlem viser til at en full omlegging av det enkelte kor i retning av en rent profesjonell virksomhet vil innebære en helt ny start, med nye finanser og ny besetning. Dette medlem vil la eksisterende kor utvikle seg på egne premisser og ut fra sin egen kunstneriske identitet uten at det offentlige pålegger definerte krav som forutsetning for økonomisk støtte. På denne bakgrunn går dette medlem inn for å styrke eksisterende ensembler, samtidig som det opprettes et nytt profesjonelt kor der definerte rammer kan settes ut fra de høyeste kunstneriske og organisatoriske mål og hvor sangerstillinger utlyses i hele EU/EØS-område slik tilfellet er for andre profesjonelle institusjoner. I tillegg til å etablere et nytt profesjonelt kor vil dette medlem styrke korlivet blant annet gjennom økt støtte over kulturdepartementets kap. 323 post 78, økt aktivitetsstøtte, økt støtte til voksenopplæring, økning av ensemblestøtten til kor, og ved å etablere nye støtteordninger som etableringstilskudd og støtteordning for kordirigenter. Dette medlem mener et nyetablert kor som er fristilt i forhold til tradisjon og kunstnerisk agenda kan utvikles som et nytt nasjonalt korprosjekt på høyeste nivå. I tillegg til å representere et nasjonalt spisskompetansemiljø for korfeltet som helhet kan et slikt kor tillegges oppgaver knyttet til landsdekkende turnering, samarbeid om operaproduksjoner, og bidra inn mot NRK slik Kringkastingsorkesteret gjør det i dag. Et nyetablert kor kan bidra til å vekke oppmerksomheten om norsk korkunst både innenlands og utenlands og vil dessuten representere en betydelig inspirasjon i utviklingen av det norske korfeltet. Dette medlem viser til at dette er en modell som støttes av korfeltet selv, og viser i den forbindelse til Norges Korforbunds høringsuttalelse til Dokument 8:2 S (2011–2012) hvor forbundet foreslår at det etableres et profesjonelt kor i Norge knyttet til NRK, noe dette medlem er enig i og som også er i tråd med følgende merknad fra Høyre og Kristelig Folkeparti i Innst. 14 S (2009–2010) hvor det heter:

«Disse medlemmer mener regjeringen bør ta initiativ til å utvikle et nytt profesjonelt ensemble som har institusjonelle forutsetninger til å drive stabil kunstnerisk virksomhet på linje med de profesjonelle orkestrene.

Disse medlemmer mener etablering av et profesjonelt kor i tilknytning til NRK er blant alternativene som bør vurderes.»

Dette medlem viser også til følgende uttalelse fra Musikernes Fellesorganisasjon i brev til Norsk Kulturråd datert 3. mai 2010:

«Et profesjonelt kor må etableres fra grunnen av.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen bidra til at eksport av utøvende kormusikk får en naturlig plass i den internasjonale kultursatsingen.»

«Stortinget ber regjeringen styrke og videreut-vikle ordninger som gir økt breddeaktivitet i kor og vokalensembler, herunder Norsk kulturråds ordning med aktivitetsmidler for kor.»

«Stortinget ber regjeringen etablere en støtteordning for kordirigenter med formål å bidra til økt kompetanseutvikling.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å utvikle et nytt profesjonelt kor som har institusjonelle forutsetninger til å drive stabil kunstnerisk virksomhet på linje med de profesjonelle orkestrene.»

«Stortinget ber regjeringen bidra til styrket kompetanseutvikling i kor- og vokalensembler ved å øke satsingen på voksenopplæringsmidler til kor kanalisert gjennom studieforbund.»

«Stortinget ber regjeringen opprette en ordning med etableringsstøtte for kor.»

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen bidra til at eksport av utøvende kormusikk får en naturlig plass i den internasjonale kultursatsingen.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen styrke og videreutvikle ordninger som gir økt breddeaktivitet i kor og vokalensembler, herunder Norsk kulturråds ordning med aktivitetsmidler for kor.

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen etablere en støtteordning for kordirigenter med formål å bidra til økt kompetanseutvikling.

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag 4

Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å utvikle et nytt profesjonelt kor som har institusjonelle forutsetninger til å drive stabil kunstnerisk virksomhet på linje med de profesjonelle orkestrene.

Forslag 5

Stortinget ber regjeringen bidra til styrket kompetanseutvikling i kor- og vokalensembler ved å øke satsingen på voksenopplæringsmidler til kor kanalisert gjennom studieforbund.

Forslag 6

Stortinget ber regjeringen opprette en ordning med etableringsstøtte for kor.

4. Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.

Komiteen viser til dokumentet og til sine merknader og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Dokument 8:2 S (2011–2012) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Øyvind Håbrekke, Knut Arild Hareide, Dagrun Eriksen og Rigmor Andersen Eide om profesjonalisering og utvikling av kor- og vokalmusikken i Norge – vedlegges protokollen.

Vedlegg

Brev fra Kulturdepartementet v/statsråden til familie- og kulturkomiteen, datert 2. november 2011

Dokument 8:2 S (2011-2012) – Representantforslag om profesjonalisering og utvikling av kor- og vokalmusikken i Norge

Jeg viser til brev fra Familie- og kulturkomiteen av 21. oktober i år med Dokument 8:2 S (2011-2012), med fem representantforslag fra stortingsrepresentantene Øyvind Håbrekke, Knut Arild Hareide, Dagrun Eriksen og Rigmor Andersen Eide.

Forslag 1 lyder:

"Stortinget ber regjeringen bidra til at eksport av utøvende vokalmusikk får en naturlig plass i den internasjonale kultursatsingen."

Jeg har gitt Music Export Norway AS og Stiftelsen MIC Norsk musikkinformasjon i oppdrag å utarbeide et forslag til retningslinjer for en ny tilskuddsordning som har til formål å styrke norsk musikkeksport og annen utenlandsprofilering på musikkområdet. Ordningen skal rette seg mot profesjonelle utøvere og skal omfatte alle musikkuttrykk herunder kor- og vokalmusikk. De to virksomhetene har frist til å besvare oppdraget innen 1. desember. Eventuelle forslag til endringer eller tiltak vil bli forelagt Stortinget på ordinær måte.

Forslag 2 lyder:

"Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å utvikle et nytt profesjonelt kor som har institusjonelle forutsetninger til å drive stabil kunstnerisk virksomhet på linje med de profesjonelle orkestrene."

Jeg er oppmerksom på at det er delte meninger om hvordan korfeltet skal styrkes og om etablering av nye virksomheter.

I perioden 2007-2009 ble det bevilget i alt 4 mill. kroner til en forsøksordning for profesjonalisering av kor som ble tildelt til ni kor. En evaluering av forsøksordningen konkluderte i at forsøksordningen ikke lyktes med å profesjonalisere korfeltet, selv om den har styrket de ni korenes virksomhet midlertidig.

Som en videre oppfølging ble Norsk kulturråd i tilsagnsbrevet for 2010 bedt om å utarbeide et forslag til videreføring av korsatsingen. Kulturrådets anbefaling gikk bl.a. ut på at det skulle bygges opp fem nye profesjonelle kor i regionene der man har orkestrene og et nytt større profesjonelt kor i Oslo-regionen med en kostnadsramme på 15 - 20 mill. kroner for staten alene.

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet hadde flertallet i familie– og kulturkomiteen følgende merknad, jf. Innst. 14 S (2010-2011):

"Flertallet er kjent med Norsk kulturråd sine tanker rundt profesjonalisering av kor, men flertallet er skeptisk til oppbygging av nye institusjoner på vokalfeltet. Flertallet viser til at vokalfeltet selv ønsker andre organiseringer, noe flertallet støtter."

For 2011 vedtok Stortinget en satsning på korfeltet på 4 mill. kroner. Disse midlene ble fordelt til følgende utvalgte eksisterende kor: Det Norske Solistkor, Nordic Voices, Trondheim Voices, Kor Vest og Vocal Nord.

I Prop. 1 S for 2012 foreslås en styrking av korfeltet med ytterligere 3 mill. kroner som foreslås fordelt til ovennevnte kor. I proposisjonen står det videre:

"Departementet vil i budsjettproposisjonen for 2013 komme nærmere tilbake til spørsmålet om ett kor skal ha en spesiell rolle og/eller oppgave. Det tas ikke sikte på å bygge opp nye institusjoner.

Jeg mener det er viktigere å styrke de gode korene vi har og bygge videre på det mangfoldet som allerede eksisterer enn å utvikle eller etablere ett eller flere nye profesjonelle kor. Vi har allerede en betydelig satsning på korfeltet i Norge, og det vil være bedre å gjennomføre en videre satsning innenfor de strukturene som allerede er etablert. I tillegg til å styrke de utvalgte korene på post 74, kan det også være aktuelt å styrke ensemblestøtten til kor og vokalensembler på høyt nivå. Jeg vil imidlertid understreke at dette ikke kan gjennomføres ved å øremerke en økt andel av dagens ensemblestøtte til kor og vokalensembler. Dette vil gå på bekostning av andre typer ensembler. En styrking av ensemblestøtten til kor og vokalensembler må eventuelt vurderes i forbindelse med de årlige budsjettprosessene.

Videre mener departementet at orkestrene har en viktig rolle i utvikling av korfeltet, og vil ha en dialog videre med orkestrene om dette.

Forslag 3 lyder:

"Stortinget ber regjeringen styrke og videreutvikle ordninger som gir økt breddeaktivitet i kor og vokalensembler, herunder Norsk kulturråds ordning med aktivitetsmidler for kor."

Jeg er opptatt av at vi har ordninger som sikrer at midler til kor og vokalensembler treffer bredt. Under kap 315 Frivillighetsformål gis det støtte til kor og vokalmusikk over post 70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner og post 72 Tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge, herunder blant annet Norges Barne- og Ungdomskorforbund, Norges korforbund, Norsk sangerforum og Ung kirkesang. For 2010 ble det tildelt 3,2 mill. kroner til kor og vokalmusikk over post 70 og 6,1 mill. kroner over post 72. I tillegg kan frittstående kor og vokalensembler med barn og unge søke støtte fra tilskuddsordningen Frifond musikk i Norsk musikkråd. Aktivitetsmidler til kor forvaltes av Norges korforbund og for 2012 er det foreslått 1,2 mill. kroner til tiltaket. Formålet med aktivitetsmidlene er bl.a. å stimulere til musikalsk utvikling og økt kvalitet i det lokale korlivet samt å øke samarbeidet mellom kor og profesjonelle aktører.

Det har siden 2006 også vært gjennomført en budsjettmessig opptrapping til region- og distriktsoperaene over kap. 324 Scenekunstformål. Region- og distriktsoperaene trenger operakor i sine produksjoner og engasjerer lokale og regionale kor og korsangere til dette. I 2011 bevilges det 45,2 mill. kroner til åtte region- og distriktsoperaer mens det for 2012 er foreslått et samlet tilskudd på 50,9 mill. kroner. I 2006 ble det til sammenligning fordelt 23,2 mill. kroner til elleve ulike tiltak.

Forslag 4 lyder:

"Stortinget ber regjeringen etablere en støtteordning for kordirigenter med formål å bidra til økt kompetanseutvikling.

Jeg synes forslaget om en støtteordning for kordirigenter er interessant, men jeg mener forslaget må vurderes/utredes nærmere, herunder de økonomiske rammene for en slik støtteordning. Norsk kulturråd kan gjennomføre en slik utredning. Etablering av en slik ordning må vurderes gjennom de ordinære budsjettprosesser og forelegges for Stortinget på vanlig måte.

Forslag 5 lyder:

"Stortinget ber regjeringen bidra til styrket kompetanseutvikling i kor- og vokalensembler ved å øke satsingen på voksenopplæringsmidler til kor kanalisert gjennom studieforbund."

De statlige tilskuddsordningene for studieforbundene og kompetanseutviklingen i frivillige organisasjoner bevilges over Kunnskapsdepartementets budsjett. Studieforbundenes hovedoppgave er å tilby voksenopplæring innen ulike fagområder. Det er om lag 20 offentlig godkjente studieforbund i Norge med mer enn 400 medlemsorganisasjoner, herunder ulike kultur-, livssyns- og interesseorganisasjoner. I budsjettforslaget for 2012 er det lagt opp til en nominell videreføring av bevilgningen til studieforbund.