Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Thomas Breen, Are Helseth, Tove Karoline Knutsen,
Sonja Mandt og Wenche Olsen, fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger Gåsvatn,
Kari Kjønaas Kjos og Per Arne Olsen, fra Høyre, lederen Bent Høie,
Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil
Hansen, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Kristelig Folkeparti,
Laila Dåvøy, viser til at brystkreft er den hyppigste kreftformen
blant kvinner i Norge; omtrent 2 800 nye tilfeller ble registrert
i 2009. De siste 40 årene har behandlingen av brystkreft vært i
kontinuerlig utvikling, og behandlingsresultatene er gode. Når det
gjelder fem års overlevelse etter brystkreft, viser statistikken
en jevn forbedring over de siste år, og i 2009 var den på 88,3 prosent.
Komiteen viser videre til at
cirka halvparten av kvinnene må fjerne ett eller begge bryst. Fjerning
av bryst kan medføre en stor belastning for mange kvinner. Mange
opplever fatigue (tretthet), skulder- og armplager, depresjon, langvarige
psykososiale problemer eller dårligere livskvalitet. Nedsatt selvfølelse,
søvnproblemer og økt angst er ikke uvanlig. Rekonstruksjon av bryst
er derfor en viktig faktor for å bidra til helse og velvære for
brystkreftpasienter.
Komiteen har merket seg at Nasjonalt
råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten drøftet saken
på sitt møte den 6. desember 2010 og uttalte følgende:
«Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering oppfatter
at kvaliteten på den norske kreftomsorgen gjennomgående er god.
Kreftomsorgen er også høyt prioritert når man ser på fordelingen
av helsetjenestens samlede ressurser. Rådet mener, på bakgrunn av
internasjonale retningslinjer, at vurdering for rekonstruksjon skal
være en del av tilbudet for brystkreft-opererte også i Norge. De førende
dokumenter for brystkreftbehandling bør oppdateres og avstemmes
slik at hele behandlingsforløpet ivaretas. Rådet ber om at Helsedirektoratet
får et slikt oppdrag. Rekonstruksjon bør være et eget tema i 'Nasjonalt
handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling
og oppfølging av pasienter med brystkreft' og arbeidsgruppens samlede
kompetanse bør dekke alle felt i behandlingsforløpet. Rådet erkjenner
at de nyeste operasjonsmetodene for rekonstruksjon (med eget vev)
er meget ressurskrevende. I vurderingen av den enkelte pasient må
derfor ressurshensyn, medisinske hensyn og pasientens preferanser
vektlegges.»
Komiteen viser til brev fra Helse
- og omsorgsministeren til komiteen, datert 11. januar 2012, hvor
det fremkommer at Helsedirektoratet har lagt ovenfornevnte vedtak
til grunn i sitt arbeid med de nasjonale retningslinjene for behandling
av brystkreft. Videre opplyses det at Helsedirektoratet har frist
til 23. mars 2012 med å utarbeide retningslinjene. Komiteen er tilfreds
med at Kreftforeningen og Foreningen for brystkreftopererte er invitert
til å delta i dette arbeidet.
Komiteen har merket seg at helse-
og omsorgsministeren i brevet til komiteen uttaler at rekonstruksjon
av bryst skal være en del av behandlingen ved brystkreft, men at
det ikke er hensiktsmessig med en egen tidsfrist, og videre at sykehusene
uansett må vurdere den enkelte pasients situasjon når behandlingsforløpet
planlegges.
Komiteen vil understreke at rekonstruksjon skal
være en del av behandlingsprogrammet og behandlingsforløpet for
brystkreftopererte og inngå i retningslinjer, veiledere og planverk
på området.
Komiteen vil påpeke at det er
en uakseptabel lang ventetid for rekonstruksjon. Tilbudet er mangelfullt
som følge av for lav samlet kapasitet, herunder begrenset tilgang
på kompetanse. Komiteen mener det må skje en generell
oppbygging av offentlig plastikkirurgi som kan ta ansvar brystkreftopererte
og andre pasientgrupper som trenger det, for å kunne gi en god og
forutsigbar behandling. Komiteen er derfor av den
oppfatning at kapasiteten i det offentlige tilbudet på å rekonstruere
bryst må økes.
Komiteen legger til grunn at
det skal være et gjennomgående behandlingsløp i etablerte miljøer
for denne pasientgruppen, og mener det er viktig at diagnose, behandling
og rekonstruksjon ikke splittes opp. Komiteen er
kjent med at tilgangen på kompetanse innen plastikkirurgi er begrenset,
noe som gir stor sårbarhet med hensyn til å bygge opp den offentlige
tjenesten. Komiteen mener derfor det er viktig å
bygge opp et bærekraftig tilbud hvor god kompetanse og kvalitet
er avgjørende.
For brystkreftopererte er det viktig å ha trygghet og
visshet om at de får det beste behandlingstilbudet.
Komiteen har for øvrig merket
seg at Foreningen for brystkreftopererte deltar i en arbeidsgruppe
ved Oslo universitetssykehus (OUS), avdeling for bryst- og endokrinkirurgi,
som ser på muligheten for et tverrfaglig kompetanseteam som skal
følge kvinnen fra hun blir diagnostisert til hun er ferdig behandlet. Komiteen mener dette
er et viktig tiltak for å kunne effektivisere arbeidet, eliminere
flaskehalser og styre samarbeidet mellom de ulike fagmiljøene.
Komiteen viser til at 416 kvinner
i 2010 fikk rekonstruert sitt bryst etter brystkreft, og 89 kvinner
fikk nytt bryst etter å ha fjernet bryst forebyggende grunnet arvelig
disposisjon for brystkreft. Helsedirektoratet har opplyst at cirka 750
kvinner har behov for rekonstruksjon årlig etter brystkreftoperasjon.
I tillegg kommer de kvinnene som fjerner bryst forebyggende på grunn
av disposisjon for arvelig brystkreft. Mange av disse kvinnene er
yngre og ønsker rekonstruksjon.
Komiteen har merket seg at Norsk
pasientregister ikke kan levere data på hvor mange som venter på
rekonstruksjon. Kreftforeningen opplyser imidlertid at dagens situasjon
er at mange kvinner venter i svært mange år, opptil 10 år, på å
få rekonstruert brystet, og at ventetiden de siste årene har økt. Komiteen mener
dette er en uakseptabel lang ventetid som medfører en betydelig
belastning for kvinnene.
Komiteen viser til at det under
høringen om saken ble påpekt at ventetiden varierer fra sykehus
til sykehus, og at den er avhengig av metodevalg. De mest kompliserte
operasjonene som rekonstruksjon fra eget vev med mikrokirurgi og «frie
lapper» har lengst ventetid. På nettsiden «Fritt sykehusvalg» i
desember 2011 hadde OUS lengst forventet ventetid med 4,5 år, men oppgir
samtidig at ventetiden for rekonstruksjon med eget vev er 10 år.
Kortest forventet ventetid har St. Olav hospital i Trondheim med
et halvt år.
Komiteen vil understerke at brystrekonstruksjon
etter brystkreft for mange kvinner er en viktig og nødvendig del
av behandlingen og rehabiliteringen. I tillegg har det stor betydning for
den enkelte kvinnes livskvalitet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at brystrekonstruksjon
skal være en rettighet på linje med andre behandlingstiltak ved
brystkreft.
Komiteen legger til
grunn at brystrekonstruksjon skal inn i handlingsprogrammet for
kreft under retningslinjene for brystkreft.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil påpeke at dette gjelder der anbefalinger om frister i behandlingsforløpet,
basert på faglig kunnskap, vil inngå.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at brystrekonstruksjon
kommer inn under prioritert helsehjelp, jf. pasientrettighetsloven § 2-1b.
Komiteen legger til
grunn at valg av metode for brystrekonstruksjon skal være basert
på en medisinsk vurdering og i tillegg etter den enkelte kvinnes
ønske og behov.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at maksimal
ventetid ikke må overskride ett år etter at brystet/brystene er
fjernet, og at en medisinsk vurdering må ligge til grunn. Disse
medlemmer vil videre understreke at ventetiden skal begynne
å løpe etter at brystet er fjernet, og ikke etter en vurdering om rekonstruksjon.
Forutsetningen for at dette skal bli mulig, er at det offentlige
tilbudet bygges opp og sikres over hele landet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at brystrekonstruksjon
etter brystkreft kommer inn under prioritert helsehjelp, i henhold
til pasientrettighetsloven. Maksimal ventetid, etter en medisinsk
vurdering, må ikke overskride ett år etter at brystet/brystene er
fjernet.»
Komiteen mener det
i større grad må legges til rette for primær rekonstruksjon, dvs.
at brystet rekonstrueres i samme operasjon som når brystet fjernes,
der dette er medisinsk mulig å gjøre. Dette vil etter komiteens mening
være mindre belastende for kvinnene, i tillegg til at det vil være
kostnadsbesparende for samfunnet. Komiteen viser
i denne sammenheng til de gode erfaringene med dette på Island,
i Sverige og i England.
Komiteen viser til den uakseptable
lange ventetiden for rekonstruksjon av bryst etter brystkreft. Med
den kapasiteten som finnes ved de offentlige sykehusene i dag, vil
det ta mange år før de er i stand til å gi et tilbud. Komiteen kan ikke
se at målsettingen om reduserte køer for brystrekonstruksjon kan
oppnås uten at det offentlige samarbeider med de private klinikkene, samtidig
som den offentlige kapasiteten og kompetansen bygges opp for fremtidige
behov.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Helsedirektoratet har nedsatt en arbeidsgruppe som skal
legge vedtaket fra Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering til
grunn for sitt arbeid, med tidsfrist 20. mars 2012. Mandatet inneholder
bl.a. spørsmål om:
1. Indikasjon; hvilke
kvinner bør få et slikt tilbud?
2. Hvilke rettigheter skal pasientgruppen
ha?
3. Hvordan kan man redusere behovet for sekundær
rekonstruksjon?
4. Hva kreves av kompetanse for å utføre
rekonstruktiv kirurgi?
5. Kan bryst- og endokrinkirurger med en
videreopplæring/utdannelse utføre noen typer inngrep?
6. Hvordan bør et slikt tilbud organiseres? Herunder
bør man vurdere kompetanse og volum ved de sykehus som skal gi dette
integrerte tilbudet.
7. Beskriv 2–3 pasientforløp med både primær
og sekundær rekonstruksjon, inklusiv tidsplan.
Flertallet er kjent med at Helse
Sør-Øst RHF stadig utfører mer dagbehandling med rekonstruksjon
med protese, og at denne behandlingen har noe kortere ventetid –
fra 32 til 54 uker. Flertallet er også kjent med
at de regionale helseforetakene har gjennomgått, eller er i ferd med
å gjennomgå, funksjonsfordelingen innen kreftkirurgi, blant annet
brystkreftkirurgi, og vurderer faktorer som har betydning for kvaliteten
i behandlingen – som pasientvolum, organisering og kompetanse.
Flertallet ser fram til de vurderinger
som Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering skal gjøre, og vil
i etterkant av dette ta stilling til hvordan saken skal følges opp
videre.
Komiteen ber departementet
følge opp med de regionale helseforetakene for å redusere eksisterende
kø og planlegge langsiktig oppfølging av framtidige rekonstruksjoner.
Målsettingen på sikt bør være at ventetiden for de minst kompliserte
rekonstruksjonene normalt er under seks måneder fra det er medisinsk
forsvarlig å gjennomføre rekonstruksjonen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
foreslår at representantforslaget vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg Kreftforeningens
brev til helse- og omsorgsministeren, datert 24. oktober 2011, hvor
det vises til ledig kapasitet og vilje hos private klinikker som
utfører ulike former for bryst-rekonstruksjon i Oslo, Bergen, Stavanger
og Trondheim. I praksis er det ingen ventetid ved de tre private
klinikkene Aleris helse, Colloseumklinikken og Aviva helse som utfører
enkle rekonstruksjoner og de mest ressurskrevende operasjoner. Ifølge
Kreftforeningen har disse god kapasitet og er i tillegg i stand
til å omprioritere ressurser for å dekke et behov under forutsetning
om en avtale med de regionale helse-fore-takene. Disse medlemmer ber
derfor regjeringen sørge for at det inngås nødvendige avtaler med
private klinikker om brystrekonstruksjon etter brystkreft for å
få redusert ventetiden og ventelistene, og ber om at det redegjøres
for tiltakene i revidert nasjonalbudsjett for 2012.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det inngås
nødvendige avtaler med private klinikker om brystrekonstruksjon
etter brystkreft for å få redusert ventetiden og ventelistene, og
ber om at det redegjøres for tiltakene i revidert nasjonalbudsjett
for 2012.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
merker seg svaret fra statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen at det
fra regjeringens side ikke legges noen begrensinger på bruk av private
aktører, og at dette er opp til det enkelte helseforetak. Flertallet mener
at private aktører må brukes der tilbud om rekonstruksjon ikke kan
gis innen rimelig tid.