Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Viggo Fossum, Marianne Marthinsen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne
Strøm og Eirin Sund, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Oskar
J. Grimstad og Henning Skumsvoll, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn
Lødemel og Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre
Serigstad Valen, fra Senterpartiet, lederen Erling Sande, og fra
Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, viser til
at biogass er en klimanøytral metangass med samme egenskaper som
naturgass, og er en fornybar energikilde som produseres fra ulike typer
organisk materiale. Biogass oppstår «naturlig» i gamle søppeldeponier
med mye organisk avfall (deponigass), eller kan produseres under
kontrollerte forhold i en biogassreaktor fra organisk avfall, avløpsslam
og husdyrgjødsel som ellers ikke ville blitt utnyttet. Biogass kan benyttes
til varme- og strømproduksjon eller som drivstoff i kjøretøy bygget
for gassdrift. Biogass fra husdyrgjødsel og avfall er en energiproduksjon
som krever minimalt med naturinngrep sammenlignet med andre typer fornybar
energi.
Komiteen viser til at økt utnyttelse
av biogassressurser kan svare på utfordringer knyttet til økende
knapphet på energi- og mineralressurser, redusere klimagassutslipp
fra landbruks- og avfallssektoren, i tillegg til å erstatte fossilt drivstoff
i transportsektoren og gi økt matsikkerhet gjennom mer effektiv
sirkulering av næringssalter.
Komiteen viser til at EUs direktiv
for fornybar energi pålegger Norge innen 2020 å øke sin andel av
fornybar energiproduksjon med 9,5 pst. i forhold til 2005, og andelen
fornybar energi som benyttes i transportsektoren til totalt 10 pst. Gjennom
ordningen med grønne sertifikater har Norge sammen med Sverige mål
om å øke den fornybare elektrisitetsproduksjonen med 26,4 TWh i
2020. Norge og Sverige skal finansiere 13,2 TWh hver gjennom ordningen.
Det synes å herske bred enighet om at økt satsning på bioenergi
er helt avgjørende for å realisere disse kravene. Hvilke kilder
til bioenergi man skal benytte, og hvordan denne energien skal utnyttes, gjenstår
å se.
Komiteen viser til at en rapport
fra Bioforsk (Bioforsk rapport Vol. 5 nr. 2, 2010) har anslått at
bruk av 30 pst. av husdyrgjødselen til biogassproduksjon vil tilsvare
kutt på 330 000 tonn CO2 per år. Inkluderer en biogass fra organisk avfall
og slam, vil tallet bli en god del høyere.
Komiteen viser til en studie
utført av Østfoldforskning, UMB og Enova i 2008, som viser at potensialet
for produksjon av biogass fra avfall i Norge er ca. 6 TWh, eller
rundt 10 pst. av Norges behov for drivstoff til transportsektoren.
Av dette utgjør husdyrgjødsel og våtorganisk avfall til sammen noe
over 80 pst. De resterende ressursene er avløpsslam, deponigass
og halm. Den samme studien viser at ytterligere 20 TWh biogass kan
hentes fra skogbruket. Dermed kan biogass forsyne mer enn 40 pst.
av energien vi trenger til den norske kjøretøyparken. Dette kan gjøres
uten å bruke en kvadratmeter jordbruksareal. Komiteen peker
på at en viktig fordel med bruk av biogass i kjøretøyer er at forbrenningen blir
svært ren, og problematikken rundt lokale utslipp av helseskadelige
partikler og gasser er derfor ikke aktuell.
Komiteen viser til at Klima-
og forurensingsdirektoratet (Klif) i april 2011 presenterte en studie
om biogass fra sambehandling av husdyrgjødsel og våtorganisk avfall.
Klif tar utgangspunkt i årlig sambehandling av 3,6 millioner tonn
husdyrgjødsel (tilsvarende omtrent 30 pst. av årsproduksjonen fra
relevante dyreslag i norsk landbruk) og 200 000 tonn kildesortert
våtorganisk avfall fra husholdninger (tilsvarende ca. 11 pst. av
den mengden våtorganisk avfall som oppstår årlig). Blandingsforholdet
er 18:1 på vektbasis, og energimengden som produseres er 920 GWh
biogass (nesten 1 TWh). Klif vurderer fem mulige verdikjeder for
anvendelse av biogassen, som er innføring av biogass på regionalt
gassnett, oppvarming av næringsbygg, fyring i metallindustrien,
fremdrift av flåtekjøretøy (busser) og biogassferger. Komiteen viser
til at klimagassreduksjonene er beregnet til 320 000–408 000 tonn
CO2-ekvivalenter per år for alle verdikjedene bortsett fra innføring
av gass på regionalt gassnett, der Klif har antatt at en mindre
mengde gass kan utnyttes.
Komiteen viser til at regjeringen
i St.meld. nr. 39 (2008–2009) Klimautfordringene – landbruket en
del av løsningen, identifiserer biogass som det mest effektive virkemidlet
for å få ned klimagassutslippet fra landbruket. Regjeringens mål
er at 30 pst. av husdyrgjødsla skal behandles i biogassanlegg, og
regjeringen signaliserer at man vil «vurdere mulighetene for å utarbeide
en samlet virkemiddelpakke for økt produksjon og bruk av biogass».
Komiteen viser til at biogassproduksjon
basert på husdyrgjødsel gir en dobbel klimagevinst, siden man samtidig
reduserer utslippene av metan og lystgass fra landbruket og utslipp
av fossil energi ved substitusjon til drivstoff. Det har til nå
vært vanskelig å få til kostnadseffektivitet på biogassproduksjon
fra husdyrgjødsel. Virkemidler må derfor rettes spesielt mot bruk av
husdyrgjødsel som et klimatiltak i tillegg til energiproduksjon.
Komiteen viser til at økt bruk
av biogass representerer nye muligheter for verdiskaping og grønne
arbeidsplasser, ikke minst for landbruket. Blant annet vil bruk
av husdyrgjødsel til biogassproduksjon kunne gi endret mulighetsbilde med
hensyn til antall husdyr og krav til spredeareal. Økt bruk av biogass
forutsetter et forutsigbart og langsiktig avgiftsregelverk i alle
ledd av verdikjeden, det vil si både på produksjon og bruk. Videre
er det viktig å definere et mulighetsområde for den bioresten som
oppstår.
Komiteen vil understreke at biogass
vil ha størst klimanytte ved bruk som drivstoff siden Norge allerede
i hovedsak baserer sitt elektrisitetsbruk på fornybare kilder. Komiteen viser
til betydningen av å se produksjon, distribusjon og bruk i sammenheng,
og dette innebærer at produksjonen må bygges ut sammen med markedet.
Store, faste brukere av drivstoff vil være viktige målgrupper, og
blant annet har Oslo gått foran som et godt eksempel i bruk av biogass
til busser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil peke på betydningen av
å initiere pilot-anlegg for biogassproduksjon som hovedsakelig baserer seg
på husdyrgjødsel, for å vinne erfaring og synliggjøre myndighetenes
reelle vilje til å utløse biogasspotensialet. Småskalaproduksjon
vil kunne bidra til mindre transport av husdyrgjødsel enn en sentralisert
biogassproduksjon, og således bidra ytterligere positivt i klimaregnskapet.
Blant annet mener Nettverksamarbeidet Biogass Rogaland at det med
en støtte på 25–30 mill. kroner vil være mulig å raskt iverksette
endelig prosjektering og bygging av tre pilotanlegg for biogass
i Rogaland. I dette området, som har landets største gjødselressurs,
vil det også være mulig både med oppgradering av gassen til drivstoff
og infrastruktur for distribusjon.
Disse medlemmer vil også påpeke
at stimulering av etterspørselssiden etter biogass som drivstoff
vil kunne medføre at småskala biogassproduksjon fra ulike gårdsanlegg
får en bedre lønnsomhet.
Komiteen viser til
at regjeringens landbruksmelding nylig er blitt fremlagt, og at
både klimameldingen og avfallsmeldingen er varslet i 2012. En strategi
for økt biogassproduksjon og -bruk i Norge bør sees i sammenheng
med disse meldingene. Forutsigbare og langsiktige rammebetingelser
er avgjørende dersom man skal øke produksjon og bruk av biogass
i Norge.
Komiteen mener at det er behov
for en nasjonal tverrsektoriell biogasstrategi dersom man skal utløse
biogasspotensialet og dermed redusere klimagassutslippene i Norge.
En slik strategi må inneholde forutsigbare rammevilkår som kan utløse
potensialet langs hele biogassverdikjeden som inkluderer landbruks,
avfalls- og transportsektorene. Dette vil være et viktig styringssignal
på tvers av de ulike sektorene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til brev fra Miljøverndepartementet v/statsråden datert 12. januar
2011, som er vedlagt, der statsråden skriver:
«Ny politikk må bygges på et solid grunnlag, slik at
vi når de målene vi setter oss på best mulig måte. Regjeringen vil
komme tilbake til Stortinget med en klimamelding i 2012. Jeg tar
med meg innspillet om en biogasstrategi inn i det videre arbeidet
med den kommende klimameldingen.»
Flertallet slutter seg til dette,
og foreslår at representantforslaget vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti tar opp forslaget fremsatt
i Dokument 8:35 S (2011–2012).