Regjeringen vil:
bygge reindriftspolitikken
på en tredelt målsetting om økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft
der økologisk bærekraft står særlig sentralt.
arbeide for en bedre sikring av reindriftens
arealer.
sikre en bærekraftig reindrift gjennom
tilpasset reintall, reduserte tap og økt produksjon. I områder med
for høyt reintall må reintallet reduseres.
forsterke næringsaspektet i de reindriftspolitiske virkemidlene.
legge til rette for en god dialog mellom
reindriften og andre samfunnsinteresser i de ulike reinbeiteområdene.
fremme forslag om å gi jordskifteretten
kompetanse til å avklare rettighetsmessige forhold internt i reindriften.
invitere næringen til et samarbeid om reiselivsbasert
næringsvirksomhet og program for bl.a. læringsbaserte tjenester
i reindriften.
sørge for at reindriftsavtalens virkemidler
støtter opp om en velordnet næringsvirksomhet i tråd med reindriftsloven
av 2007.
bidra til en stabil markedssituasjon for
å sikre næringsgrunnlaget for reindriften.
forenkle og effektivisere den offentlige
forvaltningen av reindriften i Norge.
Det er gjennomført en omfattende prosess med forhandlinger
med Sverige om en ny reinbeitekonvensjon. Det pågår nå oppfølging
i begge land med sikte på ikrafttredelse. En ny konvensjon skal
legge til rette for fortsatt grenseoverskridende reindrift basert
på sedvane og naturgitte forhold.
Gjennom bruksreglene skal reindriften ta ansvar for
å gjennomføre driftstilpasninger som ivaretar ressursgrunnlaget.
Regjeringen legger derfor stor vekt på at alle reinbeitedistrikt
skal ha godkjente bruks-reg-ler og reintall i løpet av 2011. Der
det faktiske reintallet er for høyt, skal siidaen utarbeide en reduksjonsplan
som angir omfang og tidsrom for ekstra uttak av rein slik at fastsatt
reintall nås. Reindriftsstyret har ansvar for at en slik reduksjon
gjennomføres. Det er næringens ansvar å ha et så høyt slakteuttak
at økologisk bærekraftig reintall også opprettholdes over tid. Myndighetene
vil i årene framover prioritere kontroll av at reintall overholdes.
Det vil kunne iverksettes sanksjoner etter reindriftsloven overfor
reineiere som ikke retter seg etter bruksreglenes bestemmelser om
reintall.
Nyere forskning viser at distrikter med stabilt
reintall og dyr i god kondisjon har størst overlevelse og kalvetilgang
etter dårlige beiteforhold pga. mye is og snø om vinteren. En god
strategi for å opprettholde produksjon under vanskelige værforhold
vil være å ha dyr i god kondisjon. Det er også dyrevelferdsmessig
riktig med en beitetilpasning som gjør reinen mindre utsatt for
sult og avmagring. I motsatte situasjoner vil det være aktuelt å
vurdere bruk av lovbaserte virkemidler for å sikre god dyrevelferd.
Reindriften i hele landet har hatt økende tap
det siste tiåret. En vesentlig årsak til dette er økte rovviltbestander.
I 2010 meldte reindriften i alt 77 000 dyr tapt, av disse ble 19 500
(ca. 30 prosent) godkjent som tap til rovvilt. Erstatningsutbetalingene
baseres bl.a. på dokumenterte tap og bestandsestimater av rovvilt.
Dokumentasjonsgraden er svært lav i reindriften. Erstatningsutbetalingene
blir skjønnsmessig beregnet ut ifra dokumentert tap vurdert opp
mot tapsrisiko. Dette medfører at utbetalingene varierer mellom de
ulike reinbeiteområdene, og kan bidra til et økt konfliktnivå mellom
næring og myndigheter. Regjeringen vil følge opp tiltak for å redusere
tap i reindriften. Det vil legges særlig vekt på de store utfordringene
i deler av det sørsamiske reinbeiteområdet.
Særlig i Finnmark er det et gjennomgående trekk at
mange fortsetter å eie rein og har en tilknytning til reindriften
selv om man har sin hovedinntekt utenfor næringen. Totalregnskapet
2008/2009 viser at næringsinntektene er lavest i de områdene der
en større andel av reinflokken eies av personer som ikke har reindrift
som hovedvirksomhet. Dette er en utvikling som ikke bidrar til økonomisk
bærekraft i næringen. Ulikt andre primærnæringer har reindriften
et «pressproblem» der stadig flere ønsker tilknytning til næringen
gjennom eierskap. Gjennom ny lov er næringen gitt mulighet til selv
å ta et grep om fordeling av rein mellom de som skal leve av reindrift
og de som har det for å opprettholde tilknytning til næringen. Regjeringen
anser det som svært viktig at reindriften tar dette verktøyet i
bruk for å sikre næringsgrunnlaget til siidaandelsinnehaveren. Regjeringen
vil forsterke næringsaspektet i reindriften. Departementet ønsker
derfor å igangsette en kartlegging av sammenhengene mellom bl.a.
antallet reineiere, antall rein, antallet aktive reindriftsutøvere
og næringsinntekter for de som har reindrift som hovedvirksomhet.
Siden den siste reindriftsmeldingen har myndighetene
iverksatt en rekke tiltak for å sikre reindriftens arealgrunnlag
og beitebehov. Framover vil utfordringen med å sikre nødvendige
arealer for å opprettholde en bærekraftig reindrift, øke. Arealbrukskartene,
som nå er under revisjon, viser sesongbeiter, flyttleier, samlingsområder,
gjerder og reindriftsanlegg m.m. Departementet ser det som nødvendig
at det gjennomføres en verdiklassifisering av reinbeiteområdene
med basis i de reviderte kartene. Verdiklassifisering krever også
deltagelse og medvirkning fra næringen. Ved en ferdigstillelse av
verdiklassifiseringen vil regjeringen, med bakgrunn i plan- og bygningslovens
bestemmelser, gjennomføre en prosess for å få utarbeidet planretningslinjer/planbestemmelser
for de arealene som er av særlig viktighet for en bærekraftig reindrift.
Etter reindriftsloven av 2007 er det distriktenes bruksregler
som regulerer når og hvordan de ulike årstidsbeitene skal brukes.
I flere av områdene i Finnmark med såkalte fellesbeitedistrikter
har uenighet mellom siidaene om rettighetsmessige forhold vanskeliggjort
prosessen med å få utarbeidet bruksregler. På lengre sikt kan det
være behov for å få avklart rettighetsforholdene, slik at fastsatte
bruksregler har legitimitet hos utøverne. Det har vært gjort forsøk
på å få til frivillige avtaler om beitebruken i områder i Finnmark
som har fellesbeite. Dette arbeidet førte imidlertid ikke fram.
Dersom det ikke oppnås enighet om beitebruken, finnes
det i dag muligheter for å løse dette fortrinnsvis ved mekling etter
bestemmelsene i reindriftsloven, eller en behandling i de ordinære domstolene.
Departementet vil vurdere ulike tiltak for å sikre at meklingsbestemmelsen
blir brukt.
Det har vært etterlyst andre rettsinstanser
som på hensiktsmessig måte kan behandle denne typen spørsmål. Jordskifteretten
har i dag, med hjemmel i både jordskifteloven og reindriftsloven, oppgaver
knyttet til utøvelse av reindrift. Etter departementets vurderinger
synes jordskifteretten å være en egnet arena for å håndtere rettighetsspørsmål
internt i reindriften. Regjeringen vil fremme forslag om å gi jordskifteretten
kompetanse til å avklare rettighetsmessige forhold internt i reindriften.
Reindriftsavtalen er, ved siden av reindriftsloven,
det viktigste redskapet for å følge opp målene og retningslinjene
i reindriftspolitikken. Det er viktig at også de kommende reindriftsavtalene gir
den nødvendige forutsigbarhet og fortsatt stimulerer til økt slakting
og produksjon. Tiltak som stimulerer til størst mulig produksjon
og verdiskaping per rein på et gitt beitegrunnlag bidrar til det
beste økonomiske resultatet for næringen. For å nå gitte reindriftspolitiske
mål er det viktig at reindriftsloven og reindriftsavtalen utfyller
hverandre og trekker i samme retning. Med bakgrunn i at man fikk
ny reindriftslov i 2007, og at de direkte tilskuddsordningene over reindriftsavtalen
snart har fungert i 10 år, vil departementet gjennomføre en evaluering
av dagens tilskuddsordninger.
Markedstiltak er i utgangspunktet et ansvar
for næringen og aktørene i verdikjeden. Gjennom de erfaringer som
er høstet har det imidlertid vist seg at det kan være behov for
et mer direkte engasjement fra statens side. For å skape større
forutsigbarhet i reinkjøttmarkedet, og for å sikre at reineierne
får slaktet, har departementet vurdert å innføre ordinær og løpende
markedsregulering for reinkjøtt. Departementet har konkludert med at
det er mer hensiktsmessig å stimulere verdikjeden for reinkjøtt,
gjennom reindriftsavtalens virkemidler, til å ta et større ansvar
for å øke slakting, produktutvikling og kvalitet, og dermed omsetningen
av reinkjøtt. Denne vurderingen er basert på en forutsetning om
at markeds- og slaktesituasjonen normaliseres snarest. I motsatt
fall er departementet innstilt på at det må gjøres en ny vurdering.
På kort sikt er det likevel også nødvendig med mer direkte tiltak
som kan bringe markedet i balanse.
Etter departementets vurdering er merkenøytral markedsføring
av reinkjøtt viktig, da dette kan bidra til at markedsføringen når
fram til flere forbrukere. Framover kan ikke aktørene basere seg kun
på midler over reindriftsavtalen til denne typen markedsføring.
I tråd med regjeringens politiske plattform
for 2009–2013 er det gjennomført en evaluering av den offentlige
forvaltningen av reindriften i Norge. Gjennomgangen viste et behov
for betydelige endringer i bl.a. forvaltningsstrukturen for å få
en mer effektiv og enhetlig forvaltning. En forvaltning av reindriften
som samordnes med annen offentlig forvaltning, er en forutsetning
for å sikre en god og formålstjenlig iverksetting av reindriftspolitikken.
Departementet anser at kompliserte ansvars- og styringslinjer gir
utfordringer med å få til gode prosesser i forvaltningen av reindriften
totalt sett. Det er også uheldig at forvaltningen oppfattes å ikke
være særskilt effektiv, handlekraftig eller enhetlig. Forvaltningen
får særlig negativ omtale av dens håndtering av konflikter i næringen.
Regjeringen har bestemt at det skal gjennomføres
omfattende endringer i organiseringen av den offentlige forvaltningen
av reindriften. Det tas sikte på å forenkle forvaltningsstrukturen
ved å avvikle områdestyrene. I tillegg skal det gjennomføres en
administrativ overføring av områdekontorene til de fem nordligste fylkesmennene.
Den sentrale forvaltningen blir videreført med lokalisering i Alta,
og får navnet Statens reindriftsforvaltning. De vedtak som områdestyrene
i dag fatter, vil etter en virksomhets-overføring og avvikling av
områdestyrene bli fattet av fylkesmennene. Samisk medvirkning i
forvaltningen sikres ved at Reindriftsstyret med dagens system for
oppnevning videreføres. Reindriftsstyret blir klageorgan for vedtak
fattet av fylkesmannen. Det faglige ansvaret for reindriftsforvaltningen
vil fremdeles ligge under Landbruks- og matdepartementet. Det tas
sikte på å gjennomføre endringene i forvaltningen av reindriften
i løpet av 2012.
Landbruks- og matdepartementet har invitert
Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund til konsultasjoner
om saken. Det gjennomføres også egne prosesser for å sikre de ansattes
medbestemmelse. Videre skal det gjennomføres fylkesvise prosesser
med sikte på samordning og effektivisering. I de fylkesvise prosessene
skal dialog med og medvirkning for Sametinget og NRL ivaretas på
en hensiktsmessig måte. Forslag til endringer i rein-drifts-loven av
2007 om avviklingen av områdestyrene er sendt på bred høring høsten
2011.