Målet med undersøkelsen har vært å vurdere hvordan
Justis- og beredskapsdepartementet har ivaretatt sitt ansvar for
effektiv saksbehandling i straffesakskjeden gjennom utvikling av
ikt. Undersøkelsen omfatter perioden 2009–2011.
Bakgrunnen for undersøkelsen er at tidligere
dokumenter fra Riksrevisjonen har vist at politiet har hatt omfattende
utfordringer med sine ikt-systemer, og at mangelfull overordnet
styring blant annet har svekket samhandlingen i straffesakskjeden.
Stortinget har forutsatt at arbeidet med å forbedre ikt-systemene
innen sektoren må styrkes.
Mål om elektronisk
samhandling i straffesaks-kjeden er ikke realisert, og dette har
uheldige følger for straffesaksforvaltningen.
Det er fortsatt betydelige mangler i Justis-
og beredskapsdepartementets styring av ikt-arbeidet i straffesakskjeden.
Ikt-fora opprettet av Justis- og beredskapsdepartementet
har ikke tydelige oppgaver eller ansvar.
Det er et gevinstpotensial i politiet ved
innføring av bedre ikt-systemer.
Midler til ikt-utvikling i Politidirektoratet
og Politiets data- og materielltjeneste går i hovedsak til konsulenter.
Det er manglende systematiske oppgraderinger av
teknisk infrastruktur.
Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med å
forbedre ikt-forvaltningen i straffesakskjeden (politiet, domstolene
og kriminalomsorgen) i perioden 2009–2011 har ikke realisert målet
om elektronisk samhandling. Delsektorene i straffesakskjeden benytter
mye av den samme informasjonen, men dagens ikt-systemer begrenser
mulighetene for gjenbruk av informasjon. Bedre informasjonsdeling
og informasjonsflyt i straffesakskjeden, og bedre samhandling på
tvers av delsektorene, kan bidra til mer effektiv saksbehandling.
Det anses likevel som positivt at departementet
i 2011 har fått en ny ikt-strategi, og at arbeidet med oppgradering
av politiets ikt-infrastruktur og plan-arbeid for å fornye straffesakssystemene
i politiet har startet. Departementet er godt informert om dette
arbeidet.
Manglende resultater i arbeidet med å forbedre ikt
innen straffesakskjeden har flere uheldige konsek-venser. Det er
for eksempel lite tilfredsstillende at politiets saksbehandlingssystem,
BL, er utformet slik at det ikke kan tilpasses ny straffelov uten
større og ressurskrevende tilpasninger. Ikrafttredelse av straffeloven
av 2005 og politiregisterlov er derfor utsatt i påvente av nødvendige
tilpasninger av politiets ikt-løsninger.
I forbindelse med nytt straffesakssystem i politiet er
det viktig å ta hensyn til de andre delsektorenes behov for og krav
til ikt-utvikling, spesielt for å utnytte potensialet for informasjonsutveksling
på tvers i straffesakskjeden. I dette arbeidet må Justis- og beredskapsdepartementet
og Politidirektoratet også sikre at systemene tillater utstrakt
gjenbruk av informasjon.
Riksrevisjonen forutsetter at arkitekturprinsippene
for nye ikt-løsninger som er obligatoriske for statlige virksomheter,
følges for å sikre at politiets ikt-løsninger kan kommunisere med
andre ikt-systemer.
Etter at Stortinget ved flere anledninger i
2010 la til grunn at arbeidet med forbedringen av ikt-systemene
innen straffesakskjeden måtte styrkes, har Justis- og beredskapsdepartementet
gjennomført eller satt i gang flere tiltak på området.
Svakhetene i departementets oppfølging, også
etter at Stortinget tydeliggjorde sine forventninger, er etter Riksrevisjonens
oppfatning så store at styringen ikke kan sies å være i overensstemmelse
med Stortingets forutsetning om at departementet skal ha en tett oppfølging
av ikt-arbeidet i sektoren. Departementet har heller ikke utviklet
en styring som sikrer at mål- og resultatkrav oppnås, slik økonomireglementet krever.
Departementet har i hovedsak ikke stilt konkrete resultatmål
i tildelingsbrevene for årene 2009–2011 ut over de overordnede målene
i ikt-strategien, som eksempelvis kravet om økt elektronisk samhandling. Justis-
og beredskapsdepartementet har opplyst at virksomhetene i tildelingsbrevene
for 2012 er bedt om å rapportere om oppnådde mål knyttet til ikt-strategien
for justissektoren, ikt-utviklingsprosjekter og ikt-forvaltningen.
Det er heller ikke stilt krav til rapportering
om resultater på ikt-samhandling i tildelingsbrevene til Politidirektoratet
for årene 2009–2011, eller i de generelle retningslinjene til Domstoladministrasjonen. Etter
Riksrevisjonens vurdering vil tydeligere styring fra departementet
på dette området gjøre det lettere for straffesaksforvaltningen
å prioritere ikt-arbeidet.
Justis- og beredskapsdepartementets styring
av ikt-arbeidet kan heller ikke sies å være i overensstemmelse med
god praksis for ikt-styring. Riksrevisjonen viser her til at departementet
ikke har utarbeidet en samlet plan for dette arbeidet for alle delsektorene.
En samlet plan som konkretiserer ikt-strate-gien, vil i større grad
sikre framdrift i utvikling og drift innen ikt-forvaltningen for
både politiet, domstolene og kriminalomsorgen. Det er viktig at
en slik samlet plan regelmessig følges opp i tildelingsbrev-ene
gjennom klare og konkrete resultatmål i departementets styring av
delsektorene.
Den nye ikt-strategien fra 2011 er mer generell enn
strategien fra 2004 som la spesiell vekt på straffesakskjeden. Ansvaret
for å nå målene i strategien er lagt til delsektorene, som må finansiere
samhandlingsprosjekter i justissektoren. Etter Riksrevisjonens vurdering
kan det derfor bli vanskelig å prioritere disse prosjektene.
Justis- og beredskapsdepartementet har opprettet flere
fora knyttet til ikt-samarbeid i justissektoren – et overordnet
ikt-styre og et mer operativt programstyre som har rapportert til
ikt-styret. Det overordnede ikt-styret, som ble opprettet i 2000,
har ikke hatt et mandat for sitt arbeid. Medlemmer av Programstyret
har karakterisert styret som et møteforum og et koordineringsorgan
uten klare mål for hvordan straffesakskjeden skal fornye sine ikt-systemer.
Verken Ikt-styret eller Programstyret har gjennomført tiltak for
å nå målet om elektronisk samhandling i straffesakskjeden.
Disse foraene har derfor bare fungert som møteplasser
for informasjonsutveksling mellom delsektorene, og har ikke bidratt
vesentlig til å realisere Stortingets forutsetninger om forbedret
ikt-forvaltning i justissektoren. En viktig forutsetning for å oppnå
resultater er at ansvaret og oppgavene er klart definert, gjerne
i et mandat. Det vurderes derfor som kritikkverdig at det ikke har
vært utarbeidet noe mandat for Ikt-styret, og at det ser ut som
om et mandat først vil komme i 2012.
I forbindelse med ny ikt-strategi i 2011 ble
for øvrig Ikt-styret utvidet til å omfatte de største virksomhetene
i justissektoren. Direktoratet for nødkommunikasjon, som er ansvarlig
for nytt digitalt nødnett i Norge, er ikke representert i dette
styret. Det nye digitale nødnettet er et stort ikt-utviklingsprosjekt
i justissektoren, selv om dette systemet først og fremst er en telekommunikasjonsløsning.
Riksrevisjonen er derfor spørrende til hvorfor Direktoratet for
nødkommunikasjon ikke er representert i det overordnede Ikt-styret.
Riksrevisjonen har gjennomført en tidsregistreringsundersøkelse
som viser hvor lang tid politiet bruker på å registrere en anmeldelse
i BL, både ved personlig oppmøte i politivakten og ved anmeldelse på
Internett og henleggelse. Undersøkelsen viser at det er et innsparingspotensial
i størrelsesorden 13 til 16 årsverk på disse handlingene.
Siden dette bare utgjør en mindre andel av ikt-relaterte
arbeidsprosesser, kan det antas at politiet kan frigjøre ytterligere
årsverk i straffesaksprosessen med nye ikt-systemer som samhandler
bedre enn dagens. Det er gjort et grovt estimat for å antyde gevinstpotensialet.
Med forutsetninger om tidsbruk på henholdsvis 3 og 5 minutter i
50 arbeidsprosesser for 150 000 saker anslås det at politiet her
kan ha et effektiviseringspotensial på 280 til 460 årsverk. Antall saker
som behandles i de enkelte arbeidsprosessene, vil være ulikt, og
de forskjellige arbeidsprosessene vil ikke ta like lang tid. Det
er derfor stor usikkerhet knyttet til dette estimatet. Det viser
likevel at bedre ikt-systemer i straffesakskjeden kan gi betydelige
gevinster. Ikt-systemene til domstolene og kriminalomsorgen er også
mangelfulle, og det er grunn til å anta at gevinstpotensialet kan
være stort også i disse delsektorene.
I 2009 ble det mulig å foreta anmeldelser på
Internett, for at det skulle bli lettere for publikum å anmelde
enkelte typer mindre alvorlig kriminalitet. Dette er en begrenset
løsning som forutsetter at dataene blir lagt inn manuelt ved videre
behandling. En bedre internettløsning, der politiet kan gjenbruke
informasjonen som anmelderen har registrert elektronisk, vil gi
besparelser også hos politiet. Bruken av portalløsninger mot publikum
øker på mange områder i samfunnet. Nasjonale mål om elektronisk
forvaltning tilsier at publikum også på dette området bør kunne
forvente at politiet mottar anmeldelser for flere kriminalitetstyper
på Internett, og kan gi rask elekt-ronisk bekreftelse på at disse
er mottatt.
Regnskapene til Politidirektoratet og Politiets
data- og materielltjeneste viser at store deler av midlene til ikt-utvikling
i perioden 2009 til og med september 2011 er brukt til konsulenttjenester.
Eksempelvis har Politidirektoratet i perioden brukt 95 prosent av
disse midlene til kjøp av konsulenttjenester.
Når en så stor del av midlene går til konsulenter, mener
Riksrevisjonen at det er usikkert om Justis- og beredskapsdepartementet,
Politidirektoratet og Politiets data- og materielltjeneste har tilstrekkelig
styring med utviklingen av ikt-prosjekter til å kunne nå de langsiktige
målene som er satt for samhandling, og for å få god framdrift i
ikt-utviklingen. Utstrakt bruk av konsulenter kan også føre til
at nødvendig ikt-kompetanse ikke blir overført til Politidirektoratet
og Politiets data- og materielltjeneste etter hvert som nye ikt-systemer
blir ferdigstilt.
Manglende systematiske oppgraderinger av teknisk
infrastruktur fører til omfattende driftsforstyrrelser og nedetid
og skaper problemer for delsektorene. Dette forsinker saksbehandlingen
og skaper frust-rasjon hos brukerne av ikt-systemene i alle delsektorene.
Politiet er den største aktøren i straffesakskjeden, og
det er forståelig at Justis- og beredskapsdepartementet prioriterer
ikt-systemene i politiet først. Politiet er hovedleverandør av informasjon
i straffesaks-kjeden, og et nytt straffesakssystem i politiet vil
gi gevinster også for domstolene og kriminalomsorgen. Justis- og
beredskapsdepartementet opplyser at det ikke er mulig å angi noe
starttidspunkt for når nytt straffesakssystem i politiet kan innføres.
Etter Riksrevisjonens vurdering er det avgjørende at departementet
prioriterer arbeidet med å få fastsatt et slikt starttidspunkt.
1. Justis- og beredskapsdepartementet
bør styre ikt-arbeidet i justissektoren tydeligere. Det er i tråd med
Stortingets forventninger, og er viktig fordi undersøkelsen viser
at samordning av ikt-arbeidet lett kan bli nedprioritert i forhold
til driftsoppgaver og delsektorenes egne behov. Delsektorene har
opplevd styringssignalene fra Justis- og beredskapsdepartementet
som utydelige.
Riksrevisjonen anbefaler at Justis- og beredskapsdepartementet
vurderer følgende tiltak:
Utvikle en felles
overordnet rullerende handlingsplan basert på ikt-strategien for
justissektoren. Dette vil i større grad sikre framdrift i delsektorenes
arbeid med å forbedre ikt-systemene, og gi bedre mulighet for å
nå målet om elektronisk samhandling. Dette er også i tråd med faglige
standarder for styring av utvikling av ikt-systemer, og målet i
økonomireglementet om å sikre at fastsatte mål og resultatkrav oppnås.
Følge opp handlingsplanen i de årlige tildelingsbrevene
med konkrete resultatmål og krav om mer resultatrettet rapportering
fra delsektorene. Krav til elektronisk samhandling og deling av
informasjon, blant annet utstrakt gjenbruk av data, bør være viktige
resultatkrav.
Vurdere å utvikle insentiver som kan få
delsektorene til å prioritere elektronisk samhandling høyere. Dette
er særlig aktuelt etter at delsektorene i den nye ikt-strategien
fra 2011 må finansiere samhandlingsprosjekter selv.
Vurdere tiltak som sikrer kompetanseoverføring på
ikt-området til Politidirektoratet.
Sørge for at det ved utviklingen av nytt
straffesakssystem i politiet blir stilt krav om å ta hensyn til
andre delsektorers behov for elektronisk samhandling, blant annet
utstrakt gjenbruk av informasjon. Departementet bør også få fastsatt
starttidspunkt for å innføre det nye straffesakssystemet.
En bedre overordnet styring av ikt-utviklingsarbeidet
i justissektoren er tidskritisk. Det er derfor positivt at tydeligere
krav til resultater og resultatrapportering er lagt inn i tildelingsbrevene
for 2012. Departementet bør prioritere arbeidet med en konkret handlingsplan.
2 Det anbefales at ikt-styrene
som Justis- og beredskapsdepartementet har opprettet i ikt-arbeidet, som
Ikt-styret og Ikt-lederforum, får avklart sitt ansvar og sine fullmakter.
I denne sammenhengen anbefaler Riksrevisjonen følgende tiltak:
Departementet sluttfører
arbeidet med å få etab-lert et mandat for arbeidet i foraene. I
den forbindelse kan departementet også vurdere å gi fora-ene større
grad av formell beslutningsmyndighet som et supplement til den ordinære
styringslinjen gjennom tildelings- og oppdragsbrev.
Departementet vurderer om det er hensiktsmessig
å inkludere Direktoratet for nødkommunikasjon i Ikt-styret.
Statsråden framholder i sitt svarbrev at hun
ser med alvor på merknadene som Riksrevisjonen har til ikt-forvaltningen
i straffesakskjeden. Statsråden er opptatt av at justissektoren
skal oppnå målsettingen om mer elektronisk samhandling. Ikt har
stor betydning for virksomhetenes mulighet til å kunne løse oppgavene
sikkert og effektivt.
I arbeidet med å realisere målene i ikt-strategien har
departementet gjennom tildelingsbrevene for 2012 gitt virksomhetene
i oppdrag å rapportere om status på strategiområdene. Denne rapporteringen
vil danne grunnlaget for utarbeidelse av ikt-handlingsplaner. Virksomhetene
skal videre rapportere om ikt-drift og forvaltning samt utviklingsprosjekter.
Mandatene til flere ikt-fora er under sluttføring. Ikt-styrets
sammensetning vil være gjenstand for vurdering slik at det består
av relevante aktører fra justissektoren.
Statsråden mener at prioriteringen av ikt ikke
kan ses uavhengig av øvrige behov og utfordringer, og at departementets
styring av underliggende virksomheter derfor skal skje i den ordinære
styringslinjen gjennom tildelings- og oppdragsbrev. Dette er dermed ikke
en oppgave for Ikt-styret. Derimot mener statsråden at Ikt-styret
er viktig for å sikre forståelse og forankring av virksomhetenes
ikt-utfordringer både i departementets og etatenes toppledelse.
Fra 2010 har deler av bevilgningene til politi-
og lensmannsetaten vært avsatt til utskifting av ikt-inf-rastruktur.
Også domstolene og kriminalomsorgen har gjennomført oppgradering
av teknisk infrastruktur.
Når det gjelder overføring av kompetanse fra konsulenter
til virksomhetene er statsråden enig med Riksrevisjonen i at dette
kan være en utfordring, og at bruken av konsulenter er høy i straffesaksprosjektet.
Et bevisst forhold til balansert bruk av konsulenter og intern kompetanse
og kapasitet er viktig. Statsrådens mål er å redusere konsulentbruken
på ikt-området.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet,
lederen Anders -Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Terje Halleland, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir
H. Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti,
Geir Jørgen Bekkevold, og fra Venstre, Trine Skei Grande,
har merket seg at målet med undersøkelsen har vært å vurdere hvordan
Justis- og beredskapsdepartementet i perioden 2009–2011 har ivaretatt
sitt ansvar for effektiv saksbehandling i straffesakskjeden gjennom
utvikling av ikt.
Komiteen viser til at ikt i straffesakskjeden har
vært tema ved behandling av ulike saker i Stortinget, og kontroll-
og konstitusjonskomiteen har også ved flere anledninger gitt uttrykk
for viktigheten av at politiet har velfungerende og moderne datasystemer.
I budsjettproposisjonen for 2012 skriver regjeringen selv at
«Politiets oppgaveløsning er avhengig av tilstrekkelig
bemanning, gode metoder og oppdaterte teknologiske løsninger. Informasjons-
og kommunikasjonsteknologi (IKT) er viktig for politiets oppgaveløsning.
Dagens IKT-infrastruktur og straffesaksløsninger i politiet er ikke
tilfredsstillende. Selve IKT-infrastrukturen og informasjonssikkerheten
er utdatert, og straffesakssystemene er ikke tilpasset politiets
behov for fleksibilitet og robusthet. En fornying av IKT-systemene
i politiet er derfor helt avgjørende for politiets effektivitet
og resultatoppnåelse.»
Komiteen vil peke på at Gjørv-kommisjonen også
trekker fram at ikt-infrastrukturen i politiet er lite tilfredsstillende.
Samtidig påpeker kommisjonen at dagens systemer ikke i tilstrekkelig
grad blir anvendt.
Komiteen viser til at det er
uheldig at ikt-utviklingen i straffesakskjeden går så langsomt at
det f. eks. ikke har vært mulig å sette i kraft den nye straffeloven
og politiregisterloven.
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen mener
det er betydelige mangler i Justis- og beredskapsdepartementets
styring av ikt-arbeidet i straffesakskjeden, også etter at Stortinget
tydeliggjorde sine forventninger i 2010. Riksrevisjonen påpeker
at det ikke er stilt konkrete resultatmål i tildelingsbrevene eller
stilt krav til rapportering om resultater på ikt-samhandling. Det
sies også at styring av ikt-arbeidet ikke er i overenstemmelse med
god praksis for ikt-styring. Det mangler en samlet plan som konkretiserer
ikt-strategien og som kunne sikret framdriften. Komiteen forventer
at departementet tar fatt i de utfordringene og manglene som Riksrevisjonen
påpeker, og sørger for at det er gode systemer for oppfølging.
Komiteen har videre merket seg
at en stor andel av bevilgningene til ikt-utvikling i undersøkelsesperioden
ble brukt til konsulenttjenester. Dette skaper usikkerhet om midlene
er blitt brukt på best mulig måte. Utstrakt bruk av konsulenttjenester
kan også føre til at Politidirektoratet og Politiets data- og materielltjeneste
ikke har/får nødvendig ikt-kompetanse etter hvert som nye systemer
blir ferdigstilt.
Komiteen viser også til Riksrevisjonens
bemerkninger om manglende systematiske oppgraderinger av teknisk
infrastruktur som gir driftsforstyrrelser og nedetid. Dette bidrar
etter komiteens oppfatning til dårlig ressursbruk.
Komiteen vil understreke at bedre
ikt-systemer ville bidratt til at arbeidstid kunne frigjøres til andre
oppgaver for å bekjempe og forebygge kriminalitet, og gitt mer effektiv
og enklere saksbehandling.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
nå i sine rapporter gir anbefalinger til oppfølging. Dette vil gi departementene
nyttige råd. Komiteen legger til grunn at Justis-
og beredskapsdepartementet nøye merker seg de anbefalingene som
blir gitt og tar disse med i sitt videre arbeid med ikt.
Komiteen forventer nå at departementet
sørger for at det blir fortgang i arbeidet med ikt i straffesakskjeden.
Departementet må følge arbeidet tett og se til at det settes klare
mål som følges aktivt opp.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det
gjennom flere år har vært en rekke ikt-prosjekter i offentlig sektor
som har tatt tid eller har havarert. Tress 90 og ikt på Oslo universitetssykehus
er eksempler på dette. Flertallet finner grunn til
å stille spørsmål ved om det offentlige (staten) har manglende kompetanse
på feltet eller om kompetansen brukes feil. Noen ganger kan det
også virke som om hver etat satser offensivt på nye og egne løsninger,
uten at det undersøkes godt nok om andre land / andre etater har
utviklet gode systemer som kan benyttes med noen tilpasninger. Flertallet mener
regjeringen bør foreta en gjennomgang av ikt-utviklingen i statsforvaltningen
og vurdere hva som bør gjøres for å forbedre arbeidet som nå gjøres
i de enkelte departementer/etater.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
fokus på ikt-strategien er skjerpet i tildelingsbrevet for 2012.
Rapporter fra virksomhetene vil nå danne grunnlag for utarbeidelse
av ikt-handlingsplaner. Disse medlemmer viser til
brev av 9. oktober 2012 fra justis- og beredskapsministeren der
det blant annet fremgår at regjeringen har valgt konsept for nytt
straffesakssystem, at mandat til ikt-styret i justissektoren er
sluttført og sammensetningen er besluttet. Systemutviklingsarbeidet
vil vare i 6–7 år, og det anbefales oppstart tidligst i 2015. I
budsjett for 2013 er det foreslått bevilget 30 mill. kroner til
Politidirektoratets arbeid med forprosjekt for nye straffesakssystemer
i politiet.
Disse medlemmerviser
til at det i forbindelse med regjeringens digitaliseringsprogram
ble forutsatt at det iverksettes flere tiltak for bedre samordning
av ikt i staten. Det er bl.a. besluttet å etablere en interdepartemental
samordningsgruppe på embetsnivå, stille krav til det å forvalte
en felleskomponent for å ivareta krav og behov på tvers i forvaltningen,
utarbeide en felles oversikt over prioriterte sektorovergripende
ikt-tiltak som grunnlag for årlige budsjettprosesser og å se nærmere
på mulighetene for å tydeliggjøre og forenkle finansieringsordningene
for felleskomponentene. Disse medlemmer understreker
viktigheten av at Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) med
visse mellomrom foretar en gjennomgang av digitaliseringsarbeidet
for å se hvilke tiltak som er effektive for å styrke digitaliseringsarbeidet
i offentlig sektor.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at ikt-utford-ringene
i straffesakskjeden har vært kjent i lang tid. Flertallet mener
det er svært uheldig at oppfølgingen av ikt-utfordringen har vært
tilnærmet fraværende og viser til at tidligere politidirektør Ingelin Killengreen
i åpen kontrollhøring 11. oktober 2010 gav uttrykk for at politiets
ikt-system ikke er egnet for kriminalitetsbekjempelse. I høringen
kom det også frem at ikt-problemet var nedprioritert av politisk
ledelse.
Flertalletviser
til at forbedring og utvikling av ikt-systemer er komplisert og
tidkrevende. Fraværet av politisk trykk på et slikt område har store
konsekvenser, fordi implementering av nytt ikt-system blir forsinket.
Det betyr igjen at kampen mot kriminalitet blir vanskeligere og
at det går mye ressurser bort i administrativt og manuelt arbeid. Flertallet mener
dette er uakseptabelt og finner det svært uheldig at politisk ledelse
ikke har fulgt opp de klare forutsetningene fra Stortingets side
og de advarsler som over tid er kommet fra Politidirektoratet.
Komiteen har for øvrig ingen
merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 3:12 (2011–2012) – om Riksrevisjonens
undersøkelse av ikt-forvaltningen i straffesaks-kjeden – vedlegges
protokollen.
Komiteen har for tiden til behandling Dokument 3:12 (2011–2012)
Riksrevisjonens undersøkelse av ikt-forvaltningen i straffesakskjeden.
Som ledd i behandlingen av saken ønsker komiteen å stille følgende
spørsmål:
1. Når regner departementet nå med at
en ny fullgod ikt-løsning vil være på plass i straffesakskjeden?
2. Hvordan følger departementet opp framdrift og tempo i
arbeidet?
3. Hva er bakgrunnen for at Direktoratet for nødkommunikasjon
ikke er representert i det overordnede ikt-styret?
4. Det synes å være noe uenighet mellom Riksrevisjonen og
departementet når det gjelder effektiviseringspotensialet med nye
ikt-løsninger. Hvilket effektiviseringspotensiale legger departementet til
grunn?
5. Komiteen ber om å få oversendt mandatet for ikt-styret.
Av hensyn til komitébehandlingen bes om snarlig svar. Det bes
videre om at en word-versjon av svaret sendes elektronisk til kontroll@stortinget.no.
Jeg viser til brev datert 29.9.2012 fra Stortingets Kontroll-
og konstitusjonskomite der komiteen ønsker svar på fire spørsmål
og få oversendt mandatet for ikt-styret.
Innledningsvis gjør jeg oppmerksom på at det ikke tas sikte på
etablering av en ny ikt-løsning i straffesakskjeden. De respektive
etatene vil ha sine egne løsninger som skal understøtte straffesaksarbeidet
i egen virksomhet, men det er viktig at det i utviklingsarbeidet
legges til rette for god samhandling og informasjonsutveksling mellom
systemene.
Når det gjelder politi- og lensmannsetaten ga Justis- og beredskapsdepartementet
våren 2011 Politidirektoratet i oppdrag å foreslå tre ulike konseptvalg for
nye straffesaksystemer i etaten. Konseptvalgene har vært til behandling
hos ekstern kvalitetssikrer våren 2012. Basert på anbefalinger fra
ekstern kvalitetssikrer har Regjeringen valgt det alternativet som er
mest omfattende og som innebærer en gjennomgående fornying og utskifting
av dagens løsninger (Nybygg-alternativet). Det videre arbeidet er
omfattende og innebærer både utskifting av IKT-systemer, organisasjonsutvikling
og gir muligheter for endrede arbeidsformer. Systemutviklingsarbeidet
vil vare 6-7 år fra oppstart. Ekstern kvalitetssikrer har imidlertid påpekt
at politiet har utfordringer knyttet til styring av IKT, noe også
Gjørv-rapporten påpeker. Det er derfor anbefalt å utsette oppstart
av prosjektet til tidligst 2015 for å legge til rette for at modenhetsnivået på
styringen av IKT i politiet er økt i forhold til dagens nivå. Det
innebærer at politiet må forbedre prosjektstyring, porteføljestyring,
informasjonssikkerhet, IKT-styring og virksomhetsutvikling samt
etablere IKT-styringsmodell.
I nærmeste fremtid vil det bli utarbeidet en klar og helhetlig
IKT-strategi for politi- og lensmannsetaten som gjør at dagens systemer
utnyttes på best mulig måte.
Domstoladministrasjonen opplyser at deres løsning vil være i
stand til å samhandle elektronisk med politiets nye straffesaksløsning,
gitt at de får tilstrekkelig tid til forberedelser og utvikling.
Framdriften i arbeidet er fortsatt usikker. Utfordringene finnes
primært innen samhandling mellom politiets nye systemløsning og
domstolenes saksbehandlingssystem.
Situasjonen for kriminalomsorgen er at dagens saksbehandlingssystemer
er tunge og kostnadskrevende å videreutvikle og har ikke tilstrekkelig
funksjonalitet. Kriminalomsorgen har i 2012 startet arbeidet med
en utredning som skal lede frem til en anbefaling om nytt system
som skal erstatte dagens systemer.
Flere av IKT-utviklingsprosjektene i justissektoren vil ha betydelige
bevilgningsmessige konsekvenser, og gjennomføringstakten vil måtte
tilpasses handlingsrommet i de årlige budsjetter.
Departementet følger opp Politidirektoratet jevnlig og har blant
annet stilt krav til både ny IKT-strategi, økt styring av IKT og
opprettelse av ny IKT-avdeling i politidirektoratet for å imøtekomme
kravene fra ekstern kvalitetssikrer til modenhetsnivå og økt styring.
For samtlige virksomheter i justissektoren er det fra og med 2012
stilt strengere krav til rapportering innenfor både IKT-drift, -forvaltning
og -utvikling.
For å sikre god samhandling, koordinering og informasjons- og
kunnskapsdeling av IKT-området på etatsnivå i justissektoren, har
Justis- og beredskapsdepartementet etablert et IKT-styre for justissektoren jf.
IKT-strategi for justissektoren 2011 – 2015.
IKT-styret skal sikre at departementets og virksomhetenes behov
og utfordringer knyttet til IKT-utvikling, samhandling og koordinering
forankres i departementets og virksomhetenes øverste ledelse.
IKT-styret skal styrke samordningen og prioriteringen av virksomhetsovergripende
IKT-tiltak som bidrar til realisering av IKT-strategien i justissektoren.
Styret skal drøfte felles utfordringer og gi råd om prioriteringer
og finansiering av tiltak.
IKT-styret ledes av departementsråd/assisterende departementsråd.
Som faste medlemmer i styret møter ekspedisjonssjefene i departementets
fagavdelinger og plan- og administrasjonsavdelingen, og virksomhetslederne
fra Domstoladministrasjonen, Direktoratet for samfunnssikkerhet
og beredskap, Kriminalomsorgens sentrale forvaltning, Politidirektoratet
og Utlendingsdirektoratet.
Departementet har valgt ikke å inkludere mellom andre Direktoratet
for nødkommunikasjon som fast medlem i IKT-styret. Som det fremgår
av Dokument 3:12 (2011–2012) kapittel 4.1.1 har Direktoratet for nødkommunikasjon
ansvar for anskaffelse, utbygging og drift av nytt digitalt nødnett
i Norge som er et stort IKT- utviklingsprosjekt i justissektoren.
Nødnettet er først og fremst er en telekommunikasjonsløsning for
radio-/talesamband, og det har kun begrenset kapasitet til dataoverføring.
De tekniske løsningene i radiosambandet har derfor liten relevans for
den elektroniske samhandlingen mellom virksomhetene i justissektoren.
Ved behov vil Direktoratet for nødkommunikasjon og andre virksomheter som
ikke er faste medlemmer bli invitert til IKT-styret.
Jeg antar at komiteen med sitt spørsmål sikter til formuleringene
i mitt brev til Riksrevisjonen av 22. mars 2011. I brevet er jeg
tydelig på at det er et gevinstpotensial ved innføring av bedre
IKT-systemer. Jeg var imidlertid opptatt av å peke på at resultatet
av en begrenset tidsregistreringsundersøkelse ikke uten videre kan
benyttes til å utlede hva det samlede gevinstpotensialet er ved
innføring av nye IKT-systemer som skal dekke langt flere arbeidsprosesser. Dette
krever grundige utredninger. Også Riksrevisjonen er i dok. 3: (2011–2012)
tydelig på at effektiviseringspotensialet på mellom 280 til 460
årsverk i politiet er et grovestimat.
Effektiviseringspotensialet i straffesakskjeden er betydelig.
I en samfunnsøkonomisk analyse av det valgte konseptet for nye straffesakssystemer
er de prissatte gevinstene beregnet til en netto nåverdi på 1,3
mrd. I tillegg er det betydelig ikke-prissatte gevinster, både for
politiet og andre berørte parter.
Vedlagt er mandat for ikt-styret.
For å sikre god samhandling, koordinering og informasjons- og
kunnskapsdeling av IKT-området på etatsnivå i justissektoren, etablerer
Justisdepartementet et IKT-styre for justissektoren jf. IKT-strategi for
justissektoren 2011 – 2015.
IKT-styret skal sikre at departementets og virksomhetenes behov
og utfordringer knyttet til IKT-utvikling, samhandling og koordinering
forankres i departementets og virksomhetenes øverste ledelse.
IKT-styret skal styrke samordningen og prioriteringen av virksomhetsovergripende
IKT-tiltak som bidrar til realisering av IKT-strategien i justissektoren.
Styret skal drøfte felles utfordringer og gi råd om prioriteringer
og finansiering av tiltak.
Rapportering og styring skal skje i den ordinære styringsdialogen
mellom fagavdeling i departementet og den enkelte virksomhet.
IKT-styret skal bidra til realisering av målene i justissektorens
IKT strategi, bl.a. ved å ha oversikt over fremdrift og status i
sentrale IKT-utviklingsprosjekter vurdere og løfte frem felles utviklingstiltak
og fremme forslag til nødvendig prioritering, koordinering og finansiering
av disse vurdere saker som fremmes av IKT-lederforum (sentrale og
viktige fellestiltak)
IKT-styret ledes av departementsråd/assisterende departementsråd.
Som faste medlemmer i styret møter ekspedisjonssjefene i departementets
fagavdelinger og plan- og administrasjonsavdelingen, og virksomhetslederne
fra Domstoladministrasjonen (DA), Direktoratet for samfunnssikkerhet
og beredskap (DSB), Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF),
Politidirektoratet (POD) og Utlendingsdirektoratet (UDI). Ved behov
innkalles også virksomhetsledere fra andre virksomheter i justissektoren.
Departementets plan- og administrasjonsavdeling er sekretariat
for IKT-styret.
IKT-styret skal møtes regelmessig og minimum 3 ganger pr. år.
Det foreslås at møtetidspunktene blir satt i forhold til møtet i
oktober i IKT-lederforum hvor tema vil være satsingsforslag til
budsjettet 2 år frem i tid og føringer i forhold til neste års tildelingsbrev,
og møte i januar/februar hvor tema vil være føringer i årets tildelingsbrev
til virksomhetene. I sammenheng med Justisdepartementets arbeid
med rammefordelingsforslaget for neste års budsjett, bør et tredje
møte legges til mai/juni.
Det skal skrives referat fra møtene i IKT-styret.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 25. oktober 2012
Anders Anundsen |
Geir Jørgen Bekkevold |
leder |
ordfører |