Jeg viser til Næringskomiteens brev av 12. april 2012
vedlagt notat av 13. april 2012 og representantforslag 85 S (2011–2012)
fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik, Per Roar Bredvold,
Torgeir Trældal, Bård Hoksrud og Arne Sortevik. Nærings- og handelsdepartementet
og Samferdselsdepartementet har i fellesskap vurdert forslaget.
Reiselivsnæringen er en av verdens raskest voksende
næringer. Norge har gode muligheter for å ta sin del av den internasjonale
veksten. Regjeringen har valgt å satse særskilt på reiselivsnæringen.
Dette valget er gjort på bakgrunn av reiselivsnæringens potensial
for videre verdiskaping, de naturgitte fordelene Norge har og næringens
store betydning som distriktsnæring. Regjeringen vil derfor føre
en spesielt aktiv politikk overfor reiselivsnæringen.
11. april 2012 presenterte jeg regjeringens
nye reiselivsstrategi Destinasjon Norge.
Strategien legger til grunn ny erfaringsbasert og dokumentert kunnskap.
Stortingsrepresentantene Nesvik, Bredvold, Trældal, Hoksrud og Sortevik viser
i sitt forslag om en egen samferdselsstrategi for norsk reiseliv
blant annet til NHOs rapport Reiselivets samferdselsløft
– en reiselivsorientert samferdselspolitikk. Dette er en av
flere rapporter som er lagt til grunn for den nye reiselivsstrategien.
En annen rapport som er benyttet, er en gjesteundersøkelse for cruiseturismen
i Norge som jeg fikk gjennomført i 2010. Også denne undersøkelsen
gir relevant kunnskap knyttet til representantforslaget.
Rammebetingelser som er viktige for reiselivsnæringens
verdiskaping berører mange sektormyndigheters ansvar, og ulike offentlige
aktører på flere forvaltningsnivå. Regjeringen er opptatt av at
reiselivspolitikken og innsatsen på reiselivsområdet samordnes på
og mellom alle nivåer, både på statlig og regionalt nivå, mot virkemiddelapparatet
og i arbeidsdelingen mellom myndigheter og reiselivsnæringen. I Destinasjon Norge legges det derfor opp
til at Nærings- og handelsdepartementets arbeid med reiseliv og koordinering
av reiselivspolitikken styrkes. Regjeringen vil styrke den politiske
samordningen og i tillegg etablere et koordineringsforum for reiselivspolitikken
på embetsnivå. Bedre koordinering mellom samferdsel og reiseliv,
på nasjonalt så vel som på regionalt og lokalt nivå, er en viktig
del av regjeringens økte satsing på en mer samordnet reiselivspolitikk.
Reiselivsnæringen er en sammensatt næring spesielt
preget av mange små og mellomstore bedrifter. Næringen representerer
mange arbeidsplasser spredt over hele landet. Felles for de aller
fleste aktørene innenfor reiselivsnæringen er at den enkeltes produkt
ikke alene representerer et helhetlig produkt. Næringens produkter
er også kjennetegnet av at de må konsumeres på det stedet de blir
produsert. Like viktig som at de norske reiselivsproduktene er attraktive
er det at de er lett tilgjengelige for turister fra inn- og utland.
I regjeringens nye reiselivsstrategi Destinasjon
Norge fremmes det derfor flere tiltak for å øke tilgjengeligheten
til norske reisemål.
Forslag 1:Stortinget ber regjeringen integrere reiseliv
i større grad i planfasen til Nasjonal transportplan, gjennom økt
samordning mellom Samferdselsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet
og Nærings- og handelsdepartementet.
I utredningsfasen til Nasjonal transportplan 2014–2023
arrangerte Samferdselsdepartementet en møteserie rundt i hele landet
hvor regionalt næringsliv ble invitert til å delta. Intensjonen med
møtene var å gi næringslivet en arena hvor de kunne beskrive sine
behov knyttet til infrastruktur og transport. Ett av hovedmålene
i Nasjonal transportplan er å sørge for effektiv transport for næringslivet.
Samferdselsdepartementet ser på reiselivsnæringen som en del av norsk
næringsliv, og representanter for norsk reiseliv ble invitert til
å delta på de regionale møtene. Erfaringen til Samferdselsdepartementet fra
disse møtene er at reiselivsnæringen har til dels sammenfallende
behov med øvrig næringsliv, men også til dels andre behov. Forutsigbarhet
når reiselivspakker skal sys sammen ett år i forveien, er ett eksempel
på dette. Beskrivelsen i teksten i Representantforslag 85 S stemmer
godt overens med de signaler Samferdselsdepartementet allerede har
mottatt gjennom de regionale møtene nevnt over.
Transportetatene og Avinor la den 29. februar frem
sine faglige råd i planforslaget til Nasjonal transportplan 2014–2023.
Det ble samtidig åpnet for at alle kan gi sine høringsuttalelser
til dette dokumentet. Høringsfristen er 29. juni 2012. Samferdselsdepartementet
forutsetter at alle som har meninger om hva Nasjonal transportplan 2014–2023
skal inneholde, benytter seg av muligheten til å komme med sine
tilbakemeldinger i denne høringen. Innspillene herfra vil tas med
i det videre arbeidet i planfasen sammen med blant annet erfaringene
fra de regionale møtene med næringslivet rundt i hele landet. Samferdselsdepartementet
fortsetter også det gode samarbeidet med reiselivsnæringen, og samferdselsministeren
har bl.a. invitert næringen til et eget møte om Nasjonal transportplan 24. april.
Regjeringen styrker som nevnt Nærings- og handelsdepartementets
arbeid med å koordinere reiselivspolitikken ved å etablere et koordineringsforum
mellom departementene. Koordineringsforumet vil inkludere både Samferdselsdepartementet
og Landbruks- og matdepartementet. Ytterligere økt integrering av reiseliv
i planfasen til Nasjonal transportplan er et av temaene det vil
være naturlig å inkludere i koordineringsforumets arbeid. Også flere
av de øvrige forslagene fra stortingsrepresentantene Nesvik, Bredvold,
Trældal, Hoksrud og Sortevik vil bli omfattet av dette samordningsarbeidet.
Forslag 2:Stortinget ber regjeringen ta i bruk samarbeidsløsninger
mellom offentlig og privat sektor for å forsere gjennomføring av
lokale infrastrukturtiltak med betydning for destinasjonsutviklingen.
Ett av hovedmålene i Nasjonal transportplan
er at infrastrukturtiltak skal bidra til regional utvikling, og
at hele landet skal kunne tas i bruk. Mange av reiselivsdestinasjonene
i Norge består av vill natur eller er plassert utenfor byer og sentrale
strøk, og vegstandarden kan være dårligere enn i byene. Regjeringen
satser på en god regional fordeling i Nasjonal transportplan, og
en samferdselspolitikk som bidrar til at hele landet kan tas i bruk.
God regionalpolitikk er god reiselivspolitikk, siden mange av reiselivsdestinasjonene
ligger i distriktene.
Samferdselsdepartementet er i disse dager i
gang med et arbeid om alternative finansieringsformer. To rapporter
om dette temaet er under utarbeiding, og funnene som vil bli presentert
vil danne grunnlag for videre arbeid. Reiselivets behov hensyntas
uansett når prioriteringene skal gjøres i det videre arbeidet med
Nasjonal transportplan.
Forslag 3:Stortinget ber regjeringen utvikle en digital
nasjonal reiseplanlegger for alle transportmidler, med informasjon
og system for billettbestilling.
Det pågår et arbeid med Nasjonal reiseplanlegger
for kollektivtransporten med tilgang over internett og mobil. De
fleste av landets fylker og trafikkvirksomheter har i dag ulike
former for lokale reiseplanleggere.Tjenester for regional reiseplanlegging
er foreløpig tilgjengelig i det sentrale østlandsområdet. Et arbeid
pågår for etablering av en konkurransenøytral nasjonal reiseplanlegger
for alle transportmidler, og med mål om ferdigstilling innen 2013/14.
Parallelt pågår et arbeid med felles billett på sammenhengende kollektivreiser
(samme billett fra dør til dør). Når begge prosjektene er lansert,
er målet å koble dem sammen slik at kundene kan planlegge og kjøpe
billett for hele reisen i en og samme operasjon.
Forslag 4:Stortinget ber regjeringen utvikle et nasjonalt
program for helhetlig og god skilting til reiselivsdestinasjonene.
I forbindelse med den nye skiltforskriften av 2005
har Vegdirektoratet gjennomført en større revisjon av skiltnormalene.
Det er satt fokus på at skiltmyndighetene skal jobbe aktivt og forebyggende,
og løse oppgaver i samarbeid med berørte parter. NHO Reiseliv har
vært med i utarbeidelsen av de nye skiltnormalene, og det har også
vært avholdt egne samarbeidsmøter med interesseorganisasjoner (NAF
og Norsk Caravanclub i tillegg til NHO Reiseliv) for skilting i
forbindelse med camping.
Vegvesenets lokale avdelinger holder jevnlig møter
med turistnæringens organisasjoner for å informere om regler og
muligheter for skilting, samt finne fram til gode fellesløsninger.
Vegvesenet samarbeider i tillegg med kommunene om forbedring av
den geografiske vegvisningen, og om oppsetting av informasjonstavler
på rasteplasser.
Det er etablert et nasjonalt prosjekt for “Nasjonale
turistvegruter”, som i samarbeid med Vegdirektoratet har utarbeidet
egne retningslinjer for skilting med et nytt symbol. I samarbeid
med Forsvarsbygg har Vegdirektoratet også kommet frem til et eget
symbol for de Nasjonale Festningsverkene, og jobbet med skilting
til disse.
I tillegg er/blir følgende tiltak gjennomført:
Innarbeiding av nye
skilt som får betydning for reiselivsbedrifter.
Utarbeiding av ny vegvisningsliste hvor
alle fjernmål og -ruter er gjennomgått.
Utarbeiding av områdevise eller temavise
visningsplaner for service- og/eller virksomhetsvisning.
Innføring av eget symbol (“hanen”) til
bruk på skilt til gardsmat/ bygdeturisme.
Eget prosjekt for Unescos verdensarvsteder
og skilting til disse.
Forslag 5:Stortinget ber regjeringen etablere arenaer
for samhandling mellom cruise- og landbasert turisme og tiltak som
kan legge til rette for kombinasjonsreiser.
Bedre samhandling mellom cruiseturismen og landbasert
reiselivsnæring er et av de områder regjeringen fremhever i den
nye reiselivsstrategien. Innovasjon Norge vil allerede fra inneværende
år igangsette et cruiseprosjekt. Formålet med prosjektet er å utnytte
den allerede eksisterende og økende cruiseturisme i Norge for å
øke verdiskapingen også for det landbaserte reiselivet. Prosjektet
skal vare i minimum tre år, og gjennomføres i tett samarbeid med
reiselivsnæringen og cruiserederiene som opererer i Norge. Prosjektet
vil ha fem arbeidsområder:
13. Utvikling av salgbare
opplevelser på land tilpasset cruiseturister og andre som besøker
destinasjonen.
14. Utvikling av kompetansetjenester for
ansatte i reiselivsnæringen med vektlegging av bærekraftig utvikling
av cruiseturismen i Norge.
15. Jobbe med en langsiktig målsetting
om å få flere av cruiseskipene som ferdes i norske farvann til å
bruke norske havner som snuhavn.
16. Felles markedsføringstiltak for å fremme Norge
sammen med cruiserederiene, med spesiell oppmerksomhet på digital
markedsføring.
17. Stimulering av leverandørindustrien
til tettere samarbeid med cruiserederiene for å utvikle norske mattilbud
om bord.
Forslag 6:Stortinget ber regjeringen innføre gjennomgående
forsendelse av bagasje, forenklet tollbehandling og sikkerhetskontroll
ved lufthavnene for enklere reiser til endelig destinasjon innenlands.
Samferdselsdepartementet har i samråd med Finansdepartementet
opprettet en arbeidsgruppe som utreder ulike mulige forenklinger
i transittbehandlingen fra utenriksfly til innenriksfly av passasjerer
og deres bagasje. Arbeidsgruppen ble opprettet høsten 2011 og består
av representanter fra Avinor, OSL, Norwegian, SAS, Toll- og avgiftsdirektoratet,
Tollregion Oslo og Akershus, Mattilsynet, Politidirektoratet og
Politistasjonen på OSL. Det er tatt sikte på at arbeidsgruppen vil
legge frem sin rapport i løpet av første halvår 2012.
Arbeidsgruppen skal gjennomføre et utredningsarbeid
som vil bestå av to hoveddeler. For det første skal arbeidsgruppen
kartlegge mulige tidsbesparende og/eller effektiviserende endringer
i dagens innretning av transittbehandlingen av passasjerer og bagasje
fra utenriks- til innenriksfly. Den andre delen av gruppens arbeid
vil bestå av vurderinger av fordeler og ulemper de ulike forenklingsalternativene
vil kunne innebære for transittpassasjerene, samfunnsbeskyttelsen
og flyplasslogistikken.
Forslag 7:Stortinget ber regjeringen utvide åpningstider
på sesongbetonte veier og gjennomføre flere rassikringstiltak til
reiselivsdestinasjonene.
Med unntak av E69 Skarsvåg-Nordkapp er alle vinterstengte
veger fylkesveger. Det er altså fylkeskommunene som har ansvaret
for når disse kan være åpne eller stengte, men fylkeskommunene baserer
seg sikkert på råd fra Statens vegvesen.
Vind og snøforhold er årsaken til at visse veger stenges.
Mange av strekningene er også svært utsatt for snøskred, isskred
og steinsprang. Det er i hovedsak vurderinger av sikkerheten som
er avgjørende for når vegene stenges og åpnes. Stengnings- og åpningsdatoer
på de ulike vegstrekningene er bestemt ut fra tidligere erfaringer.
Det er imidlertid ikke mulig å forutsi med sikkerhet hvorledes en
vinter vil arte seg. Derfor kan det i blant være behov for å endre
fastsatte datoer, eller å ha en fleksibel åpentid som er avhengig
av sikkerhetsvurderinger hver enkelt vår og høst.
Reiselivsnæringen viser ofte til problemer med dårlig
forutsigbarhet for når Trollstigen og vegen over Geiranger er åpen.
På Trollstigen er det store utfordringer knyttet til risiko for
skred, særlig om våren. Det er gjort tiltak for å sikre mot skred
på flere steder, men fortsatt er utfordringene store. Det er derfor
nødvendig å holde vegen stengt så lenge det er stor risiko for skred
og steinsprang. Dette er kompliserte vurderinger, men det er avgjørende
for Statens vegvesen å sette sikkerheten fremst.
Statens vegvesen har forståelse for at dårlig forutsigbarhet
for åpentider for noen viktige turistveger er en utfordring for
reiselivsnæringen. Samtidig vil høy sikkerhet gagne reiselivsnæringen
best i det lange løpet. En alvorlig ulykke på grunn av at en veg
er åpnet for tidlig, eller er stengt for sent, vil være svært uheldig
også for reiselivsnæringen.
I inneværende handlingsprogramperiode 2010–2013
gjøres det videre noen konkrete rassikringstiltak langs riksvegnettet
til typiske reiselivsdestinasjoner. Det ytes statlige tilskudd til rassikring
langs fylkesvegnettet. Prioriteringene av tiltak langs fylkesvegnett
gjøres av fylkeskommunene. Regjeringens prioriteringer av rassikringstiltak
gjøres i Nasjonal transportplan. Det er behov for økt innsats til
rassikring, og samferdselsministeren har merket seg Stortingets
ønsker.
Forslag 8:Stortinget ber regjeringen skape et bedre flytilbud
gjennom gode, stabile og langsiktige rammebetingelser for luftfarten,
som blant annet lavere luftfartsavgifter og mindre utbytte fra Avinor
AS.
Regjeringen arbeider kontinuerlig for å sikre gode
og stabile rammebetingelser for luftfarten i Norge. Rammebetingelsene
oppfattes å være gode og stabile per i dag, indikert gjennom svært høy
punktlighet og regularitet, samt sterk vekst. Lufthavnavgiftene
i Norge er på et konkurransedyktig nivå sammenlignet med andre land.
Regjeringen har som målsetning at Avinor skal være
selvfinansierende. Det vil si at alle Avinors kostnader skal dekkes
gjennom avgifter og kommersielle inntekter. Videre er det regjeringens politikk
at det skal tas ut utbytte tilsvarende 50 pst. av overskudd etter
skatt.
Samtidig skal Avinor sikre en tilfredsstillende infrastruktur
for luftfarten i Norge som en sentral del av de gode og stabile
rammebetingelsene luftfarten trenger. Både utbyttepolitikken og
andre spørsmål knyttet til rammebetingelser for Avinor blir løpende
vurdert i sammenheng med målsettingen om gode og stabile rammebetingelser
for luftfarten.
Videre har Samferdselsdepartementet økt oppmerksomhet
på kostnadseffektivitet både innenfor flysikring og flyplassdrift.
Kostnadseffektiv drift er sentralt for å opprettholde et akseptabelt
nivå på avgiftene.
Forslag 9:Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
endringer i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og
vassdrag og eventuelle andre lover, slik at kommunene får økt myndighet
til å tillate bruk av motoriserte fremkomstmiddel i utmark i sammenheng
med reiselivsdestinasjoner.
Jeg viser til Næringskomiteens notat av 13. april 2012,
der det fremgår at det ikke er nødvendig for Nærings- og handelsdepartementet
å uttale seg om forslaget.
Forslag 10:Stortinget ber regjeringen gjennomføre et nasjonalt
bredbåndsløft med målsetting om høyhastighetsbredbånd i hele Norge.
Jeg viser til Næringskomiteens notat av 13. april 2012,
der det fremgår at det ikke er nødvendig for Nærings- og handelsdepartementet
å uttale seg om forslaget.
Forslag 11:Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang
og vurdering av antall destinasjonsselskap i forhold til hensiktsmessighet
og måloppnåelse innen samordning av reiselivssatsingen.
Regjeringen er opptatt av at midlene som bevilges
over offentlige budsjetter benyttes på en mest mulig effektiv måte.
Dette gjelder også midlene som direkte og indirekte går til å finansiere
ulike deler av destinasjonsselskapsstrukturen i Norge. For å sikre
en mer effektiv bruk av ressurser, er det nødvendig å gjennomføre
tiltak som endrer strukturen i reiselivsnæringen. Det mest omfattende
tiltaket som fremmes i regjeringens nye reiselivsstrategi er derfor
restrukturering av landets destinasjonsselskaper. I strategien foreslår
regjeringen at en hensiktsmessig struktur for reisemålsselskapene
i Norge kan være:
Hele landet skal
være dekket gjennom et antall landsdelsselskaper. Det er ikke i
strategien tatt endelig stilling til hvor mange landsdelsselskaper
som er mest formålstjenelig. Det er likevel uttrykt at en løsning
kan være seks landsdelsselskaper, for hhv. Nord-Norge, Midt-Norge,
Vest-Norge, Sør-Norge, Øst-Norge og Fjell-Norge.
Det etableres et landsdelsselskap for hvert
landsdelsområde. Det er et mål at disse gis en rolle som morselskap
i et konsern, og organiserer et antall datterselskaper (destinasjonsselskaper)
i eget område.
Hvert destinasjonsselskap har igjen ansvar
for å organisere den lokale turistinformasjonen og annen lokal virksomhet,
basert på en definert rolle- og oppgavefordeling.
Sammen med fylkeskommunene og kommunesektoren
vil regjeringen sette i gang et prosjekt som skal profesjonalisere
og effektivisere reisemålsselskapene i Norge. Prosjektet skal gjennomføre
den skisserte strukturendringen, blant annet:
Foreslå konkret organisasjonsstruktur
og tilhørende ansvars- og arbeidsoppgaver.
Definere behov for antall selskaper og
deres geografiske inndeling, samt bidra til sammenslåinger av eksisterende
reisemålsselskaper.
Forslag 12:Stortinget ber regjeringen utarbeide en egen
samferdselsstrategi for norsk reiselivsnæring som forelegges Stortinget
før endelig vedtak.
Nasjonal transportplan er plandokumentet for norsk
samferdsel. Dette er et strategidokument som skal favne alle sektorer,
alle transportformer, alle næringers behov, alle interesser, behov og
ønsker. Ulike mål som blant annet trafikksikkerhet, miljøhensyn,
effektivitet og pålitelighet skal ligge til grunn for politikken.
Helheten ses best i én felles plan. Det er imidlertid
viktig for Samferdselsdepartementet å legge forholdene til rette
for reiselivsnæringen, og i det videre arbeidet med Nasjonal transportplan
har Samferdselsdepartementet løpende kontakt med de øvrige departementene,
herunder Nærings- og handelsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet.
I tillegg til dette gode samarbeidet lytter Samferdselsdepartementet
til så vel enkeltaktører fra reiselivsnæringen som organisasjoner
som taler næringens interesse, slik at kommende Nasjonal transportplan
også legger forholdene best mulig til rette for reiselivet.