Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet,
lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H.
Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig
Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold , og fra Venstre, Trine Skei Grande,
viser til komiteens vedtak av 20. mars 2012 om å åpne sak om INFOFLYT-registeret.
Komiteen viser til at INFOFLYT-registeret
er et system for gjensidig utveksling av informasjon mellom Kriminalomsorgen
og politiet/påtalemyndigheten. Komiteen viser til
at INFOFLYT ble etablert i 2005 og er omhandlet i Justisdepartementets
rundskriv G-3/2005. Registeret omhandler innsatte og dømte og personkretsen
rundt disse i særlig alvorlige saker og saker med særlig høy risiko.
INFOFLYT benyttes blant annet til å lage trusselvurderinger for eksempel
hvor den innsatte inngår som en del av et organisert kriminelt nettverk. Komiteen viser
til at ca. 190 domfelte har vært registrert i registeret. INFOFLYT-registeret
kommer i tillegg til det ordinære registeret KOMPIS, hvor opplysninger
om innsatte under kriminalomsorgen blir registrert.
Komiteen viser til at Datatilsynet
og Sivilombudsmannen har stilt kritiske spørsmål om straffegjennomføringsloven
har hatt tilstrekkelig klar lovhjemmel for ordningen med informasjonsutveksling
mellom kriminalomsorgen og politiet. Ifølge Datatilsynet må behandling
av personopplysninger eksplisitt fremgå av særloven. Sivilombudsmannen
fant det oppsiktsvekkende at personopplysninger har blitt behandlet
i INFOFLYT med uendret saksbehandlingsinstruks etter at kriminalomsorgen
ble kjent med at Datatilsynet vurderte lovligheten av registreringene
som tvilsom og ba om en rekke avklaringer. Etter Sivilombudsmannens
vurdering burde de personmessige sidene ved INFOFLYT ha vært avklart
før systemet ble tatt i bruk og ikke i ettertid.
Komiteen har videre fått Stortingets
utredningsseksjon til å utrede hjemmelsgrunnlaget for INFOFLYT-registeret.
Utredningen konkluderer med at det ikke har foreligget noen klar
hjemmel for INFOFLYT-registeret. Utredningen er vedlagt innstillingen.
Komiteen viser til at det er
gode grunner for å etablere INFOFLYT, men finner det kritikkverdig
at registeret ble etablert uten at det forelå tilstrekkelige lovhjemler. Komiteen viser
til at det i utgangspunktet kreves konsesjon fra Datatilsynet for
å behandle sensitive personopplysninger etter personopplysningsloven
§ 33, men at konsesjon ikke er nødvendig for statlige og kommunale
organer når behandlingen av personopplysningene har hjemmel i egen
lov.
Komiteen viser til at Justis-
og beredskapsdepartementet fant grunnlag for å foreta en omfattende
gjennomgang av alle sider av systemet og legge dette frem for Stortinget
til behandling, jf. Innst. 58 L (2010–2011) og Prop. 151 L (2009–2010).
Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget 16. og 23. november 2010,
jf. Innst. 58 L (2010–2011) og gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Bestemmelsene
i kapittel 1 a, §§ 4a til 4e, har ennå ikke trådt i kraft.
Justisminister Grete Faremo har i brev av 6. desember
2011 til kontroll- og konstitusjonskomiteen opplyst at det må utarbeides
detaljerte forskrifter før bestemmelsene kan tre i kraft. Blant
annet må forskriften ses i sammenheng med pågående forskriftsarbeid
i tilknytning til den nye politiregisterloven. Utlevering av opplysninger
fra politiet til kriminalomsorgen er regulert i politiregisterloven
og vil bli ytterligere presisert i forskriften til politiregisterloven.
Komiteen mener det er viktig
at hjemmelsgrunnlaget for INFOFLYT-registeret kommer på plass uten
videre opphold slik at en ikke må stanse bruken av registeret i
påvente av hjemmel.
På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest mulig sørge for
at hjemmelsgrunnlaget for INFOFLYT-registeret blir brakt i orden.»