Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Svein Flåtten og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til dokument 8:110 S (2011–2012).

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er opptekne av at næringslivet skal ha gode rammevilkår i Norge, og viser til at Norge vart rangert som nummer 6 av totalt 183 land på Verdensbanken sin «Doing business» indeks for 2012. Denne undersøkinga rangerer land etter korleis reguleringar og rammebetingelser påverkar drifta av små og mellomstore bedrifter.

Fleirtalet viser til at skattesystemet skal medverke til stabile inntekter til fellesskapet, effektiv resursbruk og ein fordelingsprofil som sikrar skattesystemet sin legitimitet i befolkninga. Fleirtalet viser òg til at regjeringa Stoltenberg har auka innslagspunktet for formuesskatten ei rekke gonger, sist i budsjettframlegget for 2013, og at ein vil halde fram arbeidet med å betre formuesbeskatninga. I desse årlege budsjetta vil også verknadene for næringslivet stå sentralt i den samla vurderinga.

Fleirtalet viser til forenklingsmålet knytt til belastningane for næringslivet som skal vera redusert med 10 mrd. kroner innan utgangen av 2015. Dette målet vart omtalt av NHO-sjefen som særs godt og ambisiøst. Fleirtalet støttar tidlegare NHO-sjef i dette.

Fleirtalet viser til nettstaden www.enklereregler.no, som gjer at næringslivet lett kan spele inn forenklingstiltak, og at det er viktig at næringslivet, som kjenner utfordringane best, er delaktige i forenklingsarbeidet.

Fleirtalet vil også vise til at forenklingsarbeidet er godt i gang, og er pr. i dag på om lag 3 mrd. kroner i reduksjon.

Fleirtalet er kjent med at Skattefunnordninga ved oppstarten var meint å gjelde mindre FoU-prosjekt, og at større FoU-prosjekt framleis skulle gå om Forskingsrådet sine ordinære program. Fleirtalet er òg kjend med at dei aller fleste foretaka i Skattefunn-ordninga har prosjektkostnader som er lågare enn dei øvre grensene.

Fleirtalet er kjent med at beløpsgrensene knytta til eigen FoU og FoU i samarbeid med godkjent FoU-institusjon vart heva i 2009.

Fleirtalet er kjent med at mellom anna på grunnlag av Senter for statlig økonomistyring sin SSØ-evaluering vart det innført ein maksimal timesats for personal- og indirekte kostnader frå 2007, og ei øvre grense på 1 850 timar pr. person.

Fleirtalet viser til at regjeringa arbeider kontinuerleg med å legge til rette for bedrifter sin tilgang på kapital i tidleg fase, herunder å skapa eit sterkare band mellom privat sparekapital og små- og mellomstore bedrifter. Fleirtalet viser til St.meld. nr. 22 (2011–2012), Verktøy for vekst- om innovasjon Norge og SIVA SF, der innovasjonsbørs vart omtalt.

Komiteen er samde i at ein bør sjå forslaget om innovasjonsbørs i samanheng med det generelle og pågåande arbeidet som vert gjort for å legge til rette for tilgang på kapital i tidlig fase.

I stortingsmeldinga varsla regjeringa fleire tiltak for å legge til rette for tilgang på kapital til bedrifter i ein tidleg fase, og det blei varsla oppretting av nye landsdekkande såkornfond. Fleirtalet er glad for at det i revidert statsbudsjett 2012 kom på plass midlar til staten si deltaking i to nye fond, som skal godkjennast av ESA. Formålet med staten si deltaking i dei nye fonda er å utløyse kapital til bedrifter i tidleg fase og bygge opp og vidareutvikle gode forvaltningsmiljø.

Fleirtalet er også kjend med at det vert arbeidd med opprettelse og vidareutvikling av nasjonale nettverk for forretningsenglar, og støttar dette.

Fleirtalet støttar det arbeidet som regjeringa har begynt på knytta til forenkling av tenesteporteføljen til Innovasjon Norge og forenkling av søknadsprosessen.

Fleirtalet er samd i at statusen og prestisjen for yrkesfaga må hevast. Det er heilt avgjerande for næringslivet at det vert rekruttert fleire gode fagarbeidarar, og som eit ledd for at fleire ungdommar kan lukkast i utdanningsløpet sitt. Fleirtalet støttar det ambisiøse målet til regjeringa om å få opp gjennomføringsprosenten frå 70 til 75 pst. i løpet av ein 5 års periode. Fleirtalet er kjent med at regjeringa er særlig oppteken av å betre opplæring innanfor fellesfaga i yrkesfaglege utdanningsprogram for at undervisninga skal opplevast som relevant og motiverande, og at det er komen ei ny forskrift om yrkesretting av faga, og at det er bevilga midlar til utvikling av undervisningsopplegg for yrkesretting. Hospitering og etterutdanning er andre tiltak for å sikre dette.

Fleirtalet er kjent med at det vert arbeidd med ei stortingsmelding om vidaregåande utdanning.

Fleirtalet er svært glad for det felles arbeidet med partane i arbeidslivet som blei styrka gjennom signeringa av samfunnskontrakt for fleire lærlingeplassar, og for auken som kom i tilskotet til lærlingebedrifter i 2009. Fleirtalet vil også peike på den store auken som er komen i tilskotsordninga for bedrifter som tek inn lærlingar med særskilte behov. Tilskotsordninga har auka frå 8,7 mill. i 2009 til 30,5 mill. i 2012.

Fleirtalet er kjent med at regjeringa ikkje har adgang til å fråvike støttesatsar og vilkår som er sett i regelverket for ordninga med tilskot til bedriftsintern opplæring som er fastsett gjennom opplæringsregelverket under EØS-avtalen.

Fleirtalet er kjent med at molegheita for å etablere professor II-stillingar allereie fins, og at viss bedriftene i samarbeid med UH-institusjonar ynskjer å bruke dette verkemiddelet for kunnskapsutveksling, så står dei fritt til å gjera det.

Fleirtalet er kjent med at det i St.meld. nr. 22 (2011–2012), Verktøy for vekst, vart varsla at det skal vere utarbeidd ein eigen strategi med sikte på å auke innovasjonseffekten av offentlege anskaffingar, og er glad for at regjeringa har starta opp dette arbeidet, noko som er svært positivt.

Fleirtalet viser til at regjeringa har auka nivået på inneværande NTP (Nasjonal transportplan) med 100 mrd. i høve til førre NTP. Dette vart det sterkt advart mot mellom anna av Høgre i 2005.

Fleirtalet meinar OPS (Offentlig-Privat Samarbeid) ikkje er korkje nytenkande eller framtidsretta, og viser til at kjøp på avbetaling er dyrt og bind opp framtidige budsjett.

Fleirtalet viser til at regjeringa har prioritert ei kraftig styrking av kommuneøkonomien, der det er lagt vekt på at kommunane skal ha stabile og føreseielege inntekter for å legge til rette for ei god og balansert utvikling i velferdstenester som skule, helse og omsorg.

Fleirtalet er glad for at det kjem til å bli utreidd nærare praktiseringa og konsekvensane av innsigelsesordninga, og om denne fungerer etter si hensikt.

Fleirtalet viser til statsråden sitt fyldige svar, av 18. juni 2012 (lagt ved møteboka) og har ikkje ytterlegare kommentarar.

Fleirtalet rår til at forslaget vert lagt ved møteboka.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at forslagsstillerne tar opp en rekke forskjellige utfordringer og problemstillinger i sitt representantforslag som omhandler en ny giv for små og mellomstore bedrifter. Representantene fremmer også 24 forskjellige forslag innenfor mange forskjellige felt. Disse medlemmer deler forslagsstillernes syn på viktigheten av at også små og mellomstore bedrifter har gode rammevilkår i Norge for å kunne skape gode og trygge arbeidsplasser og samtidig derigjennom skape helt nødvendig økonomisk vekst. Norge har på mange måter i dag fått et todelt næringsliv der den ene delen, olje- og gassektoren og dens leverandørindustri, går svært godt og er på mange måter lønnsdrivende i Norge. På den annen side har vi den delen av næringslivet som ikke er relatert til denne sektoren. Den delen av næringslivet som ikke allerede er etablert innen olje og gass har til dels store utfordringer når en skal starte opp virksomhet. Særlig gjelder dette små og mellomstore bedrifter som både skal klare å skaffe tilstrekkelig kapital og samtidig kunne skaffe seg lokaler, kompetanse og driftsmidler i et marked preget av sterk konkurranse om knappe ressurser. Disse medlemmer har også merket seg at svært mange gründere som har gode ideer ikke klarer å sette disse ut i livet all den tid de ikke klarer å skaffe tilstrekkelig med risikovillig kapital eller mangler kompetanse til å kunne finne frem innen de ordninger som allerede finnes. Disse medlemmer mener at det initiativ som tas av forslagsstillerne i representantforslaget er meget godt og føyer seg inn i rekken av en rekke forslag den senere tid som omhandler rammevilkårene for små og mellomstore bedrifter. Statistikken viser at 1 million arbeidstakere i Norge jobber i private små og mellomstore bedrifter. Dette utgjør 61,3 prosent av den totale sysselsettingen i Norge. 54,1 prosent av disse jobber i bedrifter med 1–4 ansatte. Disse medlemmer viser til at Stortinget allerede har liggende flere forslag til behandling som dreier seg om forenklinger og reduksjon i skjemaveldet. Dette er noe som også forslagsstillerne tar opp i sitt forslag og som er et meget viktig område, særlig for de små og mellomstore bedriftene som ikke har mulighet til å ha egne ansatte som skal kunne sitte og fylle ut skjema og svare på stadige undersøkelser fra det offentlige. Disse medlemmer viser til at det er en samlet opposisjon som gjennom disse forslagene fremmer en rekke konkrete forslag til forenklinger. Disse medlemmer viser til at behandlingen av forenklingsforslagene har skjedd omtrent samtidig som behandlingen av dette forslaget. Disse medlemmer vil ta stilling til disse forenklingsforslagene i disse konkrete dokumentene. Disse medlemmer vil også vise til behandlingen av Dokument 8:50 S (2009–2010) fra Fremskrittspartiet om at det skulle utarbeides en stortingsmelding om rammevilkår for små og mellomstore bedrifter. Dette fikk oppslutning fra en samlet opposisjon mens regjeringspartiene sørget for at forslaget ble vedlagt protokollen. Bakgrunnen for dette forslaget var nettopp de problemstillinger som forslagsstillerne tar opp i sitt representantforslag. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag all den tid regjeringen ennå ikke har fremmet en egen stortingsmelding om rammevilkårene for små og mellomstore bedrifter for Stortinget, slik en har fått inntrykk av at den skulle gjøre:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en egen stortingsmelding om rammevilkårene for små og mellomstore bedrifter i Norge så raskt som mulig, og senest i løpet av våren 2013.»

Disse medlemmer vil videre vise til de respektive partiers budsjettforslag der en også fremmer mange forslag likelydende med de som fremkommer i representantforslaget.

Disse medlemmer mener gode samfunn skapes og utvikles nedenfra. Med innsatsen fra enkeltmennesker og enkeltbedrifter som fundament, skapes verdier, velstand og velferd for samfunnet. I de små og mellomstore bedriftene er det mange gründere og aktive eiere, mennesker med et ønske om å være en positiv kraft i sine lokalsamfunn. Forslagsstillerne ønsker å skape grobunn for disse gode kreftene, og mener at regjeringen fører en politikk som ikke gir nyskaping. Det er behov for nye ideer og bedre løsninger for små og mellomstore bedrifter.