Regjeringa vil styrkje utdanning og forsking
på det helse- og sosialfaglege området, med utgangspunkt i nye utfordringar
og kompetansebehov i helse- og velferdstenestene. Meldinga femner om
heile feltet av helse- og sosialfaglege utdanningar, frå vidaregåande
opplæring til fagskoleutdanning og høgare utdanning, samt forsking og
utvikling.
Regjeringa legg i meldinga fram ein samla politikk
for å satse langsiktig på å utvikle dei einskilde utdanningane,
i forhold til kvarandre og til det yrkesfeltet dei førebur til.
Meldinga er meint å gi eit fundament og ei tydeleg retning for det
utviklingsarbeidet som i neste omgang må finne stad i utdanningssystemet,
i nært samarbeid med partane i arbeidslivet, brukarorganisasjonar
og andre relevante aktørar. Målet er kunnskapsbaserte tenester,
som set brukarane i sentrum og bidreg til betre helse og velferd
for heile befolkninga.
Regjeringa peikar i meldinga på nokre generelle utviklingstrekk
og sentrale utfordringar for det nors-ke velferdssamfunnet, endringar
i trongen for helse- og velferdstenester og dei reformene som er
sette i verk i tenestene som følgje av dette. Meldinga analyserer
korleis utdanning og forsking betre skal fremje den kompetansen
som trengst. Regjeringa ser det som viktig å styrke ulike former
for samspel mellom utdanning, forsking og arbeidsliv, og mellom
nivå og fagområde i utdanningssystemet. Meldinga drøftar konsekvensane
av dette for ulike utdanningsnivå og for forsking, og føreslår tiltak
og grunnlag for vidare utviklingsprosessar.
Helse- og velferdstenestene vert i meldinga
nytta som ei samlenemning for arbeids- og velferdsforvaltinga (Nav),
barnevernet og helse- og omsorgstenestene på alle nivå, inkludert
statlege, fylkeskommunale, kommunale og private tenesteytarar og
-tilbod. Med helse- og omsorgstenestene meiner ein den kommunale
helse- og omsorgstenesta, spesialisthelsetenesta, tannhelsetenesta
og private tilbydarar. Helse- og sosialfagleg utdanning vert nytta
som ei samlenemning på alle nivå. Med grunnutdanning meiner ein
førstegangsutdanning som gir rett til å utøve eit yrke.
Regjeringa viser til at samar som urfolk har
rettar regulerte i norsk lov og internasjonale konvensjonar. Grunnutdanningane
i så vel vidaregåande opplæring som høgare utdanning må difor sørgje for
å gi kunnskap om samisk språk og kultur og om samiske samfunnsforhold.
Når det gjeld vidaregåande opplæring, har ei
arbeidsgruppe oppnemnd av Kunnskapsdepartementet føreslått nye opplæringsmodellar
for helsearbeidarfaget og barne- og ungdomsarbeidarfaget. Framlegget
går ut på at elevane vekslar mellom opplæring i skole og bedrift
undervegs i heile løpet (i staden for to år i skole og to år i praksis).
Det skal vere same kompetansekrav til ferdige kandidatar som elles.
Ein vekslingsmodell vil kunne tilpassast vaksne sine behov og verke
motiverande for unge.
Regjeringa meiner ulike modellar for veksling bør
prøvast ut i fire år. Departementet vil be Utdanningsdirektoratet
og Fagleg råd for helse- og sosialfag om å utarbeide forslag til
korleis ein kan strukturere opplæringa i eit vekslingslaup. Omfanget
vert å avgjere etter dialog med fylkeskommunane.
Ein vekslingsmodell vil verke inn på om det
let seg gjere å velje påbygging til studiekompetanse tredje året.
Ungdom vil òg måtte velje lærefag tidlegare enn i dag. Samarbeidsrådet
for yrkesopplæring (SRY) har føreslått ei utgreiing av rett til
å ta påbygging også etter fullført fagbrev. Regjeringa vil vurdere
dette nærmare.
Nasjonale retningsliner for dokumentasjon, vurdering
og verdsetting av realkompetanse er under utgreiing i Utdanningsdirektoratet.
For å gjere helse- og sosialfagleg utdanning
meir freistande vil regjeringa leggje til rette for at slik utdanning
kan gi grunnlag for opptak til høgare utdanning gjennom den såkalla
Y-vegen (tilrettelagd ordning for studentar med relevant fagutdanning).
Regjeringa vil stimulere til å få prøvd ut avgrensa ordningar der
helsefagarbeidarar kan få opptak til sjukepleiar- og vernepleiarutdanning,
og tilsvarande barne- og ungdomsarbeidarar opptak til barnevernspedagog-
og førskolelærarutdanning. Ingeniørutdanninga har gode røynsler
med Y-vegen.
Regjeringa vil òg vurdere å endre kravet om
5 års praksis for praksiskandidatar (ordning for dokumentasjon av
kompetanse), slik at reduserte stillingar skal kunne gi full utteljing.
Dette må vurderast nærmare, likeeins om krava skal gjelde alle fag
eller berre nokre av dei.
Regjeringa vil marknadsføre fagutdanning tydelegare
som ein karriereveg for helsefagarbeidarar. Ei kandidatundersøking
blir sett i verk for å få kunnskap om m.a. dei med fullført fagskoleutdanning
finn sysselsetting, går vidare til anna utdanning eller startar
bedrift.
Regjeringa vil vidareutvikle fagskolesektoren som
arena for spesialisering i tråd med kompetansebehova i tenestene.
Fagskole skal etter lova byggje på relevant vidaregåande opplæring og
er meint å vere ein stad for fagleg nyorientering. Regjeringa viser
til dette og vil opne for at helse- og sosialfagleg fagskole kan
byggje på anna vidaregåande opplæring enn fagbrev eller yrkeskompetanse
i helse- og sosialfag. Men ei slik løysing skal ikkje gi grunnlag
for autorisasjon som helsepersonell. Føremålet er kompetanseheving
for nye grupper og auka rekruttering. For vaksne vil det vere viktig
at det finst tilbod på deltid.
Når det gjeld høgare utdanning, vil regjeringa
utvikle vidare hovudmodellen for dei helse- og sosial-faglege profesjonsutdanningane.
Arbeid blir sett i gang for å utvikle felles innhald i alle grunnutdanningane.
Kompetansekrava knytte til dei ein-skilde utdanningane vil bli nærmare
vurderte.
Regjeringa meiner at struktur og innhald i dei helse-
og sosialfaglege utdanningane må spegle kompetansebehova i tenestene.
Grunnutdanningane for kjerneområda må vere breie og ha ein solid
velferdsfagleg kunnskapsplattform som førebur for den tverrprofesjonelle
yrkesutøvinga i tenesta. I tillegg er det trong for meir spisskompetanse
og spesialisering i vidareutdanning og på mastergradsnivå. På sikt
bør alle kortare vidareutdanningar kunne passast inn i ein mastergrad,
med den føresetnaden at dei held naudsynt fagleg nivå.
For å sikre god overgang frå utdanning til yrkesliv
vil regjeringa i samarbeid med arbeidsgjevarane vurdere behovet
for ulike former for rettleiing for nyutdanna kandidatar i helse-
og velferdstenestene, gjerne ulike ordningar alt etter område. Vidareutdanningstilbod
for å kvalifisere tilsette i barnevernet til å gi profesjonell rettleiing
til nyutdanna og nytilsette kollegar skal setjast i gang. Liknande
tilbod vil bli vurderte på andre område.
Praksisstudium inngår i alle dei 18 helse- og sosial-faglege
grunnutdanningane, men organiseringa og rammevilkåra er særs ulike.
Regjeringa vil setje i gang eit utviklingsarbeid for å heve kvaliteten
og relevansen i praksisstudia i den helse- og sosialfaglege høgare
utdanninga. Dette vil finne stad i samarbeid med universitets- og høgskolesektoren
og helse- og velferdstenestene. Ein skal m.a. sjå på omfanget av
praksis for kvar utdanning, innføre tverrprofesjonell samarbeidslæring
(TPS) som del av praksis og utvikle indikatorar for kvalitet. Krav
til rettleiingskompetanse skal òg vurderast. Regjeringa vil vurdere å
lovfeste plikt for alle helse- og velferdstenestene til å ha praksisplassar
og til å gi rettleiing innafor avtalte rammer.
Regjeringa vil drøfte med Universitets- og høgskolerådet
korleis ein kan styrke den faglege samordninga innafor ramma av
nasjonale krav. Regjeringa vil vurdere å erstatte rammeplanar for
einskildutdanningar med ei felles forskrift for alle dei helse-
og sosialfaglege grunnutdanningane i høgare utdanning. Ei eventuell
forskrift skal fastsetje krav til felles innhald i utdanningane.
Elles skal systemet med vurdering av om ein er skikka til yrket,
førast vidare og bli betre.
Meldinga omtalar nærmare nokre einskilde utdanningsområde
og gjer framlegg om særskilte tiltak. Dette gjeld styrking av sosialfagleg
arbeid og kompetanse. Mellom anna vil Nasjonalt organ for kvalitet
i utdanninga og Noregs forskingsråd få i oppdrag å setje i verk
ei samla evaluering av dei sosialfaglege grunnutdanningane og forskinga
i aktuelle fagmiljø. Regjeringa vil gå i dialog med universiteta
om endringar i profesjonsstudiet i medisin, med opning for ein 3-årig
BA som sjølvstendig yrkeskvalifikasjon. Vidare vil regjeringa vurdere
struktur, organisering og fagleg innhald for all utdanning i prehospitalt
arbeid. Regjeringa vil òg leggje til rette for strukturelle endringar
i farmasiutdanninga, styrke utdanningane på ernæringsområdet og følgje
opp Stortingets vedtak om å etablere kiropraktorutdanning i Noreg.
Når det gjeld forsking, vil regjeringa etablere
eit forskingsprogram under Noregs forskingsråd for å utvikle helse-
og velferdstenestene og dei helse- og sosialfaglege utdanningane.
Meldinga legg elles vekt på auka samarbeid og koordinering av FoU-ressur-sane
innafor helse- og sosialfaga. Viktig er òg felles forskingsinnsats
på tvers av fagmiljø og institusjonar, jf. SAK-politikken. Regjeringa
vil etablere fleire nasjonale forskerskolar som kan knyte saman
stipendiatar innafor same fagfelt ved ulike institusjonar. Regjeringa vil
kome attende m.a. til omgrepet fors-kingsbasert utdanning i forskingsmeldinga,
som blir lagt fram i 2013.
Når det gjeld økonomiske og administrative konsekvensar
av tiltaka i meldinga, peikar regjeringa på at det vil ta mange
år før ein kan dra nytte av investeringane i utdanning og forsking.
Meldinga skal danne grunnlaget for eit langsiktig utviklingsarbeid
og peike ut retninga for arbeidet.
Kunnskapsdepartementet vil i samarbeid med dei
departementa som er ansvarlege for helse- og velferdstenestene,
følgje opp dei ulike aktørane og prosessane gjennom dialog og styringsdokument
i åra framover. Med ein slik tidshorisont vil fleire av dei økonomiske
og administrative konsekvensane knytte til langsiktige behov og
ambisjonar måtte bli vurderte og teke stilling til i seinare budsjettår.
Dei konkrete tiltaka blir dekka innafor budsjettramma for 2012.
Forslaget om vekslingsmodell innafor vidaregåande
opplæring vil kunne gi administrativt meirarbeid. Men elles gir
ikkje tiltaket meirkostnader dersom ein føreset at den samla tida
i skole og bedrift blir som no.
Tiltaka innafor høgare utdanning ligg lengst fram
i tid. Føringane i meldinga inneber eit betydeleg ut-vik-lingsarbeid
ved universitet og høgskolar og hos deira samarbeidspartnarar, eit arbeid
dei må prioritere som del av det faglege og organisatoriske utvik-lingsarbeidet
ved kvar institusjon.
Nasjonale prosessar for å vidareutvikle feltet
vil gå føre seg i arbeidsgrupper og utval med brei deltaking. Dei
nærmare konsekvensane her vil avhenge av resultata og må greiast
ut som ein del av utviklingsarbeidet.