2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Tore Hagebakken, Sigvald Oppebøen Hansen, Anna Ljunggren og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Ulf Leirstein, Åse Mic--haelsen og lederen Per Sandberg, fra Høyre, André Oktay Dahl og Elizabeth Skogrand, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til Prop. 47 L (2011–2012) Endringer i personopplysningsloven, og slutter seg til regjeringens forslag om lovendringer.

Komiteen viser til at personopplysningsloven trådte i kraft 1. januar 2001. Det ble da understreket at lovverket, som anvendes på en teknologi som stadig er i utvikling, ville stille særlig krav til utforming av reglene, og at det derfor burde foretas en etterkontroll av regelverket etter noen år for å tilpasse det dagens forhold. Bakgrunnen for forslaget om endringer i personopplysningsloven er altså en gjennomgang av lovverket tilpasset dagens utfordringer.

Komiteen er kjent med at det foregår en revisjon av EUs personverndirektiv. Denne revisjonen har gått parallelt med vår regjerings etterkontroll av personopplysningsloven. Komiteen har forståelse for regjeringens dilemma med hensyn til om man bør avvente resultatene fra EUs gjennomgang før man reviderer Norges lovverk på området, eller om man skal iverksette de endringene man mener er nødvendig her til lands før EU er ferdig med sin prosess. Komiteen støtter regjeringens konklusjon om at det er mest hensiktsmessig å fremme et lovforslag nå, men at det begrenses til det mest nødvendige og til de viktigste regelendringene som mest sannsynlig ikke vil bli påvirket av EUs direktiv senere.

Komiteen viser til at det er særlig fire hovedområder lovendringene berører:

  • 1. Forholdet mellom personvernet og ytringsfriheten.

  • 2. Behov for særskilte regler for beskyttelse av barns personvern.

  • 3. Forslag om at Datatilsynet på skjønnsmessig grunnlag skal kunne gjøre unntak fra dagens konsesjonsordning etter personopplysningsloven §§ 33–35, da disse er omfattende og ressurskrevende for Datatilsynet. Forutsetningen for en slik mulighet er at de personopplysningene det gjelder, ikke representerer noen reell trussel mot personvernet.

  • 4. Regelverket for kameraovervåking foreslås også endret med både en oppdatering og modernisering av gjeldende regler, men også noen nye bestemmelser.

2.1 Personvern og ytringsfrihet

Komiteen viser spesielt til den betydelige økningen av bruk av Internett og ulike sosiale medier. Dette har både medført en betydelig økt tilgang på informasjon, og muligheter for å nå ut til atskillig flere personer. Komiteen har også registrert at i kjølvannet av denne utviklingen har omfanget av sjikane på nett blitt et betydelig samfunnsproblem som igjen gir personvernmessige utfordringer.

Komiteen støtter regjeringens forslag til lovendringer, og viser også til at forslaget er i tråd med Medieansvarsutvalgets utredning NOU 2011:12 Ytringsfrihet og ansvar i en ny mediehverdag.

2.2 Mindreåriges personvern

Komiteen viser til de siste årenes utvikling i samfunnet hvor barns personvern i mange sammenhenger har vært satt under et hardt press. Komiteen har registret at blant annet foreldre, som eksempelvis er i konflikt med myndighetene eller med hverandre, har lagt ut sensitive opplysninger om sine barn og sine familieforhold på nett. Dette er naturligvis en krenkelse av det enkelte barn, og oppleves som en stor belastning for barna det gjelder. Slike problemstillinger er spesielt drøftet i NOU 2009:1 Personvern i det digitale samfunnet – individ og integritet.

Komiteen viser til at dagens personopplysningslov ikke har egne regler om behandling av mindreåriges personopplysninger. Utgangspunktet er at barn og voksne har samme rettigheter etter personopplysningslova. Men når det gjelder mindreårige, så er det den som har foreldreansvaret som opptrer på vegne av barna. Spørsmålet om det bør innføres særskilte regler om beskyttelse av barns personopplysninger ble reist i departementets høringsbrev. Høringen viste en generell oppslutning om å gi egne regler som styrker barns personvern. Komiteen støtter regjeringens forslag om en særskilt regel om beskyttelse av barns personvern.

2.3 Konsesjonsplikt

Komiteen viser til regjeringens forslag og har ingen ytterligere kommentarer.

2.4 Kameraovervåking

Komiteen viser til den enorme økningen av antall kameraer montert i det offentlige rom. Følelsen av overvåking er stor hos mange. Samtidig kan kameraovervåking i flere tilfeller bidra til å oppklare kriminalitet, og dermed bidra til økt trygghet. Utviklingen innebærer etter komiteens syn betydelige personvernmessige utfordringer, også fordi kameraovervåkingen oftere innebærer opptak av lyd og bilde. Med bakgrunn i blant annet disse bekymringene støtter komiteen regjeringens forslag til lovendringer.

Førre kapittel
Neste kapittel