Sammendrag

Kulturdepartementet gjer framlegg om lovendringar som er naudsynte for å gjennomføre framlegget i Prop. 1 S (2012–2013) Kulturdepartementet, kap. 5568 post 74 Avgift - forhåndskontroll av film for visning, der det står mellom anna:

«Det foreslås å erstatte gebyret for forhåndskontroll av film med en ny avgift med samme formål. Avgiften skal finansiere Medietilsynets utgifter knyttet til forhåndskontroll av film. Dagens gebyrordning er tilpasset analog filmdistribusjon, i den forstand at store deler av gebyrinntektene har vært knyttet til klarering av distribusjonskopier av kinofilmer. Digitaliseringen av kinoene har nå ført til et bortfall av distribusjonskopier og dermed en betydelig nedgang i gebyrinntekter til Medietilsynet. Full kostnadsdekning gjennom dagens gebyrordning vil kreve en mangedobling av grunngebyret, noe som trolig vil få negative konsekvenser for filmimporten og bredden i kinotilbudet.»

For å gjennomføre forslaget i Prop. 1 S (2012–2013) om å erstatte dagens gebyr for førehandskontroll av film med ei sektoravgift med same føremål, er det naudsynt med ei endring i film- og videogramlova § 4 fjerde og femte ledd. Konkret er det tale om å erstatte omgrepet «gebyr» med «avgift». I tillegg vert det presisert at avgiftssatsane skal fastsetjast av Stortinget.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene Vågslid, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, Rannveig Kvifte Andresen, fra Senterpartiet, Olov Grøtting, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, er enig i regjeringens vurdering av at det er nødvendig å erstatte dagens gebyrordning for Medietilsynets forhåndskontroll av film med en avgiftsbasert ordning.

Imidlertid noterer komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, Høyre og Kristelig Folkeparti seg at proposisjonen ikke gir en nærmere beskrivelse av hvorledes regjeringen vil foreslå at avgiften beregnes, og hvordan det nye systemet vil slå ut for oppsetningsmønsteret ved norske kinoer, eksempelvis hva angår bredden av filmer ved små og store kinoer.

Da dette er en viktig side av så vel innkrevingen, som en sak med klare kulturpolitiske implikasjoner, mener disse medlemmer dette må avklares raskt og burde ha vært kjent ved Stortingets behandling av saken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til brev av 22. november 2012 fra Kulturdepartementet hvor det sies at det i etterkant av fremleggelsen av Prop. 1 S (2012–2013) har fremkommet betydelige innvendinger mot den foreslåtte avgiftsmodellen. Departementet har derfor gått i dialog med berørte bransjeaktører for å drøfte alternative modeller. Flertallet har derfor kommet til at departementet bør gis en hjemmel for å fastsette detaljene i avgiftsmodellen, inkludert de årlige avgiftssatsene, i forskrift. Dette tilsvarer systemet under dagens ordning med gebyrfinansiering. Flertallet forutsetter at departementet fortsetter drøftelsene med kino- og distributørbransjen med sikte på å fastsette en ny avgiftsmodell i forskrift innen årsskiftet. Den modellen som velges skal gi full kostnadsdekning for Medietilsynets utgifter knyttet til forhåndskontroll av film og ivareta små og mellomstore kinoer slik at de ikke får en uforholdsmessig økonomisk belastning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at regjeringen har lagt frem forslag om endringer i film- og videogramlova med svært kort svarfrist og samtidig unnlatt å be om høringsuttalelser fra viktige aktører. Det er etter disse medlemmers syn en uakseptabel fremgangsmåte og vitner om lite respekt for berørte parter. Disse medlemmer har merket seg mange sterke reaksjoner mot forslaget, bl.a. Film & Kino som utaler at:

«Forslaget vil ha drastisk virkning for små og mellomstore kinoer i Norge, og kan i verste fall føre til kinodød i distriktene. Det er derfor meget kritikkverdig at verken kinoene, kommunene som eier kinoene eller organisasjonene som representerer kinoene, slik som Film & Kino, Norske Kinosjefers Forbund og Norsk kinoforbund, står på høringslisten. Dette må øyeblikkelig rettes opp og høringsfristen må forlenges.»

Dette er disse medlemmer helt enig i og vil derfor stemme imot forslag til ny lov og vil derfor fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer i film og videogramlova, etter at lovteksten har vært ute på høring hos berørte parter for å sikre en forsvarlig behandling.»

På spørsmål fra komiteen har disse medlemmer merket seg svarbrevet fra statsråden, der det langt på vei innrømmes at det har vært en svært mangelfull prosess i forkant av lovforslaget og at det skal løses med bruk av forskrift. Disse medlemmer merker seg også at statsråden skal gå i dialog med kinobransjen og filmdistributørene for å rydde opp i eget rot og for å finne en løsning.

Det er etter komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiets syn hyggelig med dialog, men i dette tilfellet vil statsråden gjennom fullmakt ha all makt og trenger ikke lytte til fornuftige innspill. Disse medlemmer gir derfor ikke en slik fullmakt.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener svært mye taler for en modell knyttet til antall solgte billetter, vil være hensiktsmessig for å oppnå en fordeling der de små og mellomstore kinoene ikke får en uforholdsmessig belastning.

Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer i film og videogramlova, etter at lovteksten har vært ute på høring hos berørte parter for å sikre en forsvarlig behandling.

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.

Komiteen viser til proposisjonen og sine merknader og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak til lov om endringer i film- og videogramlova (filmkontrollgebyret)

I

I lov 15. mai 1987 nr. 21 om film og videogram skal § 4 fjerde og femte ledd lyde:

Den som vil ha ein film eller eit videogram vurdert av Medietilsynet, skal betale ei avgift som blir fastsett av departementet.

Departementet kan i forskrift gi nærmare reglar om førehandskontroll, registreringsplikt og betaling av avgift.

II

Lova gjeld frå den tid Kongen fastset.

Vedlegg

Brev fra Kulturdepartementet v/statsråden til familie- og kulturkomiteen, datert 22. november 2012

Prop. 18 L (2012-2013) Endringar i film- og videogramlova

Jeg viser til familie- og kulturkomiteens brev av 20. november 2012. Med henvisning til framkommet kritikk mot departementets forslag, ber komiteen om en ”redegjørelse for hvordan den nye avgiftsordningen tenkes utformet, og hvilke kultur- og avgiftspolitiske implikasjoner regjeringen antar ordningen vil ha”.

Jeg viser til at formålet med forslaget til omlegging av finansieringen av filmkontrollen var å sikre full kostnadsdekning uten negative konsekvenser for filmimporten til Norge, jf. Prop. 1 S (2012-2013) s. 178. Avgiftsmodellen beskrives nærmere i forslag til romertallsvedtak VI nr. 3.

I forbindelse med høring av lov- og forskriftsendringer som er nødvendige for å gjennomføre budsjettforslaget, har det vist seg at modellen vil ha uforutsette konsekvenser for oppsetningsmønsteret på norske kinoer. En rekke høringsinstanser har fremmet innvendinger mot den foreslåtte avgiftsmodellen. Bl.a. er det påvist at forslaget i en del tilfeller vil gjøre det ulønnsomt for distributører å sette filmer opp på små og mellomstore kinoer. Ifølge bransjeorganisasjonen Film & Kino vil forslaget derfor ”… ha drastiske virkninger for små og mellomstore kinoer i Norge, og i verste fall føre til kinodød i distriktene.”

På bakgrunn av dette har Kulturdepartementet gått i dialog med kinobransjen og filmdistributørene med sikte på å finne fram til en modell som ikke vil ha slike uheldige konsekvenser. Det kan foreløpig se ut til at en fast avgift gradert etter antall oppsettinger ved premiere kan være akseptabel for alle parter. Se nærmere beskrivelse av modellen i vedlegg.

En slik løsning vil eventuelt kunne gjennomføres ved at departementet gis hjemmel til å fastsette detaljene i avgiftsmodellen, inkl. de årlige avgiftssatsene, i forskrift. Dette tilsvarer systemet under dagens ordning med gebyrfinansiering. Velges denne løsningen vil det åpne for at departementet fortsetter drøftelsene med kino- og distributørbransjen, med sikte på å fastsette en omforent avgiftsmodell i forskrift innen årsskiftet.