2.1 Regjeringens forslag fordelt på budsjettkapitler og poster i rammeområde 18

2.2 Inntektssystemet for kommunesektoren

2.2.1 Sammendrag

Kommunesektorens frie inntekter anslås til om lag 304 mrd. kroner i 2013. Det er inntekter som kommuner og fylkeskommuner kan disponere fritt, uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. De frie inntektene består av rammetilskudd (47 pst.) og skatteinntekter (53 pst.), og utgjør sammen med momskompensasjonen om lag 80 pst. av kommunesektorens samlede inntekter.

Det overordnede formålet med utgifts- og skatteutjevningen i inntektssystemet er å sikre utjevning av de økonomiske forutsetningene for å kunne gi et likeverdig tjenestetilbud over hele landet.

Gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene i prinsippet fullt ut kompenseres for variasjoner i etterspørsel og kostnader ved tjenesteytingen, som de selv ikke kan påvirke. Kostnadsnøkkelen er den mekanismen i inntektssystemet som i praksis sørger for dette og som fordeler tilskudd til kommunene etter deres varierende behov. Gjennom kostnadsnøkkelen og et oppdatert sett med kriteriedata beregnes utgiftsbehovet for den enkelte kommune.

Gjennom skatteutjevningen i inntektssystemet blir forskjeller i løpende skatteinntekter delvis utjevnet. Det skatteutjevnende trekket eller tilskuddet fordeles i hvert av de ti terminbeløpene, etter hvert som skatteinngangen foreligger.

Rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner fordeles gjennom inntektssystemet. Fordelingen er presentert i særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2012–2013) Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S Grønt hefte (H-2275 N). Rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner blir utbetalt gjennom ti årlige terminbeløp.

Det samlede rammetilskuddet til kommunene for 2013 blir bevilget over åtte ulike poster på kap. 571 i statsbudsjettet. Det samlede rammetilskuddet til fylkeskommunene for 2013 blir bevilget over tre ulike poster på kap. 572 i statsbudsjettet.

I Kommunal- og regionaldepartementets budsjettproposisjon, programkategori 13.70, er inntektssystemet og de ulike postene nærmere omtalt. I sammendragene nedenfor blir kun regjeringens budsjettforslag for 2013 gjengitt.

2.2.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

2.3 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

2.3.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

2.3.1.1 Sammendrag

Det foreslås en bevilgning på 18,9 mill. kroner i 2013. Dette er en økning på 5 mill. kroner i forhold til 2012. Disse midlene er overført fra kap. 571, post 64 Skjønnstilskudd, og gjelder forskning og utredninger som tidligere ble finansiert over denne posten.

2.3.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

2.3.2 Post 60 Innbyggertilskudd

2.3.2.1 Sammendrag

Det foreslås at 109,7 mrd. kroner bevilges over post 60 Innbyggertilskudd i 2013.

2.3.2.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å bevilge 98 669 696 000 kroner på post 60. Disse medlemmer foreslår å tilbakeføre selskapsskatten til kommunene, og foreslår derfor å redusere posten med 11 mrd. kroner. Disse midlene overføres til post 69 Kommunal selskapsskatt. Disse medlemmer foreslår full likebehandling av offentlige og private barnehager fra 1. august 2013. Dette innebærer en tilleggsbevilgning på posten. Disse medlemmer bevilger også midler til å sikre opptak for barn født etter 1. september 2012. Disse medlemmer foreslår videre å opprettholde kontantstøtten for toåringer. Dette medfører reduksjon i utgifter til barnehageutbygging.

Disse medlemmer viser til at Kommune-Norge har en samlet gjeld på rundt 420 mrd. kroner. Selv om kommunene er sikre betalere med staten i ryggen, vektes de likevel med risiko når de skal ta opp lån. Dette følger av bestemmelser fastsatt av Finansdepartementet. Disse medlemmer viser til at i Sverige er kommunenes risikovekting satt til null.

Disse medlemmer viser til at en nullvekting av Kommune-Norge vil medføre at norske kommuner i gjennomsnitt får bedre rentebetingelser. Grunnen til dette er at bankene må binde opp mindre kapital for hver krone de låner ut. Anslagsvis vil Kommune-Norge kunne spare en milliard kroner eller mer på nullvekting.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre vektingen av kommunene til null ved låneopptak slik at kommunene kan låne til en lavere rente.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknader under rammeområde 18 i Innst. 2 S (2012–2013). Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å bevilge 91 659 386 000 kroner på post 60, som er en reduksjon på 18 019 200 000 kroner i forhold til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til merknader under rammeområde 18 i Innst. 2 S (2012–2013), der dette medlem foreslår at kap. 571 post 60 settes til 108 493 786 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 1 184 800 000 kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Innst. 2 S (2012–2013) hvor det framgår at dette medlem foreslår en omprioritering fra økt timetall innført i 2010, forslaget om å lovfeste plikt for kommunene å tilby en gratis uketime med kulturskoletilbud og gratis leksehjelp i grunnskolen til en gjennomført satsing på bedre og flere lærere. Dette medlem er ikke nødvendigvis prinsipielt imot å utvide timetallet, en times gratis kulturskole eller det som framstår som en noe uklar leksehjelpsordning i grunnskolen, men mener det blir en helt feil prioritering når det mangler kvalifiserte lærere. Etter dette medlems mening er mangelen på lærere den største utfordringen norsk skole står overfor i årene som kommer. Dette medlem savner vilje fra regjeringens side til å ta dette spørsmålet tilstrekkelig på alvor.

Dette medlem viser i denne sammenheng til Dokument nr. 8:68 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 239 (2006–2007), om å utarbeide forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående skole. Ovennevnte representantforslag viser til at halvparten av lærerne i videregående skole er over 50 år, mens det i grunnskolen er 37 pst. i samme aldersgruppe. Samtidig vises det til at gjennomsnittsalderen for ansatte i den videregående skolen er 49 år. I løpet av en tiårsperiode vil derfor trolig et ikke ubetydelig antall lærere i den videregående skolen måtte erstattes. Tilsvarende gjelder også for grunnskolen. Parallelt med dette øker antallet elever. Dette medlem foreslår derfor å bruke ca. 500 mill. kroner til å styrke videreutdanning og rekruttering av lærere, og om lag 300 mill. kroner på øvrige tiltak i grunn- og videregående skole, heller enn å bruke penger på å utvide timetallet, kulturskole og obligatorisk leksehjelp.

Ved siden av den kommende lærermangelen er frafall den største utfordringen norsk skole står overfor. Dette medlem viser i denne forbindelse til Representantforslag 4 S (2009–2010) om forsterket innsats mot frafall i skolen. I tråd med representantforslaget foreslår dette medlem flere konkrete tiltak i statsbudsjettet for kommende år som vil bidra til en forsterket innsats mot frafall.

Dette medlem viser til at det er behov for flere spesialpedagoger i norsk skole, og at det synes hensiktsmessig at spesialpedagogene arbeider så tett på elevene og skolene som mulig. Det fordrer større spesialpedagogtetthet. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 50 mill. kroner over kommunerammen til flere spesialpedagoger i kommunene f.o.m. høsten 2013, noe som vil kunne finansiere ca. 200 flere spesialpedagoger gitt en kostnad på 750 000 kroner per spesialpedagog.

Dette medlem går videre imot regjeringens opplegg for gratis frukt og grønt i skolen, jf. bl.a. Venstres merknader i Innst. S. nr. 230 (2006–2007), og vil avvikle dagens ordning f.o.m. høsten 2013. Dette medlem mener at det vil være mye mer målrettet og hensiktsmessig å foreta en omlegging av mva.-systemet som fritar frukt og grønt fra moms, jf. omtale under kapittel 4.4.2 i denne innstilling. Dette vil gagne hele befolkningen, også elevene, og er et viktig helse- og forbrukerpolitisk grep. Dette medlem viser videre til at mange kommuner heller ikke ønsker den lovpålagte ordningen om frukt og grønt i skolen.

Dette medlem viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om å overføre oppgaver fra Barne-, ungdoms- og familieetatens regionskontorer til den kommunale barnevernstjenesten (Representantforslag 16 S (2009–2010)). I forslaget vises det til en Fafo-rapport (rapport 2009:41), hvor det kommer fram at det kommunale og statlige barnevernet har store samarbeidsproblemer, og at Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) er i ferd med å bli en byråkratisk, ressurskrevende organisasjon som ikke på langt nær bidrar godt nok til at de mest sårbare barna får hjelpen de bør og har krav på. Dette medlem er bekymret over at barnevernet i dag ikke klarer å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Dette medlem mener kommunene må få et helhetlig ansvar for barnevernet, og er av den oppfatning at nedleggelse og overføring av Bufetats oppgaver regionalt må vurderes. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å kutte 100 mill. kroner i det statlige, regionale barnevernet og omfordele midlene til det kommunale barnevernet.

Dette medlem viser til at regjeringen har lagt fram en ambisiøs plan om at det norske samfunnet skal være universelt utformet innen 2025. For å oppnå dette må eksisterende bygg, anlegg, uteområder m.m. oppgraderes. Regjeringen har signalisert at undervisningsbygg har førsteprioritet i denne prosessen. Det er en prioritering dette medlem støtter helhjertet. Allerede våren/sommeren 2008 antydet regjeringen at den innen utgangen av året ville fastsette en forskrift med tidsfrister for universell utforming av skoler og undervisningsbygg. Det er 4 1/2 år siden. Ingen ting har skjedd.

Dette medlem mener at universell utforming er et gode for alle og en helt nødvendig forutsetning for at funksjonshemmede barn og ungdom skal få samme mulighet som andre til å gå på nærskolen, og til å velge fag og skoler etter interesser og evne. Dessverre viser det seg at svært mange av landets undervisningsinstitusjoner i stor grad er utilgjengelige for funksjonshemmede. 80 pst. av grunnskolene har betydelige mangler, 96 pst. av landes videregående skoler er utilfredsstillende. Skal en i overskuelig framtid nå målet om et samfunn som gir likeverdige muligheter for alle mennesker, må det satses betydelig på å øke tilgjengeligheten i eksisterende bygningsmasse. En oppgradering av alle landets grunnskoler til universell utforming er ifølge Vista og Multiconsult, ved å bruke 10 år på det, beregnet til 4,25 mrd. kroner. Det er etter dette medlems syn en helt nødvendig investering, og det haster med å komme i gang. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 225 mill. kroner til å starte prosessen med universelt utformede undervisningsbygg, fordelt med 150 mill. kroner til kommunene og 75 mill. kroner til fylkeskommunene.

Dette medlem viser til at Venstres liberale ideologi tar utgangspunkt i det enkelte mennesket. Alle skal ha frihet til å bruke sine evner til beste for seg selv og samfunnet – men like selvsagt er det at de som virkelig trenger samfunnets hjelp til å leve et verdig liv, skal få det. Frie samfunn har gode fellesskapsinstitusjoner og et sosialt sikkerhetsnett for alle. Dette medlem ønsker derfor en stat som bekjemper sosial urettferdighet. Fattigdom rammer enkeltmennesker – ofte uventet og tilfeldig, og av sammensatte årsaker. En del mennesker er varig ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av. De skal ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger som er avgjørende for barns livsvilkår, skal være rause. Dette medlems førsteprioritet vil være å bekjempe fattigdom og helseproblemer hos barn og barnefamilier. For vi starter ikke med blanke ark og like muligheter når vi kommer til verden, og ingen velger sin barndom.

Det er i dag store forskjeller fra kommune til kommune når det gjelder satsene for sosialhjelp og hvorvidt kontantstøtte og barnetrygd regnes inn i inntektsgrunnlaget. Paradokset er at forskning viser at lave sosialhjelpssatser gir flere langtidsbrukere, mens høye sosialhjelpssatser får folk videre i livet.

Dette medlem foreslår derfor en økt bevilgning på 850 mill. kroner bevilget over rammeområde 18, for å innføre en opptrapping til en nasjonal minstenorm for sosialhjelp med virkning fra 1. januar 2013. I første omgang foreslår dette medlem å øke de veiledende satsene i sosialhjelpen med 20 pst. eller tilsvarende en økning på 1 095 kroner pr. måned for en enslig sosialhjelpsmottaker.

Dette medlem mener at innføringen av makspris for oppholdsbetaling i barnehager har vært uheldig av flere grunner, men særlig fordi dette grepet faktisk har ført til at flere lavinntektsfamilier har fått økte utgifter til barnehageplass. Mens kommunene har redusert de høyeste barnehagesatsene ganske kraftig, har flere av dem satt opp satsene for familier med de laveste inntektene. Færre kommuner enn tidligere graderer nå betalingen ut ifra foreldrenes inntekt. Det samme gjelder for oppholdsbetaling når det gjelder SFO. Svært få kommuner har inntektsdifferensiert betaling når det gjelder SFO. Det koster det samme uansett om man er rik eller fattig.

Dette medlem mener at inntektsgradert foreldrebetaling gir god fordelingsvirkning, og dermed er et viktig grep for å bekjempe fattigdom. Dette medlem foreslår derfor å innføre inntektsgradert foreldrebetaling i barnehage og SFO. Som det framgår av tabellene under vil det innebære en noe økt foreldrebetaling for de familiene med høyeste husstandsinntekt (over 750 000 kroner), og en betydelig lettelse for de med lav (under 300 000 kroner).

Tabell: DIFFERENSIERT OPPHOLDSBETALING BARNEHAGER, per måned

Til sammenligning er dagens satser for Oslo kommune (som er en av bare 94 kommuner som har differensiert oppholdsbetaling) satt inn med kursiv og i parentes.

Det er for regnestykket (76,5 mill. kroner i økt kompensasjon til kommunene) det lagt til grunn at dette blir veiledende satser i alle kommuner, og at kommunene får overføringer tilsvarende disse prisene.

Tabell: DIFFERENSIERT OPPHOLDSBETALING SFO, per måned

Til sammenligning er dagens gjennomsnittlige oppholdsbetaling satt inn med kursiv og i parentes. Det er verd å merke seg at enkelte kommuner tilbyr gratis SFO, mens prisen i den dyreste kommunen var 3 192 kroner for heldags plass per måned. Det er svært få kommuner som opererer med inntektsdifferensiering når det gjelder SFO.

Til grunn for regnestykket (47,2 mill. kroner i økt kompensasjon til kommunene) er det lagt til grunn at dette blir veiledende satser i alle kommuner og at kommunene får overføringer tilsvarende disse prisene.

Alle beregninger når det gjelder differensiert oppholdsbetaling er gjort med utgangspunkt i SSBs rapport 34/2011: Barnefamiliers tilsynsordning og SSBs rapport 26/2012: Simulering av effekter av endringer i foreldrebetaling i barnehager og skolefritidsordning.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 123,7 mill. kroner til inntektsgradert foreldrebetaling i barnehager og SFO.

Dette medlem vil understreke sin motstand mot den svært urettferdige praksisen knyttet til at barns fødselstidspunkt på året skal avgjøre hvorvidt vedkommende får rett til plass i barnehage eller ikke. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 143,8 mill. kroner til 2000 flere barnehageplasser, noe som vil muliggjøre at langt flere barn født etter 1. september får rett til barnehageplass.

Dette medlem er en varm forsvarer av intensjonene i og prinsippene bak samhandlingsreformen som innebærer at flest mulig skal få adekvat behandling så nært som mulig sitt hjemsted og at en betydelig del av virkemidlene for å oppnå dette tilføres kommunesektoren. Dette medlem skal la debatten om kommunestruktur ligge i denne omgang, men vil understreke at det er svært viktig at samhandlingsreformen blir en suksess. Det er utvilsomt mange ubesvarte spørsmål og uløste problemstillinger som vil dukke opp i løpet av 2013. For å kompensere for uforutsette utslag av reformen for enkeltkommuner, foreslår dette medlem å opprette en skjønnstilskuddspost på 100 mill. kroner som skal kunne kompensere kommuner for uforutsette kostnader som følge av implementeringen av samhandlingsreformen.

Dette medlem viser videre til at rehabilitering er helt avgjørende for å lykkes med samhandlingsreformen. På tross av det er det ingen økt satsing på rehabilitering i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2013. Rehabilitering er avgjørende for å forhindre forverring av sykdom og kan hindre langvarig sykefravær og uførhet. Kommunene tar imot utskrivningsklare pasienter, men har i liten grad et godt rehabiliteringstilbud til disse. Et manglende tilbud får konsekvenser for enkeltpasienters helsesituasjon og svekker muligheten til å mestre eget hverdagsliv. Dette medlem mener det er nødvendig med en helhetlig og forpliktende opptrappingsplan for rehabilitering og habilitering i kommunene og foreslår at det i første omgang bevilges 30 mill. kroner for å komme i gang med dette arbeidet.

Dette medlem viser til at en ved samhandlingsreformen skal innføre finansieringsmekanismer for rusbehandling og psykisk helsevern. Tilskudd til kommunalt rusarbeid er derfor i regjeringens budsjettforslag flyttet fra egen post på helsedepartementets budsjett til kommunerammen. Dette medlem er ikke uenig i at pengene på sikt bør inn i kommunerammen, men inntil det er kommet på plass gode økonomiske insentiver innenfor rus og psykiatri, mener dette medlem at tilskuddet for kommunalt rusarbeid må beholdes. Dette er penger som er med på å sikre at kommunene prioriterer ruspasienter, selv om de gjennom samhandlingsreformen har fått økonomiske insentiver til å prioritere somatiske pasienter. Dette medlem ønsker derfor å beholde ordningen med øremerking for ruspasienter i kommunene til det er kommet gode økonomiske insentiver også innenfor rus og psykiatri. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å omfordele midler fra kommunerammen til kommunale rustiltak med 330 mill. kroner.

Dette medlem mener det er viktig at kommunene får beholde deler av selskapsskatten lokalt. Det vil motivere kommunene til å føre en positiv og fremtidsrettet næringspolitikk, og med flere små og store bedrifter vil kommunene få høyere skatteinntekter som kan brukes til lokal velferd. Regjeringen har fratatt kommunene denne muligheten til å påvirke egne skatteinntekter og velferd. Dette medlem vil omgjøre dette vedtaket slik at kommunene får beholde en andel av selskapsskatten. Dette standpunktet ble støttet av både Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Kommunenes Sentralforbund (KS) i høringen i forbindelse med nytt inntektssystem. Dette medlem foreslår derfor at 4,25 pst. av selskapsskatten tilbakeføres til kommunene.

Samlet foreslår dette medlem videre følgende konkrete endringer når det gjelder kap. 571 post 60 (i mill. kroner):

2.3.3 Post 61 Distriktstilskudd Sør-Norge

2.3.3.1 Sammendrag

Det foreslås at 373,1 mill. kroner bevilges under post 61 Distriktstilskudd Sør-Norge i 2013.

2.3.3.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

2.3.4 Post 62 Nord-Norge- og Namdalstilskudd

2.3.4.1 Sammendrag

Det foreslås at 1 446,4 mill. kroner bevilges under post 62 Nord-Norge- og Namdalstilskudd i 2013.

2.3.4.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

2.3.5 Post 63 Småkommunetilskudd

2.3.5.1 Sammendrag

Det foreslås at 929,7 mill. kroner bevilges under post 63 Småkommunetilskudd i 2013.

2.3.5.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

2.3.6 Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572, post 64

2.3.6.1 Sammendrag

Det foreslås at 2 175 mill. kroner bevilges under post 64 Skjønnstilskudd i 2013.

2.3.6.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre understreker at eiendomsskatt er en frivillig skatt som hver kommune selv bestemmer om de vil innføre. Tildeling av skjønnsmidler er ikke bundet direkte opp mot innføring av eiendomsskatt eller ikke. Likevel ser en at kommuner i en vanskelig økonomisk situasjon i realiteten er blitt pålagt å ilegge eiendomsskatt for å få tildelt skjønnsmidler. Disse medlemmer mener derfor det mest hensiktsmessige burde være at Kommunal- og regionaldepartementets retningslinjer slik de var formulert fram til 2006 om at «Fylkesmannen skal ikke stille krav om innføring av eiendomsskatt som forutsetning for å få skjønnstilskudd», gjeninnføres, men er åpne for å se på andre måter å sikre at det ikke er en praksis at tildeling av skjønnsmidler gjøres avhengig av innføring av eiendomsskatt.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at kommuner som ikke krever inn eiendomsskatt, ikke straffes økonomisk for dette ved tildeling av skjønnsmidler.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser videre til den gryende erkjennelsen både i kommunene og blant partiene om at dagens kommunestruktur ikke er tilpasset de store og viktige oppgavene kommunene har innen barnevern, omsorg og skole. Disse medlemmer viser til at det var stor oppslutning blant landets lokalpolitikere rundt samarbeidsprosjektet mellom regjeringen Bondevik II og KS-prosjektet «Fremtidens kommunestruktur». Et flertall av deltakerne mente at det var behov for endringer i kommunestrukturen, og mange kommuner var inne i positive prosesser for å finne frem til gode lokale løsninger. Dette arbeidet har stoppet opp etter regjeringsskiftet. Kommuner som anser dagens struktur som et problem for å løse de oppgavene de har ovenfor sine innbyggere, opplever at det ikke er noen drahjelp fra sentrale myndigheter for å sette denne problemstillingen på dagsordenen. Tvert imot har regjeringen fjernet de stimuleringsmidlene som tidligere kunne brukes for å få til positive og frivillige prosesser. For igjen å få satt fokus på de utfordringene dagens kommunestruktur gir og stimulere kommuner til frivillig sammenslåing, vil disse medlemmer foreslå å avsette 250 mill. kroner på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett i tilsagnsfullmakt til dette formålet. Pengene skal kunne gis til kommuner som frivillig slår seg sammen. De skal brukes til infrastrukturtiltak som kan oppveie eventuelle negative konsekvenser av sammenslåing. Det kan f.eks. være veier og broer som fører til at kommunene knyttes bedre sammen, bredbåndsutbygging eller etablering av servicekontorer som sikrer nærhet til de viktige kommunale tjenestene.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Kommunal- og regionaldepartementet kan i 2013 gi tilsagn om tilskudd til kommuner som frivillig slår seg sammen, med inntil 250 mill. kroner. Midlene skal benyttes til infrastrukturtiltak som kan oppveie eventuelle negative konsekvenser av sammenslåing.»

2.3.7 Post 65 (ny) Skjønnstilskudd, samhandlingsreformen

Komiteens medlem fra Venstre er en varm forsvarer av intensjonene i og prinsippene bak samhandlingsreformen som innebærer at flest mulig skal få adekvat behandling så nært som mulig sitt hjemsted, og at en betydelig del av virkemidlene for å oppnå dette tilføres kommunesektoren. Dette medlem skal la debatten om kommunestruktur ligge i denne omgang, men vil understreke at det er svært viktig at samhandlingsreformen blir en suksess. Det er utvilsomt mange ubesvarte spørsmål og uløste problemstillinger som vil dukke opp i løpet av 2013. For å kompensere for uforutsette utslag av reformen for enkeltkommuner, foreslår dette medlem å opprette en ekstraordinær skjønnstilskudds-post på 100 mill. kroner som skal kunne kompensere kommuner for uforutsette kostnader som følge av implementeringen av samhandlingsreformen.

2.3.8 Post 66 Veksttilskudd

2.3.8.1 Sammendrag

Det foreslås at 60,2 mill. kroner bevilges over post 66 Veksttilskudd i 2013.

2.3.8.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

2.3.9 Post 67 Storbytilskudd

2.3.9.1 Sammendrag

Det foreslås at 401,5 mill. kroner bevilges over post 67 Storbytilskudd i 2013.

2.3.9.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Kristiansand kommune tidligere fikk tildelt storbytilskudd, noe som ble fjernet av den sittende regjering under henvisning til at Kristiansand ikke var noen storby, dvs. har under 100 000 innbyggere. Det kan sikkert føres en akademisk diskusjon om Kristiansand per definisjon er en storby eller ikke, men med henvisning til Kristiansands rolle i regionen og geografiske plassering som et knutepunkt mot deler av Europa mener dette medlem at Kristiansand bør innlemmes i ordningen. Satsen for storbytilskuddet i 2013 er 340 kroner per innbygger, noe som ville gitt Kristiansand 28,3 mill. kroner i storbytilskudd. Dette medlem foreslår derfor en merbevilgning på posten tilsvarende Kristiansands andel på 28,3 mill. kroner.

2.3.10 Post 69 (ny) Kommunal selskapsskatt

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener det er viktig at kommunene får beholde deler av selskapsskatten lokalt. Det vil motivere kommunene til å føre en positiv og fremtidsrettet næringspolitikk, og med flere små og store bedrifter vil kommunene få høyere skatteinntekter som kan brukes til lokal velferd. Regjeringen har fratatt kommunene denne muligheten til å påvirke egne skatteinntekter og velferd. Disse medlemmer vil omgjøre dette vedtaket slik at kommunene får beholde en andel av selskapsskatten. Dette standpunktet ble støttet av både Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Kommunenes Sentralforbund (KS) i høringen i forbindelse med nytt inntektssystem. Disse medlemmer foreslår derfor at 4,25 pst. av selskapskatten tilbakeføres til kommunene. Dette er beregnet til å utgjøre 11 000 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene for å stimulere kommunene til å legge til rette for verdiskaping. Et element er å øke andelen av kommunenes inntekter som kommer fra egne skatteinntekter. Samtidig skal minsteinntektsgarantien for kommunene beholdes slik at det ikke blir brå endringer fra ett år til et annet.»

2.4 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

2.4.1 Post 60 Innbyggertilskudd

2.4.1.1 Sammendrag

Det foreslås at 27,3 mrd. kroner bevilges over post 60 Innbyggertilskudd i 2013.

2.4.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å bevilge 26 316 533 000 kroner på post 60. Disse medlemmer foreslår å begynne avviklingen av fylkeskommunen, og foreslår et kutt i denne budsjettposten spesielt rettet mot fylkeskommunenes administrasjonsutgifter. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å redusere denne posten med om lag 3,7 prosent i forhold til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at fylkeskommunene har hatt en god inntektsutvikling. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere rammetilskuddet med 500 mill. kroner. Dette kan spares inn gjennom effektivisering av egen drift.

Frafall er en viktig utfordring i den videregående opplæringen. Utfordringer er spesielt til stede i yrkesfagene, og i overgangen fra skole til læreplass. Dette kan skyldes at overgangen fra teori til praksis blir for stor for noen elever, eller at de avslutter utdanningen hvis de ikke får tilbud om lærlingeplass. Disse medlemmer understreker nødvendigheten av flere tiltak som oppfordrer bedrifter til å ta inn lærlinger. Disse medlemmer foreslår å bevilge 50 mill. kroner over denne posten til opptrapping av tilskuddet til bedrifter som tar inn nye lærlinger.

Disse medlemmer styrker bevilgningen til fylkesveier over Samferdselsdepartementets budsjett med 200 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til behovet for å bekjempe frafallet i videregående skole og styrke mulighetene for elever som tar yrkesrettet utdanning til å få lærlingeplass etter endt skolegang. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 50 mill. kroner ekstra for å øke lærlingetilskuddet, slik at flere bedrifter kan ta inn nye lærlinger.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Innst. 2 S (2012–2013) hvor det framgår at dette medlem er enig i intensjonen om gratis læremidler i den videregående skolen, men mener at den eksisterende ordningen ikke er god nok, og i praksis er blitt en byråkratisk utlånsordning som er ressurskrevende for administrasjonen og upraktisk for elevene. Dette medlem går derfor imot de foreslåtte bevilgningene til gratis læremidler, og foreslår heller å innføre behovsprøvd stipend for læremidler i videregående skole. Maksimalt stipend økes til 600 kroner pr. måned, og er et mer målrettet tiltak som vil hjelpe dem som trenger det mest.

Dette medlem viser til at nesten 50 prosent av yrkesfagelever ikke får lærlingeplass. Så langt i år har 22 000 personer søkt om lærlingeplass i Norge. Bare halvparten av dem har fått. Løsningen på det viktige problemet er ikke å lovfeste plass, men et bredt spekter av tiltak for å stimulere bedrifter både i privat og offentlig sektor til å ta inn flere lærlinger. Dette medlem foreslår derfor både å øke lærlingtilskuddet med 5 700 kroner per ny lærlingekontrakt, eller tilsvarende 50 mill. kroner over statsbudsjettet og innføre et varig fritak av arbeidsgiveravgift for lærlinger slik dette medlem foreslår i denne innstilling og i Innst. 4 L (2012–2013). Samlet vil disse tiltakene medføre et økonomisk incitament for næringslivet på 292 mill. kroner bokført i 2013.

Dette medlem ønsker på sikt å innføre en offentlig finansiert tannhelse, etter modell fra Sverige. Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å utvide ordningen med gratis tannhelse til også å gjelde aldersgruppen 18–20 år, tilsvarende en økt bevilgning på 40 mill. kroner i rammetilskuddet til fylkeskommunene.

Dette medlem viser videre til forslag om å sørge for at alle undervisningsbygg blir universelt utformet innen 10 år, nærmere omtalt under kapittel 2.3.2 i denne innstilling, noe som medfører et forslag om økte bevilgninger til fylkeskommunene med 75 mill. kroner.

2.4.2 Post 62 Nord-Norge-tilskudd

2.4.2.1 Sammendrag

Det foreslås at 577,3 mill. kroner bevilges over post 62 Nord-Norge-tilskudd.

2.4.2.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

2.4.3 Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571, post 64

2.4.3.1 Sammendrag

Det foreslås at 509 mill. kroner bevilges over post 64 til skjønnstilskudd i 2013.

2.4.3.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

2.5 Kap. 573 (nytt) Øremerkede midler til kommunene

2.5.1 Post 60 (ny) Driftsmidler til pleie og omsorg

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å bevilge 1 210 000 000 kroner på post 60. Disse medlemmer legger til grunn at det er en stor mangel på driftsmidler i kommunal eldreomsorg i forhold til det faktiske behovet. Inntil Fremskrittspartiets alternative system som innebærer behovsstyrt statlig finansiering av grunnleggende velferdstjenester innføres, velger fraksjonen å sette av driftsmidler spesifikt relatert til pleie og omsorg iht. forslag fremmet i forbindelse med kommuneproposisjonen 2013.

2.5.2 Post 61 (ny) Driftsmidler til grunnskolen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å bevilge 200 000 000 kroner på post 61. Disse medlemmer mener det er stor mangel på driftsmidler i grunnskolen i forhold til det faktiske behovet. Inntil Fremskrittspartiets alternativ som innebærer behovsstyrt statlig finansiering av grunnleggende velferdstjenester innføres, velger fraksjonen å sette av driftsmidler spesifikt relatert til grunnskolene iht. forslag fremmet i forbindelse med kommuneproposisjonen 2013.

2.5.3 Post 62 (ny) Likebehandling av private og offentlige barnehager

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å bevilge 200 000 000 kroner på post 62. Disse medlemmer viser til at det i flere år har vært et mål å likebehandle offentlige og private barnehager. Likevel registrerer disse medlemmer at regjeringen heller ikke i sitt statsbudsjett for 2013 legger opp til en slik likebehandling, og disse medlemmer viser derfor til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013, hvor det foreslås full økonomisk likebehandling av offentlige og private barnehager fra 1. august 2013.

2.5.4 Post 63 (ny) Tiltak for rusavhengige

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til felles forslag om å opprettholde øremerkingen av rustiltak i kommunene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å bevilge 330 000 000 kroner på post 63. Disse medlemmer understreker hvor viktig ettervernet er for en god rusbehandling. Disse medlemmer mener derfor at ettervernet bør være rettighetsfestet fra dag én etter avsluttet behandling. Disse medlemmer vil pålegge kommunene å sørge for dette. Videre foreslås det å innføre en ordning med en individuell behandlingskoordinator. Disse medlemmer forutsetter at denne ordningen bidrar til at oppfølgingen av den enkelte blir tilpasset den enkeltes behov. Disse medlemmer mener derfor at ettervernet bør være rettighetsfestet fra dag én etter avsluttet behandling. Disse medlemmer vil pålegge kommunene å sørge for dette. Videre foreslås det å innføre en ordning med en individuell behandlingskoordinator. Disse medlemmer forutsetter at denne ordningen bidrar til at oppfølgingen av den enkelte blir tilpasset den enkeltes behov.

Disse medlemmer mener det er stor mangel på driftsmidler i kommunal rusomsorg og psykiatri i forhold til det faktiske behovet. Inntil Fremskrittspartiets alternativ, som innebærer behovsstyrt statlig finansiering av grunnleggende velferdstjenester, innføres, velger disse medlemmer å sette av driftsmidler spesifikt relatert til rus og psykiatri iht. forslag fremmet i forbindelse med kommuneproposisjonen 2013.

2.6 Kap. 575 Ressurskrevende tjenester – post 60 Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning

2.6.1 Sammendrag

Det budsjetteres med 5 850 mill. kroner i 2013, som er en økning på om lag 500 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2012. Forslaget til bevilgning for 2013 tar utgangspunkt i saldert budsjett for 2012 på 5 350 mill. kroner. Det er videre lagt til grunn en økning i antall tjenestemottakere på 4,2 pst. og en reell vekst i utgifter per tjenestemottaker på 0,8 pst. fra 2011 til 2012. Prisjusteringen som ligger til grunn for den reelle veksten i kommunenes utgifter er lønnsveksten i kommunene for 2012 som er anslått til 4,1 pst.

Kompensasjonsgraden foreslås videreført på 80 pst. i 2013. Innslagspunktet foreslås justert opp med anslått lønnsvekst i kommunesektoren for 2012 på 4,1 pst. Innslagspunktet blir derfor på 975 000 kroner for 2013.

2.6.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å bevilge 500 000 000 kroner mer enn regjeringens forslag på post 60. Disse medlemmer legger til grunn at mange kommuner får store uforutsette kostnader pga. brukere med behov for ressurskrevende tjenester. Disse medlemmer ønsker å øke kompensasjonsgraden for kommunenes egne netto lønnsutgifter fra 80 til 85 prosent, og med et lavere innslagspunkt enn regjeringen legger til grunn, med fokus på at dette innslagspunktet skal reduseres til 400 000 kroner. På denne bakgrunn forhøyes denne posten med 8,5 prosent i forhold til regjeringens forslag.

2.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 18

Tabellen angir kun fraksjonenes avvik fra regjeringens forslag: