Finansdepartementet har i proposisjonen fremmet
forslag om endringer i finanstilsynsloven, banksikringsloven og
foretakspensjonsloven.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunvor Eldegard, Gerd Janne Kristoffersen, Marianne Marthinsen, lederen
Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim, Knut Storberget og Dag Ole Teigen,
fra Fremskrittspartiet, Jørund Rytman, Ketil Solvik-Olsen, Kenneth Svendsen
og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe
og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen, fra
Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, fra Kristelig Folkeparti,
Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser
til at regjeringens vurderinger og forslag er nærmere omtalt i Prop.
11 L (2012-2013). Nedenfor er sammendrag fra proposisjonen gjengitt.
For omtale av gjeldende rett, bakgrunn, Banklovkommisjonens utkast,
høringsutkast, høringsinstansenes syn og departementets vurderinger, se
proposisjonen.
Departementet foreslår at Finanstilsynets ansvar for
å ivareta forbrukernes interesser og rettigheter i finansmarkedene
uttrykkes eksplisitt i finanstilsynsloven. Lovpresiseringen kan
bidra til å signalisere overfor finansmarkedene at å ivareta forbrukernes interesser
og rettigheter er, og skal fortsatt være, en viktig oppgave for
Finanstilsynet. Lovforslaget bygger på utkast til lovendring i departementets
høringsbrev 27. mars 2012, basert på et initiativ fra finanskriseutvalget
i NOU 2011:1 Bedre rustet mot finanskriser. Se proposisjonens kapittel
2 for nærmere omtale.
Det vises til forslag om nytt annet punktum
i finanstilsynsloven § 3 første ledd.
Forslaget om endring i finanstilsynsloven innebærer
en stadfesting av gjeldende rett, og antas ikke å ha økonomiske
eller administrative konsekvenser av betydning.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag om lovfesting av Finanstilsynets forbrukeransvar.
Komiteen har ved flere anledninger
pekt på viktigheten av å ivareta forbrukernes interesser og rettigheter
i finansmarkedene, og uttrykt forventninger om at Finanstilsynet
ivaretar dette. Komiteen er derfor enig i at dette
uttrykkes eksplisitt i finanstilsynsloven. Dette er generelt viktig,
men komiteen har også på bakgrunn av de erfaringene
som finnes fra tidligere med salg av lånefinansierte strukturerte spareprodukter,
vært svært opptatt av at tilsynet må hindre at slike situasjoner
oppstår på nytt.
Komiteen har merket seg at de
fleste høringsinstansene er enig i lovendringen, og merker seg spesielt
at Forbrukerombudet i sin høringsuttalelse peker på at samarbeidet
med Finanstilsynet fungerer godt og er i ferd med å videreutvikles. Komiteen har
videre merket seg at Forbrukerrådet mener at det er en iboende interessekonflikt
mellom soliditets- og forbrukertilsyn, og at den beste måten å sikre
forbrukernes interesser på, er å omorganisere tilsynssystemet. Komiteen støtter
den endringen som nå gjøres i finanstilsynsloven med hensyn til
forbrukervern, og vil også i fortsettelsen være opptatt av at dette forblir
et prioritert område for Finanstilsynet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at LO støtter Forbrukerrådets syn.
Departementet foreslår å endre en bestemmelse
i banksikringsloven om innbetaling av avgift til Bankenes sikringsfond.
Forslaget innebærer at medlemmer av Bankenes sikringsfond hvert
år skal betale full avgift til sikringsfondet, uavhengig av fondets størrelse.
Etter gjeldende rett må ikke medlemmene betale avgift til sikringsfondet
når fondets ansvarlige kapital overstiger et visst minstekrav. Forslaget
innebærer at sikringsfondet kan bli bedre i stand til å håndtere
kriser i større enkeltbanker og problemer som rammer flere banker
samtidig. Innbetaling av full avgift hvert år vil også sikre gjennomslag
for risikodifferensieringen av sikringsfondsavgiften, slik at bankene
som representerer høyest risiko for sikringsfondet, også betaler
en høyere avgift. Lovforslaget bygger på utkast til lovendring i
departementets høringsbrev 11. mai 2012. Det vises til omtale av
saken i kapittel 3.3 i Meld. St. 24 (2011–2012) Finansmarknadsmeldinga
2011, og til merknadene fra Stortingets finanskomite i kapittel
3.2 i Innst. 360 S (2011–2012).
Departementet foreslår å redusere den frist
Bankenes sikringsfond har til å utbetale garanterte innskudd. Lovforslaget
innebærer at Bankenes sikringsfond skal dekke tap på garanterte
innskudd så snart som mulig og senest innen én uke etter at Finanstilsynet
har kommet til at en medlemsinstitusjon verken er eller vil bli
i stand til å tilbakebetale innskudd, eller det er truffet vedtak
om å sette en medlemsinstitusjon under offentlig administrasjon.
Etter gjeldende rett er den maksimale utbetalingsfristen tre måneder.
En utbetalingstid på opptil tre måneder er ikke akseptabelt i dagens
økonomi, med lite sparing i kontanter, utstrakt bruk av elektroniske
betalingsmidler og tett sammenvevede finanssystem. Forlaget om å
redusere utbetalingsfristen til én uke kan minske skadevirkningene
for den enkelte innskyter av at en bank kommer i en situasjon hvor
den ikke kan utbetale innskudd. Det kan således bidra til stabilitet
i det finansielle systemet. Departementet foreslår også justeringer
i banksikringslovens bestemmelser om forlenget utbetalingsfrist
og oppdelt utbetaling for å tilpasse disse til en redusert utbetalingsfrist.
Lovforslaget bygger på utkast til lovendring av 2. desember 2011
utarbeidet av Finanstilsynet og ble sendt på høring av departementet
16. desember 2011.
Se proposisjonens kapittel 3 for nærmere omtale.
Det vises til forslag om endringer i § 2-7 og
§ 2-11 i banksikringsloven.
De foreslåtte endringene i banksikringsloven
vil ha virkninger for Bankenes sikringsfond og for bankene og filialene
som er medlem av Bankenes sikringsfond. Forslaget om å fjerne den
delen av bestemmelsen i banksikringsloven § 2-7 første ledd som
innebærer at medlemmene ikke må betale avgift til Bankenes sikringsfond
når fondets ansvarlige kapital overstiger minstekravet etter loven
§ 2-6, betyr at medlemmene hvert år skal betale full avgift til
sikringsfondet. Medlemmenes (gjennomsnittlige) årlige utlegg vil
dermed øke sammenlignet med dagens situasjon. Som vist i tabell
3.1 i proposisjonens kapittel 3 har medlemsinstitusjonene de senere årene
innbetalt avgifter som i gjennomsnitt svarer til årlige avgiftsinnbetalinger
på om lag 44 pst. av full avgift. En bedre kapitalisert banksikringsordning
vil imidlertid også ha en betydelig økonomisk verdi for medlemmene
av Bankenes sikringsfond, innskytere og andre kreditorer og for
myndighetene. Verdien er vanskelig å anslå presist.
Gjennomføring av forslaget om å redusere utbetalingsfristen
i innskuddsgarantiordningen fra tre måneder til én uke, vil innebære
at Bankenes sikringsfond må ha likvide midler til disposisjon i
et større omfang enn hva som er nødvendig etter gjeldende rett.
I den grad dette foranlediger tilpasninger i sikringsfondets disposisjoner
og rutiner mv., antar departementet at sikringsfondet innen rimelig
tid er i stand til f.eks. å endre sin kapitalforvaltning, gjøre tilpasninger
i tilgangen på garantikapital og annen kapital, og gjøre andre nødvendige
tilpasninger for å møte lovens utbetalingsfrist. Kortere utbetalingsfrist kan
også innebære økte krav til Bankenes sikringsfonds beredskap og
systemer for rask utbetaling av garanterte innskudd. Medlemmene
av Bankenes sikringsfond kan måtte forbedre sine systemer for å
legge til rette for raskere utbetaling av garanterte innskudd fra
innskuddsgarantiordningen. Samlet sett antas de økonomiske og administrative
byrdene forbundet med forslaget å være begrensede, spesielt om de
sammenlignes med fordelene ved å gjennomføre forslaget.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag om endringer i banksikringsloven § 2-11.
Komiteen støtter forslaget om
endring av utbetalingsfrist til kundene fra tre måneder til én uke.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter
seg til regjeringens forslag om endringer i banksikringsloven § 2-7.
Flertallet støtter forslaget
til endringer i banksikringsloven om innbetaling av avgift til Bankenes
sikringsfond. Forslaget innebærer at sikringsfondet kan bli bedre
i stand til å handtere kriser i større enkeltbanker og problemer
som rammer flere banker samtidig ved at det innføres innbetaling
av full avgift til sikringsfondet hvert år uavhengig av fondets
størrelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at regjeringen fremmer forslag om at
bankene skal innbetale årlig avgift til banksikringsfondet uavhengig
av om fondet er fullt kapitalisert. Disse medlemmer viser
til at flere høringsinstanser er negative til at Norge på det nåværende
tidspunkt ensidig skal pålegge finansnæringen krav som vil innebære
en konkurranseulempe. Disse medlemmer viser til at de
samme høringsinstansene mener at dette er et spørsmål som bør være
en del av den helhetlige vurderingen av banksikringsloven som Banklovkommisjonen
skal gjøre. Disse medlemmer er skeptiske til en raskere
takt på kapitaloppbyggingen enn i EU, og at et nordisk samarbeid
om felles krav, standarder og opptrappingstakt i så fall bør være
en forutsetning. Disse medlemmer viser til at bankmarkedet
i Norge er preget av sterk konkurranse. Utenlandske, i hovedsak
andre nordiske, banker står for rundt 30 pst. av utlånene. For at
konkurransen skal være effektiv og rettferdig, er det derfor nødvendig
med tilnærmet like regler og tilsynspraksis. Disse medlemmer vektlegger
også at økte byrder vil svekke norske bankers mulighet til å imøtekomme låneetterspørselen
fra norske bedrifter. Norsk næringsliv består i hovedsak av små
og mellomstore bedrifter som er helt og holdent avhengig av bankfinansiering. Disse
medlemmer mener norsk finansnæring fortjener rammevilkår
som er likeverdige med sine konkurrenter og at spørsmålet om å endre
denne bestemmelsen bør være en del av den helhetlige revisjonen
av banksikringsloven som utredes av Banklovkommisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
i denne sammenheng også bemerke at regjeringen i denne og andre
saker foreslår innstramninger for private banker og finansinstitusjoner.
Samtidig setter regjeringen av milliardbeløp til Husbanken og forutsetter
at denne skal gå inn og overta kunder fra de private bankene. Disse medlemmer ser
på omreguleringene fra privat til offentlig finansierte ordinære
boligkjøp som bekymringsfullt.
Departementet foreslår også enkelte endringer
i foretakspensjonslovens regler om fripoliser. EU har under utarbeidelse
et nytt soliditetsregelverk for forsikringsselskaper (Solvens II-regelverket).
Det er ventet at pensjonsinnretningene ved overgang til dette regelverket
vil få høyere kapitalkrav for den renterisikoen som er knyttet til
fripolisebestanden, men reglene er fortsatt under arbeid i EU. Formålet
med forslaget til endringer i foretakspensjonsloven er å bidra til
å lette pensjonsinnretningenes overgang til de nye kapitalkravene.
Det foreslås å åpne for at fripoliseinnehavere kan velge investeringsvalg
i stedet for alminnelig forvaltning med avkastningsgaranti for alderspensjonskapitalen
knyttet til en fripolise. En overgang til investeringsvalg vil bl.a.
føre til at den avkastningsgarantien som er knyttet til fripolisen,
faller bort med mindre annet avtales. Faller rentegarantien bort,
vil kapitalkravet for pensjonsinnretningen reduseres, og fripoliseinnehaveren
vil ikke lenger ha rett til en fastsatt pensjonsytelse ved uttak av
pensjon. Isteden vil pensjonsytelsen bli beregnet ut fra størrelsen
på investeringsporteføljen som er knyttet til fripolisen. Fripoliseinnehaveren
vil bære risikoen for at verdien av investeringsporteføljen blir redusert,
men vil samtidig få mulighet til å bestemme hvordan verdiene skal
forvaltes, og all avkastning av investeringsporteføljen skal tilordnes
fripolisekontoen. Det foreslås regler om informasjons- og rådgivningsplikt
for pensjonsinnretningen før det kan inngås avtale om investeringsvalg.
Det foreslås videre å åpne for raskere utbetaling av små pensjonsbeløp. Forslagene
bygger på Banklovkommisjonens utredning NOU 2012:3 Fripoliser og
kapitalkrav, som ble avgitt til Finansdepartementet 17. januar 2012.
Se proposisjonens kapittel 4 for nærmere omtale.
Det vises til forslag til ny § 4-7 a og § 4-7 b
samt endringer i §§ 2-3, 5-1, 5-6, 5-7 d og 11-2 i foretakspensjonsloven.
Forslagene til endringer i foretakspensjonslovens regler
om fripoliser har til formål å bidra til å lette pensjonsinnretningenes
overgang til nye kapitalkrav i Solvens II-regelverket. Som nevnt
i kapittel 4 i proposisjonen, er det antatt at pensjonsinnretningene under
det nye Solvens II-regelverket vil få et vesentlig økt kapitalkrav
for den renterisiko som er knyttet til pensjonsinnretningenes bestand
av fripoliser. Departementet vil imidlertid understreke den usikkerhet
som her gjelder, da EU fortsatt arbeider med hvordan reglene under
Solvens II skal bli. Forslagene om å åpne for at fripoliser skal
kunne forvaltes med investeringsvalg vil, i den grad fripoliseinnehaverne velger
å gå over til forvaltning med investeringsvalg, bidra til å redusere
de kapitalkrav pensjonsinnretningene ventes å få under det kommende
Solvens II-regelverket. Forslaget om å heve grensen for små alderspensjonsbeløp
som kan gis en raskere utbetaling, vil også kunne bidra til å redusere
antall små fripoliser, og dermed kunne bidra til å redusere pensjonsinnretningenes
kapitalkrav. Lovforslagene vil også medføre noen økte kostnader
for pensjonsinnretningene, blant annet ved at de må utforme nye avtaleverk
og tilpasse systemer, gi informasjon og råd til fripoliseinnehavere
som vurderer forvaltning med investeringsvalg og dokumentere den
informasjon og rådgivning som er gitt. Departementet antar imidlertid
at disse kostnadene vil være små sammenliknet med de besparelser
som reduksjonen i kapitalkravene for pensjonsinnretningene vil gi.
Forslaget om å åpne for at fripoliser skal kunne forvaltes
med investeringsvalg, vil gi fripoliseinnehaveren en valgmulighet
som ikke er der i dag. Hvorvidt en overgang til investeringsvalg
vil være til fordel eller ulempe for fripoliseinnehaveren, vil først kunne
fastslås i ettertid, da det ikke er mulig å forutse hvilken verdiutvikling
en investeringsportefølje vil få sammenliknet med den forhåndsbestemte
ytelsen fripolisen vil gi under en forvaltning med rentegaranti.
Det vises til at det foreslås regler om at fripoliseinnehaverne
skal gis informasjon og eventuell rådgivning slik at de settes i
stand til å foreta informerte valg tilpasset sin situasjon og sine
behov.
Forslaget om å heve grensen for små alderspensjonsbeløp
som kan gis en raskere utbetaling, vil for de pensjonistene det
gjelder innebære at de får pensjonen utbetalt over færre år, men
med høyere årlige beløp, enn det som gjelder i dag. Dette vil normalt ikke
kunne anses som en ulempe for pensjonisten. For en pensjonist som
lever vesentlig lenger enn det som er lagt til grunn i beregningsgrunnlaget
for pensjonen, vil imidlertid en endring fra livsvarige til opphørende
ytelser kunne medføre lavere samlede alderspensjonsytelser enn om
han hadde fått livsvarig ytelse. Som vist til i proposisjonens kapittel
4.5, kan pensjonsinnretningen ikke ensidig beslutte å nedsette utbetalingstiden
for ytelser som i utgangspunktet er livsvarige. En slik adgang til
å nedsette utbetalingstiden for livsvarige ytelser må enten følge av
regelverket for ordningen, eller pensjonisten må samtykke i dette.
Pensjonisten som får en raskere utbetaling av alderspensjon fra
sin foretakspensjonsordning, vil også ha mulighet til å bremse utbetalingen
av andre pensjonsytelser, for eksempel ved å gradere utbetalingen
av alderspensjon fra folketrygden. Det foreslås i lovforslaget at
pensjonsinnretningene skal gi fripoliseinnehaveren skriftlig informasjon
om denne muligheten.
For det offentlige antas ikke lovforslagene
å medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.
Finanstilsynet vil kunne få noe økt ressursbruk gjennom tilsyn og
kontroll med at pensjonsinnretningene oppfyller sin opplysnings-
og rådgivningsplikt overfor fripoliseinnehaverne. Det forutsettes
at disse kostnadene dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag til endringer i foretakspensjonsloven om
fripoliser.
Komiteen viser til at det er
ventet at pensjonsinnretningene ved overgang til nytt regelverk,
som er under utarbeidelse av EU (Solvens II-regelverket), vil få
høyere kapitalkrav for den renterisikoen som er knyttet til fripolisene,
selv om det fortsatt ikke er klart hva de endelige Solvens II-reglene
vil bli. Formålet med endringene i foretakspensjonsloven er en tilpasning
til dette.
Komiteen vil understreke viktigheten
av informasjon og veiledning til innehavere av fripoliser når det
nå åpnes for å velge investeringsvalg i stedet for alminnelig forvaltning
med avkastningsgaranti for alderspensjonskapitalen knyttet til en
fripolise. Dette er i lovforslaget skjerpet ytterligere i forhold
til Banklovkommisjonens forslag. Forslagene om å åpne for investeringsvalg
vil bidra til å redusere pensjonsinnretningenes kapitalkrav, men
vil gi innehaverne av fripoliser som velger investeringsvalg istedenfor
rentegarantiordning hele risikoen ved de investeringsvalgene som
tas. Gjennom innføring av innskuddspensjonsordninger er imidlertid
investeringsvalg for arbeidstakerne i dag svært vanlig og en del
innehavere av fripoliser vil nok også velge investeringsvalg for
midlene de har stående i fripoliser.
Komiteen har merket seg at de
fleste høringsinstansene ikke reiser innvendinger mot forslaget. Forbrukerrådet
viser til at dersom endringene gjennomføres stiller det særlige
krav til opplysningsplikt og rådgivning i avtaleprosessen. Komiteen støtter dette
synet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at LO er skeptiske til forslaget, og at Unio går
i mot.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at regjeringen ikke har sagt noe om iverksettelsen
av vedtaket. Det er viktig for livsforsikringsbransjen å få regelverket
raskt på plass for å lette den meget krevende overgangen til nye
kapitalkrav i det kommende Solvens II-regelverket. På denne bakgrunn
forventer disse medlemmer at iverksettelsestidspunktet blir
klargjort før endelig behandling i Stortinget.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre følgende
vedtak til lov om endringer i finanstilsynsloven, banksikringsloven og foretakspensjonsloven
I
I lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet med finansinstitusjoner
mv. gjøres følgende endringer:
§ 3 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Tilsynet skal se til at institusjonene under tilsyn
i sin virksomhet ivaretar forbrukernes interesser og rettigheter.
II
I lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for
banker, forsikringsselskapenes garantiordninger og offentlig administrasjon
m.v. av finansinstitusjoner gjøres følgende endringer:
§ 2-7 første ledd skal lyde:
(1) Medlemmene skal hvert år betale en avgift til sikringsfondet.
§ 2-11 første ledd skal lyde:
(1) Fondet skal dekke tap på innskudd etter § 2-10 så snart
som mulig og senest én uke etter at:
a) Finanstilsynet har kommet til at et medlem
etter tilsynets oppfatning verken er eller vil bli i stand til å
tilbakebetale innskudd og dette har sammenheng med medlemmets økonomiske
stilling. Finanstilsynet skal ta standpunkt til spørsmålet senest
21 dager etter at Finanstilsynet har fått kjennskap til at medlemmet
ikke har tilbakebetalt innskudd som er forfalt til betaling og at
dette har sammenheng med medlemmets økonomiske stilling, eller
b) det er truffet vedtak om å sette et medlem under offentlig
administrasjon etter kapittel 4 eller lignende insolvensbehandling.
I særlige tilfeller kan Kongen forlenge fristen.
§ 2-11 annet ledd skal lyde:
(2) Bestemmelsen i første ledd er ikke til hinder for
at fondet foretar tidligere utbetaling til dekning av deler av tapet.
III
I lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon gjøres følgende
endringer:
§ 2-3 annet ledd nytt annet punktum skal
lyde:
(2) For fripolise tilknyttet egen investeringsportefølje
gjelder reglene i §§ 4-7 a og 4-7 b.
Ny § 4-7 a skal lyde:
§ 4-7 a Fripolise med investeringsvalg
(1) Ved utstedelse av fripolise kan fripoliseinnehaveren
og pensjonsinnretningen avtale at midler som angitt i tredje punktum
skal forvaltes som en egen investeringsportefølje tilordnet fripolisen.
Avtalen skal angi hvordan porteføljen skal settes sammen og hvilken
adgang fripoliseinnehaveren har til å endre sammensetningen. En
slik avtale kan bare omfatte midler tilsvarende premiereserven knyttet
til alderspensjon med tilhørende tilleggsavsetninger og administrasjonsreserve
knyttet til fripolisen.
(2) Fripolisekontoen skal tilordnes avkastningen av
investeringsporteføljen. Fripoliseinnehaveren bærer risikoen for
at verdien av investeringsporteføljen blir redusert, hvis ikke noe
annet er fastsatt i avtale med pensjonsinnretningen.
(3) Pensjonsinnretningen kan kreve vederlag for administrasjon
og forvaltning av fripolisen, for fripoliseinnehaverens bruk av
rett til å endre investeringsporteføljen, samt for eventuell avkastningsgaranti
knyttet til fripolisen. Kongen kan gi nærmere regler i forskrift
om vederlag knyttet til fripolisen og om dekning av vederlag ved
belastning av fripolisekontoen.
(4) Ved uttak av alderspensjon gjelder reglene
i §§ 5-7 a til 5-7 d. Årlig alderspensjon beregnes med utgangspunkt
i investeringsporteføljens verdi på uttakstidspunktet. Midlene knyttet
til fripolisen skal på uttakstidspunktet overføres til alminnelig
forvaltning i kollektivporteføljen, med mindre fripoliseinnehaveren
krever at midlene knyttet til fripolisen fortsatt skal forvaltes
som egen investeringsportefølje. Hvis fripolisen fortsatt skal forvaltes
som egen investeringsportefølje, skal årlig alderspensjon beregnes
ut fra investeringsporteføljens verdi ved hver utbetaling. Kongen
kan gi nærmere regler om beregning og utbetaling av årlig alderspensjon
fra fripolisen i forskrift.
(5) Før det inngås avtale om utstedelse av fripolise
tilordnet egen investeringsportefølje, skal pensjonsinnretningen
skriftlig opplyse fripoliseinnehaveren om at:
a) investeringsporteføljen tilordnet
fripolisen vil bli forvaltet for fripoliseinnehaverens regning og risiko,
b) pensjonsytelsene bestemmes ut fra verdien av porteføljen
på tidspunktet for uttak av pensjon,
c) pensjonsinnretningens ansvar for avkastningsresultatet
og verdiutviklingen over tid bortfaller med mindre annet er avtalt,
og at
d) pensjonsinnretningen har rett til vederlag
som nevnt i tredje ledd.
For hvert forhold det opplyses om etter bokstav
a til d skal det samtidig opplyses skriftlig om hvilke vilkår som
gjelder for en fripolise som undergis alminnelig forvaltning.
(6) Pensjonsinnretningen har plikt til å kartlegge fripoliseinnehaverens
behov og ønske om risiko og til å opplyse om eventuelle forhold
som tilsier at en avtale om forvaltning av fripolisen i en egen
investeringsportefølje ikke vil være i fripoliseinnehaverens interesse.
Før det inngås avtale om utstedelse av fripolise tilordnet en egen
investeringsportefølje, skal pensjonsinnretningen i alle tilfelle
gi fripoliseinnehaveren råd om sammensetningen av investeringsporteføljen
tilpasset blant annet gjenstående tid til uttak av alderspensjon
og størrelsen av midlene knyttet til fripolisen. Når fripoliseinnehaveren
har nådd en alder med få år igjen til uttak av pensjon, skal pensjonsinnretningen
gi råd om risikoreduserende tiltak. En skriftlig sammenfatning av
de opplysninger og råd som pensjonsinnretningen gir etter leddet
her, skal sendes fripoliseinnehaveren.Kongen kan gi nærmere regler
om pliktig informasjon og rådgivning i forskrift.
Ny § 4-7 b skal lyde:
§ 4-7 b Investeringsvalg knyttet
til utstedte fripoliser
(1) Er det utstedt fripolise med kontraktsfastsatte ytelser,
kan fripoliseinnehaveren og pensjonsinnretningen avtale at midler
som angitt i tredje punktum skal forvaltes som en egen investeringsportefølje
tilordnet fripolisen. Avtalen skal angi hvordan porteføljen skal
settes sammen og hvilken adgang fripoliseinnehaveren har til å endre
sammensetningen. En slik avtale kan bare omfatte midler tilsvarende
premiereserven knyttet til alderspensjon med tilhørende tilleggsavsetninger
og administrasjonsreserve knyttet til fripolisen.
(2) Bestemmelsene i § 4-7 a annet til sjette ledd gjelder
tilsvarende for en fripolise utstedt etter paragrafen her.
§ 5-1 annet ledd skal lyde:
(2) Det kan fastsettes i regelverket at alderspensjon skal
opphøre eller settes ned ved fylte 77 år eller senere, men ikke
i noe tilfelle før alderspensjon har vært utbetalt minst i 10 år.
Utbetalingstiden for opphørende ytelser kan settes ned til det antall
hele år som er nødvendig for at samlet årlig alderspensjon utgjør
om lag 30 prosent av folketrygdens grunnbeløp.
Medlemmet og pensjonsinnretningen kan avtale at
livsvarige ytelser endres til opphørende ytelser i det antall hele
år som er nødvendig for at samlet årlig alderspensjon utgjør om
lag 30 prosent av folketrygdens grunnbeløp.
Ved omregning etter annet og tredje punktum gjelder § 5-6 annet
ledd annet punktum tilsvarende.
§ 5-6 annet ledd første punktum skal lyde:
(2) For livsvarige ytelser kan regelverket fastsette at
pensjonens løpetid skal settes ned til det antall hele år som er
nødvendig for at årlig pensjon kommer opp på et nivå tilsvarende
om lag 30 prosent av folketrygdens grunnbeløp.
§ 5-7 d tredje ledd nytt annet punktum skal lyde:
Er utbetalingstiden for pensjonen redusert i forhold
til pensjonsplanen, skal pensjonsinnretningen gi fripoliseinnehaveren
skriftlig informasjon om eventuelle muligheter til å redusere uttaket
fra andre pensjonsleverandører, herunder adgangen til å redusere
uttaksgraden for alderspensjonen fra folketrygden frem til fylte
75 år.
§ 11-2 nytt femte ledd skal lyde:
(5) Når medlemmet slutter i foretaket med rett
til straks begynnende alderspensjon, skal rett til opptjent pensjon
med tilhørende premiereserve og en forholdsmessig andel av tilleggsavsetninger
sikres ved fripolise etter reglene i §§ 4-7 til 4-10.
IV
Loven gjelder fra den tid Kongen
bestemmer. De enkelte bestemmelser kan settes i kraft til ulik tid. Kongen
kan fastsette overgangsregler.
Oslo, i finanskomiteen, den 29. november 2012
Torgeir Micaelsen |
Gerd Janne Kristoffersen |
leder |
ordfører |