Det vises til Dokument 8:91 S (2011–2012) oversendt
fra Stortingets helse- og omsorgskomité i brev av 2. mai 2012. Helse-
og omsorgskomitéen ber om min uttalelse til representantforslaget.
Flere av forslagene som fremmes innebærer økte bevilgninger
over statsbudsjettet. Det vil alltid være en avveining hvor mye
som skal benyttes innenfor ulike samfunnssektorer og i hvilken grad
det er hensiktsmessig at bevilgninger øremerkes. Regjeringens vurderinger
av dette vil framkomme i statsbudsjettforslaget for 2013.
Forslag 1:
Stortinget ber regjeringen
gjennomgå alle rutiner for styring av helseforetakene for å sikre
at organiseringen og styringslinjene fremmer kvalitet og pasientsikkerhet
i alle ledd, og legge dette frem for Stortinget.
Svar:
Jeg legger stor vekt på kvalitet og pasientsikkerhet
og stiller årlig flere krav til de regionale helseforetakene om
dette gjennom foretaksmøter og oppdragsdokument. De regionale helseforetakene
rapporterer på kravene som er stilt, i tråd med det rapporteringsopplegget
som gjelder.
Jeg vil vise til at regjeringen har lagt fram
Prop. 120 L (2011–2012) om endringer i helseforetaksloven mv. der
det er gjort rede for den nasjonale og politiske styringen av de
regionale helseforetakene innenfor helseforetaksmodellen.
Regjeringen vil i løpet av 2012 legge fram en stortingsmelding
om kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten, inklusiv
tannhelsetjenesten. Det er første gang det legges fram en stortingsmelding
for hele helse- og omsorgstjenesten som har kvalitet og pasientsikkerhet
som hovedtema.
Jeg ønsker gjennom denne stortingsmeldingen
å bidra til at helsedebatten i større grad skal handle om innholdet
og kvaliteten i tjenesten. Vi må lykkes med å sette pasienten og
brukeren i sentrum. Målet er bedre kvalitet og sikkerhet i behandlingen
og et mer pasient- og brukerorientert helse- og omsorgstilbud. Vi vil
legge en bred kvalitetsforståelse til grunn, og se på hva dette
betyr – sett fra ulike synsvinkler og med ulike aktørers øyne.
I arbeidet med stortingsmeldingen vil jeg gjennomgå
og vurdere behovet for endringer i både organisatoriske, juridiske
og finansielle styringsvirkemidler. Videre mener jeg at det er helt
nødvendig å styrke og videreutvikle arbeidet med måling av kvalitet
og pasientsikkerhet. Dette gjelder også åpenhet og offentliggjøring
av resultatene.
Forslag 2:
Stortinget ber regjeringen
sørge for at det blir gjennomført en ekstern evaluering av helseforetakenes
håndtering av ventelistene og bruk av DRG-systemet for å fremme
egen økonomi.
Svar:
Når det gjelder håndtering av ventelister og
fristbruddpasienter ved Oslo universitetssykehus HF viser jeg til
mitt brev til kontroll- og konstitusjonskomiteen av 10. mai 2012.
Kvalitetssikring av den innsatsstyrte finansieringen
er et arbeid som må følges opp kontinuerlig. I 2011 ble det gjennomført
både en dokumentkontroll i regi av Norsk pasientregister og en omfattende
intern revisjon av medisinsk kodepraksis i sykehusene i regi av
internrevisjonsenhetene i de regionale helseforetakene. Formålet
var å kartlegge og vurdere medisinsk kodepraksis i helseforetakene
samt avklare om det er etablert god intern styring og kontroll som gir
rimelig sikkerhet for korrekt koding. Gjennomgangen ble blant annet
foretatt på bakgrunn av bekymringsmelding om økonomisk motivert
koding i sykehusene.
Gjennomgangen viste at det gjennomgående var klare
holdninger til at det skal kodes medisinsk riktig. Samtidig avdekket
gjennomgangen forskjeller både internt i det enkelte helseforetak
og mellom helseforetak hva angår organisering av kodearbeid, kodekvalitet,
graden av opplæring og holdning til medisinsk koding. Det vil bli
gjennomført ytterligere kontroller som oppfølging av denne gjennomgangen.
Helsedirektoratet publiserer årlig en kodeveileder,
det finnes et elektronisk kodehjelpsprogram og det er utarbeidet
et e-læringskurs i grunnleggende koding.
I foretaksmøtene med de regionale helseforetakene
er det stilt krav om nødvendig ledelsesmessig oppmerksomhet knyttet
til kvaliteten på den medisinske kodingen, og å påse at nasjonale
retningslinjer for medisinsk koding følges opp i virksomhetene.
I foretaksmøtene med de regionale helseforetakene
i januar i år ble det eksplisitt sagt at all dokumentasjon av medisinsk
aktivitet i foretakene skal gjøres på et helsefaglig grunnlag, og
ikke etter hvilken inntekt som eventuelt genereres. De regionale helseforetakene
ble bedt om å sørge for at rutiner, prosesser, opplæring og IKT-systemer
bidrar til korrekt medisinsk koding i helseforetakene.
Mitt inntrykk er at korrekt medisinsk koding
har fått større oppmerksomhet i helseforetakene, og at kodekvalitet
i større grad enn tidligere blir kontrollert i egen regi gjennom
internrevisjonene eller på oppdrag fra helseforetakene. Regelverket
for medisinsk koding oppleves som komplisert. Det arbeides med å forenkle
reglene og tilrettelegge for god kodeveiledning. Riktig medisinsk
koding er en forutsetning for god og pålitelig informasjon om aktiviteten
i helsetjenesten og som grunnlag for innsatsstyrt finansiering.
Korrekt medisinsk koding og informasjon om aktiviteten er enda viktigere
med innføring av kommunal medfinansiering.
Etter spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a tredje ledd
har de regionale helseforetakene «plikt til å planlegge, gjennomføre,
evaluere og korrigere virksomheten slik at tjenestenes omfang og
innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift.» Denne
plikten følger også av internkontrollansvaret og forutsetter bl.a.
at det er etablert systemer for risikostyring for å forebygge, forhindre,
avdekke og rette opp avvik.
Helse- og omsorgsdepartementet har flere ganger presisert
dette ansvaret overfor de regionale helseforetakene.
Forslag 3:
Stortinget ber regjeringen
fremme forslag der man vurderer en ny finansieringsnøkkel som fremmer økt
pasientbehandling i spesialisthelsetjenesten.
Svar:
Tidligere erfaringer viser at økt ISF-sats forsterker
de negative sidene ved innsatsstyrt finansiering. Siden 2006 har
andelen innsatsstyrt finansiering vært stabil på 40 pst. I samhandlingsmeldingen
foreslo regjeringen å redusere ISF-satsen i 2012 samtidig med innføringen
av de andre økonomiske virkemidlene i samhandlingsreformen.
Regjeringen vil på nåværende tidspunkt ikke foreta
endringer i ISF-satsen. I arbeidet med stortingsmeldingen om kvalitet
og pasientsikkerhet vil regjeringen vurdere økonomiske insentiver
som kan understøtte målet om bedre kvalitet i pasientbehandlingen.
Forslag 4:
Stortinget ber regjeringen
fremme forslag om nødvendige og effektive virkemiddel for å redusere ventelistene
med minimum 25 000 pasienter i året, senest i forbindelse med statsbudsjettet
for 2013.
Svar:
Antall ventende på behandling i spesialisthelsetjenesten
er et lite relevant mål på tilgjengelighet til helsetjenesten. For
pasientene er det ventetiden til vurdering, utredning og behandling
som er avgjørende. Derfor har denne regjeringen stilt krav om at
ventetidene til behandling skal reduseres og at det ikke skal forekomme
fristbrudd for rettighetspasienter. Tall fra Norsk pasientregister
viser at gjennomsnittlig ventetid har gått ned fra 78 dager i 2010
til 76 dager i 2011. Trenden med reduserte ventetider bekreftes også
av månedstallene for 2012.
Aktiviteten ved sykehusene øker og flere pasienter
får behandling. Det er om lag 1,4 millioner flere utredninger og
behandlinger innen somatikk i 2011 enn i 2005. For første gang siden
sykehusreformen i 2002 ble det i 2008 budsjettert med en økning
i pasientbehandlingen i sykehusene. Før 2008 ga budsjettet rom for
å videreføre aktiviteten fra ett år til et annet. Budsjettet til
pasientbehandling er altså økt i 2008, 2009, 2010, 2011 og 2012.
Budsjettopplegget for 2013 vil jeg komme tilbake til i oktober 2012.
Forslag 5:
Stortinget ber regjeringen
utarbeide en strategi for avbyråkratisering av spesialisthelsetjenesten
og nedlegging av de regionale helseforetakene, og legge denne frem
i forbindelse med statsbudsjettet for 2013.
Svar:
OECD-tall viser at vi i Norge bruker om lag
1 pst. av de totale helseutgiftene på administrasjon, mens OECD-landene
bruker i gjennomsnitt 3 pst. av helseutgiftene på administrasjon.
I Helsedirektoratets nøkkeltallrapport fra 2011 framgår det at utgiftene
til administrasjon i spesialisthelsetjenesten har gått ned med 3
pst. i perioden 2008 til 2010.
Når det gjelder forslag om å legge ned de regionale
helseforetakene så viser til jeg til mitt svar i forbindelse med
Stortingets behandling av Dokument 8:54 S (2010–2011).
Jeg viser også til Prop. 120 L (2011–2012) som ble
lagt fram for Stortinget 25. mai d.å. I lovforslaget foreslås det
å lovfeste flere ordninger som er viktige for den politiske og demokratiske
styringen og kontrollen med helseforetakene.
Forslag 6:
Stortinget ber regjeringen
etablere rutiner for å følge opp helseforetakene i omstillingsprosesser
som medfører trygghet for pasientene og effektiv ressursutnyttelse
mens prosessene pågår.
Svar:
Helse- og omsorgsdepartementets styring og oppfølging
skjer i tråd med styringssystemet som følger av helseforetaksloven
(jf. Ot.prp. nr. 66 (2000–2001) og Innst. O. nr. 118 (2000–2001))
og Statens økonomireglement m.v. Dette innebærer at Helse- og omsorgsdepartementets
styring må følge bestemte formkrav og rettes mot det regionale helseforetaket. De
regionale helseforetakene har sørge-for-ansvaret for spesialisthelsetjenester
til befolkningen og eier helseforetakene i regionen.
Departementets styring skjer innenfor de rammer og
mål som Stortinget fastsetter gjennom budsjettvedtak (Prop. 1 S),
lovgivning og nasjonal helse- og omsorgsplan (Meld. St. 16 (2010–2011)).
Jeg viser også til Prop. 120 L (2011–2012) om endringer i helseforetaksloven
mv. som ble lagt fram 25. mai 2012 og til stortingsmeldingen om
kvalitet og pasientsikkerhet som skal legges fram i 2012.
Forslag 7:
Stortinget ber regjeringen
sørge for at omstillingsprosessen ved Oslo universitetssykehus (OUS) gjennomføres
i et tempo som ikke øker risikoen for pasientene.
Svar:
Jeg viser til mitt svar i forbindelse med behandlingen
av Dokument 8:24 S (2011–2012) om forslag om tiltak for å sikre
kvalitet og pasientsikkerhet under omstillingsprosessen ved Oslo
universitetssykehus. Jeg viser videre til mine svar til kontroll-
og konstitusjonskomiteen av 18. november 2011, 19. desember 2011,
30. mars 2012 og 10. mai 2012 og til Stortingets behandling 30. mai
2012 av Innst. 316 S (2011–2012) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om
sak om deler av omstillingen ved Oslo universitetssykehus.
Forslag 8:
Stortinget ber regjeringen
utarbeide og legge frem tiltak for å redusere uheldige hendelser
i helsetjenesten.
Svar:
Jeg viser til Stortingets behandling 1. mars
2012 av Innst. 177 S (2011–2012) om representantforslag fra Høyre
om bedre kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenesten. I debatten
viste jeg til at flere av anbefalingene er i tråd med tiltak som
allerede er satt i verk, og at andre anbefalinger er ivaretatt i
pågående prosesser. Jeg pekte videre på at øvrige anbefalinger ville
bli vurdert i forbindelse med arbeidet med stortingsmelding om kvalitet
og pasientsikkerhet som legges frem høsten 2012. Jeg viser for øvrig
til svaret på forslag 14.
Forslag 9:
Stortinget ber regjeringen
utarbeide forslag til en ny plan for utstyrsinvesteringer ved norske
sykehus.
Svar:
De regionale helseforetakene har et helhetlig
ansvar for investeringer og drift. Dette ansvaret er understøttet
gjennom finansieringssystemet. Regjeringen har sørget for vekst
i bevilgningen til spesialisthelsetjenesten og verdien av medisinsk-teknisk
utstyr ved norske sykehus har samlet sett økt fra 6,8 mrd. kroner
til 8,8 mrd. kroner i perioden 2003 til 2010, jf. årsrapport for
2011 fra beregningsutvalget for spesialisthelsetjenesten.
Jeg mener det er lite hensiktmessig å øremerke midler
og å lage nasjonale planer som skaper forventninger om øremerkede
midler og ødelegger den gode økonomistyringen som man har fått til
gjennom å fastholde helseforetakenes helhetlige ansvar. Regjeringen
vil sørge for at fortsatt god utvikling av helsetjenesten sikres
gjennom gode rammevilkår. Regjeringens forslag til bevilgning til
spesialisthelsetjensten for 2013 vil bli fremmet i Prop. 1 S.
Forslag 10:
Stortinget ber regjeringen
fremme forslag om en ekstrabevilgning på minimum 700 mill. kroner,
øremerket til investeringer i sykehusutstyr, senest i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett for 2012.
Svar:
Det vises til svar på forslag nr. 9. Gode rammevilkår
for helseforetakene og god styring på bruk av midlene er avgjørende
for fortsatt god utvikling i spesialisthelsetjenesten, også når
det gjelder medisinsk teknisk utstyr. Helseforetakene har rullerende
planer for oppgradering og utskifting av utstyr. Regjeringens forslag
til bevilgning til spesialisthelsetjensten for 2013 vil bli fremmet
i Prop. 1 S.
Forslag 11:
Stortinget ber regjeringen
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2012 fremme forslag
om innføring av en egen årlig sykehusproposisjon.
Svar:
Jeg viser til at tilsvarende representantforslag
ble fremmet i Dokument nr 8:124 (2007–2008). I Innst. S. nr. 81
(2008–2009) heter det følgende:
«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, mener dette er mulig uten en egen sykehusproposisjon,
siden man i budsjettproposisjonen har full mulighet til å legge
føringer og signaler for flere år fremover. Videre er det behov
for å se primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten i sammenheng,
noe som er høyst nødvendig for å sikre pasientene helhetlige helsetjenester. Ved
å fremme en egen sykehusproposisjon vil dette bli svekket. Flertallet
foreslår at representantforslaget vedlegges protokollen.»
Jeg viser videre til Meld. St. 16 (2010–2011)
Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011–2015), som ble behandlet av
Stortinget 14. juni 2011, jf. Innst. 422 S (2010–2011).
Jeg støtter fortsatt vurderingene som ble gjort
i disse sammenhengene.
Forslag 12:
Stortinget ber regjeringen
foreta en gjennomgang av ordningen med Norsk pasientskadeerstatning,
for å bedre pasientenes rettigheter og vilkår.
Svar:
Det vises til redegjørelse i Dokument nr. 8:115 (2007–2008)
og Innst. S. nr. 136 (2008–2009). Videre vises det til at NPEs og
Pasientskadenemndas virksomhet behandles årlig ved Stortingets behandling
av Prop. 1 S. Avviklingen av saker og saksbehandlingstiden vurderes
i de ordinære budsjettprosesser. Det vises også til at pasientskadeloven
trådte i kraft 1. januar 2003, og at denne har vært behandlet i
Stortinget som lovsak flere ganger siden da.
NPE opplyser at det er utbetalt i alt 7,1 mrd.
kroner i erstatninger siden 1988, hvilket må sies å være et betydelig
beløp. Ca. 20 pst. av alle avsluttede utmålingssaker i NPE påklages
til Pasientskadenemnda, som i fjor justerte erstatningen i 25 pst.
av disse sakene med 12 pst. i snitt. Dette innebærer at av 100 avsluttede
utmålingssaker justeres erstatningen opp i fem saker, og da i de
fleste tilfellene med nokså små beløp. Når man i tillegg vet at
nemndas vedtak i stor grad blir opprettholdt i de (relativt få)
sakene som havner for domstolene, er det vanskelig å se at det er grunnlag
for å hevde at NPE har utviklet en praksis som ikke følger gjeldende
rett.
I tillegg til domstolskontrollen har en rekke
forhold ved erstatningsordningen vært gjenstand for vurderinger
og evalueringer. Det skal bl.a. nevnes at Statskonsult etter oppdrag
fra daværende Helsedepartementet gjorde en evaluering av NPE i 2004 (Statskonsult
Rapport 2004:4). Det vises også til Stortingets behandling av Dokument
nr. 4:1 (2008–2009) og Dokument 1 (2010–2011) – henholdsvis Sivilombudsmannens
og Riksrevisjonens vurdering av saksbehandlingstiden i NPE. Departementet
kan ikke se at en revidering og gjennomgang av pasientskadeordningen
i seg selv vil ha noen vesentlig positiv innflytelse på saksbehandlingstiden,
gitt et omforent ønske om ikke å svekke kvaliteten på saksbehandlingen.
Forslag 13:
Stortinget ber regjeringen
iverksette en evaluering, samt innføre nødvendige tiltak, som sikrer
tilbudet om en rask og god behandling til slagpasienter i hele landet.
Svar:
Tall fra OECD viser at andelen pasienter som
dør innen 30 dager i sykehus etter blodpropp i hjernen, ble redusert
fra 6,1 prosent i 2000 til 2,8 prosent i 2009. Vi arbeider nå for
ytterligere å redusere dødeligheten og skadevirkningene av hjerneslag.
Behandling av hjerneslag er et særskilt satsingsområde
i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene for 2012,
med følgende mål:
Alle pasienter med
akutt hjerneslag behandles i slagenhet.
20 pst. av pasienter under 80 år med hjerneinfarkt får
trombolyse.
Helseforetak som behandler pasienter med
hjerneslag rapporterer data til Norsk hjerneslagregister.
Tiltak iverksettes for å gjøre helse- og
omsorgstjenesten og befolkningen oppmerksom på symptomene ved akutt
hjerneslag.
Helsedirektoratet utga i 2010 nasjonale faglige retningslinjer
for behandling og rehabilitering etter hjerneslag.
Forslag 14:
Stortinget ber regjeringen
sikre at helseforetakenes praksis som har medført fryktkultur blant
helsepersonell, som i sin tur medfører økt risiko for at uheldige
hendelser ikke blir avdekket eller øker risikoen for pasientene,
opphører.
Svar:
Jeg vil vise til at jeg senest i foretaksmøtene
med de regionale helseforetakene i januar i år understreket de ansattes
rett til å komme med kritikk, også i det offentlige rom.
Jeg vil også påpeke at denne regjeringen har
lagt vekt på åpenhet om kvalitet og pasientsikkerhet. Som ledd i
pasientsikkerhetskampanjen har vi kartlagt omfanget av pasientskader
ved alle landets helseforetak, og i år gjennomfører alle helseforetak
en undersøkelse av pasientsikkerhetskulturen. Nasjonalt kunnskapssenter
for helsetjenesten har fra 1. juli i år mottatt meldinger om uønskede
hendelser fra helseforetakene og skal bruke disse som grunnlag for
sykehusenes arbeid med pasientsikkerhet. I løpet av juli måned kom
det inn ca. 500 meldinger – noe som tilsvarer ca. 1/4 av antall
meldinger Helsetilsynet mottok årlig.
Forslag 15:
Stortinget ber regjeringen
utarbeide og legge frem en plan for styrking av kapasitet og kvalitet
i rehabiliteringstjenesten.
Svar:
Rehabiliteringstjenester av god kvalitet er
viktig både for den enkelte pasient og for samfunnet. Habilitering
og rehabilitering er prosesser som involverer mange aktører, også
aktører utenfor helsesektoren, som opplæringsetaten og NAV.
De senere årene har det skjedd faglige endringer som
har bidratt til strukturelle og organisatoriske endringer i tjenestetilbud
og oppgaveløsning. I spesialisthelsetjenesten er nå dagopphold og
polikliniske tilbud mer vanlig enn tidligere. Også i private opptrenings-
og rehabiliteringsinstitusjoner gis det dagtilbud. I sykehus inngår
rehabilitering oftere som en integrert del av sykehusoppholdet.
Tall fra de regionale helseforetakene viser at midler brukt til
kjøp av tjenester fra private institusjoner har økt fra 995,8 mill. kroner
i 2005, som var det siste året disse institusjonene var finansiert
over trygdebudsjettet, til 1 524,5 mill. kroner i 2011. Tall fra
Norsk pasientregister viser at antall opphold i disse institusjonene
har økt fra 28 425 i 2006 til 39 587 i 2011. En del av økningen kan
tilskrives økt tilbud om dagopphold.
I oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene
er det presisert at tilbudene innen habilitering og rehabilitering
skal være relevante og tilstrekkelige, helhetlige og koordinerte.
Samhandlingsreformen innebærer at en større del av oppgavene skal løses
i kommunene. Dette er helt sentralt i en rehabiliteringsprosess.
Rehabiliteringsfeltet går nå inn i en utviklingsfase
hvor vi gradvis vil kunne se endringer i faglige tilnærminger og
oppgaveløsning. Regjeringen vil fortsatt ha fokus på dette området,
og legger vekt på at alle som har behov for habilitering og rehabilitering skal
få tilbud som er tilpasset den enkeltes behov.
Forslag 16:
Stortinget ber regjeringen
utarbeide og legge frem en strategi for bedre kreftomsorg.
Svar:
Som jeg har informert Stortinget om vil jeg
legge fram en ny kreftstrategi innen utgangen av 2012.
Forslag 17:
Stortinget ber regjeringen
sørge for at norske pasienter får raskere tilgang til nye innovative
legemidler.
Svar:
Det etableres nå et nasjonalt system for innføring av
ny teknologi i spesialisthelsetjenesten, herunder innovative legemidler.
Dette skal bidra til effektive og forsvarlige prosesser og bidra
til at pasienter får et mer likeverdig tilbud. Hovedtrekkene i systemet
er systematisk metodevurdering på lokalt, regionalt og nasjonalt
nivå. Hovedlinjene i det systemet er presentert i Nasjonal helse-
og omsorgsplan (2011–2015). Systemet implementeres gradvis fra 2012.
Helse- og omsorgsdepartementet arbeider for
å legge til rette for at flere pasienter kan få tilgang til nye,
ikke-etablerte behandlingsformer under trygge forhold gjennom å
delta i kliniske studier. Departementet har derfor jobbet systematisk
for å tilrettelegge for kliniske studier og klinisk forskning både
i helseforetakene og gjennom nordisk samarbeid. Det er nå etablert
en felles infrastruktur i de regionale helseforetakene for gjennomføring
av kliniske studier.
I arbeidet med stortingsmelding om kvalitet
og pasientsikkerhet vil tematikken rundt systemet for innføring
av ny teknologi i spesialisthelsetjenesten og ikke-etablert behandling
være viktig. Saksfeltet vurderes i de ordinære budsjettprosesser.
Forslag 18:
Stortinget ber regjeringen
utarbeide en strategi for å sikre mer utprøvende behandling i spesialisthelsetjenesten,
samt sørge for mer medisinsk forskning og utvikling.
Svar:
Helse- og omsorgsdepartementet mener behovet for
en strategi imøtekommes av pågående meldingsarbeid og satsinger.
Utvikling og bruk av utprøvende eller ikke-etablert behandling i
spesialisthelsetjenesten er et sentralt tema i den kommende stortingsmeldingen
om kvalitet og pasientsikkerhet som legges frem i 2012.
Når det gjelder ansvaret for å sørge for mer
midler til medisinsk forskning og utvikling vil dette eventuelt
tas gjennom de ordinære budsjettprosessene.