Komiteen har i brev av 28.03.2012 bedt meg om departementets
vurdering av Dokument 8:80 S (2011-2012) Representantforslag om
å styrke korpsbevegelsen i Norge. Den anførte bakgrunnen for forslagene
er at skolekorpsene sliter med medlemsnedgang, og at det er på tide
å gi et løft for korpsene foran grunnlovsjubileet i 2014.
Representantforslag I lyder:
”Stortinget ber regjeringen, senest i statsbudsjettet
for 2013, [legge] frem forslag til en strategi for å styrke norsk
korpsbevegelse.”
Til dette er å bemerke:
Satsing på korps inngår sammen med satsing på kor
i Kulturløftet II under punkt 6, Satsing på norsk musikk i alle
sjangre. Korpsbevegelsen omfattes videre av punkt 3, Gi frivilligheten
et løft.
Regjeringen har de siste årene bidratt til å
bygge opp under korpsbevegelsen gjennom en ny ordning med tilskudd
til instrumentkjøp og innføring av en ordning med momskompensasjon for
frivillige organisasjoner. Det frivillige kulturlivet skal videre
styrkes gjennom forutsigbare rammebetingelser gjennom Norsk Tipping
og grasrotandelen.
Disse nye statlige ordningene har medført at
den statlige støtten til korpsbevegelsen er økt betydelig i så vel
relative som absolutte tall:
Til lagene i NMF | 2005 | 2009 | 2010 | 2011 |
Instrumentfond | 0 | 9 500 000 | 9 500 000 | 9 750 000 |
Frifond tilskudd | 14 920 200 | 10 735 607 | 10 212 818 | 9 634 140 |
Grasrot-midler | 0 | 13 323 529 | 15 615 796 | 16 596 035 |
Mva-kompensasjon* | 0 | 1 902 104 | 13 254 434 | 18 912 870 |
Til lagene | 14 920 200 | 35 461 240 | 48 583 048 | 54 893 045 |
* Tallene for mva-kompensasjon er her inkludert kompensasjon
også til NMF sentralt.
Dersom det er riktig at den relative støtten
fra det offentlige totalt sett går ned, må det i så fall skyldes
at kommunene og eventuelt andre offentlige aktører har redusert
sine tilskudd til korpsbevegelsen.
Kulturdepartementet vil vurdere nivået på de statlige
støtteordningene til korps på vanlig måte, i forbindelse med de
ordinære budsjettprosessene. Korpsbevegelsens utfordringer er imidlertid
sammensatte, og jeg tror ikke statlige midler alene er tilstrekkelig
for å opprettholde medlemstall og styrke korpsene frem mot grunnlovsjubileet
i 2014. Nedgangen i antall skolekorps er et lokalt problem for den
enkelte skole, kulturskole og kommune, og disse må også kjenne sitt
ansvar.
Jeg tror ikke en strategi fremmet av regjeringen i
budsjettforslaget for 2013 er en løsning på korpsbevegelsens utfordringer.
Snarere bør korpsbevegelsen selv utforme en slik strategi, i dialog med
relevante aktører lokalt og regionalt.
Representantforslag II lyder:
”Stortinget ber regjeringen søke plass for skolekorpsbevegelsen
på UNESCOs verdensarvliste over immateriell kulturarv.”
Til dette er å bemerke:
Norge har ratifisert Unesco-konvensjonen om vern
av immateriell kulturarv. Vi er nå i en fase hvor konvensjonen skal
implementeres / gjøres gjeldende i Norge. En viktig del av dette
er at vi skal ha oversikt over den immaterielle kulturarven i vårt
land og vurdere hva som har behov for vern.
Konvensjonen oppretter ulike lister over immateriell
kulturarv, en såkalt representativ liste (tilsvarer
verdensarvlisten), en liste for ”best practise” og en liste over kulturuttrykk hvor det er akutt behov
for tiltak. Norge kan melde inn kulturuttrykk til disse Unesco-listene.
Det er viktig at dette gjøres på en ryddig måte og fungerer likt
for alle. Norsk kulturråd har derfor i 2012 fått i oppdrag å utarbeide
prosedyrer for hvordan dette skal skje. Når disse prosedyrene er på
plass, vil vi kunne vurdere hva det er aktuelt å melde inn fra Norge.
Da vil korps kunne vurderes på linje med andre uttrykk.