Disse medlemmer merker
seg at bevilgningen til Senter for nordområdelogistikk ikke var omstridt
da den ble gitt, videre at ingen spesielle selskaper har hatt noen
økonomisk fordel av bevilgningen. Videre vil disse medlemmer slå
fast at det under den åpne høringen ikke ble identifisert noe forhold
som gjorde utenriksministeren inhabil i forbindelse med sakens behandling.
Disse medlemmer merker seg at
det er samsvar mellom Tschudis og Støres beskrivelse av karakteren
på deres vennskap. Tschudi og Støre ble venner i 1979 og har inngått
som en del av en større vennekrets som møtes noen ganger i året.
Disse medlemmer merker seg at
praktiseringen av forvaltningslovens inhabilitetsregler er slik
at det i utgangspunktet skal mye til før vennskap i seg selv medfører
inhabilitet. Videre at det er den enkelte statsråd som skal vurdere sin
egen habilitet i den enkelte sak. Disse medlemmer peker
på forvaltningslovens krav i § 6 annet ledd om at det ikke skal
foreligge «særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til hans
upartiskhet». Disse medlemmer merker seg videre at
utenriksministeren selv skriver at han ikke opplevde UDs støtte
til Senter for nordområdelogistikk som et tvilsspørsmål, og at han på
dette grunnlag ikke la saken frem for Lovavdelingen, og at han selv
vurderte at han ikke var inhabil.
Disse medlemmer understreker
at regjeringsmedlemmer normalt skal spørre Lovavdelingen i «vanskelige
tvilsspørsmål», som det heter i heftet fra Statsministerens kontor
«Om statsråd».
Disse medlemmer viser til Justisdepartementets
lovavdeling som har uttalt seg slik i en generell sak:
«Det er antatt i både teori og ved praktiseringen av
forvaltningslovens inhabilitetsregler at det som utgangspunkt skal
mye til før vennskap i seg selv fører til inhabilitet. Noe upresist
kan en si at det bare er nært vennskap» – og på den andre siden
– «og skarpt og direkte motsetningsforhold som i seg selv fører
til inhabilitet etter § 6 annet ledd».
Disse medlemmer understreker
også at denne saken ikke handlet om en bevilgning som synes å ha
gitt Tschudi en særlig fordel framfor andre næringsaktører. Det
er verdt å understreke at det aldri er utbetalt penger til Tschudi
eller hans selskap. Tschudi Shipping Company og UD har hver for
seg bidratt med like store beløp til opprettelse av et kunnskapssenter
for nordområdelogistikk.
Disse medlemmer understreker
at offentlig oppmerksomhet om habilitet kan påvirke holdninger og
oppfatninger om en persons upartiskhet. Disse medlemmer merker
seg at på grunn av oppmerksomheten i denne saken har utenriksministeren
understreket at det vil være naturlig for ham å vurdere sin habilitet
hvis det kommer en beslutning på hans bord som berører Felix Tschudi,
også gjennom en forespørsel til Lovavdelingen. Disse medlemmer støtter denne
vurderingen og mener det vil være en klok tilnærming.
Disse medlemmer vil videre sitere
Ansgar Gabrielsen, som i kraft av å være leder for Global Maritime
Knowledge Hub også var invitert til høringen. På spørsmål om han
på noe tidspunkt ble mistenksom med hensyn til hva som var hensikten
med opprettelsen av senteret, svarte som følger:
«Nei, og det føles helt uvirkelig å sitte og høre
på disse spørsmålene – den forsøksvise antydningen mellom linjene
– det er helt uvirkelig.»
Videre avsluttet Ansgar Gabrielsen med følgende
utsagn:
«Jeg oppfattet aldri at det var noen som helst irregularitet
i noe som helst hva angikk denne saken, ei heller de andre professoratene.»
Disse medlemmer vil gi sin tilslutning
til utenriksministerens vurdering av at det ikke var grunnlag for
å mene at han var inhabil i saken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at medias interesse i saken har
vært stor og at flere av komiteens medlemmer, både fra opposisjon
og posisjon, har uttalt seg om saken. Disse medlemmer mener
det er viktig at komiteens medlemmer fritt får uttale seg om saker
de er engasjerte i,og understreker at det ikke foreligger noen begrensninger
i komitémedlemmers ytringsfrihet ut over bestemmelsene i Stortingets forretningsorden
som begrenser muligheten til å omtale andre partiers posisjoner
i saker som er til behandling i komiteen, samt bestemmelsene om taushetsplikt.
Disse medlemmer har registrert
at regjeringspartiene benytter to konkrete uttalelser fra komitélederen
som grunnlag for at det ble åpnet særskilt sak om utenriksministerens
behandling av tilskudd til Senter for nordområdelogistikk. Disse
medlemmer viser til at kontrollhøringen viste at det var
grunnlag for begge uttalelsene. Disse medlemmer viser
videre til at arbeidet i komiteene ikke skjer i et vakuum, men at
en må forholde seg til omverdenen på en skikkelig måte. Disse
medlemmer registrerte en rekke uttalelser fra komiteens
andre nestleder Martin Kolberg som klart avviste at utenriksministeren
hadde gjort noe kritikkverdig, til tross for at de juridiske fagmiljøene
som uttalte seg om saken, mente det var klart at utenriksministeren
burde fått sin habilitet vurdert i forkant av saksbehandlingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener det var riktig å åpne egen kontrollsak om utenriksministerens behandling
av sak om tildeling av seks millioner kroner til opprettelse av
Senter for nordområdelogistikk og mener det var andre forhold enn ulike
komitémedlemmers offentlige uttalelser i saken som var avgjørende
for at slik sak ble åpnet. Flertallet viser til at
det fremstår som åpenbart at grunnene for slik åpning av sak vil være
ulik fra parti til parti.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener det er grunn til å understreke at
enhver partirepresentant under den åpne kontrollhøringen står fritt
til å stille de spørsmål vedkommende mener er mest relevant for
saken. I den sammenheng er det viktig å ta i betraktning det faktum
at saken kontroll- og konstitusjonskomiteen åpnet etter forslag
fra Arbeiderpartiet, kun omfatter sak om tildeling av tilskudd til
opprettelse av Senter for nordområdelogistikk, slik det ble foreslått
av komiteens andre nestleder Martin Kolberg i komiteens møte 17. april.
Disse medlemmer understreker
at uttalelsene regjeringspartiene viser til fra Ansgar Gabrielsen,
falt etter at komiteens andre nestleder Martin Kolberg hadde stilt
bl.a. følgende spørsmål til Norges Rederiforbund:
«Det som ligger under alle disse spørsmålene, er følgende
problemstilling: Var det slik at Rederiforbundet rett og slett var
et redskap for Tschudi etter avtale med Utenriksdepartementet for
å få dette i gang, slik at Tschudi kunne ha næringsinteresser og
økonomiske interesser knyttet til dette, og så setter habiliteten
til utenriksministeren under press? Er Rederiforbundet rett og slett
bare et substitutt for dette, eller er det Rederiforbundet som har
vært initiativtaker og drevet det fram.»
Representanten Kolberg stilte også spørsmål
til Westerberg:
«Fikk du på noe tidspunkt beskjed fra din daværende
ledelse – altså den daværende ledelsen i Rederiforbundet – eller
fikk du vite fra annet hold, at dette var en konstruksjon for at
Gahr Støre skulle «hjelpe sin venn Tschudi», som det heter?»
Disse medlemmer viser til at
det er etter denne spørsmålsrunden fra komiteens andre nestleder
at Ansgar Gabrielsen uttaler:
«Nei, og det føles nesten uvirkelig å sitte og høre på
disse spørsmålene – den forsøksvise antydningen mellom linjene –
det er helt uvirkelig.»
Det er et syn disse medlemmer deler
med Gabrielsen etter spørsmålene fra komiteens andre nestleder Martin
Kolberg og disse medlemmer vil avvise at det er grunnlag
for de mistankene Kolberg skisserer i sin spørsmålsstilling.
Disse medlemmer understreker
videre at det kun er utenriksministeren som er ansvarlig for forsvarlig
å vurdere sin habilitet under behandlingen av konkrete saker. Det
kan ikke stilles som verken krav eller forventning at Ansgar Gabrielsen
som tidligere leder for sekretariatet til Global Maritime Knowledge
Hub eller andre involverte i prosessen skulle ha noe ansvar eller innsikt
i eventuelle inhabiliserende relasjoner hos utenriksministeren.