Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tove Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Kari Henriksen, Anette Trettebergstuen
og Heidi Ørnlo, fra Fremskrittspartiet, lederen Robert Eriksson,
Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen, fra Høyre, Sylvi Graham
og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Kristeleg Folkeparti,
Laila Dåvøy, viser til komiteens behandling av Prop. 1 S
(2011–2012) og de respektive partiers merknader i Innst. 15 S (2011–2012),
samt Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett for 2012, jf.
Innst. 375 S (2011–2012).
Når det gjelder kapitler og poster som ikke
er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader
og slutter seg til de fremlagte forslagene i proposisjonen.
Komiteen viser for øvrig til
de respektive partiers merknader i forbindelse med behandlingen av
Prop. 1 S (2012–2013) statsbudsjettet for 2013, kapitler under Arbeidsdepartementet, Barne-,
likestillings- og inkluderingsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet
(rammeområde 7), jf. Innst. 15 S (2012–2013).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at nivået på sosialhjelpen avgjøres av individuell vurdering
i hvert enkelt tilfelle, og at lov om sosiale tjenester i arbeids-
og velferdsforvaltningen gir enkeltpersoner og familier som mottar
økonomisk sosialhjelp krav på at stønaden i julemåneden dekker rimelige
utgifter til julefeiring. Dette er også understreket i Arbeids-
og velferdsdirektoratets rundskriv.
Videre viser flertallet til at
arbeidsministeren offentlig har minnet om, og oppfordret, kommunene
til å gi slik ekstra støtte. Flertallet mener det
er avgjørende at slik ekstra støtte gis, og bidrar til at barn får
feire jul.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er en uverdig situasjon når det, ifølge Dagsavisen den 27. november
2012, er 102 000 fattige barn i Norge som ikke har anledning til
å oppleve julefeiring slik som barn flest i Norge. Disse
medlemmer er generelt, og i sine årlige forslag til budsjetter,
opptatt av en utvikling i samfunnet som skal gjøre det mulig for
alle foreldre og barn i Norge å ha en levestandard som ivaretar
grunnleggende behov og gir muligheter for et godt liv.
De fleste barn i Norge gleder seg til jul, til
en familiehøytid som gir varme, glede og samhold. Disse medlemmer vil
at de som ikke har muligheter til å sørge for dette på egenhånd
bør gis et ekstra løft, og en oppmuntring, fra fellesskapet til
jul.
I Dagsavisen den 27. november 2012 sier statsråd
Anniken Huitfeldt:
«Men folk som trenger ekstra hjelp for å feire jul, skal
få det.»
Hun sier også:
«Noen kommuner har gode rutiner for ekstrastønad
til julefeiring, men det varierer fra kommune til kommune. Jeg vil
si fra på et tidig tidspunkt slik at Nav-kontorene får tid til å
gjøre disse vurderingene før jul.»
Disse medlemmer mener det er
uakseptabelt at statsråden overlater vurderingen til de respektive
kommuner slik at det varierer fra kommune til kommune og fra bydel
til bydel, hvilken hjelp som gis – og om den gis.
Dagsavisen skriver videre den 27. november 2012
at det i et rundskriv til lov om sosiale tjenester fra juni i år
blir understreket at det skal tas særlig hensyn til barnas behov
i alle vurderinger som foretas. Det kan gis økt stønad til å feire
begivenheter som for eksempel jul. «Hvilken hjelp du får skal ikke
avhenge av hvor du bor,» sier Anniken Huitfeldt i Dagsavisen. Disse
medlemmer er enige med statsråden i dette og mener derfor
at staten må sørge for at alle kommuner likebehandler sine innbyggere
i fremtiden og at alle får like muligheter i utgangspunktet.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet fremmer forslag om en ekstra bevilgning til hjelp
til barnefamilier som har behov for det til julefeiring. For å sikre
at hjelpen kommer dit den behøves mest, ønsker disse medlemmer at
de frivillige organisasjonene, som er i kontakt med fattige familier
med barn, får tilført midler til hjelp og støtte til julefeiring
for disse familiene. Disse medlemmer viser til finanskomiteens behandling
av Prop. 42 S (2012–2013) Ny saldering av statsbudsjettet 2012 hvor
Fremskrittspartiet fremmet forslag om å bevilge 25 mill. kroner
til fordeling blant de frivillige organisasjonene på kap. 621 post
70 til dette formålet.
Post 21 Forsøk, utviklingstiltak mv., kan overføres,
blir foreslått redusert med 2 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at bevilgningsendringen blant annet er et resultat av mindre
forbruk av ordningen funksjonsassistent enn tidligere lagt opp til,
og at forslaget fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet derfor ikke
er realiserbart.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at kap. 634 post 21 foreslås redusert med 2 mill. kroner i Prop.
29 S (2012–2013). Forslaget er begrunnet med at ordningen med tilretteleggingstilskudd
er en ny ordning i 2012 og at det tar tid før nye ordninger blir
kjent og tatt i bruk fullt ut. Disse medlemmer er enige
i det, men viser til at ordningen med funksjonsassistent, som også
er hjemlet i denne posten, har vært en forsøksordning siden 1997. Disse
medlemmer viser til sine merknader i Innst. 15 S (2011–2012)
der medlemmene fra Fremskrittspartiet peker på at ordningen med funksjonsassistent
nå bør gjøres permanent. I Innst. 15 S (2011–2012) viser komiteens
flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, til Econs evaluering av ordningen som var svært
positiv. I Prop. 1 S (2011–2012) la regjeringen opp til en styrking av
forsøket med funksjonsassistenter som en del av jobbstrategien.
Disse medlemmer anser at innsparingen
som er foreslått i Prop. 29 S (2012–2013) kan bidra til en styrking,
og øking, av bruken av funksjonsassistenter i resten av 2012 og
vil gå imot regjeringens forslag til reduksjon av kap. 634 post
21 med 2 mill. kroner.