Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen, leiaren
Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim, Knut Storberget og Dag Ole Teigen,
frå Framstegspartiet, Jørund Rytman, Ketil Solvik-Olsen, Kenneth
Svendsen og Christian Tybring-Gjedde, frå Høgre, Gunnar Gundersen,
Arve Kambe og Jan Tore Sanner, frå Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil
Hansen, frå Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, frå Kristeleg Folkeparti,
Hans Olav Syversen, og frå Venstre, Borghild Tenden, syner
til representantforslaget og at finansministeren har uttalt seg
om forslaget i brev av 27. april 2012 til finanskomiteen. Brevet
følgjer som vedlegg til denne innstillinga.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til dokumentet og de forslag som der framsettes. Disse forslagene
er begrunnet i en bekymring for at klimatiltak fra regjeringens
side iverksettes sent og er utilstrekkelige. Regjeringen har brukt svært
lang tid på å fremme Klimameldingen for Stortinget.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
syner til at forslaget er ein modifisert versjon av tidlegare forslag
om å innføra eit frådrag for ROT (skattefrådrag til privatpersonar
for ombygging og tilbygg i eigen bustad). Fleirtalet syner
til Skatteunndragelsesutvalget si utgreiing NOU 2009:4 Tiltak mot skatteunndragelser,
punkt 10.3.4.5, kor fleirtalet gjekk imot å innføra eit ROT- og
RUT-frådrag i Noreg. Fleirtalet i komiteen stemte seinare mot Representantforslag
140 S (2010–2011) om skattefradrag for håndverkstjenester og serviceoppdrag
med grunngjevinga at skatteutgiftene vil verta store, at forslaget
har uheldige fordelingseffektar, og at dei store pengane burde brukast
på dei store oppgåvene. Fleirtalet meiner desse argumenta
framleis står seg. I tillegg nemnes avgrensingsproblem, auka administrative kostnadar
og komplisering av skattesystemet i brevet frå finansministeren. Fleirtalet syner også
til at det finst gode moglegheiter for å få støtte til energieffektiviseringstiltak
gjennom til dømes Enova og Husbanken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser også til statsrådens
brev til komiteen der det brukes mange ord på å forklare hvorfor
forslaget ikke kan vedtas. Disse medlemmer tror ikke
den foreslåtte ordningen behøver å medføre på langt nær så store
byråkratiske belastninger som statsråden antyder og viser til at
Sverige faktisk har hatt en langt mer omfattende ordning i funksjon
uten at byråkratisering synes å være et framtredende problem. Forslaget
ville også innebære at fradraget begrenses til 50 000 kroner årlig
pr. husholdning. Tiltak utover dette vil måtte vurderes gjennom
de tilskuddsordninger som statsråden viser til. Disse medlemmer har
derimot en tro på at en type rettighetsbasert ordning som ikke må gjennom
tilskuddsbehandling og godkjenning på forhånd, ville få fart på
denne type tiltak i norske husholdninger. Private husholdninger
utgjør 68 pst. av energiforbruket i Norges bygningsmasse. Skal en
lykkes med klimatiltak på dette området, må en derfor nå ut til
den enkelte husstand. Tilskudd og skjemaer som følger med er en
barriere for mange, og uten såpass sterke stimulanser mot små tiltak
som dette forslaget innebærer, tror disse medlemmer det
blir vanskelig å få i gang investeringene i stor nok skala.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om
en ordning med skattefradrag for dokumenterte kostnader knyttet
til energieffektiviseringstiltak i egen bolig, en såkalt ‘EnergiFunn’-ordning,
slik at ordningen kan implementeres i statsbudsjettet for 2013.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til FrPs forslag i Dokument 8:95 S (2011–2012) om å innføre skattefradrag
for håndverkstjenester og serviceoppdrag utført i egen bolig og
fritidsbolig.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser også til sine merknader i Dokument 8:95
S (2011–2012) når det gjelder innføring av et generelt ROT/ROS-fradrag
i Norge. Disse medlemmer har derimot valgt å fremme
et forslag om en begrenset ordning med skattefradrag for dokumenterte
kostnader knyttet til energieffektivisering i egen bolig som et målrettet
tiltak for å få i gang aktivitet raskt.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene
frå Venstre, syner til svaret frå finansministeren og at eventuelle
endringar i politikk på bygningsområdet vil verte vurdert i det pågåande
arbeidet med ei stortingsmelding om bygningspolitikken.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til statsrådens brev
der Energimerkeordningen og krav om avanserte strømmålere (AMS)
fra 1. januar 2017 framheves som regjeringens tiltak. Disse
medlemmer vil påpeke at begge tiltak er gode, men det første
treffer langt ifra bredt nok og det andre ligger langt fram i tid.
De fleste bor i sin bolig, tenker ikke på å selge og leier heller
ikke ut. Skal man virkelig få alles oppmerksomhet mot å gjøre tiltak,
må det bredere og mer stimulerende tiltak til. Et tilbud om gratis
energisjekk vil være et slikt tiltak.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2013 innføre en ordning med tilbud om gratis energisjekk av
boligbygg.»
Komiteen syner til
svaret frå finansministeren og at saka er omtalt i revidert nasjonalbudsjett for
2012.