Brev fra Kommunal- og regionaldepartementet v/statsråden til kommunal- og forvaltningskomiteen, datert 29. mars 2012

Representantforslag 63 S (2011 - 2012) om insentiv for å få fortgang i arbeidet med en mer effektiv og robust kommunestruktur

Jeg viser til brev av 9. mars 2012 fra Kommunal- og forvaltningskomiteen med representantforslag 63 S (2011-2012) fra stortingsrepresentantene Gjermund Hagesæter, Morten Ørsal Johansen og Åge Starheim om insentiv for å få fortgang i arbeidet med en mer effektiv og robust kommunestruktur.

Utgangspunktet for forslaget er det som representantene fra Fremskrittspartiet mener er et påtrengende behov for å redusere antall kommuner i Norge. Jeg er uenig i en slik virkelighetsforståelse. Jeg støtter kommuner som på frivillig basis ønsker å slå seg sammen, men jeg ser ikke behovet for en storstilt sammenslåingsreform. Kommunesektoren står overfor flere utfordringer i årene framover, som demografi og kompetanse i kommunesektoren, men det er usikkert i hvilken grad endring av kommunestruktur kan bidra til å løse disse utfordringene.

I den grad kommunestrukturen er en utfordring for norske kommuner, vil utfordringene kunne møtes gjennom interkommunalt samarbeid eller frivillige sammenslåinger. På den måten kan man beholde styrken ved det lokale nærdemokratiet, og samtidig oppnå ønskede fordeler ved samarbeid i større enheter på enkeltområder.

Denne regjeringen har lagt til rette for oversiktlige og stabile rammevilkår for kommuner som ønsker å slå seg sammen. I perioden mellom vedtak om sammenslåing og iverksetting av vedtaket dekker vi nå alle nødvendige ekstrakostnader. Tidligere dekket staten mellom 40 og 60 prosent av slike kostnader. Vi har også utvidet og tilpasset inndelingstilsuddet. Nå kompenserer inndelingstilskuddet for bortfall av basistilskudd og eventuell reduksjon i samlede regionalpolitiske tilskudd. I tillegg kompenserer inndelingstilskuddet for merkostnader som følge av økt arbeidsgiveravgift. Den nye kommunen får inndelingstilskudd fullt ut i 15 år, før det trappes ned de påfølgende fem årene.

Representantforslaget består av to konkrete forslag, som jeg vil vurdere hver for seg.

1. Småkommunetilskuddet blir utfaset over en periode på for eksempel 10 år.

Det overordnede formålet med inntektssystemet er å utjevne kommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. Inntektssystemet består av to deler – en objektiv del som tar hensyn til strukturelle ulikheter i kommunenes kostnader, og en del som er begrunnet ut fra ulike politiske målsetninger.

Småkommunetilskuddet er et ekstra tilskudd til kommuner med færre enn 3200 innbyggere. Tilskuddet er gitt ut fra regionalpolitiske hensyn, og hensikten er å sikre inntektsnivået til mindre kommuner. Å fjerne dette tilskuddet vil ramme mange kommuner, og vil kunne gi deres innbyggere et dårligere tjenestetilbud.

2. Kommuner som slår seg sammen får fullt ut engangskompensasjon fra staten for tapet som oppstår på grunn av basistilskudd og andre fordeler som bortfaller.

Basistilskuddet er en del av utgiftsutjevningen i inntektssystemet, og kompenserer kommunene for utgifter knyttet til det å være en kommune. På sikt er det grunn til å tro at disse utgiftene vil reduseres, og en sammenslått kommune vil derfor få de samme rammebetingelsene som andre sammenlignbare kommuner. Med dagens inndelingstilskudd har en sammenslått kommune 15 (20) år på seg til å tilpasse seg nye rammebetingelser.

Jeg mener at dagens system hvor vi har en langsiktig overgangsperiode med inndelingstilskudd er en bedre løsning enn forslaget fra representantene Hagesæter, Ørsal Johansen og Starheim om en stor engangskompensasjon. En stor utbetaling vil påvirke rammetilskuddet til de øvrige kommunene det året kompensasjonen utbetales, ved at rammen til de øvrige kommunene går ned. En slik uforutsigbar ordning mener jeg vil være uheldig.

Uten inndelingstilskudd vil en sammenslått kommune få lavere inntekt enn før sammenslåingen. Denne gevinsten ville blitt fordelt på de øvrige kommunene. Inndelingstilskuddets innretning gjør at man utsetter inntektsøkningen for de øvrige kommunene i landet. Men inndelingstilskuddet påvirker ikke andre kommuner på samme måte som en stor engangsutbetaling kan gjøre. Det mener jeg gir et bedre og mer forutsigbart system for alle landets kommuner.

Ved hjelp av dagens ordning med inndelingstilskudd bidrar vi til å legge til rette for gode rammevilkår for etableringen av den nye selvstendige kommunen.