Det vises til brev fra Kirke-, utdannings- og forsk-ningskomiteen
av 12. april 2012, hvor det bes om departementets kommentar til
representantforslag fra stortingsrepresentantene Borghild Tenden
og Trine Skei Grande om et særskilt videreutdanningsløft for tilsatte
i grunnskolen som mangler undervisningskompetanse.
Regjeringen har nylig lagt frem et lovforslag
om at det skal innføres et krav om relevant fagkompetanse for å
kunne undervise i et fag. I den fremlagte lovproposisjonen varsles
det om at endringene vil innebære krav om 60 relevante studiepoeng
for å undervise i de fleste fag på videregående skole. Samme poengkrav
vil gjelde for undervisning i norsk/samisk, matematikk og engelsk
på ungdomsskolen. For de fleste andre fag i ungdomsskolen og i norsk/samisk
og matematikk på barnetrinnet, blir kravet 30 studiepoeng. Kravet
skal ikke gjelde for dagens lærere som har utdanning fra tidligere.
De nærmere konkrete krav vil komme i forskrift som skal på egen
høring.
Dagens kompetanseregler er knyttet til i å bli tilsatt
i undervisningsstilling. I den forbindelse sier Opplæringsloven
§ 10-1 at det for tilsetting i undervisningsstilling i grunnskolen
og i den videregående skolen skal kreves relevant faglig og pedagogisk
kompetanse. De nærmere krav til nødvendig utdanning og praksis for
å kunne bli tilsatt på ulike årstrinn er gitt i forskrift til opplæringsloven
kap. 14. Dersom det ikke er søkere som oppfyller kompetansekravene
for tilsetting, kan en som ikke oppfyller kravene tilsettes midlertidig,
jf. opplæringsloven § 10-6. Med mindre det er avtalt en kortere
tilsettingsperiode varer en slik tilsetting ut skoleåret (dvs. til og
med 31. juli).
Kommunene, fylkeskommunene og private skoleeiere
har ansvar for kompetanseutvikling av egne ansatte slik det blant
annet er fastsatt opplæringsloven § 10-8. Kompetanseutviklingen må
være for-ankret i lokale behov i den enkelte kommune og fylkeskommune,
på den enkelte skole og hos den enkelte lærer.
Samtidig har statlige utdanningsmyndigheter
et medansvar og en rolle i etter- og videreutdanningen. Gjennom
strategien Kompetanse for kvalitet har
skoleeiere, lærere og nasjonale utdanningsmyndigheter siden 2009
brukt betydelig ressurser på videreutdanning i prioriterte fag og
områder.
Satsingen på videreutdanningen er statens bidrag til
skoleeierne for at lærerne raskere skal nå den standarden som er
satt for hvilken kompetanse de bør ha i undervisingsfagene. Videreutdanningen
skal målrettes mot fag og områder der det er særlig behov for å
styrke på landsbasis og være rettet inn mot lærere som profesjonsutøvere.
Kunnskapsdepartementet, KS og arbeidstakerorganisasjonene
ble høsten 2011 enige om en ny avtale for fordeling av kostnadene
til vikarmidler, der staten fra august 2012 vil dekke 50 prosent,
mens kommunenes og lærernes andel blir 25 prosent. Staten finansierer
kostnadene ved studieplassene, mens skoleeier dekker kostnader til
læremidler, reiser med videre. Målet med den nye avtalen er å få
flere kommuner til å delta, og det anslås at antallet deltakere
hvert år kan økes fra om lag 1500 til 1700 som følge av endringene.
Til videreutdanningstilbudene skal skoleeierne normalt prioritere
lærerne ved skoler og fag med store mangler i faglige kompetanse, slik
at de regionale forskjellene i antall ufaglærte som representantforslaget
til representantene viser til kan reduseres.
I 2009 ble ”GNIST – partnerskap for en helhetlig lærersatsning”
etablert. Bakgrunnen for denne satsingen var blant annet Kompetanse for utvikling 2005-2008 og Kompetanse
for kvalitet – strategi for videreutdanning av lærere fra
2008. GNIST-partnerskapet bygger på det nasjonale samarbeidet mellom
kommunesektoren, lærerorganisasjonene, skolelederne, universiteter
og høyskoler og statlige utdanningsmyndigheter som ble etablert
som følge av disse strategiene for kompetanseheving i skolesektoren.
Målet med GNIST-partnerskapet er å styrke skolens
faglige plattform og læreryrkets anseelse, og gjennom det bidra
til god rekruttering og profesjonell yrkesutøvelse. Gjennom GNIST-samarbeidet
arbeider regjeringen for å målrette og samordne innsatsen, blant
annet for å bedre lærernes kompetanse. Noen av de uttalte og ambisiøse
målsettingene for GNIST er ”fremragende kompetanse i lærerstanden”
og ”klarere forventninger til hva lærerkompetansen skal være”. Økt
kvalitet i lærerprofesjonen er med andre ord et av hovedmålene for
GNIST-partnerskapet.
Skoleeierne har som nevnt hovedansvaret for
organiseringen av skolen, rekruttering og utvikling av lærere, og
har dermed en helt sentral rolle i forhold til hvor attraktiv skolen
fremstår som arbeidsplass. Som partner i GNIST på nasjonalt nivå
arbeider KS med skoleeierne for å fremme målsettingene for GNIST-partnerskapet.
I forlengelsen av etablerte regionale samarbeidsfora, ble det i
2009 også etablert fylkesvise GNIST-partnerskap med de sentrale
partnerne i kompetanseutviklingsstrategien. I flere av de fylkesvise
GNIST-partnerskapene sitter representanter fra skoleeierne i fylkets
regioner, sammen med regionale representanter fra KS. Videreutdanning
har, ved siden av rekrutteringstiltak, vært det området under GNIST-paraplyen
som de fylkesvise GNIST-partnerskapene har konsentrert seg mest
om.
Videreutdanning er en prioritert nasjonal satsing,
og skal bidra til å redusere andelen lærere i grunnskolen som har
lav formell faglig fordypning i fagene de underviser i. Det er betydelig
forskjeller i faglig fordypning blant lærerne i videregående skoler.
I Kompetanse for kvalitet, strategi for
etter- og videreutdanning 2012 – 2015, slås det fast det vil bli
gjennomført undersøkelser av lærernes kompetanse på skolenivå i
forkant av hver ny strategiperiode.
Jeg vil fortsatt prioritere rekruttering til
læreryrket gjennom GNIST og satse på videreutdanning for lærere
i tråd med Kompetanse for kvalitet. Jeg
vil gjennom kartleggingene skaffe oversikt over hvordan skoleeierne
ivaretar lærernes kompetanse da disse nasjonale satsingene kommer
i tillegg til kommunene og fylkeskommunene sitt eget ansvar for
kompetanseutviklingen.