Meldingen gir en bred gjennomgang av ungdomstrinnet i grunnopplæringen. Regjeringen gjør opp status og foreslår tiltak med sikte på å gjøre opplæringen mer praktisk og variert, og dermed mer motiverende og relevant for elevene.

Regjeringen ser noen områder som særlig sentrale for å få til en fornyelse og styrking av ungdomstrinnet. Disse handler om å øke valgfriheten og fleksibiliteten, å legge grunnlaget for god klasseledelse for å styrke læringen og læringsmiljøet, samt å få en bedre opplæring i regning og lesing.

Regjeringen vil gi meldingen og tiltakene en bred forankring i sektoren og peker derfor ut en strategi for gjennomføring av tiltakene. I en slik strategi vil Kunnskapsdepartementet trekke inn ulike samarbeidspartnere.

Målet i meldingen er å gi elevene på ungdomstrinnet økt motivasjon for styrket læring og bedre læringsresultater. Regjeringen understreker motivasjonens betydning for god læring og for elevenes læringsmiljø. Videre understrekes at skolen skal være en møteplass for alle elever, uavhengig av bakgrunn og forutsetninger, og at den skal sikre at elevene så langt det er mulig får likeverdig innhold og kvalitet i opplæringen.

Meldingen peker på kompetanseutvikling for lærere som dokumentert viktig for kvalitetsutvikling i opplæringen og foreslår nye satsingsområder. PISA-resultatene viser særlige utfordringer mht. tallregning og at gutter har særlig svake resultater i lesing. Regjeringen mener det trengs målrettet kompetanseutvikling på disse to områdene og vil komme tilbake til omfanget og innretningen av tiltakene i forbindelse med de årlige forslagene til statsbudsjett.

Regjeringen vil innføre større valgfrihet innenfor fellesskolens rammer, ikke ved spesialklasser eller elitetilbud. Skolene skal kunne disponere tiden noe friere og valgfag innføres. Tilbudet skal gi alle elever faglige utfordringer. Valgfagene skal utvikles som tverrfaglige temaer med utgangspunkt i læreplanene for fag. Nasjonale læreplaner skal utarbeides. Entreprenørskap og ungdomsbedrift kan inngå. Forsøket med arbeidslivsfag fortsetter fram til 2013, og alle skoler skal kunne delta i dette forsøket. Valgfag kan også brukes til å ta fag fra videregående opplæring.

Regjeringen regner med at innføring av valgfag vil fordre ca. 25 pst. høyere lærertetthet i forhold til ordinære timer, og tar sikte på en gradvis innfasing over tre år. Totalkostnaden vil bli i overkant av 470 mill. kroner.

Regjeringen understreker flere steder i meldingen betydningen av lærerens evne til å motivere og være en god leder, og setter klasseledelse sentralt i sin gjennomføringsstrategi, ved siden av veiledning og annen kvalifisering av lærere.

Meldingen legger videre opp til en særskilt satsing på å styrke ferdighetene i regning og matematikk. Lesesatsingen skal videreføres, med særlig innretning mot gutter. Dette må sees i sammenheng med overgangsprosjektet i Ny GIV, som særlig gjelder de elever med svakest resultater på 10. trinn.

Andre tiltak i meldingen gjelder læringsstøttende aktiviteter, tilpasset opplæring og differensiering, samt overgangen mellom trinnene. Opplæringen skal være virkelighetsnær og variert, både i praktiske og i estetiske fag, og som arbeidsmåte i andre fag. Meldingen behandler læring gjennom IKT, kultur for tilbakemeldinger og andre faktorer som er viktige for læringsmiljøet og læringen på ungdomstrinnet. Endelig vil departementet vurdere hvordan en kan øke kunnskapen om hva gode lekser er, med hjelp fra de nasjonale sentrene, og vurdere ressurser avsatt til leksehjelp. Regjeringen vil komme tilbake til dette i budsjettsammenheng.