Brev fra Helse- og omsorgsdepartementet v/statsråden til helse- og omsorgskomiteen, datert 7. september 2012

Dokument 8:91 S (2011–2012) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siv Jensen, Per Arne Olsen, Jon Jæger Gåsvatn og Kari Kjønaas Kjos om en total gjennomgang av styringen med sykehussektoren

Det vises til Dokument 8:91 S (2011–2012) oversendt fra Stortingets helse- og omsorgskomité i brev av 2. mai 2012. Helse- og omsorgskomitéen ber om min uttalelse til representantforslaget.

Flere av forslagene som fremmes innebærer økte bevilgninger over statsbudsjettet. Det vil alltid være en avveining hvor mye som skal benyttes innenfor ulike samfunnssektorer og i hvilken grad det er hensiktsmessig at bevilgninger øremerkes. Regjeringens vurderinger av dette vil framkomme i statsbudsjettforslaget for 2013.

Forslag 1:

Stortinget ber regjeringen gjennomgå alle rutiner for styring av helseforetakene for å sikre at organiseringen og styringslinjene fremmer kvalitet og pasientsikkerhet i alle ledd, og legge dette frem for Stortinget.

Svar:

Jeg legger stor vekt på kvalitet og pasientsikkerhet og stiller årlig flere krav til de regionale helseforetakene om dette gjennom foretaksmøter og oppdragsdokument. De regionale helseforetakene rapporterer på kravene som er stilt, i tråd med det rapporteringsopplegget som gjelder.

Jeg vil vise til at regjeringen har lagt fram Prop. 120 L (2011–2012) om endringer i helseforetaksloven mv. der det er gjort rede for den nasjonale og politiske styringen av de regionale helseforetakene innenfor helseforetaksmodellen.

Regjeringen vil i løpet av 2012 legge fram en stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten, inklusiv tannhelsetjenesten. Det er første gang det legges fram en stortingsmelding for hele helse- og omsorgstjenesten som har kvalitet og pasientsikkerhet som hovedtema.

Jeg ønsker gjennom denne stortingsmeldingen å bidra til at helsedebatten i større grad skal handle om innholdet og kvaliteten i tjenesten. Vi må lykkes med å sette pasienten og brukeren i sentrum. Målet er bedre kvalitet og sikkerhet i behandlingen og et mer pasient- og brukerorientert helse- og omsorgstilbud. Vi vil legge en bred kvalitetsforståelse til grunn, og se på hva dette betyr – sett fra ulike synsvinkler og med ulike aktørers øyne.

I arbeidet med stortingsmeldingen vil jeg gjennomgå og vurdere behovet for endringer i både organisatoriske, juridiske og finansielle styringsvirkemidler. Videre mener jeg at det er helt nødvendig å styrke og videreutvikle arbeidet med måling av kvalitet og pasientsikkerhet. Dette gjelder også åpenhet og offentliggjøring av resultatene.

Forslag 2:

Stortinget ber regjeringen sørge for at det blir gjennomført en ekstern evaluering av helseforetakenes håndtering av ventelistene og bruk av DRG-systemet for å fremme egen økonomi.

Svar:

Når det gjelder håndtering av ventelister og fristbruddpasienter ved Oslo universitetssykehus HF viser jeg til mitt brev til kontroll- og konstitusjonskomiteen av 10. mai 2012.

Kvalitetssikring av den innsatsstyrte finansieringen er et arbeid som må følges opp kontinuerlig. I 2011 ble det gjennomført både en dokumentkontroll i regi av Norsk pasientregister og en omfattende intern revisjon av medisinsk kodepraksis i sykehusene i regi av internrevisjonsenhetene i de regionale helseforetakene. Formålet var å kartlegge og vurdere medisinsk kodepraksis i helseforetakene samt avklare om det er etablert god intern styring og kontroll som gir rimelig sikkerhet for korrekt koding. Gjennomgangen ble blant annet foretatt på bakgrunn av bekymringsmelding om økonomisk motivert koding i sykehusene.

Gjennomgangen viste at det gjennomgående var klare holdninger til at det skal kodes medisinsk riktig. Samtidig avdekket gjennomgangen forskjeller både internt i det enkelte helseforetak og mellom helseforetak hva angår organisering av kodearbeid, kodekvalitet, graden av opplæring og holdning til medisinsk koding. Det vil bli gjennomført ytterligere kontroller som oppfølging av denne gjennomgangen.

Helsedirektoratet publiserer årlig en kodeveileder, det finnes et elektronisk kodehjelpsprogram og det er utarbeidet et e-læringskurs i grunnleggende koding.

I foretaksmøtene med de regionale helseforetakene er det stilt krav om nødvendig ledelsesmessig oppmerksomhet knyttet til kvaliteten på den medisinske kodingen, og å påse at nasjonale retningslinjer for medisinsk koding følges opp i virksomhetene.

I foretaksmøtene med de regionale helseforetakene i januar i år ble det eksplisitt sagt at all dokumentasjon av medisinsk aktivitet i foretakene skal gjøres på et helsefaglig grunnlag, og ikke etter hvilken inntekt som eventuelt genereres. De regionale helseforetakene ble bedt om å sørge for at rutiner, prosesser, opplæring og IKT-systemer bidrar til korrekt medisinsk koding i helseforetakene.

Mitt inntrykk er at korrekt medisinsk koding har fått større oppmerksomhet i helseforetakene, og at kodekvalitet i større grad enn tidligere blir kontrollert i egen regi gjennom internrevisjonene eller på oppdrag fra helseforetakene. Regelverket for medisinsk koding oppleves som komplisert. Det arbeides med å forenkle reglene og tilrettelegge for god kodeveiledning. Riktig medisinsk koding er en forutsetning for god og pålitelig informasjon om aktiviteten i helsetjenesten og som grunnlag for innsatsstyrt finansiering. Korrekt medisinsk koding og informasjon om aktiviteten er enda viktigere med innføring av kommunal medfinansiering.

Etter spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a tredje ledd har de regionale helseforetakene «plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift.» Denne plikten følger også av internkontrollansvaret og forutsetter bl.a. at det er etablert systemer for risikostyring for å forebygge, forhindre, avdekke og rette opp avvik.

Helse- og omsorgsdepartementet har flere ganger presisert dette ansvaret overfor de regionale helseforetakene.

Forslag 3:

Stortinget ber regjeringen fremme forslag der man vurderer en ny finansieringsnøkkel som fremmer økt pasientbehandling i spesialisthelsetjenesten.

Svar:

Tidligere erfaringer viser at økt ISF-sats forsterker de negative sidene ved innsatsstyrt finansiering. Siden 2006 har andelen innsatsstyrt finansiering vært stabil på 40 pst. I samhandlingsmeldingen foreslo regjeringen å redusere ISF-satsen i 2012 samtidig med innføringen av de andre økonomiske virkemidlene i samhandlingsreformen.

Regjeringen vil på nåværende tidspunkt ikke foreta endringer i ISF-satsen. I arbeidet med stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet vil regjeringen vurdere økonomiske insentiver som kan understøtte målet om bedre kvalitet i pasientbehandlingen.

Forslag 4:

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige og effektive virkemiddel for å redusere ventelistene med minimum 25 000 pasienter i året, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2013.

Svar:

Antall ventende på behandling i spesialisthelsetjenesten er et lite relevant mål på tilgjengelighet til helsetjenesten. For pasientene er det ventetiden til vurdering, utredning og behandling som er avgjørende. Derfor har denne regjeringen stilt krav om at ventetidene til behandling skal reduseres og at det ikke skal forekomme fristbrudd for rettighetspasienter. Tall fra Norsk pasientregister viser at gjennomsnittlig ventetid har gått ned fra 78 dager i 2010 til 76 dager i 2011. Trenden med reduserte ventetider bekreftes også av månedstallene for 2012.

Aktiviteten ved sykehusene øker og flere pasienter får behandling. Det er om lag 1,4 millioner flere utredninger og behandlinger innen somatikk i 2011 enn i 2005. For første gang siden sykehusreformen i 2002 ble det i 2008 budsjettert med en økning i pasientbehandlingen i sykehusene. Før 2008 ga budsjettet rom for å videreføre aktiviteten fra ett år til et annet. Budsjettet til pasientbehandling er altså økt i 2008, 2009, 2010, 2011 og 2012. Budsjettopplegget for 2013 vil jeg komme tilbake til i oktober 2012.

Forslag 5:

Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for avbyråkratisering av spesialisthelsetjenesten og nedlegging av de regionale helseforetakene, og legge denne frem i forbindelse med statsbudsjettet for 2013.

Svar:

OECD-tall viser at vi i Norge bruker om lag 1 pst. av de totale helseutgiftene på administrasjon, mens OECD-landene bruker i gjennomsnitt 3 pst. av helseutgiftene på administrasjon. I Helsedirektoratets nøkkeltallrapport fra 2011 framgår det at utgiftene til administrasjon i spesialisthelsetjenesten har gått ned med 3 pst. i perioden 2008 til 2010.

Når det gjelder forslag om å legge ned de regionale helseforetakene så viser til jeg til mitt svar i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 8:54 S (2010–2011).

Jeg viser også til Prop. 120 L (2011–2012) som ble lagt fram for Stortinget 25. mai d.å. I lovforslaget foreslås det å lovfeste flere ordninger som er viktige for den politiske og demokratiske styringen og kontrollen med helseforetakene.

Forslag 6:

Stortinget ber regjeringen etablere rutiner for å følge opp helseforetakene i omstillingsprosesser som medfører trygghet for pasientene og effektiv ressursutnyttelse mens prosessene pågår.

Svar:

Helse- og omsorgsdepartementets styring og oppfølging skjer i tråd med styringssystemet som følger av helseforetaksloven (jf. Ot.prp. nr. 66 (2000–2001) og Innst. O. nr. 118 (2000–2001)) og Statens økonomireglement m.v. Dette innebærer at Helse- og omsorgsdepartementets styring må følge bestemte formkrav og rettes mot det regionale helseforetaket. De regionale helseforetakene har sørge-for-ansvaret for spesialisthelsetjenester til befolkningen og eier helseforetakene i regionen.

Departementets styring skjer innenfor de rammer og mål som Stortinget fastsetter gjennom budsjettvedtak (Prop. 1 S), lovgivning og nasjonal helse- og omsorgsplan (Meld. St. 16 (2010–2011)). Jeg viser også til Prop. 120 L (2011–2012) om endringer i helseforetaksloven mv. som ble lagt fram 25. mai 2012 og til stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet som skal legges fram i 2012.

Forslag 7:

Stortinget ber regjeringen sørge for at omstillingsprosessen ved Oslo universitetssykehus (OUS) gjennomføres i et tempo som ikke øker risikoen for pasientene.

Svar:

Jeg viser til mitt svar i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:24 S (2011–2012) om forslag om tiltak for å sikre kvalitet og pasientsikkerhet under omstillingsprosessen ved Oslo universitetssykehus. Jeg viser videre til mine svar til kontroll- og konstitusjonskomiteen av 18. november 2011, 19. desember 2011, 30. mars 2012 og 10. mai 2012 og til Stortingets behandling 30. mai 2012 av Innst. 316 S (2011–2012) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om sak om deler av omstillingen ved Oslo universitetssykehus.

Forslag 8:

Stortinget ber regjeringen utarbeide og legge frem tiltak for å redusere uheldige hendelser i helsetjenesten.

Svar:

Jeg viser til Stortingets behandling 1. mars 2012 av Innst. 177 S (2011–2012) om representantforslag fra Høyre om bedre kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenesten. I debatten viste jeg til at flere av anbefalingene er i tråd med tiltak som allerede er satt i verk, og at andre anbefalinger er ivaretatt i pågående prosesser. Jeg pekte videre på at øvrige anbefalinger ville bli vurdert i forbindelse med arbeidet med stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet som legges frem høsten 2012. Jeg viser for øvrig til svaret på forslag 14.

Forslag 9:

Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til en ny plan for utstyrsinvesteringer ved norske sykehus.

Svar:

De regionale helseforetakene har et helhetlig ansvar for investeringer og drift. Dette ansvaret er understøttet gjennom finansieringssystemet. Regjeringen har sørget for vekst i bevilgningen til spesialisthelsetjenesten og verdien av medisinsk-teknisk utstyr ved norske sykehus har samlet sett økt fra 6,8 mrd. kroner til 8,8 mrd. kroner i perioden 2003 til 2010, jf. årsrapport for 2011 fra beregningsutvalget for spesialisthelsetjenesten.

Jeg mener det er lite hensiktmessig å øremerke midler og å lage nasjonale planer som skaper forventninger om øremerkede midler og ødelegger den gode økonomistyringen som man har fått til gjennom å fastholde helseforetakenes helhetlige ansvar. Regjeringen vil sørge for at fortsatt god utvikling av helsetjenesten sikres gjennom gode rammevilkår. Regjeringens forslag til bevilgning til spesialisthelsetjensten for 2013 vil bli fremmet i Prop. 1 S.

Forslag 10:

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en ekstrabevilgning på minimum 700 mill. kroner, øremerket til investeringer i sykehusutstyr, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2012.

Svar:

Det vises til svar på forslag nr. 9. Gode rammevilkår for helseforetakene og god styring på bruk av midlene er avgjørende for fortsatt god utvikling i spesialisthelsetjenesten, også når det gjelder medisinsk teknisk utstyr. Helseforetakene har rullerende planer for oppgradering og utskifting av utstyr. Regjeringens forslag til bevilgning til spesialisthelsetjensten for 2013 vil bli fremmet i Prop. 1 S.

Forslag 11:

Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2012 fremme forslag om innføring av en egen årlig sykehusproposisjon.

Svar:

Jeg viser til at tilsvarende representantforslag ble fremmet i Dokument nr 8:124 (2007–2008). I Innst. S. nr. 81 (2008–2009) heter det følgende:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener dette er mulig uten en egen sykehusproposisjon, siden man i budsjettproposisjonen har full mulighet til å legge føringer og signaler for flere år fremover. Videre er det behov for å se primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten i sammenheng, noe som er høyst nødvendig for å sikre pasientene helhetlige helsetjenester. Ved å fremme en egen sykehusproposisjon vil dette bli svekket. Flertallet foreslår at representantforslaget vedlegges protokollen.»

Jeg viser videre til Meld. St. 16 (2010–2011) Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011–2015), som ble behandlet av Stortinget 14. juni 2011, jf. Innst. 422 S (2010–2011).

Jeg støtter fortsatt vurderingene som ble gjort i disse sammenhengene.

Forslag 12:

Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av ordningen med Norsk pasientskadeerstatning, for å bedre pasientenes rettigheter og vilkår.

Svar:

Det vises til redegjørelse i Dokument nr. 8:115 (2007–2008) og Innst. S. nr. 136 (2008–2009). Videre vises det til at NPEs og Pasientskadenemndas virksomhet behandles årlig ved Stortingets behandling av Prop. 1 S. Avviklingen av saker og saksbehandlingstiden vurderes i de ordinære budsjettprosesser. Det vises også til at pasientskadeloven trådte i kraft 1. januar 2003, og at denne har vært behandlet i Stortinget som lovsak flere ganger siden da.

NPE opplyser at det er utbetalt i alt 7,1 mrd. kroner i erstatninger siden 1988, hvilket må sies å være et betydelig beløp. Ca. 20 pst. av alle avsluttede utmålingssaker i NPE påklages til Pasientskadenemnda, som i fjor justerte erstatningen i 25 pst. av disse sakene med 12 pst. i snitt. Dette innebærer at av 100 avsluttede utmålingssaker justeres erstatningen opp i fem saker, og da i de fleste tilfellene med nokså små beløp. Når man i tillegg vet at nemndas vedtak i stor grad blir opprettholdt i de (relativt få) sakene som havner for domstolene, er det vanskelig å se at det er grunnlag for å hevde at NPE har utviklet en praksis som ikke følger gjeldende rett.

I tillegg til domstolskontrollen har en rekke forhold ved erstatningsordningen vært gjenstand for vurderinger og evalueringer. Det skal bl.a. nevnes at Statskonsult etter oppdrag fra daværende Helsedepartementet gjorde en evaluering av NPE i 2004 (Statskonsult Rapport 2004:4). Det vises også til Stortingets behandling av Dokument nr. 4:1 (2008–2009) og Dokument 1 (2010–2011) – henholdsvis Sivilombudsmannens og Riksrevisjonens vurdering av saksbehandlingstiden i NPE. Departementet kan ikke se at en revidering og gjennomgang av pasientskadeordningen i seg selv vil ha noen vesentlig positiv innflytelse på saksbehandlingstiden, gitt et omforent ønske om ikke å svekke kvaliteten på saksbehandlingen.

Forslag 13:

Stortinget ber regjeringen iverksette en evaluering, samt innføre nødvendige tiltak, som sikrer tilbudet om en rask og god behandling til slagpasienter i hele landet.

Svar:

Tall fra OECD viser at andelen pasienter som dør innen 30 dager i sykehus etter blodpropp i hjernen, ble redusert fra 6,1 prosent i 2000 til 2,8 prosent i 2009. Vi arbeider nå for ytterligere å redusere dødeligheten og skadevirkningene av hjerneslag.

Behandling av hjerneslag er et særskilt satsingsområde i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene for 2012, med følgende mål:

  • Alle pasienter med akutt hjerneslag behandles i slagenhet.

  • 20 pst. av pasienter under 80 år med hjerneinfarkt får trombolyse.

  • Helseforetak som behandler pasienter med hjerneslag rapporterer data til Norsk hjerneslagregister.

  • Tiltak iverksettes for å gjøre helse- og omsorgstjenesten og befolkningen oppmerksom på symptomene ved akutt hjerneslag.

Helsedirektoratet utga i 2010 nasjonale faglige retningslinjer for behandling og rehabilitering etter hjerneslag.

Forslag 14:

Stortinget ber regjeringen sikre at helseforetakenes praksis som har medført fryktkultur blant helsepersonell, som i sin tur medfører økt risiko for at uheldige hendelser ikke blir avdekket eller øker risikoen for pasientene, opphører.

Svar:

Jeg vil vise til at jeg senest i foretaksmøtene med de regionale helseforetakene i januar i år understreket de ansattes rett til å komme med kritikk, også i det offentlige rom.

Jeg vil også påpeke at denne regjeringen har lagt vekt på åpenhet om kvalitet og pasientsikkerhet. Som ledd i pasientsikkerhetskampanjen har vi kartlagt omfanget av pasientskader ved alle landets helseforetak, og i år gjennomfører alle helseforetak en undersøkelse av pasientsikkerhetskulturen. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har fra 1. juli i år mottatt meldinger om uønskede hendelser fra helseforetakene og skal bruke disse som grunnlag for sykehusenes arbeid med pasientsikkerhet. I løpet av juli måned kom det inn ca. 500 meldinger – noe som tilsvarer ca. 1/4 av antall meldinger Helsetilsynet mottok årlig.

Forslag 15:

Stortinget ber regjeringen utarbeide og legge frem en plan for styrking av kapasitet og kvalitet i rehabiliteringstjenesten.

Svar:

Rehabiliteringstjenester av god kvalitet er viktig både for den enkelte pasient og for samfunnet. Habilitering og rehabilitering er prosesser som involverer mange aktører, også aktører utenfor helsesektoren, som opplæringsetaten og NAV.

De senere årene har det skjedd faglige endringer som har bidratt til strukturelle og organisatoriske endringer i tjenestetilbud og oppgaveløsning. I spesialisthelsetjenesten er nå dagopphold og polikliniske tilbud mer vanlig enn tidligere. Også i private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner gis det dagtilbud. I sykehus inngår rehabilitering oftere som en integrert del av sykehusoppholdet. Tall fra de regionale helseforetakene viser at midler brukt til kjøp av tjenester fra private institusjoner har økt fra 995,8 mill. kroner i 2005, som var det siste året disse institusjonene var finansiert over trygdebudsjettet, til 1 524,5 mill. kroner i 2011. Tall fra Norsk pasientregister viser at antall opphold i disse institusjonene har økt fra 28 425 i 2006 til 39 587 i 2011. En del av økningen kan tilskrives økt tilbud om dagopphold.

I oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene er det presisert at tilbudene innen habilitering og rehabilitering skal være relevante og tilstrekkelige, helhetlige og koordinerte. Samhandlingsreformen innebærer at en større del av oppgavene skal løses i kommunene. Dette er helt sentralt i en rehabiliteringsprosess.

Rehabiliteringsfeltet går nå inn i en utviklingsfase hvor vi gradvis vil kunne se endringer i faglige tilnærminger og oppgaveløsning. Regjeringen vil fortsatt ha fokus på dette området, og legger vekt på at alle som har behov for habilitering og rehabilitering skal få tilbud som er tilpasset den enkeltes behov.

Forslag 16:

Stortinget ber regjeringen utarbeide og legge frem en strategi for bedre kreftomsorg.

Svar:

Som jeg har informert Stortinget om vil jeg legge fram en ny kreftstrategi innen utgangen av 2012.

Forslag 17:

Stortinget ber regjeringen sørge for at norske pasienter får raskere tilgang til nye innovative legemidler.

Svar:

Det etableres nå et nasjonalt system for innføring av ny teknologi i spesialisthelsetjenesten, herunder innovative legemidler. Dette skal bidra til effektive og forsvarlige prosesser og bidra til at pasienter får et mer likeverdig tilbud. Hovedtrekkene i systemet er systematisk metodevurdering på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Hovedlinjene i det systemet er presentert i Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011–2015). Systemet implementeres gradvis fra 2012.

Helse- og omsorgsdepartementet arbeider for å legge til rette for at flere pasienter kan få tilgang til nye, ikke-etablerte behandlingsformer under trygge forhold gjennom å delta i kliniske studier. Departementet har derfor jobbet systematisk for å tilrettelegge for kliniske studier og klinisk forskning både i helseforetakene og gjennom nordisk samarbeid. Det er nå etablert en felles infrastruktur i de regionale helseforetakene for gjennomføring av kliniske studier.

I arbeidet med stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet vil tematikken rundt systemet for innføring av ny teknologi i spesialisthelsetjenesten og ikke-etablert behandling være viktig. Saksfeltet vurderes i de ordinære budsjettprosesser.

Forslag 18:

Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for å sikre mer utprøvende behandling i spesialisthelsetjenesten, samt sørge for mer medisinsk forskning og utvikling.

Svar:

Helse- og omsorgsdepartementet mener behovet for en strategi imøtekommes av pågående meldingsarbeid og satsinger. Utvikling og bruk av utprøvende eller ikke-etablert behandling i spesialisthelsetjenesten er et sentralt tema i den kommende stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet som legges frem i 2012.

Når det gjelder ansvaret for å sørge for mer midler til medisinsk forskning og utvikling vil dette eventuelt tas gjennom de ordinære budsjettprosessene.