I Dokument nr. 12 (2007–2008) er det fremsatt fire
forslag om endringer av Grunnlovens bestemmelser om forholdet mellom
staten og Den norske kirke. I denne innstillingen behandles samtlige
fire forslag.
I forslag nr. 10 som er fremsatt av Torfinn
Opheim, Anders Anundsen, Ine Marie Eriksen Søreide, Rolf Reikvam,
Dagrun Eriksen, Rune J. Skjælaaen og Odd Einar Dørum foreslås det
endringer i Grunnloven på bakgrunn av Stortingets behandling av
St.meld. nr. 17 (2007–2008) Staten og Den norske kirke, jf. Innst.
S. nr. 287 (2007–2008) fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.
Det vises til politisk avtale inngått 10. april
2008 mellom Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk
Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre om
forholdet mellom staten og Den norske kirke. Avtalen lyder som følger:
«Avtalepartene, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, har inngått følgende avtale.
Alle dens
punkter gjelder ut stortingsperioden 2009–2013.
Alle
punkter i denne avtalen henger sammen og består av en helhet.
Nødvendige
utredninger, lovforberedelser og lovteknisk gjennomgang som følger
av avtalen gjennomføres så snart som mulig.
Endringer
kan kun gjøres om alle avtalepartene er enige om det.
Denne
avtalen er ikke til hinder for at partiene i merknader i komitéinnstillingen
gir uttrykk for sine primærstandpunkter, eller at representanter fremmer
primære grunnlovsforslag.
1. Utnevning av biskoper
og proster,
demokratireform
Avtalepartene er enige om at det igangsettes
en prosess hvor partenes felles mål er at utnevning av biskoper
og proster overføres fra kirkelig statsråd til kirkelig organ som
kirkemøte eller bispedømmeråd.
I samarbeid med Den
norske kirke skal det gjennomføres en demokratireform, slik også
kirken har tatt til orde for, slik at kirkens organer får en sterkere
demokratisk legitimitet og forankring hos kirkemedlemmene. Reformen
gjennomføres med utgangspunkt i Bakkevig-utvalgets innstilling.
Reformen skal inneholde etablering av reelle valgmuligheter, økt
bruk av direktevalg og kirkevalg samtidig med offentlige valg. Det
bør gjennomføres forsøk med ulike ordninger som evalueres i samarbeid
med kirkens organer, før Stortinget vedtar endelig ordning for valg
til Kirkemøtet og bispedømmeråd. Det legges til grunn at en tilfredsstillende
demokratireform ut fra overnevnte forhold er gjennomført i Den norske
kirke i løpet av 2011.
2. Kirkelig statsråd og kirkeordning
Når
prosessen i punkt 1 er gjennomført, vil det ikke lenger være behov
for vedtak i kirkelig statsråd. Grunnloven § 12 annet ledd og § 27
annet ledd kan derved oppheves.
Partene er enige
om at bl.a. følgende vesentlige elementer i statskirkeordningen
skal videreføres:
1. Den
norske kirke skal ha særskilt forankring i Grunnloven, jf. ny § 16.
2. Den norske kirkes organisering og virksomhet skal
fortsatt reguleres ved en egen kirkelov, uten at kirken defineres
som eget rettssubjekt.
3. Staten skal fortsatt lønne og ivareta
arbeidsgiveransvaret for biskoper, proster, prester og andre som
tilsettes i kirkelige stillinger av regionale og sentrale kirkelige
organer, dvs. at disse fortsatt skal være statstjenestemenn.
4. Den regionale og sentrale kirkelige
administrasjonen skal fortsatt være en del av statsforvaltningen.
5. Forvaltningsloven og offentlighetsloven
skal fortsatt gjelde for lovbestemte kirkelige organer.
6. Staten skal fortsatt sørge for at kommunene
har lovbestemt plikt til å finansiere den lokale kirkes virksomhet.
7. Den kommunale representasjonen i kirkelig fellesråd
videreføres som i dag.
3. Grunnlovsendringer
Når
prosessen i punkt 1 er gjennomført, gjøres følgende endringer i
Grunnloven: Se under forslag.
4. Finansiering
Dagens
finansieringsordninger for Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn
videreføres. Det innebærer blant annet at det ikke innføres medlemsavgift
i Den norske kirke.
5. Gravferdsforvaltning
Dagens
lovgivning på området videreføres. Samtidig gjøres det tilpasninger
som ivaretar minoritetene.
6. Livssynsnøytrale seremonier
Det
skal igangsettes en utredning med sikte på lovfesting av et kommunalt
ansvar for at livssynsnøytrale seremonirom finnes til bruk ved gravferd
og ved ekteskapsinngåelse. Utredningen skal blant annet utrede spørsmålet
om finansiering.»
I dokumentet fremmes følgende forslag:
«Overskriften til kapittel A skal lyde:
A. Om Statsformen
§ 2 skal lyde:
Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske
Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokratiet, Retsstaten og Menneskerettighederne.
Overskriften til kapittel B skal lyde:
Om den udøvende Magt, om Kongen og den kongelige
Familie og om Religionen.
§ 4 skal lyde:
Kongen skal stedse bekjende sig til den evangelisk-lutherske
Religion.
§ 12 annet ledd oppheves.
Nåværende tredje og fjerde ledd blir annet og tredje
ledd.
§ 16 skal lyde:
Alle Indvaanere af Riget have fri Religions-øvelse.
Den norske Kirke, en evangelisk-luthersk Kirke, forbliver Norges
Folkekirke og understøttes som saadan af Staten. Nærmere Bestemmelser
om dens Ordning fastsættes ved Lov. Alle Tros- og Livssynssamfund
skulle understøttes paa lige Linje.
§ 21 første punktum skal lyde:
Kongen vælger og beskikker, efter at have hørt sit
Statsraad, alle civile og militære Embedsmænd.
§ 22 første ledd annet punktum skal lyde:
Det samme gjælder for de Embedsmænd, som ere
ansatte ved Statsraadets Kontorer eller ved Diplomatiet eller Konsulatvæsenet,
civile Overøvrigheds-Personer, Regimenters og andre militære Korpsers
Chefer, Kommandanter i Fæstninger og Høistbefalende paa Krigsskibe.
§ 27 annet ledd oppheves.»
Forslag nr. 2 er fremsatt av Øystein Djupedal, Ågot
Valle og Hallgeir H. Langeland, og går ut på å oppheve de bestemmelsene
i Grunnloven som direkte eller indirekte favoriserer den kristne
lutherske religion foran andre religioner og livssyn. Det fremmes
også alternativ tekst som har som siktemål å synliggjøre de viktigste sidene
ved den norske statsforfatningen og Norges menneskerettighetsforpliktelser.
Forslagsstillerne mener at det vil være prinsipielt riktig
å oppheve ordningen med statskirke. Norge har alltid vært og er
fortsatt et samfunn med et religiøst mangfold. Staten bør derfor
ikke fremme en spesiell religion eller stille krav til at personer
i enkelte ansvarsposisjoner skal bekjenne seg til en spesiell religion.
Staten har ansvar for å sikre respekten for
ethvert menneskes religionsfrihet, og en ordning med statskirke
står etter forslagsstillernes oppfatning i motstrid med viktige
demokratiske prinsipper som trosfrihet og livssynsmessig likeverd. Forslagsstillerne
vil understreke det felles verdigrunnlag som finnes i menneskerettighetene,
og at dette, og ikke en bestemt religion, bør danne et verdimessig
utgangspunkt for staten.
Forslagsstillerne viser til at det ved kongelig
resolusjon 14. mars 2003 ble oppnevnt et utvalg med oppgave å utrede
forholdet mellom stat og kirke. Forslagsstillerne mener denne utredningen
er viktig for å underbygge en beslutning om statskirkeordningen,
men ønsker med dette å fremme forslag knyttet til en prinsipiell
oppfatning av forholdet mellom stat og religion.
Det foreslås å innføre en ny § 2 som har til
hensikt å understreke de demokratiske verdiene som ligger i vår
forfatning og i våre forpliktelser når det gjelder menneskerettighetene.
Forslaget er fremmet i flere alternativer.
Det mest vidtrekkende alternativet til endring
av Grunnloven § 2 inneholder folkesuverenitetsprinsippet, maktfordelingslæren,
parlamentarismen og statens generelle forpliktelser mht. menneskerettigheter,
se alternativ 2. Forslaget fremmes i første rekke ut fra rent pedagogiske grunner
fordi det er et gode at de viktigste rammene om konstitusjonen står
beskrevet i Grunnlovens tekst tidlig i Grunnloven. I tillegg vil
Grunnloven § 2 bli stående alene med kun én av flere menneskerettigheter,
nemlig religionsfriheten, dersom bestemmelsene om statskirken ble
opphevet. Det andre alternativet er noe mer modererte forslag til
tekst.
Forslagsstillerne mener at andre bestemmelser
i Grunnloven indirekte favoriserer den kristen-lutherske religion.
Disse bestemmelsene bør også opphøre når Grunnloven § 2 opphører.
Det fremmes derfor forslag om å oppheve Grunnloven
§ 4 om at Kongen må bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion.
Det fremmes forslag om at bestemmelsen om at halvparten av regjeringsmedlemmene
må være medlem av statskirken, oppheves, jf. Grunnloven § 12 annet
ledd. Likeledes fremmes to alternativer for Grunnloven § 16 om Kongens myndighet
over religionssaker. Alternativ 1 er forslag om å oppheve § 16,
og alternativ 2 er forslag om at alle innbyggerne har rett til fri
religionsutøvelse og at alle tros- og livssynsamfunn skal understøttes
på lik linje.
I dokumentet fremmes følgende forslag:
«Kapittel A overskriften skal lyde:
Om Statsformen og Menneskerettighederne.
§ 2 skal lyde:
Alternativ 1:
Al offentlig Magt i Norge udgaar fra Folket.
Det norske Folkestyre hviler paa Individets frie Meningsdannelse
og almindelig Stemmeret.
Denne Grundlov skal sikre Demokrati, Retsstat og
Menneskerettighederne.
Alternativ 2 (som alternativ
1, men tillagt et tredje ledd):
Den lovgivende og bevilgende Magt er tillagt Storthinget.
Den udøvende Magt er hos Kongen og Regjeringen. Regjeringen må have
Storthingets Tillid. Den dømmende Magt er hos Domstolene.
§ 4 oppheves.
§ 12 annet ledd oppheves.
§ 16:
Alternativ 1:
§ 16 oppheves.
Alternativ 2:
§ 16 skal lyde:
Alle Indvaanere af Riget have fri Religions-øvelse.
Alle Tros- og Livssynssamfund skulle understøttes paa lige Linje.»
Forslag nr. 20 er fremsatt av Alvhild Hedstein
og Gunvald Ludvigsen. Forslagsstillerne viser til at avtalen om
ny organisering av forholdet mellom staten og Den norske kirke innebærer
flere grunnlovsforslag, og åpner også for partienes primære grunnlovsforslag.
Forslagsstillerne fremmer forslag om å oppheve § 4 og fremme Venstres
primære forslag til ny § 16.
Dette begrunnes i Venstres prinsipielle syn
på skillet mellom stat og kirke, der § 4 om Kongens bekjennelsesplikt
og eksisterende § 16 om Kongens rolle som Kirkens overhode, følgelig
ikke har noen plass. Det er ikke forenlig med en stat som skal være
nøytral med hensyn til tro og livssyn at statens overhode har en
grunnlovsfestet rolle i et trossamfunn.
Forslaget innebærer at nåværende § 16 oppheves og
erstattes med første og siste setning i forlikspartnernes forslag,
slik at de spesielle henvisningene til Den norske kirke tas bort.
Det ligger i det at Den norske kirke ansees som et ordinært trossamfunn,
og som sådan får støtte på linje med andre.
I dokumentet fremmes følgende forslag:
Ǥ 4 oppheves.
§ 16 skal lyde:
Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsud-øvelse.
Alle Tros- og Livssynssamfund skal understøttes paa lige Linje.»
Forslag nr. 25 er fremsatt av Inger S. Enger, Trygve
Slagsvold Vedum, Per Olaf Lundteigen, Anna Ceselie Brustad Moe og
Kari Mette Prestrud. Forslagsstillerne fremsetter forslaget om grunnlovsendringer
på bakgrunn av Stortingets behandling av St.meld. nr. 17 (2007–2008)
Staten og Den norske kirke, jf. Innst. S. nr. 287 (2007–2008) fra
kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.
Forslagsstillerne mener utnevning av biskoper
i kirkelig statsråd berører selve kjernen i statskirkeordningen.
I henhold til Grunnloven § 21 skal alle embetsstillinger i Kirken
utnevnes i kirkelig statsråd. I dag gjelder dette kun biskoper og
proster.
Forslagsstillerne vil, med henvisning til Senterpartiets
primærstandpunkt, jf. Innst. S. nr. 287 (2007–2008), fremme forslag
til endringer av Grunnloven i tråd med dette.
Etter forslagsstillernes oppfatning er Grunnlovens
bestemmelser om utnevning av biskoper i kirkelig statsråd viktig
for å sikre et mangfold i bispekollegiet og på den måten avspeile
den mangfoldige folkekirka. Gjennom nominasjonsprosessen gis de
valgte kirkelige organer mulighet til å fremme sine kandidater og
stemme over disse. Forslagsstillerne viser til den demokratiprosess
som er satt i gang for å øke legitimiteten til de valgte organer
i Kirken. Selv om dette vil bedre det som i dag oppfattes som et demokratisk
underskudd i Kirken, vil det ikke erstatte betydningen av at Kirkens
øverste ledere fortsatt bør utnevnes i kirkelig statsråd.
Forslagsstillerne vil understreke at kirkelig statsråd
er et kirkelig organ. Følgelig er derfor utnevning av kirkelige
ledere i kirkelig statsråd en myndighet og funksjon innenfor Kirken.
Forslagsstillerne viser til den forsøksordningen som
er gjennomført i tre bispedømmer, og mener denne prosedyren balanserer
hensynet til Kirkens innflytelse over utvelgelse av egne ledere,
og Kongens (kirkelig statsråd) ansvar for å ivareta majoriteten
av kirkemedlemmenes interesser.
Forslagsstillerne mener videre det er aktuelt
å omgjøre stillingen som prost fra embetsstilling til tjenestemannsstilling,
slik at proster ansettes på lavere kirkelig nivå.
Forslagsstillerne viser til Dokument nr. 12:10 (2007–2008)
om endringer i Grunnloven §§ 2, 4, 12, 16, 21, 22 og 27 med sikte
på ny organisering av forholdet mellom staten og Den norske kirke, og
vil uttrykke at disse grunnlovsforslagene bør behandles parallelt
da dette grunnlovsforslaget tar hensyn til Dokument nr. 12:10 (2007–2008), og
vil fungere som en sikkerhetsventil i tilfelle demokratireformene
i Kirken ikke fungerer i tråd med hensikten.
Som en konsekvens av forslaget om at Kongen fortsatt
skal utnevne biskoper i Den norske kirke, ønsker forslagsstillerne
å sikre at denne myndigheten skal tillegges kun de medlemmer av regjeringen
som er medlemmer i Den norske kirke. En slik bestemmelse balanserer
hensynet til trosfrihet og færre bindinger på sammensetningen av
regjeringen enn dagens bestemmelser. Samtidig vil en opprettholdelse
av kirkelig statsråd sikre at det øverste kirkestyret fortsatt skal
bestå kun av medlemmer av Den norske kirke.
I dokumentet fremmes følgende forslag:
Ǥ 21 annet til femte punktum skal lyde:
Kongen vælger og beskikker Biskoper i Den norske
Kirke. Kongen vælger blandt de tre Kandidater, der i kirkeligt Valg
have faaet flest Stemmer. Embedsmænd skulle, før Beskikkelse finder
Sted, sværge eller, hvis de ved Lov ere fritagne for Edsaflæggelse,
høitideligen tilsige Konstitutionen og Kongen Lydighed og Troskab;
dog kunne de Embedsmænd der ei ere norske Borgere, ved Lov fritages
for denne Pligt. De kongelige Prinser maa ei beklæde civile Embeder.
§ 22 første ledd annet punktum skal lyde:
Det samme gjælder for de Embedsmænd, som ere
ansatte ved Statsraadets Kontorer eller ved Diplomatiet eller Konsulatvæsenet,
civile Overøvrigheds-Personer, Biskoper i Den norske Kirke, Regimenters
og andre militære Korpsers Chefer, Kommandanter i Fæstninger og
Høistbefalende paa Krigsskibe.
§ 27 annet ledd skal lyde:
Kun de Medlemmer af Statsraadet der bekjende sig
til den evangelisk-lutherske Religion, deltage i Behandlingen af
Sager, som angaa Den norske Kirke.»